vannf r a e l l t i l o r d Vedl egg1: Ti l t aks pr ogr am vannomr åderan or den Vedl egg1 t i l f or val t ni ngs pl anenf or : vannr egi onnor dl and f or pl anper i oden 2010-2010
Sammendrag I Nordland er Vannområde Ranfjorden med tilhørende nedbørsfelt valgt ut som pilotområde, dvs. området hvor arbeidet med gjennomføring av EUs vanndirektiv og vannforskriften startes opp. Vannområdet består både av stor industrivirksomhet, gruvedrift, aktivt jordbruk flere steder, akvakultur, store kraftutbygginger og flere vassdrag har vært infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. I tillegg finnes det mange økologisk verdifulle vannforekomster og områder av høy verneverdi i vannområdet. De viktigste påvirkningsfaktorene er hydrologiske endringer på grunn av vannkraftutbygging (endring av vannføring, vanntemperatur osv.), forurensning fra gruvedrift og industri (miljøgifter - kostholdsråd) og biologiske påvirkningsfaktorer (Gyrodactylus salaris, rømt oppdrettsfisk, fremmede fiskearter). Prosessen fram til et tiltaksprogram startet med en tiltaksanalyse. I tiltaksanalysen er det tatt utgangspunkt resultatene fra karakteriseringen og ut i fra dette er det beskrevet hvilke beskyttelsestiltak og hvilke miljøforbedrende tiltak som er nødvendige for å nå eller opprettholde miljømålene. Ved at alle tiltak innenfor hele nedbørfeltet til vannforekomstene er vurdert samtidig og etter samme kriterier, er det lagt til rette for at man velge de mest effektive tiltakene slik at målene kan nås til en lavest mulig kostnad for samfunnet. Tiltaksprogrammet gir en oversikte over vannforekomster med miljømål, aktuelle tiltak, kostnad, effekt, prioritering, hvem som har myndighet og hvem som har ansvaret for å iverksette tiltaket. Det har i stor grad vært vanskelig å beregne kostnad for tiltak. Der vi ikke har kostnadstall så er kostnaden gradert fra 1 til 3. Antatt effekt av tiltaket er også gradert fra 1 til 3. Tabell nedenfor viser antall foreslåtte tiltak innenfor påvirkningsfaktorene og antall vannforekomster disse tiltakene er foreslått. Det finnes enkelttiltak som ikke er oppsummert her. Påvirkningsfaktor Antall typer tiltak Antall vannforekomster Regulerte elver og innsjøer 8 88 Vandringshinder for fisk 2 13 Forbygninger/erosjonssikringer 1 10 Forurensning fra landbruk 6 42 Forurensning fra kommunale avløp 3 5 Forurensning miljøgifter 4 5 Forurensning grunnvann 10 9 Tabell på neste side viser antall foreslåtte nye tiltak i tiltaksprogrammet fordelt på ansvarlig sektormyndighet. Enkelte tiltak kan ha flere sektormyndigheter. Det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføring av tiltak. Forvaltningsplanen er retningsgivende fir sektormyndighetenes beslutning i enkeltsaker. 2
Sektormyndighet Totalt antall nye tiltak Fiskeridirektoratet 0 Kystverket 0 Mattilsynet 0 Norges vassdrags- og energidirektorat 109 Statens Vegvesen 8 Kommuner 65 92 Bergvesenet 3 Direktoratet for naturforvaltning 15 Statens forurensningtilsyn 12 Det er også gjort en vurdering av virkemidler for å gjennomføre tiltakene. Noen av de viktigste virkemidlene framover vil være: Revisjon av konsesjon til vannkraftverkene Frivillige avtaler/prosjekt Eksisterende planer Eksisterende lovverk Tilskuddsordninger Det er også en mangel på virkemiddel. Fram til konsesjonene til vannkrafverkene skal revideres så er det begrenset med virkemidler for å få gjennomført tiltak i regulerte vassdrag. Ressurser både i form av personell og økonomi kommer også til å bli et manglende virkemiddel. Tiltaksprogrammet er utviklet av i Nordland i samarbeid med vannregionutvalget, vannområdegruppen og referansegruppen. 3
Innhold 1. Innledning... 6 1.1 Bakgrunn og målsetninger... 6 1.2 Tiltaksprogram og forvaltningsplan... 7 1.3 Vannområdet Ranfjorden... 9 2. Miljøtilstand og miljømål i Vannområde Ranfjorden... 11 2.1 Vurdering av dagens miljøtilstand... 11 2.1.1 Miljøpåvirkninger i delområde Nord- Rana... 11 2.1.2 Miljøpåvirkninger i delområde Sørfjorden... 17 2.1.3 Miljøpåvirkninger i delområde Sør- Rana... 22 2.1.4 Miljøpåvirkninger i delområde Sjonfjorden... 25 2.2 Miljømål... 27 2.2.1 Standard miljømål... 27 2.2.2 Miljømål for stert modifiserte vannforekomster ()... 27 2.2.3 Miljøambisjon... 28 2.2.4 Utsatte frister og mindre strenge miljømål... 28 2.2.5 Mindre strenge miljømål... 29 2.2.6 Miljømålene sett i henhold til annen lovgivning... 29 3. Brukerinteresser og brukermål i vannområdet... 30 4. Tiltaksanalyse... 37 4.1 Oversikt over gjennomførte og allerede planlagte tiltak i Vannområde Ranfjorden... 37 4.2 Forslag til tiltak og vurdering av effekt og kostnad... 45 4.2.1 Overflatevann... 46 4.2.2 Grunnvann... 75 4.3 Prioritering av tiltak... 77 5. Kostnader... 84 5.1 Avløp... 84 5.2 Kostnader for utbedring av erosjonssikringer... 84 5.4 Kostnader i tiltaksplan for Indre Ranfjorden... 86 6. Vurdering av virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet... 87 6.1 Hydrologiske og morforlogiske endringer... 87 6.1.1 Vannkraft og konsesjoner... 87 6.1.2 Frivillige avtaler... 93 6.1.3 Utbygging... 94 4
6.1.4 Andre virkemidler... 95 6.2 Forurensning overgjødsling... 95 6.2.1 Landbruk... 95 6.2.2 Kommunale avløp... 97 6.3 Forurensning miljøgifter... 97 6.3.1 Industri... 97 6.3.2 Gruvedrift... 98 6.3.3 Avfall... 98 6.4 Biologiske påvirkningsfaktorer... 99 6.4.1 Lakseparasitten Gyrodactylus salaris,... 99 6.4.2 Lakselus og rømt oppdrettsfisk... 99 6.4.3 Ballastvann... 101 6.5 Beskyttede områder... 101 6.5.1 Drikkevann... 101 6.6 Manglende virkemidler... 102 7. Om veien videre for tiltaksanalysen og foreslåtte tiltak... 103 5
1. Innledning 1.1 Bakgrunn og målsetninger Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Bakgrunnen for vanndirektivet er en forståelse av at Europas innbyggere må ta vare på sine vannressurser på en bedre måte for å unngå redusert levestandard. Videre en forståelse av at vannet er grenseløst og at vi er avhengige av samarbeid på tvers av både nasjonale og andre administrative grenser for å sikre god tilgang på rent vann. Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene. Det utarbeides nå et økologisk klassifiseringssystem som beskriver grenseverdier for ulike tilstandsklasser. Tilstandsvurderingen i det klassifiseringssystem som er gjort foreløpig baserer seg i de aller fleste tilfellene på SFT`s (Statens forurensningstilsyn) system. Dette er brukt i påvente av at det nye systemet skal bli ferdig. Der det viser seg å være teknisk umulig å oppfylle målet om god tilstand, eller det vil medføre uforholdsmessig store kostnader, gir direktivet anledning til å utsette måloppnåelsen eller fastsette mindre ambisiøse miljømål. For vannforekomster som ut fra nærmere angitte kriterier er pekt ut som sterkt modifisert (), gjelder egne tilpassede miljømål. Dette er vannforekomster som har så store naturinngrep (for eksempel pga vannkraftutbygging) at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan nås. er ikke et unntak, men en egen kategori med egne, tilpassede økologiske miljømål, som tar hensyn til det fysiske inngrepet. Målet om god kjemisk tilstand vil fortsatt gjelde for disse vannforekomstene. I Norge er valgt å fastsette miljømål for ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i hver enkelt. Den økologiske effekten av de miljøforbedrende tiltakene utgjør miljømålet godt økologisk potensial. Mål Målet med tiltaksarbeidet er å finne fram til den kombinasjonen av tiltak ( tiltakspakken ) som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå eller opprettholde miljømålene for alle vannforekomstene. 6
Tabell 1. Sammenheng mellom miljømål og tilstandsklasse Klasse Status miljømål Meget god Miljømål tilfredsstilt God Moderat Dårlig Tiltak nødvendig for å nå miljømål Meget dårlig I andre vannforekomster kan det være behov for strengere miljømål enn det vanndirektivet krever. Dette kan for eksempel gjelde områder med spesielt verdifulle vannmiljø eller arter eller store brukerinteresser. 1.2 Tiltaksprogram og forvaltningsplan Tiltaksanalyse I en tiltaksanalyse tar man utgangspunkt i de resultatene man har fra karakteriseringen, det vil si inndeling i vannforekomster, vanntype, hvilke miljøproblemer som er registrert, belastninger, hvor store arealer som er berørt, eventuelt overvåkingsresultater og risikovurderinger. Den lokale tiltaksanalysen vil med utgangspunkt i den gjennomførte karakteriseringen gi en vurdering av: Miljøutfordringene i vannområdet Behovene og ønskene for bruk og beskyttelse av vannområdet Hvilke tiltak som er gjennomført, påbegynt eller planlagt Oversikt over eksisterende rettigheter og tillatelser Hvilke tiltak som trengs for å oppnå miljømålene for de ulike sektorene Hvilke kostnader som er knyttet til de enkelte tiltakene Om den samfunnsøkonomiske nytten (fordelen) av de forslåtte tiltakene står i forhold til kostnadene (ulempene) så langt det er mulig. Tiltakene skal så langt det er mulig prioriteres ut fra kostnadseffektivitet, det vil si at de tiltakene som gir mest miljøforbedring per krone skal prioriteres først. For å oppnå dette må tiltak fra 7
forskjellige samfunnssektorer utredes og vurderes ut fra felles kriterier for beregning av kostnader og effekter. Når man kjenner dagens tilstand, hvilke miljøproblemer som finnes og i grove trekk hvor påvirkningene kommer fra, bør man kartlegge hvilke brukerinteresser som påvirkes og i hvilken grad brukerinteressene påvirker hverandre. Dette er viktig for å se på hvilken praktisk betydning oppnåelsen av miljømålene vil ha for innbyggerne og andre brukere i området. Tiltaksprogram og forvaltningsplan Figur 1. Trinne i utarbeiding av regionalt tiltaksprogram Tiltaksprogrammet er et sammendrag og en oppsummering av tiltaksanalysen for hvert vannområde. Målet med tiltaksarbeidet er å finne fram til den kombinasjonen av tiltak ( tiltakspakken ) som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå og opprettholde miljømålene for alle vannforekomstene. Det er naturlig at de rimeligste tiltakene og tiltak som gir stort potensial for miljøgevinst prioriteres først. Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide forvaltningsplan for vannregionen, der tiltaksprogrammet er en del av denne. Tiltaksprogrammet skal kunne leses som et eget dokument og vil være ett vedlegg til forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen vil kun inneholde en sammenfatning av tiltaksprogrammet, og dermed er det kun sammendraget som vedtas når forvaltningsplanen er vedtas. 8
Det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføringen av tiltak. 1.3 Vannområdet Ranfjorden Vannområde Ranfjorden strekker seg fra Røssvatnet i sør til Svartisen i nord, og fra svenskegrensen i øst til øyene Tomma og Hugla i vest. Vannområdet utgjør ca. 8270 km 2 og omfatter ca 15 % av vannforekomstene i Vannregion Nordland. Nedbørsfeltene til Ranaelva og Røssåga, Nordlands andre og tredje største vassdrag etter Vefsna, dekker en stor del av vannområdet. Nordre del av Ranaelvas nedbørsfelt er brepåvirket, med store vanntilførsler fra Svartisen, Norges nest største isbre. Norges nest største innsjø, Røssvatnet, drenerer ut i Ranfjorden/Sørfjorden via Røssåga. Området er, sammen med Saltenregionen, Nordlands og Norges mest grotterike region, med mye kalkholdige bergarter. Den ca. 7 mil lange Ranfjorden er den største fjorden på Helgelandskysten, og en av de fem største fjordene i Nordland. Vannområdet har stor industrivirksomhet, med blant smelteverk og gruver, samt mange store vannkraftverk. Industrien på Mo er tilknyttet større havneanlegg. Mo er et knutepunkt for landtransport (veg og jernbane) i fylket og over til Sverige. Det drives også aktivt jordbruk flere steder. Skogbruket er i hovedsak lokalisert til de store dalførene langs Ranaelva og Røssåga. I de ytre strøkene drives en del akvakultur, hovedsakelig i form av lakseoppdrett. Ved Røssvatnet og Bleikvatnet er det etter hvert bygd flere landbaserte oppdrettsanlegg for røye som har gjort dette område til et kjerneområde for denne typen oppdrett i Norge. Svartisen, grottene og Polarsirkelen er store turistmagneter. Nordland er etter Sogn og Fjordane det største vannkraftfylket i Norge, og Vannområde Ranfjorden utgjør et tyngdepunkt for vannkraftutbygging i Nordland. I tillegg til de gamle og store utbyggingene er det de seinere år gitt konsesjon for bygging av flere småkraftverk i blant annet sideelver til Ranelva og Røssåga. Flere nye småkraftverk ligger inne til konsesjonsbehandling i NVE og enda flere er under planlegging. Oppdatert informasjon om lokalisering av kraftstasjoner, dammer og inntaksmagasin, vannveger og andre vassdragsinngrep finnes på nettsidene til NVE (http://atlas.nve.no). Indre deler av Ranfjorden er i dag belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av forhøyet innhold av tjærestoffer (PAH). Rådet ble sist revurdert i mai 2005 da restriksjonsområdet ble utvidet. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for Indre Ranfjorden med mål om å bli kvitt kostholdsrådet. 9
Helt fram til den til den tidlige etterkrigstid, var Ranfjorden med sine sidefjorder et av de beste oppvekstområdene for sild i Nordland. Silda trakk til seg annen fisk og fjorden må i sin tid kunne betegnes som en komplett fiskefjord. I dag er fiskebestandene i fjorden i vekst og bedring. Det finnes mange økologisk verdifulle vannforekomster og områder med høy verneverdi i vannområdet. I nord ligger Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Saltfjellet landskapsvernområde. Andre landskapsvernområder er Glomådeltaet i Langvatnet og Favnvassdalen på østsida av Røssvatnet. I tillegg finnes en rekke naturreservat. Utfyllende informasjon om verneområdene, med blant annet kart og opplysninger om verneformål og vernebestemmelser, finnes på nettsida Miljøstatus i Nordland http://nordland.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1479. For nærmere informasjon om trua og sårbare arter og prioriterte naturtyper (eks. bekkekløfter, elvedelta, flommarkskog m.m.) vises det til Naturbasen www.naturbase.no. I Vannområde Ranfjorden er følgende vassdrag vernet mot kraftutbygging: Glomåga, Straumdalselva, Helgåga og Flostrandvassdraget. Informasjon om verna vassdrag finnes på NVE s nettsider http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityid=1142. Laks- og sjøørretbestandene i Ranaelva og Røssåga er på full fart tilbake etter rotenonbehandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i 2003-2004. Utfyllende informasjon om arbeidet som pågår for å bekjempe G. salaris i Nordland er lagt ut på i Nordlands nettsider http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=32413. På grunn av Ranavassdragets store produksjonspotensiale, verdifulle laksestamme og gode utsikter til friskmelding, vedtok Stortinget i 2007 at Ranavassdraget og Ranfjorden skal ha status som henholdsvis nasjonalt laksevassdrag og nasjonal laksefjord. Informasjon om vassdrag med bestander av laks, sjøørret og sjørøye finnes i Lakseregisteret www.lakseregisteret.no. Vi har valgt å dele vannområdet inn i fire delområder (se kart på neste side). Hvert delområde omfatter et sjøareal avgrenset av et naturlig basseng, med tilhørende nedbørsfelt. Dokumentet miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i Vannområde Ranfjorden gir en nærmere beskrivelse av miljøpåvirkninger i hvert enkelt delområde. 10
2. Miljøtilstand og miljømål i Vannområde Ranfjorden 2.1 Vurdering av dagens miljøtilstand 2.1.1 Miljøpåvirkninger i delområde Nord- Rana Vannforekomster i delområde Nord- Rana som står i fare for ikke å oppfylle direktivets mål, er vist på kart i figur 2. Ferskvann Ranavassdraget er det desidert største vassdraget i delområde Nord-Rana. Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging og har fire gamle kraftverk: Langvatn, Rana, Reinforsen og Ildgruben. De tre førstnevnte er store kraftverk, mens Ildgruben kraftverk er et småkraftverk med en effekt på under 10 MW. I tillegg til disse fire gamle kraftverkene er det etter hvert bygd flere nye småkraftverk og langt flere er under bygging, konsesjonsbehandling eller planlegging. Store deler av Ranavassdraget er plassert i kategori risiko. Den viktigste årsaken til dette er vannkraftutbygging som gjennom bortføring/overføring og magasinering av vann påvirker vassdragsmiljøet på mange elvestrekninger og i flere innsjøer. En spesiell problemstilling er knyttet til Langvatn og Reinforsen kraftverk. Når Langvatn kraftverk kjøres for fullt renner Langvassåga feil veg. Dette kan skape problemer for framtidig utvandring av laks- og sjøørretsmolt i form av feilvandring inn i Langvatnet. De nedre deler av Ranaelva ved Mo, Ranelva ved Røssvoll, samt deler av Langvassåga/Raudvassåga er betydelig påvirket av fysiske inngrep, i første rekke i form av elveforbygginger som har som formål å redusere faren for erosjon langs elva. Flere sideelver/- bekker til Ranavassdraget er også til dels sterkt påvirket av fysiske inngrep. Her vil vi spesielt nevne Plura, Ytrabekken på Ytteren og Vesteråga - Ørtvatn ved Storforshei. I forbindelse med omleggingen av Nordlandsbanen i 1950 ble Pluras opprinnelige elveløp fylt igjen med stein og Plura ble ledet gjennom en fjelltunnel. Dette stoppet oppgangen av laks og sjøørret fra Ranelva. For å reetablere fiskeoppgang ble det bygd laksetrapp i 1965 som har vært ødelagt og ute av funksjon i mange år. I utløpet av Ytrabekken på Ytteren har vegkulverten (riksveg 805) gitt en oppdemmende effekt på nedre del av bekken med konsekvenser for strømhastighet, tilslamming og vannutskifting. På 70-tallet ble det i forbindelse med vegbygging foretatt sprengninger i Sagforsen ca 500 ovenfor munningen av Ytrabekken. Dette skal ha ødelagt oppvandringsmulighetene for sjøørreten. 11
På grunn av gruvevirksomhet er Vesteråga-Ørtvatn og områdene rundt sterkt påvirket av fysiske inngrep i form kanalisering, gjenfylling/bekkelukking, massedeponier, dagbrudd m.m. På grunn av gruvevirksomhet med tilhørende massedeponier og industri, er deler av Ranavassdraget påvirket av tungmetaller. Det er påvist høye konsentrasjoner av kobber i Tverråga/Raudvatnet. I tillegg kan også Vesteråga- ørtvatnet kan være påvirket av tungmetaller. Fra Storforshei og ned til munningen er trolig Ranaelva fortsatt noe påvirket av kloakk- og landbruksforurensing Ranavassdraget var inntil vassdraget ble smittet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro) i 1975 gjennom utsetting av infiserte laksunger, et av Nordlands beste laksevassdrag. I løpet av få år førte parasitten til katastrofal nedgang og etter hvert utryddelse av laksestammen. Dette gjorde at Ranavassdraget etter hvert primært ble et sjøørretvassdrag. Sjøørretstammen i Ranavassdraget er kjent som spesielt storvokst. Før laksestammen ble helt utryddet ble stammen tatt vare på i den levende genbanken på Bjerka som drives av Statkraft. I 2003-2004 ble de lakseførende delene av Ranavassdraget, Røssågavassdraget og de andre gyro-infiserte vassdragene i Ranaregionen behandlet med rotenon. Parasitten er ikke registrert i ettertid. Under forutsetning av at resultatet av videre overvåking også blir positiv vil trolig Mattilsynet friskmelde Ranavassdraget og resten av Ranaregionen for G. salaris i 2010. Rømt oppdrettslaks ser de siste årene ikke ut til å ha vært noe stort problem i vassdragene i vannområdet Ranfjorden.. Avrenningsproblem fra veger (inkl. salting) er størst ved tettsteder og som punktforurensing ved aktuelle lokaliteter. Statens vegvesen har ingen data om omfanget av avrenning fra salting, tunnelvasking, vegfylling og veganlegg. Kisbekken på Båsmoen er sterkt påvirket og farget av utvasking fra gamle gruver og massedeponi (svovelkis). Det er sannsynlig at bekken er sterkt påvirket av tungmetallforurensing (kopper og sink). Av den grunn er Kisbekken plassert i kategorien risiko. Kisbekken er også sterkt påvirket av fysiske inngrep i form av kanalisering, bekkelukking og massedeponier. Straumelva i Straumbotn. Det antas at nedre delen av elva er belastet av forurensing fra jordbruksaktivitet og at dette er en faktor som medvirker til at fjorden utenfor (Straumen) bærer preg av overgjødsling. Straumelva har en liten bestand av sjøørret som kan være negativt påvirket av avrenning fra jordbruket. På grunn av mistanke om forurensningsbelastning og manglende måledata er Straumelva plassert i kategorien mulig risiko. Mobekken renner gjennom deler av Mo industripark og Mo sentrum og er sterkt påvirket av fysiske inngrep (bekkelukking, gjenfylling, kanalisering, havneområde, veger osv) på de nederste 12
2-3 km. I tillegg er Mobekken utsatt for belastning fra massedeponier og forurenset grunn. På grunn av alle belastningene er den nedre delen av Mobekken plassert i kategorien risiko. Andfiskvassdraget er til dels sterkt påvirket av uttak av prosessvann til Mo Industripark, uttak av drikkevann til Mo og vannkraftutbygging (rana kraftverk, Svabo kraftverk) og er derfor plassert i kategorien risiko. Statkraft tar i perioder inn vann fra Småvatnan på overføringstunnelen mellom Storakersvatn og Rana kraftverk. Dette er for å unngå overløp på dammen i utløpet av Andfiskvatn. Fiskebestandene i Andfiskvassdraget er til dels sterkt påvirket av regulering/oppdemming av innsjøene (Fisklausvatn, Småvatnan og Andfiskvatn) og av redusert vannføring på elvestrekningene mellom innsjøen. Her er det ikke stilt krav om slipp av minstevannføring. På grunn av uttaket av drikkevann har Mo Industripark i samarbeid med Rana kommune og Mattilsynet innført fiskeforbud mot fiske for allmennheten i andfiskvatn og Småvatnan. Grunneier har imidlertid fortsatt lov til å fiske. Akervatnet skal være den fremtidige hovedvannskilden for Mo og Hammeren vannverk. Denne kilden vil forsyne nærmere 20 000 mennesker når den tas i bruk. Andfiskvatn fortsatt skal være drikkevannskilde for Åga/Hauknes vannverk som forsyner 1800 personer med drikkevann og i tillegg skal fungere som reservevannskilde for Mo og Hammeren vannverk.. Endringen i bruken av vassdraget som drikkevann vil få liten betydning for uttaket av vann fra vassdraget, fordi prosessvann til industrien på Mo utgjør ca 90 % av vannuttaket. Dalselvvassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging. Nedre del av Dalselva har oppgang av laks og sjøørret, men regnes ikke for å ha egne bestander. Oppdemning av Store Akersvatn førte til at Grunnvatn ble en del av Store Akersvatn. På grunn av reguleringen er Store Akersvatn plassert i kategorien risiko. Det samme gjelder Dalselva og Lille Akersvatn. Fiskebestandene i vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbyggingen. Den nedre delen av Dalselva er i tillegg påvirket av fysiske inngrep som erosjonssikring/forbygging, veg, jernbane. Det antas også at de nedre deler av Dalselva er noe påvirket av avrenning fra omkringliggende jordbruksareal. Kystvann Den indre delen av fjorden, Ranfjorden-Mo, er mest påvirket av industrivirksomhet og økt ferskvanntilførsel på grunn av kraftutbygging. Området er belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av høye nivåer av tjærestoffer (PAH). Vannforekomsten er derfor klassifisert som risiko. Arealbruken i indre deler av Ranfjorden er preget av industri. Eksisterende akvakultur er landbasert med inntak av ferskvann. Engasjyen ved Ranelvas munning er naturreservat. 13
Ytre deler, Ranfjorden-Hemneshalvøya, er klassifisert som risiko. Klassifiseringen skyldes dels at den ytre avgrensningen av kostholdsrådet ikke er bekreftet ved måledata, og dels at sjøbunnen er påvirket av den store partikkelavgangen fra Rana Gruber og fra bremateriale tilført fjorden via Ranelva. Partikkeltilførselen påvirker muligheten for etablering av naturlig bunnfauna. Samtidig fører tildekking til forsegling av de historiske forurensende sedimentene og gir morfologiske endringer. Variabel ferskvannstilførsel fra Ranaelva på grunn av kraftutbygging kan også påvirke naturlig marin fauna og flora. Bunnpåvirkningen kan spores fra innerst til helt ytterst i Ranfjorden. Likeledes kan effekter av overgjødsling påvises ut til Laukhella. Hvorvidt utslippene av miljøgifter og partikler påvirker Finneidfjorden er usikkert da det mangler måledata fra denne fjorden. Finneidfjorden er av denne grunn klassifisert som mulig risiko. Sveet (Straumen) er også klassifisert som mulig risiko. Dette er en fjord som har en grunn terskel ut mot Ranfjorden og den kan derfor være utsatt for forurensing fra spredte avløp og landbruk. Havneområdet i Rana (foto:havnevesenet) 14
Grunnvann Grunnvannsforekomsten Mo i Rana består av elveavsetninger, hovedsakelig langs elveløpet. Nedre del av forekomsten er antatt å være påvirket av saltvann. Det er tett bebyggelse over forekomsten, flere lokaliteter med forurenset grunn og det finnes også flere avløpsanlegg i områder. Generelt er det stor aktivitet i området og grunnvannsforekomsten er klassifisert til risiko. Grunnvannsforekomsten Røssvoll består av elveavsetninger. Det er flyplass i området, veger over forekomsten og det er registrert flere lokaliteter i området med forurenset grunn. Bebyggelsen er spredt. Risikovurderingen settes til risiko. Grunnvannsforekomsten Straumfors nedre består av elve- og bekkeavsetninger. Det er mye landbruksaktivitet langs elva som renner over denne grunnvannsforekomsten, som også antas å være påvirket av saltvann. Risikovurderingen settes til risiko. Grunnvannsforekomsten Yttern består av elveavsetning over leire, antatt av mindre mektighet. Det er tett bebyggelse i området og grunnvannet er sannsynligvis påvirket av saltvann. Risikovurderingen settes til risiko. Grunnvannsforekomsten Hjelmdal består av elve- og bekkeavsetning. Over denne forekomsten finnes det dyrka mark og det er liten bebyggelse i området. Risikovurderingen settes til mulig risiko. 15
Figur 2. Delområde Nord- Rana 16
2.1.2 Miljøpåvirkninger i delområde Sørfjorden Vannforekomster i delområde Sørfjorden som står i fare for ikke å oppfylle direktivets mål, er vist på kart i figur 3. Ferskvann I delområde Sørfjorden står deler av Røssågavassdraget og Bjerkavassdraget i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015. Vi vil først gi en nærmere beskrivelse av aktuelle miljøpåvirkninger. Røssågavassdraget er det desidert største vassdraget i delområde Sørfjorden. Nedbørsfeltet på 2100 km 2 dekker ca. 90 % av landarealet. Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging. Tre store kraftverk er lokalisert i vassdraget: Røssåga Øvre, Røssåga Nedre og Bjerka kraftverk. I tillegg til disse tre store kraftverkene er det etter hvert gitt konsesjon for bygging av flere småkraftverk i mindre sideelver/-bekker til Røssågavassdraget og enda flere er under planlegging. Store deler av Røssågavassdraget er plassert i kategorien risiko. Den viktigste årsaken til dette er vannkraftutbygging som gjennom bortføring/overføring og magasinering av vann påvirker vassdragsmiljøet på mange elvestrekninger og i flere innsjøer. De nederste 14 km av Røssåga og 12 km av Leirelva er betydelig påvirket av fysiske inngrep i og langs elvene, i første rekke i form av elveforbygginger som har som formål å redusere faren for erosjon. I tillegg har veger som krysser sidebekker i nedre del av Røssåga og i Leirelva skapt vandringsproblemer for sjøørret flere steder på grunn av høytliggende rør/kulverter. I en av de potensielt viktige gytebekkene for ørret i Røssvatnet, Tvilldalselva i Vesterbukta, er det registrert vandringsproblemer der FV 291 krysser elva nederst mot Røssvatnet. På grunn av tidligere gruvevirksomhet (Bleikvassli Gruber) med tilhørende massedeponier/flotasjonsavgang er Bleikvasselva påvirket av tungmetallforurensning (blant annet kobber, sink, kadmium og bly). Tidligere ble flotasjonsavgang deponert i slamdammen ved Lille Bleikvatn, men fra og med 1984 er Kjøkkenbukta i Store Bleikvatn brukt til dette. Undersøkelsen gjennomført av NIVA høst 2008 viste høye verdier av kobber i Langvassåga (Bleikvassåga?). Årsaken til dette er foreløpig ukjent. Det er også påvist høye konsentrasjoner av sink i deler av Røssåga, men dette kan være naturlig. Resultatene av overvåking gjennomført av NIVA høsten 2008 indikerer en viss forbedring av forurensningssituasjonen i Røssågavassdraget de seinere år. I perioden 2005 til desember 2008 var det en unormal situasjon i og med at Bleikvatnet hadde overløp og drenerte ned Bleikvasselva. Målingene er dermed ikke representative for det som vil være situasjonen framover. Det vil derfor være behov for supplerende overvåking under en normalsituasjon uten overløp på Bleikvassdammen. 17
Røssågavassdraget var inntil vassdraget ble smittet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i 1975 gjennom utsetting av infiserte laksunger, et av Nordlands beste laksevassdrag. I løpet av få år førte parasitten til katastrofal nedgang og etter hvert utryddelse av laksestammen. Sjøørretstammen i Røssågavassdraget er, i likhet med i Ranavassdraget, kjent som spesielt storvokst. Før laksestammen ble helt utryddet ble stammen tatt vare på i den levende genbanken på Bjerka som drives av Statkraft. I 2003-2004 ble de lakseførende delene av Røssågavassdraget, Ranavassdraget, og de andre gyroinfiserte vassdragene i Ranaregionen behandlet med rotenon. Parasitten er ikke registrert i ettertid. Under forutsetning av at parasitten ikke registreres igjen vil trolig Mattilsynet friskmelde Røssågavassdraget og resten av Ranaregionen for G. salaris i 2010. Rømt oppdrettslaks ser de siste årene ikke ut til å være noe stort problem i Røssågavassdraget. Analyse av skjellprøver fra fiskesesongene 2006-2007, dvs. etter at laks utsatt fra Genbanken på Bjerka har begynt å komme tilbake til vassdraget, viser en andel på 2-3 % med rømt oppdrettslaks.. På østsida av Røssvatnet er det lokalisert tre oppdrettsanlegg for røye. I 2008 ble et av disse anleggene (Børgefjellfisk AS ved Krutvatnet) overtatt av Statkraft som ønsker å benytte anlegget til produksjon av utsettingsmateriale av innlandsørret til pålagte og eventuelle private fiskeutsettinger i kultiveringssone Rana-Hemnes. Vi har vært usikre på om og eventuelt i hvor stor grad drifta av disse anleggene belaster aktuelle elver. Dette gjelder både vannuttak og forurensning. Elvestrekningene mellom inntaket til anleggene og utløpet i Røssvatnet er derfor plassert i kategorien mulig risiko. På samme måte er vi usikre på om røyeanlegget som ligger ved Bleikvatnet (Heimtun) belaster aktuell bekk. Resultatene av overvåking gjennomført av NIVA høsten 2008 indikerer liten forurensningsbelastning fra de aktuelle anleggene. Den hydrologiske belastningen på grunn av vannuttak er imidlertid ikke klarlagt. For å få avklart dette vil det være behov for ytterligere kartlegging/overvåking. Bjerkavassdraget munner ut innerst i Sørfjorden, ca. 1,5 km øst for utløpet av Røssåga. Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging. Bjerka kraftverk som ligger i Leirskarddalen, har Store Målvatn som inntaksmagasin. Lenger opp i Bjerkavassdraget overføres vannet fra Kjennsvatn til Storakersvatn som er hovedmagasin for Rana kraftverk. Store deler av Bjerkavassdraget er plassert i kategorien risiko. Den viktigste årsaken til dette er vannkraftutbygging som gjennom bortføring/overføring og magasinering av vann påvirker vassdragsmiljøet på flere elvestrekninger og i flere innsjøer. Tidligere hadde Bjerkavassdraget bestander av både laks og sjøørret, men i dag er laksebestanden utryddet på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris som ble påvist for første gang i vassdraget i 1980. Opprinnelig kunne laksen og sjøørreten vandre helt til Stupfossen, ca. 7 km fra sjøen. I 1914 ble det bygd kraftverk i Jakobsfossen, ca. 1,5 km fra utløpet. Dette førte til at fiskeoppgangen ble stengt av en ca. 6 m høy inntaksdam på toppen av fossen. Dammen demmer 18
opp et ca. 2 km langt inntaksbasseng. Midt på 1970-tallet ble det bygd fisketrapp i Jakobsfossen som etter hvert ble stengt på grunn av Gyrodactylus - problemet. Det gamle kraftverket er lagt ned for mange år siden. I dag er dammen ovenfor Jakobsfossen inntaksmagasin for Statkraft sitt anlegg på Bjerka. Dette anlegget fungerer som levende Genbank for de trua laksestammene i Nordland (Vefsna, Fusta, Røssåga og Ranaelva) og som kultiveringsanlegg for de pålagte ørretutsettingene til Statkraft og Helgelandskraft i Rana/Hemnes. I 2003-2004 ble de lakseførende delene av Bjerkaelva nedtrøms Jakobsfossen behandlet med rotenon som et ledd i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris i Ranaregionen. Kystvann Sjøområdene i delområde Sørfjorden er delt opp i 4 vannforekomster: Røssåen, Sørfjorden, Leirviken og Elsfjorden. Alle disse kan stå i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015. Vi vil først gi en nærmere beskrivelse av aktuelle miljøpåvirkninger. Røssåen ligger ved utløpet av Røssåga og er en sterkt ferskvannspåvirket kystvannsforekomst. Røssåga har fått endret sin naturlige vannføring på grunn av overføringer av vann i kraftproduksjonen. Overvåkningen gjennomført av NIVA høsten 2008 viste høye verdier av en PAH forbindelse (benzo[ghi]perylen). Årsaken til de høye verdiene er ukjent. Sjøområdet mottar også mye næringssalter fra jordbruksvirksomhet langs Røssåga, samt avløp og avrenning fra bebyggelse ved Bjerka. Røssåen er betydelig påvirket av fysiske inngrep i form av Jernbane,vei og erosjonssikringer. Røssåen er klassifisert som risiko. Sørfjorden ble undersøkt gjennom overvåkningen utført av NIVA høsten 2008. Overvåkningen viste høye verdier av flere forurensende stoffer, hvorav flere er på listen over prioriterte stoffer. Årsaken til de høye verdiene er ukjent. Det nye slakteriet på Bjerka har via et nytt kommunalt avløpsanlegg utslippspunkt i Sørfjorden. På grunn av usikkerhet av omfanget og kilden til forurensningen i Sørfjorden, klassifiseres denne som mulig risiko. Leirviken og Elsfjorden ble undersøkt gjennom overvåkningen utført av NIVA høsten 2008. Overvåkningen viste høye verdier av flere forurensende stoffer, hvorav flere er på listen over prioriterte stoffer. Årsaken til de høye verdiene er ukjent. På grunn av usikkerhet av omfanget og kilden til forurensningen i Leirviken og Elsfjorden, klassifiseres disse som mulig risiko. 19
Grunnvann I delområde Sørfjorden er det til sammen registrert 25 mulige grunnvannsforekomster, herav 2 som står i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2015. De øvrige grunnvannsforekomstene ligger i områder med liten menneskelig aktivitet og antas derfor å ha tilnærmet naturtilstand. De påvirkede grunnvannsforekomstene i delområde Sørfjorden beskrives som følger: Grunnvannsforekomsten Bleikvassli består av breelvavsetninger. Området består også av en god del torv og myr og det er usikkert hvor stor avstand det er til fjell under myrene. Det finnes en del bebyggelse i området, samt noe dyrka mark og skog. Basert på måleverdier av elva som renner gjennom området, antas grunnvannsforekomsten å være påvirket av tungmetaller fra nå nedlagte Bleikvassli Gruver. Det finnes også veier over og langs forekomsten. Klassifiseringen av denne grunnvannsforekomsten er satt til risiko. Grunnvannsforekomsten Bjerka består av elve- og bekkeavsetninger med antatt liten mektighet. Det antas å være saltvannsinntrengning. Området har tett bebyggelse. Det er registrert et kommunalt avløpsanlegg med mekanisk rensning (475 personekvivalenter). Risikovurderingen for grunnvannsforekomsten settes til mulig risiko. 20
Figur 3. Delområde Sørfjorden 21
2.1.3 Miljøpåvirkninger i delområde Sør- Rana Vannforekomster i delområde Sør- Rana som står i fare for ikke å oppfylle direktivets mål, er vist på kart i figur 4. Her omtales kun ferskvann og kystvann, siden alle de registrerte grunnvannsforekomstene i delområdet er klassifisert som ingen risiko. Ferskvann Holmelv-/Fagervollvassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging og har to kraftverk: Fagervollan og Sjona kraftverk. Store deler av Holmelvvassdraget er derfor plassert i kategorien risiko. Den viktigste årsaken til dette er vannkraftutbygging som gjennom bortføring/overføring og magasinering av vann påvirker vassdragsmiljøet på flere elvestrekninger og i flere innsjøer. Kraftutbyggingen påvirker også Ranavassdraget og Helgågavassdraget. Trolldalselva har fått sterkt redusert vannføring ved at utløpet fra Trolldalsvatnet er stengt med demning. Tilsvarende har Østerdalselva har fått redusert vannføring ved at avløpet fra Sjuniogfemtivatnet er overført til Holmelvvassdraget i forbindelse med utbyggingen av kraftverket i Sjona. Helgågavassdraget er for øvrig vernet mot kraftutbygging. De nederste 1,6 km av Holmelva har oppgang av laks og sjøørret. På denne strekningen er elva preget av to store terskelbasseng. Mellom sjøen og nederste terskelbasseng er det bygd fisketrapp. I følge den offisielle bestandskategoriseringen (www.laksereg.no) har elva en liten bestand av sjøørret og kun sporadisk oppgang av laks. Daloselva. De nederste ca. 3 km av Daloselva er betydelig belastet av forurensing av jordbruk. På grunnlag av dette er den nederste delen av elva klassifisert til risiko, mens vassdraget lengre opp er friskmeldt. Daloselva har for øvrig en liten bestand sjøørret som kan vandre opp til en foss ca. 5 km fra sjøen. Sjøørretbestanden antas å være negativt påvirket av forurensingen fra jordbruksaktiviteten. I tillegg til belastningen fra jordbruket er de nederste ca. 1,5 km av Daloselva påvirket av fysiske inngrep i form av erosjonssikringer/kanalisering og manglende/ mangelfull kantvegetasjon på grunn av dyrking/beiting helt ned til elva. Bardalselva. Fra Vassdal og ned til munningen er Bardalselva omgitt av dyrka mark. Dette har ført til betydelig belastning i form av jordbruksforurensing. I tillegg til belastningen fra jordbruket er de nedre deler av Bardalselva påvirket av fysiske inngrep i form av erosjonssikringer. I flomperioder blir elva lett blakket på grunn av erosjon og utrasing av leire fra elvekanten. I dag er laksebestanden utryddet på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris som ble påvist for første gang i vassdraget i 1989. I 2003-2004 ble de lakseførende delene av Bardalselva behandlet med rotenon som ledd i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris i Ranaregionen. Under forutsetning av at parasitten ikke registreres igjen vil trolig Mattilsynet friskmelde Bardalselva og resten av Ranaregionen for G. salaris i 2010. 22
På grunn av den dårlige statusen for laksebestanden(utryddet) og på grunn av betydelig påvirkning fra jordbruksaktivitet og erosjonssikringer er de nedre delene av Bardalselva mellom Vassdal og utløpet i sjøen plassert i kategorien risiko. Neppelbergelva og Klubbelva. De nederste ca. 2 km av disse elvene er omgitt av dyrka mark og bebyggelse og trolig noe påvirket av forurensning fra jordbruket og spredte avløp. Neppelbergelva er i tillegg påvirket av fysiske inngrep i form av vandringshinder for fisk der riksveg 808 krysser elva ca 1 km ovenfor utløpet. Her renner elva gjennom et rør som har skapt et såpass stort fall nedstrøms at eventuell sjøørret ikke har mulighet til å vandre oppover elva. Det er imidlertid usikkert om det er et naturlig vandringshinder mellom riksvegen og sjøen og om elva har en egen sjøørretbestand. På grunn av usikkerhet knyttet til belastningsnivået er Neppelbergelva og Klubbelva plassert i kategorien mulig risiko. Kystvann Ranfjorden-Sandnes kan være påvirket både av miljøgifter fra indre deler av Ranfjorden og av endringer i ferskvannstilførsel fra Utskarpen. Risikovurderingen er satt til mulig risiko ut fra manglende kunnskaper om området. Utskarpen har fått vesentlig endret ferskvannstilførsel gjennom bortføring av vann fra Holmelv-/ Fagervollvassdraget (overføring fra Sjonfjorden). I tillegg er det tilførsel av kloakk og jordbruksavrenning i indre deler, hovedsakelig via Daloselva. Kystvannslokaliteten Utskarpen er klassifisert som risiko. 23
24 Figur 4. Delområde Sør- Rana
2.1.4 Miljøpåvirkninger i delområde Sjonfjorden Vannforekomster i delområde Sjonfjorden som står i fare for ikke å oppfylle direktivets mål, er vist på kart i figur 5. I dette kapittelet omtales kun ferskvann og kystvann, siden alle de registrerte grunnvannsforekomstene i delområde Sjonfjorden er klassifisert som ingen risiko. Ferskvann I delområde Sjonfjorden er det kun de øverste ca. 3 km av Østerdalselva i Helgåvassdraget som er såpass belastet at elvestrekningen står i fare for å ikke oppnå god miljøtilstand innen 2015. Østerdalselva har fått sterkt redusert vannføring ved at Sjuniogfemtivatnet er overført til Holmelvvassdraget i forbindelse med utbyggingen av kraftverkene i Fagervollan og Sjona. Det vises her til nærmere beskrivelse av denne kraftutbyggingen i kapitlet om elver og innsjøer i delområde Sør-Rana. Kystvann Skogsleira er et tidevannspåvirket grunntvannsområde som er omkranset av dyrka mark. Påvirkningsgraden er usikker da det ikke finnes måledata fra området, men jordbruk antas å være en viktig faktor for tilstanden i denne kystvannslokaliteten. Risikovurderingen er satt til mulig risiko. Overføring av vann fra Holmelv-/Fagervollvassdraget har ført til økt ferskvannstilførsel i Sjona- Indre. Hvilke effekter denne økte ferskvannstilførselen har på plante- og dyreliv er usikkert og dermed er risikovurderingen satt til mulig risiko. 25
26 Figur 5. Delområde Sjonfjorden
2.2 Miljømål Forvaltningsplanen skal omhandle miljømål for de vannforekomster i første vannområde som ikke ser ut til å nå god kjemisk og økologisk status innen 2015. Vi har to typer miljømål avhengig av om vannforekomsten er naturlig eller sterkt modifisert (). Det er satt miljømål for hver vannforekomst i tabell 6.1 til 6.25. 2.2.1 Standard miljømål Det generelle målet er at overflatevann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, mens grunnvann skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand innen 2015. Vannforekomster som har svært god eller god tilstand må beskyttes mot forringelse av tilstanden. I tillegg kommer grenseverdiene for de 33 spesifikke miljøgifter (prioriterte stoffer). For vannforekomstene er det satt mer konkrete miljømål som vil tilsvare god økologisk og kjemisk tilstand. Eksempler på dette er: Tilnærmet naturlige vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Redusere forurensning fra jordbruksdrift. Alle prioriterte stoffer under klassegrense. Opphør av kostholdsråd 2.2.2 Miljømål for stert modifiserte vannforekomster () Sterkt modifisert vannforekomst (): En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter. Som oftest gjelder dette vassdrag med store vannkraftanlegg eller forbygninger, eller kystvann med havner eller fjorder med forandret ferksvannspåvirking. 61 vannforekomster i Nordland er klassifisert som. For gjelder andre miljømål enn i naturlige vannforekomster. En slik vannforekomst er så påvirket av et fysisk inngrep at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan oppnås. Årsaken til inngrepet skal være et samfunnsnyttig formål. Dette formålet kan ikke erstattes av alternativer som er teknisk gjennomførbare og uten forholdsmessige store kostnader, og samtidig bedre miljømessig. I Norge er der valgt å fastsette miljømål for ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i hver enkelt. Den økologiske effekten av de miljøforbedrende tiltakene utgjør miljømålet godt økologisk potensial (forkortet GØP), men må også oppfylle 27
god kjemisk tilstand. Dette fremkommer som en avveining mellom naturtilstanden for gjeldende vanntype og det som er mulig innenfor dagens utnyttelse av vannforekomsten. Avbøtende tiltak anses som realistiske som grunnlaget for GØP dersom: a) Det finnes nødvendige virkemidler (hjemmelsgrunnlag) til å gjennomføre tiltakene innen planperioden b) Tiltaket gir klare miljøforbedringer og ikke går vesentlig ut over samfunnsnyttige formål (for eksempel kraftproduksjon, flomvern, drenering, havneanlegg, skipsfart) som aktiviteten tjener c) Tiltaket ikke får vesentlig ut over miljømålet generelt Mange av vannforekomstene i Vannområde Ranfjorden er som følge av vannkraftregulering. Det miljømålet som brukes mest for og tilsvarer GØP er: Optimale produksjonsforhold for laks og/eller ørret og andre vannlevende organismer. skal fortsatt ha minst god kjemisk tilstand. Det vil si at vannforekomster som f.eks Indre Ranfjorden som er en, skal oppnå en god kjemisk tilstand. 2.2.3 Miljøambisjon I tillegg til miljømål har vi brukt noe vi kaller en miljøambisjon. Dette har blitt brukt hvor vi har en ambisjon om endring av vannføring i et regulert vassdrag. Grunnen til at dette er en miljøambisjon og ikke et miljømål, er at aktuelle vassdragskonsesjoner må være ferdig revidert før vi kan sette endret vannføring som miljømål. Fram til aktuell konsesjon er revidert og det eventuelt er fastsatt endringer i manøvreringsreglementet må derfor endret vannføring settes som en miljøambisjon og ikke som et miljømål. En vannforekomst kan dermed ha godt økologisk potensial i dag, men i tillegg en miljøambisjon om endring av vannføring. 2.2.4 Utsatte frister og mindre strenge miljømål Utsatte frister Etter at miljømålet er beskrevet, skal det vurderes om de samlede kostnadene ved å gjennomføre alle realistiske tiltak som har positiv effekt på de økologiske forholdene, er uforholdsmessige høye. Hvis dette er tilfelle, kan det etter 9 i forskriften foreslås utsettelse. Det er da snakk om utsatt frist for måloppnåelse. I henhold til forskriften så kan fristene forlenges med inntil 12 år, forutsatt at det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten og minst ett av følgende forhold gjør seg gjeldende: Forbedringene kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen, 28
Det ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen, eller Det foreligger slike naturforhold at en forbedring av vannforekomsten innen fristen ikke lar seg gjennomføre. I Vannområde Ranfjorden er det 22 vannforekomster som trenger utsettelse for å nå miljømålet. Hovedårsaken til utsettelsene er manglende virkemidler, kostnadene er uforholdsmessige høye eller at det vil ta tid før effekten av tiltak er stor nok til at man når miljømålet. Manglende virkemidler er knyttet til at noen tiltak krever revisjon av konsesjon for å bli gjennomført og konsesjonen sannsynligvis ikke blir åpnet i planperioden. For de vannforekomstene hvor det er utsettelse på miljøambisjonen om endring av vannføring så skal fortsatt godt økologisk potensial oppnås innen 2015. 2.2.5 Mindre strenge miljømål Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene, kan det fastsettes mindre strenge miljømål dersom følgende vilkår er oppfylt: De miljømessige og samfunnsøkonomiske behov som denne menneskelige virksomheten tjener, ikke uten uforholdsmessige kostnader kan oppfylles på andre måter som er miljømessig vesentlig gunstigere, Det sikres en høyest mulig tilstand for overflatevann og grunnvann gitt de store påvirkningene som er til stede, og Det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten. Mindre strenge miljømål vil ikke bli brukt i første planperiode. Dermed vil vannforekomster som faller under denne beskrivelsen få utsatt miljømål i første omgang. 2.2.6 Miljømålene sett i henhold til annen lovgivning I vassdrag der det er fastsatt strengere miljømål enn standard miljømål må de strengeste målene innfris. Eksempler kan være bestemmelser gitt i noen av Vanndirektivets datterdirektiver (for badevann, drikkevann m. v), nasjonal lov- og forskriftsverk, juridisk bindende planer etter planog bygningsloven, krav i konsesjoner eller tillatelser etter særlover (for eksempel utslippstillatelser etter forurensningsloven, klausuleringsbestemmelser for vannverk) og vedtak om vern/beskyttelse etter naturvernloven, kulturminneloven, verneplan for vassdrag eller nasjonale laksefjorder - og vassdrag. Her må også flere og andre vannrelaterte kvalitetselementer enn de som er omfattet av standard miljømål tas hensyn til. 29
3. Brukerinteresser og brukermål i vannområdet Brukerinteresser sier noen om hvordan vannet brukes i vannområdet og hvilke påvirkningsfaktorer som kan redusere bruksverdien. Det er viktig å få fram brukerinteressene for å se hvilken praktisk betydning oppnåelsen av miljømålene vil ha for innbyggerne og andre brukere i området. Dette kan være viktig som motivasjonsfaktor for å sikre gjennomføringskraft og som grunnlag for kost- nyttevurderinger. Kommuner, sektormyndigheter og medlemmer i referansegruppen ble invitert til å gi uttalelser for hva de anså som viktige brukerinteresser. Nedenfor er det gitt en oppsummering av innspillene. Hemnes kommune Tabell 2. Brukerinteresser i Hemnes kommune Bruk/kilde Virkninger Drikkevann Aktuelle kommunale vannverk: Bleikvasslia (dypvannsinntak), Korgen, Bjerka, Hemnesberget. Private: Valla og Røsså. Korgen, Bjerka og Hemnesberget har kunstige vannmagasin der det er fisk. Det er fiskeforbud, men det respekteres ikke. Dette er ikke observert som et sanitært problem. Det er også badeforbud, men det var ikke badeplasser her tidligere. Alle de tre vannverkene er enten godkjent eller i den stand som kreves ved godkjenning. Spillvann fra Alt utslipp av spillvann skjer i henhold til utslippstillatelse. Allikevel er kommunale det meldt om en del ubehag i forbindelse med utslippene i Korgen. avløpsanlegg Beitebruk Bidrar til opphoping av næringssalter i regnperioder og påvirker råvannkvaliteten for vannverkene, men rensingen takler dette. Nydyrking, planering Overgjødsling Nydyrking av myr i Bleikvasslia/Kongsdalen har ført til at smelte- og regnvann drenerer raskere ut i Moldåga og skaper større flommer nå enn tidligere. I Gangvikelva har nydyrking ført til voldsom erosjon og blakking av elvevatnet i perioder. Det er uvisst om de nye bekkeløpene gror til. Det er hevet over tvil at noen gårdbrukere ikke respekterer restriksjonene for gjødsling på høsten. Dette kan blant annet ses på gjengroing i Moldåga nedstrøms fv. 331. Hvis overgjødslingen kommer under kontroll kan tiltak på eksisterende terskel og eventuelt en ny terskel gi 30