Nye EU-regler under lupen i stor Oslo-konferanse

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 17/2012 Fredag 4. mai 1. Nye EU-regler under lupen i stor Oslo-konferanse 2. Gransker «mor- og datter-konkurranse» i Posten 3. Fristende for tilbydere å være uten tariffavtale? 4. Domstol-nei til tillegg for ekstraordinært vær 5. Øko-mat, dialog og sosiale krav 6. EU nådde ikkje måla for «grøne innkjøp» 7. 34 framlegg til innovative og effektive innkjøp Nye EU-regler under lupen i stor Oslo-konferanse 8. juni i Næringslivets Hus trommes det sammen til stor og gratis internasjonal konferanse, der søkelyset rettes mot sider ved moderniseringen av reglene for offentlige anskaffelser i EU. Bak står Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og NHO. En rekke sentrale problemstillinger for norske leverandører og offentlige oppdragsgivere står på programmet. Muligheten er dermed å få innføring i det nye som om noen år i en eller annen utgave blir norske regler for offentlige anskaffelser. Påmeldingsfristen er 1. juni. Ikke siden 2004 har det vært en tilsvarende internasjonal konferanse om offentlige innkjøp i Norge. Det var i forbindelse med at EU hadde besluttet innføring av det regelverket som la grunnlaget for dagens norske regelverk. Den gang var det NHO og organisasjonens europeiske talerør, nå BUSINESSEUROPE, den gang UNICE, som sto bak arrangementet som samlet en rekke internasjonale krefter. Det var før Difi ble etablert. Nå er det NHO og Difi som trår til, og samler en rekke nasjonale og internasjonale foredragsholdere som retter søkelyset mot sentrale problemstillinger i moderniseringen av regelverket som EU-kommisjonen dro i gang sent i 2011. Det er ventet at EUs medlemsland skal ta regelverket i bruk senest i løpet av 2014, men det vil ta ytterligere noe tid før den norske utgaven trer i kraft. Vi må først gjennom en ekstraprosess sammen med de to andre EFTA-landene som utgjør EØS sammen med EU. Om regelverk. SMB, kontrakter På Difi/NHO-konferansen skal Georg Riekeles gi en innføring i den moderniseringen av EU/EØS-regelverket som Kommisjonen gav støtet til. Han er kabinettsmedlem til kommisæren for det indre marked i EU-kommisjonen, Michel Barnier. Under vignetten «modernisering» skal også avdelingsdirektør Dag Strømsnes i Difi delta hans tema er sentralisering av innkjøp hva med SMB? Adm.dir ved Selbusjøen hotell, Arild Øyen, skal 1

ta for seg hva som er det gode innkjøp for småbedrifter. Oppdeling av kontrakter, med særlig vekt på bygg og anleggs-kontrakter, er temaet for advokat Torill Engh i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), og ytterligere tre internasjonale gjester skal på talerstolen, hvorav to fra Handelshøyskolen i København: Det er professor Christina Tværnø, som er ekspert på offentlig-privat samarbeid, og hun spør: Hvordan kan offentlige/private avtaler gi mer innovasjon sett i et økonomisk og juridisk perspektiv? Hennes kollega, Grith Ølykke, ass. professor, tar for seg forholdet mellom offentlige anskaffelser og konkurranserett. Også anskaffelseseksperten Olof Erixon i Svenskt Näringsliv, som er NHOs søsterorganisasjon i Sverige, stiller spørsmål: Er egenregireglene blitt for fleksible? og e-innkjøp, self-cleaning osv. Elektroniske anskaffelser er selvsagt med, og daglig leder i Amendor AS, Gunnar Østgaard, tar for seg slike og spør om forslaget til nye innkjøpsregler vil bidra til mer effektive innkjøp. Advokat Anders Venemyr, Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS, bidrar med «Avvisning av leverandør og det såkalte «self-cleaning»-konseptet, advokat Andreas Pihlstrøm i NHO med «Planlegging av anskaffelser hvordan sikre gode møteplasser», mens advokat Thomas Nordby, Arntzen de Besche Advokatfirma AS spør om hvilken effekt tilsynsorgan for offentlige anskaffelser gir. Ikke minst er profesjonalisering viktig, og rådgiver Torstein Fjeldet Lunde i Inventura, skal gi deltakerne på moderniseringskonferansen svar på om det er noe å tjene på det. Påmeldingsfristen er 1. juni, og påmelding skjer til kirsten.z.fleischer@nho.no (Kirsten Z. Fleischer, tlf: 23088111. Programmet finner du her. Gransker «mor- og datter-konkurranse» i Posten To selskap i samme selskapsgruppe konkurrerte mot hverandre i Postens konkurranse om flyfrakttjenester. Det ene datterselskapet - hadde den kontrakten som snart løp ut, mens det andre morselskapet - vant konkurransen om det nye i kamp med i alt fire andre tilbydere. Ingen av konkurrentene klaget på avgjørelsen. Morselskapet hadde varslet at det i sin helhet ville basere seg på bruk av datterselskapets tjenester hvis de fikk den nye kontrakten. Med andre ord at det samme selskapet fortsatte som kontraktpartner bare i en annen juridisk påkledning. Saken ble klaget inn for EFTAs overvåkingsorgan, som nå gransker om dette er lovlig. EFTAs overvåkingsorgan grep fatt i klagen for et års tid siden, da norske myndigheter ble bedt om å redegjøre for saken. Det fremgår av svaret at Posten hadde kontrakt med selskapet West Air Sweden AB for flyfrakttjenester fram til sommeren 2011, men at West Air Europe AB vant konkurransen om kontrakten for de samme tjenestene for perioden deretter. Begge er en del av samme selskapsgruppe. West Air Europe AS er morselskapet i gruppen, og eier 100 prosent i selskapet West Air Holding AB, som igjen eier 100 prosent av West Air Sweden AB. Tidligere i år meldte overvåkingsorganet seg på nytt, da med behov for en del avklaringer. 2

I konkurransen om kontrakten etter sommeren 2011, som ble gjennomført etter forhandlet prosedyre etter forsyningsforskriften, meldte både West Air Sweden og West Air Europe seg på. Førstnevnte hadde sin egen autorisasjon for kommersiell flyging, mens West Air Europe lente seg til datterselskapets autorisasjon i pakt med kvalifikasjonskravene, og varslet at de ville benytte West Air Sweden som underleverandør. Begge var dermed kvalifisert til å bli med i forhandlingene om kontrakten. Tildelingskriteriet var det økonomisk beste tilbudet. Forbedret sitt tilbud Innen tidsfristen kom det i alt åtte tilbud fra de kvalifiserte, inklusive ett fra hvert av de to West Air-selskapene. De to leverte først identiske tilbud, men West Air Europe forbedret sitt tilbud underveis i forhandlingene, ifølge redegjørelsen fra norske myndigheter. Redegjørelsen er bygget på informasjon fra Posten Norge AS. Da de endelige tilbudene ble sendt inn, viste det seg at tilbudet fra West Air Europe var annerledes enn tilbudet fra West Air Sweden når det gjelder de kommersielle vilkårene. Til sammen fem selskap leverte endelige tilbud innen fristen løp ut. De to West Air-selskapene er to forskjellige atskilte juridiske enheter, og norsk lovgivning gir ikke anledning til å avvise tilbydere alene av den grunn at de hører hjemme i samme selskapsgruppe. De to ble spurt hvorfor de kom med hvert sitt tilbud, og i redegjørelsen fra Norge kommenteres det ikke med annet enn at selskapene ønsket det slik. Nå vil EFTAs overvåkingsorgan gjerne vite nærmere hva selskapenes svar gikk ut på. Best på pris Etter evalueringen av tilbudene kom Posten fram til at West Air Europe hadde det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Selskapet kom best ut på pris, men på de andre underkriteriene lå de to West Air-selskapene likt. De fem tilbyderne som deltok i forhandlingene ble informert om avgjørelsen, men ingen klaget innen den oppsatte tidsfristen. I disse dager arbeider de norske myndigheter med svar på ytterligere spørsmål i saken fra EFTAs overvåkingsorgan. I tillegg til å ville vite mer i detalj hvorfor de to West Airselskapene ønsket å konkurrere med hverandre, vil overvåkingsorganet også få dokumentert om vilkårene var oppfylt for at West Air Europe i sin helhet kunne basere seg på West Air Sweden i sin drift. Det gjelder også for kravet om dokumentasjon for at tilstrekkelige ressurser fra underleverandøren ville bli stilt til rådighet for oppfyllelsen av kontrakten. Fristende for tilbydere å være uten tariffavtale? I de bransjene som omfattes av forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, fins flere konkurrerende tariffavtaler. I praksis blir det den enkelte innkjøpssjef som må velge hvilken som skal legges til grunn, påpeker NHO i en høringsuttalelse. Det er et brudd med hevdvunnen praksis om at dette er tariffpartenes domene. En bedrift som er bundet av en tariffavtale, kan ikke tilby andre vilkår enn det som fremgår av tariffavtalen, og det kan føre til at det bedriftene synes det er en ulempe å være tariffbundet. Det kan ikke være hensikten med forskriften, fremholder NHO. 3

Arbeidsdepartementet sendte for en tid tilbake på høring et forslag om hvem som skal føre tilsyn med etterlevelsen av forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Likeledes bad departementet om synspunkter på innføring av overtredelsesgebyr, bl.a. for brudd på nevnte regelverk. NHO skriver i sin uttalelse at, slik de forstår regelverket, må oppdragsgiver tydelig angi hvilken tariffavtale og hvilke deler av denne det skal ta utgangspunkt i. I og med at dette er et oppdrag som settes ut til private aktører, vil det være en privat tariffavtale det skal tas utgangspunkt i, ikke oppdragsgiverens egen tariffavtale, skriver NHO og ber om at dette presiseres i forskriften, slik at misforståelser unngås. Konkurrerende tariffavtaler Det finnes en rekke konkurrerende tariffavtaler innenfor de bransjer som berøres av forskriften, fremholder NHO, og poengterer at det ikke vil være opplagt hvilken avtale det da skal tas utgangspunkt i. I høringssvaret viser NHO et eksempel fra transporttjenester for gods, der det er fire ulike tariffoverenskomster med tre ulike minstelønnssatser. Hva skal velge som utgangspunkt, spør NHO, hva om ulike offentlige innkjøpere velger forskjellig? Hva skal være grunnlaget for tilsyn? Dette gis det ingen veiledning om i forslaget til regelverk, og NHO ber om et møte med departementet for å finne praktiserbare løsninger. At tariffavtalevalget i praksis etter forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter delegeres til innkjøpssjefene i de enkelte kommuner, fylkeskommuner og statlige enheter, synes NHO prinsipielt er meget betenkelig. Systematikken, heter det, bryter eklatant med prinsippet om at tariffavtalevalget er partenes domene. Valget av én tariffavtales bestemmelser innebærer samtidig at de andre tariffavtalene ikke er «gode nok». En tilbyder som er bundet av «feil» tariffavtale med høyere lønnssatser, vil dermed få sitt tilbud avvist. Ulempe å være tariffbundet? - Tariffavtalens ufravikelighetsvirkninger vil videre medføre at en tariffbundet bedrift ikke kan tilby sine arbeidstakere andre vilkår enn de som fremgår av egen tariffavtale, fremholder NHO. Effekten av dette forslaget vil derfor være at en gitt anskaffelse i realiteten reserveres for tariffbundne NHO-medlemmer og uorganiserte bedrifter, mens tariffbundne bedrifter i Virke og Spekter ekskluderes fra konkurransen, eller eventuelt motsatt. Når offentlige anskaffelser utgjør anslagsvis 330 milliarder norske kroner hvert år, vil det etter hvert fremgå ganske klart at det er en ulempe å være tariffbundet bedrift. Det kan ikke være hensikten med forskriften. Videre er der grunn til å anta at den praksis som etter hvert vil utkrystallisere seg med basis i Arbeidstilsynets tilsyn, får smitteeffekt i lønnsoppgjøret. Ingen arbeidsgiverorganisasjon vil kunne leve med at ens medlemmer tilbud avvises i anbudskonkurranser, fordi en annen tariffavtales nivåer blir lagt til grunn. NHO er skeptisk til innføring av overtredelsesgebyr, men erkjenner at et slikt gebyr kan være egnet dersom overtredelsene er mange og regelbruddet fremstår som tilstrekkelig klart. Slik situasjonen er nå, mener imidlertid NHO at det ikke grunnlag for å innføre et slikt gebyr. NHO er også imot at Arbeidstilsynet skal ha tilsynsmyndighet med forskriften, og således også at Arbeidstilsynet skal få hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr. 4

Domstol-nei til tillegg for ekstraordinært vær Når man skal inn på det norske markedet for drift og vedlikehold av veier gjennom å vinne anbudskonkurranser i regi av Statens vegvesen, er kalkylejobben ytterst krevende. Entreprenøren skal ligge lavest i pris, samtidig som f.eks. det norske vinterværet, ikke minst i Nord-Norge, er vanskelig å forutse fire år framover i tid. Lemminkäinen Norge AS prøvde seg på å balansere ut lav pris, fortjeneste og god værprognose i et tilbud. De vant kontrakten, men så oppsto ekstraordinære værforhold. De gikk til retten for å få tilleggsvederlag, men Hålogaland lagmannsrett sa nei: I slike kontrakter er det entreprenøren som har risikoen. I saken for Hålogaland lagmannsrett (LH-2011-146195) var det to problemstillinger, begge etter søksmål fra Lemminkäinen Norge AS og begge gjaldt krav om tilleggsvederlag. Entreprenørselskapet vant fram på det ene punktet - med krav om tilleggsvederlag som følge av uriktige/ufullstendige opplysninger i tilbudsgrunnlaget om historisk saltforbruk. Derimot nådde Lemminkäinen fram med tilsvarende krav som følge av ekstraordinære værforhold. Selskapet vurderer å anke dommen i lagmannsretten inn for Høyesterett, fremgår det av selskapets nettsider. Bakgrunnen for saken er at entreprenørselskapet vant konkurransen om en drifts- og vedlikeholdskontrakt med Statens vegvesen for perioden 2006 2011 for Tromsøområdet. Vinteren 2009/2010 oppviste ekstraordinære værforhold, og i den forbindelse kom krave tom tilleggsvederlag. Retten var enig i at værforholdene den vinteren var ekstraordinære etter kontrakten, men mente at Lemminkäinen ikke har klart å sannsynliggjøre at de har hatt noe nettotap på grunn av disse værforholdene. Derfor ble selskapet heller ikke tilkjent tilleggsvederlag. Risiko Lagmannsretten peker i utgangspunkt på at kontrakten er en funksjonskontrakt, der entreprenøren har påtatt seg en betydelig risiko for de værmessige forholdene. Rett nok måtte selskapet sette på store ressurser som følge av værforholdene, større enn det som var lagt til grunn i tilbudet. Således var det påløpt større kostnader enn anslått i tilbudet. Imidlertid fremholder retten at selskapet har spart utgifter på andre deler av vinterdriften, og at dette må sees i sammenheng. I motsatt fall ville byggherren måtte betale tilleggsvederlag for alle poster som ble høyere enn det som er lagt til grunn i tilbudet, men at det ikke på tilsvarende måte kan gjøres fradrag for sparte utgifter. Risikoen ved en funksjonskontrakt var Lemminkäinen villig til å ta for å komme inn på markedet, heter det: Underkalkulasjon - Det er mye som tyder på at selskapet foretok en underkalkulasjon for å komme inn på det norske markedet for vegvedlikehold. I følge selskapets egne opplysninger innga de 18-20 anbud før de fikk kontraktene med vegvesenet i Arendalsområdet og i Karlsøy/Tromsø. Lemminkäinen kalkulerte kostnadene til fjerning av is i grøfter og stikkrenner i femårsperioden 2006-2011 totalt ville komme på ca. 500 000 kroner, mens vegvesenet mener at forsiktig kalkulasjon tilsa at dette var sju millioner for lavt, skriver lagmannsretten. Til tross for et betydelig tap på nærværende kontrakt innga Lemminkäinen nytt tilbud på det samme kontraktsområde for perioden 2011-2016. Domstolen fremholder: 5

- Deres tilbud på 228 millioner kroner var ca. 100 millioner kroner lavere enn Mesta, som var den eneste tilbyderen utenom Lemminkäinen. Lemminkäinen ser åpenbart et fortjenestepotensial i denne type oppdrag. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Øko-mat, dialog og sosiale krav Difi og Initiativ for etisk handel inviterer til nettverksmøte om sosiale krav i offentlige anskaffelser. Det kom kritikk i Stortinget om å bruke offentlige innkjøp til å fremme kjøp av økologisk mat, Forsvarsbygg benytter leverandørdialog for å redusere bruk av olje til oppvarming, og to Oslo-bydeler får revisjonskritikk for gjennomføring av anskaffelser. Norge deltar i et EUnettverk for SMB, der bl.a. offentlige innkjøp står på dagsordenen, og forsvarsbudsjettene skal økes for å få plass til kampfly-kjøpet. I Danmark konkurranseutsetter kommuner nå hele avdelinger, mens Miljöstyrningsrådet i Sverige tar initiativ til en tankesmie for å fremme innovative miljøanskaffelser. Nettverksmøte om sosiale krav 31. mai Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) og Initiativ for etisk handel inviterer til nettverksmøte om sosiale krav i offentlige anskaffelser torsdag 31.mai kl 13 15 i Difis lokaler på Grev Wedels plass 9, 2.etg. Tema denne gang vil være ledelsesforankring og praktiske utfordringer med å komme i gang med sosiale krav. Det blir blant annet presentasjon av Helse Sør-Øst ved spesialrådgiver Grete Solli og tidligere innkjøpsdirektør Anders Skumsnes. Vi ber om påmelding til sosialtansvar@difi.no innen 28.mai. Strid om kjøp av økologisk mat Da Stortinget behandlet stortingsmeldingen «Velkommen til bords», sluttet næringskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, til regjeringens mål om at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen 2020. Flertallet pekte spesielt på offentlige innkjøp som et virkemiddel for å nå dette målet. Mindretallet derimot ville advare mot en slik praksis, fordi det, etter deres mening, vil sende et signal til befolkningen om at vanlig norsk landbruksproduksjon nærmest mangler myndighetenes godkjenning som sunn og sikker mat. Forsvarsbygg med leverandørdialog Forsvarsbygg har miljømålsettinger om å utfase bruk av olje til oppvarming av Forsvarets bygg, og har nå lyst ut en idékonkurranse for miljøvennlige varmeanlegg og har hatt 18 representanter fra potensielle tilbydere på informasjonsmøte. Forsvarsbygg deltar som partner i Nasjonalt program for leverandørutvikling, et program i regi av NHO og KS. Første fase i dette pilotprosjektet er at Forsvarsbygg gjennomfører en idékonkurranse hvor formålet er å innhente innovative idéforslag på totalløsninger for å dekke hele oppvarmingsbehovet med ikke-fossile energikilder for ett eller flere valgfrie anlegg. Frist for innlevering av forslag 8.juni kl. 12:00. 6

Revisjonskritikk til Oslo-bydeler Kommunerevisjonen i Oslo har revidert to bydelers anskaffelser, kontroll og oppfølging av tjenester levert av private leverandører til utviklingshemmede. Begge bydelene, Frogner og Nordre Aker, hadde etablert rutiner for anskaffelser av tjenester til utviklingshemmede og for oppfølging av kontraktene som er inngått med de private leverandørene. Blant revisjonens hovedkonklusjoner: Begge bydelene hadde fornyet kontrakter om kjøp av dagsenterplasser i 2010 uten å benytte kommunens samkjøpsavtale, begge bydeler benyttet kontrakter som ikke var utformet av kommunen, og det var svakheter ved kontroll og oppfølging av leverandørenes etterlevelse av kontrakt i begge bydelene. Offentlige innkjøp i SMB-nettverk Norge deltar nå i et nyopprettet nettverk for små og mellomstore bedrifter (SMB) i EU. Nettverket kan bidra til bedre markedstilgang og større verdiskaping for norsk næringsliv.på et møte i SMB-nettverket nylig, deltok statssekretær Halvard Ingebrigtsen fra Nærings- og handelsdepartementet. Hovedtemaet for møtet var små bedrifters tilgang til markeder, blant annet gjennom tilgang til offentlige anskaffelser.- Hvis offentlige innkjøp innrettes slik at de i større grad resulterer i innovative løsninger, kan dette bidra til økt verdiskapning for næringslivet, sier Ingebrigtsen til den norske EUdelegasjonens nettside. Kampfly-kjøp krever styrket budsjett I følge ny statistikk fra SIPRI, er Norge det land i Europa som bruker mest penger på militært materiell, sa forsvarsminister Espen Barth Eide da han presenterte Forsvarets nye langtidsplan for leverandørindustrien. - Kun åtte land møter i dag NATOs krav om å bruke 20 % av forsvarsutgiftene på materiellinvesteringer. Seks nasjoner bruker mindre enn 10 %. Vår materiell-investeringsandel de siste ti årene er blant de høyeste i NATO. I 2012 budsjettet er det avsatt 8,1 milliarder til investeringer i materiell. I tillegg kommer 2 milliarder til eiendom, bygg og anlegg. Dette er nivå som vi skal holde også inn i neste langtidsperiode. Faktisk planlegger vi en reell økning av forsvarsbudsjettet på ytterligere 7 %. Dette er en midlertidig styrking av budsjettet for å gi rom til anskaffelsen av nye kampfly. Konkurranseutsetter hele avdelinger I jakten på besparelser har flere danske kommuner nå valgt å konkurranseutsette hele avdelinger til private virksomheter. Det gjelder park- og veiavdelinger. Fram til nå har kommunene typisk satt enkeltutgaver ut på anbud, som f.eks. gressklipping eller ansvaret for kommunens parker, men det endrer seg nå. Det er adm.dir. i HedeDanmark, Carsten With Thygesen, som sier dette til Danmarks radio. HedeDanmark er Danmarks største leverandør når det gjelder håndtering av grønne områder i Danmark. Selskapet har nettopp overtatt driften av en kommunes park- og veiavdeling, og snart skjer det samme for to andre. Tankesmie for miljøinnovasjon I Sverige initierer Miljöstyrningsrådet nå en tankesmie som skal lokke flere til å tenke ut og bidra til nye, fremtidige løsninger for bærekraftig utvikling. Tankesmien skal se bort fra tradisjonell tenkning og rette søkelyset mot såkalte «transformativa upphandlingar», det vil si løsninger som er helt nye konsepter for å løse mange av de miljøproblemene 7

som dagens teknikk ikke rår med. Tankesmien er en del av Miljöstyrningsrådets satsing på innovasjonsspørsmål, heter det. EU nådde ikkje måla for «grøne innkjøp» EU nådde ikkje sitt mål om 50 prosent «grøne» innkjøp i 2010. Det syner resultata av ei undersøking som no er lagde fram. Men stoda er ikkje heilsvart, heiter det frå EU-kommisjonen. Dei finn fleire teikn på positive trendar og at det går føre seg «grøne» innkjøp i heile Europa i ein eller annan utgåve. Sverige og Danmark er mellom dei beste i klassen, syner det seg. Det går like eins fram av undersøkinga at bruk av livslaupskostnader ved kontrakttildeling framleis berre gjeld nokre få. Attende i 2008 sette EU seg som mål at i 2010 skulle 50 prosent av alle offentlege innkjøp vere «grøne», det vil seie at dei skulle ha med seg eitt eller fleire av dei «grøne» EU-kriteria innanfor prioriterte produktområde som bygg, transport, reinhaldsprodukt og tenester. På vegner av EU-kommisjonen har Centre for European Policy Studies and the College of Europe gjennomført ei undersøking for å finne ut korleis det no var med bruken av «grøne» kriterium. 850 offentlege verksemder i 26 medlemsstatar var med, og det var samla inn informasjonar om 230 000 kontraktar i perioden 2009/2010 til ei samla verdi på nærare 900 milliardar kroner. Resultata synte at målet frå 2008 ikkje var nådd. I 26 prosent av dei kontraktane som sist var gjorde i tida for undersøkinga, fann dei alle dei «grøne» EU-kriteria, men i 55 prosent av desse kontraktane var minst eitt av kriteria til stades. Så, skriv EUkommisjonen i ei melding, sjølv om målet frå 2008 ikkje er nådd, går det føre seg ei form for «grøne innkjøp» i stor skala i Europa. Noko positivt Dersom tala frå dei kontraktane i undersøkinga som vart avslutta sist, vart samanlikna med alle kontraktane frå tida 2009-2010, kjemd det òg fram ei positiv utvikling. I alle kontraktane som vart gjorde i 2009-2010 var det eit eller anna «grønt» kriterium med i 29 prosent av kontraktane. Dersom ein berre ser på dei siste kontraktane, er talet 55 prosent. Når ein samanliknar verdien av kontraktane med talet på kontraktar, fann dei i undersøkinga ut at 38 prosent av den samla kontraktverdien hadde med seg «grøne» krav. Fire land ligg i fremste rekkje når det gjeld å nytte slike kriterium: Belgia, Danmark, Nederland og Sverige. I kontraktane i desse landa fanst alle EU-kriteria med i mellom 40 og 60 prosent av alle kontraktane som vart gjorde i 2009-2010. I heile 12 land fann ein dette i mindre enn 20 prosent av kontraktane. Lågaste pris nyttast mest Det var òg med eit spørsmål om kva slags hovudkriterium som vart nytta ved kontrakttildelinga anten pris eller det tilbodet som er det økonomisk beste for oppdragsgjevaren samla sett. Det synte seg at 64 prosent av dei som svarte, i hovudsak nytta lågaste pris som det avgjerande kriterium, medan berre ein liten del svarte at dei i hovudsak la til grunn tildelingsmetodar bygt på livslaupskostnader berre seks prosent. Resten nyttar ei blanding av desse kriteria. 8

Resultata frå denne undersøkinga høyrer med når EU-kommisjonen no er i gang med å gjennomgå politikken sin når det gjeld å fremje auka bruk av «grøne» kriterium i offentlege innkjøp. 34 framlegg til innovative og effektive innkjøp 34 innspel til ein meir intelligent offentleg innkjøpsstrategi i Danmark. Det er det Dansk Industri, søsterorganisasjon til NHO, nå har lagt på bordet. Føremålet med alle innspela er dels og gjere offentlege innkjøp meir effektive, men òg slik at dei i aukande grad kan nyttast til og fremje innovasjon både i det offentlege og hos tilbydarane. For ei tid sidan skipa den danske regjeringa ei arbeidsgruppe som skulle hjelpe i arbeidet med å utvikle ein «intelligent offentleg innkjøpsstrategi». Dei 34 tilrådingane frå Dansk Industri er meint som eit innspel til denne gruppa. Nokre av tilrådingane gjeld einskilde bransjar, medan andre grip over fleire. Danske offentlege verksemder kjøper kvart år for nær 290 milliardar kroner, og Dansk Industri har to perspektiv for tilrådingane sine: Dei skal syne korleis den offentlege sektoren kan sikre seg meir kostnadseffektive innkjøp, samstundes som innkjøpsvolumet i større grad vert nytta til og fremje innovasjon i verksemdene. Dei sektorovergripande framlegga til tiltak er delte i tre bolkar ein som gjeld økonomisk styring, ein som femner over nye innkjøpsmodellar og ein som tek for seg betre innkjøpsprosessar. Livslaupskostnader Totaløkonomi må vere den raude tråden i innkjøp, heiter det mellom dei fem innspela som gjeld økonomi. Omgrepet totaløkonomi dekkjer her livslaupstenking, det vil seie at ein legg til grunn økonomien i heile levetida til varen eller tenesteytinga. Med andre ord er det meir enn berre innkjøpsprisen som skal reknast med. Det bør, skriv Dansk Industri, vere klare retningsliner for korleis totaløkonomiske kriterium, til dømes standardar, skal nyttast ved vurderinga av tilbod. Budsjettrutinane i det offentlege må tilpassast og støtte bruken av totaløkonomiske kriterium, heiter det, og der det eignar seg, kan det i kravspesifikasjonen stillast krav ut over korleis produktet skal virke. Det gjeld til dømes kvalitet, estetikk, utforming og ulike sosiale krav. Innkjøpsmetodane må i høgare grad verte tilpassa dei varene og tenesteytingane som skal kjøpast inn. Ei rekkje krav er knytte til tilbodsmodellane. Der det er verknadene av det som vert kjøpt inn, som gjeld, bør funksjonskrav stillast i tevlinga, slik Dansk Industri ser det. Der leverandøren leverer ytingane han har kontrakt på, tidlegare enn det som krevst, bør han få løn for strevet. Like eins er det mellom krava frå Dansk Industri eit punkt som gjeld at leverandøren berre skal få betalt dersom dei måla som er sette opp for ytinga, er nådd. Tevlingsprega dialog og offentleg-private innovasjonspartnarskap høyrer med i «tiltakspakka» frå den danske næringslivsorganisasjonane. Det gjer også såkalla «omvendte tilbod», det vil seie at ein oppdragsgjevar kunngjer kor mykje pengar han tenkjer å nytte på oppgåva. Då er det opp til leverandørane å kome med tilbod på best mogeleg bruk av desse pengane for å få den beste kvaliteten. Rettleiingar og samanhengande handlingsplanar trengst for å støtte ulike tilbodsmodellar. 9

Transaksjonane Dansk Industri slår fast at medan danske styresmakter i gjennomsnitt nyttar 26 arbeidsdagar på å gjennomføre ei tevling, nyttar dei fem beste EU-landa tilsvarande 14 arbeidsdagar på det same. Fleire verkemiddel kjem frå Dansk Industri når det gjeld å vere meir effektive i prosessane: Alle offentlege oppdragsgjevarar må skaffe seg sentrale einingar som kan hjelpe med å gjennomføre tevlingar, og tilbod frå leverandørar bør ikkje avvisast berre på grunn av formelle feil og manglar. Som ledd i arbeidet med tilbodsstrategiane bør det vurderast korleis transaksjonskostnadene kan reduserast, og digitalisering og gode døme er andre framlegg som kan vere til hjelp i denne delen av strategiarbeidet. Du finn tiltaka frå Dansk Industri her. 10