Spenninger i bjelker
|
|
- Martha Kleppe
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 N Teknologisk avd. R Side 1 av 6 Rev Spenninger i bjelker rgens kap ibbeler Sec En bjelke er et avlangt stkke materiale som utsettes for bøebelastning. Ren bøning bjelke b N d=bd Når bjelken belastes som vist, må det være trkk på toppen og strekk på bunnen. Disse spenningene er normalspenninger,. Normalspenninger som skldes bøning kalles bøespenninger. Positivt bøemoment gir trkk på bjelkens overkant og strekk i dens underkant Et sted mellom topp og bunn må bøespenningen være null. På dette stedet i tverrsnittet finner vi nøtralaksen. Vi antar at bøespenningen er en lineær funksjon av høden, dvs. av høden, dvs. - koordinaten, k. vis det kun er bøning, er normalkraften N 0. Da må d 0,. med d b d, der b generelt kan variere, får vi d 0 kd k d 0 der lik arealmomentet (det statiske momentet) som brukes for å finne arealsenter. Når dette er null, betr det at nullpunkt for, dvs. nøtralaksen, ligger i flatesenteret. jelketverrsnittets nøtralakse ligger i flatesenteret ved ren bøebelastning. Vi plasserer som kjent bjelkens -akse i lengderetningen og -aksen nedover. Dermed blir bjelkens -akse i tverrsnittet. øemomentet fremkommer ved kraft gange arm: Vi integrerer: integralet. ntegralet k d d d k d k d.. redden b er generelt ikke konstant og kan ikke settes utenfor d kalles flatens annet arealmoment (flatens "treghetsmoment").
2 d N Teknologisk avd. R Side av 6 Rev Da blir k k, og av k får vi bøespenningsformelen: øespenning, der er en tverrsnittskonstant for bjelkens tverrsnitt. nnet arealmoment kan vi lett regne ut med integralet når flaten er et rektangel. d etrakt ¼ av arealet idrag til annet arealmoment: der d d d d Dermed d 4 d nnet arealmoment for en rektangelflate:, 1 der er bredden og er høden (som står på tvers av nøtralaksen). Vi skal i mekanikk finne en måte for å regne flatesenter og annet arealmoment for sammensatte flater. midlertid kan de fleste DK-programmer foreta en numerisk integrasjon av en vilkårlig flate, så det er også en mulighet. praksis er annet arealmoment ferdig regnet for standard-bjelke profiler og oppgitt i tabeller. Eksempel eregn de ekstremale bøespenningene i følgende bjelke for 4 forskjellige tverrsnitt: Det maksimale bøemomentet er midt på bjelken: F P 0 : 0 4 knm 4 kn Eller fra formel: FL 4 kn 4 m 4 knm 4 4
3 N Teknologisk avd. R Side av 6 Rev jelke Nr 1: Et massivt tverrsnitt på mm : 1,08 10 mm 1,08 10 m 1 Nøtralaksen befinner seg i arealsenteret, dvs. "midt" på flaten. Verdien av kan variere mellom 0 mm og 0 mm øespenning på oversiden: o ( 010 ) Pa 111 Pa 6 1, øespenning på undersiden: u Pa 111 Pa 6 1,08 10 Legg merke til at materialet ikke innvirker på spenningene. jelke Nr : Et massivt tverrsnitt på mm orientert i "sterk retning", dvs. med profilen på høkant: ,64 10 mm 8,64 10 m 1 Nøtralaksen "midt" på flaten. Verdien av kan variere mellom 60 mm og 60 mm øespenning på oversiden: o ( 6010 ) 7,810 Pa 7,8 Pa 6 8, øespenning på undersiden: u ,810 Pa 7,8 Pa 6 8,64 10 Legg merke til virkningen av å doble høden. nnet arealmomentet øker 8, dvs. 8 ganger. bøespenningsformelen dobles spenningene ved 1 1 dobling av -verdien. Spenningene snker derfor 8 / 4 ganger. Vi kan si at bjelken blir 4 ganger sterkere. Legg også merke til at hvis den rektangulære bjelken legges ned, så bredden dobles og høden ikke endres, så blir bjelken kun ganger sterkere! jelke Nr : Et standard PE 80 tverrsnitt. Vi må nå slå opp annet arealmoment. Fra en eldre tabell har vi ,1 cm 80,1 10 8,01 10 m (eller 6 4 0, m ). Nøtralaksen er fortsatt "midt" i da dette er et dobbelt-smmetrisk tverrsnitt. jelkens høde er 80 mm, og verdien av kan variere mellom 40 mm og 40 mm. 410 øespenningene er: ( 4010 ) 00 Pa (for hhv under- og 6 0,80110 overside).
4 N Teknologisk avd. R Side 4 av 6 Rev jelke Nr 4: Et standard T80 tverrsnitt, se figur Vi finner i tabellen 4 7,7 cm 7,7 10 7,7 10 m Det fremgår videre av tabellen at nøtralaksen befinner seg d, cm fra overkant. Ned til underkant er det da 80, 57,8 mm. Verdien av kan variere mellom, mm og 57,8 mm. øespenningene er: 410 Overkant (, 10 ) 10 Pa 7 7, Underkant 57, Pa 7 7,7 10 Kombinerte spenninger. Dersom det er både normalkraft og bøemoment på en bjelke, vil spenningene overlagre hverandre (superponeres) fordi de begge er normalspenninger og de har samme retning. N De kombinerte spenningene regnes ut med, der er tverrsnittsarealet Ved kombinerte spenninger, vil nøtralaksen ikke lenger være i tverrsnittets flatesenter. + = N N
5 N Teknologisk avd. R Side 5 av 6 Rev er om bjelkens orientering Ut fra det som er sagt om bjelkens orientering, kan vi også betegne bøemomentet som er virksomt ved vertikal last for. Det tilhørende annet arealmoment er. oment-aksen for disse momentstørrelsene er -aksen. Dersom en bjelke belastes sidelengs, i horisontalplanet, er det som er det virksomme annet arealmomentet. som er bøemoment og Dersom en bjelke belastes både vertikalt og horisontalt, blir bøespenningene. Spenningene som følge av varierer med -koordinaten og spenningene som følge av varierer med -koordinaten. Legg merke til at tverrsnittstegninger oftest har sine egne koordinatsstem. Vi må derfor lese tabellene grundig og sjekke at vi bruker tverrsnittsstørrelser som er korrekt orientert. Spenningsformler øespenningsformelen er et tpisk eksempel på en regnemåte der spenninger ikke beregnes direkte ut fra én formel, der alle mål og laster settes direkte inn (så som for tnnvegget trkktank). Vi må gå veien om regnestørrelsen, annet arealmoment. Skjærspenninger i bjelker kan heller ikke beregnes "rett frem" fra én formel. Virkningen av skjærkraft. Skjærspenninger i bjelker Figuren viser en bjelke som bøes. Dersom bjelken hadde bestått av to planker lagt opp på hverandre og spikret i den ene enden, ville plankene ha glidd slik den nederste figuren viser. en sammenhengende bjelke, se den midtre figuren, har vi ikke slik glidning fordi materialet henger sammen i hele lengden. Det må derfor være indre krefter langs bjelken som overføres av materialet. F V Disse kreftene gir skjærspenninger, se overgangen fra den øverste figuren til den midtre figuren, som også viser skjærspenninger og deformasjon i et bokselement som befinner seg i godset inne i bjelken. Skjærspenningen beregnes ut fra skjærkraften V, Fremgangsmåten er imidlertid så omstendelig, at vi må utsette disse beregningene til ekanikk.
6 N Teknologisk avd. R Side 6 av 6 Rev Forutsetninger for bruk av spenningsformler for bjelker, bjelketeori Forutsetningene for at bøespenningsformelen skal kunne gi riktige og nttige resultater er at: 1) Normalspenninger på tvers av bjelkens lengdeakse er små i forhold til normalspenninger langs bjelken ) aterialet er lineært elastisk ) Plane tverrsnitt forblir plane under bøning eregninger basert på disse forutsetningene betegnes Euler-ernoulli bjelketeori. lange bjelker vil bøespenningene være dominerende fordi lengde-koordinaten inngår som "arm" i bøemomentet. korte bjelker kommer det et betdelig innslag av skjærspenninger. Videre vil spenningsforholdene under punktlaster og over opplagre være dominerte av vertikale spenninger. For bjelker betr forutsetningene 1 i praksis at bøespenningsformelen kun gir grunnlag for å vurdere tillatt last når bjelken er relativt lang i forhold til høden (slank) og videre, at vi med bjelketeori ikke behandler forholdene nær punktlaster og opplagre. Når man skal kontrollere bjelkekonstruksjoner generelt, må man bruke mer kompliserte kontroller nær punktlaster og opplagre, samt for veldig korte bjelker. Dette ligger utenfor pensum i mekanikk 1.
E K S A M E N. MEKANIKK 1 Fagkode: ITE studiepoeng
HiN TE 73 8. juni 0 Side av 8 HØGSKOLEN NRVK Teknologisk avdeling Studieretning: ndustriteknikk Studieretning: llmenn ygg Studieretning: Prosessteknologi E K S M E N MEKNKK Fagkode: TE 73 5 studiepoeng
DetaljerE K S A M E N. MEKANIKK Fagkode: ILI 1439
HØGSKOLEN NRVK nstitutt for gg- drifts- og konstruksjonsteknikk Studieretning: ndustriteknikk (llmenn Maskin) Studieretning: llmenn gg E K S M E N MEKNKK Fagkode: L 439 Tid: 6.6.3, kl. 9-4 Tillatte hjelpemidler:
Detaljer3 Tøyningsenergi. TKT4124 Mekanikk 3, høst Tøyningsenergi
3 Tøningsenergi Innhold: Arbeid ved gradvis pålastning Tøningsenergitetthet og tøningsenergi Tøningsenergi som funksjon av lastvirkning,, T og V Skjærdeformasjoner Tøningsenergi som funksjon av aksialforskvning
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT 4100 FASTHETSLÆRE
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 10.... Faglig kontakt under eksamen: Kjell Magne Mathisen, 73 59 46 74 Sensuren faller senest 10. januar (så
DetaljerEKSAMEN. MEKANIKK Fagkode: ILI 1439
HØGSKOLEN I NRVIK Institutt for gg- drifts- og konstruksjonsteknikk Studieretning: llmenn Maskin Studieretning: llmenn gg EKSMEN I MEKNIKK Fagkode: ILI 1439 Tid: 6.6., kl. 9-14 Tillatte hjelpemidler: :
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl
Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis rne alberg 73 59 46 24 Førsteamanuensis Jan. arseth 73 59 35 68 EKSMEN I EMNE TKT4116 MEKNIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode ): Irgens:
DetaljerDet skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5
Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Oppgave 1 Figuren viser en 3,5m lang bom som benyttes for å løfte en gjenstand med tyngden 100kN. Gjenstanden henger i et blokkarrangement
DetaljerEkstraordinær EKSAMEN. MEKANIKK Fagkode: ILI 1439
HØGSKOLEN NRVK Teknologisk vdeling Studieretning: llmenn Maskin Studieretning: llmenn Bgg / Miljøteknikk Ekstraordinær EKSMEN MEKNKK Fagkode: L 439 Tid: 07.08.0, kl. 0900-400 Tillatte hjelpemidler: B:
DetaljerOppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk
Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk av Henrik Mathias Eiding og Harald Osnes ugust 20 2 Oppgave 1 En kraft har - og y-komponentene F og F y. vstanden fra et gitt punkt til et punkt på kraftens angrepslinje
DetaljerEKSAMEN. MEKANIKK Fagkode: ILI
HØGSKOLEN I NRVIK Teknologisk vdeling Studieretning: llmenn Maskin Studieretning: llmenn Bgg / Miljøteknikk EKSMEN I MEKNIKK Fagkode: ILI 439 000 Tid: 07.06.0, kl. 0900-400 Tillatte hjelpemidler: B: Godkjent
DetaljerHovedpunkter fra pensum Versjon 12/1-11
Hovedpunkter fra pensum Versjon 1/1-11 Kapittel 1 1 N = 1 kg m / s F = m a G = m g Haugan: s. 6 (Kap. 1.3, pkt. ) 1 kn = Tyngden (dvs. tyngdekraften G) fra en mann som veier 100 kg. Kapittel En kraft er
DetaljerHIN Industriteknikk RA 17.11.03 Side 1 av 13. Struktur og innkapsling
Side 1 av 13 Struktur og innkapsling Et romfartø med instrumentering skal tåle akselerasjonen i oppsktingen, vibrasjonene fra motoren, bevegelsen ved ufoldingen, åpning osv. Dessuten skal instrumenter
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1
INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 7 Faglig kontakt under eksamen: BOKMÅL Førsteamanuensis Arild H. Clausen, 482 66 568 Førsteamanuensis Erling Nardo Dahl, 917 01 854 Førsteamanuensis Aase Reyes,
DetaljerEkstra formler som ikke finnes i Haugan
Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1
NORGS TKNISK- NTURVITNSKPLIG UNIVRSITT Institutt for konstruksjonsteknikk Faglig kontakt under eksamen: rne alberg 976 42 898 / 73 59 46 24 Jan jarte arseth 73 59 35 68 KSMN I MN TKT4116 MKNIKK 1 Onsdag
DetaljerEksamensoppgave i TKT 4124 Mekanikk 3
Institutt for konstruksjonsteknikk Eksamensoppgave i TKT 44 Mekanikk Faglig kontakt under eksamen: Aase Rees Tlf.: 7 5(9 45 4) / 95 75 65 Eksamensdato: 6. desember Eksamenstid (fra-til): 9 - Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerKapittel 1:Introduksjon - Statikk
1 - Introduksjon - Statikk Kapittel 1:Introduksjon - Statikk Studér: - Emnebeskrivelse - Emneinformasjon - Undervisningsplan 1.1 Oversikt over temaene Skjærkraft-, Moment- og Normalkraft-diagrammer Grunnleggende
DetaljerMassegeometri. Vi skal her se på noen begreper og utregninger som vi får stor bruk for videre i mekanikken.
Massegeometri Vi skal her se på noen begreper og utregninger som vi får stor bruk for videre i mekanikken. Tyngdepunktets plassering i ulike legemer og flater. Viktig for å kunne regne ut andre størrelser.
DetaljerLøsningsforslag til test nr. 1 Mekanikk våren 2011
Løsningsforslag til test nr. 1 Mekanikk våren 2011 Spørsmål 1. V11-Resultant (i kn) - 3 laster på rektangel Legemet på figuren er utsatt for 3 krefter. Kraften på 4 kn er skrå, med retning nedover t.h.
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2
INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 7 Faglig kontakt under eksamen: NORSK Arild H. Clausen, 73 59 76 32 Kjell Holthe, 73 59 35 53 Jan B. Aarseth, 73 59 35 68 EKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1
Faglig kontakt under eksamen: Jan Bjarte Aarseth 73 59 35 68 Aase Reyes 915 75 625 EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Fredag 3. juni 2011 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode C): Irgens: Formelsamling mekanikk.
Detaljer13 Klassisk tynnplateteori
13 Klassisk tnnplateteori Innhold: Forskjellige plateteorier Enveis- og toveisplater omenter og skjærkrefter i tnne plater Krumninger Platens likevektsligning og differensialligning Essensielle og naturlige
DetaljerHiN Eksamen IST 1484 18.12.03 Side 4
HiN Eksamen IST 1484 18.1.3 Side 4 Materialer og mekanikk. Teller 5% av eksamen Poengangivelsen viser kun vektingen mellom de fire oppgavene. Innenfor hver oppgave er det læringsmålene som avgjør vektingen.
DetaljerOppgave for Haram Videregående Skole
Oppgave for Haram Videregående Skole I denne oppgaven er det gitt noen problemstillinger knyttet til et skip benyttet til ankerhåndtering og noen av verktøyene, hekkrull og tauepinne, som benyttes om bord
DetaljerLøsningsforslag for eksamen 1/6-04 Oppgave 1. Oppgave 2. HØGSKOLEN I GJØVIK Avdeling for teknologi. Mekanikk Fagkode: L158M LF for eksamen 1/6-04
Løsningsforslag for eksamen /6-4 Oppgave a) Verdien i venstre ende av V-diagrammet er for en orisontal, fritt opplagt bjelke alltid lik A y A y =, k Verdien i øyre ende av V-diagrammet er for en orisontal,
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1
NORGES TEKNISK- NTURVITENSKPELIGE UNIVERSITET Institutt for konstruksjonsteknikk Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis rne alberg 73 59 46 24 EKSMEN I EMNE TKT4116 MEKNIKK 1 Mandag 2. juni 2008
DetaljerFagnr:LO 580M. Fag: Mekanikk. Per Kr. Paulsen. Gruppe(r):IBA, IBB, lma, IMB,IMF Dato: 25/5 Eksamenstid, inkl. forside. Tillatte hjelpemidler
Fag: Mekanikk Fagnr:LO 580M Faglig veileder: Per Kr. Paulsen Gruppe(r):IBA, IBB, lma, IMB,IMF Dato: 25/5 Eksamenstid, fra - til: 0900-1400 2001 Eksamensoppgaven består av Antall sider: 5 inkl. forside
DetaljerE K S T R A O R D I N Æ R E K S A M E N. MEKANIKK Fagkode: ILI 1439
HØGSKOLEN NRVK nstitutt for gg- drifts- og konstruksjonsteknikk Studieretning: ndustriteknikk (llmenn Maskin) Studieretning: llmenn gg E K S T R O R D N Æ R E K S M E N MEKNKK Fagkode: L 439 Tid:.8.3,
DetaljerEKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK 2 Onsdag 4. desember 2013 Tid: kl
L BD = 3 m side 1 av 5 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Kontakt under eksamen Arne Aalberg (735) 94624, 976 42898 Tekst: Norsk EKSAMEN TKT 4122 MEKANIKK
DetaljerB12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.
12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed
Detaljer9 Spenninger og likevekt
9 Spenninger og likevekt Innhold: Volumkrefter og flatekrefter Traksjonsvektoren Spenningsmatrisen Retningscosinuser Cauchs ligning Hovedspenninger og hovedspenningsretninger Spenningsinvarianter Hdrostatisk
Detaljer0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]
12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er
DetaljerKap. 16: Kontinuerlige systemer
Kap. 16: Kontinuerlige systemer Har betraktet systemer med én frihetsgrad (avhengig av tiden) Partikler (med føringer) Stive legemer (med føringer) Ordinære differensiallikninger (ODE) Deformerbare legemer
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKKIKK
NORGE TEKNIK-NTURVITENKELIGE UNIVERITET INTITUTT OR KONTRUKJONTEKNIKKIKK {5 oppgaver på sider} (OKÅL) aglig kontakt under eksamen: Erling Nardo Dahl, tlf. 5 98 EKEN I ENE TKT 8 EKNIKK redag 8. desember
DetaljerDette er en relativt stor oppgave, men en god oppsummering av hele kapittel 6. Tegningene finnes i større utgave på fagets hjemmeside.
6.4.3 Eksempel 3 Spenningsanalyse av dobbeltbunn i tankskip (eksamen 07) Dette er en relativt stor oppgave, men en god oppsummering av hele kapittel 6. Tegningene finnes i større utgave på fagets hjemmeside.
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT 4100 FASTHETSLÆRE
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 13.... Faglig kontakt under eksamen: Kjell Magne Mathisen, 73 59 46 74 Arild H. Clausen, 73 59 76 32 Sensuren
DetaljerEksamensoppgave i TKT4124 Mekanikk 3
Institutt for konstruksjonsteknikk Eksamensoppgave i TKT4124 Mekanikk 3 Faglig kontakt under eksamen: Aase Reyes Tlf.: 73 59 45 24 Eksamensdato: 14. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00 13.00 Hjelpemiddelkode/
DetaljerStatikk og likevekt. Elastisitetsteori
Statikk og likevekt Elastisitetsteori.05.05 YS-MEK 0.05.05 man uke 0 3 forelesning: 8 5 elastisitetsteori gruppe: gravitasjon+likevekt innlev. oblig 0 forelesning: spes. relativitet gruppe: spes. relativitet
DetaljerLøsningsforslag for eksamen 5. januar 2009
Løsningsforslag for eksamen 5. januar 2009 Oppgave 1 Figuren til høyre viser en hengebroliknende konstruksjon, med et tau mellom C og E med egen tyngde g = 0,5 kn/m og en punktlast P = 75 kn som angriper
DetaljerLøsningsforslag for Eksamen 1/12-03
Løsningsforslag for Eksamen 1/12-03 Oppgave 1 a) Definerer (velger/antar) først positiv retning på reaksjonskreftene som vist i følgende fig.: Beregning av reaksjonskreftene: ΣF y = 0 A y - 3 8 = 0 A y
DetaljerI Emnekode: NB! Alle utregninger og beregninger skal framgå av besvarelsen, dvs vises skritt for skritt.
høgskolen i oslo! Emne: Emnekode: MEKANKK LO 200 B : Gruppe(r): Dato: BA BB og BC. mai -05 Eksamensoppgaven Antall sider (inkl. Antall oppgaver: består av: forsiden): 4 5 Tillatte hjelpemidler: Tekniske
DetaljerEksempel-samvirke. Spenningsberegning av bunnkonstruksjon i tankskip
Eksempel-samvirke Spenningsberegning av bunnkonstruksjon i tankskip Tankskipkonstruksjon Beregn jevnføringsspenninger ved A og B for plate og stiver (A) Spant (stiver) A Toppflens 00 y mm 4 mm 0,7 m B
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Pedersen et al. Teknisk formelsamling med tabeller.
EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: TEK-1011, Anvendt mekanikk Dato: Tirsdag 19.5.2015 Tid: Kl. 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Pedersen et al. Teknisk formelsamling med tabeller.
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 800
Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for konstruksjonsteknikk Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Arne Aalberg 73 59 46 24 Førsteamanuensis Aase Gavina Reyes 73 59 45 24
DetaljerEurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner
Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster
Detaljer8 Kontinuumsmekanikk og elastisitetsteori
8 Kontinuumsmekanikk og elastisitetsteori Innhold: Kontinuumsmekanikk Elastisitetsteori kontra klassisk fasthetslære Litteratur: Cook & Young, Advanced Mechanics of Materials, kap. 1.1 og 7.3 Irgens, Statikk,
DetaljerEmnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:
DetaljerLikevekt STATISK LIKEVEKT. Når et legeme er i ro, sier vi at det er i statisk likevekt.
Likevekt STATISK LIKEVEKT Når et legeme er i ro, sier vi at det er i statisk likevekt. Et legeme beveger seg i den retningen resultanten virker. Vi kan sette opp den første betingelsen for at et legeme
DetaljerEksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg
Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg I huset nedenfor skal du regne ut egenlast og snølast på Røa i Oslo 105 meter over havet. Regn med at takets helning er 35 o. Regn ut både B1 og B2. Huset
DetaljerC2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71
32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2
INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 5 Faglig kontakt under eksamen: Bokmål Kjell Holthe, 951 12 477 / 73 59 35 53 Jan B. Aarseth, 73 59 35 68 EKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2 Fredag 3. desember
DetaljerKrefter Stikkord (Se kompendium for fullstendig tekst)
Side 1 av 11 Krefter Stikkord (Se kompendium for fullstendig tekst) Innledning, krefter og akselerasjon Oppgave: Nevn eksempler på kontaktkrefter og fjernkrefter. Newtons. lov: = ma, der a er akselerasjonen
DetaljerGeoSuite brukermøte, NGI 13. oktober 2011 Geosuite Peler Pelegruppeberegninger for bruer.
GeoSuite brukermøte, NGI 13. oktober 2011 Geosuite Peler Pelegruppeberegninger for bruer. Vegard Woldsengen, Geovita AS Om programmet Programmet benyttes til å analysere interaksjonen mellom lineære superstrukturer
DetaljerSymboler og forkortelser 1. INNLEDNING 1. 1.1 Hva er fasthetslære? 1. 1.2 Motivasjon 5. 1.3 Konvensjoner - koordinater og fortegn 7
Innhold Forord Symboler og forkortelser v og vi xv 1. INNLEDNING 1 1.1 Hva er fasthetslære? 1 1.2 Motivasjon 5 1.3 Konvensjoner - koordinater og fortegn 7 1.4 Små forskyvninger og lineær teori 11 1.5 Omfang
DetaljerC11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket
C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også
Detaljer7 Rayleigh-Ritz metode
7 Rayleigh-Ritz metode Innhold: Diskretisering Rayleigh-Ritz metode Essensielle og naturlige randbetingelser Nøyaktighet Hermittiske polynomer Litteratur: Cook & Young, Advanced Mechanics of Materials,
DetaljerBWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel
INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING
DetaljerBeregning av konstruksjon med G-PROG Ramme
Side 1 av 11 Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Introduksjon G-Prog Ramme er et beregningsprogram for plane (2-dimensjonale) ramme-strukturer. Beregningene har følgende fremgangsmåte: 1) Man angir
DetaljerBeregningstabeller for Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, NS-EN1993-1-1:2005.
RUET sotware Beregningstabeller or Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, S-E1993-1-1:005. Tabellene inneholder alle internasjonale proiltper med geometridata, tverrsnittskonstanter, klassiisering av tverrsnitt,
DetaljerKandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig.
for ingeniørutdanning Fag Gruppe(r): DIMENSJONERING 3 BK Il Fagnr: sa 210 B Dato: 18. febr. -02 Faglig veileder: Brækken/Nilsen/Tei.e;en Eksamenstid, fra - til: 0900-1400, Eksamensoppg består av Antall
DetaljerHØGSKOLEN I GJØVIK. Mekanikk Emnekode:BYG1041/1061/1061B Skoleåret 2004/2005. Oppg. 1 for BYG1061B. Oppg. 1 for BYG1061 / Oppg.
ekanikk Emnekode:BYG101/101/101B Skoleåret 00/005 Oppg. 1 for BYG101B a) Stang BC er skrå med 5 vinkel B x og B y har samme tallverdi. Likevekt av hele konstruksjonen: Σ A = 0 B y + 5 5 = 0 B y =,5 kn
DetaljerSeismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner
Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik
DetaljerD4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater
DetaljerB12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.
12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er
DetaljerFYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014
FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 Oppgave 1 (4 poeng) Forklar hvorfor Charles Blondin tok med seg en lang og fleksibel stang når han balanserte på stram line over Niagara fossen i 1859. Han
Detaljerløsningsforslag sveiseforbindelser statisk
løsningsorslag eorindelser statisk OPPGVE 1 To plater med mål som vist i iguren under, es sammen med V-uge. Strekkraten F =. N, platematerialet er S5JR, materialkoeisienten settes lik 1,1 og lastkoeisienten
Detaljer! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.
l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):
DetaljerC3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.
57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens
DetaljerHØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for Ingeniørutdanning
HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for Ingeniørutdanning EKSAMEN I Matematisk analyse og vektoralgebra, FOA150 KLASSE : Alle DATO : 11. august 006 TID: : Kl. 0900-100 (4 timer) ANTALL OPPGAVER : 5 VARIGHET ANTALL
Detaljer(samme dreiemoment fra sider som støter opp til en kant). Formen må være en generalisering av definisjonsligningen
& 99 Løsning G.1 En rigorøs utledning som må baseres på begreper fra tensoranalyse skal vi ikke kaste oss ut i. En standard utledning på intuitivt plan kan gå som følger: Definer spenningskomponent i -retning
Detaljerx=1 V = x=0 1 x x 4 dx 2 x5
TMA Høst 6 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag 7.. Lat oss først skissera området R som skal roterast om -aksen for å danna S.,) R Me startar med å bruka skivemetoden
DetaljerKonstruksjoner Side: 1 av 10
Konstruksjoner Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 LASTBILDE...3 3 GENERELT OM STÅLMASTER...4 3.1.1 B-mast...4 3.1.2 H-mast...4 4 KREFTER VED FOTEN AV MAST (TOPP AV FUNDAMENT)...5 4.1 Kl-fund program...5
DetaljerBeregning av konstruksjon med G-PROG Ramme
Side 1 av 11 Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Introduksjon G-Prog Ramme er et beregningsprogram for plane (2-dimensjonale) ramme-strukturer. Beregningene har følgende fremgangsmåte: 1) Man angir
DetaljerStatikk og likevekt. Elastisitetsteori
Statikk og likevekt Elastisitetsteori 08.05.017 YS-MEK 1110 08.05.017 1 uke 19 0 1 3 8 15 9 5 man forelesning: elastisitetsteori forelesning: spes. relativitet Eksamensverksted Pinse 9 16 3 30 6 tir ons
DetaljerB10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM
0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt
DetaljerDIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER
MEMO 811 Dato: 16.08.2012 Sign.: sss TEKNISKE SPESIFIKASJONER Siste rev.: 13.05.2016 Sign.: sss DTF150/DTS150 Dok. nr.: K6-10/11 Kontr.: ps DIMENSJONERING TEKNISKE SPESIFIKASJONER DTF150/DTS150 DIMENSJONER
DetaljerEKSTRAORDINÆR EKSAMEN. MEKANIKK Fagkode: ILI 1439
HØGSKOLEN I NRVIK Institutt for Bygg- drifts- og konstruksjonsteknikk Studieretning: llmenn Maskin Studieretning: llmenn Bygg EKSTRORDINÆR EKSMEN I MEKNIKK agkode: ILI 439 Tid: 5.8., kl. 9-4 Tillatte hjelpemidler:
Detaljer10 Tøyninger og kinematisk kompatibilitet
10 Tøninger og kinematisk kompatibilitet Innhold: Deformasjon kontra stivlegemebevegelse Normaltøning Skjærtøning Kinematikkligningene Plan tøningstilstand Kompatibilitetsbetingelsen Litteratur: Cook &
DetaljerStatikk og likevekt. Elastisitetsteori
Statikk og likevekt Elastisitetsteori 9.05.06 YS-MEK 0 9.05.06 man tir uke 0 3 6 3 forelesning: 30 forelesning: 6 Pinse 7 4 3 7 7. mai spes. relativitet gruppe 5: gravitasjon+likevekt repetisjon gruppe
DetaljerProsjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING
Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene
DetaljerSchöck Isokorb type D 70
Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type 70 Innhold Side Eksempler på elementoppsett og tverrsnitt/produktbeskrivelse 80 81 Planvisninger 82 Kapasitetstabeller 83 88 Beregningseksempel 89 Ytterligere armering
DetaljerForelesning 8.2.06 Klasse M3A g A3A Side 1 av 5
Forelesning 8.2.06 Klasse M3A g A3A Side 1 av 5 OPPGAVE / RESULTAT Godkjenning og innlevering: Godkjenningen skjer ved at resultatene vises til Egil Berg. Innleveringen skjer ved at filene S5.std, (Input-filen)
Detaljer4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske
A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning
Detaljer8 Likninger med to ukjente rette linjer
8 Likninger med to ukjente rette linjer 8. Likninger med to ukjente Per vil teste kameratens matematiske kunnskaper. Han forteller at han har ni mnter med en samlet verdi på 40 kroner i lommeboken sin.
DetaljerLøsningsforslag Øving 3
Løsningsforslag Øving 3 TEP4105 Fluidmekanikk, Høst 2017 Oppgave 3-75 Løsning En sikkerhetsdemning for gjørmeskred skal konstrueres med rektangulære betongblokker. Gjørmehøyden som får blokkene til å begynne
DetaljerFocus 2D Konstruksjon
Prosjekt: betongtal Beregning utført 01.04.2009 14:49:48 Focus 2D Konstruksjon BEREGNING AV PLANE KONSTRUKSJONER NTNU Student 3. Klasse 2008 14:49:48-01.04.2009 Side:1 1. KONSTRUKSJONSMODELL OG LASTER
Detaljer11 Elastisk materiallov
lastisk materiallov Innhold: lastisk materialoppførsel Isotrope og anisotrope materialer Generalisert Hookes lov Initialtøninger Hookes lov i plan spenning og plan tøning Volumtøning og kompresjonsmodul
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 250
Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Introduksjon. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.1
Introduksjon UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK 1110 Tid for eksamen: 3 timer Vedlegg: Formelark Tillatte hjelpemidler: Øgrim og Lian: Størrelser og enheter
DetaljerSchöck Isokorb type K
Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 36 Produktbeskrivelse 37 Planvisninger 38 41 apasitetstabeller 42 47 Beregningseksempel 48 49 Ytterligere armering
DetaljerMEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering
INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST
DetaljerBarduneringskonsept system 20, 25 og 35
Introduksjon Barduneringskonsept system 20, 25 og 35 Det skal utarbeides en beregning som skal omhandle komponenter i forbindelse med bardunering av master. Dimensjonering av alle komponenter skal utføres
DetaljerAksler. 10/30/2014 Øivind Husø 1
Aksler 10/30/2014 Øivind Husø 1 Dagsorden Akselmaterialer Dimensjonering av stillestående bæreaksler Dimensjonering av medroterende bæreaksler Litt om toleranser Dimensjonering av akseltapper 10/30/2014
DetaljerMEK likevektslære (statikk)
MEK2500 - likevektslære (statikk) Tormod Landet Høst 2015 Mange konstruksjoner kan analyseres med tre enkle prinsipper 1. Saint-Venants prinsipp 2. Balanse i krefter 3. Balanse i momenter Denne forelesningen
DetaljerTEKNISKE SPESIFIKASJONER
MEMO 741 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE TEKNISKE SPESIFIKASJONER Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-741 Sign.: Kontr.: sss nb TEKNISKE SPESIFIKASJONER
DetaljerLastsikring ved transport på vei. Lastsikringen skal forhindre at godset glir og tipper
Lastsikring ved transport på vei Lastsikringen skal forhindre at godset glir og tipper Lastsikringen skal tåle Hele lastens vekt framover Halve lastens vekt bakover og til siden Ikke formstabilt gods Hvis
DetaljerSchöck Isokorb type K
Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 36 Produktbeskrivelse 37 Planvisninger 38 41 apasitetstabeller 42 47 Beregningseksempel 48 49 Ytterligere armering
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK 1110 Eksamensdag: mars 017 Tid for eksamen: 14:30 17:30 (3 timer) Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Formelark
Detaljer