Moglegheiter og utfordringar sett frå fornybarfylket Sogn og Fjordane. Energi- og miljøkomiteen, 30. april 2013

Moglegheiter og utfordringar sett frå fornybarfylket Sogn og Fjordane Energi- og miljøkomiteen, 30. april 2013

Denne presentasjonen: Kort om SFE-konsernet Produksjon Nett Oppsummering/diskusjon

Eit konsern med mangfald Produksjonsportefølje Produksjon: som tilsvarar forbruket 12. største i produsent 120 000 husstandar i Norge. Produksjonsportefølje tilsvarar forbruket i 120 000 husstandar. Ansvar Nett: for eit straumnett som strekkjer 15. største seg nettselskap over 4000 i Norge. km Eit straumnett som strekkjer seg over 4000 km. 21 Straumkundar 000 straumkundar og rådgjeving: og leiande innan 18. største energi straumleverandør og miljørådgjeving i Norge. Leverer også tenester innan energi- og miljørådgjeving. Eigarskap: Pådrivar og eigar i fleire relevante Pådrivar og industriar eigar i fleire relevante industriar (vindkraft, breiband, datalagring).

260 tilsette over store delar av fylket Florø Sandane Administrasjon Kraftstasjon Montørbase

Distribusjonsområde i 8 kommunar Selje Vågsøy Eid Bremanger Flora Gloppen Askvoll Naustdal

Ansvar for store delar av det overordna nettet i fylket SFE sitt overordna nett: 132 kv linje 132 kv transformatorstasjon 66 kv linje 66 kv transformatorstasjon

Produksjon på 2100 GWh i 2012 Operatør for 23 kraftverk med 30 aggregat og 2000 GWh middelproduksjon Største småkraftprodusenten i fylket Skorge Heil- eller deleigde Leigde Svelgen I&II Øksenelvane Dauremål & Svelgen IV Åskåra I&II Bjørndalen Skogheim Evebøfoss Svelgen III Sagefossen Eidsfoss Trysilfoss Innvik Stongfjorden Oslandsbotten Øvre Markevatn Nedre Markevatn Fossheim Leirdøla Mel

Kompetanse og rekruttering Utfordring å skaffe nok ingeniørar og montørar SFE arbeider tett med vidaregåande skular, høgskular, traineeordning og Ungt Entreprenørskap Staten må bidra til å sikre og vidareutvikle VGS og høgare utdanning i S&Fj «De fleste arbeidsplassene vil være i distriktene»

Verdirekneskapen 2012: 563 mill. til fordeling Tilført eigenkapital: 23 mill. Skattar og avgifter: 170 mill. Brutto løn og sosiale ytingar: 180 mill. Kapitaluttak eigar: 58 mill. Renter til kredittytarar: 133 mill.

100% offentleg eigarskap S.&Fj. fylkeskommune 48,15 % 1,44% Askvoll kommune BKK 38,54% 1,39% Selje kommune Flora kommune 4,51% 0,14% Eid kommune Gloppen kommune/gloppen Energi AS 3,36 % 0,07% Naustdal kommune Bremanger kommune 2,40%

Vårt bidrag til ny fornybar innan 2020 300 GWh ny vasskraft Andel på 100 GWh ny vindkraft gjennom Vestavind Kraft

Elsertifikatmarknaden: Kven vinn «landskampen»? «Beste Prosjekt» Norge har dei fleste og rimelegaste vasskraftprosjekt Norge har dei fleste og rimelegaste onshore vindkraftprosjekt Sverige har dei fleste og rimelegaste bio-prosjekt

Beste prosjekt Norge 1-0 Sverige

Elsertifikatmarknaden: Kven vinn «landskampen»? Konsesjonsprosessar Betydeleg meir langtekkeleg i Norge Fleire ankemoglegheiter i Norge Større sannsynligheit for avslag i Norge (dermed høgare kostnadar per prosjekt som blir gjennomført)

Eit par lokale døme Døme 1: Østerbø kraftverk, ca 200 GWh/år 2005 2006 2007 2008 2009 Melding des. 2005 KUprogr. des. 2006 Kons.- søkn. des. 2007 NVE sluttsynfar. okt. 2008 Kulturminne- krøll 2010 2011 2012 2013 2014? Prosjektering Innst. frå NVE???? ebr. 2012 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Bygging? Nett-tilgong? Døme 2: Gjengedal kraftverk, ca 140 GWh/år 2012 2013 2014 2015 2016 Melding mars 2012 KUprogr. mars 2013 Konsesjonshandsaming 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Prosjektering Bygging 2023 2024

Konsesjonsprosessar Norge 1-1 Sverige

Elsertifikatmarknaden: Kven vinn «landskampen»? Nettilgang Det interne svenske kraftnettet betre rigga for å ta i mot ny produksjon Seindrektig utbygging av utanlandsforbindelsar i Norge I Sogn og Fjordane slit vi med spesielt svakt nett

Nettilgang Norge 1-2 Sverige

Elsertifikatmarkedet: Kven vinn «landskampen»? «Tidsfrist» I Norge er tidsfristen 31.12.2020 absolutt, og rett til sertifikat forsvinne med berre ein dags overløp av tidsfrist I Sverige har ein berre ei avkorting av tildelt elsertifikatvolum

Tidsfrist Norge 1-3 Sverige

Elsertifikatmarkedet: Kven vinn «landskampen»? Skatteregime Sverige: lågare overskotsskatt, betre avskrivingsreglar, ingen grunnrenteskatt, naturressursskatt eller konsesjonskraft

Grunnrenteskatten på vasskraft; Ei avgrensing for å nå Norge sine fornybarmål Friinntekta i grunnrenteskatten skal skjerme normalavkastninga og skal bidra til at skatten er nøytral m.o.t. investeringar Ei utbygging til 500 MNOK: Friinntekt på 7,5 MNOK som vert skjerma for grunnrenteskatt Faktiske rentekostnad er ca 30 MNOK Misforholdet aukar grunnrenteskatten med nærmare 7 MNOK/år Konsekvens: Grunnrenteskatten er ikkje investeringsnøytral Tiltak: Risikopåslaget må gjeninnførast og det må nyttast langsiktig rente i samsvar med langsiktig finansiering (nødvendig i ein langsiktig bransje)

Skatteregime Norge 1-4 Sverige

Sverige vinn landskampen Norge 1-4 Sverige Det held ikkje å ha dei beste prosjekta. Vi tapar landskampen dersom vi ikkje får ei utjamning av rammevilkåra.

Sentrale tema Forsyningstryggleik/beredskap Kor god skal beredskap og førebygging vere Nettutvikling Legge til rette for ny fornybar, klima- og fornybarmål, og nettpolitikk tilpassa utfordringane

Forsyningstryggleik og beredskap

Dagmar traff S&Fj, sterkast i Nordfjord, med middelvind på 46 m/s og vindkast på 85 m/s ved Mehuken

Feil i forbindelse med Dagmar Trefall, utan varige feil etter at tre vart fjerna Varig feil på elektrisk anlegg Større driftsproblem utan varig feil Under ombygging

Store øydeleggingar

Fleire utfordringar undervegs Korte dagar med lite dagslys arbeidet tok lengre tid Doble sambandslinjer ute, satelittelefon ustabilt radiosamband vart redninga Avgrensa tilgang på helikopter og dårleg flygevêr mindre synfaring frå lufta enn ønska Manglande oversikt grunna sambandslinjer ute, få feilmeldingar kom inn som å arbeide i blinde

Nettkundar utan straum 60000 50000 56000 40000 Heile fylket SFE-området 30000 22000 20000 10000 15000 6500 Ca 390 får aggregatforsyning i fylket 0 1. juledag (kveld) 2000 500 1000 10 700 0 243 0 0 0 e. 1 døgn e. 2 døgn e. 3 døgn e. 4 døgn e. 5 døgn e. 7 døgn

Bra handtering men fleire lærdomar Justering av innsatsplaner Ekstern hjelp tidleg nok Styrking av samband HMS mannskapsoversikt Kundeinformasjon Førebyggande ROS inkl. skogrydding Meterologisk/varslingssystem Kundane sitt ansvar for eigen beredskap Styresmakter og forskrifter Styresmakter og kommunikasjon

Bodskap Sett realistiske krav vi kan aldri bygge seg ut av ei naturkatastrofe Planlegging og førebygging innan forsvarlege grenser Beredskap og kompetanse til å takle situasjonar (som kjem att)

Nettutvikling og fornybarutfordringar

Hovednettet er fullt! Manglar importkapasitet i tørrår Har ikkje plass til ny produksjon

Mange planar for ny produksjon!

Kraftbalanse i fylket framover Forbruk: 6,5 TWh ¾ går til kraftkrevjande industri Produksjon: 13,8 TWh Ca. 2 / 3 i Indre Sogn Balanse: +8 Over halvparten av samla produksjon går ut av fylket Ny produksjon Småkraft: 1,5-3 TWh? Større vasskraft: 1-2 TWh? Vindkraft: 0-2 TWh? Kjende produksjonsplanar kan medføre nær dobling av eit kraftoverskot som frå før er stort. 25 20 15 10 5 0-5 -10-15 Produksjon KII Alm. Forbruk Balanse

Stort behov for sterkare nett i fylket Ikkje berre Ørskog - Sogndal Omfattande tiltak i heile nettet. Både mykje ny vasskraft og mange vindkraftplanar.

Mkr Investeringsbehov i regionalt nett Forbruksauke og reinvestering 250-500 Mkr Utløyst av ny vasskraft 250-500 Mkr Utløyst av vindkraft 0-500 Mkr 1600 1400 1200 1000 800 600 400 Vindkraft Ny vasskraft Forbruk og reinvestering 200 0 Lavt nivå Høgt nivå

Betydning for nettinvesteringane Er investeringane lønsame? Finansiell evne? Styresmaktene kapasitet og tid til konsesjonsprosessane mot 2020 Når er ein konsesjonsrettskraftig (ulike dep, dir MTA-plan etter konsesjon) Nettariffar får fornybarområdet heile rekninga aktualisert etter 4.februar

Nettleigeordning tilpassa «fornybarområda» Nettleigeutjamning (hensynteke fornybarutfordringane) Politisk føring frå 2008 Tilsidesett 4. februar etter 5-årig prosess Framlegget hadde sine negative sider, men Kva gjer selskapa i fornybarområda? Aksept for mangedobling av regionalnettstariffen vs resten av landet for å legge til rette for ei nasjonal politisk satsing? Akseptere «industridød» i eige område? Akseptere at nytt forbruk skal leggast i kraftunderskotsområde pga kraftig tariffauke i overskotsområda? Vi arbeider for/vil peike på ein modell som medfører utjamning, og tek omsyn til innvendingane mot «NVE-modellen»

Ein modell, eller ein tanke? Etablere ein modell som medfører Felles nasjonal regionalnettstariff Imøtekjem dei få innvendingane det var mot NVE sitt framlegg Stikkord til løysing Felles tariff = Felles overordna distribusjonsnetttariff (sikre at regionalnettet ikkje vert transmisjonsnett i samanheng med implementering av EU-direktiva) Ein «nasjonal DSO» eller NVE står for tariffadministreringa og kalkulerer tariffen ved å legge alle regionale inntektsrammer i «ein pott» Fjerne misforståingar der endringar som kjem uansett vert skulda på felles regionalnettstariff Vurdere å innføre ein nasjonal tariff for kraftkrevjande industri (korrigert for nettnivået)

Kort oppsummert Nett: Krav til beredskap viktig men må vere realistiske Behov for store investeringar i sentral- og regionalnett Nettleigeordning tilpassa fornybarområda må på plass Produksjon; Vi har dei beste prosjekta, men tapar «landskampen» på svakare rammevilkår: Konsesjonsprosessar, nettilgang, tidsfrist og skatteregime

Spørsmål eller innspel?

Takk for merksemda!