FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for næring og ressurs Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TIRSDAG 22.03.2011 ONSDAG 23.03.2011 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 2/11 Gnr 32/2 Søndre Aannestad - søknad om konsesjon Knut Klev
FLESBERG KOMMUNE Gnr 32/2 Søndre Aannestad - søknad om konsesjon Lampeland 07.03.2011 Arkiv 32/3/0/0 Saksmappe 2011/54 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for næring og ressurs 22.03.2011 23.02.2011 2/11 Rådmannens anbefaling: 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Christen Heiberg konsesjon på erverv av Gnr 32/2 Søndre Aanestad i Flesberg kommune. 2. Christen Heiberg gis i hht samme lov frist i ett år med å tilflytte eiendommen, eller å søke om fritak i fra boplikten. Vedlegg: Konsesjonssøknad. Saksopplysninger: Christen Heiberg søker om konsesjon for Gnr 32/2, Søndre Aannestad. Han skriver følgende: Forrige eier Olaf Aannestad døde 10.11.2009. Arvingene la eiendommen ut for salg i det åpne marked i august 2010 via gardsbruk.no etter at ingen arvinger/odelsberettigede ville overta. Jeg forespurte først en god nabo og venn om han eller hans familie ville kjøpe eiendommen, dette fordi jeg ikke ville stå i veien for at de eventuelt overtok. De ønsket ikke å kjøpe, og ønsket meg velkommen til a by. Jeg tok deretter kontakt med selgernes representant og meldte min interesse for eiendommen og la deretter inn bud på takst med forbehold om konsesjon. Mitt bud ble avslått på grunn av mitt forbehold, selger opplyste de ville kun selge eiendommen uten forbehold. Jeg la deretter inn nytt bud på takst uten forbehold. Selgerne ba meg utdype mine planer for eiendommen. Jeg sa jeg ville kjøpe eiendommen som tilleggsjord og at jeg ikke ville kunne bosette meg der i og med at jeg allerede har bolig i Lyngdal. Mitt bud ble avvist for arvingene ville selge til noen som ville bosette seg på eiendommen. Noen måneder senere og etter diverse visningsrunder uten bindende kjøpstilbud med ordnet finansiering og uten andre forbehold så spurte selgerne meg om jeg fortsatt var interessert
og ba meg i så fall utdype mine planer for eiendommen. Jeg gjentok min interesse og mitt bud på takst uten forbehold og fortalte om mine planer for eiendommen. Selgerne bestemte seg da for å selge til meg, og avtale ble inngått 19. Desember 2010. Prisen var avtalt til 50 000 over takst, 100 000 for driftstilbehør og 50 000 for løsøre. Kjøpesummen ble gjort opp før årsskiftet og eiendommen ble overtatt 1. Januar 2011. Jeg overtok altså eiendommen i en situasjon hvor det ikke var noen andre kjøpere etter at eiendommen var forsøkt solgt gjennom høsten. Alle nærstående, naboer, Lyngdøler, Flesberginger eller andre har altså hatt tilstrekkelig anledning til å kjøpe eiendommen dersom de ønsket. Tallrike arvinger i tre generasjoner ønsket heller ikke a tre inn. Eiendommen har direkte grense mot min eiendom på toppen av Liåsen. Felles grense kommer av at selgers oldemor solgte en del av eiendommen til min oldefar rundt 1900. Norlistykket er ca. 250 mål. Na følger jeg i oldefars forspor. Jeg kjenner eiendommen svært godt gjennom mitt arbeid som jaktleder for Heiberg jaktlag (ca 20 000 daa) hvor eiendommen inngår som en av tjue garder og som styremedlem i Lyngdal Storvald som jeg var en av sju initiativ takere til i 1991. Eiendommen inngår også i samme grunneierlag som forvalter rettighetene omkring elgjakt. Som kuriositet kan nevnes at jeg skaut mine to første elger for tredve år siden i 1981 og 1982. Elg nummer en var en piggokse som datt på grensa mellom Søndre og Nordre Aannestad nord for Tingsmyr. Elg nummer to var ei kvige som gikk i bakken på det som da var en snauhogst og som i dagens skogbruksplan heter bestand 11 i teig 2 på Søndre Aannestad. Så disse teigene kjenner jeg som min egen bukselomme gjennom tredve års elgjakt, nå jakter to av mine døtre sammen med meg. Jeg vil redegjøre litt for mine foreløpige planer for eiendommen. Jeg vil diskutere en aronderingshandel med nærmeste nabo Harald V hvor Teig 1 overdras til han mot et tilsvarende område mot min grense i nord. Dersom han ikke vil ha den som "tilleggsjord" eller jeg ikke fikk lov til dette eller det av andre grunner ikke var mulig/ønskelig sa ville jeg bruke jordet til gras og enten la Ernst Petter eller andre bruke det eller sette noen hester der på sommerbeite som vi gjør i Strand. Jeg er en aktiv skogbruker i Flesberg. Min primære interesse for eiendommen ligger i skogen. Min oldefar kjøpte Nordli av Olafs oldemor. Jeg har nå kjøpt resten. Jeg er meget aktiv i min stell av skog, og klør i fingerne til å hive meg over skauen på Søndre. Der er det meget at bestille! Tynning tvers igjennom alt av klasse 3 - mat for Anders B. Einar G ville få et lengre oppdrag med rydningssaga for a gå løs på klasse 1 og 2. Gammel forfalt skog må tas ut - drift er bestilt fra Viken før påske. Skogsveien trenger en oppgradering og det blir en jobb for Havard B. Veien kan også forlenges til Vasslimyra og kobles med andre veinett der eventuelt. Jeg er også en pasjonert elgjeger og forvalter av hjorteviltet gjennom mitt arbeid i Lyngdal Storvald som jeg har drevet med i 20 år. Å få satt skogen i skikkelig stand vil bidra til a øke beitegrunnlaget i omradet. Våningshuset på gården må pusses opp. Huset kan enten leies ut eller konvertere det tillandsted til et av mine barn. Søre Vatnebryn som eies av mine kusiner er et godt eksempel på godt stell i så måte. Bygningsmassen forøvrig må studeres, men stedet trenger en skikkelig ny garasje. Mye bør rives. Det å få skikk på denne eiendommen vil fort koste et par millioner ut over kjøpesummen. Å stelle den deretter koster fort hundre tusen i året. Det krever en sterk ubelånt rygg å bære. Side 3 av 7
Jeg er skikket og egnet til å overta eiendommen som tilleggssjord, jeg tror ikke man finner mange i Flesberg som vil si at jeg ikke bebor og driver Strand og skogen på en skikkelig måte. Øverby skog AS har foretatt taks av eiendommen, der står det bla følgende: Øverby Skog AS er anmodet av Svein Aannestad på vegne av dødsboet om å foreta takst over eiendommen. Befaring av eiendommen ble foretatt 15. januar 2010. Svein Aannestad var tilstede sammen med takstmannen ved befaringen av eiendommen. Videre var Harald Vatnebryn tilstede og bidro med eiendomsopplysninger. Takstmannen hadde fri adgang til alle deler av eiendommens arealer og bebyggelse. Eiendommen vii ved omsetning være konsesjonspliktig, og denne verdivurdering er derfor utført i tråd med gjeldende rundskriv fra Landbruksdepartementet (M-3/2002), (M-7/2002) og (M4-2004) vedr. verdsetting i slik sammenheng. Eiendommen vii dermed ikke fritt kunne omsettes i markedet - men er avhengig av godkjennelse fra offentlige myndigheter. Det er odel på eiendommen samt bo- og driveplikt Oppdraget defineres til fastsettelse av salgsverdi for eiendommen. Våningshus fra 1972 i 2 etg. Bygningen har behov for vedlikehold og renovering. Låve, byggeår ukjent. Dårlig standard og evnt. riving må vurderes. Stabbur, byggeår 1935. Litt råte, men fremstår som godt vedlikeholdt. Garasje/vedskjul, byggeår 1968. Underdimensjonert takkonstruksjon og behov for vesentlig opprustning. Sommerstue og sommerfjøs. Dårlig standard med stort vedlikeholdsbehov.. Vognskjul, byggeår 1939. Ligrenda redskapshus - felles med naboer. Harald Vatnebryn opplyser at andelen til gnr. 32 bnr 3 er 15,65 % og utgjør 1 andel + 1/4 andel i et felles rom med 5 andelshavere. Stipulert byggekostnad i 2004 var i følge Vatnebryn ca. 600-700 000 kr. Verdi av eierandelen settet til kr. 80 000,-. Verdi bygninger: Våningshus m/boverdi kr. 1 200000,- Låven kr. 0,- Stabbur kr. 100.000,- Garasje/vedskjul kr. 50.000,- Sommerstue og sommerfjøs kr. 0,- Vognskjul kr. 30.000,- Ligrenda redskapshus kr. 80.000,- sum kr. 1.460.000,- Side 4 av 7
Jorda Jorda ligger samlet rundt garden Den består av ca. 27,9 daa fulldyrket jord. (tall hentet fra Gardskart - Skog og landskap) Det dyrkes gras og dette blir slått av nabo. Beite er også leid ut. Det betales ikke leie og avtalene er muntlige, etter opplysning fra rekvirent. Jordene er del vis brattlendte samt at de er dårlig arrondert med mange kriker og kroker. Verdi settes skjønnsmessig til 2500 kr/daa Verdien på jordarealet avrundet: 70 000,- kr. Skogen Det benyttes tall fra den nye skogtaksten utført av FORAN - fotografert august 2004. publisert 30.11.2006. Dette er en ekstensiv takst uten markbefaring. Skogen ble pga. føret ikke befart, men det er gitt opplysninger fra nabo Harald Vatnebryn som er nabo og som kjenner skogen godt. Eiendommen består av 2 teiger: Hogstklasse Andel i % I 3, II 38, III 40, IV 9 og V 10 Skogbruksplanen oppgir total kubikkmasse til 12 725 m3. Redusert med 20 % for miljøhensyn samt topp og avfall settes nyttbart kvantum til 2 180 m3. Løpende tilvekst er satt til 131 m3. Produksjonsevnen er 257 m3, dvs. hvis skogen er optimalt skjøttet og har ideell hogstklassefordeling. Utfra hogstklassefordelingen ligger det til rette for et løpende nyttbart uttak tilsvarende tilveksten på 131 m3. Det er overvekt av ungskog, hkl. II og hkl. III. Det forutsettes her at volumet i hkl. IV og V holder til nåværende hkl. III blir hogstmoden. Samlet verdi skog: kr.600.000,- EIgjakt: Eiendommen inngår i og er leid ut til "Heiberglaget". Her har grunneierne mulighet til a være med selv. Småvilt: Utfra erfaringsmessige priser settes denne till kr/daa Vi forutsetter samarbeid med naboeiendom: Årlig inntekt småviltjakt: 533 kr. Årlig jaktverdi: 2814 kr, denne kapitaliseres med 4 %. Sum jaktverdi, avrundet: 70000,- kr. Gårdsveien. Veglengde: ca. 1200 m. Andel av vedlikehold: 32 %. Organisert som 1 felles rode. Årlige kostnader 2009 var andelen 4 226,- kr/ar. Eiendommen består av ca. 462 daa produktiv skog, ca. 28 dyrket jord og har et totalareal på ca. 533 daa. Det er odel og bo- driveplikt på eiendommen. Nedenstående verdi er satt uten at det har vært gjort fradrag av noe slag. Basert på ovenstående beregninger har vi kommet frem følgende verdier: Bygningsmasse kr 1 460000,- Jorda kr. 70000,- Skogen kr. 600000,- Side 5 av 7
Utmark kr. 70000,- Samlet verdi kr. 2200000,- Vurdering: Flesberg kommunestyret fattet den 11.12.08, sak 61/08 følgende vedtak i en noenlunde liknende sak: 1. I samsvar med Konsesjonsloven av 28.11.03 gir Christian Ringnes, Jegerveien 15, 0777 Oslo, konsesjon på erverv av Aslaksrud, Gnr 129 Bnr 1 i Flesberg kommune. 2. Christian Ringnes gis i hht til samme lov frist i ett år med å tilflytte eiendommen, eller å søke fritak i fra boplikten. Aslaksrud sin areal størrelse er på 331,5 daa, hvorav 32,5 daa er dyrket jord, 204 daa produktiv skog og 95 daa annet areal. Til sammenligning er Søndre Aanestad på 533 daa. Rådmannen mener derfor at de to sakene er sammenlignbare. I konsesjonslovens 9 står det følgende: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. I konsesjonslovens 1 står det følgende: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Søker må rette seg etter de krav, som stilles til bo- og driveplikt av eiendommen. Rådmannen mener at dette er der det sentrale spørsmålet i vurderingen av saken. Søker skriver i sine tilleggsopplysninger til saken at han ønsker å kjøpe eiendommen som tilleggsjord og at han ikke vil kunne bosette seg der pga han allerede har en bolig i Lyngdal. Når det gjelder boplikten på Strand gård, så har søker oppfylt denne ved å overnatte 50 % av Side 6 av 7
sin tid på gården. Nevnte 50 % for overnatting er nå tatt ut av loven. Rådmannen kan ikke se at søker nevner noe i sitt brev om hvordan bosettingen på gården er tenkt videre. For kommunen er det selvsagt viktig at det er lys i alle glass, men det er også viktig å se hvordan kommunen har forvaltet konsesjonsloven tidligere. I hht til lovverket søker heller ikke Heiberg om varig fritak i fra boplikten, så søknaden må også behandles deretter. Kommunen kan i denne sak ha hjemmel for å nekte konsesjon ettersom Heiberg ikke ønsker å bosette seg på gården og at kommunen ønsker ny bosetting på gården. Imidlertid er det ett uttalt ønske i fra sentralt hold at det skal søkes større driftsenheter i Norsk landbruk. Rådmannen har kommet til den konklusjon at Heiberg må gis samme vilkår som Christian Ringnes, nemlig at han innvilges konsesjon og at han gis ett års frist på å tilflytte eiendommen, eller søke om fritak i fra boplikten. Saken legges med dette frem til politisk behandling. Side 7 av 7