Forelesning 21 torsdag den 30. oktober
|
|
|
- Annar Bjerke
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forelesning 21 torsdag den 30. oktober 5.12 Mersenne-primtall Merknad Nå kommer vi til å se på et fint tema hvor kvadratisk gjensidighet kan benyttes. Terminologi La n være et naturlig tall. Vi sier at 2 n 1 er et Mersenne-tall. Dersom 2 n 1 er et primtall, sier vi at det er et Mersenne-primtall. Eksempel Den andre kolonnen i følgende tabell viser de første 15 Mersennetallene. n 2 n Merknad Når er et Mersenne-tall et primtall? Dette spørsmålet har fascinert matematikkere siden Antikkens Hellas. I denne delen av kapittelet kommer vi til å utforske det litt. Proposisjon La n være et naturlig tall slik at n 2. La a være et naturlig tall. Anta at a n 1 er et primtall. Da er a = 2, og n er et primtall. Bevis. La oss først bevise at a = 2. Vi gjør følgende observasjoner. (1) Ut ifra Proposisjon er (a n 1) = (a 1) ( a n 1 + a n a + 1 ). 1
2 (2) Siden n 2, er a n 1 + a n a + 1 a + 1. Siden a er et naturlig tall, er a + 1 > 1. Dermed er a n 1 + a n a + 1 > 1. (3) Siden a n 1 er et primtall, er 1 og a n 1 de eneste divisorene til a n 1. (4) Det følger fra (1) (3) at a n 1 + a n a + 1 = a n 1. (5) Det følger fra (1) og (4) at a n 1 = (a 1) (a n 1). Ut ifra Proposisjon er da a 1 = 1, altså a = 2. La oss nå bevise at n er et primtall. Anta at det finnes et naturlig tall m slik at m n. Da finnes det et naturlig tall k slik at n = km. Vi gjør følgende observasjoner. (1) Da er 2 n 1 = 2 km 1 = (2 m ) k 1. (2) Ut ifra Proposisjon er ( ) ( ) (2 m ) k 1 = (2 m 1) (2 m ) k 1 + (2 m ) k m + 1. (3) Det følger fra (1) og (2) at ( ) 2 n 1 = (2 m 1) (2 m ) k 1 + (2 m ) k m + 1. (4) Dersom m > 1, er 2 m 1 > 1. (5) Siden 2 n 1 er et primtall, er 1 og 2 n 1 de eneste divisorene til 2 n 1. (6) Det følger fra (3) (5) at 2 m 1 = 2 n 1, altså at 2 m = 2 n. Da er m = n. Således har vi bevist at, dersom m n og m > 1, er m = n. Derfor er n et primtall. 2
3 5.12 Mersenne-primtall Eksempel De eneste naturlige tallene i den andre kolonnen i tabellen i Eksempel som er primtall er: 3, 7, 31, 127, og Vi får disse primtallene når n er 2, 3, 5, 7, og 13. Proposisjon fastslår at alle disse verdiene av n er primtall. Dette er riktignok sant. Eksempel Siden 21 ikke er et primtall, fastslår Proposisjon at det ikke er sant at er et primtall. Dette er riktignok sant: = , og Merknad Når p er ett av de første fire primtallene, altså 2, 3, 5, og 7, er 2 p 1 et primtall. Er 2 p 1 alltid et primtall når p er et primtall? Nei! Når p = 11, er 2 p 1 = = Siden 2047 = 23 89, er 2047 ikke et primtall. For hvilke primtall p er 2 p 1 et primtall? Resten av denne delen av kapittelet handle om dette spørsmålet. Proposisjon La p være et primtall. Anta at 2p + 1 er et primtall. Da har vi: enten 2p p 1 2p p + 1. Bevis. Siden 2p + 1 er et primtall, følger det fra Korollar at altså at Derfor er Siden er da 2 (2p+1) 1 1 (mod 2p + 1), 2 2p 1 (mod 2p + 1). 2 2p 1 0 (mod 2p + 1). 2 2p 1 = (2 p 1) (2 p + 1), (2 p 1) (2 p + 1) 0 (mod 2p + 1). Siden 2p + 1 er et primtall, følger det fra Proposisjon at enten 2p p 1 2p p 1. Eksempel Siden 3 er et primtall og = 7 er et primtall, fastslår Proposisjon at enten Siden = 7 og 7 7, er dette riktignok sant. 3
4 Eksempel Siden 5 er et primtall og = 11 er et primtall, fastslår Proposisjon at enten Siden = 33 og 11 33, er dette riktignok sant. Eksempel Siden 11 er et primtall og = 23 er et primtall, fastslår Proposisjon at enten Siden = 2047 og , er dette riktignok sant. Merknad Vi holder på med å svare på spørsmålet: for hvilke primtall p er 2 p 1 et primtall? Proposisjon henleder oss deretter til spørsmålet: for hvilke primtall p, slik at 2p + 1 er et primtall, er det tilfellet at 2p p 1? Ved hjelp av Korollar , svarer følgende proposisjon på dette. Proposisjon La p være et primtall. Anta at 2p + 1 er et primtall. Dersom 2p (mod 8) 2p (mod 8), har vi: 2p p 1. Ellers har vi: 2p p + 1. Bevis. Anta først at enten 2p (mod 8) 2p (mod 8). Siden 2p+1 er et primtall, følger det fra Korollar at L 2 2p+1 = 1. Ut ifra Proposisjon er da 2 (2p+1) (mod 2p + 1), altså Det følger at altså at Anta istedenfor at verken 2 p 1 (mod 2p + 1). 2 p 1 0 (mod 2p + 1), 2p p 1. 2p (mod 8) 2p (mod 8). Da følger det fra Korollar at L 2 2p+1 = 1. Ut ifra Korollar er da 2 (2p+1) (mod 2p + 1), 4
5 5.12 Mersenne-primtall altså Det følger at altså at 2 p 1 (mod 2p + 1). 2 p (mod 2p + 1), 2p p + 1. Eksempel Vi har: 3 er et primtall og = 7 er et primtall. Siden 7 7 (mod 8), fastslår Proposisjon at Siden = 7 og 7 7, er dette riktignok sant. Eksempel Vi har: 5 er et primtall og = 11 er et primtall. Siden 11 3 (mod 8), fastslår Proposisjon at Siden = 33 og 11 33, er dette riktignok sant. Eksempel Vi har: 11 er et primtall og = 23 er et primtall. Siden 23 7 (mod 8), fastslår Proposisjon at Siden = 2047 og , er dette riktignok sant. Korollar La p være et primtall. Anta at 2p + 1 er et primtall. Dersom har vi: 2p p 1. p 3 (mod 4), Bevis. Dersom p 3 (mod 4), følger det fra Korollar at ett av følgende er sant: (A) p 3 (mod 8); (B) p 7 (mod 8). 5
6 Anta først at (A) er sant. Da er 2p (mod 8). Det følger fra Proposisjon at 2p p 1. Anta istedenfor at (B) er sant. Da er 2p (mod 8). Igjen følger det fra Proposisjon at 2p p 1. Eksempel Vi har: 3 er et primtall og = 7 er et primtall. Siden 3 3 (mod 4), fastslår Korollar at Siden = 7 og 7 7, er dette riktignok sant. Eksempel Vi har: 11 er et primtall og = 23 er et primtall. Siden 11 3 (mod 4), fastslår Korollar at Siden = 2047 og , er dette riktignok sant. Proposisjon La p være et primtall slik at p > 2. La q være et primtall slik at q 2 p 1. Da finnes det et naturlig tall m slik at q = 2mp + 1. Bevis. Vi gjør følgende observasjoner. (1) La t være ordenen til 2 modulo q. Siden q 2 p 1, er 2 p 1 (mod q). Ut ifra Proposisjon , har vi da: t p. (2) Siden p er et primtall, er 1 og p de eneste divisorene til p. Derfor følger det fra (1) at enten t = 1 t = p. (3) Anta at t = 1. Da er (mod q), altså q Dermed har vi: q 1. Siden q er et primtall, er q > 1. Siden antakelsen at t = 1 fører til motsigelsen at både q 1 og q > 1, konkluderer vi at det ikke er sant at t = 1. Derfor er t = p. 6
7 5.12 Mersenne-primtall (4) Ut ifra Korollar er 2 q 1 1 (mod q). Da følger det fra Proposisjon at t q 1. (5) Det følger fra (3) og (4) at p q 1. Dermed finnes det et naturlig tall k slik at q 1 = kp, altså slik at q = kp + 1. (6) Anta at k 1 (mod 2). Siden p er et primtall og p > 2, er p 1 (mod 2). Da er q = = 2 0 (mod 2). Det følger at 2 q. Siden q 2 p 1, følger det at 2 2 p 1. Da er 2 p 1 0 (mod 2). Imidlertid er 2 p 1 1 (mod 2). Ut ifra Proposisjon , kan det ikke være sant at både 2 p 1 0 (mod 2) og at Siden antakelsen at 2 p 1 1 (mod 2). k 1 (mod 2) fører til denne motsigelsen, konkluderer vi at det ikke er sant at k 1 (mod 2). Ut ifra Proposisjon 3.2.1, er da k 0 (mod 2), altså har vi: 2 k. Dermed finnes det et naturlig tall m slik at k = 2m. (7) Det følger fra (5) og (6) at q = 2mp
8 Eksempel Vi har: = 2047, og Siden 89 er et primtall, fastslår Proposisjon at det finnes et naturlig tall m slik at 89 = (2m) Dette er riktignok sant: 89 = (2 4) I tillegg har vi: Siden 23 er et primtall, fastslår Proposisjon at det finnes et naturlig tall m slik at 23 = (2m) Dette er riktignok sant: 23 = (2 1) Eksempel Vi har: = , og en primtallsfaktorisering til er Proposisjon at det finnes et naturlig tall m slik at 233 = (2m) Dette er riktignok sant: 89 = (2 4) I tillegg fastslår Proposisjon at det finnes et naturlig tall m slik at 1103 = (2m) Dette er riktignok sant: 1103 = (2 19) I tillegg fastslår Proposisjon at det finnes et naturlig tall m slik at 2089 = (2m) Dette er riktignok sant: 2089 = (2 36) Proposisjon La p være et primtall slik at p > 2. La q være et primtall slik at q 2 p 1. Da er enten q 1 (mod 8) Bevis. Vi gjør følgende observasjoner. (1) Ut ifra Proposisjon , finnes det et naturlig tall m slik at q = 2mp + 1. (2) Ut ifra Proposisjon 5.3.2, er (3) Det følger fra (1) at L 2 q 2 q 1 2 (mod q). 2 q 1 2 = 2 (2mp+1) 1 2 = 2 mp = (2 p ) m. Dermed følger det fra (2) at (4) Siden q 2 p 1, er altså er L 2 q (2 p ) m. 2 p 1 0 (mod q), 2 p 1 (mod q). (5) Det følger fra (3) og (4) at L 2 q 1 m = 1 (mod p). Ut ifra Proposisjon er da L 2 q = 1. 8
9 5.12 Mersenne-primtall (6) Det følger fra (5) og Korollar at enten q 1 (mod 8), Eksempel Vi har: = 2047, og Siden 89 er et primtall, fastslår Proposisjon at enten 89 1 (mod 8) Det er riktignok sant at 89 7 (mod 8) (mod 8). I tillegg har vi: Siden 23 er et primtall, fastslår Proposisjon at enten 23 1 (mod 8) Det er riktignok sant at 23 7 (mod 8) (mod 8). Eksempel Vi har: = , og en primtallsfaktorisering til er Proposisjon fastslår at enten Det er riktignok sant at (mod 8) (mod 8) (mod 8). I tillegg fastslår Proposisjon at enten (mod 8) (mod 8). 9
10 Det er riktignok sant at (mod 8). I tillegg fastslår Proposisjon at enten (mod 8) Det er riktignok sant at (mod 8) (mod 8). Lemma La n være et naturlig tall. La m være et naturlig tall slik at m 2 n og (m + 1) 2 > n. Dersom det finnes et naturlig tall a slik at a n, finnes det et naturlig tall b slik at b n og b m. Bevis. Ett av følgende er sant: (A) a m; (B) a > m. Anta først at (A) er sant. Ved å la b være a, er da lemmaet sant. Anta istedenfor at (B) er sant. Siden a n, finnes det et naturlig tall b slik at n = ba. Dersom b > m, er n = ba > m m = m 2. Imidlertid har vi antatt at m 2 n. Siden antakelsen at b > m fører til denne motsigelsen, konkluderer vi at det ikke er sant at b > m. Derfor er b m. Eksempel La n være 54, og la m være 7. Da er m 2 = 49 < 54 og (m + 1) 2 = 8 2 = 64 > 54. Vi har: Da fastslår Lemma at det finnes et naturlig tall b slik at b 7 og b 54. Dette er riktignok sant: 6 7, og Eksempel La n være 86, og la m være 9. Da er m 2 = 81 < 86 og (m + 1) 2 = 10 2 = 100 > 86. Vi har: Da fastslår Lemma at det finnes et naturlig tall b slik at b 9 og b 86. Dette er riktignok sant: 2 9, og Merknad For et hvilket som helst naturlig tall n, finnes det faktisk et naturlig tall m slik at m 2 n og (m+1) 2 > n, nemlig det størstest naturlige tallet som er mindre enn likt n. Når n = 23, er for eksempel Derfor er m = 4. Det er riktignok sant at 4 2 = og at 5 2 = 25 > 23. Imidlertid er dette resultatet ikke viktig for oss. Derfor kommer vi ikke til å gi et bevis for det. 10
11 5.12 Mersenne-primtall Korollar La p være et primtall slik at p > 2. La m være et naturlig tall slik at m 2 2 p 1 og (m + 1) 2 > 2 p 1. Dersom 2 p 1 ikke er et primtall, finnes det et primtall q slik at q 2 p 1, q m, og enten Bevis. Vi gjør følgende observasjoner. q 1 (mod 8) (1) Dersom 2 p 1 ikke er et primtall, finnes det et naturlig tall a slik at a 2 p 1 og n > 1. Ut ifra Lemma , finnes det da et naturlig tall b slik at b 2 p 1 og b m. (2) Ut ifra Korollar , finnes det et primtall q slik at q b. Ut ifra Proposisjon er q b, altså q m. (3) Det følger fra (1), (2), og Proposisjon at q 2 p 1. (4) Det følger fra Proposisjon at enten q 1 (mod 8) Eksempel La oss bevise at er et primtall. Vi har: = 127 og 11 2 = 121 < 127 og 12 2 = 144 > 127. Anta at ikke er et primtall. Da følger det fra Korollar at det finnes et primtall q slik at q 127, q 11, og enten q 1 (mod 8) Det eneste primtallet som oppfyller disse kravene er 7. Det er ikke sant at Vi konkluderer at er et primtall. Eksempel La oss bevise at er et primtall. Vi har: = 8191 og 90 2 = 8100 < 8191 og 91 2 = 8281 > Anta at ikke er et primtall. Vi gjør følgende observasjoner. (1) Det følger fra Korollar at det finnes et primtall q slik at q 8191, q 90, og enten q 1 (mod 8) 11
12 (2) Det følger fra Proposisjon at det finnes et naturlig tall m slik at q = (2m) , altså q = 26m + 1. Det eneste naturlige tallene q slik at q 90 som oppfyller (2) er: 27, 53, og 79. Det eneste av disse tre naturlige tallene som er kongruent enten til 1 til 7 modulo 8 er 79. Det er ikke sant at Vi konkluderer at er et primtall. Eksempel La oss bevise at er et primtall. Vi har: = og = < og = > Anta at ikke er et primtall. Vi gjør følgende observasjoner. (1) Det følger fra Korollar at det finnes et primtall q slik at q , q 362, og enten q 1 (mod 8) (2) Det følger fra Proposisjon at det finnes et naturlig tall m slik at q = (2m) , altså q = 34m + 1. De eneste naturlige tallene q slik at q 362 som oppfyller (2) er: 35, 69, 103, 137, 171, 205, 239, 273, 307, 341. De eneste av disse naturlige tallene som er kongruente enten til 1 til 7 modulo 8 er: 103, 137, 239, og 273. Ingen av disse fire naturlige tallene deler Vi konkluderer at er et primtall. Istedenfor å ha sjekket om ett av de fire naturlige tallene 103, 137, 239, og 273 deler , kunne vi ha først observert at 273 ikke er et primtall, og dermed ikke oppfyller (1). Da hadde vært nok å sjekke om ett av de tre naturlige tallene 103, 137, og 239 deler Merknad I Eksempel fant vi de første fem Mersenne-primtallene: 3, 7, 31, 127, og Faktisk er det kun 48 kjente Mersenne-primtall! Det 48-ende ble oppdaget i 2013: det er , og har sifre. Dette er det største kjente primtallet. Når datamaskiner leter etter større og større primtall, er Mersenne-primtall hovedsakelig fokuset. Grunnen for dette er at vi kan benytte kvadratisk gjensidighet og andre teoretiske verktøy for å komme fram til resultater som ligner på Proposisjon og Korollar Disse resultatene gir oss en bedre forståelse for de naturlige tallene som kan dele et Mersenne-tall enn de naturlige tallene som kan dele et hvilket som helst naturlig tall. 12
13 Oppgaver O5.1 Oppgaver i eksamens stil Oppgave O Hvilke av følgende Mersenne-tall er primtall? Begrunn svaret. (1) (2) (3)
Forelesning 19 torsdag den 23. oktober
Forelesning 19 torsdag den 23. oktober 5.3 Eulers kriterium Merknad 5.3.1. Følgende proposisjon er kjernen til teorien for kvadratiske rester. Kanskje ser beviset ikke så vanskelig ut, men la merke til
Forelesning 14 torsdag den 2. oktober
Forelesning 14 torsdag den 2. oktober 4.1 Primtall Definisjon 4.1.1. La n være et naturlig tall. Da er n et primtall om: (1) n 2; (2) de eneste naturlige tallene som er divisorer til n er 1 og n. Eksempel
Oversikt over bevis at det finnes uendelig mange primtall med bestemte egenskaper
Oversikt over bevis at det finnes uendelig mange primtall med bestemte egenskaper Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 La n være et naturlig tall. Bevis at det finnes et primtall p slik at p >
6 Kryptografi Totienten Eulers teorem Et eksempel på et bevis hvor Eulers teorem benyttes RSA-algoritmen...
Innhold 6 Kryptografi 3 6.1 Totienten.................................... 3 6.2 Eulers teorem.................................. 8 6.3 Et eksempel på et bevis hvor Eulers teorem benyttes............ 19
Forelesning 10 torsdag den 18. september
Forelesning 10 torsdag den 18. september 2.8 Relativt primiske heltall og Euklids lemma Merknad 2.8.1. Korollar 2.7.20 er et svært viktig teoretisk verktøy. I denne og neste del av kapittelet skal vi se
Forelesning 2 torsdag den 21. august
Forelesning 2 torsdag den 21 august 15 Flere eksempler på bevis ved induksjon Proposisjon 151 La n være et naturlig tall Da er 1 + 2 + 4 + + 2 n 1 = 2 n 1 Bevis Først sjekker vi om proposisjonen er sann
Forelesning 9 mandag den 15. september
Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi
MA1301 Tallteori Høsten 2014
MA1301 Tallteori Høsten 014 Richard Williamson 1. august 015 Innhold Forord 7 1 Induksjon og rekursjon 9 1.1 Naturlige tall og heltall............................ 9 1. Bevis.......................................
MA1301 Tallteori Høsten 2014 Løsninger til Eksamen
MA1301 Tallteori Høsten 2014 Løsning til Eksamen Richard Williamson 11. desemb 2014 Innhold Oppgave 1 2 a)........................................... 2 b)........................................... 2 c)...........................................
MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet
MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet Richard Williamson 3. desember 2014 Innhold Pensumet 2 Generelle råd 2 Hvordan bør jeg forberede meg?.......................... 2 Hva slags oppgaver
Oversikt over kvadratiske kongruenser og Legendresymboler
Oversikt over kvadratiske kongruenser og Legendresymboler Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 Heltallet er et primtall. Er 11799 en kvadratisk rest modulo? Hvordan løse oppgaven? Oversett først
Forelesning 24 mandag den 10. november
Forelesning 24 mandag den 10. november 6.3 RSA-algoritmen Merknad 6.3.1. Én av de meste berømte anveldesene av tallteori er i kryptografi. Alle former for sikre elektroniske overføringer er avhengige av
Forelesning 1 mandag den 18. august
Forelesning 1 mandag den 18 august 11 Naturlige tall og heltall Definisjon 111 Et naturlig tall er et av tallene: 1,, Merknad 11 Legg spesielt merke til at i dette kurset teller vi ikke 0 iblant de naturlige
Oversikt over lineære kongruenser og lineære diofantiske ligninger
Oversikt over lineære kongruenser og lineære diofantiske ligninger Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 Finn et heltall x slik at 462x 27 (mod 195). Benytt først Euklids algoritme for å finne
Løsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010
Løsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010 1. a) Ingen andre tall enn en deler en, og en deler fire, så (1, 4) = 1 b) 1 c) 7 er et primtall og 7 er ikke en faktor i 41, så største felles
Oversikt over det kinesiske restteoremet
Oversikt over det kinesiske restteoremet Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 Finn et heltall x slik at: (1) x 2 (mod 6); (2) x 3 (mod 11). Hvordan vet jeg at vi bør benytte det kinesiske restteoremet?
MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet for midtsemesterprøven
MA1301 Tallteori Høsten 2014 Oversikt over pensumet for midtsemesterprøven Richard Williamson 3. oktober 2014 Innhold Pensumet 2 Generelle råd 2 Hvordan bør jeg forberede meg?..........................
Oversikt over kryptografi
Oversikt over kryptografi Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 Person A ønsker å sende meldingen Ha det! til person B, og ønsker å benytte RSAalgoritmen for å kryptere den. Den offentlige nøkkelen
TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2018
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4140 Diskret Matematikk Høst 2018 Seksjon 4.1 6 Dersom a c og b d, betyr dette at det eksisterer heltall s og t slik at c
Største felles divisor. (eng: greatest common divisors)
Største felles divisor. (eng: greatest common divisors) La a og b være to tall der ikke begge er 0. Største felles divisor (eller faktor) for a og b er det største heltallet som går opp i både a og b.
Heltallsdivisjon og rest div og mod
Heltallsdivisjon og rest div og mod La a og b være to heltall med a 0. Vi sier at a går opp i b (eng. a divides b) hvis det finnes et heltall c slik at b = ac. I så fall kalles a for en faktor i b og b
Karakteriseringen av like mengder. Mengder definert ved en egenskap.
Notat 2 for MAT1140 2 Bevis La oss si at vi er overbevist om at utsagn P er sant, og at vi ønsker å kommunisere denne innsikten. Eller la oss si vi er ganske sikre på at P er sant, men ønsker, overfor
Heltallsdivisjon og rest div og mod
Heltallsdivisjon og rest div og mod La a og b være to heltall med a 0. Vi sier at a går opp i b (eng. a divides b) hvis det finnes et heltall c slik at b = ac. I så fall kalles a for en faktor i b og b
b) 17 går ikke opp i 84 siden vi får en rest på 16 når 84 deles med 17 c) 17 går opp i 357 siden
Avsnitt. Oppgave Diskret matematikk - Høgskolen i Oslo Løsningsforslag for en del oppgaver fra boken Discrete Mathematics and Its Applications Forfatter: Kenneth H. Rosen a) 7 går opp i 68 siden 68 7 b)
LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN MNF130 VÅREN 2010 OPPGAVE 1
LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN MNF130 VÅREN 2010 OPPGAVE 1 p q p p q p q T T F T T Sannhetstabell: T F F F F F T T T T F F T T T Siden proposisjonene p q og p q har samme sannhetsverdier (for alle sannhetsverdier
Eksamensoppgave i TMA4150 Algebra
Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i TMA4150 Algebra Faglig kontakt under eksamen: Torkil Utvik Stai Tlf: 47638459 Eksamensdato: 29. mai 2018 Eksamenstid (fra til): 15:00 19:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
Eksamen i MNFMA205/SIF5021, 19. mai 1999-Løsningsforslag a b Oppgave 2. (a) Vi skal vise at H = 0 a b under matrisemultiplikasjon. Vi har at det.
Eksamen i MNFMA205/SIF5021 19. mai 1999-Løsningsforslag { } Oppgave 2. a Vi skal vise at H 0 a C er en gruppe under matrisemultiplikasjon. Vi har at det aā + a 2 + 2 > 0 da enten a 0 eller 0. Dette fører
Il UNIVERSITETET I AGDER
Il UNIVERSITETET I AGDER FAKULTETFOR TEKNOLOGIOG REALFAG EKSAMEN Emnekode: Emnenavn: MA913 Tall og algebra Dato: 7. desember 2011 Varighet: 09.00 15.00 Antall sider inkl. forside 7 Tillatte hjelpemidler:
Notater fra forelesning i MAT1100 torsdag 27.08.09
Notater fra forelesning i MAT1100 torsdag 27.08.09 Amandip Sangha, [email protected] 28. august 2009 Definisjon 1.1. En delmengde A R kalles oppad begrenset dersom det finnes et tall b R slik at b x
Forslag til løsninger, TMA4150 Algebra, 29. mai 2018 Side 1 av 5
Forslag til løsninger, TMA4150 Algebra, 29. mai 2018 Side 1 av 5 Oppgave 1 isomorfi, nemlig 24 = 2 3 3, så det finnes tre abelske grupper av orden 24 opp til Z 2 Z 2 Z 2 Z 3 ; Z 2 Z 4 Z 3 ; Z 8 Z 3. O
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 26. november 2010 Tid for eksamen: 13:00 17:00 Oppgave 1 La A = { }. Mengdelære
Matematikk for IT, høsten 2016
Matematikk for IT, høsten 0 Oblig 1 Løsningsforslag 6. august 0 1..1 a) 19 76? 76 : 19 = 4 Vi ser at vi får 0 i rest ved denne divisjonen. Vi kan derfor konkludere med at 19 deler 76. b) 19 131? 131 :
= 3 11 = = 6 4 = 1.
MAT3000/4000 Eksamen V3 Løsningsforslag Oppgave [0 poeng] Sjekk at 3 er en kvadratisk rest i Z/(3) og finn løsningene av likningen x = 3 i Z/(3) (uten å lage en tabell for x ) Du får lov til å bruke at
Relativt primiske tall
Relativt primiske tall To heltall a og b (der ikke begge er 0) kalles relativt primiske hvis gcd(a, b) = 1, dvs. de har ingen felles faktorer utenom 1. NB! a og b trenger ikke være primtall for at de skal
KLASSISK TALLTEORI. Erik Alfsen og Tom Lindstrøm. Matematisk Institutt, UiO, 1994
KLASSISK TALLTEORI av Erik Alfsen og Tom Lindstrøm Matematisk Institutt, UiO, 1994 Tallene vi bruker når vi teller 1. Induksjon 1,, 3, 4, 5, kalles naturlige tall. Mengden av alle naturlige tall kalles
Navn og referenser. William Shakespeare 1564-1616 Galileo Galilei 1564-1642 Claudio Monteverdi 1567-1643
Navn og referenser 1 GRUNNFORSKNING SKAL IKKE VÆRE NYTTIG. ET EKSEMPEL OM PRIMTALL Blackeberg, Kungsholmen, Spånga, Åsö, Norra R. 20-22-23 mars 2001, 19-21 mars 2002 grunnforskning nytte anvendelser offentlig
4 Matriser TMA4110 høsten 2018
Matriser TMA høsten 8 Nå har vi fått erfaring med å bruke matriser i et par forskjellige sammenhenger Vi har lært å løse et lineært likningssystem ved å sette opp totalmatrisen til systemet og gausseliminere
Velkommen til MA Lineær algebra og geometri
Velkommen til MA1201 - Lineær algebra og geometri Benedikte Grimeland Institutt for matematiske fag 13. august 2014 2 Plan for forelesningen 1. informasjon om praktiske aspekt, samt øvingsopplegg 2. påmelding
Introduksjon i tallteotri med anvendelser
Introduksjon i tallteotri med anvendelser Vladimir Oleshchuk 15. september 2005 Delbarhet og divisorer Delbarhet og divisorer Vi skal betrakte tall fra Z = {,..., 2, 1, 0, 1, 2,...} og N = {0, 1,...} og
Modulo-regning. hvis a og b ikke er kongruente modulo m.
Modulo-regning Definisjon: La m være et positivt heltall (dvs. m> 0). Vi sier at to hele tall a og b er kongruente modulo m hvis m går opp i (a b). Dette betegnes med a b (mod m) Vi skriver a b (mod m)
Dette brukte vi f.eks. til å bevise binomialteoremet. n i. (a + b) n = a i b n i. i=0
Prinsippet om matematisk induksjon: anta du har en påstand som er avhengig av et positivt heltall n. Om du kan vise to ting, nemlig at påstanden er sann for n = 1 og at om påstanden er sann for n = k,
Teorem 10 (Z n, + n ) er en endelig abelsk gruppe. 8. november 2005 c Vladimir Oleshchuk 35. Teorem 11 (Z n, ) er en endelig abelsk gruppe.
Endelige grupper Teorem 10 (Z n, + n ) er en endelig abelsk gruppe. En gruppe er en mengde S sammen med en binær operasjon definert på S, betegnes (S, ), med følgende egenskaper: 1. a, b S, a b S 2. det
Ukeoppgaver fra kapittel 10 & Induksjonsbevis
Plenumsregning 11 Ukeoppgaver fra kapittel 10 & Induksjonsbevis Roger Antonsen - 24. april 2008 Grafteori Vi regner oppgavene på tavlen i dag. Oppgave 10.9 Oppgave 10.10 Oppgave 10.11 Oppgave 10.12 Oppgave
Matriser. Kapittel 4. Definisjoner og notasjon
Kapittel Matriser Vi har lært å løse et lineært ligningssystem ved å sette opp totalmatrisen til systemet gausseliminere den ved hjelp av radoperasjoner på matrisen Vi skal nå se nærmere på egenskaper
Grafteori. MAT1030 Diskret matematikk. Induksjonsbevis
Grafteori MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 11: Ukeoppgaver fra kapittel 10 & Induksjonsbevis Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 24. april 2008 Vi regner oppgavene på tavlen
MAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 11: Ukeoppgaver fra kapittel 10 & Induksjonsbevis Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 24. april 2008 Grafteori Vi regner oppgavene på tavlen
Hint til oppgavene. Uke 34. Uke 35. Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017.
Hint til oppgavene Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017. Uke 34 Oppgave 1, 2, 3 og 4 kan alle løses ved å tegne sannhetstabeller, men i flere tilfeller kan man like gjerne manipulere
KJENT OG UKJENT I ELEMENTÆR TALLTEORI. Dan Laksov KTH, Stockholm
KJENT OG UKJENT I ELEMENTÆR TALLTEORI Dan Laksov KTH, Stockholm matematikk/laksov/bokprosjekt/forum/tallteori/july 25, 2005 KJENT OG UKJENT I ELEMENTÆR TALLTEORI Kjent og ukjent i elementær tallteori Dan
LØSNINGSFORSLAG SIF5015 DISKRET MATEMATIKK Onsdag 18. desember 2002
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 7 LØSNINGSFORSLAG SIF55 DISKRET MATEMATIKK Onsdag 8. desember 22 Oppgave a) Vi vil ha 77x (mod 3), så vi trenger en
Notat om Peanos aksiomer for MAT1140
Notat om Peanos aksiomer for MAT1140 1 Tall Hva er egentlig tall? Tanken her, er ikke å si hva tall er, hva deres interne struktur muligens kan være, men å si hva vi kan gjøre med dem, sett utenifra. Vi
Notat om kardinalitet for MAT1140 (litt uferdig)
Notat om kardinalitet for MAT1140 (litt uferdig) Poenget med tall kan man kanskje si er det å telle. In mengdeteorien ønsker man å telle antall elementer i en mengde, og det tallet man oppnår kalles da
Diskret matematikk tirsdag 13. oktober 2015
Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning. Tverrsum Tverrsummen til et heltall er summen av tallets sifre. a = 7358. Tverrsummen til a er lik 7 + 3 + 5 + 8 = 23. Setning. La sum(a) stå for tverrsummen
MAT 4000 Innføring i klassisk tallteori
MAT 4000 Innføring i klassisk tallteori Dette heftet i tallteori baserer seg i stor grad på tidligere forelesningsnotater av Karl Egil Aubert, som senere er blitt bearbeidet videre av Erik Alfsen, Tom
Primtall. Et heltall p > 0 kalles et primtall hvis kun 1 og p går opp i p.
Primtall Et heltall p > 0 kalles et primtall hvis kun 1 og p går opp i p. Hvordan avgjøre om et heltall a > 1 er et primtall? Regel: Hvis a > 1 ikke er et primtall, så må det finnes et primtall p a som
MAT1120 Notat 1 Tillegg til avsnitt 4.4
MAT1120 Notat 1 Tillegg til avsnitt 4.4 Vi tar utgangspunkt i Teorem 8 fra avsn. 4.4 i boka. For ordens skyld gjentar vi teoremet her: Teorem 8 [Avsn. 4.4]: Anta at B = {b 1,..., b n } er en (ordnet) basis
Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning.
Eksempler på praktisk bruk av modulo-regning. Se http://www.cs.hioa.no/~evav/dm/emner/modulo1.pdf Tverrsum Tverrsummen til et heltall er summen av tallets sifre. Eksempel. a = 7358. Tverrsummen til a er
Repetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori.
Repetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori. Matematisk induksjon Binomialteoremet Divisjonsalgoritmen Euklids algoritme Lineære diofantiske ligninger Aritmetikkens fundamentalteorem Euklid:
Obligatorisk oppgave MAT2200 VÅREN 2011
Obligatorisk oppgave MAT2200 VÅREN 2011 Alle punkter teller likt. Det kreves at 50% er riktig (som betyr 10 av 19 punkter) for at oppgaven skal godkjennes. Den skal leveres i egen innleveringsboks i 7.
Eksamen i TMA4155 Kryptografi Intro Høst 2003 Løsningsskisse
2004-10-25 Eksamen i TMA4155 Kryptografi Intro Høst 2003 Løsningsskisse 1 Et blokkchiffer med blokklengde l og nøkkellengde s består av to funksjoner Ẽ (krypteringsfunksjonen) og D (dekrypteringsfunksjonen)
Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005.
Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005. Oppgåve 1 a) Rekn ut gcd(788, 116). Finn alle løysingane i heile tal til likninga 788x + 116y = gcd(788, 116). b) Ein antikvar sel ein dag nokre
INF 4130. 8. oktober 2009. Dagens tema: Uavgjørbarhet. Neste uke: NP-kompletthet
INF 4130 8. oktober 2009 Stein Krogdahl Dagens tema: Uavgjørbarhet Dette har blitt framstilt litt annerledes tidligere år Se Dinos forelesninger fra i fjor. I år: Vi tenker mer i programmer enn i Turing-maskiner
MAT1120 Notat 1 Tillegg til avsnitt 4.4
MAT1120 Notat 1 Tillegg til avsnitt 4.4 Dette notatet tar utgangspunkt i Teorem 8 fra avsnitt 4.4 i boka. For ordens skyld gjentar vi dette teoremet her: Teorem 8 [Avsn. 4.4]: Anta at B = {b 1,..., b n
MAT 1140 Innføring i klassisk tallteori
MAT1140, H15 MAT 1140 Innføring i klassisk tallteori Dette heftet er basert på forelesningsnotater av Karl Egil Aubert som senere er blitt bearbeidet av Erik Alfsen, Tom Lindstrøm, Arne B. Sletsjøe og
Forelesning 3: Utsagnslogikk sekventkalkyle, sunnhet og kompletthet Christian Mahesh Hansen - 5. februar 2007
Forelesning 3: Utsagnslogikk sekventkalkyle, sunnhet og kompletthet Christian Mahesh Hansen - 5. februar 2007 1 Sekventkalkyle 1.1 Semantikk for sekventer Semantikk for sekventer Definisjon 1.1 (Gyldig
MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien
MAT1140, H-15 MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien Dette notatet gir en kort oppsummering av grafteorien i MAT1140. Vekten er på den logiske oppbygningen, og jeg har utelatt all motivasjon og (nesten)
Syklotome heltall og Kummers bevis for Fermats siste teorem. Paul Mathias Høglend Masteroppgave, våren 2017
Syklotome heltall og Kummers bevis for Fermats siste teorem Paul Mathias Høglend Masteroppgave, våren 2017 Denne masteroppgaven er levert inn under masterprogrammet Matematikk, studieretning Matematikk,
Fortsettelse. INF3170 Logikk. Eksempel 1. Forelesning 8: Mer sekventkalkyle og sunnhet. Roger Antonsen
INF3170 Logikk Forelesning 8: Mer sekventkalkyle og sunnhet Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Fortsettelse 6. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-06 14:24) INF3170 Logikk 6.
MA2401 Geometri Vår 2018
MA2401 Geometri Vår 2018 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 4 4.1 1 Dette resultatet følger fra ytre vinkel-teoremet og lineært par-teoremet.
Mappeoppgave om sannsynlighet
Mappeoppgave om sannsynlighet Statistiske eksperimenter Første situasjon Vi kom frem til å bruke Yatzy som et spill vi ønsket å beregne sannsynlighet ut ifra. Vi valgte ut tre like og to par. Etter en
Euklids algoritmen. p t 2. 2 p t n og b = p s 1. p min(t 2,s 2 )
For å finne største felles divisor (gcd) kan vi begrense oss til N, sidenfor alle a, b Z, harvi gcd(a, b) =gcd( a, b ). I prinsippet, dersom vi vet at a = p t 1 kan vi se at 1 p t 2 2 p t n og b = p s
Dagens plan. INF3170 Logikk. Semantikk for sekventer. Definisjon (Motmodell/falsifiserbar sekvent) Definisjon (Gyldig sekvent) Eksempel.
INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 3: Utsagnslogikk sekventkalkyle, sunnhet og kompletthet 1 Sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen 2 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 3 5. februar 2007
Forord. Oslo, juni 2001 Arne B. Sletsjøe
Forord Dette heftet i tallteori er tilpasset Matematisk institutts nettbaserte kurs i tallteori og baserer seg i stor grad på Erik Alfsen og Tom Lindstrøms kompendium i tallteori for MA 115/215. Heftet
Utvidet løsningsforslag til Eksamen vår 2010
Utvidet løsningsforslag til Eksamen vår 2010 Morten Brun og Runar Ile 1 Dette er et utvidet løsningsforslag hvor det er gitt alternativer løsninger på flere av punktene og noen tips og kommentarer. På
Eksamen MAT H Løsninger
Eksamen MAT1140 - H2014 - Løsninger Oppgave 1 Vi setter opp en vanlig sannhetsverditabell. La Φ betegne formelen i oppgaven. Tabellen vil bli som følger: A B C A B A C Φ T T T T T T T T F T T T T F T F
MA2401 Geometri Vår 2018
MA2401 Geometri Vår 2018 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 1 2.4 7 I Fanos geometri (se side 18 i læreboka) er punktene gitt ved symbolene
7 Egenverdier og egenvektorer TMA4110 høsten 2018
7 Egenverdier og egenvektorer TMA4 høsten 8 Det er ofte hensiktsmessig å tenke på en matrise ikke bare som en tabell med tall, men som en transformasjon av vektorer. Hvis A er en m n-matrise, så gir A
MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien
MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien Dette notatet gir en kort oversikt over den delen av grafteorien som er gjennomgått i MAT1140 høsten 2013. Vekten er på den logiske oppbygningen, og jeg har utelatt
FAKTORISERING FRA A TIL Å
FAKTORISERING FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til faktorisering F - 2 2 Grunnleggende om faktorisering F - 2 3 Fremgangsmåter F - 3 3.1 Den grunnleggende
MAT 1140 Innføring i klassisk tallteori
MAT 1140 Innføring i klassisk tallteori Dette heftet i tallteori baserer seg i stor grad på tidligere forelesningsnotater av Karl Egil Aubert som senere er blitt bearbeidet av Erik Alfsen, Tom Lindstrøm,
TALLÆRE UKE 34. Rest. Hvis vi deler a med b og det ikke går opp har vi rest som er mindre enn b.
TALLÆRE UKE 34. Faktor. Hva er en faktor i et heltall? Vi fant ut at hvis et heltall b er med i et regnestykke med kun multiplikasjon som gir heltallet a som svar da er b faktor i a. Eksempel: 3 8=24 og
1. desember. Oppgaven
1. desember Tenk deg at du skal dele en rund pizza med kun rette streker. Hvor mange stykker er det mulig å få dersom du deler 4 ganger (du skal prøve å få til så mange som mulig de trenger ikke være like
Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler:
Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler: Tallene i en matrise kalles elementer. En matrise har rader (vannrett, horisontalt)
HJEMMEOPPGAVER (utgave av 12-7-2005):
HJEMMEOPPGAVER (utgave av 12-7-2005: Ogave 1 til 31. januar: La f 1, f 2,... være Fibonacci tallene, det vil si f 1 f 2 1 og f n f n 1 + f n 2 for n 3. Vis: (1 f 1 + f 2 + + f n f n+2 1. (2 f n+1 f n 1
MA2401 Geometri Vår 2018
MA2401 Geometri Vår 2018 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 7 4.8 1 La ABC være en trekant og E et punkt i det indre av BC. Vi skal vise
Tall Vi på vindusrekka
Tall Vi på vindusrekka Tall og siffer... 2 Dekadiske enheter... 3 Store tall... 4 Avrunding... 5 Tverrsum... 8 Partall og oddetall... 9 Primtall... 10 Sammensatte tall... 11 Faktorisering... 13 Negative
Kort innføring i polynomdivisjon for MAT 1100
Kort innføring i polynomdivisjon for MAT 1100 I dette notatet skal vi se litt på polynomdivisjon. Mange vil kjenne denne teknikken fra før, men etter siste læreplanomlegning er den ikke lenger pensum i
NOTAT OM UNIFORM KONTINUITET VEDLEGG TIL BRUK I KURSET MAT112 VED UNIVERSITETET I BERGEN
NOTAT OM UNIFORM KONTINUITET VEDLEGG TIL BRUK I KURSET MAT2 VED UNIVERSITETET I BERGEN ANDREAS LEOPOLD KNUTSEN OG ARNE STRAY. Innledning og definisjoner Vi vil i dette notatet betrakte reelle funksjoner
STØRRELSER OG TALL Om størrelser skriver Euklid i Bok 5: 1. En størrelse er en del av en annen størrelse, den mindre av den større når den måler (går
STØRRELSER OG TALL Om størrelser skriver Euklid i Bok 5:. En størrelse er en del av en annen størrelse, den mindre av den større når den måler (går opp i) den større.. Den større er et multiplum av den
