Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen

Like dokumenter
Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse,

Beiteprosjektet i Vingelen

Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

Skjøtselsplaner for helhetlige kulturlandskap

Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag.

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

NOMINASJON. Den nasjonale kulturlandskapsprisen 2015

Gode mål for områdene

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Skal Stølsvidda bli et utvalgt kulturlandskap?

TILTAKSSTRATEGIER FOR LANDBRUKET I OS

Brukermedvirkning ved utarbeidelse av forvaltningsplaner og skjøtselsplaner

Seterlandskap i Kjurrudalen og Vangrøftdalen.

Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal

Områdeplan for Vangrøftdalen/Kjurrudalen. Os kommune. Hedmark fylke. - et av Norges utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen

Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen

Utvalgte kulturlandskap Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Hva er verdien av beitegraset?

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger

Revidert regionalt miljøprogram

Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL

PLAN FOR REVISJON AV FORVALTNINGSPLANER FOR VERNEOMRÅDENE I FOROLLHOGNA

Stranda kommune Næring og teknisk

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

TILTAKSSTRATEGI

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Utvalgt kulturlandskap i jordbruket i Troms Skárfvággi/ Skardalen. i Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune

Verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap kva no?

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 13/

Organisering og drift Utvalgte kulturlandskap Jomfruland-Stråholmen. Seminar Jomfruland 1. juni 2016 Anne Aasmundsen og Torstein Kiil

Gode mål for UKL-områda naturmangfald kulturminne - jordbruk

Yngve Rekdal, Røros

Beitepatruljen BA skjøtsel av kulturlandskap i bynære strøk. Johan Ellingsen Beitepatruljen

Dispensasjon - Dokkfaret LVO - Utvidelse av seterløkka på Grytsætra gbnr 69/1 - Iver Prestrud

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010

Plan næring utbygging og kultur. Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

SKEI OG SKEISNESSET!

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune

Kristoffers Arkiv 29/ NYBERGSUND Saksbehandler Monica Kilde Direkte telefon Telefaks Dato

STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET

Møteprotokoll for nasjonalparkstyret for Forollhogna

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene

Spesielle Miljøtiltak I Landbruket

OFTE STILTE SPØRSMÅL - REGIONALE MILJØTILSKUDD I BUSKERUD

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden

Fastsettelsesbrev - Forskrift om tilskudd til utsiktsrydding i tilknytning til landbrukets kulturlandskap

Kompetansesamling SMIL og RMP, v/hilde Marianne Lien. Alle foto: Ole Christian Torkildsen 1

Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Gbnr. 76/14 - Katharina Moe Dahle - svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

SMIL strategi og bruk av midlar. - Erfaringar frå Hjelmeland kommune

Gbnr. 56/3 - NAF - samdrift - svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - gammel kulturmark

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 14/

Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 49/

Nordland: Nødvendige tilpasninger til den nye forskriften for UKL og verdensarv. v/ Arne Farup landbruks- og reindriftsavdelinga

Handlingsplan for SNP 2014

Re kommunes tiltaksstrategi til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune

TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. Lokale retningslinjer, Lierne Kommune. Vedtatt dato:

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF

FJELLANDBRUKET. Juni 2017 Hans Oskar Devik

En smakebit av Regionalt miljøprogram (RMP) Oslo og Viken KOLA Viken 7.februar 2019

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11. Mars Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf Edvard Storms veg 2 Fax VÅGÅ

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune

Planprogram Kommunedelplan for seterområder i Folldal Kommune

en mulighet eller umulighet

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

Flerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land FORSLAG

Kulturminnevern i Høylandet

Tilskuddsordningen. Utsiktsrydding i tilknytning til landbruket sitt kulturlandskap

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Cathrine Amundsen, rådgiver Forvaltningssamling UKL - SLF

Dokumentasjon og formidling av. landskapsendringer. Vangrøftdalen Dalsbygda, 8.nov O. Puschmann, Skog & Landskap

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær

Transkript:

Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen Workshop om skjøtsel av kulturlandskap Voksenåsen 29.09.17 Randi Brænd, Fjellfølge DA

Randi Brænd gardbruker kafevert Utistuvollen seterkafe Naturforvalter, NLH 1997 Fjellfølge DA, opprettet i 2006 Dalsbygda, Os i Ø.

Status UKL seterdalene i Dalsbygda Vangrøftdalen Kjurrudalen landskapsvernområde Opprettet 2001 Utvalgt kulturlandskap i jordbruket i Hedmark siden 2009 Røros kobberverks Cirkumference utvidelse av UNESCOs verdensarvsted 2010 Vårt område har kvaliteter som fortjener å bli tatt vare på, men som krever vedlikehold for å bli bevart

I dag aktiv, tradisjonell setring, mange aktive gardsbruk i bygda og knapphet på grovfôrarealer flere hundre års ubrutt bruk av utmarka som beite for storfe og sau, men savner hest og geit, og utmarksslått 2016: 31 enkeltsetre og 2 fellessetre i vårt UKL mange har et sterkt forhold til setra si og et sterkt ønske om å ta vare på både bygningsmasse og kulturlandskap

Satsingsområder i vårt UKL Siden 2009 er det gjennom UKL innvilget årlig støtte på ca. 1 million, fordelt på bl.a. seterbrukere med mjølkeproduksjon, bygninger, kulturlandskapstiltak og informasjonstiltak Bygninger; tilstandsrapporter og kostnadsoverslag: Arild Bjarkø, tømrer, tidl. Uthusprosjektet på Røros Kulturlandskap; skjøtselsplaner: Norsk Landbruksrådgivning og Fjellfølge DA I tillegg til at det over tid er gitt store andeler av kommunens SMIL-pott til området, særlig til seterbygninger Utistuvollen Seterkafe har fått årlig støtte for å drive informasjonstiltak i området UKL-tiltakene kommer enkeltvis, og vanskelig å få til en helhetlig styring av prosjekter

Hva er formålet med skjøtselsen? + beite uten inngjerding + beite inngjerdet (styrt beitetrykk) Bedre framkommelighet for beitedyr Opprettholde det gamle landskapsbildet, utsikten Restaurere utmarksslått som kulturminne, biologisk element «Produkt» for publikum

Tommelfingerregel For å oppnå «gammelt» kulturlandskap er den beste måten å oppnå det på OG opprettholde det å etterlikne den gamle bruken av landskapet. Slått opprettholdes best av slått, beite opprettholdes best av beite. Menneskelig innsats for å restaurere, men dyra er i dag nøkkelen for å opprettholde åpen beitemark, og evt. andre kulturmarkstyper, men obs: artsinventaret! Hvis det ikke er en plan for etterbruk (gjerne hvor beitedyr inngår), liten hensikt å restaurere. Alternativt: STOR og LØPENDE manuell innsats.

Utgangspunkt for skjøtselsplanene De som ønsker å gjøre «noe» skal oppmuntres til det UKL skal være og oppfattes som et positivt program De fleste som har søkt har fått tilbud om å gjennomføre tiltak Planene lages etter mal utarbeidet av NIBIO (Bioforsk) En generell del og en spesiell del Malen dekker godt forskningens og forvaltningens behov for system og dokumentasjon

Utgangspunkt, forts. Kan bli i tyngste laget for «praktikeren» I planene beskrives det området som skal ha en spesifikk skjøtsel, og hvilken jobb som skal gjøres på hvilken måte, og hvor stor «godtgjørelse» setereieren (e.a.) tilbys for å gjøre jobben. En stor fordel at søker, fylkesmannen og skjøtselsplanlegger i hovedtrekk er enige om hva som som skal gjøres, og hvordan, i felt! Helst i starten av planleggingen. Godtgjørelsen vil variere med f.eks Potensiale for beitekvalitet, egen nytte av beite? Planlagt beitetrykk (inngjerdet?) landskapet omkring avstand til setra Potensiale for annen «inntekt» - f.eks ved, biomasse

For praktikeren Viktig at planen er forståelig for den som skal utføre arbeidet, og at den ikke er for omfattende til at de ikke leser den Kan føre til mye «unødvendig» arbeid, og mindre heldige resultat spesielt på tørre arealer Mange praktikere i sving (skogbruksutdannede + spreke pensjonister i «ved-alderen» ) HUSK å sette igjen egnede trær for skygge (unngå tørke + holde beitekvaliteten utover sesongen) og for å «dra opp» næring fra undergrunnen

Sjelden fasitsvar, og Om noe gjøres feil, ingen (økologisk) katastrofe (jf. kobberverkets storhetstid som vi fortsatt ser tydelige spor av i vårt område )

Skjøtsel av kulturlandskap forutsetter bruk Våre beste skjøttere av landskapet!

Rydding av gammel utmarksslått Tett med einer og vier Ryddet areal til venstre

Kalvebeite ved setra 2012 villnis i utmark 2017 inngjerdet kalvebeite

Inngjerdet storfebeite 2014 2016

Utvalgt KULTUR og landskap

Det var det jeg hadde å servere Takk!