«På Norsktoppen» Informasjonsmagasin for Lebesby kommune Årgang 10 - Nr. 4-2013

«På Norsktoppen» Informasjonsmagasin for Lebesby kommune Årgang 10 - Nr. 4-2013

2 3 «På Norsktoppen» år er det ti år siden den første I utgaven av På norsktoppen kom ut. Det er vi litt stolte av, og markerer selvsagt med et lite tilbakeblikk på årene som har gått. Vi er stolte av å ha laget bladet i så mange år. Men det hadde vi ikke klart uten solid innsats fra frivillige bidragsytere. Vi håper at også denne utgaven faller i smak. Så gjenstår det å ønske en riktig god jul og et godt nytt år til dere alle. Hilsen Toril, Silje og Øystein postmottak@lebesby.kommune.no Telefon 78 49 95 55 oystein@kystogfjord.no Telefon 975 81 812 Vil du abonnere på magasinet? «På Norsktoppen»» blir delt ut gratis til alle som bor i kommunen. Andre kan abonnere? Abonnementsprisen for 4 nummer er kr 250,- Send giro til: Lebesby kommune, Kulturkontoret, Postboks 38, 9790 Kjøllefjord. Bankgiro: 4961.72.00235 og merk den: Abonnement «På Norsktoppen». Forsidefoto: Foto: Reidun Gleditsch Strand Trykk: Trykkeriservice AS, 9711 Lakselv www.trykkeriservice.no Julehilsen fra ordfører Kommunen har den siste tiden annonsert med det nye industriområdet i fiskeripressen. Det er et bevisst valg at vi bruker mye midler for å legge til rette for fiskerimottak og produksjon, evt. annen fiskeri og marin virksomhet i Kjøllefjord. Kommunestyret har også bestemt at kommunen under visse vilkår kan føre opp et industribygg for utleie, om det ikke skulle være aktuelt for en eventuell ny aktør å bygge selv. Om vi lykkes med å få på plass ny aktivitet i Kjøllefjord vil det være en berikelse både i forhold til nye arbeidsplasser, næringslivet og et bredere tilbud til kystflåten vår. 22. desember skal vi arrangere «Kom hjem treff» i Kjøllefjord. Her håper vi på å få gitt god informasjon til studenter og utflyttere, samtidig som de får en mulighet til å gi oss tilbakemelding på det de er opptatt av. Det er viktig for oss å ha en god dialog med studenter og utflyttere, da vi alltid håper at flest mulig av de ønsker å komme tilbake til kommunen etter hvert. I Lebesby skal vi ha «kom hjem treff» i forbindelse med påsken. Dialog og informasjon er viktig. Vi prøver å få ut info til Ordførerens side våre innbyggere både i På Norsktoppen, Menighetsbladet, kommunen sin hjemmeside og på Facebook. Kommunestyret har vedtatt et budsjett som ikke viker stort fra inneværende år når det gjelder driften og tjenestene vi tilbyr våre innbyggere. Vi har valgt å gjøre mange og store investeringer de neste årene. Jeg er glad for at vi endelig kommer i gang med bygging av omsorgsboligene og utfylling/ bygging av kai på det nye industriområdet, at vi fortsetter renoveringen av vann og avløpsnettet, at det blir nytt dekke på gressbanen i Kjøllefjord, at vi bygger branngarasje i Lebesby, at vi i 2015 går i gang med renovering av Kjøllefjord samfunnshus/ basseng og at vi skal bygge utleieboliger i Kjøllefjord i 2015 og på Lebesby i 2016. Hver og en av disse tiltakene er viktige for oss som kommune og dekker et vidt spekter - fra gammel til ung og fra næring til kultur. Jeg takker dere alle for året som er gått og ser fram til å ta fatt på nye utfordringer i 2014. Jeg ønsker dere ei fin jul og et godt nytt år! 22.desember skal vi arrangere «Kom hjem treff» i Kjøllefjord. Stine Flytting av flytebryggen Bjørn Ovesen t.v. og Tomas Sagen i fullt arbeid med flytting av flytebryggen til Kjøllefjord Småbåtforening. Foto Toril Svendsen Av Toril Svendsen For å klargjøre det nye industriområdet i Galgenesbukta i Kjøllefjord havn, ble det vedtatt å flytte Kjøllefjord båtforening sin flytebrygge. Den er nå på plass innenfor molo P mellom Nissenkaia og Kjøllefjord brygge. Det vil dermed bli et flott skue inne i værret når alle båtene er på plass om sommeren, selv om det også vil medføre litt smalere Gammelbrakka er revet Av Odd Birkeland Den gamle lagerbrakka på Horstkaia (gamle hurtigrutekaia), ble revet i oktober. Brakka som var ei tyskerbrakke kom til Kjøllefjord etter krigen og har tjent som lager på hurtigrutekaia. I 2011 oppstod det en til dels omfattende stormskade som medførte at deler av gulvet raste ned i sjøen. Skadene var så omfattende at bygget ble vurdert som kondemnabelt. Bygget er nå fjernet og området er fylt igjen og planert. innseiling til Nissenkaia. Bjørn Ovesen fikk oppdraget fra Lebesby Kjøllefjord havn KF om å foreta flyttingen, og med seg på laget har han blant annet Tomas Sagen og Roy Bjørnar Angell. Thor Bjarne Ødegård fikk oppdraget med å rive gammelbrakka og planere området.. Foto Bård Rasmussen

4 5 Kom-hjem-treff 22. desember Lebesby kommune inviterer skoleelever, studenter og andre feriegjester til Kom-hjem-treff søndag kl. 18.30 på Hotell Nordkyn. Kom og hør om kommunens fremtidsplaner. Forum for scenekunst Forum for Scenekunst i Kjøllefjord har søkt musikkutstyrordningen om tilskudd og fikk positivt svar på kr.165 000.- i tildelingen. Til sammen har 16,3 millioner blitt fordelt til utstyr og øverom til 85 tiltak innenfor pop, rock, jazz, blues og folkemusikk landet over. Julejam Forum for Scenekunst trommer i hop en jule Jam 28. desember på Hotel Nordkyn. Lokale musikere spiller og alle er velkommen til å være med enten som gjest eller deltaker. Gratis inngang, velkommen. Lokal kunst i vinduene på biblioteket Biblioteket i Kjøllefjord har invitert alle som driver med kunst, foto og lignende, til å stille ut sin produksjon i bibliotekets 6 vindu for å lyse opp og spre glede i vintermørket. De har kalt prosjektet for Kunst i vinduer. Ta deg en tur og se. Spennende kunst til Kjøllefjord Kjøllefjord kunstforening og Lebesby kommune har søkt om å få være mottaker av kunstutstillingen Avtrykk gjennom Se kunst i Nord Norge. Den vil bli stilt ut på Galleri Christensen. Avtrykk er et pionerprosjekt som skal bringe nyskapende samtidskunst av nyutdannede kunststudenter fra kunstakademiet i Tromsø ut på den nordnorske kunstscenen. Tre parallelle kunstprosjekt skjer i samme tidsrom på tre produksjonsarenaer i de tre nordligste fylkene. Deretter skal hver av de tre utstillingene turnere i sitt fylke - for så å ende opp samlet på et sted i Nord-Norge. I Finnmark fylke er Hammerfest produksjonssted. Kunststudent Geir Backe Altern skal arbeide med prosjektet: «Jeg bygger- derfor er jeg» med tematikk gjenbruk, begrensninger, muligheter, arkitektur og natur. Han jobber innen sjangeren «stedsspesifikt snekkeri» der materialene planker, skruer, tau, noe eget, og noe fra stedet, bestemmer retningen inn i prosjektet. Slik håper Lebesby kommune at Kjøllefjord blir seende ut i løpet av de nærmeste årene. Illustrasjonen er laget av VERTE landskap - arkitektur AS. Søker innovatører Ny kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet På nyåret vil Lebesby kommune starte arbeidet med en ny plan for idrett og fysisk aktivitet. Kommunen ønsker at aktuelle interessenter skal ha muligheten til å delta og komme med sine innspill til planen. Målet er derfor å få til en bred og tidlig medvirkning slik at alle kan fremme ønsker til utviklingen i kommunen fremover. Mer informasjon kommer senere. Nå er Lebesby kommune ute og søker etter innovatører som kan komme til Kjøllefjord å bidra til ny fiskeindustri i kommunen. Av Øystein Ingilæ Et samlet politikerkorps har besluttet at kommunen skal være med å bygge et nytt industrianlegg til de som ønsker å satse på fiskeri i Kjøllefjord i årene som kommer. Kommunen har annonsert prosjektet i fiskeripressen og er godt i gang med jakten etter det rette firmaet som har både har tæl og innsatsvilje for å bidra til at Kjøllefjord igjen kan bli blant landets viktigste fiskevær. Rike ressurser I jakten på etablerere poengterer kommuneledelsen at Kjøllefjorden ligger like ved gode fiskefelt, og store mengder kongekrabbe landes her. Laksefjorden er også en god oppdrettsfjord, og aktiviteten er økende i området, noe som kan være viktig for en nyetablerer. Samtidig understrekes det at kommunen eier i dag en eiendom og bygningsmasse i samme område som er velegnet for mekanisk virksomhet/slipp, som også vurderes solgt. Dermed håper man å få til en helt ny giv i Kjøllefjord havn som det i løpet av de siste 15 årene er lagt ned betydelige resurser i. Flere fiskere I prospektet som for øvrig ligger ute på kommunens hjemmeside, fokuseres det også på utviklingen i fiskaryrket. Her er nemlig tallenes tale helt klar. Den negative utviklingen man opplevde de ti første årene i dette årtusenet er snudd. De siste tre årene er det blitt både flere fiskere og flere fiskefartøy i Kommunen. Det er svært viktig informasjon i forhold nyetablerere i havna. Annonsen som kommunen har gått ut med, kan for øvrig ses på siste side i denne utgaven av På norsktoppen. Flueskasting i idrettshallen i vinter En gjeng med ivrige fluefiskere leier idrettshallen annenhver fredag for å ha kastetrening før fluefisket starter opp igjen til våren. Dette er en aktivitet for hele familien, derfor er barn også hjertelig velkommen sammen med sine foreldre. Du trenger ingen forkunnskap eller utstyr. Her kan du møte mange drevne fluefiskere som kan hjelpe med instruksjon og veiledning. De har også ekstra stenger. Ingen påmelding, bare møt opp kl 20 00.

6 7 Nye ansatte i Lebesby kommune Jan Edgar Eliassen (54) begynte på it-avdelingen i kommunen i juni. Jan erstatter en pensjonsavgang, er opprinnelig fra Vadsø og har en datter i 5. klasse. De har funnet seg godt til rette i Kjøllefjord og trives godt. Jan var bygningsarbeider i mange år, men valgte så å studere data fordi han ville gjøre noe nytt. Det har han ikke angret på og nå kan man ofte se han haste fram og tilbake mellom ulike kommunale it-installasjoner i Kjøllefjord. Kjelfrid Kjølås (44) er ei tanajente som nylig har gjort Kjøllefjording av seg. Hun visste hva hun kom til da hennes mann er kjøllefjording. Kjelfrid jobber i et halvårsvikariat i forbindelse med pensjonsavgang på servicekontoret og på økonomikontoret. Kjelfrid har sammen med familien jobbet med oppussing av huset den siste tida og venter nå på at julero og kos skal senke seg over Kjøllefjord. Hun sier for øvrig at hun er både imponert over og glad for det rike kultur- og foreningslivet i kommunen. Du møter henne for tida i sentralbordet på rådhuset. Willy Pedersen (46) har i høst startet i jobb som vaktmester og vedlikeholdsarbeider. Han er nok godt kjent av de fleste i Kjøllefjord ettersom han nesten alltid har bodd og jobbet her. De senere årene har han jobbet som sjåfør på Coop Byggmix. Willy sier at han stortrives med jobben og er glad for å være tilbake til det arbeidet han liker best nemlig det å skape noe med hendene sine og ivareta verdier. Willy sin stilling er dels et resultat av en stabsutvidelse og dels et resultat av organisatoriske endringer i teknisk etat. Signe Sørensen (46) tiltrådte i august som vaktmester og servicemedarbeider på helsesenteret i forbindelse med pensjonsavgang for den forrige vaktmesteren. Opprinnelig er hun fra Evenes, men har bodd mesteparten av sitt voksne liv i Narvik kommune og de siste år i Lofoten. Der traff hun Bjørn Pedersen, og er nyetablert med han her i bygda. Signe har bakgrunn fra drift av svømmehall, litt oppdrettsvirksomhet og er utdannet realfaglærer. Signe sier hun stortrives på helsesenteret hvor hun møter masse trivelige, takknemlige og blide folk. Disse tar også godt imot vår eneste kvinnelige vaktmester. Hun har også ansvar for service, utkjøring og montering av hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen i Lakselv. Øystein Persen (52) har fått endret sin stilling og han ble driftsleder i juni. Han bør også være godt kjent hos kjøllefjordingene og var tidligere i vaktmesterstyrken i Lebesby kommune og hadde som vaktmester ansvar for kommunale leiligheter, rådhuset, kinoen, oppvekstkontorer, Galgeneset barnehage, biblioteket og nærings- og kulturlokaler. Nå er stillingen hans endret til å være helhetlig ansvarlig for bygg / eiendom. Det vil si at han har ansvaret for alle vaktmestere og det arbeidet som skal skje med kommunale bygg. Han er også brannvernleder på samtlige bygg. Du kan for øvrig også finne han i brannvesenet der han er utrykningsleder / brannmann. Av Arnfinn Bønå - Foto: Ørjan Kalinin

8 9 Storøvelse i Kjøllefjord Brannvesen, politi, ambulanse og helsepersonell øver på redningsarbeid i forbindelse med en bussulykke. Bilder Frank Pettersen Oppslag i Dagens Næringsliv den 11. november viser at Lebesby troner listen over gaseller i forhold til folketall. 3 Gaselle-bedrifter i Lebesby Av Toril Svendsen Tabellen på bildet viser at Lebesby kommune lå høyest i antall Gasellebedrifter i forhold til folketallet i kommunen. Bedriftene i vår kommune er Hotel Nordkyn AS, Asbjørn Ødegård og Sønn AS og Kjøllefjord Skipsekspedisjon AS. Vi gratulerer med gode resultater og med nominasjonen. Vinneren i Finnmark ble firmaet Svein A. Hallonen AS fra Vardø. Generelt er det mange bedrifter i Finnmark som oppfyller kravene, og pessimisme er snudd til optimisme her i fylket. Gaselle (bedrift) i Norge er en kåring gjort av avisen Dagens Næringsliv for norske bedrifter med ryddig økonomi og jevn omsetningsøkning over flere år. Av alle aktive bedrifter med omsetning over 1 million kroner er det kun ca. 5 % som får denne betegnelsen hvert år. Begrepet Gasellebedrift ble skapt av den amerikanske forskeren David Birch. Allerede på 80-tallet viste han at det er små raskt voksende bedrifter som skaper mest arbeidsplasser, til forskjell fra økonomiske elefanter som alltid må effektivisere og ofte reduserer sysselsettingen. Flere andre land, blant annet Sverige og Danmark, kårer årlig Gasellebedrifter med tilsvarende kriterier som i Norge. Dagens Næringsliv velger årlig ut Gasellebedrifter etter disse kriteriene: levert godkjente regnskaper minst doblet omsetningen over fire år omsetning på over en million kroner første år positivt, samlet driftsresultat unngått negativ vekst organisert som aksjeselskap (Kilde: Wikipedia) Av Frank Pettersen Når det er mange skadde og store kjøretøy involvert settes redningsmannskapene på store prøver. Godt samarbeid og en felles forståelse for arbeidet er avgjørende for å redde liv. TAS3 er et kursopplegg som gjør politi-, brann-, og redningstjeneste bedre i stand til å håndtere slike utfordringer. Brannvesenet, politi og ambulanse hadde øvelse i TAS 3 (tverrfaglig akutt samarbeid) i høst. I tillegg ble røde kors, sykepleiere og sivilforsvaret invitert til å være med.. Kurset gikk over 2 dager og er blandet med en del teori og mye praktiske øvelser. På dag 1 ble det repetert i øvelser fra TAS 2 som hurtigfrigjøring av personbiler. Dag 2 ble det avholdt øvelse på buss. Scenarioet var at det var en bussulykke med 19-20 passasjerer. Noen døde og noen lett skadet. Øvelsen startet kaotisk noe som er vanlig i starten på reelle tilfeller også, men etter hvert fikk man kontroll og klarte å etablere samleplass og frakte skadde dit. Når det er så mange skadde er den største utfordringen å få skadde fra samleplass og inn til helsesenteret evt. sykehus. Ressurser som ambulansefly, Seaking og lignende ble tilkalt av innsatsledelsen. Redningsmannskaper har allikevel en stor utfordring i å hjelpe skadde som er tatt ut, og holde de varme. Lebesby kommune fikk en bårepakke i gave fra Norsk luftambulanse (NLA) Bårepakken består av 5 bårer og materiell for å pakke inn skadde slik at de ikke får hypotermi. Under kursets 1.dag ble det øvd på hurtigfrigjøring av passasjerer i personbiler. Denne pakken er plassert på brannbilen, og vil komme meget godt med hvis det er flere skadde i en bilulykke Den nye brannbilen til Brannvesenet fungerte utmerket og mannskapene på øvelsen gjorde en meget god jobb, og fikk skryt av NLA. Brann, politi og ambulanse vil fortsette å avholde øvelser i lag, men hva slags hendelser det blir neste gang er ikke bestemt. Oppryddingen etter øvelsen har tatt litt tid, men bilene som ble brukt er nå borte, samt at brannvesenet har avtale om fjerning av bussen før jul. Bent Osbakk fra Norsk Luftambulanse kunne overrekke Lebesby kommune en bårepakke på 5 bårer og materiell.

10 11 Skolehelsetjenesten Lebesby kommune har nå fått styrket helsesøstertjenesten. Skolehelsetjenesten har vært nedprioritert i flere år og behovet er stort. Spesielt på det psykososiale arbeidet. Flyttet hjem Unni Mari Lindstrøm (38) startet i høst å jobbe som vikar i skolehelsetjenesten. Hun har kontor på Kjøllefjord skole og er i skolen på Lebesby en gang pr måned. Unni Mari er fra Kjøllefjord og flyttet fra bygda da hun måtte videre på skole etter endt ungdomsskole. Hun er utdannet sykepleier og har videreutdanning i akuttsykepleie. Hun har bred sykepleie erfaring fra operasjon, akutt, offshore, sykehjem og sykehus og ledelse både fra Norge og England. Kom hit i november i 2012 etter flere år i utlandet. Unni Mari Lindstrøm, Reidun Strand, Kent Erik Tronslien og Maj Kristine Pohjanen. Unni Mari Lindstrøm og Maj Kristine Pohjanen Helsesøstertjenesten er blitt styrket med at konstituert helsesøster Unni Mari Lindstrøm er begynt å arbeide på skolene i Kjøllefjord og Lebesby. Hun har ansvaret for skolehelsetjenestens barn fra 1 klasse til de går ut fra videregående skole. Hun vil også være vikar for fagleder Maj Kristine Pohjanen på helsestasjonen for spe og småbarn samt ungdomshelsestasjonen når hun er borte. Helsesøstertjenesten blir mindre sårbar ved fravær når man deler på oppgavene. Unni har eget kontor på Kjøllefjord skole og kontor på skolen i Lebesby som deles. Hvorfor satser vi på skolehelsetjenesten? Ny statistikk viser at Finnmark ligger på toppen av frafall på videregående skole. Vi i Lebesby kommune har et frafall på 37 %! Finnmark ligger også på topp når det gjelder overvekt hos barn og unge og psykiske plager. ¼ av barna våre vokser opp hos en forelder i kommunen. 40% vokser opp med en forelder som har ett alkoholmisbruk eller en psykisk lidelse. Av trivselsmålinger som er gjort viser det seg at det er under 60 % som trives på skolen i 10 klasse. Skolehelsetjenesten og helsesøstrene oppsøker barn og unge og vi kan derfor fange opp problemer som kan komme til å vokse seg større. Det kan da dreie seg om overvektundervekt, psykiske vansker og foreldre som sliter med å være gode foreldre. Vi har et friskfokus, som skal bidra til å fremme mestring og god selvfølelse hos brukerne våre. Det lønner seg å satse på forebygging. Rektorene uttaler at det er et etterlengtet tilbud og veien blir til mens vi går. Kontakten med Unni blir mer naturlig når hun er tilgjengelig og en del av hverdagen på skolen. Elevene kan gå til henne når de føler at de har behov for det. For lærerne blir det mindre formelt når de nå kan ta opp ting de lurer på på lærerværelset eller i korridorene. Skolehelsesøster har mange pålagte oppgaver foruten å være ett lavterskel tilbud for skolens brukere. Hun gjør alt av vaksinasjoner og helsekontroller, syns og hørselskontroller. Følger opp barn med spesielle behov og familien rundt. Undervisning i klassene om forskjellige tema innen kropp og helse. Førstehjelpsundervisning til elevene og ansatte på skolen og det er tett samarbeid med andre distanser som fysioterapeut, lege, BUP og tannhelsetjenesten. Regjeringen har bevilget 100 000 til kommunen for å fremme forebygging for barn og unge. Det er ønskelig at tilgjengeligheten i tjenesten økes ved at kapasiteten bygges ut. Signalene som er gitt er at barn og unge vil ha flere helsesøstre. Helsesøstertjenesten er en lovbestemt sykepleiertjeneste i kommunens helsetjeneste i det helsefremmende og forebyggende arbeide 3-2. punkt 1 a og b. Det er egne forskrifter og veiledere som styrer tjenesten. Det er et eget fastsatt program i helsestasjon og skolehelsetjenesten til barn og ungdom fra 0-20 år og deres familier. For skolehelsetjenesten finner man programmet på Lebesbys hjemmeside. Innen 1. mars har Unni Mari sendt inn søknad på desentralisert helsesøster utdanning i Tromsø som går over 3 år. For hun vil bli helsesøster og ser sin funksjon som samfunnsaktør i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon og skolehelsetjenesten i Lebesby kommune. Unni Maris motto er; Delt glede er dobbel glede, delt sorg er halv sorg!

12 13 Kjøllefjord kammerkor Sonja Pettersen (midt imot) På høyre side: Eldrid Jenssen, Margith Larssen, Johanne Borg, Else Ånetsen, Reidar Øfeldt og Olufine Josefsen. Foto: Ingunn Sørbø. En vanlig dag på sykehjemmet Kjøllefjord kammerkor er en svært aktiv forening, og kan se tilbake på rundt 1000 korøvelser. Kjøllefjord kammerkor Av Maren Bech-Elvestad Norsktoppen har invitert lag og foreninger til å presentere seg selv. I denne utgaven er det Kjøllefjord kammerkor som presenterer seg. Siden starten har Kjøllefjord kammerkor hatt rundt 1000 øvelser. Kjøllefjord kammerkor ble stiftet i 1991 og siden da har det vært ukent- lige øvelser. Nå er vi 20 medlemmer som øver på skolens musikkrom hver onsdag fra klokka 18. I vår var vi nesten damekor, men vi hadde èn mann som berga oss unna det, og når høsthalvåret starta fikk vi to menn til! Vi er veldig glade i de mannfolka vi har, men vi leiter stadig etter flere. Vi sier heller ikke nei takk til flere damer! Vi er heldige og har fått inn flere unge sangere i løpet av det siste året, og vi håper dette åpner opp for at det kommer enda flere. I vår øvde vi til våreventyret vårt! Det ble en konsert med sanger de fleste kjenner. Vi slo til med en mix av Abba-sanger, som slo godt an blant tilhørerne. I juni dro koret på sangerstevne i Lakselv, og vi dro på en tur med hurtigruta over til Mehamn. På turen underholdt vi turister og ansatte med det vi hadde av sanger. I slutten av november ble det nye kirkeorgelet innviet med egen konsert. Der deltok vi med tre sanger. Nå er det julekonsertene som står for tur. Vi har hatt julestemning siden september, og vi gleder oss til å spre stemninga videre til både Kjøllefjord og Lebesbys befolkning. Til julekonsertene har vi fått med oss Ørjan Larssen som både spiller gitar og synger med oss. I januar planlegger vi workshop med de sangerne vi har og de nye som eventuelt kommer til. Vi har også begynt å tenke på både sangkafè og vårkonsert til neste år. Sonja Pettersen er populær blant beboerne på sykehjemmet. Av Ingunn Sørbø Vi vil gjerne dele med dere fra lesestund på sykehjemmet i Kjøllefjord. Vi er så heldige at vi har Sonja Pettersen som aktivitør fire dager pr uke. Det er et populært og trivelig tiltak for våre 18 beboerne, 1 korttidspasient og våre 2 dagpasienter. Hun leser høyt fra god gammel lokalhistorie og aviser. Hjelper dem med små og store ting, og strikkepinnene går vanligvis varm rundt bordet. Sonja skal ha permisjon i 2014. Vi kommer til å savne henne, og vi ønsker henne velkommen tilbake i 2015. Gravity 3D Søndag 15.12 kl 2000 Kr 80/110 11 år Walking With Dinosaurs 3D Søndag 22.12 kl 1800 Kr 80/110 familie Kill Buljo 2 Søndag 22.12 kl 2000 Kr 70/100 Justin Bieber s Belive Onsdag 25.12 kl 1800 Kr 70/100 Frost Søndag 29.12 kl 1800 Kr 70/100 familie The Secret Life of Walter Mitty Søndag 29.12 kl 2000

14 15 Galgenes barnehage satser på vennskap! Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing. FNs barnekonvensjon slår fast at barn og unge har rett til utvikling, medvirkning, ikke-diskriminering, omsorg, beskyttelse og selvrealisering. Mobbing svekker disse rettighetene. (Manifest mot mobbing 2011-2014) Noen eksempler på felles opplevelser: Tur til Bekkarfjord, 17. mai tog, tur til idrettshall, bibliotek, kino, helsesenter, sammenslåing av avdelinger sommer/ jul, felles utelek, aldersinndelte klubber en gang i uken etc. For å forebygge mobbing setter vi vennskap, lek og sosial kompetanse på dagsplanen. VÅRT MÅL: «Alle i Galgenes barnehage skal oppleve vennskap.» Mange barn gir uttrykk for at det beste ved barnehagen er å få møte andre barn og leke med vennene sine. Vennskap bidrar til en følelse av deltagelse og felleskap som igjen bidrar til positiv selvfølelse. Å tilhøre en gruppe gir barn trygghet og sosial tilknytning. Vi i Galgenes barnehage ønsker å tilby barn og voksne et trygt, inkluderende og stimulerende miljø. Vi forsøker å være tilstedeværende, observere, vurdere og ta avgjørelser ut i fra situasjonene. Faste rutiner må ikke alltid følges. Gryende vennskap kan vinne plass fremfor faste regler! Det er også en fin balansegang mellom å inkludere barn i lek og å verne om leken/lekegruppen. Mikkel Gaup fremfører historien om Ante og Risten ved. Morsom og spennende opplevelse for store og små.. Dette er viktig å satse på og den voksnes rolle er betydelig i dette arbeidet! Derfor jobber vi kontinuerlig med foreldresamarbeid, samt bevisstgjøring og refleksjoner av vår egen praksis, «voksne skaper vennskap-sammen!» Vi roser positive handlinger og irettesetter negativ atferd. Vi oppfordrer barna til å gjøre gode handlinger for hverandre, løse konflikter rettferdig, vise medfølelse for hverandre, ytre egne meninger, inkludere, samt sette egne behov til sides/ ta hensyn til andre. (Sosial kompetanse og LEARN verdiene: Latter, empati, ansvar, respekt og nullstill) Å etablere vennskap og opprettholde dem er en viktig faktor i sosialiseringsprosessen og en forebyggende faktor mot uheldig og negativ utvikling. Opplevelser sammen med andre barn kan være veien inn i nye vennskap. Vi forsøker å gi barna gode opplevelser og å hjelpe barna å bygge relasjoner til hverandre. Skrevet av: Vanja Samulesen. Alle foto: Galgenes barnehage. Noen av barna fra maurtua og revehiet i «Sjørøver klubben» (Barn født i 2010) Maurtua og revehiet på tur i lag. Formingsaktiviteter/konkreter: Vi lager f.eks. vennerammer eller vennskapstre.

16 17 Harald Barbala var fast leverandør av lokalhistorie. Han gikk bort i 2008. Per Christensen var den som tok initiativet til På norsktoppen, og sørget for levelige rammevilkår. Per gikk bort for snart ett år siden. På norsktoppens redaksjon i 2013. Fra venstre Silje Grevsnes, Toril Svendsen og Øystein Ingilæ. Foto: Unni Esp 10 år «På Norsktoppen» I år er det ti år siden første utgave av På norsktoppen ble sendt ut til kommunens innbyggere. Av Øystein Ingilæ I den store sammenheng er 10 år ingen alder, men for et magasin av På norsktoppens format, er det slett ikke dårlig. Årlig etableres det nemlig mange titalls superlokale magasiner, der alle selvsagt har store framtidsvyer. Men skjebnen for de aller fleste, er at de etter en sesong eller to ligger arkivert som en del av lokalhistorien. Uformell stil På norsktoppen kunne ha opplevd samme skjebne, om det ikke hadde vært for tidligere kultursjef Per Christensen som dessverre gikk bort for snart ett år siden. Han sørget for at På norsktoppen hovedsaklig hadde en målsetning. Nemlig å komme ut! Ut fra at magasinet er et hundre prosent ukommersielt produkt, er På norsktoppen avhengig av en frivillig innsats. Dermed har innholdet aldri kunne vært styrt av hverken en stoppeklokke eller en nådeløs redaksjonsledelse. Man har tidvis hatt en redaksjon som kun har håpet på det beste, at man faktisk har fått bidragsytere i det hele tatt. Det er selvsagt ikke det gunstigste utgangspunktet, men for På norsktoppen har det vært selve nøkkelen til at vi i ti år har kunne fange en liten del av lokalmiljøet mellom permene. Lokal miks I løpet av årene som har gått, har det sikkert vært mange meninger om bladet. Vi har måtte tåle både litt kjeft og litt ros. Heldigvis har det vært mest av det siste. For det virker som om folk flest er glade for at vi har et eget lokalmagasin her i Lebesby kommune. Det er ikke så mange småsamfunn forunt det samme. Mange som besøker Lebesby er overrasket over at kommunen faktisk har fått til et kommunalt magasin som har overlevd gjennom så mange år, og ikke minst av og til kan presentere veldig mye godt lokalstoff. Variert Ettersom På norsktoppens enkle filosofi har vært å utkomme og kun lage et blad med godt lokalstoff, har magasinets innhold selvsagt hatt store svingninger. Men vi har forsøkt å ha en miks mellom litt kultur, litt næring og litt historie ved siden av ordinær kommunenytt. Denne miksen tror vi vi har klart på en grei måte. Dermed har Lebesby kommune blitt gjenspeilet gjennom På norsktoppen på en måte der bladet også kunne ha bli brukt når den kommunale ledelsen har markedsført kommunen. Amatørmessig Tidligere i år påpekte en konsulent hyret inn fra Liv-prosjektet, at På norsktoppen ikke hadde noen re-

18 19 19 daktør. Han syntes det virket litt uprofesjonelt. Han har rett i det, men dersom På norsktoppen skulle ha tenkt profesjonelt, da hadde magasinet sannsynligvis lidt samme skjebne som mange andre superlokale magasin. Det var forklaringen konsulenten fikk, og han måtte medgi at det nok kunne være nøkkelen til magasinets seighet. Redaksjonen har nemlig, i Per Christensens ånd, med jevne mellomrom blitt enige i at nå er det på tide med nytt blad. Og da lager vi det. Redaksjonen er i dag kultursjef Silje Grevsnes, næringskonsulent Toril Svendsen og Øystein Ingilæ. Tidvis har vi en utvidet redaksjon der andre deltar i planleggingen. Men stort sett har hver utgave blitt til gjennom et kjapt planleggingsmøte og et stort håp om at vi kommer i mål til datoen som blir satt. Men det siste har vi vel ennå til gode å oppleve. For i en hektisk hverdag der bidragsyterne er fullt opptatt med sine egentlige jobber, blir På norsktoppen en bigeskjeft. Dermed er På norsktoppen avhengig av at bidragsyterne gir det lille ekstra. Av faste innslag vil vi nevne Gulla Nyheim Gramstad. Hun kom inn på et tidlig tidspunkt og har levert solide bidrag med utflyttede kjøllefjordinger som har vært med på å høyne kvaliteten på Magasinet. Det har gitt På norsktoppen et historisk preg og sørget for at vi hele tiden har kunne presentere gode gamle bilder fra kommunens fordums tid. Vi har forsøkt å innføre andre faste innslag også, men uten at det har fungert. Dermed har historiene om våre utflyttere, blitt et av de få faste innslag gjennom På norsktoppens historie. Obs! Vi har i nyere historie hatt en fast spalte der lag og foreninger presenterer seg selv de siste fire numrene! Dette har jo fungert godt og det kommer til å fungere videre! Av På norsktoppens faste bidragsytere, har to gått bort i løpet av magasinets ti-årige historie. Harald Barbala var en periode fast leverandør av lokalhistorie. Han gikk bort 19. desember 2008. Og i årets siste dag i 2012 døde Per Christensen i Thailand. Begge disse var med på å sette sine klare fingeravtrykk i magasinet. Siden På norsktoppen er et helt ukommersielt magasin så og si uten andre inntekter enn kommunale tilskudd, er det ikke gitt at vi vil utkomme fire ganger årlig. Kommunen har måtte ta fram sparekniven for å få budsjettet til å gå opp. Ett av sparetiltakene rådmannen har foreslått, er halvering av På norsktoppen-budsjettet. Men fortsatt har ikke politikerne sagt siste ord, og uansett så vil kvaliteten på magasinet selvsagt ikke rammes. For fortsatt har vi en stor glede av å kunne skrive om stort og smått som rører seg i vår vidstrakte kommune. På Norsktoppen har i årenes løp levert en anseelig mengde magasiner. Det danske frakteskipet M/S Hanne S fra Svendborg Her lastes 300 rein inn i Kjøllefjord for utskipning til Grønland 12. september 1952. Bare åtte år senere, i mai 1960, skjedde en tragedie. Skipet forliste i Nord-Atlanteren og 15 besetningsmedlemmer og tre passasjerer omkom. Foto: Utlån fra Toralf Wallenius, Lebesbykalenderen 2013. Fra Kjøllefjord til eventyrlandet Grønland Gulla Nyheim Gramstad Endelig kl. 16 lettede vi ud fra Kjøllefjord. bak oss falt den første sne, og forut brølede havet.. skriver grønlenderen og reingjeteren Jens Rosing, en av forgrunnsfigurene til et prosjekt, som startet med utskipningen av 300 reinsdyr fra Kjøllefjord til Grønland høsten 1952. Det var et samisk-grønlandsk eventyr og det skulle vare i 26 år. På Grønland er jakter man på rein, men bestanden kan variere sterkt i antall. I 1950-årene trodde en ikke at villreinbestanden, som lenge hadde ligget nede, skulle kunne ta seg opp igjen. Dette var bakgrunnen for at prosjektet med innførsel av tamrein kom i gang. Det opprinnelige formålet med innføring av rein fra Norge var kjøttproduksjon for det grønlandske markedet, og idéen var at grønlenderne selv skulle overta reindriftsnæringen etter samisk mønster og tradisjon, skriver Odd Mathis Hætta i boka Samisk reindrift på Grønland. Denne tanken var ikke ny. Fridtjof Nansen hadde for lenge siden tenkt reindrift på Grønland og konstatert at innerst i Godthåbsfjorden var det gode reinbeiter. Allerede i 1905 ble det gjort en større befaring av den danske polarforskeren Knud Rasmussen sammen med sakkyndige samer. Han fikk med seg Ole Ravna og Isak Klemmetsen fra Karasjok på befaring langs vestkysten fra Godthåb, nord til Umanak. Det skulle bli Jens Rosing som realiserte tanken i 1952. Han ledet planleggingen og realiseringen av prosjektet. Da hadde den danske regjering gått inn for prosjektet, etter at Rosing året før, etter en ny befaring, hadde skrevet en optimistisk rapport. Ved avreisen fra Kjøllefjord uttalte den ganske lyriske Jens Rosing: Renerne vil en skønne dag strømme over de grønlandske fjelde som en elv, der bryder opp i forårstiden. Rosing var en positiv og optimistisk mann, men det skulle komme en dag da han måtte innse at det grønlandske folk var et jeger- og fiskerfolk, og å omdanne dem til reingjetere ikke var noen lett oppgave. Rosing bosatte seg med sin familie på Itivnera, innerst i Godthåbsfjorden - og var bestyrer for reinavlsstasjonen fra 1952 til 1959. Da overtok John Erik M. Eira fra Kar-

20 21 07 Reingjeteren John Erik Eira (f. 1922 -) Eira var en meget dyktig reindriftsutøver og tok seg alltid av reinflokken. Å skrive rapporter og føre oppgaver var ikke hans sterke side. Han overtok som bestyrer på Itivnera etter Jens Rosing i 1959 og ble der til 1971, da han sluttet og reiste tilbake til Karasjok. Han var enslig, men trivdes godt, selv om han forteller at han følte seg ensom iblant. Han var en tøffing og kastrerte gjerne oksekalvene med tennene. Men de hadde kastreringstang med seg fra Norge. Foto fra 2007 Polarforsker Knud Rasmussen, her på ekspedisjon til Vest-Grønland i 1905, for å finne ut om området egnet seg for tamreindrift. Han kjente til samene, hadde besøkt dem og skrevet boken Lapland. Med på ekspedisjonen var fra venstre: Isak Klemmetsen (1868-1926) fra Karasjok. Danske Knud Rasmussen (1879-1933) og Ole Ravna (1841-1906) fra Karasjok. Mikkel Triumf, bror til Isak Triumf, var på Grønland i fem måneder. Han hjalp til med avviklingen på Itivnera reinavlstasjon høsten 1978. Her betrakter han resultatet av slaktingen september 1978. asjok. Totalt har ca. 20 personer fra Finnmark tjenestegjort på stasjonen. Emmanquaq på Grønland Det ble inngått en avtale med Per Johnsen Anti, Henrik Petersen Guttorm og flere andre om levering av rein fra Márgget-siidaen, som hadde sine sommerbeiter på Nordkyn. Under vårflyttingen fulgte gjerne rein fra andre siidaer enn Márggets med til Nordkyn. Slik var det også sommeren 1952, blant annet fra Henrik Guttorms siida. Guttorm hadde sin sommerleir innerst i Bekkarfjorden, forteller Ellen Marit Guttorm i Hættas bok. Det ble da slik at flere forskjellige reineiere solgte sine rein til Grønland. I september 1952 i Kjøllefjord hadde et stort korps av pressefolk innfunnet seg, sammen med lappefogd, politi, representanter fra Landbruksdepartementet i Oslo, og fra statsministerens kontor i København, og flere danske og norske veterinærer. Alle var på plass i begynnelsen av måneden, men det danske frakteskipet M/S Hanne S som skulle ankommet 1. september var forsinket. Det skapte problemer både av praktisk og formell karakter. Reineierne fra Karasjok som skulle levere rein, mente dette førte til merarbeid og større risiko. Derfor krevde de høyere pris for reinen. Siden det var gjort en avtale, kom dette kravet som lyn fra klar himmel. Ingen hadde forutsett at dette kunne skje. Forhandlinger kom i gang, og etter et seks timers møte ble man enige. På Fiskarheimen satt en spent lappefogd, veterinærer og Jens Rosing og ventet på resultatet. Lettelsen var til å ta og føle på, men prøvelsene var ikke over. Hva med tollmyndighetene? I Kjøllefjord fantes ingen toller. Tollbetjenten i Vardø ble redningen. Og hva med transport av rein til skipet? Det var kun tre lastebiler og en leievogn i Kjøllefjord! Det var satt opp et reingjerde med en omkrets på én kilometer i nærheten av veikrysset til Mehamn og Skillevannet, ca. 12 km fra kaia, det var ikke skikkelig vei på det siste stykket. Det hadde tidligere vært et reingjerde og slakting ved Jernsteinvannet, men det var Kjøllefjords drikkevann; sannsynligvis var det årsaken til at reingjerdet var flyttet. Ved et slikt reingjerde hadde lille Emma Vevang stått, hånd i hånd med bestefar Konrad Pedersen, og fått oppleve det yrende levenet med alle reinene, når de ble fanget inn og skulle slaktes om høsten. Hun visste ikke da at en dag skulle hun følge i reinens fotspor, ikke med båt over havet, men i en flymaskin fra København til Grønland. Og der skulle hennes kjælenavn bli Emmanquaq, lille Emma, selv om hun var aldri så voksen og arbeidet som hjelpepleier på Dronning Ingrids hospital i Godthåb. Et arbeid som ga henne innsikt i livet på Grønland - og opplevelser som var ganske skremmende. Det skal vi komme tilbake til. Et overveldende syn I Kjøllefjord, klokken 07:00 om morgenen 11. september skulle reinen være innenfor gjerdet, men ikke før klokken 10:30 kom beskjeden alle ventet på. Nå var det var klart for transport fra fjellet. Den danske fullmektig Jens Fynbo var nede på Horst-kaia, hvor han i mellomtiden hadde inspisert skipet og båsene ombord og sett til at alt var i orden. Han hoppet opp i en transportkasse som dyrene skulle fraktes i og som stod parat på en lastebil. Fynbo skriver: Synet, der mødte oss, var overvældende.. Mellom 3000 og 3500 rener fôr rundt i folden.. En fantastisk skov av gevirer susede rundt i den levende karusell. Danskene var mektig imponert. Jens Fynbo beretter videre: Samenes lassokasting stiller større krav til sin utøver end cowboyens meget omtalte gerning når han har udsøgt seg dyret, så farer han afsted side om side med flokken Kongelig mottagelse for den første reinen som går i land på Grønland i 1952. Den danske kongen og dronningen hadde vært på besøk tidligere samme år. Nå fikk reinen den ære å vandre i land på kongebroen. og på 25-30 meters afstand flyver lassoen ud av hans hånd og havner midt i skoven av gevirer netop om det dyr han har udset seg, der lå en uhyre kraft i selve kastet. Et land fullt av poesi og jegerløfter Den 12. september 1952 forlot M/S Hanne S Kjøllefjord med kurs for Godthåbs-fjorden på Grønland. Om bord befant det seg 275 simler og 25 bukker. Selve transporten var forberedt lenge og grundig. To erfarne reingjetere, John Erik Eira og John Johnsen Balto fulgte med til Grønland. De to hadde begge vært dreng hos Henrik Guttorm. Med seg hadde de pulker, lavvoer, seletøy og annet nødvendig utstyr. De hadde også med tre gjeterhunder. Turen startet samtidig med at den første høststormen blåste inn over norskekysten. Den vanskeliggjorde overfarten, men det var bare ett av problemene som meldte seg. Sykdom tok blant annet livet av 37 dyr i løpet av overfarten. Men om sider kom lasten fram til Kapisigdlit på 64 grader N. De kom til et bart og vilt landskap, men strandpartiene var ikke helt ulik finnmarksnaturen. Ved det flate neset på halvøya reiste det mektige Ryggfinnfjellet, Sulugssugut seg, med sine 850 meter over havet. Stedet lå 5 km fra Itivnera, hvor reinavlstasjonen lå, men reinen skulle drives forbi Itivnera og nærmere området Kapisigdlit 10 km borte. Kapisigdlit var et lite bygdesamfunn med knappe 300 innbyggere. Reingjeternes mareritt Etter hvert var alle 263 dyrene kommet i land. Fra første dag melder problemene seg. Dyrene er sky og 08 Johan Klæmet Mathisen Hætta (1926-2008) kom til Itivnera i 1954 og var der i 7 år, før han som den første på Grønland etablerte seg med egen reinflokk. Han kjøpte 500 rein av den danske stat i 1961. Mot slutten av 1960-tallet hadde han nærmere 3000 rein. Det ble en økonomisk suksess. Han og familien flyttet til Norge i 1972.

22 23 Jens Rosing (1925-2008) var initiavtivtaker til reindriften og den første bestyrer på reinavlsstasjonen. Han var grønlender, av norsk og inuittisk avstamning. Han hadde kone og to barn med seg på Itivnera. Rosing ved reinflokken i Itivnera vinteren 1953. Grønland med danske og grønlandske navn. Isen på Grønland dekker 85 % av øya. Den er over 3 km tykk. Den isfrie delen er omtrent på størrelse med Norge. Nord på Grønland finnes varme kilder, slik som på Nordaustlandet på Svalbard. Lysholderen laget av små perler, er en gave Emma fikk på Grønland, og som hun har som minne på peishylla. Foto: Gulla Nyheim Gramstad, 2013. redde i et vanskelig og ukjent terreng. Terrenget og reinens utrygghet skal komme til å skape store problemer for de tre reingjeterne, langt ut over høsten. Jens Rosing er 27 år, John Johnsen Balto er 52 år og John Erik Eira er 30 år. De tre gjeterhundene Jente, Gutt og Guvge går en hard vinter i møte. Tamreinen skulle nå drives videre, når den hadde roet seg etter båtturen. Det blir en vanskelig oppgave og vinteren nærmer seg med stormskritt. En dag forsvinner over 60 rein, som blir funnet senere og etter lang tid. Fra 26. september til 16. desember ligger de tre reingjeterne i telt, sliter som gale om dagen og fryser om natten. Etter som vinteren for alvor gjør sitt inntog, blir situasjonen fortvilende. De forstår at noe må gjøres, de må finne en annen vei for reinen. Jens Rosing forteller hvordan de første dagene og månedene var: Dagene, der nu fulgte, var ens. Voktningen, hvis man i det hele taget kan kalde det sådan, blev en tung trædemølle og red os hver især som en styg mare. Renerne var sky, og vejen ud til dem var lang. Vores optimisme sygnede hen, efterhånden som vi blev klar over, at renerne ikke agtet at følge den vej, der skulde føre dem ind på de store bejtefjelde i sydvest. Under landsettingen var det satt opp et gjerde over det smale eidet. Senere ble det laget en åpning for å få reinen ut. Det ble forsøkt å drive reinflokken ut av halvøya og inn mot fastlandet, men det mislyktes. Et rent helvete Gjeterne setter opp en liten hytte ved Pisigssarfikfjord og derfra drar de ut for å drive reinflokken til beitene ved Kapsiligit. Det er 14 km i luftlinje til reinen og de bruker 17 timer til å forsere torvmyrer, ur og glatte berg. Noen ganger er de i området i flere døgn, men reinen er umedgjørlig og de må vende tilbake med uforrettet sak: Færden var et rent helvete, og for å gjøre elendigheden endnu større begyndte vi at savne dyr. Det viste seg at ei simle hadde svømt over den 4 km brede Pisigssarfikfjord, og en flokk på 52 dyr hadde tatt seg forbi Itivnera, dit alle dyr skulle. Og det var ikke nok, en dag faller to av hundene ned i en bergsprekk. Mennene trodde hundene var tapt, men de klarte utrolig nok å komme seg opp ved egen hjelp Det var et umenneskelig slit: En tidlig morgen gikk vi alle tre ud til næsset som så mange gange før. Atter drev vi rundt med dyrene, op og ned. Vi hadde hylet os hæse, og hundene var så udmattede, at de bare krøb sammen ved vore fødder, når vi stoppede. Elleve gange hadde vi været op under Ryggfinnefjeldet for at hente flokken ned. Fra vest kom Balto udmattet. og John kom dinglende nedover fjeldsiden. Nu stod jeg der og svajede, mens en lam følelse listede ned i høire ben. Da John nåede mig, sank han sammen. Vi havde da sprunget og hylete, så grænsen var nået for vor fysiske ydeevne, og det skal der noget til med fjeldtrænede karle, skriver Rosing. Den natten ble Balto på neset, han orket ikke mer, maktet ikke gå til hytta. John og Jens bega seg på hjemturen. Midt i steinrøysene slapp Jens krefter opp. Han stod lenge stille, før han vågde å ta et skritt til: Om jeg havde tømt en flaske brænnevin, vilde jeg ikke have været mer usikker på benene. Midt på natten når mennene hytta og fyrer opp for en kaffetår. Men før vannet koker, sovner karene, fullt påkledd, drivende våt av svette og snøen, som har smeltet ned i støvlene. Hele høsten 1952 skulle gå før gjeterne lyktes med å drive reinflokken ut av halvøya. Dagene var korte og i november kom snøen. Ganske langsomt slæbte jeg mig op ad fjeldet; ski havde jeg ikke, sneen nåede til knærne, forteller Rosing. Men endelig, 16. desember har de gjennomført å drive flokken til området rundt Itivnera, der det var bedre beiter. Reinen trives og formerer seg Det var gode beiteforhold for reinen i området rundt Itivnera og lite insekter, så flokken vokste fort. Allerede høsten 1953 var flokken øket til 320 dyr, og to år etter var den fordoblet. Når forholdene er gode lar årskalvene seg bedekke og bli drektige. Dette bidrog til at flokken vokste så hurtig. Insektene hud- og nesebrems fantes ikke blant villreinen på Grønland. Men den fulgte med tamreinen fra Finnmark. Det var man oppmerksom på og Rosing fikk en norsk veterinær til Itivnera for å bekjempe dette. Det lyktes man med når det gjaldt nesebremsen, men hudbremsen lot seg ikke utrydde. Forsommeren 1954 var kalvingen i gang i mai og varte til midten av juni. 177 friske kalver kom til verden den våren. Men fjellreven hadde fått teften av de mange nyfødte kalvene, og den forsynte seg nokså godt av den fristende føden. Denne sommeren var den første pionértid over. Både John Balto og John Eira reiser tilbake til Karasjok. Etter et halvt år kommer John Eira, som var ungkar, tilbake til Itivnera, men John Balto vender ikke tilbake. Eira slår seg ned på Grønland og blir hele 19 år som leder på Itivnera Renavlsstation. Først i 1971 forlater han stedet for godt. Sommeren 1954 kommer det i tillegg til Eira, to nye reingjetere fra Norge. Det er Johan Klemet Hætta fra Kautokeino og Mathis Persen Gaup fra Karasjok. Johan Hætta blir værende på Grønland i 18 år. Han gifter seg med Kathrine Paulsen, som er grønlender og de får fire barn. Etter tre år begynner Jens Rosing å innse at det ikke er like lett å omforme et folks kultur fra jakt og fangst til reindrift: Målet er måske fjernt, men vi slipper det ikke af syne. En dag kommer grønlenderen også ind i billedet, men omplantningen fra jæger og fisker til rengjeter er ikke let. Vurderingen skulle vise seg å slå til. Samene forlot Grønland i 1978 og overlot driften til et andelslag, Kapisilinni Tuttuutileqatigiit, som ble stiftet i 1976. Forsker Christine Cuyler i Greenland Institute of Natural Resources i Nuuk skrev bl.a.:.. the Norwegian Sami Modell was not culturally compatible with the Greenland Inuit hunter tradition and culture... the reindeer herding industry had failed at Itivnera on organisational, economic and ecological levels. Prosjektet ble en fiasko, skriver Hætta. Men de norske samene som var engasjert i prosjektet, opplevde det ikke slik de første 10-15 år. Tvert imot, de trivdes og hadde tro på prosjektet. Å feire livet i Nuuk Emma Vevang og hennes samboer Yngvar Gundersen dro til hovedstaden Godthåb (Nuuk) i 1983. Yngvar skulle ha medisinsk praksis for å fullføre sin spesialutdannelse som anestesilege, og Emma fikk jobb som hjelpepleier. De var først på kurs i København før de reiste. Der opplevde de å få ganske mangelfull informasjon om hva de ville møte på Grønland. Det gjorde inntrykk å oppleve volden, som gjerne var alkoholrelatert, og at kjønnsykdommer var så utbredt. Wassermanns blodprøve, med henblikk på syfilis, var obligatorisk ved alle innleggelser. Alkoholbruken var høy. Grønland var ikke lenger en koloni, men en del av Danmark og hadde derfor de samme rettighetene. Øl, vin og sprit kunne selges i alle butikker. Dette ble innført i 1954 og fikk store økonomiske og sosiale konsekvenser, hvor både familier og hele bygdesamfunn ble ødelagt. I 1967 registreres meget stor økning i alkoholforbruket. Emma opplevde en pasient som hadde sovnet utendørs og måtte amputere et ben, på grunn av forfrysn- Emma Vevang på ski i Godthåb i 1983. I bakgrunnen fjellet Sermitsiak eller Sadelen. Isblokker flyter i sjøen. Når fjorden frøs til kjørte de norske reingjeterne inn til bygda Kapisigdlit for å handle: Tillige vakte det jubel ved Kapisigdlit at se pelsklædte mennesker suse afsted i pulk over den jævne fjordis, hver med en fyrig ren for, skrev Jens Rosing. Hovedstaden Godthåb med sitt kjente fjell Sermitsiak i bakgrunnen. På 1950-tallet bodde det kun ca. 1000 mennesker her. En byplanekspedisjon ble sendt til Grønland og en moderne byplanlegging startet, bare 25 år etter at det var skjedd i Danmark. I dag har byen ca. 10 000 innbyggere.

24 Mikkel Triumf, bror til Isak Triumf, var på Grønland i fem måneder. Han hjalp til med avviklingen på Itivnera reinavlstasjon høsten 1978. Her betrakter han resultatet av slaktingen september 1978. Det var mye fisk i elvene, av både laks, ørret og sjørøye. Johan Hætta fikk en gang en røye på 6 kg, mens kameraten fikk en på 4 kg. Salomine Mikkelsen var samboer med Isak T. Triumf. Her er Salomine på isfiske etter sjørøye i Kapisigdlitelva i 1976. Innlandsisen kalver rett ut i fjorden. Iskanten kan være høy og store deler kan samtidig gå i sjøen. Da kan det skapes meget høye bølger, og båter bør holde seg langt unna. ing. Håndgemeng i fylla var ikke uvanlig, og epilepsi var utbredt på grunn av alvorlige hodeskader. Det bodde 10 000 mennesker i Godthåb, og de hadde egen kjevekirurg. Den totale befolkningen på Grønland var i 1995, 56 000, derav over 80 % grønlendere. Emma arbeidet på kirurgisk avdeling: En ung gutt var drept og skulle ligge ett døgn på sykehuset. Døra til værelset stod åpen, og alle som ønsket kunne gå inn der gutten lå. Folk hadde med blomster til farvel, viste glede, ingen gråt. Man markerte ikke døden, men livet. Man feiret livet som hadde vært! Det var lov å røyke på senga, så askebegre stod på nattbordene til pasientene. Været i landet kunne være heftig. Det begynte allerede første dag, da Emma og Yngvar ankom Søndre Strømfjord, og ble sittende værfast i fire dager, før flyet igjen kunne ta av videre til Godthåb. I Godthåbsfjorden fikk de se små flytende isfjell for første gang. Om vinteren kunne det være minus 25 grader og kuling, dag etter dag, og masse snø. I fritiden gikk en på ski, det var gode skiforhold. Men en gang kunne det gått galt. Yngvar foreslo en snarvei hjemover tvers over fjorden. Utpå bølget og gynget isen under dem og Emma utbrøt: Yngvar, når du skulle ta livet av meg, måtte det da finnes en bedre måte å gjøre det på. Emma ler i dag, men den gang var hun livredd. Heller ikke å spise grønlandske delikatesser som rått seløye eller rått spekk, ble noen suksess hos det norske paret. De foretrakk å handle mat på kjøpesentret Brugsen slik som grønlenderne også gjorde. Men gode minner har de med seg hjem. Yngvar med flere interessante bøker om Grønland fra bokhandelen i Godthåb. Emma med keramisk kunst og en vakker lysholder i perlebroderi, som hun fikk i gave. Grønland er et tilbakelagt kapittel, men opplevelsene har de med seg. Itivnera med bestyrerbolig fra 1952, feltslakteri med gjerde og taubane etter 1964. Dette sommerbildet viser det frodige vierkrattet. Det var gode forhold for rein. Gode beiter med tykke lag av lav. Ikke rovdyr, annet enn fjellrev, som kunne ta kalver. Men om sommeren var reinen plaget av insekter og varmen. Da søkte de opp på fjelltoppene. Takk til forfatter Odd Mathis Hætta for velvillig tillatelse til å bruke foto fra hans bok: Samisk reindrift på Grønland. Der ingen fotograf er nevnt, er bildet tatt fra boken. Storblomstret geiterams (Chamaenrion latifolium), Grønlands nasjonalblomst. Den er vanlig på hele Grønland. De kjøttfulle bladene og blomsten kan kokes eller spises rå. Foto: Grønlands flora i farver, av Foerson, Kapell og Svarre. Johan Mathis Hættas båt Laila, som han blant annet brukte til fiske, og til å reise de 10 milene ut til Godthåp. Vinterstid lot han båten fryse fast i isen, til isen tinte omkring St.Hans. Isak Thomas Triumf fra Kautokeino var leder på Itivnera, de tre siste årene nordmenn var stasjonert der. Han var en ivrig jeger og fisker. Å komme til Grønland opplevde han som å komme til himmerike. Her har han i 1976/77 felt selveste storbukken, en av de største Det var ingen avsetning for reinhorn på Itivnera. Her ligger de i store hauger i 2004. 25

26 27 Vil vise fuglelivet Bygget, som er økonomisk støttet av Fugleturismeprosjektet, har fått et moderne design. Foto: Trond Eriksen Veidnes bygdelag har bygd fugleskjul slik at folk kan ta del i det rike fuglelivet i området. Av Bjørn Frantzen, prosjektleder Bioforsk Svanhovd. «Fugleturisme i Midt og Øst-Finnmark er et kompetanseprosjekt for nærmere 30 mindre turistbedrift i regionen, og ett av prosjektene i Direktoratet for miljøforvaltning sitt Verdiskapningsprogram «Naturarven som verdiskaper». Naturarv Verdiskapningsprogrammet består Her kan fugletitterne kose seg, selv i dårlig vær. av prosjekter som skal vise hvordan vi kan utvikle naturopplevelser i samspill mellom næringsaktører innen reiseliv/turisme, lokalsamfunn, forvaltningsmyndigheter og kunnskapsinstitusjoner. Målet er at prosjektet skal gi økt naturbasert turisme til Finnmark med vekt på særlig tilrettelegging for opplevelse av fuglelivet. Fugl og fugleturisme Prosjektet vil blant annet øke kompetansen på fugl og fugleturisme hos de ansatte i bedriftene, samt legge til rette for at det lokale fuglelivet blir mer synlig i nærområ- Bygdelaget har laget eget skjul for fugleturister. det til den enkelte bedrift gjennom foring av fugler, fuglekasser, bygging av skjul og naturstier. Betydning som fugleområde Når vi tenker fugleturisme i Finnmark, så deler vi fylket i regioner. For oss er det naturlig å la Veidnesklubben bli med Porsangerfjord-området fordi mange av de unike artene som bruker Porsangerfjorden også bruker Veidnesklubben. Det er registrert ca.120 fuglearter her og antallet arter er stigende, vi har blant annet ca. 50.000 individer av polarsnipe på vårtrekket. Dette gjør at vi for besøk av ornitologer og forskere fra hele Europa. Vi synes det er flott at Veidnes Bygdelag tar ansvar og står bak opprettelsen av fugleskjulet med faglig og økonomisk støtte fra Fugleturismeprosjektet. Snekkerlaget har bestått av Reidar Pedersen, Trond Eriksen, Svein Sørensen og Vidar Sørensen, i tillegg til de som har satt opp grunnmuren og de som har servert varm kaffe og tilbehør. Spente deltakere på ukm i 2013. Foto: Jan-Martin Øvervold I år arrangeres UKM Lokalmønstring 15. februar 2013 på Kjøllefjord Kino. Hvem kan delta på UKM? Hvis du er Ungdom i Lebesby Kommune og har mulighet til å delta den 15.02.2014 kan du melde deg på Ukm, påmeldingen åpnet 1. desember 2013. Hva kan jeg delta med? Du kan delta med ALT! Har du en hobby? Da kan du delta! Lurer du likevel på om hobbyen din passer på UKM? URG (vår ungdomsgruppe) svarer deg gjerne, og kan kanskje også gi deg tips om hvordan du kan gjøre det! Ukm er ungdommenes eget kulturarrangement, det skal altså planlegges og arrangeres av Ungdommene selv. Kommunekontakten er veileder for ungdommene, og Kommunen tilbyr proff lyd v/jonny Olsen. Alle ungdommer under 20 år kan delta på UKM. I vår kommune kan man delta fra man er 10 år. For å bli valgt ut til å representere din kommune Fylkesmønstringa i Alta må du være 13, og går du videre fra Fylkesmønstringa til UKM-Festivalen i Trondhjem i juni må du også være mellom 13 og 20 år. Hvis du er med i en gruppe, må halvparten av gruppa være mellom 13 og 20 år. Fyller du 10,13 eller 20 i år? Du kan delta på UKM fra det året du fyller 10, og til det året du fyller 20. Blir du for eksempel 10 i september, kan du delta på mønstringen i februar, ikke noe problem! UKM er ingen typisk konsert hvis du trodde det; på UKM kan man delta med alle kulturuttrykk! Man kan også delta bak scenen, i nettredaksjonen eller som arrangør. Mer info se www.ukm.no Mvh UKM Lokalkontakt Unni Esp Kjøllefjord Ungdomsklubb Ungdommens hus 9790 Kjøllefjord mobil nr 911 94 614 unni.esp@lebesby.kommune.no Espen Esp gikk videre til fylkesmønstringen 2012 med Steelflower