Planutkast på høring. Barnehagebruksplanen 2015-2020

Planutkast på høring Barnehagebruksplanen 2015-2020

Forside: Vålandshaugen barnehage, foto Abacus a/s 2

Innhold Sammendrag... 5 Lokale og sentrale styringssignaler... 6 Grunnleggende prinsipper for barnehagene i Stavanger... 6 4.1 Robuste og bærekraftige barnehager... 7 4.2 Barnehagen i et barneperspektiv... 7 4.3 Barnehagen i et ansattperspektiv... 8 4.4 Barnehagebyggets utforming... 8 4.5 Universell utforming... 9 Barnehageplass i nærmiljøet... 9 5.1 Bedre bydelsdekking av barnehageplassene... 9 5.2 Krav til barnehagetomter... 10 5.3 Aktuelle tomter for barnehageformål... 10 Tasta bydel... 11 Storhaug bydel... 11 Eiganes/Våland bydel... 12 Behovet for barnehageplasser i Stavanger... 12 6.1 Uforutsigbarhet i behovet for barnehageplasser... 13 Eksisterende og fremtidig kapasitet... 13 7.1 Tilpasning til pedagognormen... 14 7.2 Dimensjonering av antall barnehageplasser... 14 7.3 Privat eller kommunal utbygging av fremtidige barnehageplasser... 15 Sammenstilling av kapasitet og behov Stavanger totalt og per bydel... 15 8.1 Stavanger... 16 8.2 Hundvåg... 16 8.3 Tasta... 17 8.4 Madla... 19 8.5 Storhaug... 20 8.6 Eiganes/Våland... 21 3

8.7 Hillevåg... 22 8.8 Hinna... 23 Økonomiske konsekvenser... 24 9.1 Økonomiske anslag ved mulige nybygg... 24 Referanser... 26 4

Sammendrag Barnehagebruksplanen er en behovsplan som blant annet viser kommunens samlede kapasitet og fremtidig behov for barnehageplasser i Stavanger. Rådmannen legger årlig frem sak om revidert barnehagebruksplan for å kunne fange opp endringer i behov og kapasitet for barnehageplasser i de ulike bydelene basert på oppdaterte tall fra framskriving av folkemengden, tall fra årets barnehageopptak og faktiske fødselstall. Større og fleksible barnehagebygg vil kunne gi mer robuste barnehageenheter, både ut fra driftsmessig-, økonomisk- og personalmessig hensyn. Samtidig er det en viktig forutsetning at barnehagene er store nok til å ivareta et god fagmiljø. I kapitel 4 blir robuste barnehager som et grunnleggende prinsipper for barnehagene i Stavanger beskrevet mer utdypende. Videre blir barnehagen i et barneperspektiv nærmere beskrevet, sammen med betydningen av barnehagebygg som støtter opp om barns utvikling. Betydningen av barnehagen ut fra et ansatt perspektiv blir også nærmere omtalt. Iht. Barnehageloven skal kommunen tilpasse utbyggingsmønster og driftsformer til lokale forhold og behov. Et utfordringsbilde i Stavanger er at byen totalt har nok barnehageplasser, men at det i enkelte bydeler er et misforhold mellom tilgjengelig kapasitet og faktisk behov for barnehageplasser. Målet på sikt er en jevnere bydelsdekning av barnehageplasser, slik at foreldre som ønsker det i størst mulig grad skal få tilbud om barnehageplass i eget nærmiljø eller i egen bydel. Det er foreløpig ikke realistisk å nå dette målet i løpet av planperioden. Planen gir en oversikt over hvor det er underdekning og overdekning av barnehageplasser, og hva som er den enkelte bydels utfordring. I samarbeid med Kultur og byutvikling og Bymiljø og utbygging er det i kapitel 5 utarbeidet en oversikt over utbyggingsmuligheter som er under utredning, samt nye mulige barnehagetomter i bydeler med underdekning. Planen tar også for seg uforutsigbarhet i prognoser og dimensjonering av barnehageplasser, blant annet knyttet til forholdet mellom kommunale og ikkekommunale barnehager. Det er heller ikke barnehageplikt men barnehagerett i motsetning til skole. At foreldre fritt kan velge å søke barnehageplass til sine barn, gir også en uforutsigbarhet i dimensjoneringen. Antall barnehageplasser blir til enhver tid tilpasset det totale behov for barnehageplasser i Stavanger og i den enkelte bydel utfra kapasitet i drift. Det kan være ulikeforhold som lav etterspørsel i enkelte bydeler, særskilt forhold i barnehagen, kan gi grunnlag for at enkelte barnehager dimensjonerer for en drift som avviker fra gjeldende kapasitet utfra areal, kapasitet i drift. Dette blir beskrevet i planens kapitel 7 Kapitel 8 beskriver den enkelte bydels kapasitet og behov nærmere, og gir en forklaring på endringer i kapasitetstallene i løpet av planperioden. Avslutningsvis blir mulige økonomiske konsekvenser av tiltak som ikke allerede er med i gjeldende handlings- og økonomiplan kort redegjort for. 5

Lokale og sentrale styringssignaler Revidert Barnehagebruksplan i Stavanger skal ivareta vedtak i kommuneplanen 2010-2025, gjeldende handlings- og økonomiplan og føringer i Lov om barnehager om rett til barnehageplass. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, som har søkt innen søknadsfristen og er født før 1. september året før, jf. 12a i Lov om barnehager. Kommunen som lokal barnehagemyndighet, skal sikre et helhetlig barnehagetilbud av god kvalitet, samt sikre at utbyggingsmønster og driftsformer blir tilpasset lokale forhold og behov. Kommuneplanen 2010-2025 gir føringer for barns fremtid i Stavanger, med utgangspunkt i oppvekstmiljø, læring og fritid. Kommuneplanen sier blant annet at Stavanger skal ha attraktive og utviklende oppvekstmiljø i hele kommune. Barnehagen skal være en god læringsarena som inkluderer alle barn. I planlegging av fremtidige barnehager må det bli tatt hensyn til at barnefamilier får redusert transportbehov, noe som kan gi innbyggerne en enklere hverdag. Stavanger har en egen Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029, Det gode liv i Stavanger, som i sin målsetting sier at Stavanger kommune vil gi innbyggerne muligheter til å leve et godt, sunt og langt liv. I dag går omlag 90 % av alle barn under skolepliktig alder i Stavanger i barnehage. Barnehagen når ut til alle barn, uavhengig av sosiale og kulturelle skillelinjer. Barnehagen blir en felles arena for barna og er deres første trinn i utdanningsløpet. Den vil også være en arena for utvikling av holdninger og sosial utjevning av levevaner og helse. Stavanger kommune skal legge til rette for at byens innbyggere blant annet har gode sosiale og miljømessige levekår. Levekårsundersøkelsen 2014 viser at levekårssituasjonen i Stavanger er stabil, men noen levekårssoner har flere levekårsutfordringer enn andre som for eksempel nordøstre del av Storhaug. Storhaugbydel er den bydelen med størst underdekning av barnehageplasser. Barnehager i nærmiljøet er et viktig bidrag til å styrke en bydel som et attraktivt og stabilt boområde, og målrettet satsning og utvikling av barnehager er en viktig satsing også ut fra et folkehelse- og levekårsperspektiv. Grunnleggende prinsipper for barnehagene i Stavanger Det er en rekke grunnleggende prinsipper som skal ligge til grunn for utbygging og utvikling av barnehagene i Stavanger. Barnehagestrukturen i Stavanger skal være robust og bærekraftig. Barn i Stavanger skal i størst mulig grad få tilbud om barnehageplass i eget nærmiljø eller i egen bydel. Barn i Stavanger skal ha et likeverdig barnehagetilbud i tråd med barnehagelovens 1 om formål og 2 om innhold. Barnehagebygget skal støtte opp under barns utvikling. Barnehagebygget skal bidra til godt fysisk arbeidsmiljø for de ansatte. 6

Barnehagene i Stavanger skal være universelt utformet. Prinsippene blir kort beskrevet i dette punkt, mens prinsippet om barnehageplass i eget nærmiljø blir omtalt noe senere i planen. 4.1 Robuste og bærekraftige barnehager Rådmannen er av den oppfatningen at større, fleksible barnehagebygg vil gi mer robuste barnehageenheter, både utfra økonomisk, driftsmessige og personalmessige hensyn. Ved bygging av nye barnehager anbefaler rådmannen barnehager på 6-12 avdelinger. Robuste og bærekraftige barnehager krever også et barnehagebygg som har fleksible arealer, slik at sammensetning av grupper kan bli tilpasset den til en hver tid gjeldende alderssammensetningen i barnegruppa. Det betyr at barnehager bør tilrettelegge for 0-6 år i hele bygget, samt at barnehagen må være universelt utformet. Sist med ikke minst fordrer en robust og bærekraftig barnehage at den enkelte barnehage er solid organisert, med god ledelse og struktur. Barnehager av en størrelse som muliggjør mer enn én stilling i barnehagens ledelse bidrar også til et større fagmiljø, og er dermed mer i tråd med intensjonen om robuste barnehageenheter. 4.2 Barnehagen i et barneperspektiv Uavhengig av alder og funksjonsnivå skal alle barn i barnehagen ha mulighet til å oppleve mestring, kunne delta i barnehagens aktiviteter og gjøremål samt delta i barnehagens sosiale liv. Tilrettelegging for alle barn sine behov, skal ha overordnet prioritet i planlegging og utformingen av barnehagelokaler. Det fysiske miljøet skal være hensiktsmessig og rommene skal ha en inspirerende ramme for omsorg og lek. Videre skal det fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barna skal ha plass til å utfolde skaperglede, undring og utforskning jf. 1, i barnehagelovens formålsparagraf. Rammeplanen legger blant annet vekt på at barns utvikling blir fremmet gjennom lek og at læring foregår i det daglige samspillet med andre. Barnehagebygget skal være en del av en pedagogisk ressurs, hvor det blir tilrettelagt for lek, læring og danning. Barnehagens uteområde skal oppfylle mange krav og bør bli utformet slik at det gir gode muligheter for allsidig lek og sosial kontakt i trygge omgivelser, samt at det må bli tatt hensyn til små barns kroppslige utfordringer. Den skal gi barna glede, allsidige erfaringer ved å kunne være ute i all slags vær. Derfor bør en ved planlegging ta hensyn til å kunne skjerme barna mot ugunstige vær- og vindforhold. Det er vesentlig at det blir tatt hensyn til at barn har ulike funksjons- og ferdighetsnivå, samt at det er tilgjengelighet for alle jf. universell utforming. Allsidig lek både ute og inne er også viktig ut fra et folkehelseperspektiv. 7

4.3 Barnehagen i et ansattperspektiv Barnehagebygget skal være arbeidsplass med gode fysiske og psykososiale arbeidsforhold. Arbeidsplassen bør være utformet på en hensiktsmessig måte utfra det daglige arbeidet med barna. Barnehagen skal bestrebe seg på å være attraktiv, inspirerende og en utviklende arbeidsplass der personalet har barneperspektivet i fokus. Samtidig må det i planleggingen bli lagt til rette for praktiske og gode ergonomiske løsninger, samt funksjonelle kontorarbeidsplasser, møtefasiliteter og tilstrekkelig mulighet for lagring. Lite plass til lagring kan føre til upraktiske løsninger, som kan bli en tidstyv og kan gi inntrykk av uorden. Estetisk, trivelige og funksjonelle lokaler både for barn og voksne blir vurdert som en viktig del av det å rekruttere personale til å jobbe i barnehage. Det vil også kunne være med å få ned belastningsskader, samt at rett utforming også kan bidra til å redusere sykefraværet. 4.4 Barnehagebyggets utforming Stavanger kommune har utarbeidet arealnormer og funksjonsbeskrivelse for barnehagebygg (Arealnormer for barnehager i Stavanger kommune). Arealnormer og funksjonsbeskrivelser blir lagt til grunn ved nybygg og rehabilitering av barnehager i Stavanger kommune. Intensjonen er at arealnormer og funksjonsbeskrivelser skal ligge til grunn for utforming av romprogram og tegninger i det enkelte barnehageprosjekt. Likevel ligger det i begrepene at normer og funksjonsbeskrivelser ikke er absolutte, men retningsgivende. Tomteforhold og at bygninger kan ha ytre begrensinger vil kunne påvirke romløsninger i det enkelte prosjekt. Blant annet vil plan og bygningsloven, forskrift om miljørettet helsevern, krav til barnehagens uteområder, og arbeidsmiljøloven mm ligge til grunn for barnehagebygget. Utover dette vil pedagogiske premisser og prinsipper for det fysiske miljø som funksjonalitet, tilgjengelighet, fleksibilitet, orienterbarhet, estetikk, orden, møteplasser og universell utforming være retningsgivende. Det overordnet målet er at barnehagene skal være funksjonelle bygg med estetiske kvaliteter. Miljøhensyn skal bli ivaretatt, og hensynet til de ulike brukergruppene bør bli forenet så godt som mulig. Barnehagens lokaler kan på kveldstid være en ressurs for nærmiljøet, for eksempel for velforeningen og ulike sosiale arrangementer for barn og voksne. Utelekeplassen i barnehagen, er en lekeplass som er tilgjengelig for alle etter barnehagens åpningstid og er en sikker lekeplass. Den vil kunne være et viktig bidrag i barns oppvekstmiljø der de bor. 8

4.5 Universell utforming Stavanger kommune har egen kommunedelplan for universell utforming (Stavanger universelt utformet 2025). Universell utforming blir definert som utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at det kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming Universell utforming kan gjøre det mulig for barn med særlige behov å gå i vanlig barnehage. Det må bli stilt krav til universell utforming slik at barn, foreldre, ansatte og andre brukere av barnehagen og tilhørende uteområder blir inkludert. I veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehage, Miljø og helse i barnehagen, blir det sagt at tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad skal bli løst gjennom integrerte tiltak i utforming, arkitektur, planlegging og ytelse av tjenester. Alle nye barnehager og barnehager som blir renovert skal ha universell utforming. Barnas behov for sikkerhet skal bli ivaretatt samtidig som det skal bli lagt til rette for kreativ utfoldelse, samt trivsel og psykososiale forhold. Dette samsvarer med Stavanger sin plan for universell utforming, formkrav og arealnormer. Barnehageplass i nærmiljøet Kommunen skal etter barnehageloven tilpasse utbyggingsmønster og driftsformer til lokale forhold og behov, jf. Barnehageloven 8. Målsettingen til Stavanger er at familier som ønsker det, i størst mulig grad skal få tilbud om barnehageplass i nærmiljøet eller i den aktuelle bydelen. Imidlertid er det misforhold mellom behovet for barnehageplasser og faktisk kapasitet. Mange familier ønsker barnehageplass i sitt nærmiljø. Barnehageplass i nærmiljøet kan redusere behov for bruk av bil og bidra til å redusere tidsklemme for småbarnsforeldre. Det kan også være med å styrke småbarnsfamilienes nettverk, ved at de blir kjent med andre barnefamilier i nabolaget. 5.1 Bedre bydelsdekking av barnehageplassene I handlings- og økonomiplan 2015-2018 vedtak, ber bystyret om at det blir lagt frem en sak om hvordan Stavanger kommune kan få en balansert barnehagedekning i alle bydeler, med mål om å redusere foreldres tidsklemme og transportbehov i hverdagen. Målet på sikt må være at alle foreldre skal kunne ha tilgang på barnehage i nærheten av bosted eller arbeidsplass. Det er spesielt i sentrumsnære strøk som Storhaug og Våland det er underdekning av barnehageplasser. Utover det, er det underdekning i Tasta bydel på grunn av stor utbygging over flere år, uten at det er bygget flere barnehager. 9

Bydelene med underdekning på barnehageplasser har ulikt utfordringsbilde. I Tasta bydel er det tilgjengelige tomter. Stavanger er i dag i en krevende økonomisk situasjon og det er viktig å foreta de rette valgene for å få økt bydelskapasiteten i Tasta. I Storhaug bydel er utfordringen i hovedsak knyttet til mangel på tomter, samt få andre mulige alternativer som f.eks. allerede eksisterende bygg som kan bli omgjort til barnehage. Ett alternativ vil kunne være å utrede tomtealternativer i ytterkantene av bydelen. Barnehage i sambruk som en del av bebyggelse i boligblokk eller kontorbygg kan også bli vurdert. Uavhengig av bydelsdekningen for barnehageplasser bør fremtidige barnehager også bli planlagt ut fra tilgjengelighet langs hovedtrafikkårer, og hvor det er lett tilgang til kollektivtransport. Underdekning i enkelte bydeler kan kompensere med sentrale og tilgjengelige barnehageplasser i nærliggende bydeler. Stavanger kommune har en klart uttalt målsetting om å oppnå jevnere bydelsvis fordeling av byens barnehageplasser. Rådmannen konstaterer imidlertid at det i handlings- og økonomiplan periode 2015-2018 ikke vil være mulig å realisere en optimal tilpasning mellom behov og kapasitet i alle bydeler. Med gjeldende planer, tilgjengelige tomter og økonomiske forutsetning vil det fortsatt være langt frem til målsettingen er innfridd. Prinsippet om barnehageplasser i nærmiljøet må likevel ligge som et styrende prinsipp for fremtidig planlegging og utbygging av barnehager. Totalt sett har Stavanger kommune et tilstrekkelig antall barnehageplasser, men nødvendige grep må bli gjort for å sikre at kapasiteten blir økt i bydeler med underdekning, mens kapasiteten blir redusert i bydeler med overdekning. Nødvendige og mulige grep blir drøftet nærmere under gjennomgangen av den enkelte bydel i kapitel 8. 5.2 Krav til barnehagetomter I henhold til Barnehagelovens 10 vedrørende godkjenning fremgår følgende; Utearealet i barnehagen bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Areal til parkeringsplasser, sykkelparkering og tilkjørselsveier med mer blir ikke medregnet i barnehagens uteareal. Normen for lekeareal både ute og inne er veiledende og er ikke et lovkrav, men skal være retningsgivende. I sentrumsnære områder kan det være vanskelig å oppnå lovens anbefalte norm for uteområde. Fysisk aktivitet og allsidig utelek kan likevel bli ivaretatt med mindre utelekeplass enn anbefalt norm så fremt utelekeplassen blir planlagt på en god måte og at det er lekeplasser og grøntområder i barnehagens umiddelbare nærmiljø som barnehagen kan benytte. Med begrenset areal må en også være åpen for å tenke andre måter å løse barnehagens uteområde, som for eksempel ved å plassere uteområdet på taket. 5.3 Aktuelle tomter for barnehageformål Å tilpasse driftsformer etter lokale forhold og behov vil også være å planlegge utbygging med tilgjengelighet blant annet langs byens hovedtrafikkårer. Det er også 10

foreldre som ønsker barnehageplass nær arbeidssted eller på vei til arbeidssted i stedet for i sitt nærmiljø og bydel. I dette kapitelet blir mulige tomter og/eller utbyggingsmuligheter som kan bidra til en jevnere bydelsdekning nærmere presentert. Flere av tomtemulighetene er også blitt vurdert ut fra tilgjengelighet og avstand til kollektivtransport. Foreslåtte tomter vil kunne bli vurdert i kommende handlings- og økonomiplaner. Oversikten er utarbeidet i samarbeid med Kultur og byutvikling og Bymiljø og utbygging. Tasta bydel Følgende alternativer er vurdert for bedre barnehagedekning i Tasta bydel: Eksisterende Tastavarden barnehage består av to bygg. Bygget, avdeling Smiene plan 2522 er regulert til barnehage. Stavanger bystyre vedtok 12. januar 2015 at det kan bli bygget en 5 avdelings barnehage og erstatte det bygget som i dag har to avdelinger. For å tilpasse utearealet til lovens arealnorm, er det nye bygget planlagt oppført i to etasjer, med uteareal også på taket. Det vil kunne gi økning på om lag 45 plasser. Prosjektet er ikke med i gjeldende handlings- og økonomiplan. Eksisterende Ytre Tasta barnehage, avdeling Vardenes (Gnr/bnr 28/2158) skal i innværende handlings- og økonomi periode bli rehabilitert og ferdigstilt 2017/2018. Det blir undersøkt om det er mulig å utvikle noe av området ved Vardenes skole til barnehagetomt, eventuelt tilstøtende naboeiendommer. Til sammen vil det gi et areal som muliggjør et barnehagebygg på 4 (6) avdelinger. Det vil kunne gi en økning på om lag 27 (54) plasser avhengig av tomtestørrelsen. Prosjektet inngår ikke i gjeldende handlings- og økonomiplan. Områdeplan for Tastarustå, plan 1731 er tomt som er regulert til barnehagetomt. Barnehagetomten er ikke i kommunal eie, men det blir i dag vurdert kjøp av denne tomten. Det vil kunne gi plass til 4 avdelinger, om lag 54 plasser. Dersom det ut fra en helhetlig vurdering ikke er mulig for kommunen å tilegne seg tomten, kan private utbyggere bidra til å øke antall barnehageplasser i bydeler med underdekning av barnehageplasser. Prosjektet inngår ikke i gjeldende handlings- og økonomiplan. 11 Storhaug bydel Følgende tomtealternativer er vurdert for bedre barnehagedekning i Storhaug bydel: Område ved Godalen videregående skole (Østre Ring/Paradisveien): Stavanger kommune er hjemmelshaver. I utgangspunktet er dette en liten tomt og noe for lite til en 4 avdelings barnehage. Det vil kunne være muligheter for å tilegne seg omliggende areal. Tomten ligger noe i utkanten av der flest folk bor på Storhaug, men er lett tilgjengelig ved at den ligger ved Østre Ring. Det går buss to ganger i timen, morgen og ettermiddag samt at det er gangavstand (ca. 500 m) til tog- og bussholdeplassene ved Paradis. Hvor mange avdelinger vil være avhengig av størrelse på området som kan komme i tillegg til eksisterende tomt på ca. 2783 m 2. Prosjektet inngår ikke gjeldende handlings- og økonomiplan.

Lervig vest, plan 2218, bl.a. gnr/bnr 53/646 og 53/798. Området er regulert til kombinert formål kontor/barnehage består av flere teiger. Tomten er hovedsakelig eid av Stavanger kommune, men vil kreve innløsning av to av teigene. Tomta er i dag ubebygd. Barnehagen som er regulert inn skal være i bebyggelsens første og andre etasje og romme fire avdelinger, ca. 54 plasser. Tomten inngår også som et av to alternativer tomter for ny barneskole på Storhaug. Tomten ligger nær relativt tette boligområder. Nærmeste bussholdeplass ligger 100 meter unna. Det er fire bussavganger i timen. Prosjektet inngår ikke i gjeldende handlings- og økonomiplan. Området 2266 grenser til Emmaus barnehage. Adkomst for biltrafikk til dette området vil være i Rasmus Risas gate. Stavanger kommune eier tomta, den er ferdig regulert og godt egent til barnehage. Størrelsen på tomta er 3640 m 2 og vil kunne ha plass til en barnehage med 8 avdelinger, eller om lag 110 plasser. Tomta har vært i bruk til boliger. To av husene er revet og ett hus står igjen. Det huset er regulert til hensynssone bevaring og kan inngå i en eventuell barnehages bruk. Alternativene ligger noe i utkanten av hvor folk bor og er svært nær Emmaus barnehage. Bussholdeplass ligger 200 m unna. Per i dag går det buss en gang i timen i tidsrommet 8:15-17:15. Prosjektet inngår ikke i gjeldende handlings- og økonomiplan. Eiganes/Våland bydel OB1, Josefinestiftelsen (Torbjørn Hornkloves gate 51): Området er regulert til badeanlegg på ca. 5000 m 2. Ved en eventuell omregulering vil det kunne gi plass til en barnehage med 8 avdelinger, 4 avdelinger i eksisterende bygg og 4 avdelinger i nybygg. Stavanger kommune eier tomten. Tomten kan stå byggeklar ca. ved utgangen av 2018. Området vil bli skjermet for støy. Det er bussholdeplass i Johan Thorsens gate, men buss kun en gang i timen. Utover det er det 500 meter gangavstand til holdeplass på Madlaveien. En barnehage her vil kunne gi om lag 110 plasser. Prosjektet inngår ikke i gjeldende handlings- og økonomiplan 12 Behovet for barnehageplasser i Stavanger Beregning av behov for barnehageplasser i Stavanger bygger på faktiske barnetall fra 2014, tall fra barnehageopptaket 2015 og framskrivingstall for forventet befolkningsmengde i 2014-2030. De reelle fødselstallene for 2014 er noe lavere enn tallene som er blitt lagt til grunn i befolkningsframskrivingen. Nedgangen i fødselstallene viser trolig igjen i antall søkere til barnehageopptaket 2015. Ved søknadsfristen for barnehageopptaket 1. februar var det 1551 nye søkere mot 1654 nye søkere i 2014. Dette tilsvarer en nedgang på 103 barn. Fremtidige behovstall er derfor noe lavere enn først antatt. Behovet for barnehageplasser i byen samlet og i den enkelte bydel blir nærmere gjennomgått i kapitel 8. Her fremgår det også hvor mange barn som per i dag benytter seg av barnehageplass i den enkelte bydel. Da det ikke kun er bosted som er av betydning for valg av barnehageplass, kan det være et misforhold mellom hvor mange barn som bor i bydelen og hvor mange barn som søker om barnehageplass. I planleggingen av

barnehageplasser er det viktig å også ta høyde for erfaringer fra tidligere barnehageopptak, da dette kan gi viktig informasjon om faktisk behov for barnehageplasser. 6.1 Uforutsigbarhet i behovet for barnehageplasser Det er flere forhold som utgjør usikkerhetsmomenter knyttet til det en hver tid gjeldende behov for antall barnehageplasser. Dette medfører utfordringer med å dimensjonere riktig i forbindelse med hvert års barnehageopptak og planleggingen av nye barnehageplasser i kommunen på sikt. I motsetning til skole er det på barnehageområdet snakk om en barnehagerett, ikke en barnehageplikt. Det vil si at foreldre kan velge å ikke søke om barnehageplass til sitt barn. Oppdaterte tall viser imidlertid at om lag 90 % av barn under skolepliktig alder går i barnehage. Foreldre kan fritt velge hvor de vil søke barnehageplass til sine barn. Dette gir en helt annen uforutsigbarhet enn inntak etter fastsatte skolekretser for skoleområdet. Utover nærhet til eget bosted, er det mangle foreldre som søker barnehageplass ut fra barnehages plassering i forhold til arbeidssted, eller ut fra barnehagens innhold eller særskilte satsningsområder. Foreldre kan videre fritt velge om de vil søke barnehageplass i kommunal eller privat barnehage. I Stavanger kommune er om lag 1/3 av barnehageplassene private. Barnehageopptaket er samordnet, men private barnehager definerer egen opptakskrets og ha egne opptakskriterier. Private barnehager kan fritt ta opp barn som søker plass uten å ta hensyn til bosted, i tillegg til at de kan ta opp barn uten lovfestet rett til barnehageplass. Høsten 2014 var det 145 plasserte barn uten lovfestet rett i private barnehager. Det er hvert år usikkerhet knyttet til antall utenbys barn, det vil si hvor mange barn fra andre kommuner som blir tilbudt plass i private barnehager i Stavanger, og antall barn i Stavanger som blir tilbudt plass i barnehager i andre kommuner. Dette gir utsikkerhet både knyttet til dimensjoner av behov for barnehageplasser, og medfører økonomisk usikkerhet, da det er hjemstedskommunen som er betalingspliktig for barnehageplass til barn med lovfestet rett. Per i dag er det en ujevn fordeling og «handelslekkasje» som utgjør en utgift på 12,25 mill. for Stavanger kommune. Eksisterende og fremtidig kapasitet Det er vurdert som nødvendig å definere kapasitetsbegrepet nærmere før gjeldende og fremtidig kapasitet blir gjennomgått for byen totalt, og for den enkelte bydel. I den videre planen blir tre ulike begreper brukt for kapasitet; Arealkapasitet Begrepet viser til barnehagens totale kapasitet ut fra godkjent areal, gjeldende norm for leke- og oppholdsareal for små og store barn og fordeling mellom små og store barn. 13

Bemanningsoptimalkapasitet Bemanningsoptimalisering legger til grunn barnehagelovens bestemmelse om at det skal være maks 18 treårsenheter per pedagogisk leder, og det vil da være hensiktsmessig å tilstrebe et barnetall så nærme 18 treårsenheter som mulig - uten å overgå 18. Kapasitet i drift Ulike forhold, som for eksempel lav etterspørsel i enkelte bydeler, eller særskilte forhold i barnehagen, kan gi grunnlag for at enkelte barnehager dimensjonere for en drift som avviker fra den gjeldende kapasitet ut fra areal. Dette blir omtalt som kapasitet i drift. Når det gjelder kapasitet i ikke-kommunale barnehager, som også inngår i de totale kapasitetstallene, baserer disse seg på innrapporterte barnetall pr. 15. desember året før. Dette fordi eierne av ikke-kommunale barnehager selv bestemmer kapasiteten i sine barnehager, avgrenset oppover til godkjent arealkapasiteten. Pr i dag foreligger det ikke system for at ikke-kommunale barnehager melder inn hvor stor kapasitet de ønsker å utnytte i forkant av barnehageopptak el. Kapasitetstallene for Barnehagebruksplanen 2015-2020 er noe endret sammenliknet med tidligere planer. Noen av endringene skyldes at tallene er bedre kvalitetssikret. Videre er oppsettet noe justert sammenliknet med tidligere år. Ny fremstilling og gjennomgang gir økt etterprøvbarhet og oversikt over de faktiske kapasitetstallene. De videre punktene i dette kapitel gir noen overordnede forklaringer på endringer og utfordringer knyttet til kapasitetstallene. Øvrige endringer i kapasitetstallene blir beskrevet nærmere under gjennomgangen av kapasitet og muligheter i den enkelte bydel. 7.1 Tilpasning til pedagognormen Tilpasning til pedagognormen iht. lovkravet i barnehageloven medfører at barnehagen ikke lenger kan prosentberegne pedagogressursen slik som tidligere. Stiger antallet barn utover 9 små eller 18 store per pedagog, må barnehagen øke med en ny pedagog i 100% stilling. Kommunen forsøker derfor å tilpasse antall barn til pedagognormen i den enkelte barnehage. I bydeler der det er stor mangel på barnehageplasser, eller barnehager med stor søknad kan barnehagesjefen åpne opp for å la barnehagen erstatte assistent med barnehagelærer ressurs for å imøtekomme lovkravet til pedagogisk bemanning. Da kan antall plasser bli økt så langt arealet tillater. Tilpasning til pedagognormen har gitt en mer balansert dimensjonering av barnehageplasser i forhold til behov utfra antall barn med rett til barnehageplass. 7.2 Dimensjonering av antall barnehageplasser Antall barnehageplasser blir tilpasset det totale behov for plasser i Stavanger og i den enkelte bydel ut i fra kapasitet i drift. Den til hver tid gjeldende barnehagebruksplan viser forventet behov for barnehageplasser og kapasitetstall og blir brukt i det overordnede dimensjoneringsarbeidet. Tall i dimensjonering og beregning av behov for 14

barnehageplasser er levende tall, som hele tiden endring og gir en utfordring å treffe eksakt antall behov for barnehageplasser. I noen bydeler med overkapasitet av barnehageplasser er det lav etterspørsel på barnehageplasser i ytterområdene av bydelene. Det vil si at det er plasser vi ikke til enhver tid kan nyttiggjøre oss. Derfor vil det i perioder, alt etter det totale behov for barnehageplasser være behov for å redusere kapasitet i drift i noen områder. Ut fra det totale behov for barnehageplasser, må det fortløpende bli gjort vurderinger av eventuell reduksjon i kapasitet i drift i forkant av årlig barnehageopptak. 7.3 Privat eller kommunal utbygging av fremtidige barnehageplasser Primært er det ønskelig med kommunalutbygging og kommunaldrift av barnehager i Stavanger. Grunnen til det er at det gir kommunen større styringsrett og forutsigbarhet i dimensjonering av barnehageplasser og barnehageopptaket. Blant annet for å sikre at det er barn med lovfestetrett til plass og at antall barnehageplasser er tilpasset behovet for plasser. Utfra mål om bedre bydelsdekning er det viktig å sikre at det blir nok barnehageplasser i bydeler med underdekning. Private utbyggere kan bidra med utbygging, ref. behandling av Barnehagebruksplanen 2011-2016, sak 36/11 vedtok bystyret 9. mai 2001 følgende: Stavanger kommune vil se positivt på henvendelser fra private aktører som søker å bidra med utbygging i tråd med barnehagebruksplanen. To barnehageprosjekter er per i dag planlagt av private utbyggere. Det er en noe usikkerhet rundt tidspunkt for ferdigstillelse av disse prosjektene. Begge barnehagene skal ligge i boligblokker og er avhengige av at det blir solgt leiligheter slik at byggene blir realisert. Møldalhagen barnehage i Madla bydel, var planlagt ferdigstilt i 2015 og er nå planlagt ferdigstilt i 2018. Byfjordparken i Tasta bydel er per i dag planlagt ferdigstilt i 2017. Private utbyggingsprosjekter som blir utsatt påvirker barnehagebruksplanen, da disse plassene inngår i beregning av tilgjengelig kapasitet. Uforutsigbarhet i realisering av utbygging gir uforutsigbarhet i dimensjonering av barnehageplasser. Det kan igjen få konsekvenser for kommunens ansvar for barnehagedekningen til barn med lovfestet rett til plass. Det er viktig å merke seg at dersom planlagt bygging av private barnehageplasser ikke blir ferdigstilt eller eksisterende private barnehager blir avviklet midt i barnehageåret har kommunen plikt til å tilby barnehageplass til alle barn med rett etter barnehagelovens 12a. Loven anbefaler i slike tilfeller at også barn uten rett får tilbud om ny barnehageplass. 15 Sammenstilling av kapasitet og behov Stavanger totalt og per bydel Her blir det gitt en oversikt over dagens kapasitet, fremtidig behov for barnehageplasser og fremtidig kapasitet i byen totalt og i den enkelte bydel. Konkrete forslag til tiltak som vil kunne gi en jevnere bydelsdekning, men som ikke er vedtatt i gjeldende handlings- og økonomiplan, blir også beskrevet nærmere i dette kapitelet.

8.1 Stavanger I dag har Stavanger et tilstrekkelig antall barnehageplasser for å opprettholde full barnehagedekning. Dette er basert på at kun barn med lovfestet rett til barnehageplass skal ha tilbud om plass. Det ikke gitt signaler fra sentralt hold om noen endring av regelen om lovfestet rett til barnehageplass som i dag gjelder barn som fyller ett år før 1. september. Stavanger kommune 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Eksisterende kapasitet 7 757 7 757 7 757 7 757 7 757 7 757 Foreslått endring i kapasitet i Stavanger kommune -99 63 79 175 256 310 Kapasitet etter endring Stavanger kommune 7 658 7 820 7 836 7 932 8 013 8 067 Vurdert behov ihht. Befolkningsfremskrivning Stavanger kommune 7 641 7 700 7 696 7 837 8 122 8 268 Differanse mellom kapasitet og behov * 17 120 140 95-109 -201 Over- eller underdekning per bydel Per 15. april har 7779 barnehageplass i Stavanger. 8.2 Hundvåg Tabeller som viser kapasitet og behov i bydelen. Hundvåg bydel 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Kapasitet per desember 2014 747 747 747 747 747 747 Atlanteren 100 Reduksjon kapasitet i drift -9-9 -9 - - - Kapasitet etter endring Hundvåg bydel 738 738 738 747 747 847 Vurdert behov ihht. befolkningsfremskrivning Hundvåg bydel 722 719 718 752 765 813 Differanse mellom kapasitet og behov 16 19 20-5 -18 34 16

Per april 2015 har 752 barn barnehageplass i Hundvåg bydel. Forklaring på kapasitet i Hundvåg bydel Dagens prognose tilsier at det vil være overdekning av barnehageplasser i bydelen frem til 2019. I kommende periode er det inntil videre redusert kapasitet i drift i bydelen tilsvarende en småbarnsavdeling, 9 plasser. Det er i gjeldende handlings- og økonomiplanperiode planlagt riving og nybygg av Roaldsøy barnehage 2016. Rehabilitering og nybygg må bli sett i sammenheng med det totale behovet for barnehageplasser i bydelen. Rådmannen er av den oppfatning at det ikke vil være ønskelig å starte en rehabilitering av Roaldsøy barnehage for tidligst 2019. Tilsvarende vurderinger ut fra det totale behovet for antall barnehageplasser må bli gjort før en eventuell forlengelse av leieavtalen til Kvitodden barnehage, som utløper i 2018. Det blir anbefalt at fremtidige grep på Hundvåg blir klargjort nærmere i neste rullering av barnehagebruksplanen. Vurdering av nybygg/rehabilitering må bli vurdert opp mot mulig utnyttelse av kapasitet i allerede eksisterende barnehager. I området for Atlanteren (området ved Skeie skole), er det foreslått en 6-avdelings barnehage i samme bygg som planlagt nytt sykehjem. Det vil gi om lag 100 barnehageplasser. Behov for barnehageplasser i bydelen, vil være avhengig av at fremtidig boligbygging blir realisert. Det vil også være mulig å utnytte kapasitet i allerede eksisterende barnehager. 8.3 Tasta Tabeller som viser kapasitet og behov i bydelen. Austre Åmøy er ikke medregnet og kommer i egen tabell i kapitel 8.2.1. 17

Tasta bydel 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Eksisterende kapasitet 777 777 777 777 777 777 Byfjordparken barnehage Privat barnehage - - 100 100 100 100 *Ytre Tasta avd. Vardenes Riving av eksisterende bygg * - - - -29-29 -29 *Ytre Tasta avd. Vardenes Nybygg på samme tomt, pluss erv. av - ny tomt - - - 54 54 Kapasitet etter endring Tasta bydel 777 777 877 848 902 902 Vurdert behov ihht. befolkningsfremskrivning Tasta bydel 911 914 944 958 997 1 010 Differanse mellom kapasitet og behov -134-137 -67-110 -95-108 Per april 2015 har 802 barn barnehageplass i Tasta bydel. Forklaring på kapasitet i Tasta bydel Tabelloversikt viser at det fortsatt vil være underdekning av barnehageplasser i bydelen i planperioden. Utfra en helhetlig vurdering ble Barnehagen Tasta er likevel valgt tatt ut av gjeldende handlings- og økonomiplan. Oversikt i tabell om riving av eksisterende bygg (merket med ** i tabellen) i Ytre Tasta barnehage avdeling Vardenes er ikke med i inneværende handlings- og økonomiplan. I innværende handlings- og økonomi periode er det planlagt rehabilitering av Ytre Tasta barnehage, bestående av avdeling Eskelandstunet 2016/2017 og avdeling Vardenes i 2017/2018. Under forutsetning av at kommunen kan erverve seg nabotomt er anbefalingen at eksisterende bygg avdeling Vardenes blir revet og nybygg med 4 avdelinger kan bli bygget og vil gi økt kapasitet. I en bydel med underdekning av barnehageplasser anbefaler rådmannen riving og nybygg fremfor kun rehabilitering av eksisterende bygg, som ikke vil gi økt kapasitet. I byggeperioden må det bli lagt til rette for drift av avdeling Vardenes i midlertidig lokaler som for eksempel modulbygg. Det foreligger ingen kostnadsanslag på prosjektet og må bli sett i sammenheng med en helhetlig vurdering. Ny privat barnehage Byfjordparken er per i dag planlagt ferdigstilt i 2017. Det vil gi om lag 100 nye plasser. Austre Åmøy Austre Åmøy barnehage inngår som en del av Tasta bydel, men på grunn av beliggenhet blir kapasitets- og behovstallene vurdert for denne barnehagen individuelt. Det blir årlig vurdert videre drift av barnehagen på Austre Åmøy. Prognosetall per i dag viser at aldersgruppen 1-5 år er stabil og ingen tegn til økning i barn i alderen 1-5 år. 18

Austre Åmøy 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Eksisterende kapasitet 54 54 54 54 54 54 Behov 19 18 18 18 18 18 Differanse mellom kapasitet og behov 35 36 36 36 36 36 8.4 Madla Tabell som viser kapasitet og behov i bydelen. Madla bydel 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Eksisterende kapasitet 1 288 1 288 1 288 1 288 1 288 1 288 Møldalhagen barnehage Ny privat barnehage - - - 125 125 125 Reduksjon kapasitet i drift 0-36 -36-36 -36-36 -36 Teknisk justering av kapasitet -64-64 -64-64 -64-64 Kapasitet etter endring Madla bydel 1 188 1 188 1 188 1 313 1 313 1 313 Vurdert behov ihht. befolkningsfremskrivning Madla bydel 1 178 1 268 1 213 1 233 1 289 1 335 Differanse mellom kapasitet og behov 10-80 -25 80 24-22 Per april 2015 har 1237 barn barnehageplass i Madla bydel. Forklaring på kapasitet i Madla bydel Privat barnehage på Møldal med 125 plasser var planlagt ferdigstilt august 2015. På grunn av forskyvninger i utbyggingen av Møldalhagen vil ikke barnehagen bli ferdigstilt før tidligst 2018. Per i dag vil det ut over i perioden være overkapasitet av barnehageplasser i Madlabydel. Det er lav etterspørsel på barnehageplasser i området Sunde/Kvernvik, som gjør at det er plasser i det området vi ikke kan nyttiggjøre oss. Rådmannen anbefaler at det til mot slutten av perioden, blir redusert i kapasitet i drift anslagsvis 36 plasser. Ved redusering av kapasitet i drift må det til enhver tid bli det vurdert ut fra at en barnehage må ha en viss størrelse for ikke å miste sin robusthet. Overskudd av plasser vil kunne avlaste underskuddet av plasser i Tasta bydel og i Eiganes Våland bydel. I gjeldende handlings- og økonomiplan og prioriterte investeringer er det foreslått at barnehage på Nore Sunde blir ferdigstilt i 2019. Med overkapasitet i bydelen i slutten av planperioden anbefaler rådmannen at ny barnehage på Nore Sunde ikke blir prioritert i 19

inneværende periode. Eventuell bygging av barnehage på Nore Sunde må bli satt i sammenheng med fremtidig boligbygging. 8.5 Storhaug Tabeller som viser kapasitet og behov i bydelen. Vassøy er ikke medregnet og kommer i egen tabell i kapitel 8.3.1. Storhaug bydel 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Eksisterende kapasitet 594 594 594 594 594 594 Emmaus barnehage Nybygg på eid tomt - 84 84 84 84 84 Kapasitet etter endring Storhaug bydel 594 678 678 678 678 678 Vurdert behov ihht. befolkningsfremskrivning Storhaug bydel 892 896 910 935 953 974 Differanse mellom kapasitet og behov -298-218 -232-257 -275-296 Per april 2015 har 636 barn barnehageplass i Storhaug bydel. Forklaring på kapasitet i Storhaug bydel Tabell oversikt over kapasitet og behov viser at det fortsatt vil være underdekning av barnehageplasser i bydelen i hele perioden. Underskudd på plasser i Storhaugbydel må fortsatt bli kompensert med overskudd av plasser blant annet i Hillevåg bydel. Nybygg i Emmaus barnehage er utsatt og er planlagt ferdigstilt i 2016. Det nye bygget vil gi 84 nye barnehageplasser. Vassøy Vassøy barnehage inngår som en del av Storhaug bydel, men på grunn av beliggenhet blir kapasitets- og behovstallene for denne barnehagen vurdert individuelt. Prognosetall per i dag viser at aldersgruppen 1-5 år er stabil og ingen tegn til økning i barn i alderen 1-5 år. Vassøy 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Eksisterende kapasitet 74 74 74 74 74 74 Behov 48 51 51 51 51 51 Differanse mellom kapasitet og behov 26 26 26 26 26 26 20

8.6 Eiganes/Våland Tabeller som viser kapasitet og behov i bydelen. Eiganes og Våland bydel 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Eksisterende kapasitet 1 180 1 180 1 180 1 180 1 180 1 180 Nybygg Stokkadalen Nybygg på eid tomt - 50 50 50 50 50 Hertervigtunet barnehage Flytting til nye Hertervigt. -17-17 -17-17 -17-17 Hertervigtunet barnehage Rehabilitering av bygg - 36 36 36 36 36 Nye Hertervigtunet Nybygg på eid tomt 27 27 27 27 27 27 Lassa barnehage Nedleggelse privat barnehage - - -84-84 -84-84 Kapasitet etter endring Eiganes og Våland bydel 1 190 1 276 1 192 1 192 1 192 1 192 Vurdert behov ihht. befolkningsfremskrivning Eiganes Og Våland bydel 1 275 1 278 1 300 1 297 1 364 1 398 Differanse mellom kapasitet og behov -86-3 -109-106 -173-207 Per april 2015 har 1138 barn barnehageplass i Eiganes/Våland bydel. Forklaring på kapasitet i Eiganes/Våland bydel Det er underskudd på plasser i bydelen i Våland området. Underskudd på Våland må også bli kompensert med overskudd på plasser i Hillevåg bydel og eventuelt Madla bydel. Nye Hertervigtunet (Stokkatunet) barnehage blir ferdigstilt i august 2015. Barnehagen vil ha en kombinasjon av plasser for barn med multifunksjonshemninger og ordinære plasser. Alle modulene i Stokkadalen barnehage vil bli opprettholdt og blir videreført som permanent barnehage. Lassa barnehage har barnehagedrift i leide lokaler. Leieavtalen er sagt opp gjeldende fra 2016, og kan ha drift i eksisterende lokaler ut barnehageåret 2015/2016. Per i dag er det 84 barn som har plass i Lassa barnehage. Eier av barnehagen er i tett dialog med Stavanger kommune om alternative lokaler og mulige tomter for videre drift av Lassa barnehage. Det er planlagt ferdigstilt en modulbarnehage (tidligere omtalt som den franske barnehagen) sent høsten 2015. Barnehagen grenser opp til Stokkadalen barnehage (Stokka barnehage). Barnehagen var planlagt leid til oljeselskapet Total. Total har sagt fra at de ikke har behov for barnehagen. Barnehagen er klar til bygging og med underdekning i bydelen vil det være positivt for kommunen å ha disse plassene for å få økt kapasitet i bydelen. Da den nye barnehagen vil delvis ha felles utearealer med 21

eksisterende Stokkadalen barnehage, vil det tale til fordel for kommunal drift. Kommunal drift vil også kunne sikre at barn med lovfestetrett får barnehageplass. Blir barnehagen driftet privat, vil det kunne bety at barn uten lovfestet rett vil få barnehageplass. Avklaringer om drift må bli vurdert helhetlig også i forhold til tidspunkt for ferdigsstillelse av barnehagen, også i forhold til barnehageopptaket 2015. Det er nødvendig med noe rehabilitering av gamle Hertervigtunet barnehage slik at bygget kan bli tilpasset ordinær barnehagedrift og vil av den grunn ikke bli benyttet kommende barnehageår. Deretter vil drift av barnehagen ha ledelse/drift sammen med en eksiterende barnehage for ivareta målet om robusthet og barnehager av en viss størrelse. 8.7 Hillevåg Tabeller som viser kapasitet og behov i bydelen. Hillevåg bydel 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Eksisterende kapasitet 1 526 1 526 1 526 1 526 1 526 1 526 reduksjon kap. I drift - -27-27 -27 Kapasitet etter endring Hillevåg bydel 1 526 1 499 1 499 1 499 1 526 1 526 Vurdert behov ihht. befolkningsfremskrivning Hillevåg bydel 1 188 1 163 1 148 1 168 1 195 1 138 Differanse mellom kapasitet og behov 338 336 351 331 277 334 Per april 2015 har 1627 barn barnehageplass i Hillevåg bydel. Forklaring på kapasitet i Hillevåg I henhold til bystyrevedtak 36/11 fra 9. mai 2011 blir familiebarnehagen på Bekketunet faset ut og det blir ikke tatt opp nye barn i familiebarnehagen ved årets barnehageopptak. Avtalen mellom SUS og Stavanger kommune om Maurtua barnehage er sagt opp. Det opprinnelige bygget er ikke lenger egnet til barnehagedrift. Maurtua barnehage er flyttet inn i det rehabiliterte gamle bygget i Bekketunet barnehage. 22

Det er overkapasitet av barnehageplasser i bydelen. Hillevåg bydel ligger imidlertid geografisk slik til at bydelen har mange søkere fra andre bydeler. Spesielt området rundt Bekketunet og Hillevåg øst ligger langs hovedtrafikkårer og er lett tilgjengelig både med kollektivtransport og privatbil. Med fortsatt ujevnbydelsdekning anbefaler rådmannen inntil videre å beholde flest mulig av barnehageplassene i Hillevåg. Det blir anbefalt inntil videre å redusere med 2 avdelinger ca. 27 plasser i bydelen ut fra bemanningsoptimalkapasitet i den delen av perioden det er overdekning av barnehageplasser totalt i Stavanger. Rådmannen antar at det de nærmeste årene ikke vil være behov for annen virksomhet på tomten der Bekketunet modulbarnehageligger. Anbefaling av fremtidig drift må bli vurdert ut fra det totale behovet for barnehageplasser i Stavanger. 8.8 Hinna Tabeller som viser kapasitet og behov i bydelen. Hinna bydel 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Eksisterende kapasitet 1 646 1 646 1 646 1 646 1 646 1 646 Reduksjon i kapsasitet drift -54-54 -54-54 Kapasitet etter endring Hinna bydel 1 646 1 592 1 592 1 592 1 592 1 646 Vurdert behov ihht. befolkningsfremskrivning Hinna bydel 1 475 1 462 1 463 1 494 1 559 1 600 Differanse mellom kapasitet og behov 171 130 129 98 33 46 Per april 2015 har 1587 barn barnehageplass i Hinna bydel. Forklaring på endring i kapasitet I Hinna bydel er det overkapasitet av barnehageplasser. Det er i deler av Hinna sør (Gausel- og Forus området), lav etterspørsel på barnehageplasser og det er plasser vi ikke kan nyttiggjøre. Utfra Stavanger sitt totale behov for barnehageplasser i perioden anbefaler rådmannen å redusere i kapasitet i drift tilsvarende 4 avdelinger i Hinna for en periode. Ved redusering av kapasitet i drift blir det vurdert ut fra at en barnehage må ha en viss størrelse for ikke å miste sin robusthet. 23

I Jåttå/Hinna området er det stor utbygging av boliger og det vil med dagens prognose være behov for flere barnehageplasser i dette området mot slutten av barnehagebruksplanperioden 2015-2020. Økonomiske konsekvenser Planlagte barnehagebygg prosjekter i gjeldende handlings- og økonomiplan her samlet kostnadsramme på kr. 96 300 mill, iht. Handlings- og økonomiplanen 2015-2018 Barnehagebygg Planlagt ferdigstilt Total prosjektkostnad Nye Hertervigtunet (Stokkatunet) 2015 50,7 mill. Emmaus barnehage 2016 48,2 mill. Roaldsøy barnehage, riving nybygg, 4 avdelinger 2016 36 mill. Kløvereng avd. Storhaug 2015 7,3 mill. Nore Sunde barnehage, 6 avdelinger 2019 54 mill. Ny barnehage Stokkadalen (tidligere Franske) Høsten 2015 29 mill. Rehabilitering, barnehagebygg Ytre Tasta avd. Eskeland 2016/2017 20 mill. Ytre Tasta avd. Vardenes 2017/2018 10 mill. Barnehager, løpende rehabilitering I hele perioden 20 mill. Barnehager inventar og utstyr Sum barnehagebygg 4 mill. 96, 3 mill. 9.1 Økonomiske anslag ved mulige nybygg Det er i planen foreslått prosjekter som kan gi økt kapasitet bydeler med underdekning. Stavanger eiendom har kostnadsberegnet bygging av en 4-5 avdelings barnehage til ca. 9 millioner per avdeling, eksklusiv tomtekostnader. Omtrentlig anslag er brukt som utgangspunkt for videre gjennomgang. Tasta bydel Tomt «Tastarustå» er anslått til 5 millioner. Arealmessig vil den tomten tilsi en 4 avdelingsbarnehage ca. kr. 36. millioner samt tomte kostander kr. 5 millioner. Ytre Tasta avdeling Vardenes hvor det er foreslått rehabilitering/nybygg som vil gi økt kapasitet i bydelen vil være avhengig av at tomt blir kjøpt. Det foreligger ikke noe anslag på tomtepris. Arealet tilser at nybygg vil være på 4 avdelinger, anslagsvis kr. 36. millioner. 24

Storhaug bydel Tomten Lervig vest (plan 2218, bl.a. gnr/bnr 53/646 og 53/798), i hovedsak er eid av Stavanger kommune. Prisantydning på den private tomten som barnehagetomten vil bli berørt av er kr. 5,9 mill. Det vil være areal til en 4 avdelings barnehage, kostnad ca. kr. 36 mill. og tomtekostnader i tillegg. Området 2266 Stavanger kommune eier tomten. Utgangspunkt er en kostnadsramme på 9 mill. per avdeling ved bygging av en 4-5 avdelings barnehage. En 8 avdelings barnehage vil ha ne noe lavere kostnadsramme per avdeling, samt at det vil være avhengig av kostnadsrammen på rehabilitering av hus som er regulert til hensynssone bevaring. Det er per i dag vanskelig å anslå beløp på prosjektkostnader på de andre forslagene. Våland (Josefinestiftelsen, Torbjørn Hornkloves gate 51). Stavanger kommune eier tomten. Nybygg 4 avdelinger vil kostnadsrammen være ca. kr. 9 mill. til sammen kr. 36 mill. utover det vil det være kostnader til rehabilitering av allerede eksisterende bygg. Nye prosjekter som er blitt vurdert for å få en jevnere bydelsdekning er forslag som må bli vurdert i kommende handlings- og økonomiplaner. Når nye, større barnehagebygg blir ferdigstilt, er det avgjørende at barnehager i leide bygg og/eller små og lite robuste barnehageenheter blir lagt ned. Samtidig må også eldre barnehagebygg i dårlig byggeteknisk stand bli vurdert avviklet og erstattet, der det er mulig og riktig ut fra en helhetlig vurdering. I fremtidig utbygging og endringer knyttet til barnehagestrukturen i Stavanger må det bli prioritert tiltak som bidrar til å øke antall barnehageplasser i bydeler med underdekning, og redusere antall barnehageplasser i bydeler med overdekning. Dette for å på sikt oppnå en jevnere bydelsdekning samtidig som det totale antall barnehageplasser står i forhold til det faktiske behovet. 25