Forelesning 11 mandag den 22. september

Like dokumenter
Forelesning 10 torsdag den 18. september

Forelesning 14 torsdag den 2. oktober

Forelesning 5 mandag den 1. september

Forelesning 9 mandag den 15. september

Forelesning 7 mandag den 8. september

Forelesning 2 torsdag den 21. august

Oversikt over lineære kongruenser og lineære diofantiske ligninger

Forelesning 6 torsdag den 4. september

Forelesning 20 mandag den 27. oktober

6 Kryptografi Totienten Eulers teorem Et eksempel på et bevis hvor Eulers teorem benyttes RSA-algoritmen...

Forelesning 21 torsdag den 30. oktober

Forelesning 19 torsdag den 23. oktober

MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet for midtsemesterprøven

Forelesning 1 mandag den 18. august

MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet

Forelesning 4 torsdag den 28. august

Forelesning 24 mandag den 10. november

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 Løsninger til Eksamen

Oversikt over det kinesiske restteoremet

Dette brukte vi f.eks. til å bevise binomialteoremet. n i. (a + b) n = a i b n i. i=0

Oversikt over bevis at det finnes uendelig mange primtall med bestemte egenskaper

Oversikt over kvadratiske kongruenser og Legendresymboler

Oversikt over kryptografi

Il UNIVERSITETET I AGDER

LO118D Forelesning 6 (DM)

1 Primtall og divisorer

Repetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori.

TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2018

UNIVERSITETET I OSLO

TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning

KONTINUASJONSEKSAMEN I TMA4140 LØSNINGSFORSLAG

Kommentarer til Eksamen IM005 - V02

Høgskoleni østfold EKSAMEN

Forelesning 17 torsdag den 16. oktober

1. Bevis følgende logiske ekvivalens: ((p q) p) (p q) 2. Bestem de sannhetsverdier for p, q og r som gjør følgende utsagn galt: (p (q r)) (q r p)

Største felles divisor. (eng: greatest common divisors)

Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2015

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019

Velkommen til MA Lineær algebra og geometri

KJENT OG UKJENT I ELEMENTÆR TALLTEORI. Dan Laksov KTH, Stockholm

Euklids algoritmen. p t 2. 2 p t n og b = p s 1. p min(t 2,s 2 )

STK1100 våren Kontinuerlige stokastiske variabler Forventning og varians Momentgenererende funksjoner

Matematikk 1 (TMA4100)

TMA4115 Matematikk 3 Vår 2017

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Løsningsforslag til Eksamen i MAT111

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag eksamen i TMA4100 Matematikk desember Side 1 av 7

Forelesning 5: Kontinuerlige fordelinger, normalfordelingen. Jo Thori Lind

Derivasjon ekstremverdier Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Løsningsforslag for eksamen i brukerkurs i matematikk A (MA0001)

Forelesning 22 MA0003, Mandag 5/ Invertible matriser Lay: 2.2

TMA4110 Matematikk 3 Eksamen høsten 2018 Løsning Side 1 av 9. Løsningsforslag. Vi setter opp totalmatrisen og gausseliminerer:

KAPITTEL 10. EUKLIDS ALGORITME OG DIOFANTISKE LIGNINGER

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Andre samling Runar Ile

Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2016

MAT Grublegruppen Uke 36

UNIVERSITETET I OSLO

OPPGAVESETT MAT111-H17 UKE 47. Oppgaver til seminaret 24/11

MAT mars mars mars 2010 MAT Våren 2010

Som vanlig er enkelte oppgaver kopiert fra tidligere års løsningsforslag. Derfor kan notasjon, språk og stil variere noe fra oppgave til oppgave.

Trasendentale funksjoner

UNIVERSITETET I OSLO

OPPGAVESETT MAT111-H17 UKE 39. Oppgaver til seminaret 29/9

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN MNF130 VÅREN 2010 OPPGAVE 1

Løsningsskisser - Kapittel 6 - Differensialligninger

OPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 44. Oppgaver til seminaret 4/11

Introduksjon i tallteotri med anvendelser

Primtall. Et heltall p > 0 kalles et primtall hvis kun 1 og p går opp i p.

LO118D Forelesning 2 (DM)

Teorem 10 (Z n, + n ) er en endelig abelsk gruppe. 8. november 2005 c Vladimir Oleshchuk 35. Teorem 11 (Z n, ) er en endelig abelsk gruppe.

UNIVERSITETET I OSLO

Oblig 1 - MAT2400. Fredrik Meyer

Forside. MAT INF 1100 Modellering og beregninger. Mandag 9. oktober 2017 kl Vedlegg (deles ut): formelark. Tillatte hjelpemidler: ingen

Diofantiske likninger Peer Andersen

LF, KONTINUASJONSEKSAMEN TMA

Areal mellom kurver Volum Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Side om side. Trettende forelesning

Gauss-eliminasjon og matrisemultiplikasjon

Løsningsforslag Eksamen M001 Våren 2002

LØSNING, KOMMENTAR & STATISTIKK

Innføring i bevisteknikk

MAT1030 Diskret Matematikk

Gauss-Jordan eliminasjon; redusert echelonform. Forelesning, TMA4110 Fredag 18/9. Reduserte echelonmatriser. Reduserte echelonmatriser (forts.

UNIVERSITETET I OSLO

OPPGAVESETT MAT111-H16 UKE 47. Oppgaver til seminaret 25/11

12 Lineære transformasjoner

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 16 oppgaver. Ved sensur vil alle oppgaver telle like mye med unntak av oppgave 6 som teller som to oppgaver.

Potensrekker Forelesning i Matematikk 1 TMA4100

Oppgave 1. Oppgave 2

UNIVERSITETET I OSLO

Slides til 1.6 og 1.7. Andreas Leopold Knutsen

UNIVERSITETET I OSLO

Notat om kardinalitet for MAT1140 (litt uferdig)

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i MAT111 Grunnkurs i matematikk I Løsningsforslag

Eksamen i MIK130, Systemidentifikasjon

Transkript:

Forelesning 11 mandag den 22. september 2.9 Lineære diofantiske ligninger forts. Proposisjon 2.9.1. La a, b, c, x, y være heltall. Anta at La d være et naturlig tall slik at sfd(a, b) = d. Ut ifra definisjonen til sfd(a, b) vet vi at d a d b, altså at det finnes heltall k a slik at a = k a d, at det finnes et heltall k b slik at b = k b d. La x y være heltall slik at ax + by = c. Da finnes det et heltall t slik at x = x + k b t y = y k a t. Bevis. Vi gjør følgende observasjoner. (1) Siden er Derfor er altså er ax + by = c ax + by = c, ax + by = ax + by. by by = ax ax, b(y y ) = a(x x). (2) Siden a = k a d b = k b d, følger det fra (1) at (k b d)(y y ) = (k a d)(x x), altså at d ( k b (y y ) ) = d ( k a (x x) ). 1

(3) Det følger fra (2) Proposisjon 2.2.25 at Dermed er k a k b (y y ). k b (y y ) = k a (x x). (4) Ut ifra Proposisjon 2.8.13 er sfd(k a, k b ) = 1. (5) Det følger fra (3), (4), Proposisjon 2.8.22 at k a y y. Dermed finnes det et heltall t slik at y y = tk a. (6) Det følger fra (3) (5) at k a (x x) = k b tk a, altså k a (x x) = k a k b t. (7) Det følger fra (6) Proposisjon 2.2.25 at x x = k b t. Fra (5) (7) deduserer vi at x = x + tk b y = y tk a. Eksempel 2.9.2. Vi har: x = 5 y = 3 er en løsning til ligningen 4x 6y = 2. I tillegg er sfd(4, 6) = 2. Siden 4 = 2 2, er k a = 2. Siden 6 = ( 3) 2, er k b = 3. La x y være heltall slik at 4x 6y = 2. Proposisjon 2.9.1 fastsår at det finnes et heltall t slik at x = 5 + ( 3)t y = 3 2t, altså x = 5 3t y = 3 2t. For eksempel er x = 68 y = 45 en løsning til ligningen 4x 6y = 2. Ved å la t = 21, er det rikignok sant at x = 5 3t y = 3 2t. 2

2.9 Lineære diofantiske ligninger forts. Eksempel 2.9.3. Vi har: x = 2 y = 1 er en løsning til ligningen 9x 6y = 12. I tillegg er sfd( 9, 6) = 3. Siden 9 = ( 3) 3, er k a = 3. Siden 6 = ( 2) 3, er k b = 2. La x y være heltall slik at 9x 6y = 12. Proposisjon 2.9.1 fastsår at det finnes et heltall t slik at x = 2+( 2)t y = 1 ( 3)t, altså x = 2 2t y = 1 + 3t. For eksempel er x = 30 y = 47 en løsning til ligningen 9x 6y = 12. Ved å la t = 15, er det rikignok sant at x = 2 2t y = 1 + 3t. Korollar 2.9.4. La a, b, c være heltall. La d være et naturlig tall slik at sfd(a, b) = d. Fra Korollar 2.7.20 vet vi at det finnes heltall u v slik at d = ua + vb. Ut ifra definisjonen til sfd(a, b) vet vi at d a d b, altså at det finnes heltall k a slik at a = k a d, at det finnes et heltall k b slik at b = k b d. Anta at d c, altså at det et heltall k slik at c = kd. La x y være heltall slik at Da finnes det et heltall t slik at x = ku + k b t y = kv k a t. Bevis. Ut ifra Proposisjon 2.9.4 er a(ku) + b(kv) = c. Dermed følger utsagnet umiddelbart fra Proposisjon 2.9.1. Eksempel 2.9.5. La oss se på ligningen 63x + 49y = 252. Som i Eksempel 2.9.6, har vi (1) sfd(63, 49) = 7; (2) 7 = ( 3) 63 + 4 49. 3

Siden 252 = 36 7, har vi i tillegg: 7 252 k = 36. Siden 63 = 9 7, er k a = 9. Siden 49 = 7 7, er k b = 7. Dersom x y er heltall slik at 63x + 49y = 252, fastslår Korollar 2.9.4 at det finnes et heltall t slik at x = 36 ( 3) + 7t y = 36 4 9t, altså x = 108 + 7t y = 144 9t. For eksempel er x = 39 y = 45 en løsning til ligningen. Ved å la t = 21, er det riktignok sant at x = 108 + 7t y = 144 9t. Eksempel 2.9.6. La oss se på ligningen Som i Eksempel 2.9.7, har vi (1) sfd(286, 455) = 13; (2) 13 = 8 286 + ( 5) 455. Siden 286x + 455y = 429. 429 = ( 33) 13, har vi i tillegg: 13 429 k = 33.. Siden 286 = 22 13, er k a = 13. Siden 455 = 35 13, er k b = 35. Dersom x y er heltall slik at 286x + 455y = 429, fastslår Korollar 2.9.4 at det finnes et heltall t slik at x = ( 33) 8 + 35t y = ( 33) ( 5) 22t, altså x = 264 + 35t y = 165 22t. For eksempel er x = 366 y = 231 en løsning til ligningen. Ved å la t = 18, er det riktignok sant at x = 264 + 35t y = 165 22t. Eksempel 2.9.7. La oss se på ligningen 24x + 136y = 1072. Ved å benytte Euklids algoritme algoritmen i Merknad 2.7.15, får vi: (1) sfd( 24, 136) = 8; (2) 8 = ( 6) ( 24) + ( 1) 136. Siden 1072 = 134 8, har vi i tillegg: 8 1072 k = 134. Dersom x y er heltall slik at 24x + 136y = 1072, fastslår Korollar 2.9.4 at det finnes et heltall t slik at x = 134 ( 6) + 17t y = 134 ( 1) + 3t, altså x = 804 + 17t y = 134 + 3t. For eksempel er x = 1025 y = 173 en løsning til ligningen. Ved å la t = 13, er det riktignok sant at x = 804 + 17t y = 134 + 3t. 4

2.9 Lineære diofantiske ligninger forts. Proposisjon 2.9.8. La a, b, c, x, y være heltall. Anta at La d være et naturlig tall slik at sfd(a, b) = d. Ut ifra definisjonen til sfd(a, b) vet vi at d a d b, altså at det finnes heltall k a slik at a = k a d, at det finnes et heltall k b slik at b = k b d. For hvert heltall t, er da x = x + k b t en løsning til ligningen y = y k a t ax + by = c. Bevis. Vi regner som følger: ax + by = a(x + k b t) + b(y k a t) = ax + by + ak b t bk a t = ax + by + (ak b bk a )t = ax + by + ( ) (k a d)k b (k b d)k a t = ax + by + (k a k b d k a k b d)t = ax + by + 0 t = ax + by = c Eksempel 2.9.9. Som i Eksempel 2.9.2, har vi: (1) x = 5 y = 3 er en løsning til ligningen 4x 6y = 2; (2) sfd(4, 6) = 2; (3) k a = 2 k b = 3. For hvert heltall t, fastslår Proposisjon 2.9.8 at x = 5 3t y = 3 2t er en løsning til ligningen 63x + 49y = 252. For eksempel er x = 5 3 68 y = 3 2 68, altså x = 199 y = 133, en løsning til ligningen. 5

Korollar 2.9.10. La a, b, c være heltall. La d være et naturlig tall slik at sfd(a, b) = d. Fra Korollar 2.7.20 vet vi at det finnes heltall u v slik at d = ua + vb. Ut ifra definisjonen til sfd(a, b) vet vi at d a d b, altså at det finnes heltall k a slik at a = k a d, at det finnes et heltall k b slik at b = k b d. Anta at d c, altså at det et heltall k slik at c = kd. For hvert heltall t, er da x = ku + k b t en løsning til ligningen y = kv k a t Bevis. Ut ifra Proposisjon 2.9.4 er aku + bkv = c. Dermed følger utsagnet umiddelbart fra Proposisjon 2.9.8. Eksempel 2.9.11. La oss se på ligingen 63x + 49y = 252. Som i Eksempel 2.9.6, har vi: (1) sfd(63, 49) = 7; (2) x = 3 y = 4 er en løsning til ligningen 63x + 49y = 7; (3) k = 36; (4) k a = 9 k b = 7. For hvert heltall t, fastslår Korollar 2.9.10 at x = 36 ( 3) + 7t y = 36 4 + 9t, altså x = 108 + 7t y = 144 9t, er en løsning til ligningen 63x + 49y = 252. For eksempel er x = 108 + 7 51 y = 144 9 51, altså x = 249 y = 315, en løsning til ligningen. Korollar 2.9.12. La a, b, c, x, y være heltall. Anta at 6

2.9 Lineære diofantiske ligninger forts. La d være et naturlig tall slik at sfd(a, b) = d. Ut ifra definisjonen til sfd(a, b) vet vi at d a d b, altså at det finnes heltall k a slik at a = k a d, at det finnes et heltall k b slik at b = k b d. Da er heltall x y en løsning til ligningen ax + by = c hvis bare hvis det finnes et heltall t slik at x = x + k b t y = y k a t. Bevis. Følger umiddelbart fra Proposisjon 2.9.1 Proposisjon 2.9.8. Korollar 2.9.13. La a, b, c være heltall. La d være et naturlig tall slik at sfd(a, b) = d. Fra Korollar 2.7.20 vet vi at det finnes heltall u v slik at d = ua + vb. Ut ifra definisjonen til sfd(a, b) vet vi at d a d b, altså at det finnes heltall k a slik at a = k a d, at det finnes et heltall k b slik at b = k b d. Anta at d c, altså at det et heltall k slik at c = kd. Da er heltall x y en løsning til ligningen ax + by = c hvis bare hvis det finnes et heltall t slik at x = ku + k b t y = kv k a t. Bevis. Følger umiddelbart fra Korollar 2.9.4 Korollar 2.9.10. Merknad 2.9.14. Ved å ha gitt et bevis for Korollar 2.9.13, har vi rukket en komplett forståelse for løsningene til en hvilken som helst lineær diofantisk ligning. 7

Oppgaver O2.1 Oppgaver i eksamens stil Oppgave O2.1.12. Finn alle heltall løsningene til de følgende ligningene. (1) 371x + 28y = 119. (2) 15x 33y = 28. (3) 1026x + 441y = 135. 9