Forelesning 20 mandag den 27. oktober
|
|
- Aksel Arntsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forelesning 20 mandag den 27. oktober 5.10 Eksempler på hvordan regne ut Legendresymboler ved å benytte kvadratisk gjensidighet Eksempel La oss se igjen på Proposisjon 5.6.2, hvor vi regnet ut L I beviset for denne proposisjonen, måtte vi være ganske kreativ for å regne ut L 3 23 L5 23. Korollar Korollar gir oss muligheten til å unngå dette helt, som følger. (1) (mod 23), L = L (2) Ut ifra Proposisjon er L = L = L 3 23 L (3) 23 3 (mod 4) 3 3 (mod 4), følger det fra Korollar at L 3 23 = L (mod 3), L 23 3 = L2 3. Det følger fra Korollar at L2 3 = 1. Dermed er L 3 23 = L 23 3 = L 2 3 = ( 1) = 1. (4) følger det fra Korollar at 5 1 (mod 4), L 5 23 = L (mod 5), L 23 5 = L (mod 4), følger det fra Korollar at L 3 5 = L (mod 3), 1
2 L 5 3 = L2 3. Det følger fra Korollar at L2 3 = 1. Dermed er L 5 23 = L 23 5 = L 3 5 = L 5 3 = L 2 3 = 1. Det følger fra (1) (4) at L = L = L 3 23 L 5 23 = 1 ( 1) = 1. Således er 84 ikke en kvadratisk rest modulo 23. Merknad Metoden nevnt i Merknad for å regne ut L a p, for et hvilket som helst heltall a et hvilket som helst primtall p slik at p > 2, kan nå gjøres fullkommen. (1) Finn først et heltall r slik at a r (mod p) r < p. Da fastslår Proposisjon at L a p = L r p. (2) Dersom r = 1, er L a p = 1. Finn ellers en primtallsfaktorisering p 1 p t til r. Da fastslår Proposisjon at L r p = L p 1 p... L pt p. (2) Regn ut hvert av Legendresymbolene L p 1 p, L p 2 p,..., L pt p. (3) For å regne ut L p i p, hvor i t, benytt Korollar om p i = 2. Benytt ellers Korollar for å få enten at L p i p = L p p i eller L p i p = L p p i. (4) Gjennomfør Steg (1) Steg (4) for å regne ut L p p i. Merknad Vær forsiktig: Korollar kan benyttes kun når vi ønsker å regne ut L q p, hvor både p q er primtall. Hvis vi trenger å regne ut L n p, hvor n ikke er et primtall, må vi finne en primtallsfaktorisering til n benytt da Proposisjon Dette kan lett glemmes hvis vi har jobbet med en rekke primtall i løpet av et bevis, men et heltall som ikke er et primtall dukker plutselig opp, som kan godt hende! Eksempel La oss se igjen på Proposisjon 5.6.3, hvor vi regnet ut L (1) Ut ifra Proposisjon er L = L = L 4 59 L (2) Ut ifra Proposisjon er L 4 59 = 1. 2
3 5.10 Eksempler på hvordan regne ut Legendresymboler ved å benytte kvadratisk gjensidighet (3) 59 3 (mod 4) 7 3 (mod 4), følger det fra Korollar at L 7 59 = L (mod 7), L 59 7 = L (mod 4) 3 3 (mod 4), følger det fra Korollar at L 3 7 = L (mod 3), L 7 3 = L1 7. Ut ifra Proposisjon er L1 7 = 1. Dermed er Det følger fra (1) (3) at L 7 59 = L 59 7 = L 3 7 = ( L 7 3) = ( L 1 3) = ( 1) = 1. Således er 28 en kvadratisk rest modulo 59. L = L 4 59 L 7 59 = 1 1 = 1. Merknad Metoden er svært effektiv til med om vi jobber med ganske store heltall, som følgende proposisjoner viser. Proposisjon Heltallet 2457 er ikke en kvadratisk rest modulo Bevis. Vi har: 3491 er et primtall. Vi gjør følgende observasjoner. (1) En primtallsfaktorisering til 2457 er: Ut ifra Proposisjon er da (2) Ut ifra Proposisjon er L = L = L L L L
4 (3) Vi har: (mod 4) 3 3 (mod 4). Da følger det fra Korollar at L = L (mod 3), L = L (mod 8), følger det fra Korollar at L 2 3 = 1. Dermed er (4) Vi har: L = L = L 2 3 = ( 1) = (mod 4) 7 3 (mod 4). Da følger det fra Korollar at L = L (mod 7), L = L (mod 4), følger det fra Korollar at L 5 7 = L (mod 5), L 7 5 = L (mod 8), følger det fra Korollar at L 2 5 = 1. Dermed er L = L = L 5 7 = L 7 5 = L 2 5 = ( 1) = 1. 4
5 5.10 Eksempler på hvordan regne ut Legendresymboler ved å benytte kvadratisk gjensidighet (5) Vi har: (mod 4) 13 1 (mod 4). Da følger det fra Korollar at L = L (mod 13), L = L (mod 4), følger det fra Korollar at L 7 13 = L (mod 7), L 13 7 = L 6 7. Legendresymbolet L 6 7 kan regnes ut på flere måter: vi kan for eksempel benytte primtallsfaktoriseringen 2 3 til 6, regne ut deretter L 2 7 L3 7. Fortest er å observere istedenfor at 6 1 (mod 7). Ut fra Proposisjon er da L 6 7 ( 1) = ( 1) 3 = 1. Dermed er Det følger fra (1) (5) at = L 1 7. Ut ifra Proposisjon er L 1 7 = L = L = L 7 13 = L 13 7 = L 1 7 = 1. L = L L L L = ( 1) = 1. Således er 2457 ikke en kvadratisk rest modulo Proposisjon Heltallet 1003 er en kvadratisk rest modulo Bevis. Vi har: 1549 er et primtall. Vi gjør følgende observasjoner. (1) En primtallsfaktorisering til 1003 er: Ut ifra Proposisjon er da L = L ( 1) = L L L
6 (2) Ut ifra Proposisjon er L = ( 1) 2 = ( 1) 774 = 1. (3) Vi har: (mod 4). Da følger det fra Korollar at L = L (mod 17), L = L (mod 8), følger det fra Korollar at L 2 17 = 1. Dermed er (4) L = L = L 2 17 = (mod 4), følger det fra Korollar at L = L (mod 59), L = L Ut ifra Proposisjon er L = L = L3 59 L5 59. (5) Vi har: 3 3 (mod 4) 59 3 (mod 4). Da følger det fra Korollar at L 3 59 = L (mod 3), L 59 3 = L (mod 8), følger det fra Korollar at L 2 3 = 1. Dermed er L 3 59 = L 59 3 = L 2 3 = ( 1) = 1. 6
7 5.10 Eksempler på hvordan regne ut Legendresymboler ved å benytte kvadratisk gjensidighet (6) Vi har: 5 1 (mod 4). Da følger det fra Korollar at L 5 59 = L (mod 5), L 59 5 = L 4 5. Ut ifra Proposisjon er L 4 5 = L22 5 = 1. Dermed er L 5 59 = L 59 5 = L 4 5 = 1. Det følger fra (1) (6) at L = L L L = = 1. Således er 1003 en kvadratisk rest modulo Proposisjon Kongruensen 2x x (mod 63533) har to løsninger som ikke er kongruent til hverandre modulo 63533, slik at enhver annen løsning er kongruent modulo til én av disse to. Bevis. Heltallet er et primtall. Vi har: La oss regne ut L (1) Ut ifra Proposisjon er (2) = L = L = L L L (mod 4), følger det fra Korollar at L = L (mod 11), L = L
8 (3) Ut ifra Proposisjon er Ut ifra Proposisjon er L = 1. (4) følger det fra Korollar at (5) Det følger fra (2) (4) at (6) L 8 11 = L = L L (mod 8), L 2 11 = 1. L = L = L 8 11 = L L 2 11 = 1 ( 1) = (mod 4), følger det fra Korollar at L = L (mod 23), L = L (7) 7 3 (mod 4) 23 4 (mod 4), følger det fra Korollar at L 7 23 = L (mod 7), L 23 7 = L2 7. følger det fra Korollar at L 2 7 = 1. (8) Det følger fra (6) (7) at (9) 7 7 (mod 8), L = L = L 7 23 = L 23 7 = L 2 7 = (mod 4), følger det fra Korollar at L = L (mod 29), L = L
9 5.10 Eksempler på hvordan regne ut Legendresymboler ved å benytte kvadratisk gjensidighet (10) 29 1 (mod 4), følger det fra Korollar at L = L (mod 23), L = L6 23. (11) Ut ifra Proposisjon er (12) følger det fra Korollar at L 2 23 = 1. (13) L 6 23 = L = L 2 23 L (mod 8), 3 3 (mod 4) 23 3 (mod 4), følger det fra Korollar at L 3 23 = L (mod 3), L 23 3 = L (mod 8), følger det fra Korollar at L 2 3 = 1. Dermed er (14) Det følger fra (9) (12) at Det følger fra (1), (8), (14) at L 3 23 = L 23 3 = L 2 3 = ( 1) = 1. L = L = L = L = L 6 23 = L 2 23 L 3 23 = 1 1 = 1. L = L L L = ( 1) ( 1) 1 = 1. Således er 7337 en kvadratisk rest modulo Ut ifra Korollar , konkluderer vi at kongruensen 2x x (mod 63533) har to løsninger som ikke er kongruent til hverandre modulo 63533, slik at enhver annen løsning er kongruent modulo til én av disse to. 9
10 Proposisjon Kongruensen har ingen løsning. Bevis. Heltallet 6427 er et primtall. Vi har: La oss regne ut L (1) Ut ifra Proposisjon er 173x 2 27x 5 0 (mod 6427) ( 27) ( 5) = L = L = L L (2) 59 3 (mod 4) (mod 4), følger det fra Korollar at L = L (mod 59), L = L (3) Ut ifra Proposisjon er L = L = L 5 59 L (4) følger det fra Korollar at 5 1 (mod 4), L 5 59 = L (mod 5), L 59 5 = L4 5. Ut ifra Proposisjon er L4 5 = L22 5 = 1. Dermed er L 5 59 = L 59 5 = L 4 5 = 1. 10
11 5.10 Eksempler på hvordan regne ut Legendresymboler ved å benytte kvadratisk gjensidighet (5) følger det fra Korollar at 11 3 (mod 4) 59 3 (mod 4), L = L (mod 11), L = L4 11. Ut ifra Proposisjon er L4 11 = L = 1. Dermed er L = L = L 4 11 = 1. (6) Det følger fra (2), (4), (5) at (7) L = L = L = L 5 59 L = 1 ( 1) = (mod 4) (mod 4), følger det fra Korollar at L = L (mod 71), L = L (8) 37 1 (mod 4), følger det fra Korollar at L = L (mod 37), L = L (9) Ut ifra Proposisjon er (10) L = L = L 2 37 L (mod 8), følger det fra Korollar at L 2 37 = 1. 11
12 (11) 37 1 (mod 4), følger det fra Korollar at L = L (mod 17), L = L3 17. (12) 17 1 (mod 4), følger det fra Korollar at L 3 17 = L (mod 3), L 17 3 = L2 3. følger det fra Korollar at L 2 3 = 1. (13) Det følger fra (11) (12) at (14) Det følger fra (7) (10) (12) at 3 3 (mod 8), L = L = L 3 17 = L 17 3 = L 2 3 = 1. L = L = L = L = L = L 2 37 L = ( 1) ( 1) = 1. Det følger fra (6) (14) at L = L L = 1 ( 1) = 1. Således er 4189 ikke en kvadratisk rest modulo Ut ifra Korollar , konkluderer vi at kongruensen 173x 2 27x 5 0 (mod 6427) har ingen løsning modulo Det finnes uendelig mange primtall som er kongruent til 7 modulo 8 Merknad Teorem , Korollar 5.9.2, Korollar er så svært viktige teoretiske verktøy. Flere proposisjoner som ligner på følgende kan for eksempel bevises. Proposisjon La n være et naturlig tall. Det finnes et primtall p slik at p > n p 7 (mod 8). 12
13 5.11 Det finnes uendelig mange primtall som er kongruent til 7 modulo 8 Bevis. La q være produktet av alle de primtallene som er mindre enn eller like n, som er kongruent til 7 modulo 8. Ut ifra Teorem 4.3.3, finnes det et naturlig tall t primtall p 1,..., p t slik at 8q 2 1 = p 1 p t. Vi gjør følgende observasjoner. (1) Anta at det finnes et naturlig tall i slik at i t p i = 2. Da er p 1 p t = (p 1 p i 1 p i+1 p t ) 2, altså har vi: Da er (2) Det følger fra (1) at Imidlertid er 2 p 1 p t. p 1 p t 0 (mod 2). 8q (mod 2). 8q (mod 2). Ut ifra Proposisjon , kan det ikke være sant at både 8q (mod 2) 8q (mod 2). antakelsen at p i = 2 fører til denne motsigelsen, konkluderer vi at det ikke er sant at p i = 2. Derfor er p i > 2 for alle de naturlige tallene i slik at i t. (3) La i være et naturlig tall slik at i t. Vi har (4q) 2 2 = 2 ( 8q 2 1 ) = 2p 1 p t = (2p 1 p i 1 p i+1 p t ) p i. Dermed har vi: p i (4q) 2 2. Derfor er (4q) (mod p i ), altså er (4q) 2 2 (mod p i ). Dermed er 2 en kvadratisk rest modulo p i, altså er L 2 p i = 1, for hvert naturlig tall i slik at i t. 13
14 (4) For hvert naturlig tall i slik at i t, følger det fra (3) Korollar at enten p i 1 (mod 8) eller altså enten eller p i 7 (mod 8), p i 1 (mod 8) p i 1 (mod 8). (5) Anta at p i 1 (mod 8) for alle de naturlige tallene i slik at i t. Da er altså er Imidlertid er p 1 p t 1 (mod 8), 8q (mod 8). 8q (mod 8). Ut ifra Proposisjon , kan det ikke være sant at både antakelsen at 8q (mod 8) 8q (mod 8). p i 1 (mod 8) for alle de naturlige tallene i slik at i t fører til denne motsigelsen, konkluderer vi at det finnes et naturlig tall i slik at i t p i 1 (mod 8), altså p i 7 (mod 8). (6) Anta at p i n. Ut ifra definisjonen til q, har vi da: p i q. Ut ifra Korollar følger det at p i q 8q, altså p i 8q 2. 14
15 5.11 Det finnes uendelig mange primtall som er kongruent til 7 modulo 8 (7) 8q 2 1 = p 1 p t, har vi: p i 8q 2 1. Ut ifra Korollar har vi da: p i ( 8q 2 1 ). (8) Det følger fra (6), (7), Proposisjon at p i 8q 2 ( 8q 2 1 ), altså at p i 1. (9) Det kan ikke være sant at både p i 1 p i > 2. antakelsen at p i n fører til denne motsigelsen, konkluderer vi at p i > n. Merknad Med andre ord fastslår Proposisjon at det finnes uendelig mange primtall som er kongruent til 7 modulo 8. Eksempel La oss gå gjennom beviset for Proposisjon når n = 32. Det finnes tre primtall som er mindre enn eller likt 32 som er kongruent til 7 modulo 8, nemlig 7, 23, 31. La q være produktet av disse primtallene, altså q = Da er 8q 2 1 likt Beviset for Proposisjon fastslår at ett av primtallene i en primtallsfaktorisering av 8q 2 1, altså av , er større enn 32. Vi har: = , både er primtall. Det er riktignok sant at > 32. Merknad Vi har nå sett flere eksempler på proposisjoner som ligner på Proposisjon : Teorem 4.4.2, Proposisjon 4.4.9, Oppgave??, Proposisjon Utgangspunktet for bevisene for alle disse proposisjonene er beviset for Teorem Vi har benyttet stadig dypere resultater for å gjennomføre et lignende argument i de andre tilfellene. Faktisk finnes det uendelig mange primtall som er kongruent til r modulo m for hvilke som helst naturlige tall m r slik at sfd(m, r) = 1. Dette kalles Dirichlets teorem, er et dypt resultat. En ny tilnærmingsmetode behøves for å gi et bevis for Dirichlets teorem, det vil si et bevis som virker for alle de mulige tilfellene samtidig. Ett av bevisene benytter teorien for L-funksjoner i analytisk tallteori. Det finnes både algebraiske analytiske varianter av L-funksjoner, teorien for dem er ett av de viktigste temaene innen dagens forskning i tallteori. 15
16
17 Oppgaver O5.1 Oppgaver i eksamens stil Merknad. Benytt kvadratisk gjensidighet i løpet av svarene dine på Oppgave 9 Oppgave 10. Oppgave O Heltallet er et primtall. Er en kvadratisk rest modulo 17827? Oppgave O Hvor mange løsninger (slik at ingen par av disse er kongruent til hverandre) har kongruensen 81x 2 44x 2 0 (mod 3461)? Oppgave O (Valgfritt, men anbefalt). Løs Oppgave 2-4 i Øving 9 ved å benytte kvadratisk gjensidighet. Oppgave O (Valgfritt, men anbefalt). Gjør følgende. (1) La p være et primtall slik at p > 2. Bevis at L 2 p eller at L 2 p = 1 ellers. p 1 (mod 8) p 3 (mod 8), = 1 dersom enten (2) La n være et naturlig tall. Bevis at det finnes et primtall p slik at p > n p 3 (mod 8). Med andre ord, bevis at det finnes uendelig mange primtall som er kongruent til 3 modulo 8. Tips: La q være produktet av alle de primtallene mindre enn eller like n som er kongruent til 3 modulo 8, benytt en primtallsfaktorisering til q Benytt så (1). 17
Forelesning 19 torsdag den 23. oktober
Forelesning 19 torsdag den 23. oktober 5.3 Eulers kriterium Merknad 5.3.1. Følgende proposisjon er kjernen til teorien for kvadratiske rester. Kanskje ser beviset ikke så vanskelig ut, men la merke til
DetaljerForelesning 21 torsdag den 30. oktober
Forelesning 21 torsdag den 30. oktober 5.12 Mersenne-primtall Merknad 5.12.1. Nå kommer vi til å se på et fint tema hvor kvadratisk gjensidighet kan benyttes. Terminologi 5.12.2. La n være et naturlig
DetaljerForelesning 14 torsdag den 2. oktober
Forelesning 14 torsdag den 2. oktober 4.1 Primtall Definisjon 4.1.1. La n være et naturlig tall. Da er n et primtall om: (1) n 2; (2) de eneste naturlige tallene som er divisorer til n er 1 og n. Eksempel
DetaljerOversikt over bevis at det finnes uendelig mange primtall med bestemte egenskaper
Oversikt over bevis at det finnes uendelig mange primtall med bestemte egenskaper Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 La n være et naturlig tall. Bevis at det finnes et primtall p slik at p >
DetaljerMA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet
MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet Richard Williamson 3. desember 2014 Innhold Pensumet 2 Generelle råd 2 Hvordan bør jeg forberede meg?.......................... 2 Hva slags oppgaver
DetaljerOversikt over kvadratiske kongruenser og Legendresymboler
Oversikt over kvadratiske kongruenser og Legendresymboler Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 Heltallet er et primtall. Er 11799 en kvadratisk rest modulo? Hvordan løse oppgaven? Oversett først
DetaljerMA1301 Tallteori Høsten 2014 Løsninger til Eksamen
MA1301 Tallteori Høsten 2014 Løsning til Eksamen Richard Williamson 11. desemb 2014 Innhold Oppgave 1 2 a)........................................... 2 b)........................................... 2 c)...........................................
Detaljer6 Kryptografi Totienten Eulers teorem Et eksempel på et bevis hvor Eulers teorem benyttes RSA-algoritmen...
Innhold 6 Kryptografi 3 6.1 Totienten.................................... 3 6.2 Eulers teorem.................................. 8 6.3 Et eksempel på et bevis hvor Eulers teorem benyttes............ 19
DetaljerForelesning 2 torsdag den 21. august
Forelesning 2 torsdag den 21 august 15 Flere eksempler på bevis ved induksjon Proposisjon 151 La n være et naturlig tall Da er 1 + 2 + 4 + + 2 n 1 = 2 n 1 Bevis Først sjekker vi om proposisjonen er sann
DetaljerForelesning 24 mandag den 10. november
Forelesning 24 mandag den 10. november 6.3 RSA-algoritmen Merknad 6.3.1. Én av de meste berømte anveldesene av tallteori er i kryptografi. Alle former for sikre elektroniske overføringer er avhengige av
DetaljerForelesning 6 torsdag den 4. september
Forelesning 6 torsdag den 4. september 1.13 Varianter av induksjon Merknad 1.13.1. Det finnes mange varianter av induksjon. Noen av disse kalles noen ganger sterk induksjon, men vi skal ikke benytte denne
DetaljerMA1301 Tallteori Høsten 2014
MA1301 Tallteori Høsten 014 Richard Williamson 1. august 015 Innhold Forord 7 1 Induksjon og rekursjon 9 1.1 Naturlige tall og heltall............................ 9 1. Bevis.......................................
DetaljerForelesning 10 torsdag den 18. september
Forelesning 10 torsdag den 18. september 2.8 Relativt primiske heltall og Euklids lemma Merknad 2.8.1. Korollar 2.7.20 er et svært viktig teoretisk verktøy. I denne og neste del av kapittelet skal vi se
DetaljerMA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet for midtsemesterprøven
MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet for midtsemesterprøven Richard Williamson 3. oktober 2014 Innhold Pensumet 2 Generelle råd 2 Hvordan bør jeg forberede meg?..........................
DetaljerForelesning 7 mandag den 8. september
Forelesning 7 mandag den 8. september 1.1 Absoluttverdien Definisjon 1.1.1. La n være et heltall. Da er absoluttverdien til n: (1) n dersom n 0; (2) n dersom n < 0. Merknad 1.1.2. Med andre ord får vi
DetaljerOversikt over lineære kongruenser og lineære diofantiske ligninger
Oversikt over lineære kongruenser og lineære diofantiske ligninger Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 Finn et heltall x slik at 462x 27 (mod 195). Benytt først Euklids algoritme for å finne
DetaljerForelesning 5 mandag den 1. september
Forelesning mandag den. september. Fibonnacitall forts. Proposisjon..6. La n være et naturlig tall. Da er u + u + + u n = u n+. Bevis. Først sjekker vi om proposisjonen er sann når n =. I dette tilfellet
DetaljerForelesning 11 mandag den 22. september
Forelesning 11 mandag den 22. september 2.9 Lineære diofantiske ligninger forts. Proposisjon 2.9.1. La a, b, c, x, y være heltall. Anta at La d være et naturlig tall slik at sfd(a, b) = d. Ut ifra definisjonen
DetaljerForelesning 1 mandag den 18. august
Forelesning 1 mandag den 18 august 11 Naturlige tall og heltall Definisjon 111 Et naturlig tall er et av tallene: 1,, Merknad 11 Legg spesielt merke til at i dette kurset teller vi ikke 0 iblant de naturlige
DetaljerOversikt over kryptografi
Oversikt over kryptografi Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 Person A ønsker å sende meldingen Ha det! til person B, og ønsker å benytte RSAalgoritmen for å kryptere den. Den offentlige nøkkelen
DetaljerForelesning 9 mandag den 15. september
Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi
DetaljerOversikt over det kinesiske restteoremet
Oversikt over det kinesiske restteoremet Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 Finn et heltall x slik at: (1) x 2 (mod 6); (2) x 3 (mod 11). Hvordan vet jeg at vi bør benytte det kinesiske restteoremet?
DetaljerForelesning 4 torsdag den 28. august
Forelesning 4 torsdag den 28. august 1.10 Rekursjon Merknad 1.10.1. Hvert tall i sekvensen 1, 2, 4, 8, 16,... er to ganger det foregående. Hvordan kan vi beskrive sekvensen formelt? Vi kan ikke skrive
DetaljerForelesning 17 torsdag den 16. oktober
Forelesnng 17 torsdag den 16. oktober 4.12 Orden modulo et prmtall Defnsjon 4.12.1. La p være et prmtall. La x være et heltall slk at det kke er sant at x 0 Et naturlg tall t er ordenen tl a modulo p dersom
DetaljerTMA4140 Diskret Matematikk Høst 2018
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2018 Seksjon 4.1 6 Dersom a c og b d, betyr dette at det eksisterer heltall s og t slik at c
DetaljerLøsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010
Løsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010 1. a) Ingen andre tall enn en deler en, og en deler fire, så (1, 4) = 1 b) 1 c) 7 er et primtall og 7 er ikke en faktor i 41, så største felles
DetaljerMA2401 Geometri Vår 2018
MA2401 Geometri Vår 2018 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 4 4.1 1 Dette resultatet følger fra ytre vinkel-teoremet og lineært par-teoremet.
DetaljerDette brukte vi f.eks. til å bevise binomialteoremet. n i. (a + b) n = a i b n i. i=0
Prinsippet om matematisk induksjon: anta du har en påstand som er avhengig av et positivt heltall n. Om du kan vise to ting, nemlig at påstanden er sann for n = 1 og at om påstanden er sann for n = k,
DetaljerStørste felles divisor. (eng: greatest common divisors)
Største felles divisor. (eng: greatest common divisors) La a og b være to tall der ikke begge er 0. Største felles divisor (eller faktor) for a og b er det største heltallet som går opp i både a og b.
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I TMA4140 LØSNINGSFORSLAG
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 6 KONTINUASJONSEKSAMEN I TMA440 LØSNINGSFORSLAG Oppgave Sannhetsverditabell for det logiske utsagnet ( (p q) ) ( q r
Detaljer7 Egenverdier og egenvektorer TMA4110 høsten 2018
7 Egenverdier og egenvektorer TMA4 høsten 8 Det er ofte hensiktsmessig å tenke på en matrise ikke bare som en tabell med tall, men som en transformasjon av vektorer. Hvis A er en m n-matrise, så gir A
DetaljerHeltallsdivisjon og rest div og mod
Heltallsdivisjon og rest div og mod La a og b være to heltall med a 0. Vi sier at a går opp i b (eng. a divides b) hvis det finnes et heltall c slik at b = ac. I så fall kalles a for en faktor i b og b
DetaljerMA2401 Geometri Vår 2018
MA2401 Geometri Vår 2018 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 1 2.4 7 I Fanos geometri (se side 18 i læreboka) er punktene gitt ved symbolene
DetaljerMA2401 Geometri Vår 2018
MA2401 Geometri Vår 2018 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 7 4.8 1 La ABC være en trekant og E et punkt i det indre av BC. Vi skal vise
DetaljerRelativt primiske tall
Relativt primiske tall To heltall a og b (der ikke begge er 0) kalles relativt primiske hvis gcd(a, b) = 1, dvs. de har ingen felles faktorer utenom 1. NB! a og b trenger ikke være primtall for at de skal
DetaljerHeltallsdivisjon og rest div og mod
Heltallsdivisjon og rest div og mod La a og b være to heltall med a 0. Vi sier at a går opp i b (eng. a divides b) hvis det finnes et heltall c slik at b = ac. I så fall kalles a for en faktor i b og b
DetaljerIl UNIVERSITETET I AGDER
Il UNIVERSITETET I AGDER FAKULTETFOR TEKNOLOGIOG REALFAG EKSAMEN Emnekode: Emnenavn: MA913 Tall og algebra Dato: 7. desember 2011 Varighet: 09.00 15.00 Antall sider inkl. forside 7 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerMatematisk induksjon
Matematisk induksjon 1 Innledning Dette er et nytt forsøk på å forklare induksjon. Strategien min i forelesning var å prøve å unngå å få det til å se ut som magi, ved å forklare prinsippet fort ved hjelp
DetaljerLØSNINGSFORSLAG EKSAMEN MNF130 VÅREN 2010 OPPGAVE 1
LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN MNF130 VÅREN 2010 OPPGAVE 1 p q p p q p q T T F T T Sannhetstabell: T F F F F F T T T T F F T T T Siden proposisjonene p q og p q har samme sannhetsverdier (for alle sannhetsverdier
DetaljerAbelprisvinner L-funksjoner Kjempers skuldre Galois Frobenius Artin Wiles. Årets Abel-pris Robert Langlands
Årets Abel-pris Robert Langlands L for Langlands L-funksjoner L for Langlands L-funksjoner L for L-funksjoner L for Langlands L-funksjoner L for L-funksjoner L-funksjoner er spesielle funksjoner av typen
Detaljer(a) R n defineres som mengden av kolonnevektorer. a 1 a 2. a n. (b) R n defineres som mengden av radvektorer
5 Vektorrom Et vektorrom er en mengde V med tre algebraiske operasjoner (addisjon, negasjon og skalærmultiplikasjon) som tilfredsstiller de 10 betingelsene fra Def. 4.1.1. Jeg vil ikke gi en eksamensoppgave
DetaljerModulo-regning. hvis a og b ikke er kongruente modulo m.
Modulo-regning Definisjon: La m være et positivt heltall (dvs. m> 0). Vi sier at to hele tall a og b er kongruente modulo m hvis m går opp i (a b). Dette betegnes med a b (mod m) Vi skriver a b (mod m)
DetaljerKJENT OG UKJENT I ELEMENTÆR TALLTEORI. Dan Laksov KTH, Stockholm
KJENT OG UKJENT I ELEMENTÆR TALLTEORI Dan Laksov KTH, Stockholm matematikk/laksov/bokprosjekt/forum/tallteori/july 25, 2005 KJENT OG UKJENT I ELEMENTÆR TALLTEORI Kjent og ukjent i elementær tallteori Dan
DetaljerEksamen MAT H Løsninger
Eksamen MAT1140 - H2014 - Løsninger Oppgave 1 Vi setter opp en vanlig sannhetsverditabell. La Φ betegne formelen i oppgaven. Tabellen vil bli som følger: A B C A B A C Φ T T T T T T T T F T T T T F T F
DetaljerEksempler på praktisk bruk av modulo-regning.
Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning. Se http://www.cs.hioa.no/~evav/dm/emner/modulo1.pdf Tverrsum Tverrsummen til et heltall er summen av tallets sifre. Eksempel. a = 7358. Tverrsummen til a er
DetaljerMAT 4000 Innføring i klassisk tallteori
MAT 4000 Innføring i klassisk tallteori Dette heftet i tallteori baserer seg i stor grad på tidligere forelesningsnotater av Karl Egil Aubert, som senere er blitt bearbeidet videre av Erik Alfsen, Tom
DetaljerVelkommen til MA Lineær algebra og geometri
Velkommen til MA1201 - Lineær algebra og geometri Benedikte Grimeland Institutt for matematiske fag 13. august 2014 2 Plan for forelesningen 1. informasjon om praktiske aspekt, samt øvingsopplegg 2. påmelding
DetaljerLF, KONTINUASJONSEKSAMEN TMA
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 5 Faglig kontakt under eksamen: Haaken A. Moe 92650655 Bokmål LF, KONTINUASJONSEKSAMEN TMA4140 2008 Oppgave 1 (10%)
DetaljerLøsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2015
Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2015 Oppgave 1 (vekt 10%) a) Et tall a er et partall hvis a er delelig med 2, dvs a 0(mod 2). Et tall a er et oddetall hvis a ikke delelig med 2, dvs a 1(mod
DetaljerØvingsforelesning 5. Binær-, oktal-, desimal- og heksidesimaletall, litt mer tallteori og kombinatorikk. TMA4140 Diskret Matematikk
Binær-, oktal-, desimal- og heksidesimaletall, litt mer tallteori og kombinatorikk Øvingsforelesning 5 TMA4140 Diskret Matematikk 1. og 3. oktober 2018 Dagen i dag Repetere binære, oktale osv. heltallsrepresentasjoner,
DetaljerTeorem 10 (Z n, + n ) er en endelig abelsk gruppe. 8. november 2005 c Vladimir Oleshchuk 35. Teorem 11 (Z n, ) er en endelig abelsk gruppe.
Endelige grupper Teorem 10 (Z n, + n ) er en endelig abelsk gruppe. En gruppe er en mengde S sammen med en binær operasjon definert på S, betegnes (S, ), med følgende egenskaper: 1. a, b S, a b S 2. det
DetaljerMA2401 Geometri Vår 2018
MA2401 Geometri Vår 2018 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 8 5.1 9 La l og m være to parallelle linjer. Vi skal vise at det finnes ei linje
DetaljerKarakteriseringen av like mengder. Mengder definert ved en egenskap.
Notat 2 for MAT1140 2 Bevis La oss si at vi er overbevist om at utsagn P er sant, og at vi ønsker å kommunisere denne innsikten. Eller la oss si vi er ganske sikre på at P er sant, men ønsker, overfor
DetaljerDiskret matematikk tirsdag 13. oktober 2015
Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning. Tverrsum Tverrsummen til et heltall er summen av tallets sifre. a = 7358. Tverrsummen til a er lik 7 + 3 + 5 + 8 = 23. Setning. La sum(a) stå for tverrsummen
DetaljerMAT 1140 Innføring i klassisk tallteori
MAT1140, H15 MAT 1140 Innføring i klassisk tallteori Dette heftet er basert på forelesningsnotater av Karl Egil Aubert som senere er blitt bearbeidet av Erik Alfsen, Tom Lindstrøm, Arne B. Sletsjøe og
DetaljerINNHOLD. Side Eksempeleksamen 2T - Hele oppgavesettet 1. Oppgave 1 Eksempeleksamen 10
INNHOLD Side Eksempeleksamen 2T - Hele oppgavesettet 1 Oppgave 1 Eksempeleksamen 10 Oppgave 1a Eksempeleksamen 12 Teori oppgave 1a Eksempeleksamen 12 Løsning oppgave 1a Eksempeleksamen 14 Oppgave 1b Eksempeleksamen
DetaljerMatematikk for IT, høsten 2016
Matematikk for IT, høsten 0 Oblig 1 Løsningsforslag 6. august 0 1..1 a) 19 76? 76 : 19 = 4 Vi ser at vi får 0 i rest ved denne divisjonen. Vi kan derfor konkludere med at 19 deler 76. b) 19 131? 131 :
DetaljerMAT 1140 Innføring i klassisk tallteori
MAT 1140 Innføring i klassisk tallteori Dette heftet i tallteori baserer seg i stor grad på tidligere forelesningsnotater av Karl Egil Aubert som senere er blitt bearbeidet av Erik Alfsen, Tom Lindstrøm,
DetaljerKapittel 4: Mer predikatlogikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 8: Logikk, predikatlogikk, bevisteknikker Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Mer predikatlogikk 10. februar 010 (Sist oppdatert: 010-0-10
DetaljerEksamen i MNFMA205/SIF5021, 19. mai 1999-Løsningsforslag a b Oppgave 2. (a) Vi skal vise at H = 0 a b under matrisemultiplikasjon. Vi har at det.
Eksamen i MNFMA205/SIF5021 19. mai 1999-Løsningsforslag { } Oppgave 2. a Vi skal vise at H 0 a C er en gruppe under matrisemultiplikasjon. Vi har at det aā + a 2 + 2 > 0 da enten a 0 eller 0. Dette fører
DetaljerTMA4100 Matematikk 1, høst 2013
TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart Forelesning 3 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart Forelesning 3 Tema Logikk Definisjoner og Teoremer Mengder og Egenskaper ved de Reelle Tall
DetaljerLøysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005.
Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005. Oppgåve 1 a) Rekn ut gcd(788, 116). Finn alle løysingane i heile tal til likninga 788x + 116y = gcd(788, 116). b) Ein antikvar sel ein dag nokre
DetaljerMAT Grublegruppen Uke 37
MAT00 - Grublegruppen Uke 37 Jørgen O. Lye Bemerkning: Mye av stoffet i dette notatet er å finne i Kalkulus, kapittel. Dette kapittelet er leselig etter man vet hva følger er, men er ikke pensum før i
DetaljerForelesning 3: Utsagnslogikk sekventkalkyle, sunnhet og kompletthet Christian Mahesh Hansen - 5. februar 2007
Forelesning 3: Utsagnslogikk sekventkalkyle, sunnhet og kompletthet Christian Mahesh Hansen - 5. februar 2007 1 Sekventkalkyle 1.1 Semantikk for sekventer Semantikk for sekventer Definisjon 1.1 (Gyldig
DetaljerMAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 6. februar 2008 Kvantorer Mandag 04.02.2008 introduserte vi predikatlogikk Vi
DetaljerKvantorer. MAT1030 Diskret matematikk. Kvantorer. Kvantorer. Eksempel. Eksempel (Fortsatt) Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring
Kvantorer MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 6. februar 008 Mandag 04.0.008 introduserte vi predikatlogikk Vi innførte
DetaljerRepetisjonsforelesning - INF1080
Repetisjonsforelesning - INF1080 Mengder, relasjoner og funksjoner 18. november 2015 1 Grunnleggende mengdelære 1.1 Elementært om mengder 1.1.1 Hva er en mengde? Definisjon 1.1 (Mengde). En mengde er en
DetaljerNOTAT OM UNIFORM KONTINUITET VEDLEGG TIL BRUK I KURSET MAT112 VED UNIVERSITETET I BERGEN
NOTAT OM UNIFORM KONTINUITET VEDLEGG TIL BRUK I KURSET MAT2 VED UNIVERSITETET I BERGEN ANDREAS LEOPOLD KNUTSEN OG ARNE STRAY. Innledning og definisjoner Vi vil i dette notatet betrakte reelle funksjoner
DetaljerINDUKSJONSPRINSIPPET MAT111 - H16
INDUKSJONSPRINSIPPET MAT - H ANDREAS LEOPOLD KNUTSEN. Matematisk induksjon I læreboken står kun en liten trudelutt om matematisk induksjon i margen på side 0 (side 09 i utg. 7, side 08 i utg. ). Det er
DetaljerHJEMMEOPPGAVER (utgave av 12-7-2005):
HJEMMEOPPGAVER (utgave av 12-7-2005: Ogave 1 til 31. januar: La f 1, f 2,... være Fibonacci tallene, det vil si f 1 f 2 1 og f n f n 1 + f n 2 for n 3. Vis: (1 f 1 + f 2 + + f n f n+2 1. (2 f n+1 f n 1
DetaljerKommentarer til Eksamen IM005 - V02
Kommentarer til Eksamen IM005 - V02 Følgende oppgaver er aktuelle innenfor dagens pensum: Oppgave 1a,d,e,f,h,i Oppgave 2a,b,c Oppgave 3 Oppgave 4a,c,d I Oppgavene 1f,h,i skal det stå enkel graf (simple
DetaljerPrimtall. Et heltall p > 0 kalles et primtall hvis kun 1 og p går opp i p.
Primtall Et heltall p > 0 kalles et primtall hvis kun 1 og p går opp i p. Hvordan avgjøre om et heltall a > 1 er et primtall? Regel: Hvis a > 1 ikke er et primtall, så må det finnes et primtall p a som
DetaljerDagens plan. INF3170 Logikk. Semantikk for sekventer. Definisjon (Motmodell/falsifiserbar sekvent) Definisjon (Gyldig sekvent) Eksempel.
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 3: Utsagnslogikk sekventkalkyle, sunnhet og kompletthet 1 Sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen 2 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 3 5. februar 2007
DetaljerMAT1120 Notat 1 Tillegg til avsnitt 4.4
MAT1120 Notat 1 Tillegg til avsnitt 4.4 Vi tar utgangspunkt i Teorem 8 fra avsn. 4.4 i boka. For ordens skyld gjentar vi teoremet her: Teorem 8 [Avsn. 4.4]: Anta at B = {b 1,..., b n } er en (ordnet) basis
DetaljerKLASSISK TALLTEORI. Erik Alfsen og Tom Lindstrøm. Matematisk Institutt, UiO, 1994
KLASSISK TALLTEORI av Erik Alfsen og Tom Lindstrøm Matematisk Institutt, UiO, 1994 Tallene vi bruker når vi teller 1. Induksjon 1,, 3, 4, 5, kalles naturlige tall. Mengden av alle naturlige tall kalles
DetaljerVelkommen til oversiktsforelesninger i Matematikk 1. med Jørgen Endal
Velkommen til oversiktsforelesninger i Matematikk 1 med Jørgen Endal Nytt tema: Følger, rekker, og potensrekker (kap. 9.1 9.7) Nytt tema: Følger, rekker, og potensrekker (kap. 9.1 9.7) Forelesning 1 (kap.
DetaljerSyklotome heltall og Kummers bevis for Fermats siste teorem. Paul Mathias Høglend Masteroppgave, våren 2017
Syklotome heltall og Kummers bevis for Fermats siste teorem Paul Mathias Høglend Masteroppgave, våren 2017 Denne masteroppgaven er levert inn under masterprogrammet Matematikk, studieretning Matematikk,
DetaljerForord. Oslo, juni 2001 Arne B. Sletsjøe
Forord Dette heftet i tallteori er tilpasset Matematisk institutts nettbaserte kurs i tallteori og baserer seg i stor grad på Erik Alfsen og Tom Lindstrøms kompendium i tallteori for MA 115/215. Heftet
DetaljerInnføring i bevisteknikk
Innføring i bevisteknikk (Kun det som undervises på forelesningen er pensum. NB! Avsnitt 1.6 og 1.7 inngår ikke i pensum) Et bevis går ut på å demonstrere at implikasjonen p q er sann. p kalles for premissen
DetaljerIntroduksjon i tallteotri med anvendelser
Introduksjon i tallteotri med anvendelser Vladimir Oleshchuk 15. september 2005 Delbarhet og divisorer Delbarhet og divisorer Vi skal betrakte tall fra Z = {,..., 2, 1, 0, 1, 2,...} og N = {0, 1,...} og
DetaljerDiagonalisering. Kapittel 10
Kapittel Diagonalisering I te kapitlet skal vi anvende vår kunnskap om egenverdier og egenvektorer til å analysere matriser og deres tilsvarende lineærtransformasjoner Eksempel Vi begynner med et eksempel
DetaljerMAT1030 Forelesning 8
MAT1030 Forelesning 8 Logikk, predikatlogikk, bevisteknikker Roger Antonsen - 11. februar 009 (Sist oppdatert: 009-0-17 10:5) Kapittel 4: Mer predikatlogikk Oppsummering Læringsmålene for kapitlet om logikk
DetaljerEgenverdier og egenvektorer
Kapittel 9 Egenverdier og egenvektorer Det er ofte hensiktsmessig å tenke på en matrise ikke bare som en tabell med tall, men som en transformasjon av vektorer Hvis A er en m n-matrise, så gir A en transformasjon
DetaljerSlides til 1.6 og 1.7. Andreas Leopold Knutsen
Slides til 1.6 og 1.7 Andreas Leopold Knutsen January 17, 2010 Begreper Matematiske resultater/utsagn som er sanne kalles gjerne: Teorem = viktig utsagn Proposisjon/Sats/Setning = litt mindre viktig utsagn
DetaljerMAT1140: Kort sammendrag av grafteorien
MAT1140, H-15 MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien Dette notatet gir en kort oppsummering av grafteorien i MAT1140. Vekten er på den logiske oppbygningen, og jeg har utelatt all motivasjon og (nesten)
DetaljerKapittel 4: Mer predikatlogikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 8: Logikk, predikatlogikk, bevisteknikker Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Mer predikatlogikk 11. februar 009 (Sist oppdatert:
DetaljerLineære likningssystemer og matriser
Kapittel 3 Lineære likningssystemer og matriser I dette kapittelet skal vi sette sammen Kapittel 1 og 2. 3.1 Den utvidede matrisen til et likningssystem Vi starter med et lineært likningssystem med m likninger
DetaljerPlenumsregning 12. Diverse oppgaver. Roger Antonsen mai Eksamen 12/6-06 Oppgave 2. Plan
Plenumsregning 12 Diverse oppgaver Roger Antonsen - 22. mai 2008 Plan Dette er siste plenumsregning. Vi regner stort sett eksamensoppgaver. Neste uke blir det repetisjon på mandag og onsdag. Send epost
Detaljerb) 17 går ikke opp i 84 siden vi får en rest på 16 når 84 deles med 17 c) 17 går opp i 357 siden
Avsnitt. Oppgave Diskret matematikk - Høgskolen i Oslo Løsningsforslag for en del oppgaver fra boken Discrete Mathematics and Its Applications Forfatter: Kenneth H. Rosen a) 7 går opp i 68 siden 68 7 b)
DetaljerMA2401 Geometri Vår 2018
MA2401 Geometri Vår 2018 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 6 4.5 1 La ABC være en trekant, og la D være et punkt på AB slik at A B D. Utsagnet
DetaljerGrublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I
Grublegruppe 19. sept. 2011: Algebra I Ivar Staurseth ivarsta@math.uio.no Innledning, definisjoner Vi har så langt jobbet med mengder, X, hvor vi har hatt et avstandsbegrep og hvor vi har vært i stand
DetaljerMAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile
MAUMAT644 ALGEBRA vår 2016 Første samling Runar Ile 1 Introduksjon: Grupper og ringer Ringer En ring er et sted hvor du kan addere, subtrahere og multiplisere. Hvis du også kan dividere kalles ringen for
DetaljerForelesning 22 MA0003, Mandag 5/11-2012 Invertible matriser Lay: 2.2
Forelesning 22 M0003, Mandag 5/-202 Invertible matriser Lay: 2.2 Invertible matriser og ligningssystemet x b Ligninger på formen ax b, a 0 kan løses ved å dividere med a på begge sider av ligninger, noe
DetaljerESTETIKK I MATEMATIKK. 1. Om det vakre - Er du opptatt av estetikk? - Hva mener du, om jeg ser mye på kunst? - Ja, nei...
ESTETIKK I MATEMATIKK KRISTIAN RANESTAD Abstract. Det vakre spiller en vesentlig motiverende og veiledende rolle i matematikken. Med eksempler fra geometri, tallteori og et gammelt puslespill viser jeg
DetaljerNotat om Peanos aksiomer for MAT1140
Notat om Peanos aksiomer for MAT1140 1 Tall Hva er egentlig tall? Tanken her, er ikke å si hva tall er, hva deres interne struktur muligens kan være, men å si hva vi kan gjøre med dem, sett utenifra. Vi
DetaljerEuklids algoritmen. p t 2. 2 p t n og b = p s 1. p min(t 2,s 2 )
For å finne største felles divisor (gcd) kan vi begrense oss til N, sidenfor alle a, b Z, harvi gcd(a, b) =gcd( a, b ). I prinsippet, dersom vi vet at a = p t 1 kan vi se at 1 p t 2 2 p t n og b = p s
DetaljerMA1301 Uke 1: In(tro)duksjon
MA1301 Uke 1: In(tro)duksjon Magnus Bakke Botnan 21. august 2012 Magnus Bakke Botnan () MA1301 Uke 1: In(tro)duksjon 21. august 2012 1 / 14 Introduksjon Praktisk Praktisk Faglærer Magnus B. Landstad: magnus.landstad@math.ntnu.no
DetaljerTillegg til kapittel 11: Mer om relasjoner
MAT1140, H-16 Tillegg til kapittel 11: Mer om relasjoner I læreboken blir ekvivalensrelasjoner trukket frem som en viktig relasjonstype. I dette tillegget skal vi se på en annen type relasjoner som dukker
DetaljerSlides til 4.1 og 4.2: Eksempler på feil i induksjonsbevis. Andreas Leopold Knutsen
Slides til 4.1 og 4.2: Eksempler på feil i induksjonsbevis Andreas Leopold Knutsen February 9, 2010 Eks. 1: Finn feilen Fibonaccitallene F 1, F 2, F 3,... er denert rekursivt ved: F 0 = 0, F 1 = 1, og
DetaljerØvingsforelesning 4. Modulo hva er nå det for no? TMA4140 Diskret Matematikk. 24. og 26. september 2018
Modulo hva er nå det for no? Øvingsforelesning 4 TMA4140 Diskret Matematikk 24. og 26. september 2018 Dagen i dag Repetere den euklidske algoritmen, kongruensregning og annet underveis H11.3a: Inverser
Detaljer