Utkast til nasjonal metadatastrategi

Utkast til nasjonal metadatastrategi Oppsummering Dette notatet presenterer et utkast til en nasjonal metadatastrategi. Strategien gir en overordnet beskrivelse av dagens situasjon, hvilke samfunnsmessige gevinster metadataarbeidet kan bidra til, mål for metadataarbeidet og forslag til tiltak for å nå målene. Sentrale etater og KS, som har deltatt i utformingen av strategien, anser at en koordinert og strukturert bruk av metadata er nødvendig for å ta ut det fulle potensialet av digitalisering og få til størst mulig effektivisering i forvaltningen. De mener også at et koordinert metadataarbeid vil støtte opp under samhandlingen i offentlig sektor. For å få til en koordinert innsats, trengs en ansvarlig instans, og strategien foreslår at det etableres en rolle som nasjonal metadatakoordinator (NMK). NMK vil ha ansvaret for å følge opp de andre hovedområdene i strategien; normering av metadataarbeidet (felles standarder), vurdering av behovet for felleskomponenter/-løsninger og beskrivelse av sentrale metadata (der grunndataregistrene 1 har førsteprioritet). I forbindelse med arbeidet på de nevnte hovedområdene, må det også utarbeides planer for hvilke data som skal beskrives når. Det overordnede prinsippet for strategien er imidlertid å ha en trinnvis tilnærming til metadataarbeidet. Mange offentlige virksomheter har i dag liten erfaring med metadataarbeid, og en trinnvis tilnærming kan bidra til en modningsprosess, som bl.a. kan gi etatene større forståelse for egne behov. Nye behov som avdekkes, kan benyttes til å justere strategien underveis. Strategiarbeidet må tilføres de ressurser som kreves for at NMK skal kunne gjennomføre egne tiltak, og støtte opp under tiltak som andre etater har ansvar for. 1. Bakgrunn Økt elektronisk samhandling i forvaltningen er et uttalt politisk mål, og metadatastrategien tar utgangspunkt i stortingsmelding nr. 19 (2008-2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap og stortingsmelding nr.17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle. Her sies det at regjeringen ønsker å [ ] etablere bedre og flere elektroniske tjenester og legge til rette for bedre elektronisk samhandling internt i forvaltningen. Stortingsmelding 17 tydeliggjør dessuten at beskrivelser (metadata) er nødvendige for å nå dette målet: Men ein straum av data er verdilaus om vi ikkje veit kva den betyr. Derfor treng vi òg omgrepsmessige (semantiske) standardar som sikrar at alle tolkar data på same måte. På bakgrunn av disse føringene, og et opplevd behov for større satsing hos enkelte etater, har det de siste årene vært flere sektorvise initiativ knyttet til metadata. I 2009 besluttet imidlertid FAD i samråd med departementenes koordineringsforum at det var nødvendig også å se metadata i en nasjonal sammenheng. Beslutningen resulterte i at Difi fikk oppgaven med å ta frem en nasjonal strategi for metadata som skal identifisere retningen for forvaltningens metadataarbeid de neste 5-10 årene. Difi skulle også forankre strategien i en arbeidsgruppe av relevante offentlige virksomheter (vedlegg 2). Mandatet for arbeidet er i sin helhet tatt med i vedlegg 1, men oppsummert i noen hovedpunkter kan det sies at arbeidet skal ende med et forslag til en nasjonal strategi for metadata som viser og setter i 1 Grunndataregistrene er i strategien definert som Det sentrale folkeregisteret (DSF), Enhetsregistere (ER), Matrikkelen og Arbeidsgiver/Arbeidstaker-registeret 1

sammenheng ulike eksisterende initiativ, identifiserer ulike koordineringsbehov og samordningstiltak, og foreslår hvordan arbeidet med metadata kan koordineres og samordnes på et nasjonalt nivå. Som et første ledd skal prosjektet gi en kort vurdering av satsningen på metadata på Altinn-området i et nasjonalt perspektiv. Prosjektet har bestått av flere delleveranser, og spørsmålet om Altinns metadatasatsing i et nasjonalt perspektiv, er tatt opp i den første delleveransen [1]. I deleveranse 2 [2] (også kalt midtveisrapporten) startet arbeidet med å definere målene for det nasjonale metadataarbeidet og ulike strategier/tiltak for å nå målene, og dette arbeidet er fortsatt og ytterligere presisert i dette notatet. 2. Hva er metadata? De færreste vil ha glede av tabellen under siden data i seg selv ikke inneholder noen informasjon. For å kunne nyttiggjøre oss dataene, trenger vi data om data eller metadata. Dersom vi legger til følgende informasjon eller metadata, blir tabellen mer forståelig 159 367 510 Yrkesgruppe Gjennomsnittsinntekt pr. år (i 1000 kroner) A 159 B 367 C 510 Dersom vi imidlertid ønsker å sammenligne denne tabellen med andre tabeller over inntekt, eller vil vurdere om disse tallene kan gjenbrukes 2 i andre sammenhenger (slik at borgere/næringsliv slipper å gi samme opplysning flere ganger), trenger vi å vite betydningen av inntekt, dvs. hvordan den defineres, i dette datasettet, og også hvordan de ulike yrkesgruppene A, B og C er definert. Andre eksempler på metadata knyttet til data(sett) kan være eier, hjemmelsgrunnlag og sensitivitetsnivå. Metadata kan grupperes på ulike måter og i ulike typer alt etter hvilket fagområde en forholder seg til (jus, statistikk, geodata etc.), eller hvilke vinkler en ønsker å se dem fra (administrative metadata, metadata om sikkerhet etc.). Vi har imidlertid i denne strategien funnet det hensiktsmessig å se nærmere på tre nivåer for å beskrive betydning og sammenheng, og denne tre-nivå-inndelingen kan brukes uavhengig av hvordan en i utgangspunktet har valgt å gruppere sine metadata. Metadata som sier noe om betydning/definisjon, kaller vi semantiske metadata (nivå 1). Dette er metadata beregnet på mennesker, og det er umulig å forholde seg til et datasett uten et minimum av semantiske metadata. Semantiske metadata er også helt nødvendige for at borgere/næringsliv skal kunne innrapportere korrekte data til forvaltningen, f.eks. om inntekt. I ulike datasett og systemer vil dataelementene ha forskjellige relasjoner til hverandre. Et eksempel på en slik relasjon kan være at en kommune tilhører ett og bare ett fylke, mens et fylke har minimum en, og kan ha flere, kommuner (dette kalles en en-til-mange relasjon). For å vise slike sammenhenger mellom de ulike dataelementene, brukes informasjonsmodeller (nivå 2). Informasjonsmodellene er et slags koblingsskjema som skal gjøre sammenhengene forståelige både for mennesker og maskiner. Det mest basale metadatanivået (nivå 3), er tekniske metadata, som er beregnet på maskiner og f.eks. beskriver hvilke format data(sett) er lagret i. Dette kan eksempelvis være datoformater som 2 All gjenbruk forutsetter selvfølgelig at det er hjemmel for en slik datautveksling etatene imellom. 2

Date(YYYYMMDD). Tekniske metadata er nødvendige for å kunne utveksle informasjon mellom maskiner/systemer. Metadata som er beskrevet i henhold til de tre nivåene over, kaller vi strukturerte metadata. Disse nivåene kan brukes både når vi beskriver ting på et overordnet nivå (f.eks. register) og på detaljert nivå (f.eks. et dataelement i et register). Dersom vi ser på de tre nivåene for et register, kan det semantiske nivået være en beskrivelse av hva registeret inneholder og hvilke lovhjemler det forholder seg til, informasjonsmodellen kan vise sammenhengen mellom dette og andre registre, og det tekniske nivået gi informasjon om hvilken type database (f.eks. Oracle) og versjon registeret er implementert i. Hvis vi tar for oss det mer detaljerte nivået og ser på et dataelement i registeret, vil det semantiske nivået inneholde en definisjon av dataelementet (f.eks. inntekt), informasjonsmodellnivået vil vise sammenhengen mellom det aktuelle dataelementet og andre relevante dataelementer, og det tekniske nivået vil si noe om formatet (heltall, N posisjoner etc.) 3. Status for metadataarbeidet i forvaltningen Det er i dag en utstrakt elektronisk samhandling i offentlig sektor i form av innrapportering (bl.a. fra borgere/næringsliv), offentlige tjenester for borgere/næringsliv, utveksling av informasjon mellom offentlige virksomheter og tilgang til og oppslag i registre. Det er allerede etablert noen tiltak som også ivaretar strukturert metadatahåndtering, for å øke samhandlingsmulighetene både internt i forvaltningen og mellom forvaltning og borgere/næringsliv. Noen av tiltakene går på å etablere felles standarder innenfor en sektor eller på tvers av sektorer (som på geodataområdet), mens andre f.eks. tilbyr felles verktøy for metadatahåndtering (Seres). Seres er en metadataløsning knyttet til Altinn. Målet med Seres er at løsningen skal levere metadata til tjenesteproduksjonen i Altinn II, og erstatte og forbedre funksjonaliteten i Oppgaveregisteret. I følge Seres-prosjektets sluttrapport [3] har hovedfokuset til nå i Seres vært å levere metadata til Altinn II. Dette har gått på bekostning av samordningsoppgavene. Altinn er en nettportal og felles plattform for å utvikle og drifte elektroniske tjenester for det offentlige (forvaltes av BR). Primærbrukere er SKD, SSB og BR, men alle statlige virksomheter er nå pålagt å vurdere om nye tjenester kan utvikles i Altinns tjenesteutviklingsmodul. En annen omfattende løsning er KOSTRA (forvaltes av SSB). KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet, og som baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB. Under utviklingen av KOSTRA ble det arbeidet mye med felles metadata, spesielt definisjoner av de ulike indikatorene som rapporteres. Innenfor statistikkområdet generelt har SSBs arbeid med metadata vært forankret i en egen strategi. For å sikre dokumentasjon og gjenbruk av metadata har en utviklet flere autoritative kilder (databaser) for ulike metadatatyper (som variabler (f.eks. landbakgrunn) og klassifikasjoner (f.eks. Standard for næringsgruppering)). Helse- og sosialsektoren er også en erfaren aktør når det gjelder elektronisk samhandling mellom en rekke instanser. Volven er den nasjonale databasen som skal gi oversikt over og tilgang til helsetjenestens felles metadatagrunnlag, herunder kodeverk og definisjoner. KITH har det operative ansvaret for innholdet på Volven. Statens kartverks forvaltning og distribusjon av metadata innen eget fagområde er styrt av norske og internasjonale standarder, og også nedfelt i lover og forskrifter (Geodataloven med forskrift). Som en del av eget ansvarsområde, har Statens kartverk utviklet en profil av den norske standarden NS-EN ISO 19115 Geografisk informasjon Metadata. Denne ligger til grunn for informasjonen (metadata) om geografiske data og tjenester som er tilgjengelig i den nasjonale portalen GeoNorge. De standardiserte grensesnittene Noark og efaktura inneholder også sentrale metadata for elektronisk samhandling. 3

Alle initiativene over er knyttet til samhandling, med tilhørende etablering av strukturerte metadata. Det finnes imidlertid også strukturerte metadata knyttet primært til publisering, f.eks. LOS som er en felles terminologi (språk) for offentlige tjenester med et brukerorientert vokabular og en felles og gjenkjennelig presentasjon på ulike portaler. I forhold til transparens i offentlige systemer er det viktig at metadata for publisering er knyttet til metadata som brukes i produksjon og datautveksling mellom etater. Som eksempel på en ny fellesløsning for tverrsektoriell samhandling tar vi med det pågående prosjektet Elektronisk dialog med arbeidsgiverne (EDAG) der SKD, NAV, SSB og BR har inngått et samarbeid med sikte på å forenkle kommunikasjonen med arbeidsgiverne på lønns- og personalområdet. En viktig del av dette arbeidet er knyttet til felles metadata. På tross av de ovenfornevnte tiltakene, er det stor variasjon i hvor langt ulike deler av forvaltningen er kommet innen elektronisk samhandling og systematisk dokumentasjon og gjenbruk av metadata. Noen større etater og enkelte sektorer har kommet langt, andre har minimal aktivitet på området. De som arbeider på området, har i tillegg valgt ulike verktøy, modeller og metoder for å løse sine metadatautfordringer. Dette vanskeliggjør sammenlikning, koordinert forvaltning og gjenbruk av metadata for å oppnå samhandling generelt, og tverrsektoriell samhandling spesielt. Mangelen på samordning viser at det ikke har vært noen felles styring eller koordinering mellom de nevnte fellestiltakene (Seres, KOSTRA, Volven, LOS og EDAG), de har oppstått som resultat av ulike initiativ med ulik forankring, og har dermed i liten grad gjenbrukt kompetanse/erfaringer vunnet i de andre prosjektene. Data utveksles og gjenbrukes likevel i offentlig sektor i dag, og metadata benyttes i all datautveksling. Disse metadataene eksisterer imidlertid ofte i form av kunnskap i folks hoder, kode gjemt i dataprogrammer og informasjon på papir. I en slik situasjon vil mye av den elektroniske samhandlingen være basert på skreddersydde løsninger der data som utveksles, må spesifiseres for hver type overføring, og dette innebærer mye manuelt arbeid for begge parter i utvekslingen. Selv om slik skreddersøm kan være enkel og kostnadseffektiv for den enkelte overføring, vil den være til hinder for at disse dataene/metadataene kan gjenbrukes av andre på en enkel måte. A B Figur 1 Samhandlingsmønster for å bli enige om metadata innenfor områder som krever koordinering; ved individuelle prosesser mellom to og to aktører (A) eller ved en samlet prosess for å definere felles strukturerte metadata for alle relevante aktører (B). Når vi benytter metode A, vil vi ha mange, men enkle prosesser. Metode B gir oss en prosess, men den vil være mer omfattende. Tilnærmingen i B vil imidlertid bidra til en mer helhetlig offentlig sektor og enklere samhandling på områder der felles metadata kan gjenbrukes. Siden mye av informasjonen som finnes innenfor forvaltningen, foreligger på en ustrukturert form, er den vanskelig å finne og bruke for andre enn de direkte involverte. For å gjøre det lettere å få oversikt over dataene det offentlige bruker og utveksler, og for å gjøre det mulig å gjenbruke beskrivelsene (metadataene) elektronisk, bør metadataene dokumenteres på en strukturert form. De strukturerte 4

metadataene skal også være enkelt tilgjengelige for alle brukere, både det offentlige, næringslivet og borgerne. Dette er utgangspunktet for den langsiktige visjonen for metadataarbeidet i kapittel 5. Når det gjelder tilsvarende arbeid internasjonalt, er vi ikke kjent med at andre land allerede har eller har startet arbeid med en nasjonal metadatastrategi. EU har imidlertid (via Semic.EU) hatt et prosjekt der de har sett på hvilke strategier ulike europeiske land benytter i semantikkarbeidet. Konklusjonen var at det er stor variasjon; fra land som i stor grad benytter seg av internasjonale standarder, til land som heller velger å utvikle egne nasjonale standarder. Det kan også nevnes at Sverige arbeider med et nasjonalt rammeverk for samhandling. Der er fokuset foreløpig hovedsakelig på tekniske forhold. Danmark har initiativ rettet mot bruk av offentlige data generelt, og arbeider spesielt med de juridiske sidene ved, og tekniske retningslinjer for, åpne data. Nederland arbeider med å definere semantiske standarder knyttet både til data og datamodellering. I den forbindelse er det også etablert et konsortium for å se nærmere på standardisering på tvers av sektorer. 4. Sentrale mål og betydningen av systematisk metadataarbeid. Metadatastrategien tar utgangspunkt i stortingsmelding nr. 19 (2008-2009) og 17 (2006-2007) der økt elektronisk samhandling i forvaltningen er et uttalt mål. Basert på stortingsmeldingenes overordnede samfunnsmål, vil vi fokusere på noen delmål der vi mener systematisk metadataarbeid som resulterer i strukturerte metadata- er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse for å nå målene. Det vil i tillegg kreves arbeid både på teknisk, organisatorisk og juridisk plan. Ut fra kravet om en effektiv og brukerorientert forvaltning der rettssikkerheten er ivaretatt, velger vi å se nærmere på delmålene brukerorientering, effektivisering og rettssikkerhet: Mål: Effektiv saksbehandling : Gjenbruk av opplysninger fra andre forvaltningsorgan vil gjøre det mulig med større grad av automatisert saksbehandling, datafangst og -distribusjon. Dette vil kunne spare store ressurser både for forvaltningen og borgere/næringsliv siden de slipper å hente/sende inn samme opplysninger flere ganger. En slik automatisering vil kreve et regelverk som gir rammene for datautvekslingen som skal foregå. Mål: Åpenhet, innsyn og informasjonssikkerhet: Personopplysningsloven gir alle rett til å få vite hvilke personopplysninger (data) en virksomhet behandler, Offentlighetsloven gir rett til innsyn i dokumenter, og arkitekturprinsippet om åpenhet stiller krav om at en elektronisk tjenestes logikk og datakilder skal kunne gjøres tilgjengelig ved behov. Det er også krav til offentlige virksomheter om å sikre sensitiv informasjon. Mål: God rettssikkerhet: For et vedtak som fastslår rettigheter eller plikter for et individ, er det en forutsetning for individets rettssikkerhet at beslutningsgrunnlaget er korrekt og forstått. Mål: Klar og konsistent begrepsbruk: Et klart og konsistent språk øker bl.a. kvaliteten på data gjennom færre feilutfylte skjema (lett å forstå hva det spørres etter), reduserer antall henvendelser til skjemaansvarlig i utfyllingsprosessen og andel skjema som må sendes tilbake for å rettes opp. Mål: Etablere elektroniske tjenester og elektronisk samhandling: Elektronisk kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialog mellom borger/næringsliv og offentlige virksomheter (digitalt førstevalg). Tjenesteloven som implementerer EUs tjenestedirektiv i norsk rett stiller krav til at prosesser som er nødvendige for å starte og utøve tjenestevirksomhet i Norge, skal kunne gjøres elektroniske og framstå sømløse og koordinerte selv når prosessen involverer flere forvaltningsorgan og nivå. Dette stiller også krav til dokumentasjon som gjør det mulig å basere tjenester på kommunikasjon mellom maskiner, f.eks. ved at data hentes direkte ut fra et fagsystem hos næringslivet og sendes til et datamottak i en offentlig virksomhet. 5

Mål: Viderebruk av data (åpne data): Det ligger store verdier i at næringslivet får tilgang til offentlige data slik at disse kan gjenbrukes i egne tjenester som tilbys ulike brukere 3. I tillegg vil offentlig sektor selv ha en gevinst ved enkelt å kunne få tilgang til andre deler av offentlig sektor sine data. I Norge er portalen data.norge.no lansert med målet å gi en samlet oversikt over offentlige data som er tilgjengelige for viderebruk. Bidrag fra strukturerte metadata: Strukturerte metadata er nødvendig for å kunne samhandle på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer (trinn 4 i tjenestetrappa ). For å etablere den elektroniske samhandlingen som kreves på dette nivået (og dermed øke muligheten for mer automatisert saksbehandling), må de ulike etatene ha bedre kunnskap om og forståelse for andre etaters data, prosesser og tjenester. Beskrivelser av disse må derfor være enkelt tilgjengelige (f.eks. ved at en etat kan sjekke om en annen etat bruker samme definisjon for adresse eller inntekt). Siden utvikling av samhandlingstjenenester stiller krav om kjennskap både til betydning (semantikk), sammenhenger og tekniske forhold knyttet til data og tjenester, er det nødvendig på sikt å beskrive alle tre nivåene. Standardisering blir spesielt viktig når flere etater skal inngå i samme sømløse tjeneste. Når de strukturerte metadataene foreligger, kan en både utvikle felles tjenester med andre etater og gjenbruke andres data, metadata og tjenester i egne prosesser der det er formålstjenlig 4. Slik kan strukturerte metadata bidra til mange til mange løsninger, i stedet for den tradisjonelle måten der to parter definerer seg imellom hvilke metadata som skal følge med hver type datautveksling. Disse betraktningene gjelder også for de deler av næringslivet som ønsker å gjenbruke datasett fra data.norge.no i egne tjenester. Disse tjenestetilbyderne vil trenge strukturert og lett tilgjengelig informasjon om data(sett)ene, f.eks. hva/hvem datasettet omhandler (populasjon), hvilket tidsrom de gjelder for og hvordan de ulike egenskapene (f.eks. bruksareal) er definert. Systematisk metadataarbeid bidrar dessuten til å systematisere begrepsbruken innenfor et område, noe som er nyttig f.eks. ved etablering av samhandling og ved regelverksutvikling. I tillegg kan et slikt arbeid bidra til å øke bevisstheten rundt, og dermed klarheten i, offentlig språkbruk. For å oppnå økt åpenhet og informasjonssikkerhet slik loven krever, må beskrivelser av de data og tjenester som det offentlige forvalter, være tilgjengelige for alle som har krav på dem 5. Det er også nødvendig å ha oversikt over hvilke informasjonsressurser en har, for å kunne sikre dem tilstrekkelig. For å øke tilgjengeligheten, kan det være nyttig at ulike etater presenterer opplysningene etter samme standard slik at informasjonen blir gjenkjennelig fra etat til etat. Gode (data)beskrivelser gir dessuten større mulighet for korrekt saksbehandling og likebehandling av søkere fordi både søkere og saksbehandlere forholder seg til definisjoner som forstås på samme måte. Strukturerte metadata er i tillegg viktige internt i den enkelte virksomhet. Når folk slutter, forsvinner kunnskap som ikke er dokumentert, og opplæring av nye medarbeidere blir også enklere dersom informasjon er strukturert og dokumentert på en hensiktsmessig måte. Lett tilgjengelige metadata vil dessuten redusere den tiden som de ansatte i dag må bruke på å lete etter informasjon/dokumentasjon, og øker muligheten for gjenbruk av data/metadata internt. 3 EU har estimert verdien av markedet for offentlige data til 27 milliarder uro 4 Dersom en har hjemmel for slik gjenbruk 5 Det er her viktig å understreke at dette ikke betyr at alle data skal tilgjengeliggjøres, mange datasett som tilhører det offentlige, vil være sensitive, men selve beskrivelsen av hva datasettene inneholder, skal være tilgjengelige for allmennheten. 6

5. Visjon Kapittel 4 beskriver noen samfunnsmål, fastsatt av de politiske myndigheter, som alle har det til felles at de forutsetter, eller vil nås raskere og mer kostnadseffektivt via, systematisk metadataarbeid. I og med at dagens situasjon for metadataarbeidet er svært varierende innen forvaltningen, foreslår strategien en langsiktig visjon som neppe vil oppfylles innenfor den nevnte tidshorisonten på 5-10 år, men som vil være en rettesnor å arbeide etter. Visjonen er formulert som følger: Alle data det offentlige forvalter skal være beskrevet på en felles strukturert måte, og beskrivelsene skal være enkelt tilgjengelige. Det må i tillegg lages en felles overbygning(arkitektur)som gjør det mulig å utveksle disse beskrivelsene mellom ulike aktører. Det offentlige er i vår sammenheng både stat og kommune. Som en del av det videre strategiarbeidet, må en spesifisere både hva som ligger i alle data og i felles strukturert måte, og dette bør gjøres som en del av et arbeid for å etablere nasjonale forvaltningsstandarder. I den prosessen er det viktig å finne et hensiktsmessig detaljeringsnivå for de krav som stilles. Nasjonale forvaltningsstandarder vil inneholde ulike standarder som skal dekke ulike behov, og det blir også viktig å vise sammenhengen mellom de ulike standardene. 6. Strategi Det offentlig forvalter store mengder data og elektroniske tjenester. Siden metadataressurser og kompetanse, er varierende, og erfaringsgrunnlaget fra metadataarbeid er begrenset, må et hovedprinsipp i metadatastrategien være en trinnvis tilnærming for å nå målene. Det er derfor nødvendig at strategien, i tillegg til å peke på strategiske valg som tar oss i riktig retning, underveis legger opp til evaluering av erfaringer for eventuelt å justere strategien. I forbindelse med de foreslåtte tiltakene er det viktig å utnytte den kompetanse som allerede finnes innenfor metadataområdet, se tiltakene i sammenheng med tilgrensende aktiviteter og teste dem ut i aktuelle prosjekter. To overordnede spørsmål knyttet til samhandling og metadatastruktur er følgende; skal det offentlige benytte seg av felles standarder innenfor metadataområdet eller skal en gå et steg videre, og foreslå felles verktøy for metadataarbeidet? Vi anbefaler i denne strategien at en begynner med å definere felles standarder innenfor metadataområdet. Semantiske standarder vil ha høyest prioritet fordi samhandling ikke er mulig uten at en har tilgang til og forstår andre aktørers begreper. Utformingen av disse standardene må imidlertid ses i sammenheng med at begrepene skal benyttes i ulike tekniske løsninger. Når det gjelder felles verktøy, har vi ennå for lite erfaring til å anbefale dette som en del av metadatastrategien. Vi trenger å få bedre oversikt over hvilke behov som eventuelt bør dekkes via felles verktøy, hvilke verktøy som vil være de beste, og vi trenger å teste ut eventuelle eksisterende kandidater for å se hvordan de fungerer i praksis. Offentlige virksomheter har ulike nasjonale og internasjonale regelverk. Det medfører at virksomhetene i noen tilfeller må operere med egne systemer/verktøy for å oppfylle sine lovpålagte forpliktelser. Derfor trengs det felles standarder, og eventuelt felleskomponenter, som til sammen utgjør en felles overbygning (arkitektur) for å få ulike systemer til å spille sammen. Felles standarder vil gi mulighet for samhandling, men også forenkle prosessen ved utskifting av interne systemer. Vi velger å fokusere på følgende strategiske valg, med tilhørende tiltak listet under hvert valg: I. Etablering av rolle som nasjonal metadatakoordinator (NMK) Når det gjelder organiseringen av en felles metadatasatsing i offentlig sektor, anbefales det å definere en rolle som nasjonal metadatakoordinator, og å spesifisere et mandat for denne. 7

Tiltak: Etablering av rolle som NMK (Ansvarlig: Difi tar initiativ til avklaring) NMK vil ha et spesielt ansvar for å være pådriver for, og følge opp tiltakene i, metadatastrategien, og ha en støttefunksjon overfor etater som arbeider med metadata. Som en del av oppfølgingen, må NMK lage et opplegg for å hente inn og vurdere erfaringer fra pågående tiltak (lage statusrapporter), og vurdere om disse skal påvirke metadatastrategien (om eventuelle endringer er nødvendige, f.eks. om noen tiltak faller bort/kommer til, om tidsplaner må endres etc.). Et eget arbeid må avklare hvor rollen som Nasjonal metadatakoordinator skal ligge, definere dens mandat og anslå ressursbehovet knyttet til en slik rolle. I mandatet må en bl.a. vurdere samspillet mellom NMK og etablerte domenespesifikke koordineringsinstanser (f.eks. KITH). Strategien foreslår følgende tiltak som NMKs ansvarsområde: a) Etablere og forvalte arbeidsprosess for koordinering av begreper i offentlig sektor Nasjonal koordinator må etablere og forvalte en prosess for begrepskoordinering som involverer relevante offentlige organer, og som tar utgangspunkt i de konkrete behovene offentlig forvaltning har, knyttet til koordinering av begrepsbruk ved datautveksling. Som en del av dette tiltaket, må det etableres et regime for å forvalte de autoritative begrepene en blir enig om. b) Vurdere sikkerhetsmessige aspekter ved metadata Det bør lages en risikovurdering knyttet til offentliggjøring av (detaljerte) opplysninger/metadata om hvilke data(sett) det offentlige har. En må f.eks. vurdere om totaloversikter over hvilke data som finnes hos hvilke etater, kan gjøre det enklere for folk med uærlige hensikter å hacke seg inn til selve dataene. Det er også en problemstilling at det finnes enkelte datasett som hver for seg ikke er sensitive, men som sannsynligvis kan sammenstilles på en måte som gjør at kravene til konfidensialitet brytes. c) Bidra til kompetanseheving Nasjonal koordinator må etablere et forum som kan støtte og motivere etatene i metadataarbeidet. Ulike etater har ulik fartstid når det gjelder metadatarbeid, og et slikt forum skal bl.a. bidra til erfaringsutveksling. En egen rådgivingsgruppe hos NMK må også kunne bidra med støtte for å løse konkrete metadataproblemer (ev. formidle kontakt til andre etater som er villige til å bidra). d) Konsekvensvurderinger Metadatstrategien inneholder ingen økonomiske konsekvensvurderinger knyttet til de ulike tiltak som foreslås. Slike vurderinger er vanskelige, bl.a. fordi det er komplisert å skille ut størrelsen på metadataarbeidets bidrag til elektronisk samhandling sammenliknet med det som f.eks. vil være resultatet av innsats på teknisk og organisatorisk plan. Det foreslås likevel å sette i gang en vurdering av både økonomiske og andre konsekvenser av den nasjonale metadatastrategien. e) Bearbeiding av rapporten levert av arbeidsgruppen I arbeidet med strategien har en gruppe (se vedlegg 2) laget en utfyllende rapport som i betydelig grad er tilpasset en IT-faglig målgruppe (arbeidsgruppen hadde mange representanter fra dette fagområdet). En ytterligere bearbeiding av denne rapporten trengs for å gjøre den mer tilgjengelig. Rapporten er viktig for å tydeliggjøre hva strategien innebærer på et mer detaljert og teknisk nivå, og vil være nyttig for de som skal stå for metadataarbeidet ute i etatene. II. Nasjonale forvaltningsstandarder 6 på metadataområdet 6 En forvaltningsstandard er en standard som er autorisert gjennom referansekatalogen/forskriften for IT-standarder. 8

Det skal defineres nasjonale forvaltningsstandarder for beskrivelse av metadata, og disse gjøres anbefalte/obligatoriske ved å tas inn i referansekatalogen/forskriften for IT-standarder i forvaltningen. Tiltak: Etablering av forvaltningsstandarder (Ansvarlig: Difi/NMK ) I dagens situasjon forholder ulike aktører seg til ulike internasjonale forordninger/retningslinjer og eventuelle nasjonale standarder innenfor sine fagområder. Det gjøres dessuten spesifikke avtaler for utveksling av spesifikke data mellom ulike etater. Det må vurderes hvilke metadatastandarder det er behov for, og utviklingen av disse må skje trinnvis. Noen av standardene vil dessuten ikke være nyutviklede, men allerede eksisterende standarder som innlemmes blant forvaltningsstandardene. Hensikten med standardene er å lette gjenbruk av data og tjenester, og standardene skal derfor angi hvordan metadata skal beskrives og tilgjengeliggjøres. Standardene skal også definere hvilke data/tjenester som faller inn under dem, og vil sannsynligvis sette ulike krav til ulike typer data/tjenester 7. Det er viktig at relevante miljøer i forvaltningen deltar i utviklingsarbeidet. III. Trinnvis innføring av forvaltningsstandardene Det foreslås en trinnvis innføring av standardene, både ved at nye standarder etableres trinnvis (f.eks. ved at vi starter med semantiske standarder), og ved at etablerte standarder innføres trinnvis hos offentlige virksomheter. Vi anbefaler at data tilknyttet nye systemløsninger/elektroniske tjenester, eller større omlegginger av eksisterende, først beskrives i henhold til standardene. Deretter bør en begynne med sentrale registre, så med data som utveksles ofte, og til slutt alle data som er viktige i et sikkerhets- og samhandlingsperspektiv. Det bør lages en mer detaljert plan for hvilke data som skal beskrives når, og i henhold til hvilke standarder, i ikrafttredelsesklausulen når forvaltningsstandardene innføres. Ved innføring av forvaltningsstandardene, må det legges opp et løp som tar hensyn til at noen etater allerede har gjort mye for å beskrive sine data, mens andre knapt har begynt. I tillegg er det noen sentrale data (spesielt grunndataregistrene) som er viktige å prioritere, bl.a. fordi de brukes av mange og dermed kan tjene som et lokomotiv /eksempel i metadatarbeidet. Vi finner det også hensiktsmessig å begynne å beskrive nye data, så får eldre datasett tas senere (dersom ikke spesielle forhold skulle tilsi noe annet). Det vil også være variasjon knyttet til hvilke data som skal beskrives på hvilke metadatanivå. Tiltak: a) Beskrivelse av grunndataregistrene (Ansvarlig: BR, SKD, Statens Kartverk og NAV, i samråd med NMK) Grunndataregistrene skal beskrives i henhold til forvaltningsstandardene. (Matrikkelen er allerede beskrevet i henhold til gjeldende geodatastandard). Beskrivelsen av grunndataregistrene må innebære et samarbeid mellom registereierne slik at en får koordinert og relatert begreper som brukes i mer enn ett register. b) Trinnvis beskrivelse av øvrige data (Ansvarlig: Eieretatene, i samråd med NMK) 7 Forvaltningen forholder seg til ulike normer/krav til databeskrivelser alt etter hvilket område en ser på, f.eks. Personopplysningsloven 18 (generelt innsyn), IT-utvikling (arkitekturprinsippene, krav til tjenester i Altinn) og Økonomiregelverket (stiller krav til kvalitet på data). Når de relevante normene/kravene er identifisert, må en vurdere om det ut fra disse kan lages et sett med regler som dekker de formelle kravene/normene til metadataarbeidet i offentlig sektor, og i så fall må dette gjenspeiles i forvaltningsstandarden. 9

Etter at forvaltningstandardene er innført, skal alle nye 8 løsninger som utvikles, beskrive tilhørende data/tjenester etter standardene. Når det gjelder data/tjenester tilhørende eksisterende løsninger, må det utarbeides en plan for hvilke data og tjenester som skal dokumenteres når, og på hvilket detaljeringsnivå. Ulike initiativ og satsinger som er relevante for metadatastrategien, må eventuelt justeres slik at det som gjøres er i overensstemmelse med strategien. Dette gjelder bl.a data.norge.no, etablering av nye tjenester i Altinn (metadata dokumenteres i Seres) og EDAG. Her bør databeskrivelser være en del av aktiviteten som allerede har finansiering, fordi det å beskrive data uansett er viktig for gjennomføring av prosjektet. c)tiltak knyttet til lovarbeid (Ansvarlig: Justisdepartementet) Det er viktig ikke å kun fokusere på tjenesteutvikling, men også se på de regelverksprosesser som legger rammene for tjenesteutviklingen. I dag skjer regelverksendringer uten støtte fra elektroniske fagsystemer, men det er nå i gang et arbeid for å lage en elektronisk forskriftshjelp som bl.a. skal hjelpe lovgiver med å finne relevante definisjoner. Forskriftshjelpen må tilpasses de forvaltningsstandarder som vedtas, og på sikt få tilgang til de autoritative begreper som etableres i koordineringsprosessen (tiltak a under I), og andre begreper som brukes på tvers i forvaltningen. IV. Vurdering av behovet for felleskomponent(er)/-løsning(er) innenfor metadataområdet Pr. tiden har en ikke nok erfaring til å gjøre et strategisk valg vedrørende innføring av felleskomponent(er)/-løsning(er) innenfor metadataområdet. Dette må derfor vurderes nærmere. I dag bruker ulike etater ulike løsninger for å beskrive sine metadata, mens Seres er etablert som en fellesløsning for beskrivelse av Altinns metadata. Når det gjelder framtida, kan en tenke seg ulike scenarier; fra å fortsette med dagens situasjon, via standarder som sørger for at ulike etater kan samordne og utveksle metadata (f.eks. omforme dem til et felles format), til felles løsninger innen ulike domener (f.eks. helse) eller en felles nasjonal metadataløsning/felleskomponent eller ulike kombinasjoner av disse. Tiltak: Vurdere felleskomponent(er)/-løsning(er) innenfor metadataområdet (Ansvarlig: NMK) Det foreslås å undersøke hvilke felles behov det offentlige har knyttet til metadataforvaltning, og i hvilken grad en eller flere felleskomponent(er)/-løsning(er) vil bidra til en mer effektiv metadataforvaltning. Det foreslås dessuten å gjennomføre noen piloter for å få ytterligere erfaring på området. Felleskomponentbehovet må dessuten ses i sammenheng med hvilke behov som kan løses via forvaltningsstandardene. V. Identifisering av eiere for sentrale metadata. Metadata for grunndataregistrene skal eies og forvaltes av registereierne, men registereierne skal involvere nasjonal metadatakoordinator i sin forvaltning (f.eks. dersom det skal foretas endringer i definisjoner). En vil over tid søke å identifisere eiere for andre sentrale metadata, og disse skal også forvaltes av eier i samråd med NMK. Tiltak: Avklare eierskap i forbindelse med begrepskoordinering (Ansvarlig: NMK og involverte etater) Det vil være naturlig å diskutere eierskap i forbindelse med metadata/begreper som meldes inn for koordinering. På den måten sikrer vi at vi prioriterer begreper som er sentrale for brukerne. En slik identifisering av eierskap vil i hovedsak gjelde begreper som ikke tilhører registre, eller der det er vanskelig å avgjøre hvilke registre som er kilden. 8 Nye løsninger omfatter i tillegg til nyutvikling også større omlegginger av eksisterende løsninger. 10

Vi foreslår i tillegg et tiltak som ikke er direkte knyttet til de strategiske valgene foran, men som kan bidra til å bedre oversikten over hvilke data som utveksles innen offentlig sektor: i) Etablere et system for oversikt over offentlig forvaltning og (avtalefestet) utveksling av data (datadatabase) (Ansvarlig: arbeidet samordnes av NMK) I dag har vi begrenset oversikt over hvilke data det offentlige forvalter og hvor det skjer. Dersom alle offentlige organ beskriver de data de forvalter på en strukturert måte (forvaltningsstandarden), publiserer det på sine nettsider og holder beskrivelsene oppdatert 9, er resultatet en løpende oversikt over alle data det offentlige forvalter, og hvor det skjer 10. Dersom beskrivelsene av personopplysninger i tråd med innsynskravet i Personopplysningslovens 18 også angir hvor opplysningene kommer fra, og hvem de eventuelt deles med, får vi også begynnelsen på et bilde av datastrømmene inn til, ut av og mellom virksomhetene i offentlig sektor. Samtidig vet vi at det vil ta lang tid før alle data er beskrevet, og dette tiltaket foreslår derfor å starte med to eksisterende kilder for datainnsamling og -utveksling i det offentlige SSBs og Oppgaveregisterets oversikter -, og deretter bygge ut oversikten etter hvert som flere virksomheter dokumenterer sine data. Datatilsynet er også en potensiell kilde til informasjon om hvem som har hvilke data. 9 For datasett som kan publiseres, gjøres denne dokumentasjonen i forbindelse med data.norge.no. 10 I regjeringens rundskriv P4/2010 sies det at etatene skal gjøre egnede og eksisterende rådata tilgjengelige i maskinlesbare formater. Dette gjelder informasjon som har samfunnsmessig verdi, som kan viderebrukes, som ikke er taushetsbelagte og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne. Informasjon om hvilke rådata som er tilgjengelige, skal publiseres på virksomhetens nettside. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/rundskriv/2010/samordning-og-styringav-ikt-relaterte-i.html?id=624793 11

Vedlegg 1 Mandat for arbeidet med å utarbeide forslag til nasjonal strategi for metadata Bakgrunn og målsetninger Regjeringen har gjennom stortingsmelding nr. 19 (2008-2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap og stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle lagt retningen for arbeidet med elektronisk samhandling i offentlig sektor. En overordnet målsetning er å etablere bedre og flere elektroniske tjenester og legge til rette for bedre elektronisk samhandling internt i forvaltningen. For å få til elektronisk samhandling er det viktig at offentlige virksomheter kan utveksle data på en kostnadseffektiv og hensiktsmessig måte både internt og ut mot næringsliv og borgere. For å legge til rette for mer gjenbruk av informasjon i offentlig sektor og etablere elektroniske tjenester er det viktig at begrepsbruken er konsistent og innholdselementer betyr det samme i ulike systemer. Felles metadata, dvs. data om data, er et ledd i arbeidet med å skape mulighet for samhandling og elektroniske tjenester. I dag er det etablert flere metadatatiltak for å skape datautveksling internt i sektorer, for innrapportering fra næringsliv og borgere og for å løse konkrete utvekslingsbehov mellom virksomheter. Det er også etablert registre som anses som grunndataregistre i offentlig sektor. Disse registrene er autoritative kilder for denne typen data i hele samfunnet. Noen eksempler er folkeregisteret, eiendomsregisteret, enhetsregisteret og motorvognregisteret. Metadata benyttes også for å strukturere og presentere offentlig informasjon som blant annet finnes på biblioteker og Norge.no. Tiltakene på metadataområdet er i dag i hovedsak enten område eller sektorspesifikke og tar ikke alltid nok hensyn til tilstøtende sektorers og virksomheters behov. Det er behov for en helhetlig tilnærming til området. Det bør dermed utarbeides en strategi for hvordan metadata (inkludert informasjon og registre) kan struktureres og samordnes i offentlig sektor for å understøtte ønsket om en bedre samvirkende elektronisk forvaltning. Et viktig tiltak som omfatter mange sektorer og områder er Altinn. Altinn vil framover omfatte områder som innrapportering fra næringsliver, skatt, trygd og arbeid. Med et så stort nedslagsfelt er det naturlig å vurdere Altinn-området spesielt. Vurderingen må sees i perspektivet av arbeidet med en nasjonal strategi. Det etableres et prosjekt for å underbygge behovet for en strategi for metadata generelt og behovene i tilknytning til Altinn-området spesielt. Oppdragsgiver Oppdragsgiver for prosjektet er FAD. Mandatet er blitt presentert for departementenes kontaktforum for Altinn. Mål og frister for arbeidet/prosjektet Prosjektet skal utarbeide et forslag til en nasjonal strategi for metadata som viser og setter i sammenheng de ulike eksisterende initiativene, identifiserer ulike koordineringsbehov og samordningstiltak, skisserer ulike mulige løsninger, foreslår hvordan strukturering, bruk og forvaltning av metadata kan koordineres og samordnes på et nasjonalt nivå og vurdere konsekvensene av forslag på et overordnet nivå. Som et første ledd skal prosjektet gi en kort vurdering av satsningen på metadata på Altinn-området i et nasjonalt perspektiv. Mer konkret skal prosjektet: 12

1. Etablere et målbilde for hvordan metadata kan støtte opp under samhandling i offentlig sektor. Målbildet bør skissere ønsket situasjon 5-10 år framover. Alternative målbilder skal diskuteres. Målbildet må ta hensyn til offentlig sektors ulike samhandlingsmønstre og behov. Målbildet bør ta utgangspunkt i sentrale eksisterende løsninger og fokusere på utvekslingen innen og mellom domener (for eksempel kart, økonomi eller helse). 2. Foreslå en strategi for å oppnå målbildet på lang sikt (5-10 år). Den endelige strategien bør vise hvordan det offentlige bør innrette seg på metadataområdet for å nå det ønskede målbildet på 5-10 års sikt. Dette omfatter blant annet: a. En kort beskrivelse av dagens situasjon inkludert eksisterende løsninger, domener og forholdet mellom disse b. Identifisere ulike koordineringsbehov og behov for samordning c. Avklare mulige framtidige roller til aktørene på området og avklare grenseflatene mellom ulike aktører og domener d. Vurdering av eksisterende metadataløsningers rolle og deres behov for finansiering e. I samarbeid med felleskomponentprogrammet i Difi vurdere hvordan eksisterende grunndataregistre best kan utnyttes og styres og foreslå alternative løsninger for styring og koordinering på metadataområdet f. Forslag til nye løsninger / tiltak som bør iverksettes g. En overordnet vurdering av kostnader og nytte knyttet til forslagene 3. Vurdere satsningen på metadata på Altinnområdet i et nasjonalt perspektiv. Prosjektet løper fram til 01.12.2010, men skal underveis ha delleveranser som skal understøtte satsingsforslag på eksisterende metadatatiltak innen områdene skatt, næring, trygd og arbeid. Prosjektet deles inn i tre faser med leveranser i hver fase. Innen 15. januar 2010 skal prosjektet: Skissere det langsiktige målbildet på et overordnet nivå og skissere hva det betyr for målsetningene på metadataområdet. (Endelig målbilde vil ikke være klart her.) Gi eksempler på utfordringer og muligheter for samhandling hvor metadata har en betydning innen Altinn-området. (Noen caser/eksempler) Skissere noen nasjonale domeneområder som kan omfattes av en nasjonal metadatastrategi. (økonomiske data, helse data, geografiske data, statistiske data etc.) Skissere noen samhandlingsmønstre mellom domener. Skissere hva som er de viktigste informasjonselementene for samhandling per domene og nasjonalt, med hovedfokus innenfor fagområdene til AID (trygd/arbeid), FIN (skatt), NHD(næring) og FAD(offentlig sektor) Gi en kort oversikt over dagens metadataløsninger sett i relasjon til løsninger på Altinn-området. Vise avhengigheter til andre aktiviteter innen IKT-samordning. 13

Innen 15. juni 2010 skal prosjektet: Utdype punktene fra leveransen 15. januar, herunder. o En mer detaljert beskrivelse av det ønskede målbildet o Domeneområder og samhandlingsmønstrene mellom disse o Nasjonale informasjonselementer og domenespesifikke elementer o Sammenhengen mellom ulike eksisterende initiativer Presentere ulike langsiktige strategier I samarbeid med felleskomponentprogrammet i Difi presentere en vurdering av ulike regimer for organisering, forvaltning og eierskap til felles registre, dataelementer og metadataløsninger. Anslå kostnader og konsekvenser for tiltak på lengre sikt Innen 1. desember 2010 skal prosjektet: Forslag til nasjonale strategien for metadata i offentlig sektor, herunder: o Endelig målbilde må foreligge o Forskjellige løsningsalternativer for organisering, forvaltning og eierskap til felles registre, dataelementer og metadataløsninger må være vurdert o Anbefalt løsning må være spesifisert med tilhørende tiltak o Kostnadene må beskrives og en grov konsekvensvurdering av de foreslåtte tiltakene må foreligge o En tidslinje for planene videre o En oversikt over hvilke oppgaver som må gjennomføres og med forslag til eierskap for disse Leveransen skal være forslag til strategi på området og skal danne grunnlag for nye satsingsforslag som går på å gjennomføre den foreslåtte strategien. Avgrensninger Forslag til endringer i det sentrale personregisteret har vært på høring. Departementene jobber med å følge opp høringsuttalelsene og komme med et forslag på området. Dette prosjektet skal ikke komme med konkrete forslag til ny organisering av eller innhold i det sentrale personregisteret. Difi arbeider med å etablere rammeverk for felleskomponenter, et rammeverk for samhandling og en konkretisering av arkitekturprinsippene. Program for felleskomponenter har ansvar for å levere forslag til styring og organisering av felleskomponenter. De to prosjektene vil samarbeide nært, og arbeidet med å vurdere og foreslå ulike løsninger for organisering, forvaltning og eierskap til felles registre, dataelementer og metadataløsninger gjøres i samarbeid med program for felleskomponenter i offentlig sektor. Prosjektet skal ikke skrive konkrete satsningsforslag innenfor domeneområdene, men gi et underlag for disse. Organisering av arbeidet Oppdrages gis til Difi som skal lede arbeidet. Prosjekteier er standardiseringssekretariatet i Difi v /Kristian Bergem, som rapporterer gjennom tjenestevei til FAD. 14

Prosjektleder er Endre Grøtnes. Difi etablerer et prosjektsekretariat for å støtte prosjektlederen i gjennomføringen av prosjektet. For å sikre forankring i de berørte etatene etableres det en arbeidende referansegruppe (heretter kalt prosjektgruppen) som bistår i utarbeidelsen av strategien. Denne gruppen består av representanter fra kontaktforumets underliggende etater (SSB, Skatt, NAV og Brreg) samt representanter fra kommune-, helse- og kartområdet (En kommune, KITH og Kartverket).. Etatene som deltar i prosjektgruppen må kunne sette av tilstrekkelig ressurser for å framskaffe grunnlaget for og kvalitetssikre vurderingen i fase 1 av leveransen. I fase 2 og 3 vil behovet være ca 1/5 årsverk per virksomhet. Oppgavene vil primært være å lese utkast, levere underlagsmateriale for egen virksomhets behov, forankre arbeidet i egen organisasjon/sektor, formidle informasjon om egen virksomhet, forbrede seg til workshops og delta idet løpende arbeidet. De deltakende virksomheter bestemmer selv om de vil fordele oppgavene mellom flere personer. For å sikre at ulike hensyn og ulike bruksmønstre blir ivaretatt i arbeidet med strategien opprettes det en bred sammensatt referansegruppe som skal kvalitetssikre og komme med innspill til forslag til strategi. Invitasjon til å delta i prosjektgruppen og referansegruppen sendes ut av Difi. Begge grupper styres av Difi. Hvis ønskelig kan etatene også delta med ressurser i prosjektsekretariatet. Prosjektet bør underveis ha kontakt med medlemmene i Departementenes kontaktforum for å sikre at leveransene dekker deres behov. Arbeidsform Prosjektsekretariatet har ansvaret for at prosjektet gjennomføres og gjør hoveddelen av arbeidet. Prosjektsekretariatet leder prosjektgruppen gjennom nødvendige møter og workshops for å tegne et representativt målbilde, skaffe grunnlagsdata, dokumentere grenseflater mellom eksisterende prosjekter, vurdere økonomiske behov og foreslå alternative løsninger. Referansegruppen innkalles etter behov for å komme med innspill til prosessen og kvalitetssikre arbeidet. Det regnes med 4-5 møter for denne gruppen. 15

Vedlegg 2 Sammensetning av arbeidsgruppen i nasjonal metadatastrategi Arbeidet med metadatastrategien har vært ledet av Direktoratet for forvaltning og IKT(Difi), mens en arbeidsgruppe bestående av representanter fra ulike etater har bidradd med faglig kompetanse og kjennskap til egen etat. Det er viktig å understreke at disse representantene ikke har bundet sin etat til de meninger eller konklusjoner som framkommer i rapporten. Arbeidsgruppen har i hovedsak bestått av følgende etatsrepresentanter: Øyvind Karlstad,Terje Andre Olsen (Arbeids- og velferdsetaten -Nav),Terje Bertelsen, Geir Jevne, Espen Slotvik, Trine Stoveland (Brønnøysundregistrene -BR), Line Richardsen (Kommunenes sentralforbund -KS) KS har også i flere møter vært representert ved Bærum kommune og Øystein Aanrud (Bærum kommune), Espen Seland, Jim Yang (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren-kith), Kristinn Gudlaugsson, Terje Kolbu, Geir Myrind (Skatteetaten-SKD), Morten Borrebæk (Statens kartverk), Jenny Linnerud (Statistisk sentralbyrå-ssb) og Hans Fredrik Berg (Riksarkivet). Endre Grøtnes (Difi) var prosjektleder for nasjonal metadatastrategi fram til september 2010 da Steinar Skagemo (Difi) overtok denne rollen. Fra Difis side har i tillegg Kristian Bergem og Anne Gro Hustoft deltatt. Prosjektarbeidet har foregått via prosjektmøter, seminarer/workshops og kommentering av rapportutkast. Det som framkommer i strategien, og konklusjonene som trekkes mht. mål og strategiske virkemidler, bygger i all hovedsak på diskusjonene i arbeidsgruppen og den kompetanse/erfaringer de ulike arbeidsgruppemedlemmene har. Selv om arbeid med metadata (særlig semantiske metadata) i stor grad angår både jurister og folk med forvaltningsfaglig og IT-faglig bakgrunn, så har mesteparten av de som arbeider aktivt med metadata som fagområde i offentlig sektor, IT-bakgrunn. Sammensetningen av arbeidsgruppen som ble satt ned for å forankre strategien i relevante offentlige virksomheter, bærer preg av det. Dette har resultert i en utfyllende rapport med bakgrunnsstoff og mer utdypende informasjon som i betydelig grad er tilpasset en IT-faglig målgruppe. Dette vil være et verdifullt dokument for de som skal stå for arbeidet framover hvis metadatastrategien vedtas, og en ytterligere bearbeiding av denne rapporten, bl.a. for å gjøre den mer oversiktlig, vil gjøre den enda nyttigere. I den foreliggende strategien er hovedlinjene hentet fra bakgrunnsrapporten, men det er også gjort noen spesifiseringer, bl.a. på tiltakssiden, i forhold til denne. 16

Vedlegg 3 Forkortelser NAV: Arbeids- og velferdsetaten, BR: Brønnøysundregistrene KS: Kommunenes sentralforbund KITH: Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren SKD: Skatteetaten SSB: Statistisk sentralbyrå EDAG: Elektronisk dialog med arbeidsgiverne 17

Vedlegg 4 Referanser [1] Underlag for satsning på metadata for Altinn Fra prosjektet nasjonal strategi for metadata 15. januar 2010 [2] Nasjonal strategi for metadata Midtveisrapport Fra prosjektet nasjonal strategi for metadata, 15. juni 2010 [3] Sluttrapport SERES prosjektet Fra Brønnøysundregistrene, 12. mai 2011 18

Vedlegg 5 Tidslinje for tiltakene Her presenteres en skisse for hvordan tilakene mest sannsynlig vil komme i tid. Det planlegges gjennomført noen tiltak i 2011 og 2012 i regi av Difi. Disse tiltakene vil ha et mindre ressursbehov og delvis ligge innunder det arbeidet Difi gjør knyttet til anbefalte og obligatoriske forvaltningsstandarder. Deretter antas det at NMK er etablert og finansiert og at selve hovedtiltakene kan gjennomføres. 19