Mennesket og mikrobene. Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen

Like dokumenter
Evolusjonens master-design : Samliv og helhet

Naturfag for ungdomstrinnet

Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Last ned Mennesket og mikrobene - Elling Ulvestad. Last ned

Last ned Mennesket og mikrobene - Elling Ulvestad. Last ned

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

Avhengighet og gener - et evolusjonært perspektiv

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Genredigering i naturen -biomangfoldige effekter

Selv. Trygg Ignorere. Farlig. Fremmed. Immunsystemet: Generelt, og om allergi spesielt. Immunsystemets utfordring. Medfødte og ervervete immunsystemet

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk

BIOS 1 Biologi

Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Tuberkulose.

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Smittebeskyttelse av grisehus

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8

Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser

Bakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier

Smittevernseminar 3. mars 2010

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Sporbarhet og merking

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

MYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

1 FYS3710 Immunologi

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar Generell Immunologi

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Den komplette DNA sekvens fra en organisme.

Stamceller. Kroppens superceller Muligheter og utfordringer. Elisabeth Gråbøl-Undersrud, PhD, Seniorrådgiver, Bioteknologirådet

Epidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

Elementær mikrobiologi

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

... Heterotrofe organismer er organismer som trenger tilførsel av organisk materiale fordi de selv ikke er produsenter. ytre membran indre membran

UNIVERSITETET I AGDER

Elementærmikrobiologi

Naturfag for ungdomstrinnet Celler

FYS3710 Molekylærbiologi

Vil laksegenomet løse sykdomsproblematikken i akvakulturnæringen? Unni Grimholt CEES, Biologisk Institutt, UiO

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde

Livets utvikling. på en snor

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Er det farlig med antibiotikaresistens i maten?

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Oversikt. Heuristisk søk 1. Kombinatorisk optimering Lokalt søk og simulert størkning Populasjonsbasert søk. Prinsipper og metoder

Immunologiens dag 29. april 2010 Vaksinasjon Norsk Selskap for Immunologi

MERS - risikovurdering

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Helsefremmende arbeid

HIV / AIDS -infeksjon - behandling

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Malariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Transkript:

Mennesket og mikrobene Elling Ulvestad Mikrobiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen

Bakteppe Hvordan handle slik situasjonen krever av oss? Hvordan være til stede i verden på rett måte? Svar krever kunnskap om to typer årsaker 1. Livets evolusjon Menneskets evolusjon» Natur» Kultur 2. Mekanistiske interaksjoner mellom vert og mikrobe 2

Mennesket er natur, men med en «added value» Hvem fant på det hele hvem kom på de biokjemiske oppskriftene for liv? 3

Livet på Jorden det store bildet Per i dag : 10 millioner prokaryote arter Ca. 5 millioner eukaryote arter Ukjent antall virus 1500 er humanpatogene 50% av disse igjen er zoonoser Mennesket har vokst fram på en bakgrunn av alt annet liv, og er usedvanlig godt tilpasset livsbetingelsene Epidemiologiske overganger: Jordbruksrevolusjonen 10 000 år siden: Epidemisk sykdom Antropocen 1950: Livsstilsykdom (ikke-smittsom)

Menneskets selvtransformasjon Endring av sykdomspanorama i Antropocen Jones et al. N Engl J Med 2012:366:2333-8.

Mennesket en suksessfull art målt etter biologiske kriterier (fitness) Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden! (1. Mosebok). 6

Hvordan er vi kommet hit? Fram til for ca 30 000 år siden: Naturlig seleksjon Overproduksjon av avkom (i fht ressurser) Variasjon Variasjonen er arvelig Ulike varianter har ulik fitness i miljøet 1945 1960 Penicillinresistente S. Aureus: 5 % 95 %

Evolusjon av forsvar E. coli: 17 minutter H. sapiens: 17 år Dersom mennesket var henvist til å konkurrere mot mikrobene gjennom naturlig seleksjon ville mennesket med nødvendighet måtte tape. Menneskets mottrekk er MEDFØDT og ADAPTIV immunitet 8

Adaptiv immunitet: Klonal seleksjon av lymfocytter Antigen-spesifikk lymfocytt Klonal ekspansjon av antigenspesifikke lymfocytter Populasjon bestående hovedsakelig av uspesifikke lymfocytter Populasjon bestående hovedsakelig av antigen-spesifikke lymfocytter

Men livet er noe mer konteksten ble innledningsvis satt for snevert De mikrobiologiske og immunologiske fagene startet opp i en kontekst preget av sykdom Mikrobene ga sykdom Immunsystemet forsvarte det syke individet Etter hvert ble det stadig klarere at Kun et fåtall mikrober er patogene Hvordan skille disse fra de apatogene? Rigging av en immunrespons er enormt energikrevende For mye forsvar kan være dødelig (septisk sjokk) Ofte er det forsvaret som gir sykdom (influensa)

En ny forståelse av vert-mikrobe relasjoner Helse er et resultat av organismens vellykkete manøvrering gjennom livet

Liv er «indre» symbiose «Mikrobielle» gener lokalisert til cytoplasma Mitokondriet er rudimenter av en «fanget» bakterie Cellen kontrollerer mitokondriet: Av den opphavelige bakteriens 1500 gener er 37 gener lokalisert til sirkulært DNA 300 gener overført til cellekjernen

Indre symbiose: Endatil menneskets arvestoff er bygd opp av mikrobielle elementer *Syncytin som er ansvarlig for trophoblastenes sammensmelting til syncytiotropoblaster kodes fra HERV-W env *RAG1 som er ansvarlig for VDJ-rekombinasjon i lymfocytter er trolig DNA-transposon derivert 13

Liv er «ytre» symbiose Etablering av tarmens mikrobiom affiserer utviklingen av immunsystemet tarmens nervesystem tarmens funksjonalitet sentralnervesystemet Bienenstock & Collins 2010

Immunsystemets utfordringsbilde Selv Tolerere egne celler Destruere kreftceller Trygg Farlig Ignorere tarmmikrober Eliminere smittestoff Fremmed

Hva når forsvaret kommer til kort?

Kan mikrobenes oppfinnsomhet komme oss til unnsetning? Vi trodde inntil 2007 - at bare vertebratene utviklet adaptiv immunitet Virus som infiserer E. coli CRISPR - Clustered regularly interspaced short palindromic repeats CAS CRISPR-associated genes

CRISPR-Cas brukt til å redigere hemoglobin i stamceller Bourzac K. Nature; 28. september 2017

OK så normaliserer vi HbS, men øker vi ikke da sjansen for at personen utvikler malaria? Anopheles midttarm inneholder et rikt mikrobiom i tillegg til utviklende plasmodier Vi kan manipulere bakteriene slik at de hemmer vekst og dermed overføring av P. falciparum Ved å manipulere naturlig forekommende mikrober vil den plasmodiumhemmende bestanden kunne spre seg til alle Anopheles

Hva er mulighetene mtp manipulasjon av menneskets gener og mikrober? 19 000 gener 200 celletyper Omgås symbiotisk med >1000 arter mikrober Kan smittes og bli syk av 1500 typer mikrober

Vi har muligheter til å skape helse, men kompleksiteten er overveldende. Infeksjonssykdom Immun-malfunksjon JF Bach 2002

Hvordan handle slik situasjonen krever av oss? Hvordan være til stede i verden på rett måte? Mennesket er ikke seg selv nok Mennesket er en superorganisme som bærer i seg erfaringer fra livets 3,8 milliarder år lange evolusjonshistorie Mennesket er tett integrert med alt annet liv i økosystemene på Jorden både i fortid, nåtid og framtid Å løse opp en floke ved å dra i ene enden er sjelden en god strategi Føre var-prinsippet kan vanskelig vektes for tungt, særlig ikke ved menneskets samhandling med livets opprinnere