Illustrasjonsfoto Matallergi: Håndbok i kostprovokasjon Et dokument fra prosjektet Er det noe i maten? Overlege Ragnhild Halvorsen Barnemedisinsk avdeling, Post 1 Voksentoppen Oslo Universitetssykehus HF
Til brukerne av håndboken Kostprovokasjoner er den eneste metoden som med en viss grad av sikkerhet kan stille diagnosen matoverfølsomhet/matallergi. På Voksentoppen har vi etter hvert fått lang erfaring i å provosere barn med matvarer som mistenkes å utløse reaksjoner. Vi opplever også pågang fra kolleger rundt om i landet for å få oppskrifter og prosedyre for provokasjoner. Tanken om å lage en egen Håndbok i kostprovokasjon har modnet seg gjennom flere år og i forbindelse med prosjektet Er det noe i maten? er håndboken blitt til. Den omhandler generell utredning, forberedelser, gjennomføring og indikasjonsstilling ved kostprovokasjoner hos barn. Vi diskuterer også hvem som bør og hvem som ikke bør provoseres og hvordan observasjon og tolking av symptomer kan utføres. Håndboken inneholder en rekke oppskrifter på matretter som kan brukes ved provokasjon med flere alternative slik at det blir lettere å finne en matvare som det enkelte barnet kan akseptere. Oppskriftene er detaljerte med mengdeanvisninger slik at den enkelte bruker kan finne frem til mengder som passer best i hvert enkelt tilfelle. Det er vårt håp at dette vil bli et nyttig redskap for kolleger som vil foreta kostprovokasjoner og at flere barneavdelinger og barneleger rundt om i landet vil bruke denne diagnostiske metoden, som er så viktig for å stille riktig diagnose ved mistenkt matallergi. De aller fleste provokasjoner kan gjøres poliklinisk med tilstrekkelig mulighet for observasjon under og etter prosedyren. Prosjektet Er det noe i maten? var et 2-årig prosjekt ved Voksentoppen, Rikshospitalet, finansiert av EXTRA-midler fra Helse og Rehabilitering via Astma- og Allergiforbundet. Prosjektet hadde som hovedmål å etablere et Ressurssenter for barn med matoverfølsomhet på Voksentoppen, og fra et slikt senter sørge for kompetansespredning på dette feltet. Denne håndboken er ment som et viktig skritt for at flere skal påta seg oppgaven med utredning av matallergi hos barn. 2
Innhold 4 5 5 6 6 6 7 7 8 9 9 Bakgrunn Utredning av barn med matallergi Provokasjoner Hvem kan og bør provoseres? Hvem bør ikke provoseres? Matoppskrifter til provokasjon Forberedelse Åpen eller blind provokasjon? Gjennomføring Kontroll Observasjon og sykepleiers rolle Beredskap Tolking av symptomer Appendix 1 Appendix 2 Oppskrifter til provokasjon Akuttprosedyre ved alvorlig allergisk reaksjon 3
Bakgrunn Reaksjoner på mat er relativt hyppig forekommende i barneårene. Spesielt IgE mediert allergi mot vanlige matvarer som egg, kumelk og nøtter (jordnøtter og trenøtter) er vanlig hos barn under 7 år. Fiskeallergi er blant de vanlige matallergiene i barnealder, men ikke på langt nær så vanlig som egg, melk og nøtter. Det er fullt mulig å reagere på en fiskesort og ikke på en annen. Allergi mot hvetemel i bakst forekommer også, med til dels alvorlige reaksjoner, men er sjeldnere. Hveteallergi er oftest en kryssreaksjon ved gresspollenallergi og gjelder for det meste inhalert hvetestøv. Eldre barn har gjerne mistet sin overfølsomhet mot egg, melk og hvete. Over 90 % av kumelkallergikere og ca 70 % av eggallergikere tåler matvaren ved skolestart, mens ca halvparten av fiskeallergikerne er vesentlig bedre eller tåler fisk når de kommer i tenårene. Fordi egg, melk, hvete og fisk er viktige bestanddeler i norsk kosthold er det ut fra et ernæringssynspunkt viktig å fange opp når toleranse mot disse matvarene begynner å komme og når den er inntrådt slik at matvaren helt eller delvis kan frigis i kosten. Det er også meget viktig å påvise om en påvist sensibilisering mot egg, fisk, melk eller hvete har klinisk betydning. Kostforsøk er den eneste metoden som gjør det mulig å påvise klinisk relevans. Allergi mot nøtter; trenøtter og jordnøtter (peanøtter) kan gi alvorlige reaksjoner, og det er i mange tilfeller viktig å provosere for å vurdere følsomheten til den enkelte. Ikke allergiske overfølsomhetsreaksjoner eller andre typer allergireaksjoner enn IgE medierte forekommer også i barneårene. Diagnostisk verktøy for å påvise slike reaksjoner begrenses til kostforsøk; eliminasjonsdietter, reintroduksjon av matvarer og kostutvidelser/ provokasjoner. Ikke allergiske overfølsomhetsreaksjoner forekommer mot alle slags matvarer og bestanddeler av maten, både proteiner, karbohydrater og andre, mens allergiske reaksjoner først og fremst rettes mot proteiner. Kostprovokasjoner gjøres for å bekrefte eller avkrefte en matallergidiagnose, for å bestemme pasientens terskelverdi for den aktuelle matvaren eller for å vurdere om toleranse har inntruffet. 4
Utredning av barn med matallergi Grundig anamnese med detaljert kostanamnese og familiær forekomst av allergi, atopisk eksem og cøliaki Generell undersøkelse; obs gastrointestinale sykdommer og irritabel tarm Prikktest og spesifikk IgE undersøkelse. Nivå av spesifikt IgE gir god informasjon om hvem som med stor sannsynlighet kan tåle matvaren. Nivået varierer mellom ulike matallergener. Positiv prikktest og spesifikt IgE betyr sensibilisering og ikke nødvendigvis klinisk sykdom. Negativ prikktest/spesifikt IgE betyr med over 90 % sannsynlighet at det ikke foreligger IgE mediert allergi, men annen allergisk eller ikke allergisk reaksjon er mulig. Eliminasjon og reintroduksjon av mistenkt mat. Eliminering i minimum 7-10 dager, for kumelk sannsynligvis lenger, opptil 4 uker. Hvis eliminasjon gir symptomlindring, kan en og en matvare reintroduseres inntil symptomene kommer tilbake. Hvis eliminasjonskost ikke gir symptomlindring er det sannsynligvis ikke maten som er årsak til plagene. Provokasjoner Gjøres åpent (alle vet hva maten som gis inneholder) til orientering. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig. En negativ åpen provokasjon kan man stole på, likeledes en positiv med objektive symptomer. Blind eller dobbel blind provokasjon anbefales der symptomene er uklare eller der det er uoverensstemmelse mellom symptomene pasient/pårørende presenterer og de symptomene fagpersonell observerer. Start med en liten dose og øk dosene tre - fire ganger i løpet av dagen opp til en rimelig dagsdose. Hvor liten startdosen skal være er avhengig av hvilke symptomer barnet har hatt og om man kan forvente en alvorlig reaksjon. I matoppskriftene (Appendix 1) er det foreslått forskjellige doseregimer. Fortsett helst neste dag med vanlige mengder av matvaren, for eksempel et glass melk, en yoghurt. Mat som har vært gitt i bearbeidet form bør også gis i ren form fordi pasienten kan tåle varmebehandlede, uten å tåle ubehandlede produkter (for eksempel melk, egg). For matvarer hvor det ikke er aktuelt å spise matvaren rå er det imidlertid ikke nødvendig å provosere med rå form av matvaren (for eksempel hvete). Provokasjoner kan utføres poliklinisk med observasjon for straksreaksjoner i 3-4 timer etter siste dose av matvaren. Avtal tilbakemelding fra foreldrene neste dag for å oppdage mulige senreaksjoner 5
Hvem kan og bør provoseres? Alle med negativ prikktest og spesifikt IgE <0,35 kua/l kan trygt provoseres Der små mengder av maten har vært tålt, for eksempel gjennom tilfeldig/uforutsett inntak Der toleranse med stor sannsynlighet har inntrådt. For eksempel større barn med kumelkallergi og spesifikt IgE < 15 kua/l eller større barn med eggallergi og spesifikt IgE < 6 kua/l Barn med sensibilisering på hvete som aldri har reagert på inntak av hveteprodukter. Sensibiliseringen skyldes oftest pollenallergi. Alle med reaksjoner på andre matvarer enn de 8-9 som hyppigst gir alvorlige reaksjoner, dersom det ikke er direkte kontraindisert. Hvem bør ikke provoseres? Barn med anafylaksi mot den aktuelle matvaren i anamnesen siste 1-2 årene Barn med svært høye spesifikke IgE nivåer som ikke har aktivt atopisk eksem. Hva som er svært høyt varierer med ulike allergener og ulik alder. Høyt IgE på hvete og soya korrelerer dårlig med klinisk reaksjon og er ikke kontraindisert for provokasjon. Barn med pågående sykdom, for eksempel akutt infeksjon. Barn med astma eller atopisk eksem bør bare provoseres når sykdommen er velkontrollert. Barn med pollenallergi bør ikke provoseres under pågående pollensesong. Matoppskrifter til provokasjon Standardiserte oppskrifter er en stor fordel. Oppskriftene bør være i minst to varianter en for spesielt sensitive og en der man forventer at mer skal tåles. Hos små barn (under 3 år) er det ofte riktigst å starte med mengdene beregnet på spesielt sensitive og hvis det ikke kommer reaksjoner, fortsette neste dag med større mengder av matvaren. Oppskriftene tilpasses barn i ulike aldersgrupper. Forslag til oppskrifter er vedlagt i Appendix 1, men her er det viktig med individuelle tilpasninger og kreativitet fra den /de som lager maten. 6
Forberedelse Åpen eller blind provokasjon? Foreldre/barn må gi klart uttrykk for hvilke symptomer de forventer skal komme etter hvor lang tid og hvor store mengder av matvaren. Forventet reaksjon og tidsaspekt noteres ned. Hvis det er forventet reaksjon som bygger seg opp over flere dager er dobbel blind provokasjon med matvaren/ placebo gitt over flere dager nødvendig, enten etter hverandre eller i to påfølgende uker. For eksempel melk/placebo som gis to dager den ene uken med nøye registrering av symptomer og så gjenta prosedyren uken etter med enten melk eller placebo. Ved forventet straksreaksjon kan matvaren gis åpent til orientering negativ reaksjon er til å stole på en positiv reaksjon bør kontrolleres dobbel blind. Gjennomføring Start med bearbeidet mat (melk eller egg i for eksempel pannekaker eller vafler). Hvete, soya og fisk vil alltid bli gitt i bearbeidet (ikke rå) form. Gi økende doser av matvaren med ½ til 1 times mellomrom. De laveste dosene kan med fordel gis med ½ times mellomrom mens høyere doser gis med 1 times mellomrom. For egg, melk, fisk, hvete og soya gis totalt 3 4 doser i løpet av en dag med ½ time mellom de to første dosene og 1 time mellom de to siste. For nøtter gis 6 7 doser med ½ times mellomrom. Målet er å komme opp i en dose som tilsvarer en rimelig dagsdose av matvaren i aktuelle aldersgruppe. For melk er det ofte nødvendig med flere dager provokasjon som bør avsluttes med ren melk i form av drikkemelk, yoghurt eller liknende. All provokasjon (åpen og blind) bør avsluttes med en rimelig porsjon av matvaren gitt åpent. Kontroll Vi regner kostprovokasjon som en medisinsk forordning fra lege på lik linje med annen medisinsk undersøkelse og behandling. Det er derfor viktig med lokale rutiner omkring dette, inkludert hvordan kostprovokasjon skal dokumenteres i pasientens journal. Mat til provokasjon skal kontrolleres av sykepleier sammen med kokken som har laget maten. Dette er spesielt viktig der det er allergi mot flere matvarer slik at bare den matvaren det skal provoseres med finnes i maten som gis. Eksempelvis der det skal provoseres med melk i pannekake hos et barn som også har hveteallergi - viktig å påse at pannekaken er glutenfri. Hver dose av maten til provokasjon skal kontrolleres. Kokken er sammen med sykepleier ansvarlig for at hver porsjon er forskriftsmessig merket med pasientens navn og fødselsdato (klistrelapp). 7
Observasjon og sykepleiers rolle Sykepleier har flere viktige oppgaver i forbindelse med kostprovokasjon Skape trygghet. Angst og usikkerhet forekommer ofte pga tidligere erfaringer med inntak av matvarer som har gitt reaksjoner Gå nøye igjennom rutiner og gjennomføring av kostforsøk Understrek at sikkerheten er ivaretatt medisiner tilgjengelig Kartlegg hva barnet liker /ikke liker, for å finne frem til hvordan matvaren skal lages til for at barnet vil spise den. Konsistens og utseende kan ha stor betydning Gjennomføring. Repetere sammen med foresatte hvilke symptomer som forventes Kontroller maten som det skal provoseres med Legg vekt på å gjøre situasjonen avslappet og naturlig Avtal med foresatte hvordan vi kommuniserer med barnet. Eksempel: unngå ledende spørsmål til barnet av typen klør du? har du vondt i magen? Av og til nyttig at foresatte og sykepleier spiser den aktuelle matvaren sammen med barnet. Observasjon. Gjøres i samarbeid med legen, og slik at foresatte føler seg trygge på at sikkerheten er ivaretatt. Sykepleier sitter sammen med pasient og foresatt og påser at provokasjonsmaten spises. Etter at maten er spist er sykepleier sammen med barnet og foresatte i ¼ - ½ time for å observere umiddelbare reaksjoner. Etter den første halve timen skal barnet og foresatte oppholde seg i nærheten og vite hvordan de kan tilkalle sykepleier ved det minste tegn til reaksjon. Alle reaksjoner som rapporteres dokumenteres skriftlig av sykepleier. Der foresatte rapporterer symptomer som ikke kan verifiseres av sykepleier skal det noteres spesielt med merknad om hvem som observerer hva. 8
Beredskap Ved alle provokasjoner må man være forberedt på reaksjoner, i noen tilfeller også uventet alvorlige reaksjoner. Adrenalin må være lett tilgjengelig, ved forventet alvorlig reaksjon gjerne ferdig opptrukket. Mulighet for inhalasjon av D-2 agonister ved bronkial obstruksjon må også finnes. Systemiske steroider gis i støt, enten i.v. ved alvorlig anafylaksi, ellers p.o. (Betapred). Ved lettere reaksjoner, kløe / lett urtikaria gis antihistamin p.o. Behandlingsregime ved anafylaktisk reaksjon ligger som Appendix 2. Tolking av symptomer Noen straksreaksjoner er enkle å tolke som for eksempel urtikaria, bronkial obstruksjon, tydelig laryngeal stridor. Andre reaksjoner er vanskeligere, som når barnet klager over kløe i munnen eller vondt i magen. Er det p.g.a. engstelse eller er det reelt? Hvis hovedsymptomet er magesmerter uten hudreaksjoner er det nesten alltid nødvendig å foreta en dobbel blind provokasjon og gjerne over flere dager, da magesmerter er et meget uspesifikt symptom. Eksemoppbluss som kommer i løpet av 1 2 døgn er også svært vanskelig å tolke om det har sammenheng med maten som ble spist noen dager i forveien eller er det tilfeldig? I alle uklare tilfeller bør provokasjonen gjentas dobbel blind. Heller ikke da er det alltid entydige resultater, men sjansen for feiltolkning blir vesentlig mindre. Ved provokasjon med nøtter er det ikke sjelden at barnet klager over kortvarig kløe i munnen på de første dosene, men ikke på senere doser. Det kan tolkes som en psykisk reaksjon på det å spise nøtter som har vært strengt frarådet tidligere. Ved mistanke om at kløe i munnen er en reell reaksjon bør samme dose gjentas for å se om reaksjonen kommer igjen og eventuelt forsterkes. 9
Appendix 1 Oppskrifter til provokasjon 11 1/2 egg i 1 pannkake 11 1/4 egg i 1 bolle (eller 1 egg i 1 loff) 11 1 egg i 1 plate vaffel 11 1/2 egg i 1 plate vaffel 12 1/2 egg i 1 muffins 12 1/egg i 1 rundstykke 13 1 dl melk i 1 plate vaffel 13 25 ml melk i 1 muffins 13 5 ml melk i 1 pannekake 14 25 ml melk i 1 pannekake 14 50 ml melk i 1 pannekake 14 Ren melk til provokasjon 15 Soyaprotein til provokasjon 15 10 g soyamel i 1 muffins 15 10 g soyamel i 1 pannekake 16 Dobbelt blind hveteprovokasjon i vaffel med egg 16 60 g hvete i 1 bolle uten egg og melk 17 10 g lupinmel i 1 muffins 17 Provokasjon med nøtter og peanøtter 10
1/2 egg i 1 pannekake 1 egg + vann til tilsammen 2 dl væske 70 gr hvetemel 1 krm salt Hell røren i et litermål, del røren i to like deler (ca 1.5 dl pr del). Røren gir 2 pannekaker 1/4 egg i 1 bolle (eller 1 egg i 1 loff) 1 egg + vann til tilsammen 1 dl væske ¼ ts tørrgjær 1 ss olje 160 gr hvetemel/ evt. glutenfritt mel + Pofiber Alt blandes sammen som vanlig gjærdeig. Heves ca 20 min Formes til 4 boller eller 1 liten loff. Heves, og stekes på 170 grader i 15-20 min 1 egg i 1 plate vaffel 1 egg + vann til tilsammen 1 dl væske 60 g glutenfritt mel/ evt. hvetemel Knivsodd salt ½ egg i 1 plate vaffel 1 egg + vann til tilsammen 2 dl væske. Pisk eggeblandingen lett sammen og del væskemengden i to like deler, bruk så: 1 dl eggeblanding 60 g glutenfritt mel Knivsodd salt 11
1/2 egg i 1 muffins 1 egg 0,5 dl sukker 1 dl hvetemel 0,5 dl vann 10 gr melange ¼ ts bakepulver 0.5 ts vaniljesukker 2 ts kakao Egg og sukker piskes til eggedosis. Smør smeltes. Bland i det øvrige. Vei røren og fordel i 2 store muffinsformer. Stekes på 170 grader i 10-14 minutter. 1/2 egg i 1 rundstykke 1 egg + vann til tilsammen 1 dl væske 1 ts olje 1 ts salt 100 g mel grovt/fint 1 ts tørrgjær Bland alt det tørre. Varm opp væsken til ca 40 grader. Bland væsken med det tørre. Heves. Trilles ut til 2 rundstykker. Etterheves. Stekes på 200 grader i 17 minutter. 12
1 dl melk i 1 plate vaffel 1 dl melk 60 gr hvetemel ¼ ts bakepulver 25 ml melk i 1 muffins ½ banan 1 ts bakepulver ¼ ts vaniljesukker ½ dl sukker Pisk sammen banan, bakepulver, sukker og vaniljesukker 1 ts NoEgg (eggerstatning) 100 ml melk Eggerstatning og melk blandes sammen 1.5 dl glutenfritt mel Bland sammen det hele til slutt. Gir 4 muffins i stor amerikansk muffinsform (ca 76-78 gram røre i hver). Stekes på 170-180 grader i ca 10 minutter 5 ml melk i 1 pannekake 10 ml melk 100 ml vann 45 gr hvetemel ¼ ts bakepulver Litt salt Gir 2 pannekaker à 5 ml melk. Stekepanne ca 15-16 cm diameter stekeflate. 13
25 ml melk i 1 pannekake 50 ml melk 50 ml vann 45 gr hvetemel ¼ ts bakepulver Litt salt Gir 2 pannekaker à 25 ml melk. Stekepanne ca 15-16 cm diameter stekeflate. 50 ml melk i 1 pannekake 100 ml melk 45 gr hvetemel ¼ ts bakepulver Litt salt Gir 2 pannekaker à 50 ml melk. Stekepanne ca 15-16 cm diameter stekeflate. Ren melk til provokasjon Melk kan blandes i barnets melkeerstatning, eventuelt i rismelk eller havremelk Ved mistanke om høy grad av følsomhet begynn med 5 ml melk i 10 ml melkeerstatning og øk gradvis til 50 ml første dag Ved moderat følsomhet begynn med 20 ml melk i 50 ml melkeerstatning og øk til 100 ml første dag. 14
Soyaprotein til provokasjon Soyamel: Gir ca 20% fett 37 gr soyaprotein/100 gr soyamel Et beger soyayoghurt gir ca 2.1 gr soyaprotein 1 dl soyasemp gir ca 2 gr soyaprotein 1 dl soyadrikk gir ca 2.5 gr soyaprotein 10 g soyamel i 1 muffins 2 bananer 2 dl glutenfritt mel 1.5 dl sukker 1 ts vaniljesukker 2 dl vann 100 gr soyamel 1 ss bakepulver 50 gr melange (smeltes) Bland sammen kakerøren i en kjøkkenmaskin. Vei røren og fordel den i 10 amerikanske muffinsformer (ca 84/86 gram røre i hver muffinsform). Stekes 170-180 grader, 10-15 min 10 g soyamel i 1 pannekake 1 dl vann 20 gr soyamel 4 ts No Egg (Eggerstatning) 1 ts Farin Litt salt Gir 2 pannekaker à 10 g soyamel. Stekepanne ca 15-16 cm diameter stekeflate. 15
Dobbel blind hveteprovokasjon i vaffel tåler egg 1 egg 4.5 dl vann 3 ss sukker 250 gr hvetemel /glutenfritt mel Gir ca 62.5 g hvetemel / vaffelplate. Oppskriften gir 4 plater vaffelplater 60 g hvete i 1 bolle uten egg og melk 1,6 dl vann 40 g melange/u melk 1/2 ts tørrgjær 240 g hvetemel Bland alt det tørre. Tilsett vann og smeltet melange u/melk. Bland godt sammen. Hev til dobbel størrelse. Trill ut 4 boller og etterhev. Stekes på 180 grader i 10-12 minutter 16
10 g lupinmel i 1 muffins 2 bananer 2 dl glutenfritt mel 1.5 dl sukker 1 ts vaniljesukker 2 dl vann 100 gr lupinmel 1 ss bakepulver 50 gr melange (smeltes) Bland sammen kakerøren i en kjøkkenmaskin. Vei røren og fordel den i 10 amerikanske muffinsformer (ca 84/86 gram røre i hver muffinsform). Stekes 170-180 grader i 10-15 min Provokasjon med nøtter og peanøtter Ved positiv prikktest og spesifikt IgE: Dosering: 10 mg, 50 mg, 200 mg, 500 mg, 1000 mg, 3000 mg Total dose 4750 mg 30 minutter mellom dosene Ved negativ prikktest og spesifikt IgE: Dosering: 50 mg, 200 mg, 500 mg, 2000 mg, 4000 mg Total dose 7750 mg 30 minutter mellom dosene 17
Appendix 2 BKL Hjerte Lunge Allergiseksjonen Akuttprosedyre ved alvorlig allergisk reaksjon Utføres av Helsepersonell Helsepersonell Oppgave Legg pasienten ned. Sørg for frie luftveger. Injiser straks adrenalin intramuskulært. Sykepleier som observerer anafylaksi bør selv først gi adrenalin hvis lege ikke er umiddelbart tilgjengelig, og så tilkalle lege. Dosering: Barn: 0.1 ml/10kg kroppsvekt (Adrenalin 1mg/ml) Ny injeksjon kan gis etter 10-15min. Helsepersonell Helsepersonell Hvis årsaken er insektstikk eller injeksjon, infiltrer stikkstedet straks med 0,2-0,5 ml av 1 mg/ml adrenalin og appliser om mulig torniquet sentralt for stikkstedet (staseslange) Gi oksygen ved sjokk eller anoksi. Om nødvendig gi kunstig ventilasjon (munn-til-munn eller overtrykksventilasjon etter intubering. Etabler intravenøse tilganger og gi intravenøs væske. Vær forberedt på hjertelunge-redning Lege forordner og evt. delegerer til sykepleier Ved dyspnoe gis Salbutamol (Ventoline) inhalasjon Dosering Ventoline: inh. væske (5 mg/ml): 0,1-0,2 ml/10kg i 2-5 ml (9 mg/ml) NaCl Ved vedvarende dyspnoe gis Theophyllin (Aminophyllin) Dosering Aminophyllin: Barn: 6 mg/kg på 20 min (maks 300 mg) gis langsomt i.v. (15-20 min). Gi halv dose hvis pasienten får teofyllaminpreparat fast, eller har fått teofyllamin siste 6-8 timer Lege, evt. forordner og delegerer til sykepleier Gi steroid, eks. Solu-Cortef snarest mulig og helst intravenøst hvis pasienten nylig har vært steroidbehandlet. Ellers gis steroid i.m. senere. Dosering Solu Cortef: Barn: 50-100 mg Voksne: 250 mg Dosering Betapred: Barn: Under 1 år: 4 mg, over 1 år: 6 mg Dosering Prednisolon: Voksne og barn: 2 mg/kg Lege, evt. forordner og delegerer til sykepleier Lege, evt. forordner og delegerer til sykepleier Lege Gi antihistamin intravenøst eller intramuskulært. (Eks. deksklorfeniramin) Dosering: Barn: Deksklorfeniramin 5 mg Ved kramper som ikke opphører når hypoksi og hypotensjon er behandlet, gis Diazepam intravenøst eller rektalt. OBS! Respirasjon og blodtrykk Ved alvorlig sirkulasjonssvikt kan i nødsfall inntil 10 ml katastrofeadrenalin (0,1 mg/ml) gis langsomt intravenøst, se Anafylaksibehandling i Felleskatalogen Pasienten skal observeres flere timer i sykehus. 18
Barneklinikken Voksentoppen - RIKSHOSPITALET HF Besøksadresse.: Sognsvannsveien Postadresse: Pb 4950 Nydalen, 0424 Oslo Telefon: 02770 Internett: www.ous-hf.no/matallergi Håndbok i kostprovokasjon Forfatter: Ragnhild Halvorsen, Rikshospitalet HF Målgruppe: Helsepersonell Utgiver: Barneklinikken Voksentoppen, RH HF Dato: 10.september 2008 Prosjekt: Er det noe i maten Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst og består av blant annet Aker sykehus, Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Org.nr.: NO 993 467 049 MVA www.oslo-universitetssykehus.no