Permanent Mission of Norway Eus by- og regionpolitikk gir redskaper og retning til våre kommuner og regioner Eivind Lorentzen Photo - Guri Dahl/ Tinyagent
Grov disposisjon Kommuner, byer og regioner i fremtidens Europa Hva er Eus by og region-politikk og hvor går den? Hva må vi følge og hvilke muligheter kan vi bruke? Eksempler på det vi må gjøre og bør gjøre best mulig Retningslinjer for regional statstøtte Anskaffelsesregelverk Sirkulærøkonomi Eksempler på det vi kan gjøre og bør gjøre best mulig Eus byprogrammer. Smart spesialisering styrking av regionens innovasjonsevne. Permanent Mission of Norway
EU-delegasjonens hovedoppgaver Representerer norske myndigheter i kontakt med EU Vite hva som foregår observerer og rapporterer Talerør for norske interesser og forhandlingspart Informerer om Norges samarbeid med EU Viktige samarbeidspartnere: Regionkontorene, KS og dere. Bare sammen kan vi få med oss det som skjer
En klar rolle for regioner og byer i fremtidens Europa Permanent Mission of Norway
Interessante trender Konvergens øst-vest Nord-sør-skillet forsterkes Photo - Per Ritzler (pr), Turistveg;
Hva er samhørighetspolitikken? Forankret i Roma og Lisboa traktatene. Samhørighetpolikken skal utjevne økonomisk, sosial og territorielle forskjeller for å sikre harmonisk utvikling og vekst. Fem fond, 1/3 av EU-budsjettet Norge med på European Territorial Co-operation (Interreg) EU har budsjettperioder på 7 år: 2014-2020, 2021-2026 osv.
Kommisjonen vil ha reform av investeringspolitikken i byer og regioner etter Brexit Klart behov for fortsatt europeisk solidaritet på tvers av landegrensene. Investeringene har gitt resultater, men det må reform til Eksempler på investeringer som gir europeisk merverdi: Grenseoverskridende programmer. Transnasjonal infrastruktur Investeringer i en region eller medlemsstat med utfordringer hjelper unionen som helhet. Investeringer i grensekontroll i en region bidrar til å beskytte resten av Europa. Åpen konkurranse på EU-nivå for å finansiere vitenskap og innovasjon har styrker kvaliteten og EU i kampen om globale talenter. Store prosjekter som Galileo, Copernicus og fusjonsenergiprosjektet ITER3 kan bare finansieres ved å samle ressurser på EU-nivå.
Kakens størrelse er usikker våre saker forblir viktige Statsstøtteregelverk Anskaffelser Smart spesialisering Felles europeisk infrastruktur Byprogrammer Grensekryssende samarbeid Sirkulærøkonomi Mobilitet Arktis Photo - Per Ritzler (pr), Turistveg;
EUs samhørighetspolitikk hva betyr den for oss Det vi må gjøre Retninglinjene for regionalstøtte er med på å definere handlingsrommet for vår by- og regionalpolitikk Regelverk for anskaffelser, sirkulærøkonomi etc. Det vi kan gjøre Nye metoder som våre kommuner regioner kan ta i bruk Samarbeidspartnere for våre kommuner og regioner
Regional statsstøtte - Norge må følge Eus retningslinjer Reglene for regional statsstøtte revideres i hver budsjettperiode. Arbeidet med retningslinjene for regionalstøtte foregikk I perioden 2011 til 2013 og identiske retningslinjer vedtatt av ESA 23. oktober 2013 Soner for differensiert arbeidsgiveravgift og revidert kart over virkeområdet godkjent av ESA etter forhandlinger i 2014. 2014: noen flere kommuner kom med, noen sektorer falt ut. Norge har i 2017 fått gjennomslag for endringer i EUs regelverk som gjør det mulig å gjeninnføre generelt reduserte satser for transportog energiforetak i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
Anskaffelser hele Europa begynner å få erfaring med det nye regelverket Vi må følge anskaffelsesregelverket, nå kan vi bruke beste praksis Felles verktøy: Standardiserte anbudsdokumenter Forskjellige metoder for kompetanseheving Verktøy for å beregning av livssykluskostnader. Markedsdialog osv. Frivillig forhåndsevaluering av store infrastrukturprosjekter [Med store menes over 250 millioner euro]. Tiltak for profesjonalisering av innkjøpere
Permanent Mission of Norway Mye mer avfall må materialgjenvinnes! Rapportert 2015 Mål 2020 Mål 2025 Mål 2030 Nødvendig økning Bygg og anleggsavfall 61 %* (2014) 70 %?? 220 000 tonn i 2020 Husholdningsavfall og lignende avfall 38 % 50 % 60 % 65 % 1 400 000 tonn i 2030 Emballasjeavfall totalt 55 % 65 % 75 % 175 000 tonn i 2030 Plastemballasje 37 % 55 % 34 000 tonn i 2025 Treemballasje 8 % 60 % 75 % 132 000 tonn i 2030 Emballasje i papir og papp 82 % 75 % 85 % 8 000 tonn i 2030 Jernholdig metallemballasje 82 % 75 % 85 % 2 000 tonn i 2030 Aluminiumsemballasje 75 % 85 % Glassemballasje 87 % 75 % 85 % -
Population change 2001-2011
Byprogrammene blir flere og større vi kan gripe mulighetene Byene er nær innbyggerne og ses på som endringsagenter. Kraftig kompetanseoppbygging innen urban mobilitet, sirkulærøkonomi, klimatilpasning, (sosial) boligbygging, arealplanlegging, luftkvalitet, fattigdomsbekjempelse osv. Norske byer kan hevde seg i partnerskapene. Oslo, Stavanger, Larvik og Trondheim er med. Tre modeller for norsk deltakelse: på lik linje med EU-byer, selvfinansiert og gjennom EØS-midlene. Permanent Mission of Norway
Hvordan henger byprogrammene sammen? All informasjon på ett sted: https://ec.europa.eu/info/euregional-and-urban-development/cities_en Nettverk for «alle byer» for kunnskapsspredning og politikkutvikling: URBACT, Urban Innovative Actions Ambisiøse partnerskap som får mye backing for å finne fremtidens løsninger: EU Urban Agenda Partnerships Forskningsdrevne programmer på særskilte problemstillinger: JPI Urban Programmene for de aller mest ambisiøse: Lighthousesatsingen innen Smart Cities Permanent Mission of Norway
Urban air quality
Eus programmer gir retning for fylkeskommunene som regionale samfunnsutviklere «Samfunnsutviklerrollen innebærer ansvar for å skape en helhetlig og ønsket utvikling i egen region.» ««Departementet meiner fylkeskommunane bør ta i bruk Smart spesialisering for å videreutvikle analysar og prioriteringar for næringsutvikling i tråd med føresetnadene i eigen region.»
Men hva er egentlig smart spesialisering? Krav til Europas regioner for å få penger fra EUs strukturfond. Stedsbasert tilnærming til en næringsutvikling. Samordning av innovasjonsaktiviteter, kompetanse og virkemidler Skal løfte Europas regioner i globale verdikjeder Tar sikte på å utnytte regionens eksisterende ressurser bedre. Tar utgangspunkt i den kompetansen som finnes i næringsliv, utdanning og forskning i regionen Og naturressursene, selvsagt. Alle disse ingrediensene kan ofte kombineres bedre. Spranget til det nye blir mye enklere, hvis nye produkter eller næringer kan gjenbruke kompetanse, underleverandører, markedsføringskanaler, spesialutdanning eller andre eksisterende fortrinn. Ekstern kartlegging av fortrinn
S3 priorities in aeronautics & clean mobility Eye@RIS3 database: http://s3platform.jrc.ec.europa.eu/map 19
Grensekryssende samarbeid forblir viktig Svar på utfordringene med grensenes Europa Svar på svakheter i det indre marked i grenseregioner Enighet om europeisk merverdi Kobles sterkere til innovasjonssamarbeid Norges delegasjon til den europeiske union
Takk for meg! v Eivind Lorentzen Kommunal- og regionalråd Eivind.Lorentzen@mfa.no Permanent Mission of Norway
Følg oss videre! Facebook: Norges delegasjon til EU Twitter: norwayeu Instagram: norway_eu Web: regjeringen.no/europapolitikk Norges delegasjon til den europeiske union
SGO 2200 Hva omhandler EØS-avtalen? Fri handel med varer (med begrensninger for landbruks- og fiskeriprodukter) og fri bevegelighet for kapital, tjenester og personer felles konkurranseregler (konkurranseregulerende samarbeid, statsstøtte, offentlige monopoler), harmonisering av selskapsretten adgang til markedene for offentlige anskaffelser i de andre EØS-landene et nært samarbeid om transportpolitikken felles veterinært regelverk (Men fortsatt toll for handel med fisk og landbruksvarer samarbeid om miljøvern, utdannelse, forskning, forbrukerspørsmål og sosiale spørsmål Konsultasjonsordninger slik at EFTA-landene blir konsultert om fremtidig EU-regelverk som kan bli EØSregelverk. felles beslutningsprosess hvor nye EØS-regler vedtas ved enstemmighet mellom EFTA og EU egne EFTA-institusjoner (overvåkningsorgan og domstol) for overvåkning av EØS-regelverket En låne- og tilskuddsordning for støtte til økonomisk utjevning i EU, med særlig vekt på miljøprosjekter 23
SGO 2200 Hva omhandler EØS-avtalen ikke? deltakelse i EUs felles institusjoner som Det europeiske råd (EUs toppmøte), Rådet, Europakommisjonen, Europaparlamentet og EF-domstolen. Det medfører at EFTAlandene ikke er med i de EU-organer der vedtak om fremtidige EU-regelverk treffes. EUs felles handelspolitikk overfor ikke-medlemsland samt et utvidet samarbeid om bistandspolitikken EUs felles landbrukspolitikk EUs felles fiskeripolitikk det regionalpolitiske samarbeidet nærmere samordning av økonomisk og monetær politikk samarbeidet om skatter og avgifter det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet 24