Legemiddelbehandling ved rytmeforstyrrelser. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital. Oversikt

Like dokumenter
Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

Atrieflimmer (atrieflutter). Behandling. kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD

Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL

Atrieflimmer: politiske bølger

Atrieflimmer utredning, risikovurdering og behandling

Arytmier - Sykehuset Østfold

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

Arrytmier. En oversikt. Bjørn Jørgensen 2005

Viktig informasjon til helsepersonell Oppdaterte anbefalinger om prosedyren for gjentatt overvåking av første dose med Gilenya (fingolimod)

2016 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF ATRIAL FIBRILLATION DEVELOPED IN COLLABORATION WITH EACTS

Førerkortforskriftene

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill)

Innherred Medisinske forum

Antikoagulasjon i Sykehjem Et kardiologisk perspektiv. Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus

Klinikk - tachykardi. Jian Chen

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

ATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Arytmier. Jian Chen Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

2015 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF PATIENTS WITH VENTRICULAR ARRHYTHMIAS AND THE PREVENTION OF SUDDEN CARDIAC DEATH

Elektrokonvertering av atrieflimmer: Residivrisiko, komplikasjoner og antikoagulasjon

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Elektrokardiogram (EKG)

Har du hjerteflimmer?

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Fasit til tolkning av ukjende EKG I - IV

Atrieflimmer / forkammerflimmer

Antikoagulasjon ved atrieflimmer - hva bør vi tenke på før oppstart?

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Utredning av arvelig hjertesykdom. Fagmøte i genetikk Genetikkfaget ruster seg for fremtiden Tromsø 5. og 6. november 2014

Akutt konvertering av atrieflimmer og atrieflutter til sinusrytme som et alternativ til elektrokardioversjon.

Antikoagulasjon. Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Lang QT-syndrom (LQTS)

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

ELEKTROFYSIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG ABLASJONER

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

management of atrial fibrillation 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/409 KOMMISJONSDIREKTIV (EU) 2016/1106. av 7. juli 2016

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Fingolimod (qgilenya ) Kontraindikasjoner hos pasienter med hjertesykdommer

Prehospitalt EKG mer enn ST-elevasjoner

Atrieflimmer i Norge 2011

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Christian Kjellmo LIS Indremedisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

Fredag Kl Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

Nye perorale antikoagulasjonsmidler og akutt koronarsyndrom Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål

Kasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin Katerina K. Hallén

Urolig for hjertet? Velkommen til jubileumsseminar: Følg jubileumsprogrammet på:

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt

Ablasjonsbehandling av takyarytmier hos barn og unge291 5

ETT-ÅRS TELEFONOPPFØLGING ETTER ATRIEFLIMMERABLASJON

Radiofrekvensablasjon av supraventrikulære takykardier ved UNN i perioden

Presentert av. Andreas Früh Overlege Barnehjerteseksjonen Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet

Utviklingen av antiarytmika en historie med forviklinger.

Stabil angina pectoris

2014 ESC GUIDELINES ON DIAGNOSIS AND MANAGEMENT OF HYPERTROPHIC CARDIOMYOPATHY

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Refusjonsrapport. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon , Statens legemiddelverk

PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN. Flecainid Sandoz 100 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Profylakse og behandling av symptomgivende ventrikulære takykardier. Profylakse mot residiv av atrieflimmer.

Kapittel 6: Dosering av viktige medikamenter

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER

nye orale antikoagulasonsmidler NOAC

Stabil angina pectoris

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Fastsatt av Vegdirektoratet med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr og delegeringsvedtak 29. september 2003 nr.

Antikoagulasjonsbehandling av eldre: Warfarin eller NOAK (Nye orale antikoagulantia)?

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Stabil angina pectoris

Radiofrekvenskateterablasjon av atrieflutter

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

a) Profylakse mot paroksysmale atriearytmier (atrieflimmer, atrieflutter og atrietakykardi).

Nyere antitrombotiske prinsipper Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

DOAK-status i Norge og når er det aktuelt å måle?

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

NORSK PACEMAKER- OG ICD- STATISTIKK FOR 2018

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus

OVERLEVELSE AV PASIENTER MED IMPLANTERBAR CARDIOVERTER DEFIBRILLATOR (ICD) VED ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Hjertesvikt-en kasuistikk

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Transkript:

Legemiddelbehandling ved rytmeforstyrrelser Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital Oversikt Normal overledning i hjertet Hva er rytmeforstyrrelser/arytmier Noen prinsipper for arytmibehandling Typer rytmeforstyrrelser Sykelighet ved rytmeforstyrrelser Antiarytmika Medikamentell behandling av spesifikke arytmier Hvem gjør hva? 1

Hjertets normale aktivering SA node AV node Ledningsystemet på tegning Hjerterytmeforstyrrelse / arytmi Definisjon: Unormal hjerterytme Aktivering utenfor sinusknuten Unormal overledning Takyarytmier: Rask hjertefrekvens Bradyarytmier: Langsom hjertefrekvens 2

Noen prinsipper for arytmivurdering EKG er svært spesifikt og sensitivt ved arytmier Ta EKG straks, arkiver, send kopi Arytmier er vanlige og som regel lite farlig, men hjertebank kan være eneste symptom før plutselig død Vær obs på risikoanamnese, symptomer og funn Kjent hjertesykdom, plutselig død i familien, synkope, anstrengelsesrelaterte symptomer, patologisk EKG For effektiv og trygg behandling er det avgjørende å kjenne arytmimekanisme Arytmimekanismer takykardier Reentry: Fokal: 3

Supraventrikulær : Ventrikulær : Arytmimekanisme over His Arytmimekanisme bare under His Atrieflutter Eksempel focal and reentry Ventrikkeltakykardi fra høyre ventrikkels utløp His bunt Bradyarytmier / blokkeringer i ledningssystemet Ledningsystemet på tegning X X X X 4

Symptomer / sykdomsbilde ved arytmier Asymptomatisk Hjertebank (rask, ujevn, kraftig) Tungpust Brystsmerter Bevissthetsforstyrrelser Død Vanligste årsak til plutselig død (ca 1:1000/år) Antiarytmika Hemme fokale arytmier Flere prinsipper Hemme reentrymekanismer 1. Redusere ledningshastighet 2. Øke refraktærtid 5

Klassifisering antiarytmika (Vaughan Williams) I: Na-kanalblokkere A: Prokainamid, disopyramid, kinidin Forsinker overledning og repolarisering B: Lidokain Forkorter repolarisering C: Flekainid Forsinker overledning II: Betablokkere III: K-kanalblokkere IV: Kalsiumantagonister Forsinker overledning i AV-knuten mm Sotalol, dronedarone, amiodaron (I, II, III, IV) Forsinker repolarisering Forsinker overledning i AV-knuten Adenosin Digitalisprep. Hemmer sinus og AV-knuten kortvarig Hemmer sinus og AV-knuten via parasympatisk aktivering Cardiac arrhythmia suppression trial (CAST) VES predikerer død, flekainid/enkainid reduserer antall VES Bedres overlevelsen ved VES? Gjennomgått hjerteinfarkt, hyppige VES n=1727, 10 mnd: Placebo / enkainid / flekainid Pasienter døde av antiarytmika! N Engl J Med. 1989 Aug 10;321(6):386-8 6

Proarytmi: Antiarytmika kan øke arytmitendens! QT-forlengende medikamenter (eks sotalol) Alvorlige ventrikulære arytmier Na-kanalblokkere (eks flekainid) Økt tendens til monomorf VT og VF i syke hjerter Bråseponering av betablokkere Økt adrenerg effekt Behandling av spesifikke arytmier Ekstrasystoler Supraventrikulære takykardier AV-knuteavhengige (AVRT og AVNRT) Atrietakykardier og atrieflutter Atrieflimmer Ventrikulære takyarytmier Bradyarytmier 7

Ekstrasystole: Fokal depolarisering før normal aktivering Eksempel focal and reentry Medikamentell behandling av ekstrasystoler Symptomatisk Begrenset effekt av medikamenter Supraventrikulære Betablokkere Verapamil Flekainid (spesialistoppgave) Ventrikulære Betablokkere Flekainid (spesialistoppgave) 8

Supraventrikulære takykardier AV nodal reentrytakykardi (AVNRT) AV reentrytakykardi (AVRT) / WPW-syndrom Atrietakykardi Atrieflutter Atrieflimmer Supraventrikulære takykardier Bilde ablasjon + hvert enkelt supraventricular A.takykardi arrhythmias A flutter A. flimmer AVNRT AVRT 9

Bilde ablasjon + hvert enkelt supraventricular arrhythmias AVNRT AVRT Akutt: Medikamentell behandling AVNRT Adenosin iv Verapamil iv Betablokker iv Kronisk: Betablokker Verapamil / diltiazem Ablasjon er nær 100 % helbredende 10

Akutt: Adenosin Verapamil Betablokker Medikamentell behandling AVRT Kronisk: Betablokker Flekainid (spesialistoppgave) Ablasjon er nær 100 % helbredende Bilde ablasjon + hvert enkelt supraventricular A.takykardi arrhythmias A flutter 11

Medikamentell behandling atrietakykardi/-flutter To prinsipper: Redusere ventrikkelfrekvens ved AV-blokkade Motvirke arytmimekanisme Ved begge er det begrenset effekt Akutt Atrietakykardi behandling Betablokker eller verapamil iv Flekainid Evt amiodaron Kronisk Verapamil eller betablokker Flekainid (spesialistoppgave) Ablasjon ca 80 % helbredende 12

Akutt Medikamentell behandling atrieflutter Betablokker, verapamil, (digitalispreparater) Amiodaron Kronisk Flekainid + AV-blokkerende medikasjon Amiodaron (spesialistoppgave) Antikoagulasjon som ved atrieflimmer Ablasjon er > 95 % helbredende Hva er atrieflimmer? Rask uorganisert rytme i atriene Anfall eller vedvarende En residiverende og progredierende sykdom 13

Prinsipper for behandling av atrieflimmer Frekvens: AF-symptomer Sviktutvikling Medikamenter Embolifare: Hjerneslag Antikoagulasjon Rytme: AF-symptomer Elektrokonvertering Medikamenter Ablasjon Ventrikkelfrekvens < 110/ min i hvile, ved lite symptomer (Race II) Ved symptomer bør en forsøke frekvensregulering < 80 / min i hvile N Engl J Med 2010;362:1363-73 14

Aktuelle medikamenter: Betablokkere Frekvensregulering Kalsiumantagonister: Verapamil, diltiazem. Skal stort sett ikke kombineres med betablokker! Digitalispreparater: Begrenset effekt alene, kan kombineres. Obs smalt terapeutisk vindu! Amiodaron: Akuttbehandling ved samtidig alvorlig hjertesvikt (spesialistoppgave) Embolifare 15

Embolifare Typisk arteria cerebri media Ofte invalidiserende Økt mortalitet INR: 8,0! 16

Risikostratifisering for hjerneslag ved AF: CHA 2 DS 2 VASc Congestive heart failure Hypertension A 2 ge 75 Diabetes mellitus S 2 troke / TIA Vascular disease Age 65-74 Sex category female 1 p 1 p 2 p 1 p 2 p 1 p 1 p 1 p Europeiske kardiologiske retningslinjer 2016 (ESC) CHA 2 DS 2 VASc = 0 : Ingen antitrombotisk behandling Anbefaling STERK CHA 2 DS 2 VASc = 1: Oral antikoagulasjon SVAK CHA 2 DS 2 VASc > 1: Oral antikoagulasjon Fortrinnsvis en av de nye antikoagulantia STERK SVAK NB: Kvinne gir poeng først ved skår >1 17

Non-vitamin K orale antikoagulantia (NOAK) Direkte orale antikoagulantia (DOAK) Store randomiserte studier Dabigatran Rivaroxaban Apixaban Resultater: N=18113 N=18201 N=14264 Edoxaban N=21105 Ikke dårligere enn og til dels bedre enn warfarin Rytmebehandling = Symptomatisk! AFFIRM: 4060 pas. randomisert til rytme- eller frekvensktr. N Engl J Med 2002;347:1825-33 18

Medikamentell: Elektrisk: Konvertering Flekainid, ibutilid, vernakalant Ikke behov for faste. Uforutsigbar effekt 200-360 J Faste i 6 timer er standard Antikoagulasjon ved konvertering: < 48 timer Vanligvis ikke nødvendig med antikoagulasjon i forkant* > 48 timer INR > 2,0 de siste 3 ukene INR > 2,0 de neste 4 ukene, så etter CHA2DS2VASc > 48 timer Øsofagusekko uten tromber INR > 2,0 de neste 4 ukene Evt NOAK Evt NOAK Antiarytmika= for å holde AF borte Betablokker Flekainid Sotalol Dronedaron Amiodaron Dårlig antiarytmisk effekt God sikkerhetsprofil Moderat antiarytmisk effekt Proarytmisk ved koronarskdom / hjertesvikt Begrenset antiarytmisk effekt Bivirkninger. Proarytmisk. Begrenset antiarytmisk effekt God sikkerhetsprofil Best antiarytmisk effekt Bivirkninger ved langtidsbehandling Spesialistoppgave! 19

Medikamentell behandling av ventrikkeltakykardier Et paradigmeskifte etter CAST- og SWORD- studiene Gruppe I og III antiarytmika kan gi proarytmi og øke mortalitet Ingen antiarytmika har vist økt overlevelse ved ventrikkelarytmier Betablokker, amiodarone og sotalol brukes for symptombegrensning Arvelige tilstander som kan gi plutselig arytmidød Lang QT-tid syndrom (LQTS): LQT-tid på EKG Alvorlige ventrikkelarytmier Katekolaminerg polymorf ventrikkeltakyakrdi (CPVT): Anstrengelsesutløste ekstrasytoler og VT/VF Begge behandles med betablokkere! 20

Medikamentell behandling ved bradyarytmier Atropin og isoprenalin kan forsøkes som akutt behandling Ellers har medikamenter ingen plass! Hvem gjør hva? Allmennlege Risikovurdering av symptomer Frekvensregulering og antikoagulasjon ved atrieflimmer Akutt diagnostisering og behandling arytmier i første linje Hjertespesialist Akutt og elektiv diagnostikk av arytmier i andre linje Risikovurdering Akutt og kronisk rytmekontroll 21

Oppsummering Randomiserte studier har endret medikamentell arytmibehandling dramatisk Gruppe I og III antiarytmika kan gi livstruende arytmier Ingen antiarytmika har vist økt overlevelse ved ventrikulære arytmier Antiarytmika har begrenset effekt og ablasjon, pacemakere og ICD dominerer behandlingen Medikamentell behandling kan forsøkes ved plagsomme ekstrasystoler Medikamenter har relativt god effekt mot AVNRT og AVRT, men ablasjon er nært 100 % helbredende Atrieflutter og -takykardi er ofte vanskelig å behandle medikamentelt Pasienter med atrieflimmer skal vurderes for frekvensregulering, antikoagulasjon og arytmibehandling Medikamenter har svært liten plass ved bradyarytmier 22