Planbeskrivelse med konsekvensutredning

Kommuneplanens arealdel 2010-2022 Planbeskrivelse med konsekvensutredning Rendalen kommune Revidert versjon 30.11.2010 Med endringer av 04.07.2011

INNHOLD 1 LOVGRUNNLAG OG OVERORDNA FØRINGER... 3 1.1 PLAN- OG BYGNINGSLOVENS BESTEMMELSER... 3 1.2 NASJONALE OG REGIONALE RETNINGSLINJER OG FØRINGER... 3 1.4 KOMMUNALE FØRINGER OG PLANER... 5 1.5 VEILEDERE... 6 2 GENERELT OM PLANEN... 7 2.1 PLANPROSESSEN... 7 2.2 PLANFORSLAGET... 8 2.3 REGULERINGS-, BEBYGGELSES- OG DISPOSISJONSPLANER... 9 3 PLANTEMAER...10 3.1 UNIVERSELL UTFORMING... 10 3.2 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ... 10 3.3 SMÅKRAFTVERK... 10 3.4 PLANKRAV... 10 3.5 GENERELLE BESTEMMELSER TIL BYGGEOMRÅDER... 10 3.6 BOLIGBYGGING... 11 3.7 FRITIDSBEBYGGELSE... 11 3.8 RÅSTOFFUTVINNING... 13 3.10 ANNEN NÆRING... 14 3.11 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT LNFR 14 3.12 OMRÅDER LANGS SJØ OG VASSDRAG MED STRANDSONE... 15 3.13 HENSYNSSONER... 15 4 KONSEKVENSUTREDNING...17 4.1 OM KONSEKVENSUTREDNINGEN (KU)... 17 4.3 OPPSUMMERING AV KU-VURDERINGENE... 17 Vedlegg til planbeskrivelse 1. Metodebeskrivelse for områder som foreslås i planforslaget 2. Konsekvensutredninger for områder som foreslås i planforslaget

1 LOVGRUNNLAG OG OVERORDNA FØRINGER 1.1 PLAN- OG BYGNINGSLOVENS BESTEMMELSER Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommunen skal i følge plan- og bygningslovens 11-5 ha en arealdel for hele kommunen. Denne utgjør en del av kommunens langsiktige planlegging, og skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. I tillegg skal det vises hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. En vedtatt kommuneplanens arealdel har en rettsvirkning som gjør at tiltak etter plan- og bygningslovens 1-6 ikke må være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelsene knyttet til arealformål og hensynssoner. Kommuneplanens arealdel er utarbeidet i samsvar med den nye planloven som trådte i kraft 1.7.2009. 1.2 NASJONALE OG REGIONALE RETNINGSLINJER OG FØRINGER En del nasjonale og regionale føringer ligger til grunn for planarbeid. Her gis en oversikt, men listen er ikke uttømmende. 1.2.1 St.meld. nr. 29 (1996-97): Regional planlegging og arealpolitikk Stortingsmeldingen viderefører i stor grad linjene fra St. mld. nr. 31 (92-93), blant annet: - Sikre samfunnet arealer til ulike utbyggingsformål - Sikre at arealplanleggingen ivaretar hensyn til helse, trivsel og gode levekår - Sikre at planlegging og arealbruk skjer med tanke på en økologisk bærekraftig utvikling - Ivareta biologisk mangfold som et premiss i planleggingen - Integrere estetisk hensyn, landskaps- og kulturminneverdier i planleggingen - Legge til rette for rekreasjon og friluftsliv, spesielt for barn og unge - Ivareta behovene til grupper med spesielle arealkrav Hensynet til biologisk mangfold, utbyggingspolitikk og transportsystem, jordvern, estetikk og landskapsbilde samt hensynet til funksjonshemmede blir ilagt særlig stor vekt i meldingen. Gjennom konsekvensutredning og helhetlige vurderinger mener kommunen at det er tatt hensyn til mye av dette. Ikke alt er like lett å hensynta i forhold til geografiske og befolkningsmessige utfordringer, men langt på vei har man mulighet til å legge disse viktige hovedprinsippene til grunn. 1.2.2 St.meld.nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Av stortingsmeldingen fremgår det nasjonale mål som skal ivaretas i kommunens planlegging av fritidsbebyggelse. Stortingsmeldingen peker på følgende som kommunene bør legge vekt gjennom kommuneplanen:

- Sikring av viktige landskaps-, natur og kulturvernverdier og allmennhetens muligheter til ferdsel og flerbruk. - Næringsmessige mål, organisering og bruk av utbyggingsavtaler. - Antall, størrelse, standard og holdning til bruksendringer for de enkelte deler av kommunen. - Opprydding i eldre, ikke gjennomførte hytteplaner. - Løsninger for energibruk, vann/ avløp, veger, parkering og motorferdsel m.v. - Aktiv deltakelse i planprosessene fra befolkning, hytteeiere, grunneiere, næringsliv og myndigheter. Meldingen sier at utbygging bør unngås i følgende områder: - Store sammenhengende naturområder uten større tekniske inngrep, i stor grad fjellområder/ snaufjell. - Områder langs vann og vassdrag (50-100-metersbeltet). - Truede naturtyper og rikt biologisk mangfold, sjeldne eller unike økosystemer. - Leveområder for villrein og andre sårbare eller truede arter, randsoner inn mot leveområdene og viktige viltkorridorer. - Nærområder til nasjonalparker eller landskapsvernområder der hyttebygging vil gi press mot sårbare naturverdier. - Viktige friluftsområder og bymarker, sårbare landskap og regionalt viktige kultur- og naturlandskap. - Viktige reindriftsområder og landbruksområder. - Viktige kulturminner og kulturmiljøer. - Rasområder og øvrige fareområder. - Områder i nedslagsfelt for drikkevannskilder. Ovennevnte punkter er generelle og behøver ikke å være uttømmende. 1.2.3 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, 20. august 1993 Noen hovedprinsipper legges til grunn for planleggingen, blant annet: - Det skal legges til rette for at transportbehovet kan begrenses - Det skal legges vekt på løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål - Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og LNF-områder og en bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Transportdimensjonen i dette kan være en utfordring for en kommune som Rendalen, med store avstander og med mål om å opprettholde livskraftige grendesamfunn. Gjennom valg av nye hytteområder/ utbyggingsområder kan man imidlertid legge stor vekt nærhet til bygda og å samle inngrep mest mulig. 1.2.4 Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag For å oppnå de nasjonale målene for forvaltningen av verna vassdrag, er det pekt på forhold som har særlig betydning: - Unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø - Sikre referanseverdien i de mest urørte vassdragene - Sikre og utvikle friluftsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner

- Sikre verdien knyttet til forekomster/ områder i de vernede vassdragenes nedbørsfelt som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi - Sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene var en del av grunnlaget for vernevedtaket. Det er kommunene som planmyndigheit som har det primære ansvaret for utvikling i og ved verna vassdrag. Retningslinjene skal ligg til grunn for planlegging. Retningslinjene sier at vassdragsbeltet bør avgrenses og dels inn i klasser ut fra registrerte verneverdier i tilknytning til kommuneplanens arealdel. Et virkemiddel for å beskytte nærområdene til vassdrag er å etablere en inntil 100 meter bred sone langs vassdrag med enten forbud eller krav om reguleringsplan før det kan iverksettes nærmere angitte tiltak. Dessuten er det pekt på at det noen steder kan være naturlig å gi området en smalere utstrekning enn 100 meter, fordi arealene allerede er benyttet til vei, jernbane eller tettbebyggelse. Området bør altså ikke omfatte mer enn det som naturlig hører sammen med vassdraget. 1.2.5 Fylkesplan for Hedmark 2009-2012 1.2.6 Retningslinjer for regionalt og kommunalt plan- og utviklingsarbeid i Hedmark 1.2.7 Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer, Hedmark fylkeskommue 1.4 KOMMUNALE FØRINGER OG PLANER 1.4.1 Kommuneplanens samfunnsdel 2000-2012 Visjon Rendalen skal bestå som en kommune med levendre grender og med gode levekår for alle. Hovedmål Rendalen kommune skal legge til rette for at folketallet stabiliseres gjennom økt innflytting og en mer balansert befolkningsutvikling. Samfunnsdelen vedtatt i 2000 ser utfordringer knyttet til opprettholdelse og utvikling i folketallet og næringslivet i kommunen. Det er en nedgang i folketallet, og det er et ønske med fortsatt levende grender og å tilrettelegge for et variert tomte- og boligtilbud i tilknytning til tettstedene og grendene. I reiselivssammenheng blitt det sett på som en utfordring å skape samarbeid mellom grunneiere for utvikling av utmarka. Det blir også satt fokus på tilleggsnæringer i landbruket. Reiseliv og næringsutvikling I kommuneplanen 2000-2012 er det blant annet lagt vekt på potensialet for kommunen som hyttekommune, og viktigheten av samarbeid mellom ulike aktører, blant andre grunneiere, for å utnytte disse mulighetene. Det er i kommuneplanen pekt på å utvikle hytteområdene gjennom samarbeid og samordning.

Oppvekstmiljø Utdrag fra kommuneplanens samfunnsdel 2000-2012: Å opprettholde og videreutvikle et mangfoldig oppvekstmiljø der barn og unge trives, et oppvekstmiljø som vektlegger toleranse og samhold, ansvarliggjøring, kreativitet og engasjement. Når det gjelder grendene, er det pekt på at grendene i Rendalen har kvaliteter for barn og unge som en ikke finner i tettstedene, og som det er viktig å bygge opp omkring og forsterke. De store arealressursene, ledige småbruk og romslige tomter gir også kommunen gode muligheter til å kunne tilrettelegge for alternative og spredtbebygde boformer hvor tomte- og boligkjøpere kan få muligheten til å realisere sine ønsker om god plass til familie og dyr. Kommuneplanens arealdel Arealplanens hovedmål er å bidra til at bruken av arealene i kommunen til næringsformål, bosetting og transport bidrar til vekst i næringslivet, stabilisering av folketallet og trygging av bosetting i kommunen. Langsiktig satsing på reiseliv og hyttebygging vil kunne legge beslag på en del av utmarksarealene. Disse områdene kan ha spesielle verdier som natur- og kulturlandskapsområder, og det vil derfor være svært viktig at kommunen tar et helhetlig ansvar for den framtidige utviklingen. I arbeidet med rulleringen av arealplanen må det derfor legges vekt på den framtidige bruken av de store utmarksområdene, ved seterområdene og eksisterende hytteområder. Fortsatt tillatelse til spredt boligbygging og eventuell tilrettelegging av hytteområder i tilknytning til senter og grender er pekt på som tema for fortsatt drøfting. Det er ønske om å tilrettelegge et variert tomte- og boligtilbud i tilknytning til grendene og tettstedene. 1.4.2 Energi- og klimaplan for Rendalen Energi- og klimaplan for kommunen ble vedtatt 25.11.2010. I tilknytning til energi- og klimaplanen er det ønskelig å sette en særskilt fokus på tiltak som kan gjøres i planarbeid og byggesaksbehandling for å rette større oppmerksomhet mot klima og miljø. Arbeidet med revideringen av kommuneplanens arealdel og energi- og klimaplan har blitt jobbet med noe parallelt, og det har vært forsøkt å se disse to planene i sammenheng der dette kan være mulig. En del paragrafer i plan- og bygningsloven samt BTEK (byggteknisk forskrift) gir mulighet for å styre blant annet plassering av nybygg, materialbruk og isolasjon. Siden denne muligheten allerede ligger i gjeldende lov og forskrift, er det ikke en nødvendighet å understreke det spesielt i kommuneplanen. Samtidig så kan det å peke på punkt som er særskilt viktige i denne sammenhengen være et viktig redskap for bevisstgjøring omkring klima og energi. 1.5 VEILEDERE - Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss. Veileder T-1443 fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet - Tilgjengelighet for alle, T-5/99 - Veileder for gjennomføring av ROS-analyser i områder med hyttebygging, Hedmark - Planlegging av fritidsbebyggelse. Veileder T-1450 fra Miljøverndepartementet - Kulturminner og kulturmiljø, plan- og bygningsloven, Riksantikvarens rapport 28, 2001

2 GENERELT OM PLANEN 2.1 PLANPROSESSEN Kommuneplanen i Rendalen ble vedtatt 26.10.2000. I 2005 ble det satt i gang en revideringsprosess som har pågått i større og mindre grad fram til i dag. Arbeidet med revideringen har både tatt sikte på å oppdatere i forhold til endringer som har skjedd siden kommuneplanen ble vedtatt i 2000, og å legge til rette for videre utvikling i kommunen. Det har også vært et mål å endre deler av planbestemmelsene og retningslinjene for at den bedre skal kunne brukes som et førende arbeidsverktøy i saksbehandlingen og være forutsigbar for innbyggerne. Det ble gjennomført møte med fylkesmannen og fylkeskommunen 23.2.2009. Kommunen deltok på planforum med berørte offentlige organer 27.1.2010. Underveis har det vært kommunikasjon med blant andre fylkesmannen, fylkeskommunen og vegvesenet om aktuelle spørsmål. Det ble gjennomført informasjonsmøte om planforslaget for kommunestyret 19.5.2010 i forkant av partienes gruppemøter og kommunestyrebehandling. Administrasjonen har også deltatt i gruppemøter for å kunne svare på spørsmål knyttet til planforslaget og behandlingen av dette. 2.1.1 Politiske temagrupper Da arbeidet med planprogram startet opp ble det i kommunestyret 29.1.2009 opprettet politiske temagrupper som har vært involvert i ulike tema i planprosessen. Den ene temagruppa har jobbet med spørsmål knyttet til boliger, fritidsboliger, kulturmiljø og næring, mens den andre gruppa har vært involvert i råstoffutvinning. 2.1.2 Administrasjonens arbeid Organiseringen av arbeidet har endret seg siden revideringsarbeidet ble påbegynt i 2005. Det ble startet opp med en fast arbeidsgruppe. I fullføringen av arbeidet har man i stedet for en fast gruppe brukt kompetansen i PND s administrasjonen etter behov, og det har ikke vært opprettet en fast administrativ arbeidsgruppe. Administrasjonen i plan, næring og drift (PND) har vært involvert underveis i prosjektet med møter og diskusjoner omkring relevante problemstillinger, tema og spørsmål. 2.1.3 Planprogrammet Planprogram ble utarbeidet og lagt ut til offentlig ettersyn i seks uker med frist for uttale 27.2.2009, og vedtatt 3.6.2009. Planprogrammet har lagt opp til en mer omfattende prosess enn det som i praksis er gjennomført. Siden revideringen har foregått over så mange år har det samlet seg opp mange tema som har vært viktige å vurdere. Også fordi gjeldende plan begynner å bli gammel, har man sett et stort behov for en omfattende revidering. Ikke alt har man klart å gjennomføre i denne omgang, og det vil derfor være noen tema som man ønsker å arbeide videre med også etter denne revideringen. 2.1.4 Medvirkning Før høring av planforslaget har det vært gjennomført åpne møter med temaene fritidsbebyggelse, boliger, næring og råstoffutvinning. Innspill som har kommet fram på disse møtene, i tillegg til skriftlige innspill fra private og offentlige myndigheter, kontakt med berørte grupper samt administrative og politiske vurderinger ligger til grunn for endringene det er jobbet med.

2.1.5 Over 60 innspill Totalt er det kommet inn litt over 60 innspill til prosessen fram til høringen, sett bort fra innspill fra andre offentlige myndigheter. Innspillene dreier seg i stor grad om hytteområder. Siden revideringsprosessen startet i 2005, ble også mange av de eldre innspillene tatt med i vurderingene. Det ble for disse gjort henvendelse til forslagsstillerne for å få tilbakemelding på om de eldre innspillene fortsatt var aktuelle. Det ble satt frist for å komme med innspill til planarbeidet, men fordi planarbeidet har vært forsinket har det også blitt tatt med innspill fram til arbeidet med konsekvensutredningen begynte i desember 2009. Kriterieliten for ny fritidsbebyggelse som er vedlagt planprogrammet viser hva som skal og bør ligge til grunn for utvelgelse av nye områder for fritidsbebyggelse. Det har vært dialog med forslagsstillere omkring konkretisering av innspill, siden mange har vært vanskelige å vurdere fordi de er lite konkrete. Noen innspill er luket ut fra en videre vurdering på bakgrunn av dette. 2.1.6 Konsekvensutredning (KU) og plankart Et eksternt konsulentfirma, Solvang og Fredheim as, har vært engasjert til gjennomføring av KU og utarbeiding av kart i samarbeid med kommunen. Befaringer startet opp i desember 2009. På grunn av at utredningen skulle gjennomføres over vinteren, har det ikke vært mulig å befare alle områdene. Dette er forsøkt supplert med lokal kunnskap i tillegg til informasjon i diverse databaser. Se ellers mer detaljert om utredningen kap. 4 i planbeskrivelsen og i vedlagt metodebeskrivelse fra Solvang og Fredheim as. 2.2 PLANFORSLAGET Planforslaget inneholder plankart, bestemmelser og retningslinjer og planbeskrivelse med KU. 2.2.1 Plankartet Er utarbeidet i målestokk 1:60 000 og viser hovedprinsippene for bruken av arealene i kommunen. Delplanene for Åkrestrømmen og Hanestad blir foreslått opphevet og områdene innarbeidet i kommuneplankartet, og er vist i utsnitt med målestokk 1:10 000. 2.2.2 Bestemmelser og retningslinjer Forslaget til bestemmelser og retningslinjer skiller seg fra gjeldende kommuneneplan fordi de er mer detaljerte. Dette fordi det er vurdert som nødvendig for at kommuneplanen skal kunne være et bedre og mer reelt styringsdokument. Bestemmelsene er juridisk bindende, mens retningslinjene er av veiledende karakter og skal gi signaler om hvilken praksis kommunen vil ha. 2.2.3 Planbeskrivelse med KU Gir en oversikt og beskrivelse av temaene i planforslaget. Vedlagt planbeskrivelsen er også en oversikt over alle innspill som omhandler arealbruk som har kommet inn i prosessen, metodebeskrivelse for KU samt KU for nye byggeområder som er foreslått i planforslaget. 2.2.4 Veikart De siste årene har det blitt jobbet med et veikart for kommunen. Hensikten med kartet har vært å lage en oversikt over lovlig kjørbare veier. Veiene er hentet fra fkb-basen og supplert med veibase samt en høring av foreløpig veikart i 2007, med påfølgende befaringer i 2008. Veikartet er lagt inn i kommuneplankartet. Avklaring av veistatus er viktig informasjon til innbyggerne for hvordan en skal forholde seg i utmark, og i saksbehandlingen for tiltak som skal behandles etter plan- og bygningsloven, forskrifter for landbruksvei og motorferdselloven.

Dette er definisjonene som ligger til grunn for arbeidet med lovlig kjørbare veier: Kritieriene for status som bilvei: - Veien skal være maskinelt opparbeidet. - Veien skal være lett kjørbar med vanlig personbil. - Veier som er godkjent som skogsbilvei, er bilvei. Veier som kommer utenom kravet: - Veier som er godkjent som traktorvei. Hvert tilfelle bør vurderes atskilt i de tilfeller det har foregått en opprustning som kan gi status som bilveg. - Veier og kjørespor som ikke er fysisk opparbeidet. Dette gjelder selv om veien er kjørbar med personbil. 2.3 REGULERINGS-, BEBYGGELSES- OG DISPOSISJONSPLANER De fleste reguleringsplaner er tatt inn som fortsatt gjeldende og er fremstilt med hensynssone jf. pbl 11-8 bokstav f i plankartet. Oversikt over gjeldende planer fremgår av bestemmelsene. Kommunen har noen eldre hytteområder der det er utarbeidet disposisjonsplaner. Her er kart og bestemmelser ofte lite konkrete. Plankrav til disse områdene blir videreført i ny plan. Kommuneplanen med dens bestemmelser gjelder fremfor disposisjonsplanene, og det åpnes ikke for nye tiltak i disse områdene før reguleringsplan er utarbeidet. 2.4 AREALDELPLANER Arealdelplaner for Renåfjellet, Bergset, Otnes og Harsjøen gjelder fortsatt. Delplanene for Renåfjellet og Harsjøen har egne bestemmelser, mens delplanene for Bergset og Otnes har bestemmelser knyttet til kommuneplanens arealdel. Bestemmelser til disse to delplanene vil følge revidert kommuneplan.

3 PLANTEMAER 3.1 UNIVERSELL UTFORMING Universell utforming vil si at flest mulig skal kunne bruke produkter og omgivelser med minst mulig anstrengelse, uten at det er behov for tilpasning og spesiell utforming. Ved hjelp av en generell bestemmelse ønsker man at universell utforming blir et vurderingskriterium ved utforming av fysiske areal, både i plan- og byggesaksbehandling. God tilgjengelig er for øvrig sikret gjennom BTEK kap. 12. 3.2 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ I plan- og byggesaksbehandling er det ønskelig at det blir gjort vurderinger knyttet til kulturminner og kulturmiljø. Bestemmelsen er generell, men det har vært viktig å vise at dette er noe man ønsker å sette fokus på i saksbehandlingen, og man ønsker å årøve ut denne bestemmelsen i praksis. Eventuelle detaljeringer bør være et tema for neste revidering eller i delplan for kulturminner som er planlagt. 3.3 SMÅKRAFTVERK Kommunen ønsker å stille krav om reguleringsplan for kraftverk som ikke er konsesjonsbelagt. Fordi man ikke har full oversikt over framtidige kraftverk i kommunen, men vet at det jobbes med diverse planer, er det ikke ønskelig eller mulig å kartfeste steder hvor småkraftverk kan være aktuelt. Derfor er det utformet en generell bestemmelse som omhandler dette. 3.4 PLANKRAV Det blir stilt krav om reguleringsplan i alle områder som er angitt på planakrtet som framtidige byggeområder. Dette plankravet gjelder før nye tiltak kan settes i gang (for eksempel bygging av vei, utvidelse av bebyggelse. Bestemmelsen sikrer også at det skal utarbeides vann- og avløpsplan sammen med reguleringsplan, samt at etablering av infrastruktur som vei, vann og avløp skal være på plass før utbygging kan finne sted. 3.5 GENERELLE BESTEMMELSER TIL BYGGEOMRÅDER Det er utformet generelle bestemmelser som omhandler byggeområder. Her er det blant annet stilt krav om rekkefølgebestemmelser, og krav om ordning med fordeling av arealverdier og kostnader der det planlegges for flere eiendommer. Dette er viktig for at kommunen skal kunne sikre at det er enighet om utbygging og at regulering skjer på et grunnlag med ordnede forhold.

3.6 BOLIGBYGGING I Rendalen er det ikke stor etterspørsel etter boligtomter, og det er liten interesse fra private for å regulere til boligformål. På årsbasis bygges det en-to boliger i Rendalen hvert år. Det finnes noen ledige kommunale tomter på Otnes, Bergset og Åkrestrømmen, totalt ca. 10, i tillegg til at det i 2009 ble vedtatt en reguleringsplan for boliger i Holmegga, innenfor delplanområdet Bergset. Denne planen omfatter totalt 27 tomter delt inn i tre byggetrinn. Kommunen har ikke oversikt over eventuelle ledige private tomter. Det anses i all hovedsak ikke som problematisk å legge til rette for både boliger og fritidsboliger i grendene, og muligheten for spredt boligbygging opprettholdes i grendene med konkretisering av maks antall enheter oppført i planperioden, inkludert omdisponeringer. Samtidig vil det måtte vurderes regulering også ved utbygging i disse områdene dersom kommunen anser det som nødvendig for å få en god planlegging og helhetlig utvikling. Et område i tidligere delplan Åkrestrømmen ligger i delplanen inne som fremtidig byggeområde, men det har ikke funnet sted utbygging her i tiden siden delplanen ble vedtatt. Området går derfor tilbake til LNFR. 3.7 FRITIDSBEBYGGELSE Det er i dag ca. 2500 fritidsboliger totalt i kommunen, og dette gjør Rendalen til Hedmarks tredje største hyttekommune. Tallet inkluderer både hytter i typiske hyttefelt og omdisponerte boliger, i tillegg til eldre hytter som ligger spredt i kommunen. I fireårs-perioden 2005-2008 ble det bygget i gjennomsnitt 60 fritidsboliger i kommunen per år. 3.6.1 Ledige tomter og planer under arbeid Per mars 2010 er det 11 reguleringsplaner for fritidsbebyggelse i kommunen, og i disse områdene er det i underkant av 300 ledige byggeklare tomter. Det er under utarbeidelse flere reguleringsplaner for fritidsbebyggelse i kommunen mens kommuneplanrevideringen pågår. Planleggingstilsagn er avklart for alle disse områdene: Harsjøen og Renåfjellet gjennom delplaner, og Holla og Svultningsåsen gjennom 30-behandling etter gammel planlov. Planene som er under utarbeidelse er Svultningsåsen (ca. 400 tomter), Holla (21 tomter), Harsjøen (115 tomter), Renåfjellet (ca. 80 tomter). Reguleringsplan for Søndre Storsjøen hyttefelt ble vedtatt i februar 2010 og går over både Rendalen og Åmot kommuner (ca. 40 tomter i Rendalen kommune). Også et område fra gjeldende plan, Motjønnåsen, foreslås å opprettholdes. Antallet hytter som er aktuelt er usikkert, men det anslås omkring 40. Totalt gir dette noe over 600 tomter under planlegging i kommunen. 3.6.2 Innspill om nye hytteområder Det har kommet mange innspill som omhandler nye områder for fritidsbebyggelse i denne planprosessen, totalt 31. Konsekvensutredning er gjennomført for 21 av forslagene om nye byggeområder for fritidsbebyggelse. Innspillene som er utredet er innspill til en plan på overordnet nivå, og det forventes ikke detaljerte planer på dette stadiet. Likevel bør forslagsstiller vise at innspillet er såpass konkret at det er gitt forslag til en konkret avgrensning samt et estimat på størrelse av en utbygging og hvordan man tenker seg tiltaket gjennomført. Dette kan også i noen grad vise til realismen i forslaget. Det er fra kommunens side

bedt om konkretiseringer der man har ansett dette som nødvendig for å kunne gjennomføre konsekvensutredninger. Der det ikke har kommet inn mer konkrete innspill, har man ikke ansett innspillet som mulig å vurdere i denne omgang. Det er altså gjort vurderinger av alle innspill, men noen er luket ut gjennom prosessen og er ikke blitt konsekvensutredet. 3.6.3 Eldre hytteområder med disposisjonsplaner Mange eldre enkelthytter ligger utenfor byggeområder, og det finnes flere byggeområder som ikke er regulerte, men der det i sin tid ble laget disposisjonsplaner. Det har i revideringsarbeidet vært et ønske om å fortsatt forutsette reguleringsplan i områder med disposisjonsplan før videre utbygging kan finne sted, og dette er en videreføring fra gjeldende plan. Grunnen er at de eldre disposisjonsplanene oftest er lite konkrete, og spesielt at de ikke sier noe om etablering av adkomstvei, noe som er langt mer aktuelt i dag enn for noen tiår siden. Dette fører til både bygging av adkomstveier som ikke er omsøkt, og mange søknader om dispensasjon. Disposisjonsplaner som plantyper er også utgått. Kommunen ønsker å føre en strengere praksis på å gi dispensasjoner til tiltak i områder der det er disposisjonsplan. Det kommer fram av bestemmelsene at tiltak etter fastsatte paragrafer ikke er tillatt med mindre det utarbeides reguleringsplan. For å oppnå regulering av disse områdene trengs dialog med grunneiere og utbyggere, og dette er også startet opp for noen områder. Imidlertid er det for mange av disse lite aktuelt å koste reguleringsplan for eldre hytteområder som for eksempel allerede er utbygd. 3.6.4 Ingen overordnet strategi på lokalisering av fritidsbebyggelse Kommunen har ingen overordnet strategi på hvor i kommunen det ønskes utbygging av fritidsboliger. Kriterielisten for ny fritidsbebyggelse i planprogrammet sier imidlertid noe om hvilke kriterier som bør ligge til grunn for utvelgelse av nye utbyggingsområder for fritidsbebyggelse. Noen av disse er det lagt spesielt stor vekt på i planarbeidet: Nærhet til eksisterende infrastruktur, grunneiersamarbeid, utvidelse av eksisterende hytteområder, nærhet til bygda, å legge til rette for områder med ulik standard, rein og nærhet til etablert løypenett. Rendalen er en stor kommune i areal, og siden det ikke er lagt noen overordnet strategi på dette temaet og derfor heller ikke tatt stilling til om det er spesielle områder i kommunen det er ønskelig med fritidsbebyggelse, er det også i arbeidet lagt vekt på at de foreslåtte områdene har en viss spredning nord-sør i kommunen. I de østlige delene av kommunen som ligger langt fra bygd og vinterbrøyta vei og som representerer store og relativt uberørte utmarksområder med seterbebyggelse og liten grad av fritidsbebyggelse, er det etter en totalvurdering ikke tatt inn nye byggeområder. 3.6.5 Spredt fritidsbebyggelse i grendene I kriterielisten er det et ønske om å konsentrere hoveddelen av fremtidig fritidsbebyggelse til byggeområder med regulering. Det betyr at områdene for spredt bygging av fritidsboliger er betraktelig redusert i forhold til planen før revideringen, der det var åpnet for dette langs store deler av hoveddalførene i kommunen. Likevel er det beholdt noen områder der det kan tillates spredt bygging, og dette gjelder i grendene der det er åpnet for spredt bygging av både boliger og fritidsboliger. I grendene er det som nevnt i avsnittet om boligbygging områder for spredt bolig- og fritidsbebyggelse som er foreslått opprettholdt i planforslaget. 3.6.6 Om vurderingene som ligger til grunn Forslaget til nye områder for fritidsbebyggelse er oppsummert gjort på bakgrunn av Kriterieliste for ny fritidsbebyggelse - Utvidelse av eksisterende hytteområder

- Nærhet til eksisterende infrastruktur - Nærhet til bygda og vinterbrøyta vei - Grunneiersamarbeid - Rein - Løypenett - Standard/ type utbygging Konsekvensutredning Vurdering av situasjonen i dag samt anslått behov i framtida Reguleringsplaner under utarbeidelse/ tomter under planlegging Geografisk fordeling Avhengig av mange variabler kan man ta utgangspunkt i de siste års byggeaktivitet og anslå at det i den neste 12-årsperioden kan være behov for anslagsvis 700 tomter. Med ca. 600 tomter under planlegging og 300 ledige tomter, har man allerede med dagens situasjon en god dekningsgrad. Men man bør også ta hensyn til at populariteten mellom eksisterende hyttefelt varierer, og ta med i betraktningen at ikke alle tomter i eksisterende felt vil bli solgt. I tillegg vil kanskje noen av de foreslåtte områdene som blir lagt ut i den reviderte planen ikke bli realisert i planperioden. I stor grad ser det ut til at det anslåtte behovet og planene under arbeid samsvarer i stor grad. Dette betyr at det måtte gjøres en grundig vurdering av hvor mange nye områder det faktisk er nødvendig og ønskelig å legge opp til i denne planperioden. 3.6.7 Fritidsbebyggelsen i planforslaget To områder det ikke er startet regulering av siden kommuneplanen ble vedtatt i 2000 er tatt ut av planen: ÅK-1 og SK-1. MO-1 Motjønnåsen er foreslått videreført. Det er forslått åtte nye områder for fritidsbebyggelse i planforslaget. Av disse er Svultningsåsen og Søvollen uten utbygging fra før, mens de andre er utvidelser av eksisterende områder. Ut fra størrelsen på områdene og andre forhold er det også satt et maks antall tomter for nye og utvidelse av eksisterende områder. Totalt i planperioden, med anslått makstall på antall hytter per område, i tillegg til ledige tomter i eksisterende felt og reguleringsplaner som allerede er under arbeid, legger planforslaget til rette for omkring 1200 hyttetomter i den neste planperioden. 3.6.8 Krav om felles planlegging Det er stilt krav om felles planlegging av byggeområder for fritidsbebyggelse der byggeområdet omfatter flere eiendommer. Sammen med bestemmelse om at det ved skriftlig avtale mellom berørte parter eller ved jordskifte i henhold til jordskifteloven for at planleggingen skal ha grunnlag i en ordning med fordelign av arealverdier og kostnader, sees dette som viktig for å sikre en helhetlig utvikling av områdene. 3.8 RÅSTOFFUTVINNING I gjeldende kommuneplan finnes det plankrav til masseuttak, og begrepet vesentlig utvidelse er brukt for å definere når det skal kreves reguleringsplan. Dette er i de fleste tilfeller en upresis bestemmelse som er vanskelig å forholde seg til, ikke minst fordi mange eksisterende uttak utvider seg noe hvert år, og spørsmålet blir hva utvidelse er vesentlig i forhold til. Derfor har det i dette planforslaget vært ønskelig å lage tydeligere bestemmelser omkring hvor det er krav om reguleringsplan, og hvor man av ulike grunner ikke ser dette som nødvendig, samt å ta mer konkrete valg omkring hvor man ønsker videre uttak. Det har også vært et mål å få bedre oversikt over eksisterende masseuttak i kommunen.

Ambisjonene om kartlegging av dette har vært større enn det som i praksis har blitt gjennomført i denne revideringen. Per i dag er det tre regulerte masseuttak i kommunen: Bortstu Hornset, Øvre Kløfte og et uttak som ligger inne i reguleringsplanen for Otnes. I tillegg er Bortstu Hornset torvuttak regulert. Imidlertid finnes det flere større uttak med kommersiell drift som ikke regulert. De to største er på Åkrestrømmen mot Mistra samt i Sommerbrekka ved riksvei 30 nord i kommunen. I mange uttak rundt om foregår det større og mindre uttak som har eksistert i flere tiår som det verken er søkt om eller regulert. I planforslaget er det stilt plankrav til større uttak med kommersiell drift. I tillegg har det vært gjort en vurdering av de mange masseuttakene som befinner seg langs fjellveiene i kommunen, som ikke er regulert. Kommunen ønsker å kunne ha en fortløpende vurdering av nødvendigheten av regulering av masseuttak som det i planforslaget ikke er stilt plankrav til og som ligger i LNFR og LNFA-områder. Det er stilt plankrav til masseuttak i Sommerbrekka, på Åkrestrømmen, Hanestad, Misteregga og uttak ved fylkesvei 217 mot Engerdal grense. 3.9 FRITIDS- OG TURISTFORMÅL Tre nye områder er foreslått for fritids- og turistformål: Lia gård, Langmaritaasen villmarksenter og et område på Hanestad. På Lia og Langmaritaasen er det virksomhet fra før, men det er ønskelig at videre utvikling skjer på bakgrunn av reguleringsplaner for å få bedre og mer helhetlig planlegging av områdene. 3.10 ANNEN NÆRING Et LNFA-område i gjeldende plan foreslås omdisponert til industri på Elvål. Her finnes det næringsvirksomhet fra før, uten at dette er regulert. Et område på Åsøya som i kommunedelplanen for Åkrestrømmen er avsatt til forretninger/kontor/turisme/industri er foreslått å gå tilbake til LNFR siden det ikke har kommet i gang noe tiltak her siden delplanen ble vedtatt i 2000. Ellers blir næringsområdene på Åkrestrømmen og Hanestad opprettholdt, og det har heller ikke kommet innspill om endringer i disse. 3.11 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT LNFR Store deler av kommunen kommer inn under LNFR-kategorier. LNFR-områder er i planen delt inn i to kategorier. Områder med vanlig rettsvirkning (LNFR) Områder for spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse (LNFA) Arealbruksformålet tilsier at det ikke er tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som følger av stedbunden næring, altså i hovedsak det som er knyttet til tradisjonell landbruksvirksomhet. Gjennom 11-7 femte punkt bokstav b kan det gis arealformål og bestemmelser til spredt bebyggelse utenom stedbunden næring. 3.11.1 LNFR

Store deler av kommunen kommer inn under dette formålet. Dette er områder hvor andre verdier enn det som omhandler utbygging er prioritert, det vil si at landbruk, natur og friluftsinteresser skal dominere. Like fullt er det en del eksisterende bebyggelse i disse områdene. Derfor er det gitt bestemmelser om utforming og utvidelse av eksisterende bebyggelse. Det er viktig å gi bestemmelser som er mer konkrete enn vesentlig utvidelse. 3.11.2 Setervoller, buer, koier og naust i LNFR-områder I utgangspunktet er det i LNFR-områder forbud mot nybygging av boliger og fritidsboliger og næringsbebyggelse som ikke er knyttet til landbruk eller stedbunden næring (jf. Landbruk Pluss). Begrepet stedbunden næring er beskrevet i Landbruk Pluss-veilederen. For mange er imidlertid andre retninger i gårdsdriften enn den stedbundne og tradisjonelle viktig. Dette kan for eksempel være utleie av jakt- og fiskebuer og ellers aktiviteter knyttet til utmarksbasert reiseliv og også reiseliv knyttet direkte til gårdsbruket. Det er ønskelig at setervoller og buer og koier i utmarka blir brukt og bevart og gjerne også i tråd med det utvidede landbruksbegrepet i Landbruk Pluss-veilederen. For å kunne ha en viss kontroll med at nye bygg som ønskes oppført er i tråd med LNFR-formålet, blir det i bestemmelsene bedt om at det vises til tiltakets nytteverdi og at det vil utgjøre en vesentlig del av gårdens ressursgrunnlag, altså at det er snakk om en reell og inntektsgivende næringsvirksomhet. Hovedformålet er å legge til rette for en satsing på en næringsmessig bruk av slike steder, fremfor at det kun går over fra landbruk til fritidsbruk. For å falle inn under LNFR-kategorien må eiendommen være i aktiv næringsmessige drift. 3.11.3 LNFA spredt bygging i grendene Det foreslås å videreføre muligheten til spredt bygging i grendene: Berget og Lomnes, Mauregga, Elvål, Finstad, Fiskviklia, Hanestad vest for Glomma, Hanestad øst for Glomma, Hornset, Midtskogen, Sjølisand, Unset, Unsetbrenna, stagrenda, Åkre og Åkerslia. 3.12 OMRÅDER LANGS SJØ OG VASSDRAG MED STRANDSONE Byggegrensen på inntil 100 meter gjelder både for hovedvassdrag og verna vassdrag. 50 meterssonen blir spesifisert til også å gjelde både øvrige elver og sjøer, samt bekker som går fram av M711-serien. Det er tatt hensyn til både hovedvassdrag og verna vassdrag. Unntak vil kunne vurderes der det finnes nærmere angitte søknadspliktige tiltak fra før. Et område på Åkrestrømmen er foreslått avsatt til akvakultur for fiskeoppdrett. Fylkesmannen har gitt tiltaket konsesjon i medhold av akvakulturloven. 3.13 HENSYNSSONER Hensynssoner er et tillegg til formål (for eksempel byggeområder og LNFR-områder) for å kunne vise spesielle hensyn som må ivaretas i områdene. Det er hovedformålet som ligger til grunn, men hensynssonene skal vise områder der en bør ta spesielt hensyn til særskilte forhold. I planforsalget er det brukt hensynssoner for disse formålene: 3.13.1 Nasjonalt villreinområde Nasjonalt villreinområde i Sølnkletten er vist med hensynssoner etter pbl 11-8 bokstav c. Tiltak i området skal vurderes med utgangspunkt i kommende regional plan for villrein i Rondane - Sølnkletten.

3.13.2 Forvaltningsområde rendalsrein Det er lagt inn en hensynssone for å vise forvaltningsområdet for rein driftet av Rendal Renselskap. I dette området er det ønskelig å ta hensyn til reinen i saksbehandling som angår dette området. Området er vist med hensynssone etter pbl 11-8 bokstav c. 3.13.3 Båndlagte områder Planforslaget viser områder som er båndlagte etter andre lover. Disse er vist med hensynssoner jf. pbl 11-8 bokstav d. Dette gjelder i hovedsak naturreservat, og er oppdatert med nye verneområder som er kommet til etter planens vedtak i 2000, samt med Sølen landskapsvernområde som ble vedtatt 18.2.2011. 3.13.4 Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde er vist med hensynssone etter pbl 11-8 bokstav f og nærmere angitt i bestemmelsene. 3.13.5 Kulturlandskap Det er gjennom kartlegginger i 1994 og 2007 gjort et utvalg av verdifulle kulturlandskap i fylket. Resultatene er lagt fram i rapportene Registrering av utvalgte kulturlandskap, rapport nr. 2/94, og Kartlegging av utvalgte kulturlandskap i Hedmark i 2007, rapport nr. 2/08, begge Fylkesmannen i Hedmark. Innenfor disse områdene finner man også verdifulle beiteområder. På bakgrunn av kartleggingene er det ønskelig å synliggjøre slike områder i planforslaget med tilhørende retningslinjer, jf. pbl 11-8 bokstav c.

4 KONSEKVENSUTREDNING 4.1 OM KONSEKVENSUTREDNINGEN (KU) I følge ny plandel av plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensvurderinger, begge i kraft fra 1.7.2009, er det krav om KU for nye byggeområder i kommuneplanen. Det er gjennomført konsekvensutredning for alle områder som i utgangspunktet var foreslåtte og aktuelle for nye utbyggings- og anleggsområder og der innspillene var av en slik karakter at det var mulig å vurdere. Konsekvensvurderingene bygger på befaringer, eksisterende lokalkunnskap og informasjon fra relevante databaser. 4.1.2 Forholdene som er vurdert gjennom KU Miljø og naturressurser - Naturverdier, biologisk mangfold - Jord- og skogbruksinteresser - Landskap - Kulturminner, kulturmiljø - Forurensning, støy - Andre miljøkonsekvenser Samfunn - Friluftsliv og rekreasjon - Barn og unge - Samfunnssikkerhet - Tettstedutvikling - Infrastrukturbehov - Næringsliv og sysselsetting - Kommunalt tjenestetilbud - Annet 4.3 OPPSUMMERING AV KU-VURDERINGENE KU er gjennomført for foreslåtte nye byggeområder vist i tabellen. Grønt markerer at området er lagt inn i planen (KU-skjema vedlagt), mens rødt markerer at det ikke er tatt med. Kart-id Område Formål Ca. dekar (fritidsbebyggelse) F1 Baksælabakken Fritidsbebyggelse 374 F2 Botillen Fritidsbebyggelse 28 F13 Einvola Fritidsbebyggelse 585 I1 Elvål Industri M1 Engerdalsveien Masseuttak F11A/F11B Flendammen og Drykkjedalen Fritidsbebyggelse 70 F12 Gammelsetra setermåling Fritidsbebyggelse 467 F3 og F10 Grøndalen fritidsområde Fritidsbebyggelse 648

M2 Hanestad Masseuttak N1 Hanestad - Atna Næring F4 Holla Fritidsbebyggelse 250 Klettsetra Fritidsbebyggelse Klettsetra Fritidsbebyggelse FT1 Langmaritaasen villmarksenter Fritids- og turistformål FT2 Lia gård Fritids- og turistformål Misterdalsskillet Fritidsbebyggelse M3 Misteregga, nedre Masseuttak M4 Misteregga, øvre Masseuttak Møyåvollen Fritidsbebyggelse Nordre fjellvei Masseuttak Nøkkelåkjølen Fritidsbebyggelse 1039 A1 Rendalsfisk Fiskeoppdrett Svultningsåsen ( 30-behandlet) Fritidsbebyggelse F29 Svultningsåsen (under regulering) Fritidsbebyggelse 1979 Renålia Fritidsbebyggelse F6 Renåskarven Fritidsbebyggelse 227 F7 Renåtangen Fritidsbebyggelse 829 Skjellåvollen Fritidsbebyggelse M5 Sommerbrekka Masseuttak Storlegda Fritidsbebyggelse F8 Søvollen Fritidsbebyggelse 225 Veslesetra Fritidsbebyggelse Åkersrokkveien Skiferbrudd M6 Åkrestrømmen Masseuttak Åkrestrømmen, østsida Masseuttak F14 Åkerådalen Fritidsbebyggelse 46