Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital
Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets betydning ved trening Mat før, under og etter trening
Energibalanse Kroppen søker etter en likevekt mellom energiinntak og energiforbruk energibalanse Forstyrrelser i energibalansen vil blant annet kunne påvirke kroppsvekten Både undervekt og overvekt fører med seg uheldige konsekvenser Det er derfor viktig å dekke eget energibehov og å ha en balanse mellom energiinntak og energiforbruk
Energibehov hos friske Indre aktivitet (60-85 %) respirasjon hjerteaktivitet lever- og nyrefunksjon temperaturregulering immunforsvaret Muskelspenning Fysisk aktivitet (10-15 %) forflytte seg bære/løfte lett mosjon finmotorisk arbeid Matens termiske effekt (10 %) spising fordøyelse absorpsjon metabolisme av næringsstoffene i maten
Energibehov ved sykdom Økt indre aktivitet økt energibehov kols høyt stoffskifte malabsorpsjoner feber infeksjoner sårtilheling tilheling av beinbrudd traume Graden av økt energibehov ved noen tilstander 25-100 % forbrenninger 20-40 % Sepsis og alvorlige traumer 0-10 % postoperativt, lette infeksjoner + 10 % for hver grad økning ved feber - 10 % faste - 10 % eldre >70 år Graden av økt energibehov varierer fra 10-100 %
Kostholdets betydning ved trening Trening er muskelarbeid som øker det totale energibehovet. Jo mer energi du forbruker, jo mer energi trenger du. Energi er kroppens drivstoff! Om man dekker kroppens behov for næringsstoffer og om man spiser til riktig tidspunkt, så vil dette bidra til: Større treningskapasitet Raskere og bedre restitusjon Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse
Første prioritet = dekk energibehovet Et tilstrekkelig energiinntak er viktig for vekst og utvikling og for å kunne prestere på trening Når man øker treningsmengden, må man også passe på å øke energiinntaket
Næringsstoffene Energien vi trenger får vi fra maten vi spiser Karbohydrater: gir kroppen energi og fiber Fett: gir kroppen energi og livsnødvendige fettsyrer Protein: gir byggemateriale til muskler og vev Vitaminer: er livsnødvendige stoffer som hjelper kroppen til å bruke de andre næringsstoffene på riktig måte Mineraler: er livsnødvendige stoffer som er med på å bygge og vedlikeholde kroppen
Karbohydrater Lagres som glukagon i lever og muskel Gir musklene rask tilgang på energi slik at man klarer å prestere under trening Ved middels til hard trening er karbohydrater kroppens viktigste energikilde Det er derfor viktig at vi dekker vårt behov for karbohydrater
Proteiner Kroppens byggesteiner Består av aminosyrer Viktig for å bygge opp og reparere celler og vev, som for eksempel muskler og sener Danner enzymer som er viktig i kroppens metabolisme
Proteinbehov Proteiner Friske Syke Kritisk syke 0,8 1,0 g/kg/døgn 1,0 1,5 g/kg/døgn 1,5 2,0 g/kg/døgn Øker trening proteinbehovet?
Proteinbehov Trenger man proteintilskudd?
Hvordan dekke proteinbehovet gjennom kostholdet? Proteinbehov = ca 90 g Normalt matinntak 2000 kcal, 89 g protein Frokost 2 brødskiver med lettmargarin og pålegg 1 glass juice 1 gl lettmelk Kaffe/te Lunsj 2 brødskiver med lettmargarin og pålegg 1 glass lettmelk 1 frukt Mellommåltid 1 knekkebrød med kremost Eple Middag 1 porsjon ørret, ris, grønnsaker og saus 1 glass vann Kvelds 1 yoghurt med kornblanding, rosiner og blåbær Lavt matinntak 1200 kcal og 56 g protein Frokost 1 brødskive med lettmargarin og pålegg 1 kopp kaffe Lunsj 1/2 brødskiver med lettmargarin og pålegg 1/2 glass lettmelk Middag 1/2 porsjon ørret med ris og grønnsaker 1 glass vann Kvelds 1 yoghurt med kornblanding og blåbær + 2 næringsdrikker Fresubin 2 kcal fiber (400 kcal, 20 g protein per flaske ) Kcal: 1200 + 800 = 2000 kcal Protein: 56 g + 40 g = 96 g protein
Væskeinntak Under trening har man en økt svetteproduksjon noe som fører til at man har et økt behov for væske For å erstatte dette væsketapet og for å kunne prestere godt på trening er det derfor viktig å drikke både under og etter trening
Væskebehov Væske Voksne Ved trening 30 ml/kg kroppsvekt - minimum 1500 ml ved lav kroppsvekt Øk med ca 5 dl per time Feber Ved stort væsketap (diaré, svette) Øk med opptil 10 % for hver grad forhøyet temperatur. Øk med tilsvarende tapet, eller med 10 %.
Før trening Det er viktig å fylle opp energilagrene før en treningsøkt Innta derfor et hovedmåltid 2-3 timer før treningsøkten Måltidet bør bestå av tilstrekkelig mengde karbohydrat og protein Ved behov for litt ekstra energi kan også et lite måltid ca 30-60 min før treningsøkten starter Drikk ca 0,5 l de siste 2 timene før start for å sikre væskebalanse 2-3 timer før trening Brødmat med pålegg som for eksempel ost, fisk, kjøtt eller egg Kornblanding med yoghurt Havregrøt med melk Varmrett med pasta, ris eller potet (tallerkenmodellen) 30-60 min før trening Yoghurt 1 glass melk Frukt
Under trening Drikk under alle treningsøkter Tommelfingerregel: 5 dl per time Væskebehovet vil øke ved høye temperaturer Start væskeinntaket tidlig og drikk hvert 15-20 minutt Innta karbohydrater på harde økter over 1 time Svak saft, sportsdrikke Banan, rosiner, brødmat, energibar
Etter trening Det er viktig å innta et måltid etter trening for at kroppen skal få restituere seg Spis et restitusjonsmåltid innen en halvtime. For eksempel: Banan/frukt Rosiner Melk, sjokolademelk Smoothie, juice Yoghurt med havregryn Brødmat Energibar Spis et større måltid innen 1-2 timer
Spis regelmessig! 4 hovedmåltider hver dag frokost lunsj middag kveldsmat 1-2 mellommåltider hver dag Brød Knekkebrød Frukt Gulrot Yoghurt
Kosttilskudd ved trening? Om man dekker eget energibehov og har et variert kosthold med minst 5 porsjoner frukt og grønnsaker, vil man få i seg anbefalt mengde av vitaminer, mineraler og sporstoffer Vitamin- og mineraltilskudd kan ikke erstatte et godt og variert kosthold Sørg for optimalisere kosten din - få i deg de næringsstoffene kroppen din trenger i naturlige doser gjennom vanlig mat og drikke Bruk av kosttilskudd skal først vurderes dersom 1) man har fått påvist en mangel på et eller flere næringsstoffer hos legen 2) er i en risikogruppe for å få i seg for lite av et eller flere næringsstoffer Unntak: alle bør ta et daglig tilskudd av tran for å få dekket behovet for vitamin D og omega-3 fettsyrer
Referanser Helsedirektoratet. Kosthåndboken. 2012 Helsedirektoratet. Kosthold for å fremme folkehelse og forebygge kroniske sykdommer. 2011 Helsedirektoratet og olympiatoppen. Prester bedre med riktig kost. Helsedirektoratet. Retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. 2009 Olympiatoppen. Olympiatoppens faktaark. www.olympiatoppen.no Drevon CA. Mat og medisin, 4 utgave. 2010