Budsjett Økonomiplan Fylkesrådmannens forslag

Budsjett 2018 Økonomiplan 2018-2021 Fylkesrådmannens forslag

Arkivsak-dok. 201700001-2 Arkivkode 150 Saksbehandler Åge Henriksen Saksgang Møtedato Sak nr Vestfold Eldreråd 2015-2019 15.11.2017 21/17 Vestfold fylkeskommunale råd for funksjonshemmede 16.11.2017 21/17 2015-2019 Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse 2015-2019 20.11.2017 59/17 Hovedutvalg for samferdsel og areal 2015-2019 21.11.2017 116/17 Hovedutvalg for klima, energi og næring 2015-2019 22.11.2017 50/17 Hovedutvalg for utdanning 2015-2019 22.11.2017 62/17 Administrasjonsutvalget 2015-2019 23.11.2017 21/17 Fylkesutvalget 2015-2019 23.11.2017 111/17 Fylkestinget 2015-2019 14.12.2017 97/17 Budsjett 2018 - økonomiplan 2018-2021 Sammendrag Fylkesrådmannen legger med dette fram forslag til budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021. Kommentar til vedtakspunktene ligger i fylkesrådmannens bemerkninger. 1

Fylkesrådmannens innstilling 1. Budsjett 2018 og økonomiplan 2018-20201for Vestfold fylkeskommune vedtas med slike rammer for driftsbudsjett og investeringsbudsjett: ØKONOMIPLAN 2018-2021 DRIFTSBUDSJETTET i 1000 kr B2017 2018 2019 2020 2021 Skatteinntekter 1 361 204 1 419 220 1 419 220 1 419 220 1 419 220 Inntektsutjamning 120 351 123 551 123 551 123 551 123 551 Statlig rammetilskudd 1 159 331 1 183 381 1 192 078 1 187 078 1 182 078 Andre statstilskudd 9 400 8 860 9 660 10 600 11 500 A Sum hovedinntekter 2 650 286 2 735 012 2 744 509 2 740 449 2 736 349 Regionalsektoren -603 318-622 861-618 818-618 018-618 018 Utdanningssektoren -1 377 707-1 388 989-1 367 989-1 367 689-1 367 689 Kultursektoren -112 200-109 950-109 950-110 200-110 200 Tannhelsesektoren -88 934-88 934-89 434-89 934-89 934 Sektor fellesformål -149 653-150 153-152 153-150 903-151 653 Felles pensjonsutgifter -50 300-38 100-42 300-49 500-57 200 Kompensasjon for lønns- og prisvekst -27 820-98 144-98 144-98 144-98 144 Eliminering 0-1 000-1 000-1 000-1 000 B Sum sektorenes netto driftsutgifter -2 409 932-2 498 131-2 479 788-2 485 388-2 493 838 C Avskrivninger -128 000-132 000-137 000-137 000-137 000 D Brutto driftsresultat (A+B+C) 112 354 104 881 127 721 118 061 105 511 Renteinntekter og utbytte 11 900 9 400 11 200 14 100 15 100 Renteutgifter og andre finansutgifter -96 875-92 140-91 418-91 477-85 998 Avdrag på lån -96 179-98 862-105 819-110 819-116 819 E Netto finansutgifter -181 154-181 602-186 037-188 196-187 717 F Avskrivninger (motpost) 128 000 132 000 137 000 137 000 137 000 G Netto driftsresultat (D+E+F) 59 200 55 279 78 684 66 865 54 794 Avsetning til disposisjonsfond 0-4 000-9 600-2 400 0 Avsetning til bundne fond -18 240 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 10 800 2 378 10 916 15 535 25 206 Bruk av bundne fond 18 240 0 0 0 0 Overføring til investeringsbudsjettet -70 000-53 657-80 000-80 000-80 000 H Driftsbudsjett balanse 0 0 0 0 0 BUFFERFOND PR 31.12 *) 279 776 277 398 266 482 250 947 231 041 FOND PREMIEAVVIK PR 31.12 *) 207 436 211 436 221 036 223 436 218 136 Fond premieavvik i % av premieavvik *) 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Netto driftsresultat i % av Hovedinntekter 2,2 % 2,0 % 2,9 % 2,4 % 2,0 % Gjeld pr 31.12 *) 2 534 740 2 793 922 2 909 938 3 052 090 3 094 725 Avdragstakt (antall år) *) 25,6 25,6 26,4 26,3 26,1 *) Tallene viser prognose pr 2. tertial 2017 2

ØKONOMIPLAN 2018-2021 Overført * Ny Årsbud Prosjektets INVESTERINGSBUDSJETTET 2018 2018 2018 2019 2020 2021 ramme Finansieringsbehov Beløp i 1000 kr 1 2 (1+2) Fylkesveger - investeringsramme 70 566 78 234 148 800 143 300 188 100 202 714 Årlig FV 900 Holmestrand 0 7 000 7 000 15 000 70 000 30 000 122 000 FV 311 Presterødbakken Tønsberg 0 66 000 66 000 74 000 82 000 0 222 000 Bypakke Tønsbergregionen 11 305 41 400 52 705 0 0 0 100 000 Tønsbergpakke 1 8 605 0 8 605 0 0 0 13 000 SUM Fylkesveger 90 476 192 634 283 110 232 300 340 100 232 714 Horten vgs - nybygg 69 615 298 685 368 300 111 015 37 800 0 750 500 Prisstigningsreserve - Horten vgs 0 15 000 15 000 15 000 2 500 0 Årlig Sandefjord vgs - kroppsøvingslokaler 29 000 30 000 59 000 0 0 0 60 000 Sandefjord vgs - oppgradering 0 10 000 10 000 100 000 88 000 0 200 000 Nøtterøy vgs - praksisrom 4 297 0 4 297 0 0 0 10 000 Melsom vgs - adm bygg 5 500 0 5 500 0 0 0 6 500 Re vgs - anleggsteknikk 4 000 6 000 10 000 0 0 0 12 000 Varslingssystem 5 600 0 5 600 0 0 0 7 000 Greveskogen vgs - idrettsanlegg 1 695 0 1 695 0 0 0 2 700 Larvik Arena - mva justering 0-500 -500 0 0 0 Årlig THVS Gang- og sykkelveg 3 479 0 3 479 0 0 0 3 479 Diverse skoleprosjekter 3 392 7 500 10 892 7 500 7 500 7 500 Årlig SUM Utdanningssektor 126 578 366 685 493 263 233 515 135 800 7 500 Tannhelse - investeringsramme 2 984 3 000 5 984 5 000 5 000 5 000 Årlig SUM Tannhelsesektor 2 984 3 000 5 984 5 000 5 000 5 000 Årlig IKT-investeringer 600 6 000 6 600 6 000 6 000 6 000 Årlig IKT-Infrastruktur på lokasjonene 0 1 700 1 700 2 000 2 500 3 000 Årlig Batteribackup fylkeshuset 0 500 500 0 0 0 500 SUM Fellesformål 600 8 200 8 800 8 000 8 500 9 000 Investeringsreserve 0 0 0 20 000 60 000 100 000 Årlig Utgifter ved eiendomssalg 0 2 000 2 000 0 0 0 Sum Konsern 0 2 000 2 000 20 000 60 000 100 000 SUM INVESTERINGER 220 638 572 519 793 157 498 815 549 400 354 214 Utlån fra VFK 0 0 0 0 0 0 Aksjekjøp 0 4 000 4 000 4 100 4 200 4 300 Avdrag 0 0 0 0 0 0 Avsetning til investeringsfond 0 31 332 31 332 832 70 832 560 SUM FINANSIERINGSBEHOV 220 638 607 851 828 489 503 747 624 432 359 074 * Overført ubenyttet budsjett fra 2017 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Overført * Ny Årsbud INVESTERINGSBUDSJETTET 2018 2018 2018 2019 2020 2021 Finansiering Beløp i 1000 kr 1 2 (1+2) Låneopptak 155 729 202 315 358 044 221 836 252 971 159 454 Salg av fast eiendom 0 30 000 30 000 0 70 000 0 Investeringstilskudd 6 400 29 099 35 499 46 848 41 110 3 356 Mva-kompensasjon 40 659 97 964 138 623 93 686 102 958 66 264 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 17 850 100 816 118 666 61 377 67 393 0 Andre inntekter 0 0 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering 220 638 460 194 680 832 423 747 534 432 229 074 Fra driftsbudsjettet 0 53 657 53 657 80 000 80 000 80 000 Bruk av investeringsfond 0 94 000 94 000 0 10 000 50 000 SUM FINANSIERING 220 638 607 851 828 489 503 747 624 432 359 074 * Overført ubenyttet budsjett fra 2017 3

2. Investeringsbevilgninger for 2018 kan disponeres uten ytterligere politisk behandling med følgende unntak: 2.1. Investeringer diverse skoleprosjekter: Plan forelegges hovedutvalg for utdanning 2.2. Veginvesteringer. Plan forelegges hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 2.3. Sandefjord vgs oppgradering: Skisseprosjekt forelegges fylkestinget 3. Ved disponering av regnskapsresultatet for 2017 avsettes eventuelt positivt regnskapsresultat, utover mindreforbruk i sektorene, til bufferfondet. 4. Det fylkeskommunale skattøret for inntektsåret 2018 fastsettes lik de til enhver tid gjeldende maksimalsatser som Stortinget vedtar. 4

5. Følgende resultatmål vedtas: Nr Utfordring/tema Resultatmål 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 1.9 Ivareta veikapital (Handlingsprogrammet for fylkesvei). Øke fremføringshastigheten for kollektivtrafikk. (Handlingsprogrammet for fylkesvei). Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling. (RPBA, NTP) Sykkel, gange, kollektivtrafikk, beredskap- og næringstrafikk prioriteres (Handlingsprogram for fylkesvei) Ta veksten i personaltransport med kollektivtransport, gåing og sykling (RPBA, NTP). Begrense veksten i personbiltrafikken på fylkesveiene i Vestfold. Anlegg for gående og syklende skal prioriteres der potensialet er størst for endret transportmiddelvalg. Sykkel, gange, kollektivtrafikk, beredskap- og næringstrafikk prioriteres. (HP for fylkesveg). Klimaskadelige utslipp skal reduseres (RPBA) Reduksjon i antall alvorlige ulykker (Handlingsprogram for fylkesvei og TS-plan). Nasjonalt mål: "Nullvisjonen En visjon om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd." Alle nye tiltak som nybygg, rehabilitering og søknadspliktige vedlikeholdsoppgaver skal tilfredsstille universell utforming. Der det anlegges nye holdeplasser blir det stilt krav om universell utforming (HP for universell utforming i Vestfold fylkeskommune) Regional Andel av veinettet som har tilfredsstillende dekkestandard. Andelen avganger i rute (inntil 3 minutter forsinket) på utvalgte strekninger. Årlig vekst i antall reisende med lokale bussruter. Kundetilfredshetsindikator (KTI) for lokal kollektivtrafikk. Vedtatt 2017 2018 2019 2020 2021 71 % 71 % 71 % 71 % 71 % 71 % 72 % 72 % 72 % 72 % 3 % 2 % 2 % 2 % 2 % 72 72 73 73 73 Årlig endring i personbiltrafikken 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Årlig vekst i antall syklende i Vestfold Årlig endring i klimagassutslipp fra personbiler og lette kjøretøyer Maksimalt antall hardt skadde og drepte i Vestfoldtrafikken uavhengig av veitype Andel holdeplasser blant de 100 mest benyttede, som holder tilfredsstillende standard i forhold til universell utforming. 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % -5 % -5 % -5 % -5 % -5 % 28 26 24 22 20 45 % 50 % 55 % 60 % 65 % 5

Nr Utfordring/tema Resultatmål Utdanning Vedtatt 2017 2018 2019 2020 2021 2.1 Fullføre og bestå 2.2 Sluttet vgs 2.3 Avbrudd lærlinger og lærekandidater 2.4 Elevmedvirkning 2.5 2.6 2.7 Mobbing, elever Andel elever, lærlinger som fullfører og består innen fem år skal minst være Andelen som slutter i løpet av skoleåret skal være mindre enn Andelen som avbryter opplæring i bedrift skal være mindre enn Økende andel elever på som er med på å foreslå hvordan de skal arbeide med fagene i de aller fleste fag Økende andel elever som "ikke i det hele tatt" oppfatter å være mobbet av andre elever de siste månedene Økende andel elever som "ikke i det hele tatt" oppfatter å være mobbet av voksne de siste månedene Økende andel lærlinger som "ikke i det hele tatt" oppfatter å bli mobbet på arbeidsplassen de siste månedene 75 % 75 % 75 % 76 % 77 % 3,9 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 6,5 % 6,0 % 5,5 % 5,5 % 5,5 % Nytt fra 2018 Nytt fra 2018 Nytt fra 2018 Nytt fra 2018 2.8 2.9 Trivsel Andel elever på som trives "godt" og "svært godt" på skolen skal ha positiv utvikling Andelen lærlinger som alt i alt trives "nokså godt" og "svært godt" i lærebedriften skal ha positiv utvikling Nytt fra 2018 Nytt fra 2018 2.10 Snittkarakter i eksamen norsk, VG3, skal ligge over landsgjennomsnittet med minst 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 2.11 2.12 Karakterer Snittkarakter i tverrfaglig eksamen, lokalt gitt yrkesfag skal minst være Snittkarakter i matematikk, yrkesfag vg1, standpunkt skal minst være 3,74 3,74 3,7 3,7 3,7 3,26 3,26 3,2 3,2 3,2 2.13 Snittkarakter i matematikk, studieforberedende, vg1, standpunkt skal minst være 3,25 3,25 3,2 3,2 3,2 6

Nr Utfordring/tema Resultatmål 3.1 Kultursektoren 3.2 3.3 Kultur, idrett og friluftsliv Kultur, idrett og friluftsliv/ Folkehelse/ Kulturarv 3.4 Fylkesbiblioteket i Vestfold 3.5 Folkehelse Kultur Tilfredshet fra deltakere i kompetansekalenderen for offentlig og frivillig sektor i Vestfold. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5). Antall deltakere i forbindelse med gjennomføring av Ungdommens kulturmønstring (UKM) skal øke. Kvalitetssikre og oppgradere skilting samt koordinere ny merking av 50 turstier i Vestfold. Publikumsdeltakelse på bibliotekarrangementer i Vestfold skal øke Kommunenes tilfredshet med fylkeskommunens rolle som samarbeidspart og pådriver i folkehelsearbeidet (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Vedtatt 2017 2018 2019 2020 2021 90 % 90 % 90 % 90 % 90 % 10 % 5 % 5 % Endres Endres 15 10 10 Utgår Utgår 5 % 3 % 2 % Endres Endres 73 % 75 % 76 % 76 % 76 % 3.6 Kulturarv Øke kjennskapen til vikingtidsattraksjonene blant fastboende og tilreisende i Vestfold til 50% innen 2019 30 % 40 % 50 % Utgår Utgår 7

Nr Utfordring/tema Resultatmål 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 Å ivareta ønsket tannhelseutvikling Å gi et behandlingstilbud til de som trenger det mest Å gi et behandlingstilbud med god nok kvalitet Tannhelsetjenesten Andel av 5-åringene uten hull i tennene skal minst være Andel av 12-åringene som har hatt 5 eller flere tenner med hull skal være lavere enn Andel av 18-åringene som har hatt 9 eller flere tenner med hull, skal være lavere enn Andel barn og unge som skal være undersøkt og behandlet i løpet av kalenderåret Antall skriftlige klager på feil eller mangelfull behandling eller på personalets adferd, skal være lavere enn Antall pasienter på venteliste(etterslep) Vedtatt 2017 2018 2019 2020 2021 84 % 84 % 85 % 86 % 86 % 5 % 4 % 4 % 4 % 4 % 10 % 9 % 9 % 8 % 8 % 63 % 63 % 63 % 63 % 63 % 5 5 4 4 4 2 300 (3,9 %) 2 300 (3,9 %) 2 000 (3,4 %) 1 950 (3,3 %) 1 950 (3,3 %) 4.7 4.8 Effektiv ressursutnyttelse Andel planlagt undersøkt og behandlet i løpet av året i forhold til mål Netto driftsutgifter pr. person med gratis tannhelsetilbud skal være lavere enn gjennomsnitt for alle fylker (unntatt Oslo) Nytt 100% 100% 100% 100% -10 % -10 % -10 % -10 % -10 % 8

Nr Utfordring/tema Resultatmål 5.1 Sykefravær Fellesformål Sykefravær i organisasjonen skal ikke overstige Vedtatt 2017 2018 2019 2020 2021 5,6 % 5,5 % 5,5 % 5,5 % 5,5 % 5.2 Andel ansatte som utrykker at de har stor tillit til sin nærmeste leder. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Måles ikke 85 % Måles ikke 85 % Måles ikke Tillit til ledelsen 5.3 Andel ansatte som utrykker at de har stor tillit til sin nærmeste leders ledergruppe. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Måles ikke 60 % Måles ikke 60 % Måles ikke 5.4 Forbedring og utvikling Andel ansatte som utrykker at de er fornøyd med måten forbedrings- og utviklingsprosesser gjennomføres på. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Måles ikke 60 % Måles ikke 60 % Måles ikke 5.5 Samtale med leder Jeg har hatt (to) planlagte samtaler med min leder i løpet av siste 12 måneder. Måles ikke 97 % Måles ikke 97 % Måles ikke 5.6 Psykososialt arbeidsmiljø Andel ansatte som utrykker at de er tilfreds med det psykososiale arbeidsmiljøet. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Måles ikke 85 % Måles ikke 85 % Måles ikke 5.7 Aktivt engasjerte personalgrupper Andel arbeidsgrupper som er aktivt engasjerte Måles ikke 65 % Måles ikke 65 % Måles ikke 5.8 Informasjon Andel ansatte som uttrykker at de har god nok informasjon (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Måles ikke 76 % Måles ikke 76 % Måles ikke 5.9 Omdømme hos mediene Mediene skal være tilfredse med fylkeskommunens samarbeid, tilgjengelighet, troverdighet, svarkvalitet og kontakt. (Måles på en skala fra 1-10) 7,4 7,5 7,5 7,5 7,5 Tønsberg, 31.10.2017 Egil Johansen fylkesrådmann Kjell Håkon Andersen direktør Vedlegg: Budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021 9

Saker til behandling og eventuelle vedlegg til sakene ligger på www.vfk.no Se under Snarvei og velg Politikk: møter og saker. Direktelink til Politiske møter og saker: http://opengov.cloudapp.net/meetings/vestfoldfk 10

Fylkesrådmannens bemerkninger Videre behandling Her i bemerkningene blir det gitt tekniske og generelle kommentarer til budsjettdokumentet og den videre behandlingen, samt omtale av enkelte vedtakspunkter. Behandling av budsjett og økonomiplan Budsjettet offentliggjøres 02. november Fylkesutvalget avgir sin innstilling 23. november Fylkestingets behandler budsjett- og økonomiplan 14. desember Til fylkestingets møte i desember vil fylkesrådmannen dessuten legge fram en oppdatert regnskapsprognose for 2017. Prognosetallene i budsjettdokumentet (P2017) viser prognosen slik den forelå i fylkesrådmannens rapportering pr 2. tertial (FT 75/17). Budsjettdokumentet I budsjettdokumentet gir fylkesrådmannen en utfyllende dokumentasjon av forslaget til budsjett og økonomiplan. Dokumentet fokuserer særlig på de endringer som budsjett og økonomiplan inneholder. Kapittel 1-2 omhandler VFKs samlede økonomiske situasjon og fylkesrådmannens kommentarer. Kapittel 3-7 omhandler sektorene og tjenesteproduksjonen. Kapitel 8-10 gir utfyllende kommentarer om finans, eksterne rammebetingelser som skatt, statstilskudd, pensjon, lønnsoppgjør samt disponering av netto driftsresultat. Vedleggene 1-2 inneholder forskriftenes budsjettskjemaer og reglement for finansforvaltning. Budsjettreglementet Fylkesrådmannen vil til fylkestingets møte 14.12.2017 legge fram egen sak om endringer i budsjettreglementet. Netto budsjettrammer Budsjett og økonomiplan er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at budsjettrammene som vedtas i forbindelse med budsjettet er bindende for sektorenes drift så lenge det ikke blir fattet andre vedtak gjennom året. Fylkesrådmannens forslag til budsjett er et rammebudsjett. I likhet med tidligere år forutsettes det at sektorene og den enkelte virksomhet har stor grad av frihet til å disponere midler innenfor tildelt netto budsjettramme. Hovedutvalgene er i budsjettreglementet gitt myndighet til å foreta prioriteringer innenfor sektorenes rammer om ikke fylkestingets budsjettvedtak har lagt begrensninger på dette. Et rammebudsjett innebærer at sektoren innenfor tildelte rammer forsøker å oppfylle fylkestingets intensjoner med budsjettopplegget og gjennomfører konkrete vedtak knyttet til innretningen av tjenestetilbud, satsingsområder og resultatmål. I sektorkapitlene er det redegjort nærmere for hvordan sektorrammene fordeler seg på budsjettområder. Innstillingens pkt 3 - disponering av regnskapsresultat for 2017 I likhet med budsjettvedtakene for de siste årene har fylkesrådmannen tatt inn et vedtakspunkt der fylkestinget vedtar føringer for disponering av et eventuelt positivt 11

regnskapsresultat for 2017. Denne disponeringen foretas av fylkestinget i mai ved behandling og godkjenning av årsregnskapet for 2017. Etter fylkesrådmannens vurdering bør viktige økonomivedtak fattes på grunnlag av en overordnet og helhetlig vurdering av fylkeskommunens økonomi. Slike vedtak bør derfor inngå som en del av fylkestingets årlige behandling av budsjett og økonomiplan, så langt dette er mulig. I tabellene i denne saken er ikke et eventuelt positivt regnskapsresultat for 2017 innarbeidet. Fylkesrådmannen anbefaler at et eventuelt positivt regnskapsresultat for 2017, etter at eventuelle mindreforbruk er overført til sektorene, anvendes til å styrke Bufferfondet. Dette vil kunne være med å gi grunnlag for realisering av fylkestingets ambisjoner om ytterligere skoleinvesteringer, jfr vedtak i FT-sak 45/17. For øvrig vil fylkesrådmannen understreke at disponering av regnskapsresultatet ikke bør anvendes til finansiering av nye varige driftsutgifter. Nedenfor er det forklaring på en del forkortelser som er brukt i budsjettdokumentet: AFP Avtalefestet pensjon AKS Arbeidslivets kulturseilas BTV Buskerud, Telemark, Vestfold DKS Den kulturelle skolesekken ESA EØS-avtalens overvåkingsorgan EØS-avtalen Avtalen som regulerer Norges samarbeid med EU FFM Fellesformål sektor FYR Fellesfag-yrkesretting-relevans FT Fylkestinget FU Fylkesutvalget FV Fylkesvei HELFO Helseøkonomiforvaltningen HKEN Hovedutvalg for klima, energi og næring HSA Hovedutvalg for samferdsel og areal HKIF Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse HU Hovedutvalg for utdanning HP Handlingsprogrammet for fylkesveg IKO Identifisering, kartlegging og oppfølging. IKS Interkommunalt selskap (selskapsform iht Kommunelovens 27) IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi KBV Kompetansebyggeren Vestfold KML Kulturminneloven KLD Klima- og miljødepartementet KLP Kommunal Landspensjonskasse KOSTRA Kommune Stat Rapportering (nasjonal statistikk) KP Kommuneproposisjonen KIF Kultur, idrett og friluftsliv KRD Kommunal og regionaldepartementet KRS(F) Kommunal regnskapsstandard (foreløpig) KS Kommunenes sentralforbund KTI Kundetilfredshetsindikator KUD Kulturdepartementet KVU Konseptvalgutredning 12

LO MfM MOTIV Mva NHO NDLA NIBOR NTP NB NC MNT OT PBL PPT RA RNB RPBA RPS RPVI RUF RVU SAS SKP SMI SPK SSB SLH AS SSØ TKS TBU UKM UNESCO VEMU VFK VGO VGS VIKS VIK VKR VKT VOIS VRI Landsorganisasjonen Marked for musikk Modell for tildeling av midler til veivedlikehold Merverdiavgift (moms) Næringslivets Hovedorganisasjon Nasjonal Digital Læringsarena Norwegian Inter Bank Offered Rate Nasjonal transportplan Nasjonalbudsjettet Norwegian Center of Expertise Micro Nano Technology Oppfølgingstjenesten Plan og bygningsloven Pedagogisk-psykologisk tjeneste Riksantikvaren Revidert nasjonalbudsjett Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Regional planstrategi Regional plan for verdiskapning og innovasjon Regionalt utviklingsfond Reisevaneundersøkelse Skoleadministrativt system Strategisk kultur- og idrettsplan Skolen for sosiale og medisinske institusjoner Statens pensjonskasse Statistisk sentralbyrå Sandefjord Lufthavn AS Senter for Statlig Økonomistyring Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør Teknisk beregningsutvalg Ung Kultur Møtes United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization Vestfoldmuseene IKS Vestfold fylkeskommune Videregående opplæring Videregående skole Vestfold interkommunale kontrollutvalgssekretariat Vestfold Idrettskrets Vestfold kommunerevisjon Vestviken kollektivtrafikk AS Vestfold Offentlige Innkjøps Samarbeid Virkemidler for Regional Innovasjon (program i regi av Forskningsrådet) 13

Innhold Fylkesrådmannens kommentarer... 17 Budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021... 19 Økonomisk strategi... 19 Grunnleggende budsjetteringsprinsipper... 19 Driftsbudsjettet... 19 2.3.1 De frie hovedinntektene... 22 2.3.2 Sektorenes netto driftsutgifter... 23 2.3.3 Finansutgifter og -inntekter... 28 2.3.4 Fondsavsetninger... 28 2.3.5 Overføring til investeringsregnskapet... 29 Investeringsbudsjettet... 30 2.4.1 Finansieringsbehov... 30 2.4.2 Finansiering av investeringene... 32 Regionalsektoren... 33 Presentasjon av regionalsektoren... 33 Driftsbudsjettet... 34 Investeringsbudsjettet... 34 Resultatmål... 39 Budsjettområdene... 41 3.5.1 Regionalavdelingen... 41 3.5.2 Fylkesveier... 42 3.5.3 Kollektivtrafikk... 44 3.5.4 Andre samferdselstiltak... 47 3.5.5 Regional planlegging... 48 3.5.6 Regional næringsutvikling... 51 Utdanningssektoren... 57 Presentasjon av utdanningssektoren... 57 Driftsbudsjettet... 58 Resultatmål... 59 4.3.1 Resultatmåltemaer... 60 4.3.2 Utviklingsarbeid for å bedre gjennomføring og kvalitet strategiplan 2017-2022. 63 Budsjettområdene... 65 4.4.1 Videregående skoler... 65 4.4.2 Opplæring i bedrift... 67 4.4.3 Voksenopplæring... 69 4.4.4 Fagskoletilbud... 70 14

4.4.5 Andre virksomheter... 71 4.4.6 Utdanningsavdelingen... 72 4.4.7 Fellesoppgaver... 72 Investeringsbudsjettet... 75 4.5.1 Prosjekter med ny bevilgning... 75 4.5.2 Rebudsjettert fra 2017... 76 Kultursektoren... 79 Presentasjon av kultursektoren... 79 Driftsbudsjettet... 81 Investeringsbudsjettet... 81 Resultatmål... 82 Budsjettområdene... 84 5.5.1 Kultur, idrett og friluftsliv... 84 5.5.2 Folkehelse... 86 5.5.3 Fellestjenester museumsområdet... 89 5.5.4 Fylkesbiblioteket... 90 5.5.5 Kulturarv... 92 5.5.6 Kultur felleskostnader... 94 5.5.7 Kultur stab... 95 Tannhelsesektoren... 97 Presentasjon av tannhelsesektoren... 97 Driftsbudsjettet... 97 Investeringsbudsjettet... 97 Resultatmål... 98 Budsjettområdene... 99 6.5.1 Tannhelsesektoren... 99 Spesielle emner... 104 6.6.1 Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS (TKS), Arendal... 104 6.6.2 Tannhelsetilbud til pasienter med angst for tannbehandling... 104 Sektor for fellesformål... 105 Presentasjon av sektor Fellesformål... 105 Driftsbudsjettet... 106 Investeringsbudsjettet... 107 Resultatmål... 109 Budsjettområdene... 110 7.5.1 Politisk styring, kontroll, tillitsvalgte, fellesutgifter... 110 7.5.2 Fylkesutvalgets disposisjonskonto... 112 7.5.3 Regionalt utviklingsfond (RUF)... 112 7.5.4 Stabsfunksjoner... 113 15

7.5.5 Disposisjonskonto FFM/FU... 115 Spesielle emner... 116 Frie inntekter og generelle rammebetingelser... 117 Frie hovedinntekter... 117 8.1.1 Statlig rammetilskudd... 117 8.1.2 Skatt og inntektsutjevning... 118 Andre frie statstilskudd... 119 Lønnsreserven... 120 Prisreserven... 120 Pensjonskostnader... 120 8.5.1 Sektorenes premieutgifter... 120 8.5.2 Felles pensjonskostnader... 121 8.5.3 Nærmere om premieavviket... 121 8.5.4 Nøytralisering av premieavviket... 122 Finans renter og avdrag, lånegjeld... 123 Finanssituasjonen og basis for renteanslag... 123 Renteinntekter og aksjeutbytte... 123 Rente- og avdragsutgifter... 124 Låneopptak og lånegjeld... 124 Rentenivå... 125 Grønne låneopptak... 127 Disposisjoner... 129 Disposisjonsfond (ubundne driftsfond)... 129 10.1.1 Bufferfondet... 129 10.1.2 Fond premieavvik... 130 Bundne driftsfond... 131 Overføring til investeringsbudsjettet... 131 Ubundet investeringsfond... 131 VEDLEGG 1 Forskriftenes budsjettskjemaer... 133 VEDLEGG 2 Reglement for finansforvaltning... 137 16

Fylkesrådmannens kommentarer Stø kurs Fylkesrådmannens økonomiplanforslag følger opp vedtatt økonomiplans satsing på skole, samferdsel og «grønne valg», men det har vært lite rom for å øke driftsbudsjettets utgiftsside med nye satsinger. Økonomisk handlingsrom Gjennom en årrekke har Vestfold fylkeskommune hatt en økonomisk strategi og et sett av budsjetteringsprinsipper som, sammen med god økonomistyring i fylkeskommunens virksomheter, har bidratt til at fylkeskommunen har opparbeidet et akseptabelt økonomisk handlingsrom. I forslaget til budsjett og økonomiplan forventes det en svakere inntektsvekst enn hva som lå til grunn for vedtatt økonomiplan. Økonomiplanforslaget innebærer som følge av dette en svekkelse av fylkeskommunens økonomiske handlingsrom, som allerede er begrenset i vedtatt økonomiplan. Høyt investeringsvolum øker den langsiktige gjelden og reduserer handlingsrommet for økninger i sektorenes driftsrammer. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 er realveksten i kommunesektorens fri inntekter (skatt og rammetilskudd) noe lavere enn i 2017-forslaget, og fylkeskommunene tilgodeses med en mindre del av veksten. Perspektivmeldingen 2017 gir klare signaler på at kommunesektoren må finne dekning for nye oppgaver og utgiftsøkninger gjennom effektivisering. Utviklingen i kriteriedata kan medføre at Vestfold fylkeskommune i årene framover vil få en mindre andel av det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene. I forslaget til økonomiplan har fylkesrådmannen derfor innarbeidet en moderat realnedgang i kommende års rammetilskudd, sammenliknet med forutsetningene i vedtatt økonomiplan. For at fylkeskommunen skal evne å investere ytterligere i skolebygg, slik fylkestinget har ambisjoner om, er en solid driftsøkonomi en viktig forutsetning. Derfor har fylkesrådmannen i sitt økonomiplanforslag vært tilbakeholden med å øke sektorenes driftsrammer. Forslaget til budsjett og økonomiplan innebærer at driftsøkonomien fortsatt ligger an til å bli svakere enn hva som er nedfelt i fylkeskommunens økonomiske strategi. Fylkesrådmannen vil derfor i økonomiplanen for 2019-2022 ta stilling til om det bør igangsettes særskilte tiltak som kan redusere fylkeskommunens utgifter. Bedre trafikkløsninger Økonomiplanforslaget inneholder betydelige investeringer som skal resultere i bedre og sikrere trafikkløsninger for bilister, busspassasjerer, syklister og gående, samtidig som flere av prosjektene vil bidra til bedre lokalmiljøer. Årsbudsjett 2018 følger dermed opp de politiske føringene ved behandling av utfordringsnotatet. Spesielt er dette knyttet til gang- og sykkelveier langs Bispeveien, omlegging av fylkesveien gjennom sentrum av Holmestrand, ringveien i Sandefjord og bedre fremkommelighet i Presterødbakken i Tønsberg. Vestfold fylke har allerede størst andel av gang- og sykkelveier i Norge og årets forslag til budsjett vil forsterke dette. Denne satsingen sammen med en klar prioritering av kollektivtrafikken det siste 10 året, legger til rette for at innbyggerne kan ta «grønne» og trygge transportvalg. Fra 2010 har rammene økt med nesten 50% til kollektivtrafikken og dette er en dobbel økning av rammen i forhold til andre formål. 17

Grønn profil videreføres Det har de siste årene vært en klar grønn profil i vedtatte budsjetter. Horten videregående skole bygges nå som en utslippsfri byggeplass, og den ferdige skolen blir et plusshus med «Bream Nor outstanding» standard. Biogass benyttes på bussene og budsjettrammene til kollektivtrafikken er blitt prioritert gjennom flere år. Av fylkesveiinvesteringene går over halvparten til bygging av gangog sykkelveier. I tillegg til nye skoler i Larvik og Tønsberg er det gjennomført en rekke mindre nybygg- og rehabiliteringsprosjekter som reduserer karbonutslippene. Hovedsakelig er dette i skolene, men også i kulturbygg og i fylkeshuset. Dette bidrar til at Vestfold har moderne bygninger med lavt klimautslipp, som også gir gode arbeidsforhold for elever og ansatte. Satsing på skole har gitt resultater Tall fra Skoleporten viser at 71,5% av elevene fra 2011-kullet fullførte og besto etter 5 år. Til sammenligning var tallet for 2007-kullet 67,4%. Tallet for 2010-kullet var hele 73,4%, men det er naturlig at tallene svinger noe fra år til år. Resultatene har hatt positiv utvikling over tid og er et resultat av systematisk og godt arbeid i hele perioden. Vestfold ligger lavest i landet når det gjelder andelen som slutter i videregående opplæring med et resultat i 2017 på 3,1%. Systematisk og kunnskapsbasert utviklingsarbeid, regional plan for helhetlig opplæringsløp og satsingen på 4-årsløpet har vært viktige elementer i det systematiske arbeidet og vil bli videreført gjennom arbeidet med ny strategiplan for videregående opplæring i Vestfold for perioden 2017-2022. Solid grunnlag for sammenslåingen med Telemark fylkeskommune Fylkesrådmannen er opptatt av at Vestfold fylkeskommune skal lykkes med å opprettholde en fortsatt god økonomi. Fylkeskommunen vil gjennom dette budsjettforslaget danne et godt grunnlag for den kommende sammenslåingsprosessen med Telemark fylkeskommune. Hovedstørrelser i forslag til ny økonomiplan fremgår av tabellen nedenfor. BUDSJETTFORSLAGET Hovedstørrelser (mill kroner) R2016 B2017 P2017 2018 2019 2020 2021 Frie inntekter 2 585 2 650 2 665 2 735 2 745 2 740 2 736 Sektorenes netto driftsutgifter 2 260 2 410 2 436 2 498 2 480 2 485 2 494 Brutto driftsresultat 201 112 108 105 128 118 106 Netto driftsresultat 144 59 52 55 79 67 55 Bufferfondet pr 31.12 273 262 280 277 266 251 231 Fond premieavvik pr 31.12 229 228 207 211 221 223 218 Overføring til investeringsregnskapet 37 70 86 54 80 80 80 Årets investeringer mv 218 557 469 797 503 554 359 Gjeld pr 31.12 2 467 2 664 2 535 2 794 2 910 3 052 3 095 Indikatorer Brutto lånegjeld i % av frie driftsinntekter 95 % 101 % 95 % 102 % 106 % 111 % 113 % Netto driftsresultat i % av frie inntekter 5,6 % 2,2 % 1,9 % 2,0 % 2,9 % 2,4 % 2,0 % Tabell 1-1 Hovedstørrelser i budsjett og økonomiplan 2018-2021 18

Budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021 Økonomisk strategi De siste 10 årene har Vestfold fylkeskommune gjennomført betydelige investeringer i nye skoler og fylkesveier. Et høyt gjeldsnivå har bidratt til at fylkestinget har nedfelt noen retningslinjer for budsjetteringen: Krav til et netto driftsresultat på minimum 3%. Fond premieavvik skal tilsvare premieavviket. Bufferfondet bør tilsvare 10% av langsiktig gjeld og 3 måneders lønnsutbetaling, dvs. ca. 300 mill. kroner. Kravet til egenfinansiering av investeringer er 15% (overføring fra drift til investeringsbudsjettet). Det innføres et gjeldstak på 2,85 mrd kroner i 2019 som deretter reduseres. Rentesikring av langsiktig gjeld. Grunnleggende budsjetteringsprinsipper Budsjett og økonomiplan for Vestfold fylkeskommune 2018-2021 er, i likhet med tidligere år, utarbeidet med grunnlag i følgende grunnleggende prinsipper: Inntektsrammen i budsjettet følger forutsetningene i statsbudsjettet. Lønns- og prisvekst i budsjettet følger forutsetningene i statsbudsjettet. Sektorenes budsjetter justeres for faktisk lønnsvekst og forventet prisvekst. Endringer i økonomiske rammer som følge av oppgaveendringer og endringer i øremerkede tilskudd legges uavkortet inn i sektorenes rammer. Pensjonskostnadene budsjetteres i tråd med prognoser fra pensjonsleverandørene. Finansinntekter og finansutgifter på hhv innskudd og lån med flytende rente beregnes med utgangspunkt i forutsetningene fra Norges Bank og anbefalinger fra Kommunalbanken. Pensjonsleverandørenes prognoser for kommende kalenderår har de siste tre år vist seg å avvike til dels betydelig fra det som er blitt sluttresultatet. Det er derfor i forslaget til økonomiplan gjort endringer i praksisen med å budsjettere 100% i overenstemmelse med pensjonsleverandørenes prognose. Ny praksis innebærer at det i budsjettet for 2018 fortsatt er lagt stor vekt på prognosene fra KLP og SPK i budsjetteringen, men prognosetallene er justert ut fra erfaringstall og ut fra den utviklingen som leverandørene har rapportert for 2017. I budsjetteringen av pensjonskostnadene for 2019-2021 er budsjettet for 2018 videreført år for år, men da med lavere justeringer. Når pensjonsleverandørene i løpet av 2018 kommer med oppdaterte 2018-prognoser, legges det til grunn at disse vil bli innarbeidet i årsbudsjettet. Driftsbudsjettet I forslag til budsjett 2018 øker hovedinntektene med 84,7 mill. kroner sammenlignet med budsjett 2017. For årene 2019-2020 er det lagt til grunn at fylkeskommunen vil få en moderat nedgang i hovedinntektene, først og fremst som følge av at inntektssystemets kriterieverdier og kriterievekter forventes å utvikle seg ugunstig for VFK, slik vi har sett det i forslaget til statsbudsjett for 2018. Gjeldsutviklingen er en meget viktig faktor i fylkesrådmannens vurdering av hvor ekspansivt fylkeskommunens budsjett og økonomiplan bør være. Forslag til ny økonomiplan har også i år et høyere gjeldsnivå enn fastsatte retningslinjer fra fylkestinget. Grunnet tidsforskyvninger av investeringer kommer gjeldstoppen nå i 2021 (3 095 mill kroner) mot i 2019 (3 063 mill kroner) i vedtatt økonomiplan. I forrige forslag til økonomiplan uttalte fylkesrådmannen at bruddet med gjeldstaket kunne aksepteres som følge av at bufferfondet ble betydelig styrket i økonomiplanforslaget. Bufferfondet i forrige økonomiplanforslag var økende og ble anslått til 288 19

mill kroner i 2020, mens anslaget for 2020 nå er 251 mill kroner og 231 mill kroner for 2021. Bufferfondet er nå på et nivå der fylkesrådmannen ikke vil anbefale ytterligere lånefinansierte investeringstiltak uten at det har skjedd en økning av fondet. 20

Hovedstørrelsene i økonomiplanens driftsbudsjett fremgår av nedenstående tabell. DRIFTSBUDSJETT (mill kroner) B2017 P2017 2018 2019 2020 2021 Skatteinntekter 1 361 1 370 1 419 1 419 1 419 1 419 Inntektsutjevning 120 124 124 124 124 124 Statlig rammetilskudd 1 159 1 162 1 183 1 192 1 187 1 182 Andre statstilskudd 9 10 9 10 11 12 A SUM HOVEDINNTEKTER 2 650 2 665 2 735 2 745 2 740 2 736 Regionalsektoren -603-610 -623-619 -618-618 Utdanningssektoren -1 378-1 427-1 389-1 368-1 368-1 368 Kultursektoren -112-110 -110-110 -110-110 Tannhelsesektoren -89-91 -89-89 -90-90 Sektor fellesformål -150-165 -150-152 -151-152 Felles pensjonsutgifter -50-42 -38-42 -50-57 Kompensasjon for lønns- og prisvekst -28 0-98 -98-98 -98 Eliminering 0 11-1 -1-1 -1 B SEKTORENES NETTO DRIFTSUTGIFTER -2 410-2 436-2 498-2 480-2 485-2 494 C Avskrivninger -128-120 -132-137 -137-137 D BRUTTO DRIFTSRESULTAT (A+B+C) 112 108 105 128 118 106 Renteinntekter og utbytte 12 14 9 11 14 15 Renteutgifter -97-94 -92-91 -91-86 Avdrag -96-96 -99-106 -111-117 E NETTO FINANSUTGIFTER -181-177 -182-186 -188-188 F Avskrivninger motpost 128 120 132 137 137 137 G NETTO DRIFTSRESULTAT (D+E+F) 59 52 55 79 67 55 Avsetning til disposisjonsfond 0-31 -4-10 -2 0 Avsetning til bundne fond -18-30 0 0 0 0 Tidligere års mindreforbruk 0 105 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 11 45 2 11 16 25 Bruk av bundne fond 18 19 0 0 0 0 Overføring til investeringsbudsjettet -70-86 -54-80 -80-80 H SUM DISPOSISJONER -59 22-55 -79-67 -55 I DRIFTSBUDSJETTETS BALANSE (G+H) 0 74 0 0 0 0 BUFFERFOND 262 280 277 266 251 231 FOND PREMIEAVVIK PR 31.12. 228 207 211 221 223 218 Netto driftsresultat i % av Hovedinntekter 2,2 % 1,9 % 2,0 % 2,9 % 2,4 % 2,0 % Gjeld pr 31.12 2 664 2 535 2 794 2 910 3 052 3 095 Fond premieavvik i % av premieavvik 99 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Avdragstakt (antall år) 25,7 25,6 25,6 26,4 26,3 26,1 Tabell 2-1 Driftsbudsjett og økonomiplan 2018-2021 21

2.3.1 De frie hovedinntektene Fylkeskommunens frie hovedinntekter består av skatteinntekter og den statlige rammeoverføringen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir i beregningsteknisk dokumentasjon til statsbudsjettet (Grønt hefte) 2018-anslag på frie inntekter for den enkelte fylkeskommune. Fylkesrådmannen har i sitt budsjettforslag innarbeidet disse inntektsanslagene. For Vestfold fylkeskommunen har departementet beregnet summen av skatt og rammetilskudd til 2 726 mill kroner, fordelt med 1 183 mill kroner i rammetilskudd og 1 543 mill kroner i skatteinntekter (inkl inntektsutjevning). Samlet gir dette en realvekst på 13 mill kroner fra vedtatt budsjett 2017. Realveksten på 13 mill kroner er et resultat av fire forhold: Innføring av nytt inntektssystem for fylkeskommunene fra og med budsjettåret 2015, innebærer at Vestfold fylkeskommunes andel av rammetilskuddet skal trappes opp gradvis med til sammen 65 mill kroner i perioden 2015-2019, hvorav 13 mill kroner i 2018. Denne økningen var innarbeidet i økonomiplan for 2017-2020. I 2018 er det dessuten foretatt endringer i inntektssystemets kostnadsnøkkel for båt og ferje. Denne endringen ble i Kommuneproposisjonen 2018 oppgitt å skulle gi Vestfold fylkeskommune 10 mill kroner i økt rammetilskudd, med virkning fom 2018. Av rammetilskuddet er 12 mill kroner kompensasjon for utgiftsøkninger som skyldes statlige vedtak (økt momssats for kollektivtrafikk mv, økte satser for lærlingtilskudd, utvidet opplæringsrett for innvandrere). På den annen side er rammetilskuddet redusert med 9 mill kroner som følge av at fagskoletilbudet skal finansieres med øremerket tilskudd, dvs en utgiftsreduksjon for fylkeskommunen. I sum betyr dette at 3 mill kroner av inntektsveksten er kompensasjon for særskilte utgiftsøkninger (netto). Den årlige oppdateringer av inntektssystemets kriterieverdier og kriterievekter har i tillegg hatt en negativ effekt på Vestfolds rammetilskudd for 2018, i størrelsesorden 7 mill kroner. Realveksten på 13 mill kroner tilsvarer den realveksten som var innarbeidet, og disponert, i vedtatt økonomiplan. De frie hovedinntektene innebærer dermed ingen økt handlefrihet for fylkeskommunen utover hva som allerede er innarbeidet i vedtatt økonomiplan. De budsjetterte skatteinntektene, inkl inntektsutjevning, på 1 543 mill kroner innebærer en vekst på 4,1% fra vedtatt budsjett for 2017. Anslaget er basert på uendret skatteøre for fylkeskommunene og en forventet lønns- og sysselsettingsvekst på hhv 3% og 1,1%. Når skatteveksten ikke anslås høyere, skyldes det at skatteinntektene i 2017 inneholder betydelige beløp som er av engangskarakter. Vestfold fylkeskommune må påregne at de årlige oppdateringer av inntektssystemets kriterieverdier og kriterievekter vil slå negativt ut også i årene etter 2018. Fylkesrådmannen har derfor i inntektsanslagene for 2019-2021 lagt inn et inntektstap på hhv 5, 10 og 15 mill kroner for de tre årene. Det knytter seg stor usikkerhet til skatteinntektene. Betegnende i så måte er at regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett i mai nedjusterte skatteanslaget for kommunesektoren med 0,85 mrd kroner, for så i statsbudsjettet for 2018, framlagt i oktober, å oppjustere skatteanslaget med 4,0 mrd kroner. Fylkeskommunens skatteinngang pr september kan tyde på at skatteveksten kan bli noe lavere enn hva regjeringens nyeste anslag skulle tilsi. 22

2.3.2 Sektorenes netto driftsutgifter I økonomiplan 2018-2021 har det vært begrenset rom for økning i sektorrammene. Tabellen nedenfor viser effekten av nye tiltak i sektorene sammenlignet med budsjett og økonomiplan 2017-2020: Nye tiltak i sektorene i 1000 kr 2018 2019 2020 2021 Sektorrammer i vedtatt økonomiplan 2017-2020 2 335 562 2 326 612 2 325 062 2 325 812 Tekniske endringer 7 425-8 918-8 918-8 918 Nye tiltak (netto) 17 900 20 650 20 600 20 600 Sektorrammer i forslag til økonomiplan 2018-2021 2 360 887 2 338 344 2 336 744 2 337 494 Nye tiltak fordeler seg slik: Regional - Fylkesveger 0 0 0 0 Regional - Kollektivtrafikk 5 800 5 800 5 800 5 800 Regional øvrige 1 800 1 800 1 000 1 000 Sum Regional 7 600 7 600 6 800 6 800 Utdanning 9 300 10 300 10 300 10 300 Kultur 250 750 1 000 1 000 Tannhelse 0 500 1 000 1 000 Sektor fellesformål 750 1 500 1 500 1 500 Tabell 2-2 Tabellen viser netto effekten av nye tiltak i sektorene. Tallene er før tekniske endringer og før kompensasjon for lønn- og prisstigning Tekniske endringer er i første rekke budsjettbeløp som flyttes internt i fylkeskommunen og som derfor ikke innebærer noen aktivitetsendring. I sum for fireårsperioden utgjør de nye tiltakene 80 mill kroner hvorav 47 mill kroner er kompensasjon for utgiftsøkninger knyttet til statlige vedtak. Fylkeskommunen er, som omtalt i avsnitt 2.3.1, gjennom rammetilskuddet tildelt kompensasjon for slike utgiftsøkninger, og midlene er i tråd med budsjetteringsprinsippene tilført sektorene som rammestyrking. I vedtatt økonomiplan 2017-2020 ble sektorrammene styrket med 69,85 mill kroner i form av nye tiltak, hvorav 55,45 mill kroner var varig rammestyrking, mens 14,4 mill kroner var tidsbegrensede tiltak. 23

Regionalsektoren I budsjett og økonomiplan 2018-2021 foreslår fylkesrådmannen en styrking av rammene til regionalsektoren med 7,6 mill kroner i 2018-2019 og 6,8 mill kroner i 2020-2021 sammenlignet med budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020. Regionalsektoren Endring fra B2017 Endringer i sektorrammer Beløp i 1000 kr 2018 2019 2020 2021 Tekniske endringer Avtale med Nøtterøy kommune vedr Torødveien (HSA 32/17) -457 Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Fylkeveger - tilbakeført rammetrekk 12 000 10 000 10 000 10 000 Kollektiv styrking 2 500 2 500 2 500 2 500 FU 92/14 Fasilitator reiseliv (3 årig prosjekt t.o.m 2017) -300-300 -300-300 FU 76/14 Verdiskapningsinitiativ (tom 2017) -800-800 -800-800 Implementering og utvikling av samkjøringsprosjektet -500-500 -500-500 Forprosjekt førerløse busser Skoppum-HSN Bakkenteigen -500-500 -500-500 Samarbeid med næringsliv/næringsforeninger knyttet til RPVI 0-1 000-1 000-1 000 Oppfølging av regionale planer 0-1 500-1 500-1 500 Prioriteringer nye Kompensasjon for økt mva i transportsektoren 5 800 5 800 5 800 5 800 Anskaffelse av reiselivstjenester (2018-2021) 1 000 1 000 1 000 1 000 Verdiskapingsinitiativet 800 800 0 0 Sum regionalsektoren 19 543 15 500 14 700 14 700 Tabell 2-3 Tabellen viser regionalsektorens rammeendringer fra vedtatt budsjett 2017 I vedtatt økonomiplan ble det for 2017 innarbeidet 10,0 mill kroner i varig styrking av fylkesveier, 8,0 mill kroner i varig styrking av kollektivtrafikk (med 2,5 mill kroner i videre opptrapping fom 2018) og 6,0 mill kroner i annen varig styrking av regionalsektoren. Dessuten ble det i budsjett 2017 innarbeidet 3,5 mill kroner i diverse nye tidsbegrensede rammeøkninger, som nå framstår som rammereduksjoner. I forslag til økonomiplan har fylkesrådmannen i tråd med retningslinjene for budsjettering innarbeidet en kompensasjon som følge av at mva-satsen for kollektivtrafikk mv er økt fra 10% til 12% i regjeringens statsbudsjettforslag. I FU 2/17 Regionalt utviklingsfond Anskaffelse av reiselivstjenester ble det bevilget 1,0 mill kroner til kjøp av reiselivstjenester i 2017, til utvikling av Vestfold som besøksmål. Eventuelle bevilgninger til kjøp av reiselivstjenester i påfølgende år ble i vedtaket henvist til økonomiplanprosessen for 2018-2021. Det foreslås nå å videreføre bevilgningen i fire år. Støtte til Verdiskapingsinitiativet ble opprinnelig vedtatt for en periode på 3 år, med 2017 som siste år. Det foreslås nå å utvide støtten i to år. 24

Utdanningssektoren I budsjett og økonomiplan 2018-2021 foreslår fylkesrådmannen en styrking av rammene til utdanningssektoren med 9,3 mill kroner i 2018 og 10,3 mill kroner i 2019-2021 sammenlignet med budsjett og økonomiplan 2017-202019. Utdanningssektoren Endring fra B2017 Endringer i sektorrammer Beløp i 1000 kr 2018 2019 2020 2021 Tekniske endringer Idrettshall/parkeringskjeller for Horten vgs - avtale med Horten kommune 16 800 Fagskolen - finansiering med øremerket statstilskudd -8 918-8 918-8 918-8 918 Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Horten vgs - effektivisering ny skole 0-1 700-3 400-3 400 Endringer i antall lærlinger -1 000-1 000-1 000-1 000 Rammetrekk investering Korten (2017-2019) 0 0 1 400 1 400 VISMA flyt skole - nytt skoleadm system 100-2 900-2 900-2 900 Utstyr yrkesfag 0-1 000-1 000-1 000 Utbedring av låvetak Melsom vgs -5 000-5 000-5 000-5 000 Forsøksprosjekt med elektroniske bøker 0-500 -500-500 Styrking - utstyr yrkesfag for vgs 0 1 000 1 000 1 000 Prioriteringer nye Økt lærlingtilskudd fra 1.1.17 2 400 2 400 2 400 2 400 Økt lærlingtilskudd fra 1.7.17 1 000 1 000 1 000 1 000 Utvidet opplæringsrett for innvandrere 4 900 4 900 4 900 4 900 Endring elevtall pr 01.10.2017-2 500-2 500-2 500-2 500 Økte satser lærlingtilskudd og endret forutsetn volum 2 500 2 500 2 500 2 500 Fagskolen - leieutgifter i nye lokaler (FT 35/17) 1 000 2 000 2 000 2 000 Sum utdanningssektoren 11 282-9 718-10 018-10 018 Tabell 2-4 Tabellen viser utdanningssektorens rammeendringer fra vedtatt budsjett 2017 I FT 55/17 Utbyggingsavtale nye Horten videregående skole godkjente fylkestinget avtale med Horten kommune om parkeringsløsning for skolen i parkeringskjeller under kommunens nye idrettshall. Vedtaket innebærer at fylkeskommunen skal yte Horten kommune et investeringstilskudd på 16,8 mill kroner. Investeringstilskuddet må etter regnskapsbestemmelsene føres som driftsutgift. Investeringsbudsjettet for nye Horten vgs er redusert med samme beløp, med påslag av mva. Fagskoletilbudet er i forslag til statsbudsjett foreslått finansiert med øremerket tilskudd. Dette erstatter den finansieringen som til nå har skjedd gjennom fylkeskommunens rammetilskudd fra staten. Sektorammen reduseres tilsvarende det beløp som er trukket ut av rammetilskuddet. I vedtatt økonomiplan ble det for 2017 innarbeidet 28,3 mill kroner i varig styrking av sektorens ramme, fordelt på en rekke tiltak. Dessuten ble det i budsjett 2017 innarbeidet 4,0 mill kroner i diverse nye tidsbegrensede rammeøkninger, som nå framstår som rammereduksjoner. I forslag til økonomiplan har fylkesrådmannen i tråd med retningslinjene for budsjettering innarbeidet kompensasjon med 3,4 mill kroner som følge av at de statlig fastsatte satsene for lærlingtilskudd er oppjustert. Tilsvarende er det innarbeidet kompensasjon for innføring av utvidet opplæringsrett for innvandrere med 4,9 mill kroner. Ut fra registrert elevtallsnedgang pr 1.10.17 er 2,5 mill kroner pr år omprioritert internt i sektoren til dekning av økte utgifter innen fagopplæringsområdet. Utgiftsøkningen på dette området knytter 25

seg til økt antall lærlinger og økte satser for lærlingtilskudd. Sistnevnte er ikke fullt ut kompensert gjennom inntektssystemet. Kultursektoren I budsjett og økonomiplan 2018-2021 foreslår fylkesrådmannen en styrking av rammene til kultursektoren med 0,25 mill kroner i 2018, 0,75 mill kroner i 2019 og 1,0 mill kroner i 2020-2021 sammenlignet med budsjett 2017. Kultursektoren Endring fra B2017 Endringer i sektorrammer Beløp i 1000 kr 2018 2019 2020 2021 Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Digitalisering av arkiv 0-500 -500-500 Kaupang 1 500 1 500 1 500 1 500 Disposisjonskonto for HKIF - utvikling Maier arena -4 000-4 000-4 000-4 000 Prioriteringer - nye Samarbeidsavtaler med idrettsforeninger avvikles (FT 24/17) -750-750 -750-750 Disposisjonskonto HKIF (FT 24/17) 750 750 750 750 Skadedata i folkehelse prosjektkapasitet (2018-2022) 250 750 1 000 1 000 Sum kultursektoren -2 250-2 250-2 000-2 000 Tabell 2-5 Tabellen viser kultursektorens rammeendringer fra vedtatt budsjett 2017 I vedtatt økonomiplan ble det for 2017 innarbeidet 5,5 mill kroner i varig styrking av kultursektoren, fordelt på en rekke enkelttiltak. Dessuten ble det i budsjett 2017 innarbeidet 4,0 mill kroner i nye tidsbegrensede rammeøkninger, som nå framstår som rammereduksjoner. I FT 24/17 Samarbeidsavtale mellom Vestfold fylkeskommune og lokale idrettsforeninger - evaluering ble samarbeidsordningen vedtatt avviklet. Den årlige bevilgningen på 0,75 mill kroner er i økonomiplanforslaget foreslått tilført disposisjonskontoen for HKIF. Det foreslås å styrke sektorrammen med til sammen 3,0 mill kroner i 4-års perioden til prosjektet Skadedata i folkehelse. Prosjektet skal gjøre sykehusenes registrering av skadedata tilgjengelig for bruk i folkehelsearbeidet. Prosjektet har 2022 som avslutningsår. Tannhelsesektoren I budsjett og økonomiplan 2018-2021 foreslår fylkesrådmannen en styrking av rammene til tannhelsesektoren med 0,5 mill kroner i 2019 og 1,0 mill kroner i 2020-2021 sammenlignet med budsjett og økonomiplan 2017-2020. Tannhelsesektoren Endring fra B2017 Endringer i sektorrammer Beløp i 1000 kr 2018 2019 2020 2021 Prioriteringer - nye Økt bruk spesialisttjenester og narkosebehandling 500 1 000 1 000 Sum tannhelsesektoren 0 500 1 000 1 000 Tabell 2-6 Tabellen viser tannhelsesektorens rammeendringer fra vedtatt budsjett 2017 Tannhelsesektoren har i de seinere år vært i en situasjon der det ikke har vært behov for rammestyrkinger. Det foreslås nå å styrke budsjettrammen fom 2019 med midler til å dekke økt bruk av spesialisttjenester og til narkosebehandling. Dette er utgiftsøkninger som tannhelsesektoren så langt har klart å dekke innenfor uendrede rammer. 26

Sektor fellesformål I budsjett og økonomiplan 2018-2021 foreslår fylkesrådmannen en styrking av rammene til sektor fellesformål med 0,75 mill kroner i 2018 og 1,5 mill kroner i 2019-2021. Fellesformål Endring fra B2017 Endringer i sektorrammer Beløp i 1000 kr 2018 2019 2020 2021 Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Valggjennomføring hvert 2. år -750 0-750 0 Digitalt verktøy til folkevalgte hvert 4. år 0 500 0 0 Digitaliseringsarbeidet/IKT 500 500 500 500 Prioriteringer - nye Folkevalgte 200 200 200 200 Regionreformen 200 200 200 200 Økte fellesutgifter 100 100 100 100 Bidrag til Digitaliseringsprosjekt i regi av KS 1 250 0 0 0 Regionalt utviklingsfond - rammereduksjon -1 000 0 0 0 Digitaliseringsarbeidet/IKT 0 1 000 1 000 1 000 Sum fellesformål 500 2 500 1 250 2 000 Tabell 2-7 Tabellen viser sektor Fellesformåls rammeendringer fra vedtatt budsjett 2017 I vedtatt økonomiplan ble det for 2017 innarbeidet 0,65 mill kroner i varig styrking av sektorens ramme, fordelt på flere tiltak. Til dekning av økte utgifter til godtgjøring til folkevalgte for tapt arbeidsfortjeneste og til møteannonsering foreslås sektorrammen økt med 0,2 mill kroner. Regionreformen medfører økt reise- og møteaktivitet for folkevalgte. Sektorrammen foreslås styrket med 0,2 mill kroner til dekning av utgiftsøkningen. Ny bankavtale innebærer økte utgifter til banktjenester. Sektorrammen foreslås styrket med 0,1 mill kroner. KS har vedtatt å sette i gang et digitalseringsprosjekt, der 50% finansieres med statlige midler og 50% med bidrag fra kommuner/fylkeskommuner. VFKs bidrag utgjør 1,25 mill kroner. Det foreslås 1 mill kroner i midlertidig reduksjon av bevilgningsrammen for Regionalt utviklingsfond. Til styrking av fylkeskommunens digitaliseringsarbeid foreslås sektorrammen styrket med 1,0 mill kroner fom 2019. Denne rammeøkningen kommer i tillegg til varig rammeøkning på 0,5 mill kroner innarbeidet i vedtatt økonomiplan. Midlene skal benyttes til å sikre resultater og opprettholde fremdrift knyttet til vedtatt digitalstrategi. 27

2.3.3 Finansutgifter og -inntekter Gjeldsutvikling - anslag i økonomiplaner Mrd kroner 2014 2015 2016 2017 P2017 2018 2019 2020 2021 Faktisk gjeld 2 488 2 483 2 467 Økonomiplan 2017-2020 2 663 2 889 3 063 3 029 2 997 Økonomiplan 2018-2021 2 535 2 794 2 910 3 052 3 095 Tabell 2-8 Tabellen viser gjeldsutvikling for perioden 2014-2021 Stor investeringsaktivitet, med bl a bygging av ny Horten vgs (750,5 mill kroner) og oppgradering av Sandefjord vgs (200 mill kroner), innebærer at den langsiktige gjelden er økende, fra 2 535 mill kroner i prognosen for 2017 til 3 095 mill kroner i 2021. Tidsforskyvninger av investeringsaktiviteter har ført til at gjeldsøkningen skyves noe ut i tid. Gjeldstoppen er som følge av dette forskjøvet fra 2019 til 2021, men gjelden vil fom 2019 fortsatt ligge over gjeldstaket på 2 850 mill kroner. Fylkesrådmannen legger stor vekt på å overholde retningslinjene fra fylkestinget. Så lenge gjelden overstiger gjeldstaket vil fylkesrådmannen ikke anbefale ytterligere lånefinansierte investeringstiltak uten at det har skjedd en bedring av fylkeskommunens økonomiske handlingsrom. Hoveddelen av fylkeskommunens gjeld (2 303 mill kroner) er rentesikret og for disse vil dermed renteutgiftene være kjent fram til utløpet av rentesikringsavtalen. Pr 31.12.17 vil gjennomsnittlig gjenstående rentebindingstid være 2,5 år. Renteutgiftene for nye lån og for lån der rentesikringen utløper, er budsjettert med utgangspunkt i Norges Banks offisielle renteprognoser. Både renten for nye rentesikringsavtaler og for usikrede lån er som følge av rentenedgang redusert siden forrige økonomiplan. Avdragsutgiftene er budsjettert slik at de tilfredsstiller minimumskravene i kommuneloven. Avdragene i økonomiplanperioden er nedjustert med 3 mill kroner sammenlignet for forrige økonomiplan. Renteinntektene forventes i 2018, som følge av lavere innskuddsrente, å bli noe lavere enn lagt til grunn i vedtatt økonomiplan. For de påfølgende år er det i tråd med Norges Banks prognoser lagt inn en renteoppgang, som sammen med oppjustert anslag for innskuddsmassen, medfører at renteinntektene for 2019 og utover blir noe høyere enn i vedtatt budsjett. 2.3.4 Fondsavsetninger Fylkestinget har satt som mål at bufferfondet bør tilsvare 10% av langsiktig gjeld og 3 måneders lønnsutbetaling, dvs ca 300 mill kroner. Gjennom 2016 og 2017 har bufferfondet blitt tilført betydelige midler. Dette har vært mulig først og fremst som følge av at skatteinntektene har blitt en god del høyere enn budsjetter og fordi pensjonsutgiftene har blitt en god del lavere enn budsjettert. Ved utgangen av økonomiplanperioden ventes bufferfondet nå å utgjøre 231 mill kroner og er med det mindre enn fylkestingets mål på 300 mill kroner. I økonomiplanperiodens fire år har fylkesrådmannen valgt å bruke til sammen 49 mill kroner til saldering. Til sammenlikning ble det i økonomiplan 2017-2020 brukt 37 mill kroner til saldering, mens fylkesrådmannen den gang i sitt forslag til økonomiplan innstilte på å bygge opp bufferfondet med 48 mill kroner i økonomiplanperioden. Bufferfondet har nå for lavt nivå til at fylkesrådmannen vil tilrå ytterligere gjeldsøkning. 28

2.3.5 Overføring til investeringsregnskapet For å begrense gjeldsveksten er det i de seinere økonomiplaner lagt inn et gradvis økende bidrag fra driftsbudsjettet til finansiering av investeringsbudsjettet. I samsvar med vedtatt økonomiplan er det i forslag til økonomiplan innarbeidet en årlig overføring på 80 mill kroner. Overføringen for 2018 er riktignok på knappe 54 mill kroner, men dette henger sammen med at utgifter og inntekter er endret fra investering til drift. Bl a gjelder dette parkeringsløsningen for nye Horten vgs der investeringer i fylkeskommunens egen regi nå erstattes med et anleggsbidrag på 16,8 mill kroner til Horten kommunes bygging av parkeringskjeller under ny idrettshall. For økonomiplanperioden 2018-2021 utgjør overføring fra driften 13% av investeringsbudsjettets finansieringsbehov. 29

Investeringsbudsjettet 2.4.1 Finansieringsbehov Samlede investeringer i økonomiplan 2018-2021 beløper seg til 2 196 millioner kroner og fordeler seg med 40% til skolebygg, 50% til fylkesvei og 10% til øvrige tiltak. I tillegg består finansieringsbehovet av aksjekjøp (dvs egenkapitalinnskudd i KLP)og avsetninger til investeringsfond. Tabellen nedenfor viser investeringene fordelt på sektor. En nærmere beskrivelse av prosjektene fremkommer i sektorkapitlene. INVESTERINGSBUDSJETTET Overført fra * Ny Årsbud Prosjekt Finansieringsbehov 2017 2018 2018 2019 2020 2021 ramme Beløp i 1000 kr 1 2 (1+2) Fylkesveger - investeringsramme 70 566 78 234 148 800 143 300 188 100 202 714 Årlig FV 900 Holmestrand 0 7 000 7 000 15 000 70 000 30 000 122 000 FV311 Presterødbakken Tønsberg 0 66 000 66 000 74 000 82 000 0 222 000 Bypakke Tønsbergregionen 11 305 41 400 52 705 0 0 0 100 000 Tønsbergpakke 1 8 605 0 8 605 0 0 0 13 000 SUM Fylkesveger 90 476 192 634 283 110 232 300 340 100 232 714 Horten vgs - nybygg 69 615 298 685 368 300 111 015 37 800 0 750 500 Prisstigningsreserve - Horten vgs 0 15 000 15 000 15 000 2 500 0 Årlig Sandefjord vgs - kroppsøvingslokaler 29 000 30 000 59 000 0 0 0 60 000 Sandefjord vgs - oppgradering 0 10 000 10 000 100 000 88 000 0 200 000 Nøtterøy vgs - praksisrom 4 297 0 4 297 0 0 0 10 000 Melsom vgs - adm bygg 5 500 0 5 500 0 0 0 6 500 Re vgs - anleggsteknikk 4 000 6 000 10 000 0 0 0 12 000 Varslingssystem 5 600 0 5 600 0 0 0 7 000 Greveskogen vgs - idrettsanlegg 1 695 0 1 695 0 0 0 2 700 Larvik Arena - mva justering 0-500 -500 0 0 0 Årlig THVS Gang- og sykkelveg 3 479 0 3 479 0 0 0 3 479 Diverse skoleprosjekter 3 392 7 500 10 892 7 500 7 500 7 500 Årlig SUM Utdanningssektor 126 578 366 685 493 263 233 515 135 800 7 500 Tannhelse - investeringsramme 2 984 3 000 5 984 5 000 5 000 5 000 Årlig SUM Tannhelsesektor 2 984 3 000 5 984 5 000 5 000 5 000 IKT-investeringer 600 6 000 6 600 6 000 6 000 6 000 Årlig IKT-Infrastruktur på lokasjonene 0 1 700 1 700 2 000 2 500 3 000 Årlig Batteribackup fylkeshuset 0 500 500 0 0 0 500 SUM Fellesformål 600 8 200 8 800 8 000 8 500 9 000 Investeringsreserve 0 0 0 20 000 60 000 100 000 Årlig Utgifter ved eiendomssalg 0 2 000 2 000 0 0 0 Sum Konsern 0 2 000 2 000 20 000 60 000 100 000 SUM INVESTERINGER 220 638 572 519 793 157 498 815 549 400 354 214 Utlån fra VFK 0 0 0 0 0 0 Aksjekjøp 0 4 000 4 000 4 100 4 200 4 300 Avsetning til investeringsfond 0 31 332 31 332 832 70 832 560 SUM FINANSIERINGSBEHOV 220 638 607 851 828 489 503 747 624 432 359 074 Tabell 2-9 Investeringsbudsjettet 2018-2021 * Kommuneloven innebærer at investeringsbevilgningene er årsavhengige. Dette innebærer at fylkestinget må bevilge på nytt ubenyttede investeringsmidler ved regnskapsårets slutt. I ovenstående tabell er det av den grunn skilt mellom slike gjenbevilgninger (kolonnen «Overført fra 2017») og helt nye bevilgninger (kolonnen «Ny 2018»). 30

For at nivået på investeringer skal være realistisk, er det tatt høyde for at det i framtiden vil komme prosjekter som per i dag ikke er konkretisert. Økonomiplanen inneholder derfor en årlig investeringsreserve fra og med 2019, som i sum for de tre årene utgjør 200 mill kroner. Det vil kunne argumenteres for at nye prosjekter vil overstige dette beløpet, men økonomiplanen har ikke rom for å kunne innarbeide større beløp. I økonomiplanforslaget er det innarbeidet flg nye investeringsprosjekter: FV 900 Holmestrand Ny FV 900 i Holmestrand sentrum er innarbeidet med en samlet kostnadsramme på 122 mill kroner, med oppstart i 2018 og forventet ferdigstilling i løpet av 2021. Prosjektet er finansiert med bidrag fra Bane Nor, SVV (beredskapsveimidler) og Holmestrand kommune, slik det er redegjort for i FU 90/17. FV 311 Presterødbakken Tønsberg I tråd med fylkesrådmannens innstilling i FT-sak 79/17 til fylkestingets møte 2.november er det innarbeidet et bompengefinansiert prosjekt for FV 311 Presterødbakken Tønsberg, med en kostnadsramme på 222 mill kroner. Prosjektet finansieres i sin helhet med bompenger og momskompensasjon. Det er lagt til grunn ferdigstilling i 2020. IKT-infrastruktur på lokasjonene Det foreslås opprettet en egen investeringsramme for IKT-infrastruktur på fylkeskommunens lokasjoner (videregående skoler mv). Fortløpende nyinvesteringer og reinvesteringer er viktig for at virksomhetene skal få levert nødvendige tjenester til elever, pasienter og andre. Forslaget er at rammen gradvis økes fra 1,7 mill kroner i 2018 til 3,0 mill kroner i 2021. I tillegg til ovennevnte nye investeringsprosjektene er det gjort flg større endringer i fylkesveiinvesteringene: Periodisering Det er i samarbeid med SVV foretatt en kritisk gjennomgang av framdriftsplanene for de ulike delprosjektene som inngår i den ordinære investeringsrammen for fylkesveier. Dette har resultert i at investeringer for til sammen 123 mill kroner er flyttet fra 2018 og 2019 til 2020 (61 mill kroner) og 2021 (62 mill kroner). Beredskapsveier E18 VFK er tildelt 65 mill kroner i tilskudd fra SVV til beredskapstiltak i 2017-2020 på avlastningsveier for E18. Av midlene er 10 mill kroner benyttet i 2017 til asfaltering på FV 35 Bispeveien og 25 mill kroner inngår i finansieringen av FV 900 Holmestrand. Gjenstående 30 mill kroner vil bli brukt på prosjektene FV 35 Gang- og sykkelvei sør for Svinevoll til Skinnenveien og FV 35 Busslommer og forbikjøringslommer Svinevoll Kronlia. 31

2.4.2 Finansiering av investeringene Fylkesrådmannens forslag til finansiering av investeringsbudsjettet er som følger: INVESTERINGSBUDSJETTET Årsbud Sum Andel Finansiering Beløp i 1000 kr 2018 2019 2020 2021 2018-2021 2018-2021 Låneopptak 358 044 221 836 252 971 159 454 992 305 43 % Salg av fast eiendom 30 000 0 70 000 0 100 000 4 % Investeringstilskudd 35 499 46 848 41 110 3 356 126 813 5 % Mva-kompensasjon 138 623 93 686 102 958 66 264 401 531 17 % Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 118 666 61 377 67 393 0 247 436 11 % Andre inntekter 0 0 0 0 0 0 % Sum ekstern finansiering 680 832 423 747 534 432 229 074 1 868 085 81 % Fra driftsbudsjettet 53 657 80 000 80 000 80 000 293 657 13 % Bruk av investeringsfond 94 000 0 10 000 50 000 154 000 7 % SUM FINANSIERING 828 489 503 747 624 432 359 074 2 315 742 100 % Tabell 2-10 Finansiering av investeringer i økonomiplan 2018-2021 Samlet låneopptak i 4-årsperioden er estimert til 992 mill kroner og utgjør 43% av investeringene i 4-års perioden. Mva-kompensasjonsordningen finansierer 402 mill kroner eller 17 % av investeringene. Overføringer fra driften ble etablert som prinsipp i økonomiplanen 2014-2017, og finansierer 294 mill kroner (13%), mens bruk av investeringsfond finansierer 154 mill kroner. Salg av fast eiendom finansierer 100 mill kroner og gjelder Grefsrud (2018) og Horten vgs (2020). Refusjoner, som er bompenger fra prosjektene Bypakke Tønsbergregionen og FV311 Presterødbakken Tønsberg, finansierer 247 mill kroner. Investeringstilskudd finansierer 127 mill kroner. I sistnevnte midler inngår betydelig beløp knyttet til Beredskapsveier E18 og FV900 Holmestrand. 32

Regionalsektoren Presentasjon av regionalsektoren Regionalsektoren har oppgaver innenfor samferdsel, plan, næring og miljø. Sektoren har et sentralt ansvar for at fylkeskommunen fyller sin rolle som regional utviklingsaktør. I tillegg har sektoren ansvar for to store tjenesteområder fylkesveiene og kollektivtrafikken. Felles for begge disse rollene er at fylkeskommunen i stor grad jobber gjennom andre. Innenfor veisektoren ligger den operative virksomheten i Statens vegvesen. Statens vegvesen er sams veiadministrasjon for både riks- og fylkesveger. Statens vegvesen fungerer dermed som en del av den fylkeskommunale veiadministrasjonen underlagt fylkesrådmannen mht. utvikling, drift og vedlikehold av fylkesveiene. Fylkeskommunens heleide selskap, Vestfold kollektivtrafikk AS, planlegger bussruter og skoleskyss, driver utviklings- og markedsarbeid, og setter transporttjenestene ut til private selskaper gjennom anbud. Både når det gjelder fylkesveiene og kollektivtrafikken forvalter fylkeskommunen sitt ansvar gjennom en bestiller-utfører modell. Innenfor næringsarbeidet får virkemiddelapparat, institusjoner, selskaper, foreninger og stiftelser midler fra fylkeskommunen for å utføre definerte oppgaver, også etter en bestiller-utfører modell. Fylkeskommunen er også inne som eier i Innovasjon Norge, Sandefjord lufthavn AS, Oslofjordfondet og bomselskaper via Veifinans AS. Fylkeskommunen er planmyndighet med hjemmel i plan- og bygningsloven. Dette er et sentralt verktøy for å trekke andre samfunnsaktører inn i prosesser med sikte på å etablere felles mål, strategier og handlingsplaner innenfor ulike politikkområder. I noen tilfeller forplikter slike planer aktørene, spesielt i arealpolitikken. Regionalsektoren har ansvar for utvikling og oppfølging av Regional planstrategi og de arealrelaterte regionale planene. I tillegg har sektoren ansvaret for regionale planer innenfor klima og energi, verdiskaping og innovasjon, vannkvalitet og samferdsel. I utøvelsen av rollen som regional utviklingsaktør er regionalsektoren sentral i den løpende dialogen med andre aktører gjennom samarbeidsorganer og formelle partnerskap og samarbeidsfora som Verdiskaping Vestfold, Plattform Vestfold, Jernbaneforum Sør, Vestfold klima- og energiforum, Østlandssamarbeidet, Planforum, Plannettverket, Nettverk for næringsutvikling, KS og mange flere. 33

Driftsbudsjettet REGIONALSEKTOREN Regnskap Regnskap Budsjett Rammeendringer fra B2017 Netto driftsutgifter i 1000 kr 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Avsnitt Regionalavdelingen 32 666 33 195 32 331 0 0 0 0 3.5.1 HSA: Fylkesveier 236 029 215 801 245 879 11 543 10 000 10 000 10 000 3.5.2 Kollektivtrafikk 258 895 273 926 290 181 8 300 8 300 8 300 8 300 3.5.3 Andre samferdselstiltak 10 941 11 821 12 101-1 000-1 000-1 000-1 000 3.5.4 Regional planlegging 2 529 1 804 2 391 0 0 0 0 3.5.5 Disposisjonskonto HSA 0 0 0 0 0 0 0 HKEN: Regional næringsutvikling 10 961 10 373 17 435 700-1 800-2 600-2 600 3.5.6 Disposisjonskonto HKEN 0 0 3 000 0 0 0 0 Sum rammeendringer 19 543 15 500 14 700 14 700 Ramme Regionalsektoren 552 021 546 920 603 318 622 861 618 818 618 018 618 018 Tabell 3-1 Fylkesrådmannens forslag til rammeendringer fordelt på regionalsektorens budsjettområder I utfordringsnotatet (FT sak 45/17) ble det løftet fram tre hovedutfordringer i Regionalsektoren med relevans for budsjett og økonomiplan: Oppfølging av de vedtatte regionale planene Satsing på kollektivtrafikk, sykkel og gange er økonomisk krevende Behovet for å kunne ivareta veikapitalen og hindre ytterligere vedlikeholdsetterslep Fylkesrådmannen foreslår at rammene til regionalsektoren styrkes med 19,5 mill kroner i 2018, 15,5 mill kroner i 2019 og 14,7 mill kroner i 2020 og 2021 i forhold til vedtatt budsjett 2017. Det henvises til det enkelte budsjettområde for nærmere forklaring. Investeringsbudsjettet Nedenstående tabell viser fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for fylkesveier. FYLKESVEIER Overført fra * Ny Årsbud Prosjekt Investeringer i 1000 kr 2017 2018 2018 2019 2020 2021 ramme Fylkesveier - investeringsramme 70 566 78 234 148 800 143 300 188 100 202 714 Årlig FV 900 Holmestrand 0 7 000 7 000 15 000 70 000 30 000 122 000 FV 311 Presterødbakken Tønsberg 0 66 000 66 000 74 000 82 000 0 222 000 Tønsbergpakke 1 8 605 0 8 605 0 0 0 13 000 Bypakke Tønsbergregionen 11 305 41 400 52 705 0 0 0 100 000 SUM Regionalsektoren 90 476 192 634 283 110 232 300 340 100 232 714 Tabell 3-2 Fylkesrådmannens forslag til Investeringsbudsjett for regionalsektoren for 2018-2021 * Overført ubenyttet budsjett fra 2017 34

Forslag til investeringsbudsjett/økonomiplan for 2018-2021 (med unntak av de tre bompengefinansierte prosjektene) summeres til 804,9 mill kroner. I summen inngår årlig investeringsramme på 111,3 mill kroner og forslag nye investeringer 202,5 mill kroner, samt tidsforskyvninger fra 2016 og 2017 med hhv. 86,7 og 70,6 mill kroner. Tabell 3-2 viser fordeling av investeringene slik fylkesrådmannen mener er en tidsmessig realistisk gjennomføring av prosjektene. Som det fremgår av tabellen er det betydelige tidsforskyvninger. Etterslep av investeringer er fordelt på årene 2018 og 2019. Forslag til nye investeringer er nærmere beskrevet under tabell 3-4. Fylkesveier investeringsramme Investeringene består av prosjekter som er forsinket i handlingsprogrammet for fylkesveier 2014-2017 og prosjekter i nytt handlingsprogram for perioden 2018-2021. Nytt handlingsprogram 2018-2021 ble vedtatt av fylkestinget med en total investeringsramme på 445,2 mill (FT-11/17). Periodisering av handlingsprogrammet ble vedtatt i hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (HSA-47/17). I investeringsrammen inngår også forslag til nye investeringer, nærmere beskrevet under tabell 3-4. I perioden 2017 2020 vil Vestfold fylkeskommune motta øremerket statstilskudd med totalt 65 mill kroner som følger av belastning på fylkesveinettet etter stengingen av E18 Skjeggestadbrua. 10 mill kroner av tilskuddet ble innarbeidet i budsjettet for 2017. Resten av midlene er øremerket prosjekter på fylkesvei 35 og i Holmestrand kommune. De største prosjektene som gjenstår å fullføre i handlingsprogrammet for 2014-2017 er listet i tabellen under. Tiltak Gang- og sykkelanlegg Ny vei Gang- og sykkelanlegg Gang- og sykkelanlegg Sted Fylkesvei 261 Framnesveien, Sandefjord Fylkesvei 251 Ringveien, Sandefjord Fylkesvei 275 Dølebakken, Sandefjord Fylkesvei 110 Reipanegata, Larvik Gjennomføring Forventet sluttsum mill kroner 2015-2018 49,0 2017-2018 47,8 2016-2018 43,2 2017-2018 10,7 Stikkrenne Fylkesvei 35 Revetal Re/Tønsberg 2017-2018 8,4 Tabell 3-3 De største prosjektene som gjenstår å fullføre i handlingsprogrammet for fylkesvei i Vestfold 2014-2017 Fylkesvei 900 Holmestrand Prosjektet er kostnadsberegnet til 122 mill kroner. I handlingsprogram for fylkesveier 2014-2017 er prosjektet finansiert med 36,7 mill kroner. 35

Trafikkløsning fv. 311 Presterødbakken/kryss/gs vei Ny trafikkløsning for fv. 311 Presterødområdet ble i 2016 tatt ut av Bypakke for Tønsbergregionen for å gjennomføres som eget prosjekt, finansiert med bompenger og momskompensasjon. Tiltakene går ut på at Presterødbakken utvides og at det bygges nytt Presterødkryss og ny gangog sykkelvei mellom Presterødkrysset og Olsrødkrysset. Kostnadene for prosjektet er beregnet til 222 mill kroner. Av disse er om lag 55 mill kroner planlagt brukt i 2018 til eiendomskjøp og grunnerverv som Tønsberg kommune forskutterer. Det er derfor usikkerhet når utgiftene vil påløpe for fylkeskommunen. Tønsberg kommune stiller garanti for bompengeselskapets låneopptak for prosjektet. Sak om finansiering og utbygging av tiltak på fylkesvei 311 Presterødbakken/kryss/gs vei er behandlet av Fylkestinget i sak 43/16 og 79/17. Tønsberg pakke 1 Gjenstående prosjekt i Tønsberg pakke 1 går ut på å tilrettelegge for kollektivtrafikk ved sentralsykehuset i Vestfold. Tiltak med etablering av kollektivfelt, trafikkreguleringer og nye holdeplasser for buss beskrives nærmere i sak behandlet av hovedutvalget for samferdsel og areal 6. juni (HSA sak 78/17). Fysiske tiltak utføres i 2018 iht. gjennomført forprosjekt. Det er innarbeidet til sammen 13 mill kroner til prosjektet i budsjett og økonomiplan i perioden 2016-2018. Bypakke Tønsbergregionen Planlegging av Bypakke Tønsberg-regionen startet i 2014. Fylkestinget vedtok finansiering av planleggingsmidler til Bypakke Tønsberg-regionen i møter 7. november 2013 (sak 131/13) og 17. mars 2016 (sak 5/16). Fylkeskommunen har, sammen med berørte kommuner, garantert for en låneramme på inntil 120 mill kroner til dekning av planlegging, samt renter og administrative kostnader knyttet til låneopptaket. I økonomiplanen er det innarbeidet 100 mill kroner til planlegging av den nye bypakken. Om lag 70 % av midlene vil medgå til planlegging av ny fastlandsforbindelse til Nøtterøy/Tjøme. Per september 2017 er det medgått 42 mill kroner totalt. Resten av midlene er innarbeidet i budsjett med økonomiplan i perioden 2017-2018. I løpet av 2018 vil det være behov for å utarbeide ny finansieringsløsning da det fra 2019 vil påløpe betydelige kostnader til byggeplanlegging, grunnerverv mm. Bypakke for Larvik Mulighetsanalysen for transportsystemet i Larvik er ferdig og ble behandlet i Larvik kommunestyre og Vestfold fylkesting i juni 2017. Mulighetsanalysen fikk tilslutning hos begge parter med bompenger som finansiering. I første fylkesting i 2018 vil bli fremmet to saker til behandling. En sak om organisering av bypakke for Larvik og en sak om forskuttering av planleggingsmidler. Planlegging av prosjekter vil starte i 2018. 36

Nye investeringer I tabellen under oppsummeres forslag til nye investeringer med finansiering: FV 900 Holmestrand: 2018 2019 2020 2021 SUM Overført til FV 900-prosjekt -7 000-15 000-14 700 0-36 700 FV 900 Holmestrand 7 000 15 000 70 000 30 000 122 000 Sum investering 0 0 55 300 30 000 85 300 VFK-finansierte prosjekter: 2018 2019 2020 2021 SUM Bakkenteigen-Skoppum 1 000 0 20 000 0 21 000 Ås-Linnestad 0 0 0 27 000 27 000 Sum investering 1 000 0 20 000 27 000 48 000 Spleiselag og prosjekter uten VFK finansiering: 2018 2019 2020 2021 SUM Beredskapstiltak E18 (FV 35) 9 800 18 300 8 600 0 36 700 TS-ordning og avklarte spleiselag 6 790 21 490 2 090 2 090 32 460 Sum investering: 16 590 39 790 10 690 2 090 69 160 Sum investering nye prosjekter 17 590 39 790 85 990 59 090 202 460 Finansiering: 2018 2019 2020 2021 SUM Lån -6 040-13 402 30 157 45 639 56 354 Tilskudd 19 967 46 016 40 278 2 796 109 514 Mva-komp 3 206 7 176 15 555 10 655 36 592 Sum finansiering nye prosjekter 17 590 39 790 85 990 59 090 202 460 Tabell 3-4 Fylkesrådmannens forslag til nye investeringstiltak med finansiering for regionalsektoren for 2018-2021 Ved fremleggelse av utfordringsnotat for økonomiplanen for 2018-2021 (FT-45/17) vedtok Fylkestinget at Vestfold fylkeskommune skal sørge for at det bygges gang/sykkelvei langs FV 35 på strekningen Ås Linnestad, og at det etableres ny veiløsning for FV 900 gjennom Holmestrand. I Fylkestingsak 11/17 gis Fylkesrådmannen fullmakt til å undertegne ferdig fremforhandlede spleiselagsavtaler. Nye spleiselagsavtaler medfører økte investeringer for fylkeskommunen. Uavklarte spleiselag med kommuner vil medføre ytterligere budsjettendringer. Fylkesrådmannen kommer tilbake til saken når nødvendige avklaringer er gjort. I foreliggende sak foreslås nye investeringer med 202,5 mill kroner fordelt slik: FV 900 Holmestrand Økte investeringer 85,3 mill kroner til ny vei på FV 900. Finansiering: Låneopptak 21,4 mill kroner. Resten av budsjettøkningen finansieres ved eksterne tilskudd og momskompensasjon. VFK finansierte prosjekter Økte investeringer: 48 mill kroner til følgende prosjekter: - Gang-/sykkelvei Ås-Linnestad - Bakkenteigen Skoppum Finansiering: Låneopptak og momskompensasjon. 37

Spleiselag og prosjekter uten VFK finansiering Økte investeringer: 69,2 mill kroner til følgende prosjekter: - FV 35 gang-/sykkelvei sør for Svinevoll til Skinnenveien - FV 35 busslommer og forbikjøringslommer Svinevoll Kronlia - Trafikksikkerhetsordningen (fylkesvei) - FV 301 gang-/sykkelvei Grevle Skårabakken og Berg Søndersrød* - FV 32 Dokkakrysset Finansiering: Tilskudd fra kommuner, øremerket statstilskudd og momskompensasjon. *Øremerket statstilskudd til gang- og sykkelveiprosjekt på Fv 110 Reipbanegata medfører at tilsvarende midler frigis til andre prosjekter. Midlene benyttes til finansiering av gang/sykkelvei Fv 301 Grevle-Skårabakken og Berg- Søndersrød. Fylkeskommunen har søkt om til sammen 1,15 mill kroner i statlige tilskudd til diverse gang- og sykkelanlegg som skal gjennomføres i 2018. For øvrig legges Leveranseavtale for 2018 mellom Statens vegvesen og Vestfold fylkeskommune frem for hovedutvalget for samferdsel og areal 21. november 2017. 38

Resultatmål Nr Utfordring/tema Resultatmål 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 Ivareta veikapital (Handlingsprogrammet for fylkesvei). Øke fremføringshastigheten for kollektivtrafikk. (Handlingsprogrammet for fylkesvei). Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling. (RPBA, NTP) Sykkel, gange, kollektivtrafikk, beredskap- og næringstrafikk prioriteres (Handlingsprogram for fylkesvei) Ta veksten i personaltransport med kollektivtransport, gåing og sykling (RPBA, NTP). Begrense veksten i personbiltrafikken på fylkesveiene i Vestfold. Anlegg for gående og syklende skal prioriteres der potensialet er størst for endret transportmiddelvalg. Sykkel, gange, kollektivtrafikk, beredskap- og næringstrafikk prioriteres. (HP for fylkesveg). Klimaskadelige utslipp skal reduseres (RPBA) Andel av veinettet som har tilfredsstillende dekkestandard. Andelen avganger i rute (inntil 3 minutter forsinket) på utvalgte strekninger. Årlig vekst i antall reisende med lokale bussruter. Kundetilfredshetsindikator (KTI) for lokal kollektivtrafikk. Vedtatt 2017 2018 2019 2020 2021 71 % 71 % 71 % 71 % 71 % 71 % 72 % 72 % 72 % 72 % 3 % 2 % 2 % 2 % 2 % 72 72 73 73 73 Årlig endring i personbiltrafikken 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Årlig vekst i antall syklende i Vestfold Årlig endring i klimagassutslipp fra personbiler og lette kjøretøyer 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % -5 % -5 % -5 % -5 % -5 % 1.8 1.9 Reduksjon i antall alvorlige ulykker (Handlingsprogram for fylkesvei og TS-plan). Nasjonalt mål: "Nullvisjonen En visjon om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd." Alle nye tiltak som nybygg, rehabilitering og søknadspliktige vedlikeholdsoppgaver skal tilfredsstille universell utforming. Der det anlegges nye holdeplasser blir det stilt krav om universell utforming (HP for universell utforming i Vestfold fylkeskommune) Maksimalt antall hardt skadde og drepte i Vestfoldtrafikken uavhengig av veitype Andel holdeplasser blant de 100 mest benyttede, som holder tilfredsstillende standard i forhold til universell utforming. Tabell 3-5 Resultatmål for regionalsektoren for 2018-2021 28 26 24 22 20 45 % 50 % 55 % 60 % 65 % Nummereringen på resultatmålene er forskjøvet i forhold til tidligere budsjett og oversikter, fordi tidligere resultatmål 1.1 «Videreutvikle rollen som utviklingsaktør» ble besluttet tatt ut etter behandlingen av budsjettet for 2017, sak FT 98/16. Resultatmål 1.1 Andel av veinettet som har tilfredsstillende dekkestandard Statens vegvesen gjennomfører standard registreringer av tilstanden på veidekket (jevnhet og spordybde) på hele fylkesvei og riksveinettet. Målindikatoren gir en indikasjon på vedlikehold av fylkesveinettet. Dekkestandarden sier noe om fundament og drenering samt slitasje knyttet til stor trafikkmengde. Det sier ikke noe om tilstanden til massene under det øvre veidekket. Resultatmålet reflekterer de overordnede målene om å ivareta veikapitalen slik at fremkommeligheten for alle trafikantgrupper bedres. Forslaget til budsjett og økonomiplan for 39

fylkesvei er nøkternt og gir ikke rom for å øke andelen fylkesvei med tilfredsstillende dekkestandard. Prognosen for 2017 er 71 %. Fylkesrådmannen foreslår å opprettholde målet på 71 % i 2018 og ut planperioden. Resultatmål 1.2 Andelen bussavganger i rute Resultatmålet måler bussenes punktlighet og gir et bilde av fremkommelighet på veinettet i Vestfold. Det overordnede målet er å øke fremføringshastigheten for kollektivtrafikk. Punktlighet defineres her som inntil 3 minutter forsinkelse. Avvik på inntil 3 minutter vil i liten grad oppleves som forsinkelse og er et strengt krav. Resultatmålet ble vedtatt første gang for 2015. Oppnådd punktlighet for 2015 var 70,1 %, for 2016 70% og pr. august 2017 ligger punktligheten på 73 %. Erfaringen tilsier at andelen synker i andre halvår, og kanskje spesielt i desember. Det foreslås å opprettholde målene fra budsjett og økonomiplan 2017-2020, med en punktlighet på 72 % for 2018 og ut økonomiplanperioden. Resultatmål 1.3 Årlig vekst i antall reisende med lokale bussruter Resultatmålet reflekterer det overordnede målet om at veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, gange og sykling. Målet for 2016 var 2 % og oppnådd vekst var 3,8 %. Målet for 2017 er 3 %, og veksten pr. august er 2,0 %. Erfaringen tilsier at veksten avtar noe i annet halvår, og nedleggingen av bomringen i Tønsberg er med på å redusere andelen kollektivreisende. Med bakgrunn i dette foreslår fylkesrådmannen et resultatmål på 2% i 2018 og ut økonomiplanperioden. Resultatmål 1.4 Kundetilfredshetsindikator (KTI) for lokal kollektivtrafikk Kundetilfredshetsindikatoren baseres på en årlig undersøkelse blant brukere og i befolkningen generelt. Resultatmålet gjenspeiler et mål om høy kundetilfredshet i forhold til det lokale kollektivtilbudet i Vestfold, som på sikt kan bidra til at flere velger å benytte kollektivtrafikk. Oppnådd KTI var 71 i 2016 og målet for 2017 er 72. Det foreslås at resultatmålet settes til 72 i 2018, og 73 i resten av økonomiplanperioden. Resultatmål 1.5 Årlig endring i personbiltrafikken Målet er basert på trafikkdata fra faste tellepunkter i Vestfold. Det overordnede målet for fylkeskommunen er å begrense veksten i personbiltrafikken ved å bidra til at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, gange og sykling. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) fastsetter effektmålet om at daglige reiser med bil (fører/passasjer) skal utgjøre maksimalt 58 % av transportmiddelbruk i byområdene i Vestfold innen 2023. Pr. i dag er ikke teknologien god nok til å skille den lokale personbiltrafikken fra tungtransport, kollektivtrafikk, næringskjøring og gjennomgangstrafikk. Dette betyr at tallene for 2016 med en økning i personbiltrafikken på 1,0 % sannsynligvis er noe for høye, og det er foreløpig usikkert hvor stort avviket er. Tallene viser uansett en lavere trafikkvekst enn i 2015 da det ble rapportert 2,2 % økning. De teknologiske løsningene blir stadig bedre, og fylkesrådmannen foreslår at resultatmålet opprettholdes med nullvekst i personbiltrafikken. Resultatmål 1.6 Øke antall syklende på utvalgte tellesnitt i Vestfold Målet er basert på data fra utvalgte tellepunkter. Sykkeltellepunktene har over lengre tid fungert dårlig rent teknisk, slik at det pr i dag ikke er noe godt statistikkgrunnlag. I løpet av 2017 vil imidlertid alle tellepunktene være oppgradert slik at det er mulig å føre statistikk over utviklingen. I RPBA er det definert effektmål som sier at daglige reiser med sykkel skal ha en andel av transportmiddelfordelingen på 10 % i 2023. Resultatmålet legger også til grunn en nasjonal målsetting i Nasjonal transportplan 2014-2023 om at sykkeltrafikken skal dobles i løpet av en 10 års periode. Reisevaneundersøkelsen (RVU) som hittil er gjennomført hvert fjerde år, gir informasjon om status og utvikling i reisemiddelfordelingen. Det foreligger ingen nye tall på dette siden siste undersøkelse for 2013/14. Det arbeides med å få RVU gjennomført hyppigere. Fylkesrådmannen foreslår at målene opprettholdes på 5% økning pr år i hele planperioden. Resultatmål 1.7 Redusere klimagassutslipp fra personbiler og lette kjøretøy i Vestfold Målindikatoren bygger på fylkesfordelte beregninger av klimagassutslipp fra SSB. Resultatmålet er knyttet til effektmålet i RPBA om at klimaskadelige utslipp fra lette kjøretøy i Vestfold skal reduseres minimum i tråd med målsettingen for nasjonale utslipp. Dette resultatmålet henger sammen med andre resultatmål, ikke minst resultatmål 1.5 og 1.6. I 2015 var det en økning på 40

1,9 % i klimagassutslippene, noe som harmonerer med en trafikkvekst på 2,2 %. Målsettingen var en reduksjon i klimagassutslippene fra personbiler og lette kjøretøy på 5 %. SSB gjennomfører fylkesvise utslippsrapporter kun hvert annet år, og det vanskeliggjør en god oppfølging av dette resultatmålet. Neste rapport for Vestfold vil være for 2017. Resultatmålet foreslås videreført med 5 % reduksjon i kommende planperiode inntil resultatene for 2017 foreligger. Fylkesrådmannen foreslår en vurdering av hensikten med resultatmålet i sin nåværende form hvis det ikke skjer en bedring i rapporteringen fra SSB. Resultatmål 1.8 Redusere antall hardt skadde og drepte i trafikken i Vestfold, uansett veinett Resultatmålet reflekterer den nasjonale «nullvisjonen» samt fylkeskommunens målsettinger i RPBA, handlingsplan for fylkesvei og trafikksikkerhetsplan Vestfold. Resultatmålet viser til trafikksikkerhetsplan Vestfold om at antall drepte og hardt skadde skal reduseres til færre enn 24 i 2020. I 2016 var det 34 hardt skadde og drepte i vestfoldtrafikken, noe som er en reduksjon på 1 i forhold til 2015. Tallene for 2017 er klare omtrent medio 2018, men prognosene for 2017 er 26. Fylkesrådmannen foreslår at målene videreføres som i økonomiplanen for 2017-2020. Resultatmål 1.9 Andel holdeplasser i Vestfold, med et minimum antall påstigninger, som holder tilfredsstillende standard i forhold til universell utforming Målet angir andelen av de mest trafikkerte holdeplassene i Vestfold som holder tilfredsstillende standard i forhold til universell utforming, uansett veinett. Ambisjonsnivået gis gjennom mål i handlingsprogrammet om universell utforming som sier at alle nye tiltak som nybygg, rehabilitering og søknadspliktige vedlikeholdsoppgaver skal tilfredsstille universell utforming. Der det anlegges nye holdeplasser blir det stilt krav om universell utforming. Det anslås at prisen for å øke andelen med 5 % er ca. 3 mill kroner årlig. I 2017 anslås det at målet på 45 % vil nås. Fylkesrådmannen foreslår at målet settes til 50% for 2018 med en årlig opptrapping på 5 prosentpoeng resten av planperioden. Budsjettområdene 3.5.1 Regionalavdelingen Budsjettområdet «Regionalavdelingen» omfatter drift av Regionalsektoren, transportløyver, en mindre post til «strategiske initiativ», samt kontingenter til Jernbaneforum Sør og Østlandssamarbeidet. «Strategiske initiativ» finansierer blant annet Partnerskapskonferansen. Støtte til stiftelsen Thor Heyerdahl - instituttet har også blitt belastet under dette budsjettområdet. Denne avtalen forutsetter videre arbeid med konsolidering med Vestfoldmusèene. Regionalsektoren har høsten 2017 totalt 33 ansatte, som utfører 32 årsverk. I tillegg er to ansatte i Oslofjordfondet (RFF), en regiongeolog for Buskerud, Telemark og Vestfold, en prosjektleder for Verdiskapningsinitiativet og en trafikksikkerhetskoordinator. De tre fagseksjonene har alle om lag 10 medarbeidere. I tillegg har sektoren fire årsverk til stab/ledelse. Planseksjonen har ansvaret for regional planstrategi, og utvikling og oppfølging av de regionale arealplanene. Planseksjonen har et medvirknings- og veiledningsansvar overfor kommunene som blant annet utføres gjennom planforum, plannettverket og planportalen. Fylkeskommunens behandling av kommuneplaner og reguleringsplaner er forankret her. Nærings- og miljøseksjonen har det faglige ansvaret for vannforvaltning, klima og miljø, næringsutvikling, forskning, utvikling og innovasjon, landbruk, reiseliv, internasjonalt samarbeid og geologiske ressurser. Seksjonen har i tillegg ansvar for utvikling og oppfølging av regionale planer for Verdiskaping og innovasjon, Klima og energi og Vannforvaltning. Samferdselsseksjonens ansvar omfatter kollektivtrafikk og skoleskyss, eierskapet til og dermed utvikling og drift av fylkesveier, trafikksikkerhet, forvaltning i forhold til de behovsprøvde transportløyvene, areal- og transportplanlegging, og transportberedskap. I tillegg til det lovpålagte ansvaret drifter seksjonen transportordningen for funksjonshemmede, forvalter eierskapet i Torp Sandefjord Lufthavn AS og Veifinans AS, garanterer for statens utbygging på E18, er pådriver og 41

tilrettelegger for utbygging av jernbane, tar initiativ og samarbeider om knutepunktutvikling, tilrettelegging for sykkel og gående, bypakker med mer. Fylkesrådmannens budsjettforslag Regionalavdelingen Rammeendringer fra B2017 R2015 R2016 B2017 Netto driftsutgifter i 1000 kr 2018 2019 2020 2021 Vedtatt budsjett 2017 32 666 33 195 32 331 32 331 32 331 32 331 32 331 Sum endringer 0 0 0 0 Ramme Regionalavdelingen 32 666 33 195 32 331 32 331 32 331 32 331 32 331 Tabell 3-6 Fylkesrådmannens forslag til budsjett for budsjettområde Regionalavdelingen Oppgavene som er beskrevet på budsjettområdet kan løses innenfor rammene. 3.5.2 Fylkesveier Historisk utvikling Driftsbudsjettet for fylkesveier hadde en svak økning fra 2011 til 2014, og en reell nedgang fra 2014 til 2016. I budsjettet for 2017 er det en svak økning igjen, men målt i faste kroner (2017- kroner) er budsjettet for 2017 omtrent på samme nivå som i 2011. Budsjettutviklingen de siste årene har stagnert og har ikke holdt tritt med prisutviklingen. Investeringssiden omtales nærmere i kapittel 3.3. 400 000 Utvikling driftsbudsjett fylkesvei 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 B2011 B2012 B2013 B2014 B2015 B2016 B2017 Diagram 3-1 Utviklingen i driftsbudsjettet for fylkesvei de siste 7 årene i 2017 kroner 42

Budsjettutvikling fylkesvei B2011 B2012 B2013 B2014 B2015 B2016 B2017 Budsjett (nominelt) i 1000 kr 207 196 206 830 215 820 235 269 235 200 232 560 245 879 Budsjett (i faste 2017-kr) i 1000 kr 234 131 231 650 236 755 252 914 247 430 236 560 245 879 Tabell 3-7 Utviklingen i driftsbudsjettet for Fylkesvei fra 2011-2017. KPI for 2017 er pr august. Kostnadsnivået på drifts- og vedlikeholdskontrakter hadde kraftig vekst i perioden 2009 til 2013/14. Økningen i budsjettet i perioden frem til 2014 har gått med til å dekke denne kostnadsveksten. Utviklingen i enkelte nøkkeltall for fylkesvei: Nøkkeltall 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Veilengde i km (fylkesvei) 1 220 1 220 1 220 1 220 1 220 1 220 1222 Gang-/sykkelvei i km 111 147 218 233 Antall sykkeltellepunkter totalt 11 12 11 12 13 18 19 Antall visuelle sykkeltellepunkter 2 5 Andel fylkesvei med asfaltdekke 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Dekkefornyingstakt 12 % 12 % 12 % 12 % 9,20 % 10 % 10,30 % Lengde vei som tilfredsstiller norm mht. bredde 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % Beregnet vedlikeholdsetterslep (i mill kroner) 550 500 950 780 780 809 800 Tabell 3-8 Utviklingen i enkelte nøkkeltall for Fylkesvei Tallene viser at veksten på fylkesvei i all hovedsak dreier seg om gang- og sykkelvei. Det er også en positiv utvikling i antall sykkeltellepunkter, og spesielt visuelle tellepunkter. Dette viser seg å være et godt tiltak for å stimulere til mer sykling, og det er planlagt oppsetting av ytterligere 5-10 visuelle tellepunkter siste halvdel av 2017 og 2018. Trafikksikkerhetsordningen Fylkestinget vedtok handlingsprogrammet for fylkesveier 2018 2021 med 20 mill kroner totalt til fylkeskommunale investeringsprosjekter i Trafikksikkerhetsordningen (FT-sak 11/17). I forbindelse med behandlingen av budsjett/økonomiplan for 2016-2019, ble TS-ordningen i driftsbudsjettet styrket med 4 mill kroner fra 2018. Det betyr at TS ordningen for kommunale veiprosjekter er økt til 9 mill kroner årlig. Situasjon, utfordringer og mulige tiltak Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei er relativt konstant. Etterslepet beregnes til ca 800 mill kroner, og det må investeres betydelig mer hvis etterslepet skal reduseres nevneverdig. Vedlikeholdsetterslepet fordeler seg omtrent som følger: Tunneler 31 mill kroner Drens- og avløpsanlegg 281 mill kroner Veifundament og veidekke 168 mill kroner Veiutstyr og miljøtiltak 244 mill kroner Bruer 76 mill kroner Totalt Vestfold 800 mill kroner Statens Vegvesen (SVV) har beregnet at hvis etterslepet i vedlikehold av fylkesveier skal reduseres tilsvarende ambisjonene for riksvei som var forslaget fra transportetatenes i nylig vedtatt nasjonal transportplan (NTP), vil dette innebære en årlig kostnadsøkning på 50 mill kroner i 12 år fordelt på drift, vedlikehold og investering. 70 % av dette vil måtte brukes på drenering/ veifundament. Driftskostnadene på fylkesvei øker som konsekvens av blant annet endringer i klima, stort vedlikeholdsetterslep og stadig flere kilometer med gang- og sykkelvei. Strengere krav til fremkommelighet for kollektivtrafikken bidrar også til økte driftskostnader, spesielt i vinterhalvåret. 43

Økte krav til trafikksikkerhet medfører strengere krav til sikre veier, fortau og sykkelveier, og dette legger ytterligere press på driftskostnadene. Nasjonale og regionale mål og føringer sier klart at andel syklende og gående skal økes fremover. Prioritering av gang- og sykkelvei i vedtatte planer og prioritering av vei- og trafikkløsninger for kollektivtrafikk, innebærer en nedprioritering av bilvei. Nedprioritering av bilvei kan føre til at vedlikeholdsetterslepet øker. Økt nedbør innebærer at dårlig vedlikeholdte veier raskere får omfattende skader. Klimaendringer og vannproblematikk vil også kunne medføre at godt vedlikeholdte veier raskere slites ned. Dårlig vedlikeholdte veier øker sannsynligheten for trafikkulykker. SVV og VFK har utarbeidet en vedlikeholdsplan for fylkesveinettet i Vestfold (FT-sak 10/17). Denne bidrar til bedre oversikt og gir grunnlag for bedre prioritering av vedlikeholdsarbeidet. Prosjektene i vedlikeholdsplanen er organisert etter porteføljeprinsippet, og det er viktig at planen vurderes årlig i forbindelse med budsjettfastsettelse. Vedlikeholdsplanen har i gjeldende økonomiplan (2017-2020) et årlig budsjett på 6,25 mill kroner i handlingsprogramperioden. Dette vil redusere vedlikeholdsetterslepet marginalt. Fylkesrådmannen foreslår ingen endring i dette budsjettet. Fylkesrådmannens budsjettforslag Fylkesveier R2015 R2016 B2017 Rammeendringer fra B2017 Netto driftsutgifter i 1000 kr 2018 2019 2020 2021 Vedtatt budsjett 2017 236 029 215 801 245 879 245 879 245 879 245 879 245 879 Tekniske endringer Avtale med Nøtterøy kommune vedr Torødveien (HSA 32/17) -457 Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Fylkeveger - tilbakeført rammetrekk 12 000 10 000 10 000 10 000 Sum endringer 11 543 10 000 10 000 10 000 Ramme Fylkesveier 236 029 215 801 245 879 257 422 255 879 255 879 255 879 Tabell 3-9 Fylkesrådmannens forslag til budsjett for budsjettområdet fylkesvei Omprioriteringen fra fylkesvei til kollektivtrafikk i budsjett og økonomiplan 2015-2019 ble vedtatt som midlertidig, slik at budsjettet for fylkesvei skulle være tilbake på 2014-nivå fra 2018 (ref. beskrivelse under historisk utvikling). Fylkesrådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for 2017-2020 ivaretok dette langt på vei gjennom en styrking av driftsbudsjettet med 10 mill kroner årlig fra og med 2017, i tillegg til at tidligere vedtatt rammetrekk på 12 mill kroner avsluttes fra og med 2018. Økningen i budsjettrammen fra 2017 til 2018 forklares således med opphør av tidligere årlig rammetrekk. Fylkesrådmannen foreslår ingen styrking av driftsrammene for fylkesvei utover budsjett- og økonomiplan 2017-2020. Det ble i forbindelse med GS-prosjektet i Torødveien foretatt en overføring fra driftsrammen til investeringsrammen på 0,59 mill kroner i 2017, og tilsvarende gjøres i budsjettet for 2018 med 0,46 mill kroner. Dette er en teknisk endring. 3.5.3 Kollektivtrafikk Historisk utvikling Utviklingen i budsjettet for kollektivtrafikk har hatt en jevn stigning de siste årene. Målt i faste kroner (2017-kroner) flater økningen noe ut, spesielt fra 2015 til 2016. 44

400 000 Utvikling driftsbudsjett kollektivtransport 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 B2011 B2012 B2013 B2014 B2015 B2016 B2017 Diagram 3-2 Utvikling i driftsbudsjettet for kollektiv de siste 7 årene Budsjettutvikling kollektivtransport 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Budsjett (Nominelt) i 1000 kr 190 779 204 346 218 704 236 624 258 894 273 927 290 181 Budsjett (i faste 2017-kr) i 1000 kr 215 580 228 868 239 918 254 371 272 356 278 036 290 181 Tabell 3-10 Utviklingen i driftsbudsjettet for Kollektivtrafikk fra 2011-2017. KPI for 2017 er pr august Utviklingen i enkelte nøkkeltall for kollektivtrafikk Nøkkeltall 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Passasjertall (i 1000) 9 098 9 336 9 924 9 919 10 155 10 517 Rutekilometer (i 1000) 9 240 9 600 9 700 9 860 10 000 10 100 Antall setekilometer (i mill) 370 384 388 394 400 404 Kapasitetsutnyttelse (i prosent) 18 17 17 17 17 19 Antall skyssberettigede i grunnskolen 6 245 6 853 6 512 6 651 7 096 6 310 Antall skyssberettigede i vgs. 6 137 6 121 6 126 6 091 6 113 6 184 Brutto driftsutgifter pr. elev tot lukket skyss 45 460 49 574 51 509 50 447 50 232 60 670 Antall elever med lukket transport grunnskole 967 906 865 873 864 874 Gj.sn transportlengde pr. pass (I km) 7 7 7 7 7 7 Antall elever med lukket transport VGS 219 243 242 245 254 213 Tabell 3-11 Utviklingen i enkelte nøkkeltall for kollektivtrafikk 45

Passasjertall, rutekilometer og antall setekilometer er i positiv utvikling, se tabell 3-11. Pr. august 2017 er passasjerveksten på 2,0 % mot 4,4 % pr august i 2016. 2016 endte opp med en passasjervekst på 3,8 %, og det er grunn til å tro at veksten i 2017 vil ligge under 2 %. Reisevaneundersøkelsen (RVU) viser at andelen som bruker kollektivtransport har økt fra 5 % i 2005 til 6 % i 2013/14. Undersøkelsen viser også at i 2005 bodde 86 % av befolkningen under en kilometer fra nærmeste holdeplass, mens i 2013/14 var andelen 85 %. Situasjon, utfordringer og mulige tiltak Kollektivtransporten er et av fylkeskommunens viktigste virkemidler i forhold til å kunne nå de vedtatte målene i klimapolitikken. I tillegg til fremkommelighet er kollektivtransporten også viktig for å oppfylle mål knyttet til arealbruk, næringsaktivitet, byutvikling og trafikksikkerhet. Fylkestinget vedtok et mål (Resultatmål 1.3) om 3 % vekst i antall reisende med lokale bussruter i 2017. I forslaget til budsjett 2018 reduseres dette målet til 2%. Vekst i kollektivbruken er nødvendig også for å kunne oppnå resultatmål 1.5 om nullvekst i personbiltrafikken årlig frem til 2019. Målsettingen i regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) om en reisemiddelfordeling i 2023 der andelen kollektivreiser utgjør 7 %, innebærer grovt beregnet en årlig vekst i reisende med lokale bussruter på mer enn 5 %. Vestfoldbyene er pr. i dag ikke i posisjon til å inngå bymiljøavtaler/byvekstavtaler, og får dermed ingen ekstra statlige midler. I nylig vedtatt nasjonal transportplan (NTP) er det heller ikke foreslått å utvide ordningen. Dette betyr at økt satsing på kollektiv, med blant annet høyere frekvens og/eller mer bussmateriell, må finansieres over fylkeskommunens ordinære budsjett. Det er imidlertid gitt åpning for finansiering av kollektivtransport over bompengeordning, slik at oppnåelse av bypakkeavtaler og bompengeordninger er viktig. Strengere krav til miljø og konkurransedyktighet vil bidra til et stadig hardere kostnadspress på kollektivsiden. Effektiviteten i kollektivtrafikken er sterkt avhengig av graden av gode trafikkløsninger som kollektivfelt og andre trafikkløsninger for økt fremkommelighet. Slike kostnader budsjetteres på fylkesveibudsjettet. Dette gjelder også brøyting og strøing. Motivasjon til økt bruk av kollektivtransport kan gjøres ved hjelp av positive tilbud, mer restriktive tiltak eller en blanding av dette. Med unntak av bomring er restriktive tiltak i liten grad benyttet i Vestfold. Samtidig viser tallene at de tiltakene som er gjennomført hittil ikke gir stor nok endring av folks reisemiddelbruk i forhold til de mål som er satt. Større effekt av de offentlige midlene som brukes på kollektivtrafikken vil kunne oppnås hvis satsingen på buss kombineres med restriktive tiltak som færre parkeringsplasser i sentrum, dyrere parkeringsplasser i sentrum, bomring, rushtidsavgift, bilfrie sentrum osv. Det kan derfor vurderes om kollektivmidlene i større grad enn i dag bør kanaliseres til helhetlige pakker, der fylkeskommunen sammen med berørte kommuner satser på en god kombinasjon av positive og restriktive tiltak. Det vil si at fylkeskommunen legger seg på en politikk som er mer lik den staten utøver gjennom sine ulike typer belønningsmidler. De kommunene som ønsker å samarbeide konstruktivt om slike helhetlige pakker prioriteres. 46

Fylkesrådmannens budsjettforslag Kollektivtrafikk Rammeendringer fra B2017 R2015 R2016 B2017 Netto driftsutgifter i 1000 kr 2018 2019 2020 2021 Vedtatt budsjett 2017 258 895 273 926 290 181 290 181 290 181 290 181 290 181 Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Kollektiv - styrking 2 500 2 500 2 500 2 500 Prioriteringer - nye Kompensasjon for økt merverdiavgift i transportsektoren 5 800 5 800 5 800 5 800 Sum endringer 8 300 8 300 8 300 8 300 Ramme Kollektivtrafikk 258 895 273 926 290 181 298 481 298 481 298 481 298 481 Tabell 3-12 Fylkesrådmannens forslag til budsjett for budsjettområdet Kollektivtrafikk I økonomiplanperioden 2017-2020 er det vedtatt en rammeøkning på 2,5 mill kroner fra 2017 til 2018. I budsjett for 2018 og fremover foreslår fylkesrådmannen at rammen til kollektivtrafikk økes med 5,8 mill kroner som kompensasjon for økt merverdiavgift i transportsektoren. Denne økningen finansieres over rammetilskuddet. 3.5.4 Andre samferdselstiltak TT ordningen Budsjettposten omfatter transportordningen for funksjonshemmede. TT-ordningen er et supplement til andre rettighetsbaserte ordninger, og er en frivillig fylkeskommunal ordning. TTordningen er et tilbud fra fylkeskommunen på bakgrunn av kriterier (Reglement for transportordningen for funksjonshemmede) vedtatt av fylkestinget i 2013 i sak 84/13. Tilskudd heis Holmestrand Fylkestinget vedtok å bidra økonomisk med tilskudd til heis i Holmestrand i fylkestingssak 5/13. Det ble varslet overskridelse for arbeidet med heis i fjell i Holmestrand i forbindelse med behandling av budsjett for 2015. Fylkesutvalget ble orientert muntlig i FU-møte 11.02.16. Overskridelsen vurderes håndtert ved at løpetiden på anleggsbidrag økes med to år, til totalt 12 år. Prosjektet ble ferdigstilt 2. desember 2016, men fortsatt foreligger det ikke et endelig prosjektregnskap fra Holmestrand kommune. Torp flyplass Vestfold fylkeskommune eier 43,26% i Torp, Sandefjord Lufthavn AS. Selskapet utarbeidet ny helhetsplan for videre utvikling av lufthavnen i 2015. På bakgrunn av usikkerheten og risikoen rundt fremtidige inntekter har selskapet og eierne besluttet å videreutvikle vestsiden inntil videre. Lufthavnen er inne i en periode med store investeringer og strukturelle endringer. Dette vil kreve aktiv deltakelse også fra eierne av lufthavnen. Sandefjord Lufthavn AS er nå i sluttfasen med oppgradering og rehabilitering av rullebanen. Den samlede kostnad på dette prosjektet er om lag 222 mill kroner. Prosjektet vil finansieres gjennom kapitaltilførsel fra eierne (80 millioner kroner), lån fra eierne (80 millioner kroner) og lån fra ekstern låneinstitusjon. Selskapet har behov for å foreta betydelige investeringer også i løpet av de neste årene. Det er viktig at fylkeskommunen følger selskapet tett og påvirker utviklingen av selskapet slik at det samstemmer med fylkeskommunale strategier og den regionale utviklingen i fylket. Det vil også være viktig å følge med på utviklingen av rammebetingelsene for flyplassen. Det er arbeides nå med en eierstrategi for selskapet, denne skal behandles i fylkestinget i desember 2017. Interregional plan for intermodal godstransport Planen og tilhørende handlingsprogram følges opp av de involverte partene. Handlingsprogrammet blir ikke revidert i 2017. Det pågår et samarbeid mellom fylkeskommunene 47

Telemark og Vestfold, jernbaneverket, Larvik havn og Grenland havn om et godskonsept for gods på bane som var planlagt realisert i 2017. Eventuell realisering skyves noe i tid på grunn av avklaring ift Yara og deres godsvolum relatert til framtiden med autonomferge/båt. Det utarbeides en delrapport høsten 2017. Det legges opp til at innholdet i plan for intermodal godstransport blir implementert i Regional transportplan når den vedtas i 2018. Regional Transportplan Fylkestinget har vedtatt mål om endringer i innbyggernes trafikkmiddelvalg slik at flere benytter kollektivtrafikk, sykkel eller går. En viktig del av formålet er å redusere biltrafikk som gir økt arealpress og har negativ effekt på miljøet i form av utslipp av klimagasser og svevestøv. For å intensivere arbeidet med å nå disse målene er utarbeidelse av en regional transportplan (RTP) igangsatt. Planprogram er godkjent, og det tas sikte på en godkjenning av endelig plan ultimo 2018. Planen skal også konkretisere tiltak som er nødvendige for at Vestfoldbyen skal være aktuell for byvekstavtale med staten. Planarbeidet samordnes med revisjon av RPBA. Sykkelbyavtaler Vestfoldbyen har inngått sykkelbyavtale med Statens vegvesen. Videre er det inngått treparts sykkelbyavtaler mellom Statens vegvesen, Vestfold fylkeskommune og henholdsvis Sandefjord kommune, Larvik kommune, Horten kommune og Tønsberg kommune. Hensikten med avtalene er å fremme sykling, og det er etablert prosjektgrupper som jobber dedikert med dette. Fylkesrådmannens budsjettforslag Andre samferdselstiltak Rammeendringer fra B2017 R2015 R2016 B2017 Netto driftsutgifter i 1000 kr 2018 2019 2020 2021 Vedtatt budsjett 2017 10 941 11 821 12 101 12 101 12 101 12 101 12 101 Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Samkjøringsprosjektet -500-500 -500-500 Forprosjekt førerløse busser -500-500 -500-500 Sum endringer -1 000-1 000-1 000-1 000 Ramme Andre samferdselstiltak 10 941 11 821 12 101 11 101 11 101 11 101 11 101 Tabell 3-13 Fylkesrådmannens forslag til budsjett for budsjettområdet Andre samferdselstiltak I tråd med gjeldende økonomiplan 2017-2020 avsluttes prosjekt førerløse busser og samkjøringsprosjektet i 2017. Fylkesrådmannen foreslår ingen endringer i rammene for perioden 2018-2021. 3.5.5 Regional planlegging Situasjon, utfordringer og mulige tiltak Regional planlegging har økt i omfang siden 2011. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) utgjorde et trendskifte i regional planlegging, med en omfattende prosess og medvirkning. Den første regionale planstrategien, vedtatt i 2012, åpnet opp for å bruke verktøyet regionale planer innenfor fagområder som utdanning, klima og næringsutvikling. Regional planlegging omfatter det som utføres gjennom regional planstrategi, regionale planer og gjennom veiledning og uttalelser til de kommunale planene. I tillegg til arealplaner gjelder dette også andre kommunale planer som næringsplaner og klima- og energiplaner. Den regionale planstrategien for perioden 2016-2020 prioriterer gjennomføring av de allerede utarbeidede regionale planene for å møte mulighetene og utfordringene i Vestfold. Ny regional transportplan og revisjon av RPBA er to store planoppgaver som skal ferdigstilles i 2018. Begge planarbeidene har høy prioritering når det gjelder innsats og ressursbruk. 48

Regionale planer er et av fylkeskommunens sterkeste verktøy i rollen som samfunnsutvikler. Planene omtales under de respektive fagområdene. Her omtales de tre regionale arealplanene: Regional plan for kystsonen i Vestfold (RPKS) Hensikten med planen er å dempe nedbyggingen av vestfoldkysten og trekke opp føringer for en langsiktig, bærekraftig arealpolitikk og forvaltning. Det er videre et mål å få til en mer helhetlig og lik praktisering av regelverket i vestfoldkommunene. Planen ble vedtatt i 2014 og legges til grunn i behandling av alle plansaker i kystsonen. Det vil ikke bli prioritert ressurser til oppfølging av handlingsprogrammet i 2018. Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold (kjøpesenterplanen) Hensikten med planen er å styrke utviklingen av by- og tettstedssentra, unngå uheldig spredning av handelsvirksomhet og oppnå redusert bilavhengighet. Planen ble vedtatt i 2009. Det skjer en stadig utvikling innenfor handel, og deler av planens faktagrunnlag er utdatert. I henhold til regional planstrategi, skal planen integreres i RPBA. Kjøpesenterplanen vil bli oppdatert og integrert i RPBA i sammenheng med revisjonen. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Hensikten med planen er å legge til rette for en forutsigbar arealutvikling i Vestfold, basert på en helhetlig tilnærming og avveining mellom viktige samfunnsinteresser. Planen bygger på prinsipper om en bærekraftig utvikling, og målsettinger knyttet til redusert behov for bruk av bil, ivaretakelse av Vestfolds uerstattelige natur- og kulturressurser, utvikling av livskraftige og attraktive byer, og tilrettelegging for et konkurransedyktig næringsliv. Planen ble vedtatt i 2013 og er integrert i alle de rullerte kommuneplanene. Høsten 2016 ble det gjennomført en evaluering av planen som danner grunnlag for revisjon. Revisjonen gjennomføres i 2017 2018, med mål om vedtak av revidert plan i desember 2018. Det legges stor vekt på medvirkningsprosesser både administrativt og politisk i revisjonsarbeidet. Det er et ønske at planen skal bli et enda bedre verktøy for utvikling og styring av arealpolitikken i Vestfold. Utfordringer og sammenhenger i arealpolitikken Arealbruken danner grunnlaget for den fysiske samfunnsutviklingen. Det er arealbruken som er styrende for transportbehovet og grunnlaget for hvordan dagliglivet leves og organiseres. Det er mer krevende og kostbart å gjennomføre gode byutviklingsprosjekter, enn å ta i bruk «nye» arealer utenfor byene. Derfor etableres det fortsatt handel og arbeidsplasser utenfor byer og tettsteder, på en måte som gjør det utfordrende å oppnå målene om redusert klimagassutslipp. Når arealbruken sprer aktiviteten svekkes også mulighetene for å bygge opp under sterke byer, kollektivsatsing og velfungerende knutepunkter. RPBA vil over tid bygge opp under strategien med en fortetting og styrking av byene. Det er viktig at RPBA følges opp gjennom konkrete prosjekter som styrker byutvikling og konsentrert arealbruk, med kvalitet. Det er også viktig å utvikle ny kunnskap om sammenhenger og drivkrefter innenfor for eksempel byutvikling/handel og byutvikling/transport for å kunne prioritere riktige tiltak i mellomstore byer. Handlingsprogrammet til RPBA skal revideres sammen med revisjonen av planen. Her vil det fortsatt bli lagt vekt på prosjekter som styrker kommunene og private utviklere i arbeidet med fortetting og byutvikling. Fylkesrådmannen vil peke på viktigheten av å styrke satsingen på næringsutvikling i by for å oppnå ønsket regional arealpolitikk. Dette vil være et nytt satsingsområde i samarbeid mellom de to regionale planene RPBA og regional plan for verdiskaping og innovasjon (RPVI). Satsingen følger opp politiske ambisjoner innenfor begge planene, og styrker samarbeidet med kommunene. Denne satsingen vil finansieres av handlingsprogrammene til både RPBA og RPVI. I tråd med revisjonsprosess og handlingsprogram for RPBA foreslår fylkesrådmannen at følgende arbeid prioriteres i 2018: 49

Revisjon og vedtak av RPBA Handlingsprogram RPBA: Byutvikling: Pilotprosjekt; «Tettere byer med høyere kvalitet» Byutvikling: Fortetting med kvalitet. Prosjekt for å fremme god byutvikling med hensyn til eksisterende omgivelser By- og tettstedsutvikling: Oppfølging av RPBA i kommunene (støtte til analyser, utredninger, planer og prosjekter) Strategi for næringsutvikling i byene. Kommunikasjonsplan RPBA Kompetanseutvikling: Studietur med plansjefer i kommunene Det er avgjørende at fylkeskommunen prioriterer ressurser til tiltak som bygger opp under de positive sidene ved planene. Det ligger stor utviklingskraft for kommunene i en konsentrert arealutvikling og byutvikling. Det er en viktig oppgave for fylkeskommunen å støtte kommunene i dette utviklingsarbeidet, innenfor de begrensede ressurser som er til disposisjon. Kort beskrivelse av prosjektene som prioriteres i budsjettområdet regional planlegging: Revisjon av RPBA I Regional planstrategi er det vedtatt å revidere RPBA med basis i en evaluering av planen, samt å slå RPBA sammen med kjøpesenterplanen og kystsoneplanen. Revisjonen krever ressurser både til å oppdatere et omfattende kunnskapsgrunnlag og til å gjennomføre en bred og hensiktsmessig prosess som involverer de relevante aktørene. Det er avgjørende for resultatet at arbeidet blir godt forankret i kommunene. Byutvikling Tettere byer med høyere kvalitet Krav til leke- og uteoppholdsareal er identifisert som en av flaskehalsene i byutvikling. I oppfølging av RPBA var det ønskelig å se nærmere på dette tema i lys av ønsket om mer fortetting og byutvikling. Et prosjekt er gjennomført sammen med bykommunene, fylkesmannen og næringslivet. Resultatet er et spennende og nyvinnende arbeid som har vakt nasjonal interesse, og hvor konklusjonen i hovedtrekk er at kommunene må ta et større planleggingsansvar, og at utbyggerne får mer fleksible krav. Arbeidet følges opp med pilotprosjekter i kommunene i 2017/18. Byutvikling: Fortetting med kvalitet Det er behov for et prosjekt som ser nærmere på hva som ligger i begrepet fortetting med kvalitet. Det er ønskelig å få frem mer kunnskap og større forståelse for hva som skal til for å fremme god byutvikling med hensyn til eksisterende omgivelser. By- og stedsutvikling Det er kommunene som sitter på de fleste virkemidlene for å legge til rette for og gjennomføre byog stedsutvikling. Derfor settes det hvert år av en andel av RPBA-budsjettet som kommunene kan søke på. Kriteriene er at prosjektet, planen eller analysen bygger opp under målsettingene i RPBA. Strategi for næringsutvikling i byene Det er behov for å styrke næringsutviklingen i byene. I byene er situasjonen kompleks med mange eiere og ulik grad av samordning. Det er ofte lettere å utvikle ulike typer næring utenfor enn innenfor byene. Det er behov for en strategi som synliggjør retning, virkemidler og ansvar for å legge bedre til rette for næringsutvikling i by. Kommunikasjonsplan RPBA Det er et stort behov for kommunikasjon knyttet til RPBA. Dette gjelder både planens innhold, bruk av planen og hvordan regionale myndigheter følger opp planen. Målgruppene er flere. Det er 50

utarbeidet en kommunikasjonsplan for revisjonsprosessen. Det skal i 2018 utarbeides en kommunikasjonsplan for oppfølging. Studietur med plansjefene i kommunene Kompetanseheving, erfaringsdeling og nettverksbygging er grunnen til at fylkesrådmannen har startet et forum for plansjefene i kommunene. Her møtes plansjefene to tre ganger i året med utvalgte temaer på dagsorden. I 2018 står to viktige temaer på dagsorden: kommunesammenslåing og utarbeidelse av kommuneplaner for de nye kommuner. Fylkesrådmannen ønsker å invitere med plansjefene på en studietur i løpet av våren. En slik tur vil gi ny kunnskap og inspirasjon, samtidig som det styrker nettverket og dialogen i en utfordrende periode. Prioritering av rollen som planfaglig veileder Rollen som planfaglig veileder utføres gjennom dialog med kommunene, planportalen, planforum, plannettverket og uttalelser til plansaker. Gjennom uttalelser til plansaker utøves flere av våre roller. Fylkesrådmannen legger vekt på at rollen som planfaglig veileder skal henge tett sammen med rollen som regional utviklingsaktør, og vektlegger oppfølging av de regionale arealplanene i uttalelsene. Det er viktig at det settes av nok ressurser til rollen som planfaglig veileder. God dialog med kommunene er viktig for å sørge for informasjonsflyt begge veier, og for å oppnå felles forståelse av utfordringer og muligheter. Fylkesrådmannen prioriterer å legge til rette for hyppige og regelmessige møter i planforum og plannettverket. Fylkesrådmannens budsjettforslag Regional planlegging R2015 R2016 B2017 Rammeendringer fra B2017 Netto driftsutgifter i 1000 kr 2018 2019 2020 2021 Vedtatt budsjett 2017 2 529 1 804 2 391 2 391 2 391 2 391 2 391 Sum endringer 0 0 0 0 Ramme Regional planlegging 2 529 1 804 2 391 2 391 2 391 2 391 2 391 Tabell 3-14 Fylkesrådmannens forslag til budsjett for budsjettområdet Regional planlegging Oppgavene som er beskrevet innen budsjettområdet kan løses innenfor rammene. 3.5.6 Regional næringsutvikling Situasjon, utfordringer og mulige tiltak Næringsutvikling Regional plan for verdiskaping og innovasjon (RPVI) synliggjør at verdiskapingen i næringslivet i Vestfold er lav og fallende sammenlignet med resten av landet. Denne utviklingen bidrar til lav kjøpekraft og lave skatteinntekter, noe som igjen svekker velferdsgrunnlaget. I Vestfold er yrkesaktiviteten og husholdsinntekten lavere enn landsgjennomsnittet. Særlig har unge en del alvorlige problemer: Fylket har en større andel arbeidsledige i alderen 15 29 år og en større andel uføretrygdede i alderen 18 24 år enn i landet for øvrig. I Regional planstrategi er forbedring av unges levekår utpekt som en av fem særskilt prioriterte områder. Fullført utdanning og lønnet arbeid er de to viktigste forutsetningene for gode levekår. Disse levekårsutfordringene har vedvart over mange år. Det er dermed viktig å ta et krafttak for å skape flere arbeidsplasser for ulike grupper på arbeidsmarkedet. Det vil bidra til økt kjøpekraft, skattegrunnlag og velferdsnivå i Vestfold. Fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør ansvar for å tilrettelegge for næringsutvikling og verdiskaping. Tilretteleggingen skjer gjennom å understøtte nyskaping og entreprenørskap og 51

gi støtte til internasjonalt konkurransedyktige nærings- og kompetansemiljøer (klynger). Innsatsen skal blant annet bidra til å styrke samarbeidet mellom bedriftene og forskings-/høgskolemiljøer. Arbeidet skjer i et nært samarbeid med Verdiskaping Vestfold, det nasjonale og regionale virkemiddelapparatet, Høgskolen i Sørøst-Norge, næringslivet, kommunene samt internasjonal partnere. De overordnede målene og strategiene er forankret i Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Hovedmålet i planen er å øke verdiskapingen i Vestfold. Hovedutfordringen er å sørge for tilstrekkelig kapasitet til oppfølging og gjennomføring av vedtatte tiltak i handlingsprogrammet for RPVI. For å redusere spriket mellom politiske ambisjoner og administrativ kapasitet, søker fylkesrådmannen nye arbeidsmåter og samarbeidsformer for mest mulig effektiv ressursutnyttelse. Fylkesrådmannen vil, i nært samarbeid med NAV, utarbeide en egen strategi for å redusere andelen arbeidsledige i alderen 15 29 år og andelen uføretrygdede i alderen 18 24 år. Strategien er forankret i Verdiskaping Vestfold, og vil bli fremmet for politisk behandling. Verdiskapingsinitiativet, som er et samarbeidsprosjekt mellom alle kommunene i Vestfold og fylkeskommunen, skulle i utgangspunktet avsluttes i 2017. Fylkesrådmannen mener at resultatene så langt er gode og ikke minst mulighetene så interessante, at prosjektet foreslås videreført i 2018 og 2019. Forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) FoUI har de siste årene fått økt betydning som virkemiddel for verdiskaping. En slikt økt betydning underbygges bl.a. av en akselererende teknologiutvikling, økt globalisering, økt behov for omstilling, og et påtrengende behov for et «grønt skifte». Økt satsing på FoUI er innarbeidet i RPVI. Et vedtatt mål i RPVI er å videreføre satsingen fra Virkemidler for Regional Innovasjon (VRI). Forskningsrådet har etablert FORREGION som er et oppfølgingsprogram til VRI (2007-2016). Søknaden fra fylkeskommunen som prosjektansvarlig for Pilar 1 (Mobilisering) er innvilget. Det er også et vedtatt mål å støtte søknadsprosesser for at regionale næringsklynger i Vestfold skal bli tatt opp i nye programmer. Resultatene fra VRIprogrammet viser at bedrifter i innovasjonsnettverk bygger sterkere tillit til hverandre, vokser fortere og er mere innovative enn bedrifter som står utenfor. Det er derfor viktig at Vestfold kvalifiserer seg for å delta i programmet i 2017 2019, kalt Pilar 2 (Kapasitetsløft). Søknad er sendt, og svar forventes i desember 2017. Det vil kreve regional medfinansiering. Den regionale egenandelen er finansiert over de statlige regionale utviklingsmidlene (553 midlene) som er delegert fra fylkestinget til Verdiskaping Vestfold. Ingen av kommunene i Vestfold er innenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet. Derfor mottar Vestfold fylkeskommune, som den eneste av landets fylkeskommuner, kun det generelle tilskuddet til regionalt utviklingsarbeid. Gjennom de siste årene er bevilgningen redusert fra 9 mill kroner til 7 mill kroner. Dette beløpet er i sin helhet benyttet til oppfølging av nasjonale programmer som VRI, NCE MNT, inkubatoren Silicia, og entreprenørskapstilskudd til Innovasjon Norge. 52

Reiseliv Det har gjennom de siste årene vært en bevisst satsing fra Vestfold fylkeskommune på en næringsbasert utvikling av reiselivet. Begrunnelsen har vært at reiseliv er en av de raskest voksende næringer, den bidrar til nødvendig attraksjonsutvikling, er en viktig faktor for sysselsetting av ungdom og integrering av flerkulturelle, og har et stort potensial for verdiskaping. Flere utredninger og analyser underbygger dette. Satsingen er forankret i Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Et resultat av satsingen er etableringen av destinasjonsselskapet Visit Vestfold, som nå har 135 medlemsbedrifter. Fylkeskommunen har bidratt til arbeidet med utvikling av næring i randsonen til Færder nasjonalpark og utvikling av nasjonalparksenteret. Som en konsekvens av denne satsingen har det i nært samarbeid med Tjøme og Nøtterøy kommuner vært arbeidet med å utvikle transporttilbudet i skjærgården for å utløse verdiskapingspotensialet langs Vestfold-kysten. I 2017 har det vært gjennomført forsøk med en pilot for transport mellom Tønsberg og Verdens Ende, og utvidet rutetilbud på strekningen Helgeroa Langesund. Tilbudet til Verdens Ende vil bli evaluert for å få grunnlag for å vurdere et permanent tilbud. Utfordringen for disse satsingene er å komme fra kortsiktige utredninger og prosjekt til langsiktighet og forutsigbarhet. Fylkesrådmannen foreslår derfor at det avsettes 1 mill kroner i budsjett og økonomiplan for kjøp av tjenester fra Visit Vestfold. Det jobbes høsten 2017 med å se på utvikling av begrepet «Skjærgården» som unikt for utvikling av opplevelsestilbud og markedsføring av området. Dersom resultatet av en slik forstudie blir at dette må jobbes videre med dette, kan det bli behov for å vurdere nivå på fylkeskommunens bidrag. Tilsvarende gjøres også for sykkelsatsing, avhengig av utfallet av en grunnleggende kartlegging kan det bli behov for oppfølging. Landbruk Regional plan for verdiskaping og innovasjon, Regional plan for bærekraftig arealpolitikk og Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold har ambisjoner for næringsutviklingsarbeidet innen landbruk: Blant annet skal matjordarealet være økt innen 2040 og matproduksjonen skal økes gjennom å sikre og utvikle de matproduserende arealene. Stortinget har vedtatt nytt jordvernmål hvor Vestfold med sine verdifulle matjordarealer, minst må sørge for å redusere nedbygging av matjord maksimum fylkets relative andel av det nasjonale målet på 4000 dekar. 2018 skal brukes til å utvikle nytt/oppdatere regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold. Internasjonalt samarbeid Vestfold fylkeskommune deltar i flere prosjekter under EU programmer, og er medlemmer av seks organisasjoner og nettverk for internasjonalt samarbeid. EU prosjektarbeid prioriteres. Det er igangsatt et eget internt EU kompetanseprogram med deltakelse fra Utdanning, Kultur og Regional. Et nytt kompetanseprogram for en ny pulje vil bli igangsatt i løpet av høsten 2017. Samarbeidet om en felles EU rådgiver med Høgskolen i Sør Øst Norge er videreført. Interessepolitisk arbeid Interessepolitisk arbeid er fylkeskommunens målrettede arbeid for å påvirke og forbedre forutsetningene for regional samfunnsutvikling, verdiskaping og offentlig forvaltning i Vestfold. Slikt arbeid er særlig aktuelt i spørsmål om større infrastrukturinvesteringer i Vestfold, relokalisering av større private eller offentlige virksomheter, der Vestfold er kandidat og endring eller innskrenking handlingsrommet for regional eller lokal forvaltning. Det administrative ansvaret knyttet til dette arbeidet dreier seg særlig om løpende informasjonsinnhenting og oversikt over de europeiske, nasjonale og regionale prosessene og tiltakene, som kan påvirke vilkårene for regional samfunnsutvikling, verdiskaping og offentlig forvaltning i Vestfold. Det foreligger foreløpig ikke noe erfaringsgrunnlag for å anslå ressursforbruk til dette arbeidet. 53

Klima og miljø Regional plan for klima og energi (RPKE) setter et meget ambisiøst mål: klimagassutslippene i Vestfold skal reduseres med 40 % innen 2030. Resultatmålet er 5 % årlig reduksjon. Fylkestinget har gitt klima- og energiområdet høy prioritet, blant annet med høye klimaambisjoner for Horten Videregående skole. Handlingsprogrammet til RPKE har 16 tiltak med formål å bidra til måloppnåelse. Begrensede personellressurser er en utfordring for å levere etter forventninger og vedtatte mål. Fylkesrådmannen prøver ut, i nært samarbeid med bl.a. Vestfold Klima- og Energiforum, nye arbeidsmåter. Fylkesrådmannen arbeider også aktivt for utnyttelse av eksterne finansieringsordninger, bl.a. Klimasats. Vannforvaltning Regional plan for vannforvaltning (RPVF) setter som mål at alle Vestfolds vannforekomster skal oppnå minst god kjemisk og økologisk tilstand etter reglene i vannforskriften og at alle vedtatte miljømål i planen skal være oppnådd senest innen 2033. På bakgrunn av et EU-direktiv har fylkeskommunen fått rolle og ansvar for vannforvaltning. Alt vann (ferskvann, grunnvann og vann langs kysten) skal kartlegges ut fra ulike parametere, og det skal utarbeides tiltaks- og forvaltningsplaner med sikte på utvikling av tilfredsstillende vannkvalitet. Arbeidet ansees å være i god fremdrift da fylkeskommunen gjennom rollen som regional utviklingsaktør tar initiativ og virker gjennom samarbeid og spleiselag med andre fylkeskommuner, kommuner og sektormyndigheter i det daglige arbeidet i regionen og i vannområdene. Arbeidet i vannområdene er nå på veg til å gå over fra prosjekt til en varig form for drift, noe som betyr et tydeligere behov for prolongering i budsjett og økonomiplan i fylkeskommunen og i kommunene og fra staten. Fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør gir muligheter til å ta en rekke initiativ innen vannforvaltning gjennom spleiselag i forsknings- og utviklingsprosjekt og ved å koble ulike tema sammen på nye måter. Midlene som bevilges fra Vestfold fylkeskommune genererer derfor en mangedobling av budsjett og aktiviteter som øker kunnskapsgrunnlaget og gjennomføringsevnen for den regionale planen. Arbeidet utføres som regional plan etter plan og bygningsloven og skal legges til grunn i fysisk planlegging i samfunnet. Tiltak som kan gi dårligere kjemisk eller økologisk kvalitet i våre vannforekomster er i strid med plan og skal ikke skje. Vannforvaltningsplanene blir således et viktig bidrag for å kunne utføre miljøledelse i politikk og forvaltning. Geologiske ressurser Etterspørselen etter og prisene på geologiske ressurser er raskt stigende både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er utarbeidet en egen strategiplan for regiongeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold med hovedvekt på kartlegging av geologiske ressurser. Det er et økende behov for å sikre kortreist tilgang til byggeråstoffer (pukk, grus og sand) i regionen Akershus, Telemark, Buskerud og Vestfold. Det skyldes dels at byggeråstoffer «bygges ned», dels at transportkostnadene er høye, men også at transporten er forurensende og belastende for både trafikk og veidekke. Det er derfor for behov for et felles plan-/prosjektarbeid for kartlegging, sikring og forvaltning av byggeråstoffer. 54

Fylkesrådmannens budsjettforslag Regional næringsutvikling Rammeendringer fra B2017 R2015 R2016 B2017 Netto driftsutgifter i 1000 kr 2018 2019 2020 2021 Vedtatt budsjett 2017 10 961 10 373 17 435 17 435 17 435 17 435 17 435 Prioriteringer - vedtatt økonomiplan FU 92/14 Fasilitator reiseliv (3 årig prosjekt t.o.m 2017) -300-300 -300-300 FU 76/14 Verdiskapningsinitiativ (tom 2017) -800-800 -800-800 Samarbeid med næringsliv/næringsforeninger knyttet til RPVI -1 000-1 000-1 000 Oppfølging av regionale planer -1 500-1 500-1 500 Prioriteringer - nye Anskaffelse av reiselivstjenester 1 000 1 000 1 000 1 000 Verdiskapingsinitiativet 800 800 Sum endringer 700-1 800-2 600-2 600 Ramme Regional næringsutvikling 10 961 10 373 17 435 18 135 15 635 14 835 14 835 Tabell 3-15 Fylkesrådmannens forslag til budsjett for budsjettområdet Næringsutvikling I tråd med gjeldende økonomiplan 2017-2020 avsluttes fasilitator reiseliv og verdiskapingsinitiativet i 2017. Fylkesrådmannen foreslår å videreføre tilskudd til verdiskapingsinitiativet med 0,8 mill kroner i 2018 og 2019. Fylkesrådmannen legger til grunn at også kommunene går inn med finansiering som forutsatt. I henhold til FU-sak 2/17 ønsker Vestfold fylkeskommune å styrke Vestfold som besøksmål. Fylkesrådmannen foreslår derfor at det innarbeides 1 mill kroner til anskaffelse av reiselivstjenester fra 2018 og resten av økonomiplanperioden. 55

56 Budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021

Utdanningssektoren Presentasjon av utdanningssektoren Utdanningssektoren har ansvar for videregående opplæring i skole og bedrift for elever med ungdomsrett i alderen 15-24 år, og for voksne med voksenrett fra 25 år. Store deler av aktiviteten og økonomien i utdanningssektoren er regulert gjennom lover og forskrifter som skal sikre elever og lærlinger rett til videregående opplæring. Det er Opplæringsloven, Folkehelseloven og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler som gir rammene for hvordan videregående opplæring kan organiseres og drives. Fylkeskommunen forvalter Opplæringsloven og tilbyr videregående opplæring som skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Det overordnede målet til utdanningssektoren i Vestfold fylkeskommune er at flest mulig elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring med kompetanse som kan verdsettes for videre studier eller i arbeidslivet. Fylkestinget vedtok den 28. september 2017 (sak 67/17) strategiplanen for videregående opplæring i Vestfold for perioden 2017-2022. Planen vil være et viktig grunnlag for sektorens utviklingsarbeid i økonomiplanperioden. Alle elever har rett til å få tilpasset opplæring. Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av tilpasset opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Elever med rett til spesialundervisning kan få innvilget inntil 2 år ekstra opplæring dersom behovet tilsier det. Grunnkompetanse innebærer at elever som har behov for det har rett til å fullføre utdannelsen sin i tråd med en individuell opplæringsplan. En lærekandidat er en elev som får sin grunnkompetanse gjennom opplæring i bedrift. Utdanningssektoren omfatter ti videregående skoler: Horten vgs, Nøtterøy vgs, Greveskogen vgs, Thor Heyerdahl vgs, Færder vgs, Holmestrand vgs, Sande vgs, Sandefjord vgs, Re vgs og Melsom vgs. I tillegg til omfatter utdanningssektoren Skolen for sosiale og medisinske institusjoner (SMI-skolen), Oppfølgingstjenesten/Pedagogisk-psykologisk tjeneste (OT/PPT), Karrieresenteret Vestfold, Fagskolen i Vestfold, Skiringssal folkehøyskole, Kompetansebyggeren Vestfold (KBV) og utdanningsavdelingen som er en del av fylkesadministrasjonen. SMI-skolen ivaretar fylkeskommunens ansvar for å gi undervisning til elever i institusjon, og omfatter også elever i grunnskolen. OT/PPT består av lovpålagt pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og oppfølgingstjeneste (OT). PPT gjennomfører samtaler, utreder og vurderer behov for tilrettelegging/spesialundervisning og videre hjelp. OT er et lovpålagt tilbud til ungdom som ikke har søkt, som har takket nei eller avbrutt videregående opplæring. Karrieresenteret eies av Vestfold fylkeskommune og NAV Vestfold og tilbyr karriereveiledning til alle over 19 år. Fagskolen i Vestfold og Skiringssal folkehøyskole har egne styrer og reguleres gjennom eget lovverk. Kompetansebyggeren Vestfold (KBV) tilbyr videregående opplæring til voksne i Vestfold. Utdanningsavdelingen er administrativt ansvarlig for videregående opplæring og består av skoleseksjonen, utdanningsstaben, fagopplæringsseksjonen og eksamenskontoret. Ungdom som har fullført grunnskolen, eller tilsvarende, har rett til tre års videregående opplæring. Retten må tas ut innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Dersom læreplanene forutsetter lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommene rett til opplæring i samsvar med den opplæringstiden som fremgår av læreplanen. Elevene har rett til ett omvalg i løpet av opplæringsperioden. Videre er det slik at søkerne har rett til inntak til ett av tre alternative utdanningsprogrammer de har søkt på. I Vestfold fylkeskommune er det tverrpolitisk enighet om at elevene har rett til fritt skolevalg. Fag- og yrkesopplæringen omfatter ordinært to års opplæring i skole og ett års opplæring i bedrift. Opplæring i bedrift kombineres med verdiskaping i bedriften, og strekker seg derfor over to år. Dersom fylkeskommunen ikke kan formidle opplæring i bedrift til de som ønsker det, har elevene rett til tilbud om opplæring i skole, såkalt Vg3 fagopplæring i skole, innen 1. september. Elever som har fullført og bestått fagutdanning, har rett til påbygg for å oppnå generell studiekompetanse, i Vestfold kalt «Påbygg 4». Lærlinger som har stryk eller ikke vurdert (IV) i ett eller flere fag, får tilbud om opplæring i lærlingskolen som administreres av Færder vgs. 57

Voksne som har fullført norsk grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring i Norge eller i utlandet tidligere, har etter søknad, rett til videregående opplæring fra det året de fyller 25 år. Opplæringstilbud gis i hovedsak ved Kompetansebyggeren Vestfold, men også i ordinær videregående skole og ved private tilbydere. Fylkeskommunen er faglig og administrativt ansvarlig for opplæring av innsatte i fengslene i Vestfold. Opplæringen finansieres av øremerket tilskudd fra staten. Opplæringsansvaret er lagt til Horten vgs, Færder vgs og Thor Heyerdahl vgs. Ved behandling av meldingssaken om utfordringsnotatet for økonomiplan 2018-2021 (FT 14/17) fattet Fylkestinget følgende vedtak: 1. Det utarbeides en mulighetsstudie for å se på samlokalisering av Holmestrand og Sande videregående skoler. Hovedutvalg for utdanning involveres i utarbeidelsen. 2. Det utarbeides en mulighetsanalyse for skolene Melsom, Sandefjord og Skiringssal, med fokus på blant annet tilstand på bygningsmasse. Hovedutvalget for utdanning involveres i utarbeidelsen. Arbeid pågår på budsjetteringstidspunktet for å avklare bestillingen og for å legge en plan for det videre arbeidet i 2018. Driftsbudsjettet Sektorens budsjettramme på 1 392 mill kroner i 2018 fordeler seg slik på de syv budsjettområdene i sektoren: UTDANNINGSSEKTOREN Budsjett Budsjettområdenes nye driftsrammer Netto driftsutgifter i 1000 kr 2017 2018 2019 2020 2021 Videregående skoler 1 006 113 1 005 213 1 003 513 1 001 813 1 001 813 Opplæring i bedrift 128 448 137 348 137 348 137 348 137 348 Voksenopplæring 30 643 35 543 35 543 35 543 35 543 Fagskoletilbud 13 389 5 471 6 471 6 471 6 471 Andre virksomheter 64 167 64 167 64 167 64 167 64 167 Utdanningsavdelingen 38 800 38 800 38 800 38 800 38 800 Fellesoppgaver 96 147 102 447 82 147 83 547 83 547 Sum utdanningssektoren 1 377 707 1 388 989 1 367 989 1 367 689 1 367 689 Tabell 4-1 Fylkesrådmannens forslag til driftsrammer for budsjettområdene i utdanningssektoren 58

Rammeendringen fra 2017 til økonomiplanen kan oppsummeres slik per budsjettområde: UTDANNINGSSEKTOREN Regnskap Regnskap Budsjett Rammeendringer fra B2017 Netto driftsutgifter i 1000 kr 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Videregående skoler 983 616 1 018 049 1 006 113-900 -2 600-4 300-4 300 Opplæring i bedrift 116 977 142 290 128 448 8 900 8 900 8 900 8 900 Voksenopplæring 26 277 28 948 30 643 4 900 4 900 4 900 4 900 Fagskoletilbud 14 132 13 163 13 389-7 918-6 918-6 918-6 918 Andre virksomheter 59 980 68 477 64 167 0 0 0 0 Utdanningsavdelingen 34 163 39 994 38 800 0 0 0 0 Fellesoppgaver 47 203 41 782 96 147 6 300-14 000-12 600-12 600 Disposisjonskonto HU (1083/1084) 0 0 0 0 0 0 0 Sum rammeendringer 11 282-9 718-10 018-10 018 Ramme Utdanning 1 282 349 1 352 703 1 377 707 1 388 989 1 367 989 1 367 689 1 367 689 Tabell 4-2 Fylkesrådmannens forslag til rammeendringer fordelt på utdanningssektorens budsjettområder Tabellen viser budsjett for 2017 og fylkesrådmannens forslag til endringer i økonomiplan for 2018-2021 fordelt på budsjettområdene i utdanningssektoren. Endringer for de syv budsjettområdene er beskrevet i detalj i avsnitt 4.4.1 til 4.4.7. Inndelingen i budsjettområder er endret fra budsjett 2017 til 2018 ved at opplæring i kriminalomsorgen er lagt inn under «Andre virksomheter». Fagskoletilbud dvs fagskolen i Vestfold og tilskudd til andre fagskoletilbydere er etablert som et eget budsjettområde. Dette lå tidligere under «andre virksomheter». Kompensasjon for lønns- og prisvekst og økte satser til pensjonspremie er beregnet til å utgjøre 44,1 mill kroner for utdanningssektoren i 2018. Dette vil bli lagt inn i rammene for budsjettområdene etter fylkestingets behandling av budsjettet den 14. desember. Ressurser til gjennomføringen av ny strategiplan vil bli satt av gjennom en omprioritering av eksisterende tiltak i sektoren, hovedsakelig innenfor budsjettområdet «Fellesoppgaver». Dette vil bli beskrevet nærmere i sektorens årlige disponeringsskriv som legges fram som en meldingssak for Hovedutvalg for utdanning 7. mars 2018. Resultatmål Det overordnede målet til utdanningssektoren i Vestfold fylkeskommune er at flest mulig elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring med kompetanse som kan verdsettes for videre studier eller i arbeidslivet. Den 28. september 2017 vedtok Fylkestinget en ny strategiplan for videregående opplæring i Vestfold for perioden 2017-2022 (sak 65/17). Planen beskriver hva man lykkes godt med i dag, og hva som er våre utfordringer. Den angir tre hovedmål for strategiperioden: 1. Forbedre læringsresultatene for alle 2. Øke andelen som fullfører og består videregående opplæring 3. Øke opplevelsen av livsmestring For å ha en oversikt over i hvilken grad hovedmålsettingene i strategiplanen blir nådd, er det i planen pekt på tilsammen 6 indikatorer som vurderes som relevante: Samlet karakterutvikling fordelt på standpunkt- og eksamenskarakterer. Skolebidraget: Forskjellen mellom karakternivået elevene har når de begynner videregående opplæring og nivået de har når de slutter. Andel elever som får karakteren 5 og 6 i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Andel elever og lærlinger som fullfører og består. 59

Livsmestringsindikator satt sammen av spørsmål fra Elevundersøkelsen, Lærlingundersøkelsen og Ungdataundersøkelsen. Medarbeidertilfredshet med hvordan forbedrings- og utviklingsprosesser gjennomføres. Sektorens resultatmål rapporteres i forbindelse med regnskapsrapporteringen og i den årlige tilstandsrapporten. Rådmannen har startet en prosess for å vurdere hvordan indikatorene fra strategiplanen skal innarbeides i den løpende rapporteringen. Det vil også bli vurdert om det skal utvikles nye resultatmål som understøtter den vedtatte strategien sammen med en helhetlig vurdering av de eksisterende. I økonomiplanperioden for 2017-2020 har utdanningssektoren hatt ti resultatmål som bygger opp under den overordnede målsetningen om økt fullført og bestått. I behandlingen av økonomiplanen for 2017-2020 (sak 98/16) i Fylkestinget 15.12.2016 ble det vedtatt at det skal utarbeides et nytt resultatmål knyttet til trivsel. Det ble også vedtatt at det skal legges fram for drøfting i hovedutvalg for utdanning ulike alternativer knyttet til resultatmål om mobbing. Sak om dette ble behandlet i HU 25.10.17. Forslag til resultatmål for perioden 2018-2021 tar utgangspunkt i de nasjonale målsetningene og indikatorene som fremkommer av Gjennomføringsbarometeret og Elevundersøkelsen, begge utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. 4.3.1 Resultatmåltemaer Sektorens resultatmål for økonomiplanperioden kan deles inn i fire grupper: Fullføre og bestå Å øke andelen som fullfører videregående opplæring er et langsiktig mål som alle fylkeskommuner jobber for å nå. Det er satt et nasjonalt mål om at andelen som fullfører og består skal være 75% 1. Fullført og bestått videregående opplæring er sektorens overordnede målsetting. Dette bygger på kunnskap om hvordan det er å føle mestring og oppnå kunnskap og kompetanse, noe som kan være avgjørende for livskvaliteten for den enkelte ungdom. Samtidig er andelen fullført og bestått en viktig målsetting i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Frafall hindrer denne målsettingen og frafall i videregående skoler er videre et spørsmål både om ressurser og kompetanse, på et samfunnsøkonomisk nivå. Arbeidsmarkedet stiller høyere krav til arbeidstakernes kompetanse enn tidligere og kostnader knyttet til frafall er store, både direkte og indirekte, personlig og samfunnsmessig. Figuren nedenfor viser at andelen elever i Vestfold som har fullført og bestått videregående opplæring etter fem år, har økt fra 64 % for 2002-kullet til 71,5 % for 2011 kullet. Utviklingen for Vestfold har vært positiv over tid, men resultatene har vært svakere enn det nasjonale gjennomsnittet gjennom hele perioden, bortsett fra ved målingen i 2016 for 2010-kullet, som da var på 73,1%. 1 Resultatet for kullet som startet videregående opplæring i 2012 vil foreligge i 2018. 60

74 72 70 68 66 64 62 60 58 56 72,1 73 69 70 70 70,3 73,1 69 69,3 68,8 71,5 68 69 69 67,2 66,9 66,9 65 64 62 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010* 2011 Vestfold Nasjonalt Diagram 4-1 viser hvor stor prosentandel av elever/lærlinger (årskull 2002-2011) som har fullført og bestått 5 år etter påbegynt videregående opplæring i offentlige skoler. (Kilde: Skoleporten). 2011 er årskullet med siste tilgjengelige publiseringsdata Sluttere og avbrudd Det er direkte sammenheng mellom det å få flest mulig til å fullføre og bestå videregående opplæring og det å redusere antall elever som slutter i løpet av skoleåret og antall lærlinger/lærekandidater som hever opplæring/lærekontrakten (jf. resultatmål 2.2 og 2.3). Sluttet i løpet av skoleåret er definert som de elevene som slutter mellom 1.oktober og skoleslutt, uten å ha begynt på nytt opplæringsløp. Det defineres som frafall når den samme eleven ikke er i skole den 1.10 året etter påbegynt opplæring. Resultater God kvalitet i opplæringen er viktig for å sikre at elevene fullfører med en kompetanse som kan kvalifisere for videre studier eller arbeidsliv. Det er utfordrende å sette et objektivt mål på kvalitet. Vestfold fylkeskommune har etablert måltall for karakterer i noen utvalgte fag som et mål på kvalitet. Eksamenskarakteren i norsk (resultatmål 2.10) er valgt fordi dette er en nasjonal eksamen som avlegges av et stort antall elever, og derfor gir et godt grunnlag for å sammenligne Vestfold med resten av landet. For å fange opp ulikhetene i de yrkesfaglige- og studieforberedende utdanningsprogrammene er det også etablert et mål på tverrfaglig eksamen (resultatmål 2.11), samt standpunktkarakter i matematikk på Vg1 yrkesfag (resultatmål 2.12) og studieforberedende (resultatmål 2.13). Elevmedvirkning, trivsel og mobbing Mobbing er et alvorlig samfunnsproblem, og skolene er dessverre en arena hvor mobbing foregår. Det er høy bevissthet i den videregående opplæringen i Vestfold om den nære sammenhengen mellom læringsmiljø og resultater. Arbeidet med å forebygge mobbing er høyt prioritert av skolene og skoleeier, og har vært reflektert i resultatmålene i flere år. Undersøkelser viser at elever som opplever å være medvirkende i undervisningen, og i forbindelse med valg av undervisningsmetoder, oppnår bedre resultater og økt motivasjon til å fullføre og bestå videregående opplæring. I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2017 vedtok Fylkestinget at det skulle utredes et nytt resultatmål knyttet til trivsel. Dette ble behandlet av HU i sak 53/17 den 25.10.17. Det ble i behandlingen av samme sak også vedtatt at målene for mobbing og elevmedvirkning fastsettes slik at det skal være en positiv utvikling fra ett år til det neste på fylkesnivå. Når det gjelder mobbing, ble det vedtatt at det samme målet tas inn for lærlinger som for elever. 61

Tabellen under viser fylkesrådmannens forslag til resultatmålformuleringer i økonomiplanperioden 2018-2021, samt nivåene på disse: Nr Utfordring/tema Resultatmål Vedtatt 2017 2018 2019 2020 2021 2.1 Fullføre og bestå 2.2 Sluttet vgs 2.3 Avbrudd lærlinger og lærekandidater 2.4 Elevmedvirkning Andel elever, lærlinger som fullfører og består innen fem år skal minst være Andelen som slutter i løpet av skoleåret skal være mindre enn Andelen som avbryter opplæring i bedrift skal være mindre enn Økende andel elever på som er med på å foreslå hvordan de skal arbeide med fagene i de aller fleste fag 75 % 75 % 75 % 76 % 77 % 3,9 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 6,5 % 6,0 % 5,5 % 5,5 % 5,5 % Nytt fra 2018 2.5 Økende andel elever som "ikke i det hele tatt" oppfatter å være mobbet av andre elever de siste månedene Nytt fra 2018 2.6 Mobbing, elever Økende andel elever som "ikke i det hele tatt" oppfatter å være mobbet av voksne de siste månedene Nytt fra 2018 2.7 Økende andel lærlinger som "ikke i det hele tatt" oppfatter å være mobbet på arbeidsplassen de siste månedene Nytt fra 2018 2.8 2.9 Trivsel Andelen elever som trives "godt" og "svært godt" på skolen skal ha positiv utvikling Andelen lærlinger som alt i alt trives "nokså godt" og "svært godt" i lærebedriften skal ha positiv utvikling Nytt fra 2018 Nytt fra 2018 2.10 Snittkarakter i eksamen norsk, VG3, skal ligge over landsgjennomsnittet med minst 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 2.11 2.12 Karakterer Snittkarakter i tverrfaglig eksamen, lokalt gitt yrkesfag skal minst være Snittkarakter i matematikk, yrkesfag vg1, standpunkt skal minst være 3,74 3,74 3,7 3,7 3,7 3,26 3,26 3,2 3,2 3,2 2.13 Snittkarakter i matematikk, studieforberedende, vg1, standpunkt skal minst være 3,25 3,25 3,2 3,2 3,2 Tabell 4-3 Fylkesrådmannens forslag til resultatmål for utdanningssektoren. Alle resultatmålene måles på fylkesnivå. Måloppnåelsen for 2011-kullet viser at andelen elever som fullførte og besto innen 5 år i Vestfold var på 71,5 % 2, sammenlignet med 73,1 % for 2010- kullet. Denne nedgangen er ikke helt unaturlig med tanke på det spesielt gode resultatet året før, og at resultatene vanligvis svinger noe fra år til år. Resultatet er lavere enn målsetningen for 2017 som er 75 %. For perioden 2018-2021 foreslår rådmannen at målsettingen økes gradvis opp til 77% i 2021. Andelen elever som sluttet skolen i skoleåret 2015/2016 var 3,1 % i Vestfold. Dette er bedre enn resultatmålet på 3,9 % og en forbedring sammenlignet med året før da andelen var 3,5 %. Resultatet for Vestfold er bedre enn landsgjennomsnittet, som var 4,6% i skoleåret 2015/2016. For perioden 2018-2021 foreslår rådmannen at resultatmålet fastsettes til 3,0%. Dette begrunnes med de faktiske resultatene for de siste årene. Andelen lærlinger og lærekandidater som hevet 2 Tall fra Skoleporten for de 10 offentlige skolene. 62

kontrakten sin i 2016 var på 8,9%. Dette er en økning fra 6,7% året før, men tallene er ikke helt sammenlignbare fordi de er tatt ut på ulike tidspunkt. Resultatmålet for elevmedvirkning samsvarer med spørsmål i den årlige elevundersøkelsen og målet er at det skal være en positiv utvikling på fylkesnivå på dette området. I 2016 var andelen elever som var med på å foreslå hvordan de skal arbeide med fagene i de aller fleste fag 10,8%. Når det gjelder mobbing, er målsettingen at andelen elever på fylkesnivå som «ikke i det hele tatt» oppfatter å være mobbet av andre elever skal være økende. Resultatet i elevundersøkelsen i 2016 på dette spørsmålet var 87,9%. På samme måte foreslås det at det på fylkesnivå skal være en økende andel elever som «ikke i det hele tatt» oppfatter å være mobbet av voksne de siste månedene. Resultatet for 2016 er her 89,6% for Vestfold. I forslaget til økonomiplan for 2018-2021 er det tatt inn et nytt punkt for lærlinger. Målet er at det skal være en økende andel lærlinger på fylkesnivå som «ikke i det hele tatt» oppfatter å bli mobbet på arbeidsplassen de siste månedene. Resultatet fra lærlingeundersøkelsen for 2016 på dette spørsmålet var 84,3%. Resultatmålet for trivsel er nytt fra og med 2018, og baseres på samme måte på spørsmål fra elevundersøkelsen. I 2016 var andelen elever på fylkesnivå som trives «godt» og «svært godt» på skolen 90,7%. For lærlingene var andelen som trives «nokså godt» og «svært godt» i lærebedriften 88,2%. Arbeidet med å forebygge mobbing er høyt prioritert av skolene og skoleeier. Skolene har etablert egne planer for hvordan de skal ivareta elever som opplever mobbing. Elevundersøkelsen gir rektor og skoleeier tilgang til resultater på gruppe-/klassenivå. Dette kan gi kunnskap om eller også grunnlag for å stille spørsmål om hva mobbingen handler om. Dette bidrar til at skolene kan følge opp resultater og iverksette presise tiltak. Dette arbeidet følges opp i styrings- og samarbeidsmøter med sektordirektøren og skolene. Informasjon og målinger knyttet til mobbing presenteres også i årsrapportene og den årlige tilstandsrapporten som behandles av Hovedutvalg for utdanning. 4.3.2 Utviklingsarbeid for å bedre gjennomføring og kvalitet strategiplan 2017-2022 Fylkestinget vedtok en ny strategiplan for videregående opplæring i Vestfold den 28. september 2017 (sak 65/17). Planen beskriver hva man lykkes godt med i dag, og hva som er våre utfordringer. Den angir tre hovedmål for strategiperioden, og den peker på fem områder som det er særlig viktig å utvikle for å nå målsettingene. Dette er hovedelementene i planen: Planen må ses i sammenheng med «Regional plan for et helhetlig opplæringsløp» (ref FT 18/15) som ble vedtatt av Fylkestinget i 2015 og som er et samarbeid mellom fylkeskommunen og primærkommunene. Planarbeidet sluttføres i 2018, men de oppnådde resultatene av samarbeidet vil bli brukt i det videre arbeidet med realiseringen av den nye strategiplanen. Dette gjelder blant annet de etablerte profesjonsnettverkene der lærere fra barnehage til og med videregående skole 63