Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter



Like dokumenter
Produksjon av superfersk røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer

Fargeegenskaper i muskel ved pre-rigor produksjon av røykt laks bakgrunn, resultater og prosjektstatus

Produksjon av superfersk pre rigor røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer

Pre-rigor produksjon av røkt laks Slaktestress og utbløding, effekt på pigment, farge og oksidasjon

Prosessering av pre- og postrigor ørret Effekter av produksjon av røkte produkter

Rapport 8/2011 Utgitt februar 2011

Fargeutvikling i laksefilet samt påvisning av blod- og melaninflekker

Rapport 46/2010 Utgitt desember 2010

Automatisk lakesalting av torsk i HeliX skrutank

Injeksjonssalting av laksefilet ved ulik rigorstatus

Konserv. Salting. Foto: Snöball Film

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015

Bruk av fosfat ved produksjon av fullsaltet torsk

Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt. Solveig Langsrud Nofima

Kvantesprang for hysalevendelevering

Injisering som første del i salteprosessen. Bjørn Gundersen, Guro Eilertsen, Mats

Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter

klippfisk produksjon Ann Helen Hellevik Workshop faggruppe saltfisk / klippfisk Tromsø

Injisering som første del i salteprosessen

Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019

Diskusjon forskningsbehov kvalitet laksefilet

Frysing av pre-rigor laksefilet Kvalitet og holdbarhet under fryselagring og etter tining

Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet

Misfarging av saltfisk og klippfisk (torsk) når råstoffet blir lagret med eller uten hode

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Kvalitetsavvik og årsakssammenhenger. Turid Mørkøre og Torbjørn Tobiassen Nofima Marin

HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE?

Røkt laks salttype og saltkonsentrasjon Analyser av 6 røkte lakseprodukter

Proteintap fra torskemuskel under salteprosessen Hvordan minimalisere tapet?

Proteintap fra torskemuskel under salteprosessen Hvordan minimalisere tapet?

Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet?

Torsk fra merd: Pre-rigor produksjon av loins med skinn

Hvitere saltfisk Småskala forsøk - Delrapport 1

Rapport 17/2010 Utgitt mars 2010

GODT RÅSTOFF GIR PERFEKT PRODUKT

styring av salteprosessen

Ørret og laks ikke ett fett?

NUMMER Mulighetenes havn [ side 4 ] Ungdomar med ny sjark [ side 8 ] Når krisa er der [ side 34 ] Tanker om Fiskerimessa [ side 45 ]

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål

Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre

NIR som målemetode for ferskfiskkvalitet

KVALITET I OPPDRETTSLAKS

Sammenheng mellom filetkvalitet og fiskehelse. Turid Mørkøre Nofima

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Effekt av rigor status og saltemetode på fargeegenskaper og retensjon av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Salting. Men salt har viktige funksjoner i produksjonen.

Røyking av kjøtt og fisk

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

1. Automatisk singulering og ensretting av rund fisk og filet

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet

Styring av salteprosessen ved produksjon av salt- og klippfisk

Mindre salt = mer problemer?

Lagring av saltfisk Kortfattet informasjon om hvordan saltfisk skal lagres

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud

Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?

Råstoffkvalitet og anvendelsesmuligheter for fersk hvitfisk

Bruk av skyggenett over tørrfisk Resultater fra tester på Værøy i 2011

Saltreduksjon i røykelaks slår det an?

Røyking og speking til hjemmebruk. Kaldrøyking (15-30 grader) Speking av kjøtt Spekepølser

PELAGISK ARENA 2017 MESOPELAGISK FISKERI I PRAKSIS ERFARINGER OG POTENSIALE: REDSKAPSUTVIKLING OG PROSESSTEKNOLOGI

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)

Trenging og pumping av levende og sløyd fisk. Åsa Maria Espmark Nofima Marin

Utbløding og superkjøling av pre-rigor filetert oppdrettstorsk

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Pre-rigor kjølt laksefilet Sensorisk kvalitet og holdbarhet

Nofima Marin, Postboks 6122, 9291 Tromsø

Råstoffbehandling og kvalitet for marin ingrediensindustri: Forprosjekt

Automatisk kvalitetsdifferensiering av laksefilet

- vanninnhold og mikrobiell vekst i torsk

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen.

Levendefangst og vedlikeholdsfôring av sei som grunnlag for produktutvikling og markedsutvikling

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011

Har vi bommet på fett:protein i fôr?

Ny metode for raskere utvanning av saltfiskfilet Utvanning ved bruk av stikkinjisering og vakuumtromling

Låssetting av sommermakrell Delrapport

Teknologiutvikling for økt lønnsomhet i rekenæringen Fryselagring av reker (AP2)

Deltakere i prosjektet

Kvalitet og industri

Fiskevelferd og slakteprosessen

Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

Mikrobiologisk kvalitet og vekttap hos islagrede laksefileter produsert pre- og post rigor

FHF #900951: Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse ved levering fra fisker Leif Akse - Nofima

UNPdERSØaME OVER KVkSLPSIET AV FISK MG=$ 6 OG P IS, PI% Nr, 4/84

MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET

Fastere filet - Aktivitet 2

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Mikroflora i oppdrettstorsk

SINTEF. Utvikling av industritestfor bedømmingav teksturegenskapenetil laksefisk. SINTEFFiskeri og havbruk. Ulf Enkson. SF1180A Åpen RAPPORT

Fosfat Godkjent som tilsetningsstoff ved produksjon av fullsaltet torskefisk. FHF hvitfisksamling Tromsø 31. oktober 2013 Gunn Harriet Knutsen

Fangst og mellomlagring av villfisk ved oppdrettsanlegg

Pakkeforsøk med saltfisk og saltfilet i konsumentpakker av plast

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

Transkript:

Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter Sveinung Birkeland, Nofima Leif Akse, Nofima Jørgen Lerfall, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1

Agenda Innledning Forsøksoppsett og analyser Resultater Oppsummering 2

Innledning Prosjektet Fargeegenskaper i muskel ved pre-rigor produksjon av røykt laksefilet Forprosjekt 2008 Hovedprosjekt 2009 Finansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Administrert av Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) FoU arbeidet utført av Nofima (Stavanger, Tromsø) Prosjektdeltaker Høyskolen i Sør-Trøndelag 5 rapporter Videreføring av prosjektet 2010 3

Forsøket Formål: Undersøke retensjonen av astaxanthin og fargeutvikling gjennom produksjonsprotokollen ved bruk av tørrsalting og injeksjonssalting for pre- og post-rigor råstoff 4

Forsøksoppsett og analyser Sløyd laks (N=10) fraktet på is til Nofima (<6 t etter slakt) Vekt: 3.6±0.3 kg Lengde: 73±2 cm Kond. faktor: 0.9±0.1 Høyre filet (n=10) skåret av beingrinna og trimmet umiddelbart (pre-rigor) Vekt: 1072±98 g Lengde: 47±2 cm Resten av fisken ble lagret i plastposer på is i 4 dager før venstre filet (n=10) ble skåret av og trimmet (post-rigor) Vekt: 1065±75 g Lengde: 47±2 cm Filetene i pre og post rigor gruppene splittes i 2 grupper (n=5) før salting Tørrsalting ( 20 timer, 2ºC) Injeksjonssalting (25 % saltlake, 10-12ºC, injeksjonstrykk 2 bar) Kaldrøyking (200 minutt, 23ºC) Vakuumpakking (99 %) og lagring (14 dager, 4ºC) 5

Forsøksoppsett og analyser Sløyd laks (N=10) Høyre filet <6 timer etter slakt pre-rigor (n=10) Venstre filet 4 dager etter slakt post-rigor (n=10) Filet PRE 1-5 Tørrsalting (n=5) Filet PRE 6-10 Injeksjonssalting (n=5) Filet POST 1-5 Tørrsalting (n=5) Filet POST 6-10 Injeksjonssalting (n=5) 6

Forsøksoppsett og analyser Kjemiske analyser Filetfarge Fett Tørrstoff Salt Carotenoider (total carotenoider, astaxanthin, idoxanthin, lutein) Digital photo imaging (CIEL*a*b*) 7

Forsøksoppsett og analyser Uttak som råstoff Astax, tørrstoff og salt Uttak etter salting Astax, tørrstoff og salt Uttak etter røyking Astax, tørrstoff og salt Uttak etter lagring Totalt antall prøver: 320 Astax, tørrstoff og salt 8

Resultater Råstoffets kjemiske sammensetning (n=20) Tørrstoff (%) Salt (%) Fett (%) Astaxanthin (mg/kg våtvekt) Astaxanthin (mg/kg tørrvekt) 22.2±1.2 0.2±0.04 10.1±1.9 5.5±0.7 25.4±4.1 Ingen signifikante forskjeller mellom pre- og post-rigor fileter 30.0 25.0 20.0 15.0 10.0 5.0 0.0 Tørrstoff (%) Fett (%) Astaxanthin mg/kg våtvekt Overflate Senter Skinnside 9

Resultater Saltinnhold i røykte fileter (dag 0) fra ulike protokoller Snitt = 2.8 0.4 Snitt = 2.6 Snitt = 2.7 1.6 1.9 2.4 Saltinnhold (%) Snitt = 1.5 0.3 0.2 6.4 3.0 2.9 4.1 2.7 3.0 Pre-rigor tørr Post-rigor tørr Pre-rigor injeksjon Post-rigor injeksjon Overflate Senter Skinnside Effekt av rigor status på gjennomsnittlig saltinnhold Effekt av rigor status på fordeling av salt 10

Resultater Saltinnhold i røykte fileter (dag 30) fra ulike protokoller Snitt = 3.0 2.7 Snitt = 2.4 Snitt = 2.1 Saltinnhold (%) Snitt = 1.5 1.0 3.1 2.0 2.2 2.5 2.3 1.4 1.9 3.2 2.2 2.4 Pre-rigor tørr Post-rigor tørr Pre-rigor injeksjon Post-rigor injeksjon Overflate Senter Skinnside Effekt av rigor status på gjennomsnittlig saltinnhold Effekt av rigor status på fordeling av salt 11

Resultater Retensjon av astaxanthin hovedeffekter av rigor status og saltemetode Retensjon av astaxanthin (% av opprinnelig) Design faktor Etter salting Etter røyking Etter lagring Effekt prosesstrinn 2 Rigor status (n=30) Post rigor 87.4±8.1 A 83.5±7.5 A 75.1±10.2 B P<0.001 Pre rigor 89.3±10.9 A 81.2±11.5 B 75.1±12.4 B P<0.001 Effekt av rigor status (P-verdi) 0.455 0.371 0.801 Saltemetode (n=30) Injeksjonssalting 87.1±11.3 A 82.8±9.7 AB 77.8±12.5 B P<0.010 Tørrsalting 89.5±7.4 A 81.9±9.9 B 73.1±9.5 C P<0.001 Effekt av saltemetode (P-verdi) 0.346 0.732 0.108 Ingen signifikante hovedeffekter av rigor status eller saltemetode Signifikante hovedeffekter av prosesstrinn 12

Resultater Retensjon av astaxanthin ved ulike prosesstrinn for de 4 protokollene 100 Retensjon av astaxanthin (% av opprinnelig) 95 90 85 80 75 70 65 600 Pre-rigor injeksjonssalting Pre-rigor tørrsalting Post-rigor injeksjonssalting Post-rigor tørrsalting Start (råstoff) Etter salting Etter røyking Etter lagring Signifikante effekter av prosesstrinn på retensjon av astaxanthin 13

Resultater Retensjon av astaxanthin i ulike lag av filet pre rigor injeksjon 100.0 Retensjon av astaxanthin (% av opprinnelig) 95.0 90.0 85.0 80.0 75.0 70.0 65.0 60.00 Etter salting Etter røyking Etter lagring Overflate Senter Skinnside 14

Resultater Retensjon av astaxanthin i ulike lag pre rigor tørrsalting 100.0 Retensjon av astaxanthin (% av opprinnelig) 95.0 90.0 85.0 80.0 75.0 70.0 65.0 60.00 Etter salting Etter røyking Etter lagring Overflate Senter Skinnside 15

Resultater Filetfarge i røykte fileter hovedeffekter av rigor status og saltemetode Fargeparameter (CIE Lab) Design faktor L* a* b* H* Rigor status ved start Post rigor 66 42 40 44 Pre rigor 60 37 37 45 Effekt (P-verdi) 0.001 0.001 0.001 0.236 Saltemetode Injeksjonssalting 65 40 40 45 Tørrsalting 61 39 38 45 Effekt (P-verdi) 0.001 0.020 0.001 0.388 Post rigor fileter er signifikant lysere (L*), med større innslag av rød (a*) og gul (b*) farge sammenlignet med pre rigor fileter. Injeksjonssaltede fileter er signifikant lysere, med større innslag av rød og gul farge sammenlignet med tørrsaltede fileter. Ingen signifikant effekt av rigor status eller saltemetode på fargetone 16

Resultater Filetfarge i røykte fileter endring gjennom prosessen (fargetone, h*) 25 20 a Endring i fargetone, h* (%) 15 10 5 0 a a b b b P=0.003 IS -5-10 Rå filet b b Etter salt P=0.008 Etter røyk Etter lagring Pre-injeksjon Pre-tørr Post-injeksjon Post-tørr 17

Resultater Filetfarge i røykte fileter endring gjennom prosessen (rødhet, a*) 5 0 a a a a Rå filet Endring i rødhet, a* (%) -5-10 -15-20 b Etter salt P<0.001 Etter røyk a ab bc c P=0.014 b c Etter lagring -25-30 d -35 Pre-injeksjon Pre-tørr Post-injeksjon Post-tørr 18

Oppsummering Rigor status påvirker opptaket og fordelingen av salt i muskel spesielt ved tørrsalting Lagring fører til bedre fordeling av salt i muskel, men tørrsaltede pre-rigor fileter fortsatt ujevn fordeling etter 30 dager Retensjon av astaxanthin gjennom prosessering er tilnærmet lik for råstoff som enten er pre- eller post rigor ved saltetidspunktet Retensjon av astaxanthin er tilnærmet lik enten man bruker tørrsalting eller injeksjonssalting Total retensjon av astaxanthin gjennom prosessprotokoll (salting, røyking, lagring) var på mellom 70-80 %. Hvert trinn i protokollen bidrar til redusert retensjon: Etter salting: 87-92 % Etter røyking: 80-84 % Etter lagring: 71-79 % 19

Oppsummering Ulik retensjon av astaxanthin i ulike lag av fileten Tendens til at tørrsalting påvirker retensjonen i overflaten mest, mens injeksjonssalting påvirker retensjonen i lagene lenger ned mot skinnet mest Post rigor fileter lysere med større innslag av rød og gul farge i forhold til pre rigor fileter Injeksjonssaltede fileter lysere med større innslag av rød og gul farge i forhold til tørrsaltede fileter Ulike prosesstrinn har ulik effekt på grad og retning av fargeendring 20

Noen kvalitetsdefekter Takk for oppmerksomheten! tidvis finnes i bransjen 21