Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal OR.25.10 Navn ISBN: 978-82-7520-628-0 / 82-7520-628-6 Navn Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Metodikk... 5 3 Analyserte systemer... 7 3.1 Innføring av kildesortering av plastemballasje mellom 2006 og 2009, og innføring av kildesortering av våtorganisk avfall i fremtiden... 7 3.2 Klimaregnskap for 2006 og 2009 og klimabudsjett for fremtiden... 8 4 Forutsetninger i analysene... 9 4.1 Restavfall... 9 4.1.1 Energiutnyttelse av restavfall på forbrenningsanlegg i Sarpsborg... 9 4.1.2 Industriell utnyttelse av restavfall hos Norcem (fremtidsscenario)... 10 4.1.3 Energiutnyttelse av restavfall på et annet forbrenningsanlegg (fremtidsscenario)... 10 4.2 Kildesortert våtorganisk avfall... 11 4.2.1 Kompostering av våtorganisk avfall (fremtidsscenario)... 11 4.2.2 Biogassproduksjon av våtorganisk avfall i Vestfold med oppgradering til drivstoff (fremtidsscenario)... 12 4.2.3 Biogassproduksjon av våtorganisk avfall med utnytting av biogass til varmeproduksjon (fremtidsscenario)... 13 4.3 Plastemballasje... 14 4.3.1 Materialgjenvinning av plastemballasje... 14 4.4 Papp og papir... 14 4.4.1 Materialgjenvinning av papir... 15 4.4.2 Materialgjenvinning av papp... 16 4.5 Metall- og glassemballasje... 16 4.5.1 Materialgjenvinning av metallemballasje... 16 4.5.2 Materialgjenvinning av glassemballasje... 17 5 Klimagevinst ved innføring av kildesortering av plastemballasje i 2009 og våtorganisk avfall i fremtiden... 19 5.1 Håndtering av 1 kg oppstått avfall i 2006... 19 5.2 Håndtering av 1 kg oppstått avfall i 2009... 20 5.3 Håndtering av 1 kg oppstått avfall i fremtiden... 23 5.4 Oppsummering: klimaresultat per kilo oppstått avfall... 26 6 Klimaregnskap for 2006, 2009 og klimabudsjett for fremtiden... 28 6.1 Analyserte systemer... 28 6.2 Årlige mengder avfall... 29 6.3 Klimaregnskap og budsjett per år... 29 7 Konklusjoner... 33 7.1 Innføring av kildesortering av plastemballasje før 2009 og av våtorganisk avfall i fremtiden33 7.2 Klimaregnskap for 2006, 2009 og klimabudsjett for fremtiden... 34 8 Referanser... 35 Vedlegg 1 Resultater per kg avfall... 36

Sammendrag Østfoldforskning har fått i oppdrag fra Porsgrunn kommune å kartlegge den årlige klimapåvirkningen av behandling av husholdningsavfall oppstått i kommunen gjennom et klimaregnskap. Hensikten med analysene har vært å evaluere ulike fremtidige behandlingsløsninger for våtorganisk avfall og restavfall i Porsgrunn kommune med hensyn til klimapåvirkning, i tillegg til å kartlegge årlig klimapåvirkning som følge av kommunens avfallshåndtering i 2006, 2009 og for ulike fremtidsscenarier. Analysene for innføring av kildesortering av plastemballasje og våtorganisk avfall gir følgende konklusjoner: Kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje er svært gunstig, og innføring av dette har gitt store klimabesparelser for Porsgrunn kommune. For våtorganisk avfall gir biogassproduksjon med oppgradering til drivstoff den største netto klimanytten ved at den produserte gassen erstatter diesel og bioresten erstatter produksjon av gjødsel. Benyttes derimot biogassen til varmeproduksjon som erstatter fjernvarmemiks, blir gevinsten noe mindre. Våtorganisk avfall til biogassproduksjon med varmeproduksjon er likevel klimamessig bedre enn forbrenning i Sarpsborg. Kompostering gir det dårligste alternativet for behandling av kildesortert våtorganisk avfall med tanke på klimagassutslipp. Dette kommer av at gevinsten ved at den komposterte jorden erstatter kunstgjødsel er omtrent like stor som klimabelastningene ved transport og behandling. For restavfall representerer energiutnyttelse hos Norcem den beste håndteringsløsningen med tanke på klima. Det dårligste alternativet er energiutnyttelse i et anlegg der den produserte varmen erstatter varmeproduksjon basert på fjernvarmemiks. Det understrekes at analyser av andre miljøindikatorer enn klimapåvirkning kan gi andre konklusjoner. Beregninger av klimabelastning fra håndtering av avfall fra husholdninger i 2006, 2009 og i fremtiden ga følgende konklusjoner: Netto klimabesparelse økte fra 2 368 tonn CO 2 -ekvivalenter i 2006 til 3 684 tonn CO 2 - ekvivalenter i 2009, som følge av innføring av kildesortering av plastemballasje og som følge av økte avfallsmengder. For årlig netto klimabesparelse i fremtiden vil valg av håndteringsløsning for våtorganisk avfall og restavfall ha stor betydning, og kan medføre netto sparte klimagassutslipp på mellom 1 530 tonn CO 2 -ekvivalenter/år og 7 281 tonn CO 2 -ekvivalenter/år. Valg av håndteringsløsning for våtorganisk avfall og restavfall vil derfor ha direkte påvirkning på om klimabelastningen fra avfallshåndtering vil øke eller minke i fremtiden. Det er viktig å være klar over at selv om denne analysen viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning miljømessig best å hindre at avfall oppstår!

1 Innledning Østfoldforskning har fått i oppdrag fra Porsgrunn kommune å kartlegge den årlige klimapåvirkningen av behandling av husholdningsavfall oppstått i kommunen gjennom et klimaregnskap. Per i dag har Porsgrunn kommune innsamling av papp/papir, plastemballasje og restavfall, samt henteordning for glass, metall og farlig avfall. De ønsker også å vurdere ulike løsninger for fremtidig behandling av våtorganisk avfall fra husholdningene og en oversikt over utviklingen av klimagassutslipp fra avfallshåndtering fra 2006 til 2009, og potensialet for reduksjon av klimagassutslipp i fremtiden. Kildesortering av plastemballasje ble innført mellom 2006 og 2009. Analysene vil ta utgangspunkt i modell for beregning av netto klimagassutslipp ved avfallshåndtering av ulike avfallstyper utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge. Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044. Farlig avfall er ikke inkludert i prosjektet og andre miljøindikatorer enn klimapåvirkning er ikke vurdert.

2 Metodikk Hensikten med analysene har vært å evaluere ulike fremtidige behandlingsløsninger for våtorganisk avfall og restavfall i Porsgrunn kommune med hensyn til klimapåvirkning, i tillegg til å kartlegge årlig klimapåvirkning som følge av kommunens avfallshåndtering i 2006, 2009 og for ulike fremtidsscenarier. Analysene er utført med basis i modell for klimaregnskap for avfallsbehandling, basert på livsløpsmetodikk i henhold til standarden ISO14044. For detaljerte beskrivelser av modell og kildebruk refereres det til rapporten for prosjektet Klimaregnskap for avfallshåndtering (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Funksjonell enhet i analysen er definert som: Håndtering av avfall som oppstår i husholdningene i Porsgrunn kommune med tilhørende transport og erstatning av mengde energi og/eller material som genereres fra plastemballasjeavfallet når det behandles. Systemet er oppdelt i tre ulike livsløpsfaser som vist i Figur 1: Transport Under denne kategorien vises alle utslipp knyttet til følgende tre transportetapper: T1: Husholdning til mottaksstasjon T2: Mottaksstasjon til sentralsortering T3: Sentralsortering til sluttbehandling Behandling Behandling omfatter utslipp fra energiutnyttelse, materialgjenvinning eller biologisk behandling for de ulike avfallstypene. Erstatning av energi/materiale Erstatning av energi/materiale er gevinsten (utslipp som blir unngått) ved at avfallet under energiunyttelse genererer energi som erstatter andre energibærere, gevinsten ved at gjenvunnet plastemballasje erstatter produksjon av jomfruelig plast eller ved at avfallsressursen ved biologisk behandling erstatter torv, gjødsel, drivstoff eller andre energibærere (elektrisitet og fyringsolje).

Transport med restavfall Glassemballasje Metallemballasje Plastemballasje Våtorganisk Papir Papp avfall Restavfall Avfall oppstår Transport som kildesortert avfall Livsløpsfase 3D Systemtype Transport Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk behandling Forbrenning Sortering og behandling Sortering og behandling Behandling Erstattet energi Erstattet materiale Erstattet materiale Erstattet energi Erstattet energi/materiale Figur 1 System for behandling av ulike avfallstyper De analyserte avfallstypene er kildesortert glass- og metallemballasje, papp, papir og plastemballasje, samt restavfall som består av alle de nevnte avfallstypene. Denne analysen starter i det avfallet har oppstått. Prosjektet har altså tatt utgangspunkt i å vurdere alternative behandlingsløsninger for avfall, og har ikke sett på miljøeffekten av å produsere de produktene som ender opp som avfall. Det er derfor viktig å være klar over at det uansett behandlingsløsning er miljømessig best å hindre at avfall oppstår! Deretter kan man vurdere hvilken behandlingsløsning som bør velges.

3 Analyserte systemer 3.1 Innføring av kildesortering av plastemballasje mellom 2006 og 2009, og innføring av kildesortering av våtorganisk avfall i fremtiden Å vurdere effekten av innføring av kildesortering og alternativ behandling av plastemballasje og våtorganisk avfall medfører i tillegg til analyse av håndteringssystemet av disse avfallstypene også en analyse av endret restavfallssammensetning, mengde og behandling. Vurdering av fremtidig kildesortering av våtorganisk avfall innebærer analyser av ulike fremtidsscenarier for håndtering både av våtorganisk avfall og gjenværende restavfall. Dette medfører følgende analyser for håndtering plastemballasje: Energiutnyttelse sammen med restavfallet Materialgjenvinning I tillegg analyseres energiutnyttelse av restavfall uten utsortering av plastemballasje og med sortering av plastemballasje. For fremtidig håndtering av våtorganisk avfall er følgende scenarier analysert: Energiutnyttelse sammen med restavfall Kompostering på komposteringsanlegg i Odda. Biogassproduksjon i Vestfold med oppgradering til drivstoffkvalitet Biogassproduksjon på et annet anlegg der biogassen brukes til varmeproduksjon For håndtering av restavfall analyseres: Sammensetning, mengde og behandling, uten utsortering av våtorganisk avfall, til forbrenningsanlegg i Sarpsborg. Sammensetning, mengde og behandling, med realistisk utsorteringsgrad av våtorganisk avfall: o til forbrenningsanlegg i Sarpsborg o til andre forbrenningsanlegg der varmeproduksjon erstatter fjernvarmemiks o til industriell utnyttelse hos Norcem. Kapittel 5 viser klimaresultatene per kg oppstått avfall i husholdningene og kapittel 6 viser resultatene for de årlige avfallsmengdene i Porsgrunn kommune, fordelt på de ulike avfallstypene. I Vedlegg 1 er klimaresultatene for 1 kg av hver enkelt avfallstype vist oppsplittet på de ulike livsløpstrinnene i analysen (transportetappe 1, 2 og 3, behandling og erstatning av energi/materiale). Det er klimaresultatene i Vedlegg 1 som sammen med data for mengder og sammensetting av avfallet danner grunnlaget for beregning av alle resultater i rapporten.

3.2 Klimaregnskap for 2006 og 2009 og klimabudsjett for fremtiden Hensikten med å kartlegge årlige klimagassutslipp fra avfallsbehandling av avfall fra husholdninger i 2006, 2009 og i framtiden, er å vise utvikling av klimapåvirkning i sammenheng med kommunens mål om reduksjon av klimagassutslipp. Følgende scenarioer er analysert: Klimaregnskap for 2006 for behandling av følgende avfallstyper: papp/papir, glass- og metallemballasje og restavfall (der plastemballasje og våtorganisk avfall er en del av restavfallet). Klimaregnskap for 2009 for behandling av følgende avfallstyper: papp/papir, plastemballasje, glass- og metallemballasje og restavfall (der våtorganisk avfall er en del av restavfallet). Klimabudsjett : fremtidsscenario for behandling av følgende avfallstyper: papp/papir, plastemballasje, våtorganisk avfall, glass- og metallemballasje og restavfall. Analyse av beste og verste løsning med tanke på netto klimagassutslipp.

4 Forutsetninger i analysene Analysene baserer seg på beregninger av klimapåvirkning for avfallshåndtering av 1 kg av hver enkelt avfallstype (Vedlegg 1), som multipliseres med det beregnede innholdet i en kilo håndtert gjennomsnittsavfall eller med den årlige mengden av hver enkelt avfallstype. Transportavstandene representerer de antall kilometer hver kilo avfall i gjennomsnitt blir transportert. Transportmidlene i modellen har en konservativ antakelse ved at trailere har utslippsklasse EURO 3. Bruk av EURO 4 og EURO 5 i beregningene ville uansett gitt en minimal endring i utslipp av drivhusgasser, da disse klassifiseringene i større grad dreier seg om andre miljøkategorier, som lokale utslipp. Nedenfor presenteres en systembeskrivelse for hver av de analyserte behandlingsmåtene for de ulike avfallstypene. 4.1 Restavfall 4.1.1 Energiutnyttelse av restavfall på forbrenningsanlegg i Sarpsborg Figur 2 viser en systembeskrivelse for restavfall som samles inn fra husholdningene og sendes til energiutnyttelse hos Østfold Energi i Sarpsborg. Dette representerer dagens løsning for behandling av restavfall. Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 80% 41% 59% Erstatter varmeproduksjon (olje) Erstatter elproduksjon Transport Behandling Erstatta energi/materiale Transportavstander Porsgrunn - Sarpsborg Forbrenning av restavfall. Energiutnyttelsesandel: Virkningsgrad (85%) x energiutnyttelsesgrad (95%) = 80% Den produserte varmen erstatter 41% elektrisitet og 59% olje hos Borregaard. Figur 2 Systembeskrivelse for restavfall sendt til energiutnyttelse i Sarpsborg. Det forutsettes at innsamling av restavfallet (T1) fører til et gjennomsnittlig transportbehov på 19 km (Avfall Norge 2007). Transportavstand fra Porsgrunn til Sarpsborg (T3) er oppgitt å være 131 km (Porsgrunn kommune 2010). Forbrenningsanlegget i Sarpsborg har en garantert utnyttelsesgrad på 95% (Porsgrunn kommune 2010). Det antas at virkningsgraden er 85% (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Den produserte varmen erstatter 41% elektrisitet og 59% olje hos Borregaard (Ingunn Saur Modahl et al. 2009).

De ovennevnte data er benyttet for beregninger av klimagassutslipp for energiutnyttelse av restavfall oppstått i Porsgrunn kommune i 2006, 2009 og fremtiden. 4.1.2 Industriell utnyttelse av restavfall hos Norcem (fremtidsscenario) Figur 3 viser en systembeskrivelse for et av de analyserte fremtidsscenariene, der restavfallet som oppstår i Porsgrunn kommune sendes til forbrenning hos Norcem på Herøya. Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 85% 100% Erstatter kull Transport Behandling Erstatta energi/materiale Transportavstander Forbrenning av restavfall. Porsgrunn - Norcem Energiutnyttelsesandel: Virkningsgrad (85%) x energiutnyttelsesgrad (100%) = 85% Avfallet utnyttes i ovnene til Norcem og erstatter kull Figur 3 Systembeskrivelse for restavfall sendt til energiutnyttelse hos Norcem (fremtidsscenario). Det forutsettes at innsamling av restavfallet (T1) fører til et gjennomsnittlig transportbehov på 19 km (Avfall Norge 2007). Transportavstand fra Porsgrunn til Norcem via Larvik (T3) er oppgitt av Porsgrunn kommune til å være 78 km. Det forutsettes en utnyttelsesgrad på 100% og at den produserte varmen erstatter kull (Porsgrunn kommune 2010). Det er antatt en virkningsgrad på 85%, som ansees som en konservativ antakelse for dette anlegget. 4.1.3 Energiutnyttelse av restavfall på et annet forbrenningsanlegg (fremtidsscenario) Figur 4 viser en systembeskrivelse for et fremtidsscenario der restavfallet sendes til et annet forbrenningsanlegg i Østlandsområdet, der den produserte varmen erstatter norsk fjernvarmemiks (Norsk Fjernvarme 2009). Dette scenariet er inkludert for å fremheve betydningen av hvilke energibærere som det forutsettes at den produserte varmen fra forbrenningen erstatter i analysene.

Avfall 0% Brennverdi (MJ/kg) Varmeproduksjon. Levert mengde: 85% 100% fjernvarmemiks Transport Behandling Erstatta energi/materiale Transportavstander fra Avfall Norgemodellen Forbrenning av restavfall. Energiutnyttelsesandel: Virkningsgrad (85%) x energiutnyttelsesgrad (95%) = 80% Den produserte varmen erstatter fjernvarmemiks Figur 4 Systembeskrivelse for restavfall sendt til energiutnyttelse på et annet forbrenningsanlegg der den produserte varmen erstatter fjernvarmemiks. Det er benyttet transportdata fra Modell for klimaregnskap for avfall (Raadal et al. 2009), der T1 = 19 km, T2 = 52 km og T3 = 14 km (Avfall Norge 2007). Det antas i fremtidsscenariet at anlegget har relativt høy utnyttelsesgrad (95%), en virkningsgrad på 85% og at 100% av den produserte varmen erstatter fjernvarmemiks. 4.2 Kildesortert våtorganisk avfall 4.2.1 Kompostering av våtorganisk avfall (fremtidsscenario) Figur 5 viser et fremtidsscenario der kildesortert våtorganisk avfall fra Porsgrunn kommune sendes til kompostering hos Bioplan i Odda. Matavfall 1 tonn (33% TS) 0% Kompostering Kompost 149 kg 0,4 kg C og 0,01 kg N (nyttbar N) per kg kompost 0% 100% Alt I: Erstatting av torv 100% utnyttbar karbon. Erstatter torv med utslipp av fossil CO2. Alt II: Erstatting av gjødsel 20% av av karbonet til karbonlagring. 100% utnyttbart N. Erstatter gjødselproduksjon. Sikterest 0% Alt III: Ikke utnytta Erstatter ingenting Transport Transportavstander Porsgrunn - Odda Behandling Kompostering av våtorganisk avfall. Bruk av spesifikke data for anlegget Bioplan på Odda Erstatta energi/materiale 100% av komposten erstatter gjødsel Figur 5 Systembeskrivelse for kildesortert våtorganisk avfall sendt til kompostering i Odda (fremtidsscenario).

Det forutsettes at innsamling av restavfallet (T1) har en gjennomsnittlig avstand på 19 km (Avfall Norge 2007). Transportavstand fra Porsgrunn til Odda (T3) er oppgitt av Porsgrunn kommune til å være 271 km (Porsgrunn kommune 2010). Driftsdata for Bioplan-anlegget er også innhentet av Porsgrunn kommune. Mengde sikterest forutsettes å være 0,1 kg/kg våtorganisk avfall og produsert mengde kompost 0,23 kg/kg avfall. Det tilsettes ikke strukturmateriale i prosessen. Det forutsettes at 100% av den produserte komposten erstatter gjødselproduksjon. Returtransport av kompost er ikke med i Modell for avfallshåndtering (Hanne Lerche Raadal et al. 2009) og transport av ferdig kompostprodukt fra Odda til Porsgrunn er derfor ikke inkludert i analysene. Dette ansees som utenfor systemgrensene og er heller ikke inkludert for andre avfallstyper. 4.2.2 Biogassproduksjon av våtorganisk avfall i Vestfold med oppgradering til drivstoff (fremtidsscenario) Figur 6 viser en systembeskrivelse for våtorganisk avfall som blir sendt til et fremtidig biogassanlegg i Tønsberg og deretter oppgradert til drivstoffkvalitet. Oppgradert biogass (ren CH4) 98% 87,1% Erstatter dieselproduksjon Matavfall 1 tonn (33% TS) Biogass (CH4) (1-0,1)*2,96 MJ/kg Flytande biorest 2,4 tonn Utråtning 25 kg C og 2,5 kg N per tonn biorest 100% Erstatning av gjødsel 20% av avkarbonet til karbonlagring. 50% utnyttbart N. Erstattar gjødselproduksjon. Transport Sikterest 0,1 tonn Behandling Erstatta energi/materiale Transportavstander Porsgrunn Biogassanlegg i Vestfold Biogassanlegg med utråtning av våtorganisk avfall og produksjon av flytande biorest. Databasedata for utslepp og ressursforbruk. Oppgi mengde sikterest. Oppgradering av biogass til rein metan. Den flytende bioresten erstatter kunstgjødsel i tillegg til at noe av karbonet blir lagret i jord. Biogassen erstatter drivstoff. På grunn av forskjellen i virkningsgradi gassmotor og dieselmotor kan 1 MJ biogass erstatte <1 MJ diesel. Figur 6 Systembeskrivelse for våtorganisk avfall sendt til biogassproduksjon med oppgradering til biogass i Vestfold (fremtidsscenario). Det forutsettes at innsamling av restavfallet (T1) fører til et gjennomsnittlig transportbehov på 19 km (Avfall Norge 2007). Transport fra Porsgrunn til Tønsberg (T3) er antatt å være 73 km (Porsgrunn kommune 2010). For produksjon av biogass og oppgradering, samt behandling av biorest er det benyttet data fra Modell for klimaregnskap for avfall (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Det antas at den produserte biogassen erstatter diesel og at bioresten erstatter gjødselproduksjon.

Det presiseres at forutsetningene som inngår i analysene har stor betydning for resultatene. Forutsetningene for verdsettelsen av næringsstoffene i det våtorganiske avfallet relativt usikre da det eksisterer lite forskningsresultater for dette (Bioforsk 2008). 4.2.3 Biogassproduksjon av våtorganisk avfall med utnytting av biogass til varmeproduksjon (fremtidsscenario) Figur 7 viser en systembeskrivelse for våtorganisk avfall som blir sendt til biogassanlegg med varmeproduksjon, der varmeproduksjonen erstatter fjernvarmemiks. Dette scenariet er inkludert for å synliggjøre hvor viktig forutsetningene er når det gjelder utnyttelse av biogassen og hva som erstattes. Matavfall 1 tonn (33% TS) Varme 85% * 75% Biogass (CH4) (1-0,1)*2,96 MJ/kg Flytende biorest 2,4 tonn Utråtning 25 kg C og 2,5 kg N per tonn biorest 100% Erstatter varmeproduksjon (fjernvarmemiks) 100% Erstatting av gjødsel 20% av karbonet til karbonlagring. 50% utnyttbart N. Erstatter gjødselproduksjon. Sikterest 0,1 tonn Transport Behandling Erstatta energi/materiale Gjennomsnittlige transportavstander Biogassanlegg med utråtning av våtorganisk avfall og produksjon av flytende biorest. Databasedata for utslipp og ressursforbruk. Den flytende bioresten erstatter kunstgjødsel i tillegg til at noe av karbonet blir lagra i jord. Den produserte varmen fra biogassen erstatter fjernvarmemiks. Forbrenning av biogass og omforming av varmeenergi. Figur 7 Systembeskrivelse for våtorganisk avfall sendt til biogassproduksjon med varmeproduksjon. Det benyttes gjennomsnittlige transportavstander for Norge og data fra anlegget baseres på Modell for klimaregnskap for avfall (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Det forutsettes at den produserte varmen erstatter fjernvarmemiks og at den flytende bioresten erstatter gjødsel. Det presiseres at forutsetningene som inngår i analysene har stor betydning for resultatene, spesielt forutsetningene vedrørende utnyttelsesgrad og hvilke energibærere som erstattes ved produksjon av varme fra biogass, samt biogassutbytte og brennverdi for våtorganisk avfall. I tillegg er forutsetningene for verdsettelsen av næringsstoffene i det våtorganiske avfallet relativt usikre da det eksisterer lite forskningsresultater for dette (Bioforsk 2008).

4.3 Plastemballasje 4.3.1 Materialgjenvinning av plastemballasje Figuren nedenfor viser en systembeskrivelse av kildesortert plastemballasje som oppstår i Porsgrunn kommune og som sendes til materialgjenvinning i Tyskland. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Transportavstander til Tyskland Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Data fra gjenvinning hos Swerec i Sverige benyttes. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig plast Figur 8 Systembeskrivelse for plastemballasje sendt til materialgjenvinning i Tyskland. For materialgjenvinning av kildesortert plastemballasje fra husholdningene forutsettes det at transportavstanden ved innsamling tilsvarer transportavstander for innsamling av plastemballasje i Norge (Avfall Norge 2007). Videre benyttes spesifikke transportdata fra Grønt Punkt Norge til materialgjenvinningsanlegg i Tyskland, i hovedsak tog-transport (Grønt Punkt Norge 2009). Kildesortert plastemballasje i Norge ble tidligere sendt til Swerec i Sverige, men blir nå sendt til gjenvinningsanlegg i Tyskland. Da datagrunnlag for anlegg i Tyskland ikke foreligger, forutsettes det at plastgjenvinning ved anlegget i Tyskland tilsvarer gjenvinningsprosessen på Swerec. Det er i behandlingsfasen tatt hensyn til at en andel av den kildesorterte plastemballasjen ikke egner seg for gjenvinning og at denne andelen blir energiutnyttet. På Swerec utgjorde andelen svinn 37%. Det antas at den gjenvunnede plasten erstatter 100 % jomfruelig plast. 4.4 Papp og papir Papp og papir sendes til Skien, der det foretas en sortering i fraksjonene de-ink (papir), bølgepapp, drikkekartong og rest. Drikkekartong er ikke inkludert i analysene. Rest etter sortering utgjør ca 3% av den totale mengden papp og papir, og sendes til energiutnyttelse i Østfold (Veolia 2010). Dette er ikke inkludert i analysene, men antas å ha en liten netto klimapåvirkning. Sorteringsprosessen er heller ikke inkludert, men på bakgrunn av erfaring av analyser på lignende sorteringsprosesser antas den å

ha liten påvirkning på klimaresultatet. Etter sortering blir papiret sendt videre til Skogn og Drammen, og papp blir sendt til Moss. 4.4.1 Materialgjenvinning av papir Figur 9 viser en systembeskrivelse for kildesortert papir som oppstår i Porsgrunn kommune, og som sendes til materialgjenvinning. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Transportavstander Porsgrunn Skogn Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Spesifikke data fra Skogn. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig papir. Figur 9 Systembeskrivelse for papir sendt til materialgjenvinning I 2006 gikk kildesortert papir oppstått i Porsgrunn kommune til Norske Skog Skogn (80%) der det produseres avispapir og SCA tissue i Drammen (20%) der det produseres sanitærpapir (tissue) (Veolia 2010). For transportavstanden for innsamling er det benyttet generelle data for innsamling av papir i Norge på 19 km (Avfall Norge 2007). Videretransport fra Porsgrunn til Skien antas å være 10 km. Transport til sluttbehandling er beregnet å være 576 km i gjennomsnitt, (20% blir fraktet 92 km til SCA Tissue i Drammen og 80% blir fraktet 697 km til Norske Skog Skogn). Det er antatt samme fordeling i 2009 og for fremtidsscenariene. Da avfallsmodellen ikke inneholder materialgjenvinningsprosesser der kildesortert papir brukes som råstoff til sanitærpapir (tørkepapir og dopapir), ble det gjort et søk etter data for denne prosessen i databasene EcoInvent og ILCD og artikkeldatabasene Sciencedirect og Springerlink. De eneste aktuelle data som ble funnet, var produksjon av 'sanitary paper' i USA I/O-database i simuleringsverktøyet SimaPro. Dette papiret er produsert av purchased paper, og det er usikkert om produktet er basert på innkjøpt, jomfruelig papir eller resirkulert. Det er derfor stor usikkerhet om disse dataene kan benyttes til en slik analyse. Det ble på bakgrunn av utførte søk og med tanke på at kun en femtedel går til SCA, besluttet å forutsette at all materialgjenvinning av papir tilsvarer gjenvinning på Norske Skog Skogn.

4.4.2 Materialgjenvinning av papp Figur 10 viser en systembeskrivelse av kildesortert papp som går til materialgjenvinning hos Peterson i Moss. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Behandling Erstatta energi/materiale Transportavstander Porsgrunn via Skien til Moss Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Spesifikke data fra Peterson i Moss 100% erstatning av jomfruelig papp Figur 10 Systembeskrivelse for papp sendt til materialgjenvinning hos Peterson i Moss. Det forutsettes at innsamling av restavfallet (T1) fører til et gjennomsnittlig transportbehov på 19 km (Avfall Norge 2007). Transport fra Porsgrunn til Skien antas å være 10 km, mens transportavstanden Skien Moss forutsettes å være 192 km (via Oslo). Det benyttes spesifikke data fra materialgjenvinningsanlegget i Moss og det antas at den produserte pappen erstatter 100% jomfruelig materiale. 4.5 Metall- og glassemballasje Metall og glassemballasje sendes til Fredrikstad der de to avfallstypene separeres og sendes til materialgjenvinning. Sorteringsprosessen er ikke inkludert da Modell for klimaregnskap for avfallshåndtering ikke inkluderer data for dette (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). 4.5.1 Materialgjenvinning av metallemballasje Figuren nedenfor viser en systembeskrivelse for kildesortert metallemballasje som leveres til returpunkt og deretter sendes til materialgjenvinning i Fredrikstad.

Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Transportavstander Porsgrunn - Fredrikstad Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale Figur 11 Systembeskrivelse for metallemballasje sendt til materialgjenvinning i Fredrikstad. Innsamling av metallemballasje fra returpunktene (T2) antas å være 60 km, mens videretransport til Fredrikstad (T3) antas å være 123 km (Porsgrunn kommune 2010). For materialgjenvinningsprosessen brukes det databasedata (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). 4.5.2 Materialgjenvinning av glassemballasje Figur 12 viser en systembeskrivelse for kildesortert glassemballasje som leveres til returpunkt og deretter sendes til materialgjenvinning. Svinn Avfall Nytt materiale Erstatter en andel jomfruelig materiale Transport Transportavstander Porsgrunn - Fredrikstad Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale Erstatter en andel jomfruelig materiale. Figur 12 Systembeskrivelse for glassemballasje sendt til materialgjenvinning i Fredrikstad.

Innsamling av glassemballasje fra returpunktene (T2) antas å være 60 km, mens videretransport til Fredrikstad (T3) antas å være 123 km (Porsgrunn kommune 2010). For materialgjenvinningsprosessen brukes det databasedata (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Det påpekes at følgene av å benytte databasedata fremfor spesifikke data er at resultatene for materialgjenvinning av glass er ganske usikre, dels fordi det ikke var mulig å finne data for produksjon av 100% jomfruelig glass som grunnlag for erstattet -fasen i analysen, og dels fordi glass i Norge blir resirkulert til andre produkter enn nytt glass (for eksempel byggestein og veifyllinger).

5 Klimagevinst ved innføring av kildesortering av plastemballasje i 2009 og våtorganisk avfall i fremtiden 5.1 Håndtering av 1 kg oppstått avfall i 2006 På grunnlag av plukkanalyser foretatt av Renovasjon Grenland i 2006, er det beregnet gjennomsnittlig innhold i 1 kg oppstått avfall i Porsgrunn kommune, ekskludert kildesortert papp, papir, glassemballasje og metallemballasje (Hjellnes Cowi AS 2006). Farlig avfall, elektrisk og elektronisk avfall er ikke tatt med i beregningene. Figur 13 viser den beregnede gjennomsnittlige sammensetningen for 1 kg oppstått avfall i husholdningene 2006 (ekskludert kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje fordi håndtering av dette er antatt å fortsette på samme måte som før). I 2006 var det ikke innført kildesortering av plastemballasje eller våtorganisk avfall i Porsgrunn kommune. Papp/papir; 0,09 Tekstiler; 0,03 Annet; 0,11 Metall; 0,03 Glass; 0,04 Plast; 0,11 Våtorganisk avfall; 0,59 Figur 13 Sammensetning av 1 kg restavfall oppstått husholdningene i Porsgrunn kommune i 2006 (ekskludert kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje). Figur 14 viser netto klimagassutslipp for håndtering (utslipp fra transport og behandling, samt gevinst ved at en annen energibærer erstattes ved energiutnyttelse) av 1 kg oppstått avfall i 2006 med sammensetning vist som i Figur 13. Den andelen plastemballasje som blir kildesortert i 2009 og som antas fortsetter å bli kildesortert i fremtiden, og den andelen våtorganisk avfall som antas å bli kildesortert i fremtiden blir fortsatt kastet i restavfallet i husholdningene i 2006, men vises separat i

kg CO 2 -ekv/kg avfall grafen for å synliggjøre endring i netto klimagassutslipp som følge av innføring av kildesortering i etterfølgende delkapitler. 0,05 1,00 kg 0,02 kg 0,36 kg 0,62 kg TOTALT 0,00 2006 2006 2006 2006-0,05 Energiutnyttelse Sarpsborg (erstatter 41% el og 59 % olje) Energiutnyttelse Sarpsborg (erstatter 41% el og 59 % olje) Energiutnyttelse Sarpsborg (erstatter 41% el og 59 % olje) Behandling av 1 kg oppstått avfall Plastemballasje i restavfall Våtorganisk i restavfall til Restavfall (resten) SUM til fremtidig eventuelt utsortering fremtidig utsortering Figur 14 Netto klimapåvirkning fra håndtering av 1 kg oppstått avfall i Porsgrunn kommune i 2006 (ekskludert kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje). I 2006 ga håndtering av 1 kg oppstått avfall en netto klimapåvirkning på tilnærmet 0 kg CO 2 - ekvivalenter som følge av at gevinsten ved at den produserte varmen på Østfold Energi erstattet varmeproduksjon basert på olje og elektrisitet er omtrent like stor som klimabelastningen ved transport og behandling. 5.2 Håndtering av 1 kg oppstått avfall i 2009 Figur 15 viser at i 2009 antas det at 1 kg oppstått avfall i husholdningene (ekskludert kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje) har lik sammensetning som i 2006, men at 19% (0,02 kg) av plasten sorteres ut og sendes til materialgjenvinning. Det blir dermed 0,98 kg igjen av det ene kiloet med restavfall fra 2006, og dette sendes til energiutnyttelse som tidligere. For beskrivelse av forutsetningene som inngår i analysen, vises til kapittel 4.

kg CO 2 -ekv/kg avfall Kildesortert plastemballasje (19% av plasten i restavfallet) 0,09 0,02 kg Figur 15 Sammensetning av 1 kg avfall oppstått i husholdningene i Porsgrunn kommune i 2009 (ekskludert kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje) Figur 16 viser klimaresultater for den samme kiloen med oppstått husholdningsavfall som i 2006, men der noe plastemballasje kildesorteres og sendes til materialgjenvinning. Våtorganisk avfall kildesorteres ikke, men den andelen som i fremtiden antas å bli kildesortert vises separat i grafen for å kunne synliggjøre endring i netto klimagassutslipp som følge av innføring av kildesortering i fremtiden. 1,00 kg 0,00 0,02 kg 0,36 kg 0,62 kg TOTALT 2009 2009 2009 2009-0,05 Figur 16 Materialgjenvinning Energiutnyttelse Sarpsborg (erstatter 41% el og 59 % olje) Energiutnyttelse Sarpsborg (erstatter 41% el og 59 % olje) Behandling av 1 kg oppstått avfall Plastemballasje Våtorganisk Restavfall SUM til materialgjenvinning i restavfall til (resten) eventuelt framtidig utsortering Netto klimapåvirkning fra håndtering av 1 kg oppstått avfall oppstått i Porsgrunn kommune i 2009 (ekskludert kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje)

Gjenvinning av plastemballasje medfører en netto klimagevinst som følge av at den gjenvunnede plasten erstatter produksjon av jomfruelig plast. Klimabelastningen fra håndtering av 1 kg oppstått avfall i husholdningene (ekskl. kildesortert papp, papir, glassemballasje og metallemballasje) er redusert fra 0 kg CO 2 -ekvivalenter i 2006 til en netto klimagevinst på 0,04 kg CO 2 -ekvivalenter i 2009 som følge av at en del av plasten kildesorteres og materialgjenvinnes. For beregning av netto klimapåvirkning fra årlige mengder vises til kapittel 4. Per kg kildesortert plastemballasje spares 1,01 kg CO 2 -ekvivalenter som følge av at den resirkulerte plasten erstatter produksjon av jomfruelig plast, sammenlignet med at energiutnyttelse av den samme kiloen ville medført netto klimagassutslipp på 0,96 kg CO 2 -ekvivalenter, som vist i Tabell 1. Sammenlignet med energiutnyttelse gir derfor kildesortering av plast en forbedring når det gjelder klimautslipp på 1,01 + 0,96 = 1,97 kg CO 2 -ekvivalenter per kilo plast. Tabell 1 Plastemballasje Netto klimagassutslipp per kilo oppstått plastemballasje i Porsgrunn kommune kg CO2-ekvivalenter per kilo avfall Transportetappe 1 etappe 2 etappe Transport- Transport- 3 Avfallsbehandling Erstatta materiale og Sum totalt energi alle faser Enerigutnyttelse Sarpsborg (erst 41% el og 59% olje) 0,02 0,00 0,04 2,84-1,94 0,96 Materialgjenvinning 0,02 0,01 0,07 0,67-1,78-1,01 Analyseresultatene viser at innføringen av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje er svært gunstig og har gitt store klimabesparelser for Porsgrunn kommune. Til tross for at plastemballasjen transporteres til Tyskland for gjenvinning, utgjør transporten sammenlagt kun en klimabelastning på 0,10 CO 2 -ekvivalenter og har relativt liten betydning for netto klimagassutslipp for materialgjenvinning av plastemballasje.

5.3 Håndtering av 1 kg oppstått avfall i fremtiden Figur 17 viser at i fremtiden antas det at 1 kg oppstått avfall i husholdningene (ekskludert kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje) har lik sammensetning som i 2006 og 2009, men at 19% av plasten og 39% av det våtorganiske avfallet sorteres ut og sendes til materialgjenvinning og biologisk behandling. Det blir dermed 0,74 kg igjen av det ene kiloet med restavfall fra 2006, og dette sendes til energiutnyttelse. For beskrivelse av forutsetningene som inngår i analysen, vises til kapittel 4. 0,09 Kildesortert plastemballasje (19% av plasten i restavfallet) 0,02 kg Kildesortert våtorganisk avfall (39% av det våtorganiske afallet i restavfallet) 0,23 kg 0,36 Figur 17 Sammensetning av 1 kg avfall oppstått i husholdningene i Porsgrunn kommune i fremtiden (ekskludert kildesortert papp/papir, glassemballasje og plastemballasje) Figur 17 viser klimaresultater for den samme kiloen oppstått husholdningsavfall som i 2006 og 2009, men der noe plastemballasje kildesorteres og sendes til materialgjenvinning og noe våtorganisk avfall kildesorteres med ulike scenarier for håndtering som vist under. Det er i tillegg analysert tre ulike scenarier for behandling av restavfall i fremtiden. Scenarier for behandling av våtorganisk avfall i fremtiden: Kompostering i Odda Biogassproduksjon med oppgradering til drivstoff Biogassproduksjon med varmeproduksjon der varmen erstatter fjernvarmemiks I tillegg vises også forbrenning av våtorganisk avfall i Sarpsborg, som er dagens løsning

kg CO 2 -ekv/kg avfall Scenarier for behandling av restavfall i fremtiden: Forbrenningsanlegg Sarpsborg (dagens løsning) Industriell utnyttelse (forbrenning) hos Norcem Annet forbrenningsanlegg der den produserte varmen erstatter fjernvarmemiks Figur 18 viser klimaresultater for den samme kiloen oppstått husholdningsavfall som i 2006 og 2009 fordelt på avfallstypene plastemballasje, våtorganisk avfall og restavfall. En andel av plastemballasjen antas å bli kildesortert og sendt til materialgjenvinning og en andel våtorganisk avfall kildesorteres, med ulike scenarier for håndtering. Netto klimagassutslipp summert for den oppståtte kiloen (summert for plastemballasje, våtorganisk avfall og restavfall) for beste og verste løsning vises i Figur 19. 0,15 0,10 0,05 0,00-0,05-0,10-0,15-0,20 0,02 kg 0,36 kg 0,36 kg 0,36 kg 0,36 kg 0,62 kg 0,62 kg 0,62 kg fremtid fremtid fremtid fremtid fremtid fremtid fremtid fremtid Materialgjenvinning Energiutnyttelse Kompostering Odda Sarpsborg (erstatter 41% el og 59 % olje) Biogassproduksjon med oppgradering til drivstoff Biogassproduksjon med varmeproduksjon Energiutnyttelse Sarpsborg (erstatter 41% el og 59 % olje) fremtid Energiutnyttelse Norcem (erstatter kull) Plastemballasje Våtorganisk Restavfall Energiutnyttelse annet anlegg (erstatter fjernvarmemiks) -0,25-0,30 Figur 18 Netto klimapåvirkning fra håndtering av 1 kg oppstått avfall i Porsgrunn kommune i fremtiden fordelt på plastemballasje, våtorganisk og restavfall (ekskludert kildesortert papp/papir, glass og metall) For våtorganisk avfall gir biogassproduksjon med oppgradering til drivstoff den største netto klimanytten ved at den produserte gassen erstatter diesel og bioresten erstatter gjødsel. Benyttes derimot biogassen til varmeproduksjon som erstatter fjernvarmemiks, blir gevinsten noe mindre. I dette tilfellet er våtorganisk avfall til biogassproduksjon med varmeproduksjon likevel klimamessig bedre enn forbrenning i Sarpsborg. For våtorganisk avfall er kompostering det dårligste alternativet med tanke på klimagassutslipp. Dette kommer av at gevinsten ved at den komposterte jorden erstatter kunstgjødsel er omtrent like stor som klimabelastningene ved transport og behandling. Dette er i samsvar med resultatene fra prosjektet Klimaregnskap for avfall (Hanne Lerche Raadal et al. 2009), der kompostering kom noe bedre ut med tanke på klima enn energiutnyttelse der den produserte varmen erstatter varmeproduksjon basert på fjernvarmemiks. Siden energiutnyttelse ved anlegget i Sarpsborg erstatter varmeproduksjon basert på olje og elektrisitet gir dette noe bedre resultat enn kompostering. For restavfallet representerer energiutnyttelse hos Norcem det klart beste håndteringsalternativet med tanke på klimagassutslipp som følge av at den produserte varmen hos Norcem erstatter kull. Det nest beste alternativet er gjenvinning i Sarpsborg der den produserte varmen erstatter varmeproduksjon

kg CO 2 -ekv/kg avfall basert på olje og elektrisitet. Energiutnyttelse i anlegg der fjernvarmemiks erstattes gir netto klimagassutslipp (ingen netto besparelse) og er det klart dårligste alternativet. Disse resultatene viser at hvilken energibærer som erstattes har stor betydning for hvilket behandlingsalternativ som er det gunstigste med tanke på klimagassutslipp. Dette medfører at for 1 kg oppstått avfall er den beste løsningen å kildesortere det våtorganiske avfallet og sende det til biogassproduksjon med oppgradering til drivstoffkvalitet, og å sende restavfallet til energiutnyttelse hos Norcem. Den dårligste løsningen er å sende det våtorganiske avfallet til kompostering i Odda og å sende restavfallet til energiutnyttelse på et anlegg der varmeproduksjon erstatter fjernvarmemiks, som vist i Figur 19. 0,15 0,10 0,05 0,00-0,05-0,10-0,15-0,20-0,25-0,30-0,35-0,40 fremtid fremtid Behandling av 1 kg oppstått avfall (verste løsning) Behandling av 1 kg oppstått avfall (beste løsning) SUM Figur 19 Netto klimapåvirkning fra håndtering av 1 kg oppstått avfall i Porsgrunn kommune i fremtiden (ekskludert kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje) Resultatene viser at valg av behandlingsløsning for våtorganisk avfall og restavfall i fremtiden har stor betydning for netto klimapåvirkning per kilo oppstått avfall i Porsgrunn kommune (ekskludert kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje). Valg av dårligste løsning for behandling av 1 kg oppstått avfall (inkludert en andel kildesortert plastemballasje og våtorganisk avfall) medfører netto utslipp klimagassutslipp 0,10 kg CO 2 -ekvivalenter mens valg av beste løsning for behandling av den samme kiloen medfører sparte klimagassutslipp på 0,35 kg CO 2 -ekvivalenter. Forskjellen på beste og dårligste løsning for håndtering av 1 kg avfall i Porsgrunn kommune i fremtiden er altså 0,36 kg CO 2 - ekvivalenter. 1 kg kildesortert våtorganisk avfall som sendes til biogassproduksjon med oppgradering til drivstoffkvalitet medfører sparte klimagassutslipp på 0,17 kg CO 2 -ekvivalenter som følge av at biogassen erstatter diesel og at bioresten erstatter gjødselproduksjon (se Tabell 2). Dersom biogassen benyttes til varmeproduksjon der fjernvarmemiks erstattes medfører dette sparte klimagassutslipp på 0,07 kg CO 2 -ekvivalenter/kg. Til sammenligning ville energiutnyttelse av den samme kiloen medført netto sparte klimagassutslipp på 0,04 kg CO 2 -ekvivalenter, som vist i Tabell 2.

Tabell 2 Våtorganisk avfall Netto klimagassutslipp per kilo oppstått våtorganisk avfall i Porsgrunn kommune Transportetappe 1 kg CO2-ekvivalenter per kilo avfall Transportetappe 2 Transportetappe 3 Erstatta materiale og Sum totalt energi alle faser Kompostering Odda 0,02 0,00 0,05 0,01-0,08 0,00 Enerigutnyttelse Sarpsborg (erst 41% el og 59% olje) 0,02 0,00 0,04 0,03-0,14-0,04 Biogassproduksjon med oppgradering til drivstoff 0,02 0,00 0,01 0,04-0,25-0,17 Biogassproduksjon med oppgradering til varme 0,02 0,01 0,02 0,01-0,13-0,07 Kompostering i Odda medfører netto klimagassutslipp på under 0,00 kg CO 2 -ekvivalenter per kilo kildesortert våtorganisk avfall som følge av at gevinsten ved at det komposterte avfallet erstatter kunstgjødsel er omtrent like stor som klimagassutslipp ved transport og behandling. Transport av avfallet fra Porsgrunn til Odda utgjør 0,07 kg CO 2 -ekvivalenter, og representerer utslipp tilsvarende 90% av klimagevinsten med kompostering av det våtorganiske avfallet. Tabell 3 Restavfall Netto klimagassutslipp per kilo oppstått restavfall i Porsgrunn kommune i fremtiden Avfallsbehandling Transportetappe 1 kg CO2-ekvivalenter per kilo avfall Transportetappe 2 Transportetappe 3 Avfallsbehandling Erstatta materiale og Sum totalt energi alle faser Energiutnyttelse Sarpsborg (erst 41% el og 59% olje) 0,02 0,00 0,00 0,42-0,45-0,01 Energiutnyttelse annet sted (erstatter fjernvarmemiks) 0,02 0,02 0,00 0,42-0,27 0,19 Energiutnyttelse Norcem (erstatter kull) 0,02 0,00 0,00 0,42-0,88-0,43 Tabell 3 viser at per kilo oppstått restavfall i Porsgrunn kommune medfører energiutnyttelse i Sarpsborg der den produserte varmen erstatter varmeproduksjon basert på olje og elektrisitet netto sparte klimagassutslipp på 0,01 kg CO 2 -ekvivalenter. Energiutnyttelse hos Norcem representerer den beste håndteringsløsningen med tanke på klima og medfører netto sparte klimagassutslipp på 0,43 kg CO 2 -ekvivalenter/kg oppstått avfall. Det dårligste alternativet er energiutnyttelse i et anlegg der den produserte varmen erstatter fjernvarmemiks, som medfører netto klimagassutslipp på 0,19 kg CO 2 - ekvivalenter/kg oppstått avfall. 5.4 Oppsummering: klimaresultat per kilo oppstått avfall Håndtering av 1 kg oppstått avfall i husholdningene i Porsgrunn kommune (ekskludert kildesortert papp, papir, glassemballasje og metallemballasje) ble/blir gjennomført på følgende måte: 2006: plastemballasje og våtorganisk avfall gikk sammen med restavfallet til energiutnyttelse i Sarpsborg. 2009: 19% av plastemballasjen i restavfallet ble kildesortert og sendt til materialgjenvinning, våtorganisk avfall gikk sammen med restavfallet til energiutnyttelse i Sarpsborg. Fremtidsscenario (verste løsning): 19 % av plastemballasjen blir fremdeles kildesortert og sendt til materialgjenvinning (miljømessig beste løsning), mens våtorganisk avfall (39% her også?) sendes til kompostering i Odda. For beskrivelse av alle analyserte fremtidsscenarier vises til kapittel 5.3. Dårligste løsning for behandling av restavfall er energiutnyttelse på forbrenningsanlegg der fjernvarmemiks erstattes.

kg CO 2 -ekv/kg avfall Fremtidsscenario (beste løsning): 19 % av plastemballasjen blir kildesortert og sendt til materialgjenvinning, 39% av det våtorganiske avfallet sendes til biogassproduksjon med oppgradering til drivstoff. For beskrivelse av alle analyserte fremtidsscenarier vises til kapittel 5.3. Beste løsning for behandling av restavfall er energiutnyttelse hos Norcem der den produserte varmen erstatter kullforbrenning. Øvrige forutsetninger i analysene er beskrevet i kapittel 4 og kapittel 5.1 til 0. 0,20 0,10 0,00-0,10-0,20-0,30 2006 2009 fremtid fremtid Behandling av 1 kg oppstått avfall SUM Behandling av 1 kg oppstått avfall (verste løsning) Behandling av 1 kg oppstått avfall (beste løsning) -0,40 Figur 20 Klimagassutslipp for 1 kg oppstått avfall i husholdningene (ekskl. kildesortert papp/papir, metall og glass) Analysene viser at innføring av kildesortering av plastemballasje mellom 2006 og 2009 medførte en betydelig gevinst i netto klimapåvirkning. Den viser også at avgjørelser for håndtering av restavfall og våtorganisk avfall i fremtiden både kan øke og redusere klimagevinsten. Figur 20 viser at håndtering av 1 kg oppstått avfall i husholdningene i Porsgrunn kommune i 2006 (ekskludert kildesortert papp, papir, glass- og metallemballasje) medførte netto klimagassutslipp på tilnærmet 0 kg CO 2 -ekvivalenter som følge av at gevinsten ved at energiutnyttelse erstatter varmeproduksjon basert på olje og elektrisitet er omtrent like stor som klimabelastningene ved transport og behandling av avfallet. Innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje mellom 2006 og 2009 har medført at netto klimagevinst for den samme kiloen ble 0,04 kg CO 2 -ekvivalenter. Figuren viser også at valg av fremtidige håndteringsløsninger for våtorganisk avfall og restavfall har stor betydning for netto klimagassutslipp. Ved å innføre kildesortering av våtorganisk avfall og sende dette til biogassproduksjon med oppgradering til drivstoffkvalitet samtidig som restavfallet sendes til energiutnyttelse på Norcem, vil behandling av den samme kiloen medføre en klimabesparelse på hele 0,35 kg CO 2 -ekvivalenter. Det understrekes at analyser av andre miljøindikatorer enn klimapåvirkning kan gi andre konklusjoner.

6 Klimaregnskap for 2006, 2009 og klimabudsjett for fremtiden 6.1 Analyserte systemer Tabellen nedenfor viser en oversikt over de analyserte avfallstypene og behandlingsmåtene for klimaregnskap for 2006 og 2009, og klimabudsjett for fremtiden. Tabell 4 Avfallstyper og behandlingsmåter for 2006, 2009 og fremtiden. * Avfallstype* 2006 2009 Fremtidsscenario Plastemballasje I restavfallet til forbrenning med energiutnyttelse Våtorganisk avfall Papir/papp, glass, og metall Restavfall I restavfallet til forbrenning med energiutnyttelse Kildesortering med materialgjenvinning Til forbrenning med energiutnyttelse Kildesortering med materialgjenvinning I restavfallet til forbrenning med energiutnyttelse Kildesortering med materialgjenvinning Til forbrenning med energiutnyttelse Kildesortering med materialgjenvinning Kildesortering med kompostering eller biogassproduksjon (flere alternative steder og alternativer for hva som blir erstattet) Kildesortering med materialgjenvinning Til forbrenning med energiutnyttelse (flere alternative steder) * Selv om flere avfallstyper har samme behandlingsmåte fra ett år til et annet, vil klimaregnskapet (eller - budsjettet) endre seg pga endringer i mengdene som blir behandlet. Det er i analysene tatt hensyn til at innholdet i restavfallet endrer seg ved utsortering av plastemballasje og våtorganisk avfall.

6.2 Årlige mengder avfall Tabellen nedenfor viser beregnede avfallsmengder for 2006, 2009 og fremtiden for hver av de analyserte avfallstypene (Porsgrunn kommune 2010), (Veolia 2010). Tabell 5 Analyserte avfallsmengder Årlige mengder avfall oppstått i husholdninger i Porsgrunn kommune (tonn) Avfallstype 2006 2009 Fremtid Plastemballasje 0 175 200 Våtorganisk avfall 0 0 2000 Papp 388 438 453 Papir 1683 1899 1962 Restavfall 8186 8471 8700 Glass 294 380 390 Metall 372 567 580 Det antas at avfallsmengdene øker. Dette gjelder også restavfallsmengden, til tross for innføring av kildesortering av plastemballasje mellom 2006 og 2009, og antatt innføring av kildesortering av våtorganisk avfall i fremtiden. 6.3 Klimaregnskap og budsjett per år Figuren under viser årlig klimapåvirkning fra avfallshåndtering fordelt på de analyserte avfallstypene i 2006, 2009 og beste og dårligste løsning for fremtiden, definert i kapittel 5.3. Her er klimapåvirkningene fra håndtering av kildesortert papp/papir, glass- og metallemballasje også tatt med.