Ønsker avgift i semesterbetalingen

Nå kommer den legendariske studentdrikken Red Bull også til Norge. kommentar nr. 7/28. april 2009 hugin@smis.no www.smis.no tipstelefon: 474 19 999 Instituttet sier opp kompetanse Ønsker avgift i semesterbetalingen Folken vil ha flere studenter Svekket studietilbud til mediestudentene Nyheter side 3 Dette skjedde før påske: SmiS oppsummerer Selv om det blir stadig flere mediestudenter ved Universitetet i Stavanger, velger institutt for medie-, kultur-, og samfunnsfag å kutte i lærerstaben. Vi har nullet ut gebyrer og fjernet årsprisen! Foto: Mohammed Basefer side 4 og 5 Nyheter side 10-11 Martin Spinnangr trener hardt Også gebyrfri på transaksjoner i utlandet! Bank. Forsikring. Og deg. Se våre betingelser på www.sr-bank.no/alltid eller kontakt oss på 02002 for å bli kunde hos oss du også. - til VM i Stavanger Sport side 15

Studentmediene i Stavanger 4036 STAVANGER Øyvind Askeland Nyhetsredaktør tlf: 486 05 609 nyheter@smis.no Dårlig timing leder 28. april 2009 Studentmediene i Stavanger kunne ikke vært mer uheldige med tidspunktet for papiravisas påskeferie. Heldigvis har vi internett. Søvn er for pingler Allerede 24. mars var siste avis før påsken i stativene rundt om på campus. Ikke før nå, 28. april kunne avisa fornyes. Redaktøren bestemte disse datoene for å gi avisa mer levetid før ferien, og ble tvunget til å velge 28. april på grunn av de arbeidsfrie dagene 1. og 17. mai. Selv om avisa tok pause, tok ikke journalistene fri. 1. april kom de første bombene: fire studentrepresentanter i styret til Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) ble styrtet av Studenttinget, og SiS fi kk endelig helsestøtte. Under Studenttinget 1. april brukte deltakerne rundt tre timer på å bli ferdige med depositumssaken, som kulminerte i tilbakekallingen av de fi re studentrepresentantene. SmiS opplevde prosessen som svært uryddig og spår at vi ikke har hørt siste ord fra de som ble tilbakekalt, selv om de ikke har så mye de skulle ha sagt lenger. Avstemningen måtte gjennomføres to ganger etter at sterke røster fi kk stemt fram den første som ugyldig. SmiS støtter tinget i at SiS burde handlet annerledes i depositumssaken, men ikke i oppfattelsen av kommunikasjon mellom Studentorganisasjonen (StOr) og SiS-representantene. Mistillitsforslaget kom ikke som en direkte bombe, men tema hadde ikke vært annet enn depositumssaken før Studenttinget. Det ble etter hvert vanskelig å skille mellom enkeltsaken om depositum for internasjonale studenter og mistillitsforslaget. Dette mener vi etter gjenfortellinger fra begge parter og etter de tanker SmiS sine utsendte gjorde seg på Studenttinget. Det var ikke bare negativt for SiS denne dagen. En lykkelig SiS-leder, Ellinor Svela, kunne fortelle SmiS at Helse-Vest skal bidra med 600 000 kroner til tilbudet om psykisk helse ved Universitetet i Stavanger (UiS). Dette går til fordel for studenter ettersom tilskuddet automatisk frigjør midler som faller på oss. Dagen etter vedtok UiS-styret en ny eksamensforskrift. Nå er muligheten for konteeksamen tatt inn for alle fag, slik at vi slipper å vente til neste semester dersom vi stryker på eller ikke kan møte til eksamen. Nok en gladsak, altså. Alle sakene skrev vi om på smis.no SmiS støtter tinget i at SiS burde handlet annerledes i depositumssaken, men ikke i kommunikasjonen mellom StOr og SiS. Det er et velkjent faktum at mange studenter i disse eksamensdager er travelt opptatt med skippertaksmetoden, takket være EU blir dette nå mye enklere. Hvor irriterende er det ikke å ha enormt mye å lese på, men å være så trøtt at du ikke orker å holde øynene åpne? Frykt ikke, for nå kommer den legendariske studentdrikken Red Bull også til Norge. Dermed kan det være slutt på all unødvendig søvn, samtidig som vi da kan utsette lesingen enda litt lenger, med tanke på alle de timene vi nå får til rådighet hvis, vi drikker nok Red Bull. Da slipper vi jo all denne kjedelige søvnen, og får maksimert dagene vi har til rådighet rett før eksamen. Grunnen til at denne drikken ikke har vært lovlig i Norge før er den høye mengden koffein, i tillegg til stoffet taurin. Taurin blir vanligvis gitt til hjertesyke for å hindre hjerteflimmer. Folkehelseinstituttet har til og med gått så langt som å advare friske folk mot å drikke Red Bull. Dette på grunn av bivirkninger som kan inntreffe, som for eksempel nyresvikt og hjerteflimmer. Likevel er det vanligste problemet med energidrikker som Red Bull at de gir en oppkvikkende effekt som får oss til å være våkne lenger. Søvnmangel svekker hukommelsen, og får hjernen vår til og oppføre seg merkelig, slik at vi kan innbille oss ting som ikke stemmer. Derfor kan akkurat det du har sittet og nilest på til eksamen Pål Karstensen Journalist i SmiS kommentar plutselig være borte, og kanskje være erstattet av ting som ikke har noe for seg i det hele tatt selv om du som regel er bombesikker på at du kan det. Paradoksalt nok har forskere også funnet ut at passende doser koffein har den effekten at den skjerper hukommelsen ved riktig bruk. Slik kan vi på den ene siden få for lite søvn, og dermed begynne og rote fælt, samtidig som den samme koffeinen kan brukes til å skjerpe hukommelsen. På grunn av et nytt EU-direktiv blir nå denne drikken lovlig i Norge, og kommer i butikkene i begynnelsen av mai. Om det er én ting studenter er kjent for, er det vel enkle løsninger. Men studenter er også glade i å utsette ting til det egentlig er for sent. Med Red Bull på plass i butikkhyllene er en enda enklere løsning tilgjengelig for landets studenter. Nå kan vi bruke dagen til å gjøre det man selv vil, og ved hjelp av Red Bullens magiske krefter lese hele natta. Dermed er det fritt fram for skippertakslesing ut i sene nattetimer. pka@smis.no Nå kan man bruke dagen til å gjøre det en selv vil, og ved hjelp av Red Bullens magiske krefter, kan man lese hele natta. Illustrasjon: May Linn Clement Studentmediene i Stavanger arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo. Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) Journalister & fotografer: Tore Buchholdt Espedal, Tormod K. Åmotsbakken, Øyvind Askeland, Eirik Dankel, Pål Karstensen, Rebecca Charboneau, Hilde Lorentsen, Karl Gunnar S. Karlsen, Kjetil Kopren Ullebø, Ane H. Vincent, Lars André Dahl, Margrethe Aas Johnsen, Fredrik Brimsø, Ingeborg Oprann, Andreas M. Strømme, Mohammed Basefer, Therese Ravndal, Arshad M. Ali, Endre Stangeby, Eidar Are Schønning, Trine T. Tendeland, Ole- André Lagmandokk, Lisa L. Haga, Celine C. Normann, Espen Kyvig, Fredrik Sele, Vidar Eidhammer og Kristoffer Møllevik Illustrasjon: May Linn Clement Layout: Martin Arneberg og Roy Kenneth Sydnes Jacobsen Trykk: Bergensavisen trykk A/S Opplag: 5000

telefon: 51 83 24 44 faks: 51 83 23 95 tipstelefon: 474 19 999 e-post: post@smis.no web: www.smis.no annonseansvarlig: 408 56 122 ansvarlig redaktør: Tore Buchholdt Espedal - hugin@smis.no nyhetsredaktør: Øyvind Askeland - nyheter@smis.no kulturredaktør: Arshad M. Ali - kultur@smis.no distribusjonsansvarlig: Jens Arve Nygård - distribusjon@smis.no markedssjef: Mauricio Diaz - annonse@smis.no deskjournalist: Endre Stangeby, Lisa Lund Haga, Kjetil Kopren Ullebø grafisk design: Martin Arneberg - mar@smis.no Folken-leder Pernille Kaldestad: Vil ha Folken-avgift i semesterbetalingen Folken ønsker å fjerne studentrabatten, til fordel for en medlemsavgift som legges på semesteravgiften. StOr godtar ikke dette med mindre semesteravgiften ved UiS blir lavere. Lisa Lund Haga tlf: 416 84 892 llh@smis.no tekst Undervisningsmateriellavgiften på 160 kroner må bort før vi godkjenner et medlemskort innbakt i semesteravgiften, sier nestleder i Studentorganisasjonen (StOr), Anne Marte Aasen. Dagens semesteravgift ved Universitetet i Stavanger (UiS) er på 690 kroner og blir fordelt på tre poster. Prisen på en eventuell «Folken-avgift» vil bli 50 kroner i semesteret, hvis forslaget får gjennomslag. Det vil si at studentene kan komme til å betale 100 kroner i året for å få studentfordeler. Felles studenthjem Aasen tror imidlertid det vil ta tid før noe slikt blir innført. Vi må jobbe opp mot UiS, men en slik forandring vil ta tid. Avgiften som går til undervisningsmateriell er dypt forankret i universitetet. En pris per halvår på 160 kroner, ganget med 8000 studenter blir et ganske stort pengetap. Derfor blir neppe avgiften endret i en liten håndvending, sier hun. Pernille Kaldestad, daglig leder ved Folken, sier at meningen er at alle studenter skal bli inkludert. Vi vil at alle Stavangers studenter skal bli mer samm e n s v e i s e t. Målsetningen er at Folken skal bli et felles hjem for UiSstudenter, samt studenter på BI, Diakonhjemmet og Misjonshøgskolen, sier hun. Kaldestad forteller også at det delvis er økonomiske årsaker som gjør at forslaget om et medlems- SKAL VÆRE FRIVILLIG: Folken-leder Pernille Kaldestad ønsker ikke at en avgift til Folken skal være som en tvangstrøye. (foto: Ina S. Andersen) kort kommer akkurat nå. Ingen tvangstrøye En innføring av medlemskort på Folken for studenter, vil gi fl ere Det vil være mulig å velge avgiften bort, men jeg håper studentene støtter opp om saken. fordeler enn rabattert inngangsbillett. Folken samarbeider nemlig også med blant andre Stavanger Aftenblad og kafeen Food Story i Stavanger. Aasen er positiv til ideen, men understreker at studentengasjement må være frivillig. Det må ikke være slik at studenter blir påtvunget medlemskap. Pernille Kaldestad, daglig leder på Folken Engasjement i aktiviteter skal være frivillig, og studentene skal kunne si nei takk, sier hun. Kaldestad avkrefter at en eventuell medlemskapsavgift vil bli presset på studentene. Avgiften blir ikke som en tvangstrøye. Vi går i fotsporene til Trondheim, Bergen og Ås, som har lignende ordninger. Der er det mulig å velge avgiften bort, men jeg håper at studentene i Stavanger støtter opp om saken, sier Kaldestad. Folken-kontor Folken har et stykke igjen på veien til å få en medlemsavgift inn i semesteravgiften. Vi er fremdeles bare i planleggingsfasen, sier Kaldestad. Hun håper UiS og studentkulturhuset Folken vil knytte sterkere bånd i fremtiden. Blant annet har hun et informasjonskontor på UiS bemannet med Folken-ansatte i tankene. Semesteravgiften Semesteravgiften ved UiS er på 690 kroner. Av dette går 360 kroner til SiS, 170 til Kopinor og 160 til avgift for undervisningsmateriell. Folken vil fjerne studentrabatten, og legge en medlemsavgift på 50 kroner på semesterbetalingen. StOr godtar ikke dette med mindre avgiften for undervisningsmateriell faller bort.

4 nyheter SmiS 28. april 2009 Morten Flaten: -Oppsigelse fører til svekket studietilbud Mediestudentene ved Universitet i Stavanger blir stadig flere. Til tross for dette reduserer delærerstaben, og sier opp Morten Flaten, som besitter en kompetanse ingen andre lærere har. For meg virker det som om vi ansatte bare er brikker i et spill. Selv om jeg ikke føler meg spesielt godt behandlet, tenker jeg mest på konsekvensene dette vil få for studentene. Morten Flaten Øyvind Askeland tlf: 486 05 609 nyheter@smis.no research Pål Karstensen tlf: 992 58 928 pka@smis.no tekst & research Mohammed Basefer tlf: 934 60 596 mba@smis.no foto Med 5,12 søkere i snitt per studieplass er det ingen tvil om at journalistikk er blant UiS sine mest prestisjefylte studier. Likevel sliter studiet med underbemanning og underfinansiering, og nå forsvinner Flaten, som er en sentral person i dette systemet. Dette kan i verste fall kan få store konsekvenser for studentene som går på studiet. Selv synes jeg mest synd på studentene som nå mister all praktisk multimedial undervisning. Måten de nå ødelegger studiet mange av oss har brukt fire år på å bygge opp, irriterer meg veldig med tanke på det gode tilbudet vi har i dag, forteller Flaten til SmiS. Frykter blyant og notisblokk Nå frykter Flaten at dette vil gå utover studentene på en slik måte at kvaliteten på studiet blir mye dårligere, som fører til at studentene vil sitte igjen med en dårligere utdanning og opplæring enn det de kunne ha fått. Ettersom jeg har en unik bredde i min kompetanse som gjør at jeg kan utføre tjenester for mediestudiene som vanligvis krever fl ere mann, kommer det nå til å bli brukt flere ressurser enn nødvendig på ting jeg normalt sett kunne ha gjort. For eksempel kunne ikke nyhetsprosjektet blitt gjennomført uten meg, da jeg var den eneste som kunne teknologien bak at de i det hele tatt kunne laste opp noe på nettavisen og streame tv-sendingene sine. Derfor frykter jeg nå at studiet går tilbake til blyant og notisblokk-stadiet, meddeler Flaten. Instituttleder for medie-, kultur- og samfunnsfag, Gunnar Siqveland, sier han er klar over at dette umiddelbart kan by på problemer, men at han har god tro på det kan løses på en god måte. Dette kommer til å by på noen akutte problemer, som vi må løse ved å hente inn gjesteforelesere. Etter det må vi fi nne en mer permanent løsning, enten ved å endre eller sette sammen studietilbudet på en annen måte. Vi ville ikke tatt denne avgjørelsen hvis vi trodde at dette ville føre til et dårligere studietilbud, forteller Siqveland. Prioritert bort Flaten ble midlertidig ansatt i juni 2005, og har frem til nå jobbet på eksterne midler. Nå er disse midlene brukt opp, og da har ikke UiS råd til å beholde ham lenger. Når de plutselig etter fi re år finner ut at de ikke har råd til meg, så er det umulig å ikke ta det personlig. Det er langt ifra i tråd med de signaler jeg tidligere har fått fra universitet, som nærmest lovet meg en fast stilling. For meg virker det som vi ansatte bare er brikker i et spill. Selv om jeg ikke føler meg spesielt bra behandlet, tenker jeg mest på konsekvensene dette vil få for studentene. Det er dem dette kommer til å gå mest utover, ikke meg, sier Flaten. Siqveland forteller at denne saken er som en hvilken som helst personalsak og at han stoler på de vurderinger som er gjort i forhold til denne stillingen. I forhold til en vurdering av våre ressurser og våre nåværende Vi ville ikke tatt denne avgjørelsen hvis vi trodde at dette ville føre til et dårligere studietilbud og fremtidige oppgaver, har jeg kommet frem til at vi kan bruke våre ressurser i framtida på en annen og bedre måte, sier han. Når det gjelder antydningene Flaten skulle ha fått om fast jobb, så mener Siqveland at det må stå for Flatens regning. Jeg betviler ikke hans kompetanse, og synes heller ikke det er kjekt å måtte si til noen at de ikke har jobb lenger. Likevel, slik som situasjonen er nå, må jeg stole på de vurderingene våre fagfolk har gjort, sier Siqveland. Gunnar Siqveland Usikker fremtid Hovedansvarlig for multimediejournalistikk ved UiS, Espen Reiss Mathiesen, synes situasjonen er trist og lei, da han sammen med Flaten har stått for mye av undervisningen som nå er usikker. Morten har vært med å drifte den tekniske biten, og drevet multimedieserveren vår. Han har instruert studentene i Adobe-pakka, og har hatt en nøkkelrolle der, ettersom det ikke er noen som kan den som han, meddeler Mathiesen. Han påpeker også at uten Flaten ville ikke nyhetsprosjektet vært gjennomførbart, og mener at man fortsatt har bruk for denne stillingen. Vi hadde i hvert fall ikke fått til streamingen, så kvaliteten på prosjektet hadde nok gått ned. Uansett, dealen vi har fått er at dette ikke skal gå utover studentene, og det har vi fått garantier for, opplyser Mathiesen. Instituttleder Siqveland informerer om at det ikke fi nnes konkrete planer for hvordan Flaten og hans kunnskap skal erstattes, men avslører at den trange økonomiske situasjonen på universitet har spilt en viss rolle. UiS har en veldig anstrengt økonomi, og når vi har et budsjett vi må forholde oss til og oppgaver vi må gjennomføre, så må vi prioritere og kjempe for å beholde og styrke de tilbudene vi har. Ingen kan spå fremtiden, og det fi nnes utallige løsninger på denne saken, avslutter en optimistisk Gunnar Siqveland. pka@smis.no Morten Flaten Ansatt på Aftenbladmidler for fi re år siden, og har derfor ikke vært UiS-belastning Med bred multimedial ekspertise har Flaten veiledet studentene i blant annet Adobe, og uten ham kunne ikke årets nyhetsprosjekt vært gjennomført Har nå fått beskjed om at kontrakten hans ikke vil bli fornyet, ettersom universitet skal spare penger

SmiS 28. april 2009 nyheter 5 SKUFFET : Avdelingsingeniør Morten Flaten er oppgitt over måten universitetet nå ser ut til å nedprioritere den multimediale delen av journalistutdanningen.

6 nyheter SmiS 28. april 2009 hei student Ildsjeler bak Trond Straume og Tore Idland er ildsjelene bak organisasjonen Rembro. Deres mål er å inspirere folk til å dyrke sin lidenskap. Trine T. Tendeland tlf: 928 17 554 ttt@smis.no tekst Navn: Marte Hellerud Alder: 20 år Studerer: Barnevernspedagogikk Hva har du gjort i påskeferien? Jeg har vært i Oslo og besøkt kjæresten min. Jeg har hjulpet han med å flytte. Hva driver du på med om dagene? Det går bare i eksamenslesing, i tillegg til at jeg jobber og trener litt. Jeg føler jeg ligger bra an med lesingen. Hva ville vært det beste som kunne skjedd deg nå? Det må være at det plutselig gikk opp et lys for meg, slik at jeg forsto alt i faget. Hvilke planer har du for helgen? Da skal jeg ut og feire at jeg er ferdig med eksamen sammen med jentene i klassen. Vi ender nok opp på Champs eller Cafe del Mar. Hvordan har du benyttet deg av sola den siste uka? Jeg har sett på den fra vinduet mens jeg har lest. Det er vanskelig å konsentrere seg ute i sola. Men jeg har gått litt turer da, både rundt Mosvannet og Stokkavannet. ::Av Therese Ravndal Det er vanskelig å konsentrere seg ute i sola. En fellesnevner for alle medlemmene våre er at alle ønsker å oppnå noe, sier Straume som er en av gründerne bak Rembro-organisasjonen. For omtrent to år siden satte Straume og Idland hodene sine sammen, og startet Rembro. Vi merket at fokuset på penger var altfor stort. Vi ønsker å inspirere folk til å finne sin lidenskap og heller velge studium eller jobb deretter, forteller Straume. Vi prøvde å starte noe lignende en del år i forveien, men de planene måtte legges på is. Vi var rett og slett ikke klar for det da, forteller Idland. Men for to år siden følte de seg klare: Da hadde vi vært i arbeidslivet en god stund og var klarere på hva vi savnet og ønsket av en slik organisasjon, sier Straume. Og det de ønsket var fokus på lidenskap. Åpne for studenter Frem til nå har medlemmene i Rembro stort sett vært folk som er i fast jobb og som vil noe mer. Men nå ønsker Idland og Straume å gjøre organisasjonen mer åpen for studenter. Vi føler at vi har noe som ikke allerede fi nnes, men som mange kanskje savner. Vi ønsker å sette i gang en prosess hos medlemmene slik at de kan fi nne sin lidenskap. Målet er å utfordre hverandre og passe på at man går i riktig retning, sier Idland. KristofferMøllevik tlf: 936 95 628 kmo@smis.no foto Ressurssenter Gründerne bak non-profit-prosjektet mener de har mye å tilby studenter. Rembro fungerer mer som et Vil inspirere og engasjere ressurssenter enn en klubb, forteller Straume. Hovedmålet er at medlemmene skal utfordre hverandre og bli utfordret Hver måned møtes vi for et intensivt møte, hvor det blant Trond Straume og Tore Idland er ildsjelene bak organisasjonen Rembro. annet holdes foredrag av ressurssterke personer som har oppnådd noe de brenner for. Alle deler erfaringer og kan dra nytte av hverandre. Medlemmer med lang erfaring innen forskjellige yrkesretninger fungerer som ressurser for studentene ved at de kan gi råd og hjelpe til med å fi nne studentens lidenskap, forklarer Idland videre. Nyttig Professor ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging, Kjell Harald Olsen, stiller seg i utgangspunktet positiv til opplegget, men sier: Man bør se med et kritisk blikk på hva man kan få ut av det, men hvis det er en ideell organisasjon for den enkelte så er det jo bra. Faglig sett mener jeg at all form for dialog er nyttig, sier han. Skeptisk Studentene Jane Rødland og Mari Svandalsflona har delte meninger om Rembro. Det høres ut som et bra opplegg, men det er ikke noe for meg, sier økonomistudenten Rødland og fortsetter: Men for folk som føler at de trenger hjelp til å komme inn på riktig retning er det et bra tiltak.

SmiS 28. april 2009 nyheter 7 nettverksbygging VIL HA STUDENTER: Trond Straume og Tore Idland har tatt turen til UiS for å få studenter i Rembro. Venninnen og revisorstudenten Svandalsflona sier seg enig. Det er nok et bra tiltak for mange, men jeg føler ikke selv at jeg trenger noen andre til å pushe meg, sier hun Utfordrende Nå håper altså Idland og Straume på å utvide prosjektet til å inkludere studenter i tillegg til mennesker som har lang erfaring fra yrkeslivet. Faglig sett mener jeg at all form for dialog er nyttig Kjell Harald Olsen, professor ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging. Vi føler både at studentene er klare for et slikt opplegg, og at Rembro er klar for å utvides. I første omgang ønsker vi å etablere en Rembro-forening på Universitetet i Stavanger (UiS) eller BI, eller begge. I fremtiden håper vi på å etablere oss også i andre byer enn Stavanger, men kun dersom det har en hensikt, forteller Straume. Hovedmålet er at medlemmene skal utfordre hverandre og bli utfordret, avslutter de. Hva er Rembro? Non-profi t-organisasjon hvor medlemmene inspirerer hverandre til å følge sin lidenskap 30-40 medlemmer Møtes en gang i måneden Fungerer som et ressurssenter for folk som vil mer

SmiS 28. april 2009 nyheter 9 INTERNASJONALE BRAKKER: De internasjonale studentene trives i de nye brakkene på campus (Foto: Eirik Dankel) Stortrives i røde brakker på campus Franskmannen Axel Bonnaud stortrives i hybelkollektivet på campus. Der kan han trygt bo i to år til. :: Av Lars André Dahl & Kristoffer Møllevik (foto) Vi bodde i de midlertidige hyblene på paviljong 10 først. Der var det mye mer kummerlige forhold. Vi delte en dusj på 40 personer, noe som gikk greit, men det hadde nok blitt vanskeligere over en lengre periode, sier Bonnaud ALDRI ALENE PÅ KJØKKENET: Alex Bonnaud har sjelden middag alene, og delte denne dagen middagstiden på kjøkkenet med fi re andre. fra felleskjøkkenet i sitt nye hjem, Rennebergstien 27 på universitetsområdet. Aldri alene om middagen Han er storfornøyd med sin nye hybel. Vi flyttet hit da hyblene stod klare. Vi bodde ikke så mye mer enn en uke i de midlertidige hyblene. Det er jeg glad for. Nå deler vi kjøkken med 20 andre personer, noe som betyr at man aldri er alene når man spiser, sier han og gaper over dagens middag: Brødskiver, tomat og karbonader. Franskmannen studerer offshoreteknologi på første året, og er glad for å ha et eget rom. Når de røde brakkene først ble påbegynt, var de internasjonale studentene titt og ofte oppe og snoket. Vi var veldig nysgjerrige da brakkene ble igangsatt. Først og fremst om det skulle bli nok plass på rommene, men her er det mer enn nok. Jeg har til og med egen dusj og toalett! Jeg er storfornøyd, sier Bonnaud. Det er til og med bedre enn hjemme. På studenthjemmene i Frankrike er det relativt likt, men du kan ende opp med å dele dusj med 4-5 andre studenter og attpåtil dele rom med en annen person, skisserer Bonnaud opp. Han har også lagd sin første snømann her og kjøkkenet har ifølge franskmannen huset flere fester. Blir stående i to år til Paviljong 10 fungerte som nødinnlosjering for de internasjonale studentene i begynnelsen av året, forteller Øyvind Lorentzen, daglig leder i SiS Bolig. De har blant annet som rolle å hjelpe internasjonale studenter å finne tak over hodet. Rennebergstien 27 kan komme til å bli stående i noen år. Vi har fått dem godkjent for tre år fra kommunen. Det vil si at de nok kommer til å stå der i to år til. Vi er veldig tilfreds med at studentene trives. Spesielt på bakgrunn av at brakkene ble satt opp i hui og hast sist sommer, og etablert på rekordfart. Da er vi ekstra fornøyde med at studentene har gitt positive tilbakemeldinger, sier Lorentzen. At brakkene blir stående i flere Vi var veldig nysgjerrige da arbeidet med brakkene ble igangsatt. år er noe som passer Alex Bonnaud godt. Det kan nok tenkes at jeg blir her i minst to år til for å studere, kanskje enda lengre hvis jeg får meg jobb innenfor mitt kommende yrke, sier han. I tillegg ligger planene klare om å omdanne paviljong 10 til fullt anvendelige hybler. UiS har planene klare, ifølge SiS- Boligs daglig leder. Axel Bonnaud Oppvask-kommunikasjon Det eneste som er kjipt ved å bo her, er at det kan bli ganske uryddig til tider. Man deler jo tross alt kjøkken med en del andre. Skitne Vi har fått brakkene godkjent for tre år fra kommunen. tallerkner og bestikk har en tendens til å bli liggende lenge noen ganger, mener Bonnaud fra kjøkkenbordet. Men ellers er alt «great», ifølge den franske offshoremannen. Øyvind Lorentzen, daglig leder SiS-Bolig De røde brakkene lad@smis.no Plassering: De internasjonale brakkene ligger like bak SiS-Bok på campus. Antall hybler: 40 Innfl ytningsklare: Brakkene stod klare rundt semesterstart høsten 2008.

10 dette skjedde i påsken SmiS 28. april 2009 Studentrepresentanter styrtet 1. april 2009: Depositumssaken for internasjonale studenter kulminerte i at de fire studentrepresentantene i SiS-styret ble styrtet. Kjetil Clementsen er ny leder. :: Av Tore Buchholdt Espedal NY LEDER: Kjetil Clementsen er ny leder for studentrepresentantene i SiSstyret. (Foto: Eidar Are Schønning) I lang tid har Studentorganisasjonen (StOr) og Studenttinget vist tydelig misnøye ved at Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) har oversett krav om likestilling for depositum til SiS-Bolig. Under Studenttinget på Folken 1. april ble saken om forskjellsbehandling mot internasjonale studenter via Universitetet i Stavanger (UiS) nok en gang tatt opp av Studenttinget. Saken endte med at det ble fremmet mistillitsforslag til de fire studentrepresentantene i SiS-styret. Tinget vedtok å styrte de fire med 10 mot 3 stemmer. Overså studentene Grunnlaget for tilbakekallingen var nevnte depositumssak, hvor StOr mente at kommunikasjonen med SiS hadde vært for dårlig. Studenttinget påpekte også at de er studentenes representanter, og at SiS-styret hadde oversett stemmene fra tinget, og dermed studentene. Både nestleder Anne Marte Aasen i StOr og fl ere representanter ved tinget mener at SiS ikke har gjort argumentene sine for å opprettholde depositumet for internasjonale studenter klare. SiS kunne heller ikke dokumentere oppdaterte tall på hvor store tapene ville bli dersom depositumsordningen ble fjernet. Det er viktig å presisere at tilbakekallingen ble gjort med et heletsperspektiv. Studenttinget kom, etter en lang debatt, frem til at man ikke lenger har tilitt til at studentprepresentantene kan representere studentene og Studenttinget på en tilfredstillende måte i SiS-styret, sier StOr-leder Gaute Juveth. Vi har vist vilje Studentrepresentantene i SiS-styret, på sin side, følte de hadde gjort en god nok jobb i sine stillinger. I løpet av de tre siste månedene har det vært fl ere møter mellom SiS, StOr og ISU. Vi har vist vilje til å fi nne en løsning sammen med StOr og ISU, er styreleder Daniel Haug Nystads mening. Studentrepresentantene i SiSstyret pekte også på at det var langt flere saker enn depositumssaken, hvor de følte de hadde gjort en god jobb og holdt bra dialog med StOr. De fi re studentrepresentantene i SiS-styret argumenterte med enighet om at en enkeltsak ikke kunne være god nok grunn for å styrte dem. Det er meningsløst å bli kasta på en enkeltsak. Det har heller ikke kun vært dårlig kommunikasjon, sa Anders Ween. Vi ønsker å representere studentene, ikke noe annet, sa Haug Nystad under debatten. Les mer på smis.no tbe@smis.no Her er det nye SiS-styret: Studentrepresentanter: Kjetil Clementsen (leder), Kristine Nesvik (nestleder), Kenneth Austrått og Rebecca Charboneau. Øvrige medlemmer: Per Ramvi, Einar Engebretsen, Hilde Selvig og Lars Gunnar Erga. Tilbakekalt av Studenttinget: Daniel Haug Nystad (leder), Bernt Tore Meling (nestleder), Anders Ween og Christoffer Johansen. Saken: Under høsttinget i 2008 uttrykte Studenttinget et ønske om at SiS-Bolig skal likestille internasjonale og andre studenter når det gjelder depositum. Ordningen i dag er slik at studenter som kommer fra andre land for å studere ved UiS, må betale et depositum på 4000 kroner til SiS- Bolig. Studenter som kommer via Samordna opptak er unntatt dette. Bakgrunnen for depositumet er at SiS ønsker å forsikre seg om at studenter ikke skal kunne reise fra uoppgjort leie eller andre forhold. Problemet SiS har presentert, er at det er store problemer med inkasso til studenter som fl ytter tilbake til sine hjemland etter endt opphold i Stavanger. SiS tok oppfordringen til etterretning, men kom fram til at det ville medføre for store tap å fjerne depositumet. SiS satte i februar i år strek for saken, og varslet at de ikke ville ta den opp igjen før nye argumenter var oppe. Konteeksamen tilbake Torsdag 2. april vedtok styret ved Universitetet i Stavanger en ny eksamensforskrift. Studentorganisasjonen i Stavanger (StOr) er fornøyd med de nye reglene. ::Av Eirik Dankel (tekst & foto) I 2004 ble det åpnet for at ved avholdelse av to ordinære eksamener i året, behøvdes det ikke å arrangere ny eksamen, kalt konteeksamen, i faget. Det Teknisk-Naturvitenskapelige fakultet (TekNat) tok i bruk denne bestemmelsen fra 2006. Det var ikke studentene fornøyde med, og har de har siden reist debatt om ordningen gjennom underskriftskampanjer, åpne debatter, opprop og møter ved Universitetet i Stavanger (UiS) sine utvalg. Torsdag 2.april fikk de nesten viljen sin. I den nye eksamensforskriften, som ble vedtatt av UiS-styret, er mulighet for konteeksamen tatt inn for alle fag. I følge en pressemelding fra StOr skal universitetsdirektør Per Ramvi ha ytret under styremøtet at studentene sitt engasjement ble det som avgjorde administrasjonen sin innstilling. Vi setter stor pris på at administrasjonen lytter til studentene når slike saker kommer opp til universitetsstyret. Det er viktig at engasjement fra studentene belønnes, sier Gaute Juveth i den samme pressemeldingen. Med de nye eksamensforskriftene slipper du altså å vente til neste semester om du skulle stryke eller være syk på eksamensdagen. Men vil du forbedre karakteren må du fremdeles vente til neste ordinære eksamen for å gjøre et nytt forsøk. Så ikke alt gikk slik StOr ønsket. Det var StOr som kjempet for å få inn muligheten til å forbedre karakterer ved konteeksamen i 2004, så det er selvsagt veldig synd at vi må gi slipp på denne muligheten nå. Men vi mener at det viktigste er at alle studenter får like muligheter, og at konteeksamen først og fremst må tilrettelegges for dem som har gyldig fravær fra eksamen. Vi er alt i alt godt fornøyd med den nye eksamensforskriften, sier Juveth. eda@smis.no

SmiS 28. april 2009 dette skjedde i påsken 11 SiS jubler Får endelig penger til psykisk helse Semesteravgiften kan brukes på annen studentvelferd Etter å ha kjempet lenge for å få pengestøtte til det psykiske helsearbeidet i Stavanger, har direktør i SiS, Ellinor Svela, endelig fått det slik hun ville. ::Av Øyvind Askeland & Eirik Dankel (foto) Ellinor Svela, direktør i Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS), er for tiden svært glad på studentenes vegne. Endelig får SiS pengene som de har ønsket seg, og kan dermed videreutvikle sitt arbeid innen psykisk helse uten å måtte øke semesteravgiften ved Universitetet i Stavanger (UiS). Det hele startet med at det sto i statsbudsjettet for 2009 at de regionale helseforetakene var nødt til å gå i dialog med studentsamskipnadene. Dette for å få en bedre ordning på det psykiske helsearbeidet. Tidligere har det vært slik at samskipnadene i Trondheim, Bergen og Oslo har fått støtte fra sine regionale helseforetak, mens samskipnadene andre steder ikke har fått støtte, selv om tilbudene var de samme. Men fra nyttår fi kk samskipnaden i Tromsø beskjed om at den ville få tilskudd, og nå får altså SiS det samme. En ryddig prosess Svela forteller at prosessen i Helse- Vest har vært ryddig og god. Vi kontaktet Helse-Vest etter at statsbudsjettet ble lagt fram, og har hatt en god dialog med dem siden da. Vi ble enige om at Helse- Vest skal bidra med 600 000 kroner til tilbudet innen psykisk helse ved UiS, forteller Svela til SmiS. Godt fornøyd Hun forklarer også at selv om bidraget fra Helse-Vest ikke dekker alle kostnadene ved tilbudet til SiS, gjør det sitt til at store deler av semesteravgiften som tidligere har gått til psykisk helse, nå kan brukes til annen velferd for studentene. Pengestøtten som vi nå får, bidrar til at vi ikke trenger å ta like mye fra semesteravgiften. Vi vil nå sette oss ned og se på hvordan vi kan bruke pengene fra semesteravgiften til høsten på best mulig måte, sier Svela. Svela er veldig godt fornøyd med avtalen som hun sier vil komme studentene til gode. Ikke like bra overalt Men det er fremdeles ikke alle studentsamskipnadene som får den støtten som de fortjener. Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad (OAS) får ingen pengestøtte av deres regionale helseforetak, Helse-SørØst. Dette til tross for at tilbudet innen psykisk helse er identisk med tilbudet som fi n- nes i Stavanger, Tromsø, Bergen, Trondheim og tilbudet til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Boligog velferdssjef i OAS, Trond Bakke, sier til SmiS at han er opprørt over skeivfordelingen. Vi har heller ikke fått noen begrunnelse på hvorfor vi ikke får støtte, utenom at Helse-SørØst sier at en slik støtte ikke er hensiktsmessig, forklarer Bakke. Vil ta opp kampen Bakke sier at han skal sende brev til helseforetaket for å få en fullgod begrunnelse på hvorfor OAS ikke får pengestøtte. Han sier at det er viktig for studentene at studentsamskipnadene får en slik støtte, fordi semesteravgiften da kan brukes på andre ting. Jeg be om en bedre forklaring fra Helse-SørØst, avslutter Bakke. Les hele saken på smis.no Les flere saker på www.smis.no SmiS trenger DEG! Studentmediene i Stavanger, også kjent som SmiS trenger fl ere frivillige medarbeidere. Så liker du å skrive, ta bilder, jobbe med radio eller tv, tegne, leke eller bare synes SmiS virker kult? Ikke nøl med å ta kontakt med ansvarlig redaktør Tore Buchholdt Espedal for mer informasjon. Vi oppfordrer studenter fra andre studier enn medieutdanning også til å søke. Per i dag har vi et avisopplag på omtrent 5000 annenhver uke, radiosending hver dag og et nettsted (www.smis.no) som oppdateres kontinuerlig. Kontakt: 99746019, hugin@smis.no eller bank på det innerste kontoret i første etasje av paviljong 9.

12 news in english SmiS 28. april 2009 Students enjoy living in the «red boxes» The French student Axel Bonnaud has been really pleased in the housing collective on campus. He could have a spot secured to live there for two more years. :: Translated by Rebecca Charbonneau We lived in the temporary housing at Pavilion 10 fi rst. There the conditions were much more miserable. We shared a shower with 40 people, which was fi ne, but would have become harder over a longer period of time, says Bonnaud from the common kitchen in the new home, Renesbergstein 27 at the university campus. Never alone for dinner He is very satisfied with the new housing. We moved here when the rooms were ready, I think it was the 21st of August. So we weren t in temporary housing for more than a week, for which I am really happy. Now we are sharing a kitchen with 20 other people, which means that you never eat alone when we eat, he says and gapes over the days dinner: slices of bread, tomato and meat cakes. The French student studies first year offshore technology and is happy to have his own room. When the «red boxes» were fi rst started, the international students were peeking around and seemed very interested. We were really curious when the houses were started. First and foremost, if there would be enough space in the rooms, but here there is more than enough. I even have my own shower and toilet. I am extremely satisfied, says Bonnaud. It is even better than home. The student housing in France is relatively similar, but you can end up sharing a shower with 4-5 other students and in addition share a room with another person, Bonnaud describes. He has also made his fi rst snowman here and according to the French student, the kitchen has housed many parties. Will remain for two more years Pavillion 10 functioned as emergency board and lodging for the international students in the beginning of the year, says Øyvind Lorentzen, the department manager of SiS housing. Th ey are responsible for helping international students fi nd a roof over their head, among other things. Rennebergstien 27 can possibly remain for a few years. We have had them approved for three years by the municipality. We can say that they will most likely remain for two more years. We are very satisfied that the students enjoy living there. Especially on the background that the housing units were set up in a hurry last summer, and established in record speed. Th en we are extra pleased that the students have given positive feedback, says Lorentzen. That the housing will remain for a few years sounds good to Alex Bonnaud. It is possible that I will be here for at least two years to study, and maybe even longer if I get a job within my field, he says. In addition plans are ready to renovate Pavillion 10 into fully usable housing units. UiS has the plans ready, according to SiS housings department manager. Clean-up communication The only thing that is annoying about living here is that it can be very messy at times. You are, after all, sharing a kitchen with a lot of others. Dirty plates and utensils have a tendency to lay around sometimes, Bonnaud states from the kitchen table. facts post@smis.no The «red boxes» Location: The building is located behind the SiS Bookshop. Total room units: 40 Date completed: The units were ready to be occupied around August 21, 2008. Toyota Aygo - studentbilen www.toyota.no Drivstofforbruk: Kombinert kjøring 0,46 l/mil. Utslipp CO 2 : 109 g/km Aygo inkl. serviceavtale, vinterhjul og met.lakk. Månedsleie inkl. mva kun: *: Priseksempelet gjelder privatleie 36 mnd. på Aygo + kr. 5-dørs 1,0 med sidekoll.puter og VSC. Serviceavtale inntil 45000km. Startleie kr. 29.000. (Bilpris 165 100,-). Fastrente 36 mnd: 7,45% Toyota Stavanger 1862,- * Toyota Hegre Forsikring: Toyota Aygo-Extra Pr. år 20% bonus 6350,- Pr. år 50% bonus 4429,- Pr. år 75% bonus 2583,- Lang åtv 35, Mariero 4017 Stavanger T 51 82 81 00 Gamleveien 83, 4315 Sandnes T 51 60 75 00

SmiS 28. april 2009 nyheter 13 Master eller praksis Ingeniørstudentene uenige med bedriftene Mange bedrifter ønsker å ansette studenter med praksis til ingeniørstillinger. Studentene selv føler at det er en mastergrad som skal til for å sikre fremtiden. :: Av Celine Christine Normann (tekst & foto). En av tre bedrifter innen ingeniørsektoren har, i en undersøkelse gjennomført av Norges Ingeniørog Teknologiorganisasjon (NITO) opplyst at de foretrekker studenter med praksis. Studentleder for Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna), Ragnhild Opsahl Steigen, mener derimot det er en mastergrad som skal til for å få jobb i fremtiden. Det viktigste er å fokusere på at studentene tar en mastergrad sånn at de får høy faglig kompetanse, sier studentlederen. Etterspør kompetanse Steigen opplever ikke at det er vanskelig å få jobb etter studiene. Det vi opplever er at bedriftene etterspør kompetanse. For at vi skal kunne hjelpe til å løse fremtidens problemer trengs derfor større teoretisk kompetanse og godt utstyr i utdannelsen. Da er det viktig at det tilrettelegges for dette. Det er også viktig å motivere studentene til å fortsette studiet etter bachelorgraden, sier hun. Med en mastergrad står du sterkt og har gode muligheter for jobb etter studiene, sier Steigen. En undersøkelse Tekna har gjennomført underbygger Steigens påstand. Der kommer det frem at 87 prosent av mastergradstudentene innen ingeniørstudier, får jobbtilbud før studiene er ferdige. Bedrifter kan ikke velge Jens Bodal fra rekrutteringsfirmaet Senior Services AS, synes det er bra at studentene tar mastergrad, og undervurderer ikke viktigheten av den typen kompetanse. Han forklarer likevel at også de lenge har tenkt på vik- TRENGER MASTERGRAD: Ragnhild O. Steigen mener det er mastergrad som gjør studentenes jobbmuligheter gode. tigheten av praksis. Bedrifter ønsker studenter med praksiserfaring, det er det ikke tvil om. Grunnen til at det har vært lett for studenter å få jobb de siste fi re-fem årene er at rekrutteringsbehovet har vært stort, sier han. At studentene ikke har praksis får bedriftene derfor gjort lite med. Han forklarer at i trange tider er Grunnen til at det har vært lett for studenter å få jobb de siste fire-fem årene er at rekrutteringsbehovet har vært stort. Jens Bodal, ansatt i rekrutteringsfi rmaet Senior Services AS firmaene glade for å få nye oppdrag, og trenger da folk til jobbene. Når det er mangel på folk blir det lett for studentene å komme frem i lyset. Bedriftene kan ikke velge, men må ansette dem som har kompetansen. Og så må de heller ta den belastningen det er med å lære opp studentene som ikke har erfaring, sier Bodal. - Det kan bli vanskeligere for studentene på sikt om det blir bedre tider med fl ere aktuelle kandidater til jobbene. Da kan de med praksiserfaring stå sterkere enn de uten, påpeker han. På bekostning Steigen legger ikke skjul på at praksis alltid er en fordel. Det hun er skeptisk til, er å få det inn i utdannelsen. Skal praksis bli en del av utdannelsen må det nødvendigvis gå på bekostning av noe annet. Det er da et spørsmål hva som er viktigst, kompetanse eller praksis, påpeker hun. Hun fokuserer på at det ikke må gå på kvaliteten løs. Det er kanskje best å forbedre det vi har, i stedet for å få inn nye elementer i utdanningen. Kvaliteten på studiet må ikke bli dårligere i alle fall, mener Steigen Foreløpig ikke problem I dag er ikke manglende praksis et stort problem, jobbmulighetene er gode for studentene. Praksis er et ønske fra bedriftene selv, for å kunne spare belastningen av en lang opplæringsperiode. Bodal ser dette ønsket, men lurer da på hvor studentene i dag skal få denne erfaringen fra. Fordi bedrifter ikke har tid eller mulighet til å lære opp nye, tar de helst inn personer som har erfaringen allerede. I dag går det greit fordi studentene er etterspurt. Men om dette endres, hvor skal studentene få praksisen sin fra om det ikke inngår i studiene?, avslutter han. ccn@smis.no Ingeniørpraksis NITO vil ha praksis inn i ingeniørstudiet Tekna-leder Ragnhild O. Steigen mener større teoretisk kompetanse er etterspurt, derfor er mastergrad løsningen Bedrifter vil ha studenter med praksis, men rekrutteringsbehovet gjør at de ikke kan velge.

14 sport SmiS 28. april 2009 Jukset seg til seier STIL-Basket Etter å ha gått på flere forsmedelige tap var det på tide for SmiS å reise kjerringa mot STIL sitt basketballag, men etter kampen var ikke fokuset lenger rettet mot resultattavlen. :: Av Andreas Meier Strømme (tekst) & Eirik Dankel (foto) VI PRESISERER: Dette er ikke en spalte som inneholder høyt presisjonsnivå eller akseptabel grad av journalistisk integritet. STIL-Basket er ikke med i noen divisjon i år, men har treninger tirsdager 20.30-21.45 og fredager 19.00-20.45 i SiS Sportssenter. Treningene er åpne for alle med forkjærlighet for å sprette ball. Du kan lese mer om STIL-Basket på www. stil-uis.no. Det var ikke mangel på vinnermentalitet i SmiS-garderoben før kampstart, og det var et innbitt, men behersket mannskap som gjestet parketten mot STILs basketballag i forrige uke. Etter å ha tapt flere jevne dueller mot idrettsorganisasjonen tidligere i vår, var det på høy tid å bringe seieren hjem til paviljong 9 igjen, slik SmiS gjorde mot miljøballgruppa til STIL. Uklare regler Kampens første halvdel forløp seg som en noenlunde jevn affære, hvor vertene til en viss grad fi kk vist hva de kunne. Med hurtig spill og teknisk begavelse på et annet nivå enn mediestudentenes, ble det i stor grad kastet ball rundt, mellom og forbi SmiS-spillerne. Det faktum at basketballreglene var ukjente for flesteparten kan ha vært utslagsgivende, og naturlig var det derfor at sidelinjen ofte fremsto som SmiS aller største motstander. Er det hjørne kast?, undret journalist Karl Gunnar Karlsen da ballen ved en anledning trillet over dødlinjen. Dette utsagnet oppsummerer i grunn lagets generelle uvitenhet. Innsatsen fra bortelaget var likevel bunnløs, noe som ga resultater da Karlsen siktet inn en utsøkt trepoenger, kaptein Øyvind Askeland viste styrke med en topoenger rett før første pause, og den innlånte STIL-spilleren kopierte nevnte Karlsen i andre periode. Halvveis: 25-8. Skulle snu kampen Kampen hittil ble i SmiS-garderoben beskrevet som strålende, og 17 poeng var plutselig ikke for mye å ta igjen for avismakere som nå var relativt slitne. Smått trengt, men særdeles behjelpelig var derfor Pål Karstensens krystallklare diagnose i pausen: Vi må markere bedre i forsvar og ta det roligere i angrep. Vi må gjøre mer av det samme, belærte han, og påpekte lagets ambisjon om å snu kampen. Det skulle bli vanskeligere enn antatt - av Er det hjørne kast? Karl Gunnar Karlsen, SmiS årsa- uventede ker. En skandale Kampens tredje periode gikk av stabelen som perioder fl est, men skulle vise seg å bli et dystert kapittel i STILs ellers så stolte idrettshistorie. Etter å ha blitt mørbanket i fl ere minutter, avkledd på parketten og etter at resultattavlen kunne vise sifre av totalt misvisende verdi, klarte SmiS-kaptein Askeland å avsløre den eneste logiske løsningen på problemet, samt det som kan tyde på starten på slutten for STIL-organisasjonen juks. Det viste seg at de tilsynelatende hederlige idrettselskerne i STIL-Basket hadde spilt med en spiller for mye i deler av tredje periode, noe som langt på vei hadde sikret seieren for vertene. Askeland la ikke skjul på sin aggresjon etter endt tredje periode. Dette er en skandale. Jeg er overrasket over at STIL tyr til sånne metoder for å vinne kamper, sa han. Jeg snudde meg, så var det gjort, hevdet STIL-kaptein Torstein Fuglestad, men ga ingen troverdig forklaring på hvorfor det samme laget forsøkte å starte også fjerde omgang med en spiller for mye. Kampen endte til slutt 53-18, men fuglene må vite hva resultatet hadde blitt om reglene faktisk hadde blitt fulgt. ams@smis.no SmiS tester STIL Dette er femte kamp i en rekke av fl ere mellom SmiS og STIL. Hensikten er å få presentert de ulike aktivitetsgruppene i STIL, samt å vise frem de mange idrettstalentene i SmiS. SmiS-gjengen hadde en nøye uttenkt plan om å gå ubeseiret gjennom samtlige dueller. Stillingen mellom organisasjonene er likevel 1-4.

SmiS 28. april 2009 sport 15 Martin Spinnangr Studerer petroleumsteknologi på tredje året, ved UiS Født 5. mai 1987 i Farsund Skal sammen med makker Tarjei Skarlund spille i sandvolleyball-vm i Stavanger VM i sandvolleyball 25. juni 5. juli i Vågen i Stavanger Fire kamparenaer og tre trenings- og aktivitetsbaner Hovedarenaen skal ha kapasitet til 8000 tilskuere Petroleumsstudent med stranddrømmer UiS-student Martin Spinnangr gjør seg klar til sommerens sandvolleyball-vm i Stavanger. :: Av Endre Stangeby & Mohammed F. Basefer (foto) 25. juni begynner VM i sandvolleyball i Stavanger. Der skal studenten fra Universitetet i Stavanger (UiS) Martin Spinnangr spille sammen med Tarjei Skarlund. Vi har en drøm om en topp ti-plassering. Det skal nok mye til, men med god klaff kan vi vinne mot gode lag. Men vi kan jo også tape mot dårligere lag, sier Spinnangr. Treneren Martin Engvik er enig med eleven sin i at Spinnangr og Skarlund både kan slå de aller fleste, og gå på unødvendige tap. Han tror likevel at duoen kan gjøre det godt i VM. Jeg velger å være optimistisk, og tipper på en niendeplass, sier Engvik og forteller videre at han ser på Spinnangr som et stort talent. Han er veldig bra fysisk. Han er fortsatt ung, men har blitt veldig god det siste halve året, når han har fått trent skikkelig. Martin er en dyktig angrepsspiller og har meget gode server. Det mangler fortsatt noe på spilleforståelse og erfaring, men det er naturlig når han er såpass ung, sier treneren. Spinnangr begynte å spille sammen med Tarjei Skarlund i fjor høst. Skarlund skilte lag med Jørre Kjemperud etter OL i Beijing, og begynte å satse sammen med Spinnangr. Talentet fra Farsund er veldig fornøyd med samarbeidet. Tarjei og jeg trives godt sammen på banen, og jeg lærer ufattelig mye av å spille med en så rutinert og god makker som han, forteller Spinnangr. Begynte med basket Martin Spinnangr startet ikke med aktiv sandvolleyball for mer enn to-tre år siden, men han har spilt innendørs volleyball siden åttende klasse. Jeg var veldig aktiv som basketballspiller, men i Farsund var det dårlige treninger og lavt nivå. Så ble jeg dratt med av en kompis på volleyballtrening, og ble helt betatt av det, sier Spinnangr. Foruten sandvolleyball er han veldig interessert i all idrett. Eller i hvert fall nesten. Alt bortsett fra fotball. Men jeg har aldri vært noe god med beina, så det kan jo ha noe med det å gjøre, sier Spinnangr. Kronerulling Tidligere i vår har dårlig økonomi i Norges Volleyballforbund ført til budsjettkutt. Dette gjorde at Martin Engvik ikke lenger fi kk støtte til å følge Martin Spinnangr og Tarjei Skarlund. Sandvolleyballduoen har derfor satt i gang en pengeinnsamling for å få med treneren frem mot VM. Vi har akkurat fått finansiert en uke med trener. Det er utrolig viktig å ha med Martin. Det å motivere seg selv for trening når vi bare er to stykker går kanskje i perioder, men vi må ha med en trener som terper på hver eneste ting og gir tilbakemeldinger på alt. Jeg lærer mye av Tarjei, men han kan jo ikke gå rundt å være trener for meg, sier Spinnangr. Hva som skjer med trenersituasjonen senere i sesongen er fortsatt uvisst. Vi vet ingen ting etter VM, og da har sesongen så vidt begynt, forteller Engvik. Nytte av idretten Samtidig med sandvolleyballen GODT TRENT: Martin Spinnangr har trent hele vinteren og kroppen er klar til sommerens VM. studerer Martin Spinnangr petroleumsteknologi på tredje året ved UiS. Det er ikke alltid like lett når han ofte trener to ganger om dagen, og er bortreist i fl ere uker av gangen. Men volleyballtalentet forteller at hjelpsomme medstudenter, og forelesere som legger til rette for at han kan få gjort ting når han er hjemme, gjør at det går fint å studere ved siden av idretten. Spinnangr tror også at han kan dra nytte av idretten i studiene. Jeg tror de fl este idrettsutøvere er strukturerte og vant til å gjøre en innsats. Nå er vel kanskje jeg en litt skippertaktype, men når jeg først setter i gang kan jeg jobbe strukturert hele dagen, sier han. est@smis.no

16 nyheter SmiS 28. april 2009 Nybakt norgesmester i bartending residerer på Holmen bar i Stavanger. I sommer skal han representere Norge i verdensmesterskapet i Berlin. SmiS fikk audiens, og vi lærte hvordan man shaker en drink som en ekte mann. Cocktailkongen :: Av Karl Gunnar S. Karlsen & Ole André Lagmanndokk (foto) Shakeren skal altså holdes i brysthøyde, og ristes enten på høyre eller venstre side av kroppen, forteller BI-student og Stavangergutt Thomas Frafjord. Han tar det å stå bak baren hakket mer seriøst enn en gjennomsnittlig bartender. Jeg er opptatt av kvalitet. Uansett hva du kjøper, skal det være ordentlig vare. Det er viktig med fornøyde gjester; Det koster tross alt å drikke ute i Norge, forteller han. BI-studenten fikk interesse for drinkmiksing etter en sommer på bartenderskole i Magaluf. Da han kom hjem, søkte han jobb på hos sin nåværende arbeidsgiver, og han angrer ikke. Jeg har jobbet her i to år og trives godt med det, sier han. Frafjord trives som fi sken i vannet bak bardisken, og myten om at alle bartendere drikker på og etter jobb ser ikke ut til å stemme i dette tilfellet. Man må være litt strukturert for å kombinere jobben med studier. Jobbing i sene nattetimer og tidlige forelesninger dagen derpå er ikke den beste kombinasjonen, innrømmer Thomas. Selv tar han ansvar for egen læring ved å være en fl ittig pensumleser. Ukjent sport Bartending er i dag en ukjent «sport» i for de fleste i Norge. Man kan konkurrere i to grener, klassisk og fl airing. Klassisk, som er Thomas sin spesialitet, går ut på å lage best mulig drink, med maksimum seks forskjellige ingredienser. Man får et begrenset antall minutter, som regel fem, på å lage fem eller sju like cocktails. Flairing handler om å mikse en drink til takten av musikk, på en estetisk og stilfull måte. 60 prosent av vurderingen bestemmes av fremføringen. Som regel består den av sjonglering av fl asker og andre kunster, mens man mikser en best mulig drink. Flairing er ikke så utbredt i Norge, men i Bergen finnes det en del gode folk. Flairing er kult å se på, og det er spesielt kult at det er en jente som vant NM i år, sier Thomas. Jenta heter Th erese Østervold og skal sammen med Thomas til VM i Berlin i august. En noe motvillig Thomas går etter hvert med på å vise frem et par enkle flaskekast. Ser frem til VM i Berlin I VM satser Thomas på å lage noe

SmiS 28. april 2009 nyheter 17 som ligner på Frapple, vinnercocktailen hans fra NM. Jeg tror at grunnen til at min drink vant, er fordi den ikke er så veldig spesiell. Man må lage noe som treffer samtlige dommere, og på NM i fj or brant jeg meg på å lage en litt for eksperimentell og fancy smak. Folk liker epler, derfor har jeg rendyrket eplesmaken, opplyser han. Frem mot mesterskapet skal Thomas trene litt på teknikken. Drinken er som den er, mens fremgangsmåten og opptredenen på scenen kan jeg øve på. Effektivitet og selvsikkerhet er viktig når man skal lage drinkene etter nøye fulgte prosedyrer. Man tar glasset, tørker det og så videre, ramser han opp. Det 35. verdensmesterskapet i bartending avholdes i år i Berlin mellom 6. og 12. august. Den tyske barforeningen har 100 års jubileum i år, og Thomas ser frem til et opplegg som nok er noe større enn NM her hjemme. Jeg blir nok den yngste deltakeren, sier 22-åringen som også var yngst under NM i vår. 52 forskjellige nasjonaliteter deltar, og det blir kult å møte mennesker fra hele verden, sier han entusiastisk. Gryende bartendermiljø Utelivsbransjen i Stavanger blir stadig mer konkurransepreget når nye steder popper opp, og alle kjemper om de samme gode kundene. De ulike stedene vil presentere seg og sitt produkt på en best mulig måte. Byen har derfor fått et gryende bartendermiljø. Som i de andre store norske byene fi nnes det en gjeng festglade svensker rundt omkring bak bardisken ved byens vannhull. Ellers er bar- og servitørbransjen preget av at det er mange studenter som jobber, forteller Thomas. Vanligvis sosialiserer ikke bartenderne i byen så mye med hverandre, det blir mest innad i hver enkelt bar, eller med vennskapsbarene. Likevel gikk Stavanger Open av stabelen på Hall Toll, en åpen cocktailkonkurranse hvor alle barene i Stavanger var invitert. Arrangementet ble avholdt i regi av Norsk Bartenderforening, som er den samlende organisasjonen i Norge. Som medlem av bartenderforeningen fikk ikke Thomas delta i selve cocktailkonkurransen. Nordmenn har ufortjent rykte Nordmenn har som kjent ikke det beste ryktet på seg når det kommer til alkoholvaner og drikkekultur. Th omas mener at media har feil fokus, og bare trekker frem negative hendelser. De aller, aller fl este oppfører seg, er greie og koser seg når de er ute. Dessuten er det også litt opp til oss som jobber ute, vi må sette grenser. Hvem som skal slippe inn, når har folk fått nok og slikt. Hvis folk blir sure når de blir nektet servering, er de gjerne takknemlige for det dagen derpå, sier han. Selv er han glad i både øl og drinker. Humøret og sesongen har ofte litt å si, men en kald utepils om sommeren kan ikke settes opp mot en varm kaffedrink om vinteren, mener han. kgk@smis.no Hvis folk blir sure når de blir nektet servering, er de gjerne takknemlige for det dagen derpå. Thomas Frafjord, bartender Frapple Slik kan du lage Norges beste cocktail 2 cl Bacardi Apple 3 cl Sourz Apple En dasj Bols Blue Curacao 2 cl limesaft 8 cl eplejuice En dasj eggehvite VM i bartending 35. verdensmesterskap i bartending Avholdes 6.-12. august i Berlin 52 nasjonaliteter deltar To grener, klassisk og fl airing