Beregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201



Like dokumenter
Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic

Dette er en relativt stor oppgave, men en god oppsummering av hele kapittel 6. Tegningene finnes i større utgave på fagets hjemmeside.

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) For enkle stavsystemer kan knekklengden L L finnes ved. hjelp av hvilket som helst egnet hjelpemiddel.

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

Kvalitetskontroll av CobeSt

Praktisk betongdimensjonering

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

Kapittel 1:Introduksjon - Statikk

Forelesning Klasse M3A g A3A Side 1 av 5

Oppgavehefte i MEK Faststoffmekanikk

Eksempel-samvirke. Spenningsberegning av bunnkonstruksjon i tankskip

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.

INNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress - eksempler betongbjelker. 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN Knutepunkter

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8

Beregning av konstruksjonskapasitet med ikkelineær FE analyse - Anbefalinger fra DNV-RP-C208

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner

EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK 2 Onsdag 4. desember 2013 Tid: kl

Barduneringskonsept system 20, 25 og 35

HUNTON FINERBJELKEN. Teknisk håndbok for gulv og tak FINERBJELKEN

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

Statiske Beregninger for BCC 800

HiN Eksamen IST Side 4

Effekter av shear lag i stålbjelker

Statiske Beregninger for BCC 250

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave

Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN :2005+NA:2009.

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5

Hovedpunkter fra pensum Versjon 12/1-11

SVEISTE FORBINDELSER

INNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress Rapport eksempel betongplater. 1. PLATE-001, Tverrsnitt av plate med bøyning

Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2?

3 Tøyningsenergi. TKT4124 Mekanikk 3, høst Tøyningsenergi

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER

Forfatter Per Arne Hansen

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

Hva er en sammensatt konstruksjon?

Brandangersundbrua utfordrende design og montering

ultralam Taleon Terra Furnierschichtholz

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM

Nye Eurokoder. Norsk Ståldag Gunnar Solland, Det Norske Veritas Torsdag 18. oktober,grand Hotel, Oslo. Eurokoder og tilsvarende NS

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

k N avhenger av last og randbetingelser

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.

Norske Takstolprodusenters Forening Tilsluttet Takstolkontrollen

recostal type RSH Skjøtejernskassetter med trapesprofil

Beregning av platekonstruksjoner med store åpninger

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.

Brukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.

Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg

Høgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag

Beregningstabeller for Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, NS-EN :2005.

~Emnekode: I LV208B. Dato: i ~OO6. I Antal! oppgaver: I b

1.10 Design for sveising

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter

Norske Takstolprodusenters Forening

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl

7 Rayleigh-Ritz metode

Utdrag av tabeller for smalt limtre

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Schöck Isokorb type D 70

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

Oppgave 1: Betong I oppgaven gjelder følgende forutsetninger: Betong: B35 Armering: B500NC Eksponeringsklasse XC1

Brukerdokumentasjon Ståldimensjonering

KONSTRUKSJONSBOKA INNFØRING I PROSJEKTERING AV STÅL- OG TREKONSTRUKSJONER. Christian Nordahl Rolfsen

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.

Skadegrenser. SINTEF Energiforskning AS

1 v.li. cl54- ecc,vec-3

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter

BWC MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

Status på utgivelse av Eurokoder

Strekkforankring av kamstål

Spenninger i bjelker

Tid: Kl Antall sider (totalt): 5 Oppgavesider: Side 2-4

Monteringsveiledning for. i store bygg.

HØGSKOLEN I GJØVIK. Mekanikk Emnekode:BYG1041/1061/1061B Skoleåret 2004/2005. Oppg. 1 for BYG1061B. Oppg. 1 for BYG1061 / Oppg.

EKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2

E K S A M E N. MEKANIKK 1 Fagkode: ITE studiepoeng

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter

Transkript:

Platekonstruksjoner etter ORSOK -004 / DV-RP-C201 orsk forening for stålkonstruksjoner Ingeniørenes Hus Oslo 19. mars 2009 Gunnar Solland, Det orske Veritas Beregning etter orsok -004 orsok -004 henviser til S 3472 og Eurokode 3 for tilfeller som dekkes av disse standardene. For andre tilfeller hvor man eksempelvis har trykkspenninger i to retninger og/eller sidelast henvises til DV RP-C201. I det følgende vil hovedprinsippene for kapasitetsberegning etter RP- C201 vises Slide 2 1

Komponenter i avstivede plater Slide 3 Hierarki Dimensjoneringen etter RP-C201 bygger på et hierarki hvor platen antas å støttes av stiveren som igjen støttes av tverrbærere Platen, stiveren og tverrbæreren kontrolleres således hver for seg, men på en slik måte at det tas hensyn til at de er elementer i en integrert konstruksjon. F.eks. så virker platen som flens for stiveren Slide 4 2

DV-RP-C201 DV-RP-C201 dekker: - Kontroll av plate uten stiver - Kontroll av avstivet plate - Kontroll av tverrbærer som støtter avstivede paneler DV-RP-C201 dekker samtidig virkende: - Last som gir membranspenninger i to retninger - Skjærspenning i planet - Laterallast som gir bøyning av plate, stiver og tverrbærer I denne gjennomgangen vil avstivet plate bli behandlet Slide 5 Kontroll av stiveren I det følgende gjennomgås kontroll av stiver etter RP-C201 Det avstivede plateproblemet omformes til kontroll av en bjelkesøyle Dette er en rimelig antagelse for platefelt med 3 eller flere stivere Slide 6 3

= ( x,, ) σ τ τ σ y2, q =q (p p ), o σ x, p σ y1, Avstivet STIFFEED plateplate BEA Bjelkesøyle COLU Slide 7 Ekvivalent bjelkesøyle For beregning av stiveren i det avstivede panelet bestemmes en ekvivalent bjelkesøyle som kontrolleres mot knekking. Følgende parametere må bestemmes: - Effektivt tverrsnitt - Ekvivalent aksialkraft - Ekvivalent sidelast - Effektiv lengde (knekk-lengde) - omentkorreksjonsfaktorer - Torsjonsknekkingsstyrke - Lasteksentrisitet (z*) Slide 8 4

Effektivt stivertverrsnitt og lasteksentrisitet Slide 9 Effektivt tverrsnitt Det effektive tverrsnittet fremkommer ved å beregne en medvirkende platebredde som: s s e = C xs C ys C xs og C ys er plateknekkingsfaktorer fra henholdsvis last i x- og y-retning Slide 10 5

Ekvivalent aksialkraft Den ekvivalente aksialkraften beregnes etter formelen: ( A + st) τ st = σ x, s + tf A s τ tf stiver areal andel skjærspenning som bæres som strekkfelt Slide 11 Ekvivalent sidelast Den ekvivalent bjelkesøylen beregnes for en ekvivalent linjelast: ( p p )s q = + 0 p p 0 sidetrykk (hydrostatisk trykk) ekvivalent sidetrykk fra trykkspenninger på tvers av stiveren (y-retningen) Slide 12 6

Beregning av knekklengde l k p l 1 0.5 p = f p Liten sidelast Stor sidelast Slide 13 From C.S. Smith, The Royal Institution of aval Architects 1975 Slide 14 7

Kontrollpunkter for interaksjonsverdier l/2 l/2 Slide 15 Interaksjonsligninger for kontrollpunktene kp,rd ks,rd 2 Rd + + 1, s1,rd 1, p,rd * z + u 1 E 1 z E * + u 1 1 Punkt 1 Punkt 2 ks,rd 2 Rd kp,rd + + 2, st,rd 2, p,rd + 1 + Slide 16 z E 1 * z E + u * 1 + u 1 Punkt 3 Punkt 4 8

Interaksjonsligninger Det er to sett av fire ligninger for kontroll av kontinuerlige stivere. Ett sett om sidelasten virker på platesiden og et annet sett om den virker på stiversiden Tilsvarende er det to sett av ligninger for fritt opplagte stivere. Ett sett med to ligninger for sidelast på platesiden og to ulike sett med ligninger for last på stiversiden avhengig av størrelsen på sidelasten Slide 17 Optimum eccentricity Utilisation ratio 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 Point for optimum z* Check point 1 Check point 2 Check point 3 Check point 4-0.5-1.0-80 -60-40 -20 0 20 40 60 80 z* (mm) Slide 18 9

omentdiagram for kontinuerlig stiver q ql 2 /12 ql 2 /12 ql 2 /24 Slide 19 Valg av momenter ved kontroll av stiver For kontinuerlige stivere bør man bruke ql 2 /12 for moment ved støtte og ql 2 /24 for moment i felt For fritt opplagte stivere brukes ql 2 /8 For andre tilfeller f.eks. kontinuerlig stivere i spenn med ulik lengde eller ulik last bør verdiene for støttemoment og feltmoment slik de fremkommer i en elastisk bjelkeanalyse brukes som verdier på henholdsvis 1 og 2 Slide 20 10

Skjærspenninger Det tas hensyn til skjærspenningenes innvirkning ved å summere kvadratet av utnyttelsen på skjær alene u τ = τ Rd 2 τ Rd er den minste av τ Rdy, τ Rdl eller τ Rds τ Rdy = f y 3 γ τ Rdl = τ γ crl τ = Rds τ γ crs Slide 21 Skjærspenninger som tas på strekkfeltvirkning Om det avstivede platen forutsettes å bære skjærspenninger som strekkfelt så må stiveren dimensjoneres for en tilleggs-aksialkraft Utnyttelse av strekkfelt for å bære skjærspenninger innebærer at den avstivede platen ikke kan regnes å bære trykkspenninger på tvers av stiverne (må bæres i sin helhet av rendene) Slide 22 11

Kontroll av platedelene i stiveren I tillegg til at stiveren kontrolleres som en bjelke-søyle må det sikres at stiveren gis dimensjoner som sikrer at en unngår: - Lokal knekking av stiverflens - Lokal knekking av stiversteg - Torsjonsknekking av stiver Lokal knekking unngås ved at det er stillet krave til bredde tykkelsesforholdene for flens og steg år det gjelder torsjonsknekking så reduseres aksial- og momentkapasiteten til stiveren i bjelke-søylekontrollen for å ta hensyn til denne effekten Slide 23 Torsjonsknekking av stiver Slide 24 12

Kontroll av plate mellom stivere For avstivede paneler som kontrolleres etter stiverkontrollen i RP-C201 så er det vanligvis ikke nødvendig å kontrollere platen mellom stiverne. Dette fordi platens knekkingseffekt er tatt hensyn til ved utregning av effektivt tverrsnitt I tilfeller med dominerende spenninger på tvers av stiverne er det nødvendig med en kontroll av platen. Til dette formålet finnes en egen kontroll i avsnitt 7.4. I tillegg til kontroll av knekking må plater utsatt for sidelast kunne bære denne lasten til stiverne Slide 25 Sidelast pe/f y 2 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Innspent plate med sidelast (sidekantforhold 3, slankhet β=s/t(fy/e) 0.5 =4.41) p w 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 edbøyning w/t Strekkbrudd Etter O.F.Hughes, Journal of Ship Research Vol 25. no. 2 June 1981 p 77-89 Slide 26 13

Kapasitet mot sideveis last p sd s p 4.0 f γ y t s 2 ψ y + s l 2 ψ x Slide 27 Kontroll av skjærkrefter i stiveren fra tverrlast For korte stivere med stor tverrlast så kan skjærkreftene i steget bli dimensjonerende. Det er derfor lagt inn et krav om dette i RPen selv om dette strengt tatt ikke er et knekkingsproblem. Hvis skjærkraften utnytter steget med mer enn 50% så skal momentkapasiteten av stiveren reduseres i interaksjonsligningene. Slikt sett så er det en interaksjonseffekt mellom skjærkrefter i stiverens steg og stiverknekning i standarden. Reduksjonen i momentkapasitet finnes ved å trekke fra momentkapasiteten av den delen av stiverens steg som utnyttes for å bære skjærkrefter Slide 28 14

Kalibrering mot forsøk 1,6 1,4 1,2 Test/RP Test/RP 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 494 894 1094 595 695 995 1a 1b 2a 2b 3a 3b 5 6 7 Test number Slide 29 Kalibrering mot analyser Abaqus/RP 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 Case number Slide 30 15

Eksempel pontongbunn L 240x11.5x90x15 embranspenning på langs embranspenning på tvers De spenningene som skal inngå i plateknekkingskontrollen skal ikke innholde bidrag fra laterallasten da den gis inn direkte Slide 31 Eksempel avstivet plate σ x σ y τ l p d Plate: Plate tykkelse Senteravstand stiver Stiver spennlengde Flytespenning t p = 16 mm s = 674 mm l = 2210 mm f y = 355 Pa Stiver Profil Steg høyde stiver Steg tykkelse Flens bredde Flens tykkelse Flytespenning Kontinuerlig stiver Vinkel h = 240 mm t w = 11.5 mm b f = 90 mm t f = 15mm f y = 355 Pa Last: σ x σ y = 210 Pa = 75 Pa τ = 10 Pa p d = 0.2 Pa platesiden Slide 32 16

Kontroll av platefelt i regneark Kontroll av platefeltet i eksemplet ved hjelp av regneark i DV programsystem auticus. Slide 33 17