Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Nr 2-2013 MARKANT Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Henter inn milliarder til Tromsø Takket være internasjonale selgere som Nina Soleng i KSAT, henter Tromsø årlig inn milliardinntekter på eksport av varer og tjenester. VIL UTVIKLE GAMLEBYEN HVA VIL GUNNAR WILHELMSEN?
2 Tromsø - dra ut i verden! I vår by er vi glad i å diskutere hvordan vi skal få store internasjonale aktører til å se oss, etablere seg hos oss ja, gjerne kjøpe oss om de vil. Det kan være en viktig debatt. Men det finnes et fokus som er langt, langt viktigere, og det er hvordan vi skal få flere Tromsø-bedrifter til selv å dra ut i verden med egne produkter. Vi har valgt å bruke hele 10 sider i denne utgaven av Markant på temaet eksport. På å synliggjøre bedrifter som har sin base i Tromsø, men som selger sine varer og tjenester til utenlandske markeder. De henter sine inntekter fra resten av verden, mens de lønner sine ansatte og betaler sine skatter til Tromsø. De tilfører oss de friskeste inntektene en by kan få tilgang på. Vi trenger flere slike. Mange flere slike. Tromsø blir ikke en internasjonal by av at det er bosatt mennesker av mange nasjonaliteter her Tromsø blir en internasjonal by av at næringslivet i Tromsø drar ut i verden og selger sine varer og tjenester, sier Nils Arne Johansen, divisjonsdirektør Rambøll. Tromsø som har en så høy grad av kunnskapsbasert og tjenesteytende eksport er atypisk i forhold til resten av Norge, fastslår Erik Wold Jakobsen, partner og daglig leder i Menon. I Tromsø har vi ikke hatt tradisjon for markedsføring og salg mot sluttbruker internasjonalt. Vi mangler i stor grad den kompetansen, sier Karl Johan Jakola, administrerende direktør i Norinnova Forvaltning. De er, i likhet med alle andre vi har snakket med om dette tema, enige i at fremtiden til næringslivet i Tromsø ligger i å øke eksporten. Selv vet vi at for å få det til, trenger vi å endre holdninger. Vi trenger å samarbeide med nabobedriftene. Vi trenger å skape sterke miljøer. Så vi bare begynner. Med å fylle Markant til randen av en annen verden. Linda Vaeng Sæbbe Redaktør aktuelt reportasje folk INNHOLD Det lille ekstra...4-6 Hvis kundene skal huske deg og foretrekke deg må du helst by på en god eller morsom opplevelse i tillegg til varen de skal handle. Tilpasset design...6-7 Gnist design er opptatt av å få kundene sine til å lykkes på nett. Ny giv i Gamlebyen...8-9 Et unikt opplevelsesområde skal utvikles på Skansen til glede for både fastboende og turister. Gode innovatører...10-13 Hva har bedriftene Lyngsfjord Adventure, Aron Mat, Breivoll Inspection Technologies og D Liver til felles? De satser på FOU-basert innovasjon. Tromsø ut i verden...14-23 De har hele verden som arbeidsplass og de bringer årlig inn milliardinntekter til Tromsø. Stadig flere Tromsø-bedrifter satser på eksport, men Tromsø er en atypisk eksportby i norsk sammenheng. Fort framover...24-27 Gunnar Wilhelmsen trives aller best når han får være med på å utvikle noe helt nytt. Nå jobber han både utenpå og inni fjell. Møteplassen...30 Aktiviteter i og rundt Næringsforeningen. Nytt om navn...34 Spennende oversikt over jobb-bytter i Tromsøregionen. Nye medlemmer...37 Vi presenterer våre nye medlemsbedrifter i Næringsforeningen. Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Utgave 2/2013 Ansvarlig redaktør: Linda Vaeng Sæbbe Produksjon: Krysspress Trykk: Lundblad media AS Annonsekontakt: Trond Agnar Hanssen trond@nftr.no Telefon: 77 66 52 30 Fotomontasje cover: Rune Stoltz Bertinussen Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: 77 66 52 30 Post@nftr.no www.nftr.no Redaksjonen avsluttet: 7. april
3 En klokere samferdselspolitikk TROMSØ ER STORBYEN I nord som vokser raskt. Med våre 70 000 innbyggere er likevel Tromsø som en småby å regne, sammenlignet med byer som Trondheim, Stavanger og Bergen, Kristiansand og Oslo. Tromsø utgjør sammen med disse byene Storbygruppen for Næringsforeningene, en felles arena for å drøfte strategi og tiltak for næringsutvikling i våre respektive regioner. Vi samler inn statistikk og utgjør ofte en felles nasjonal stemme i relevante saker for våre medlemmer. Arenaen bidrar til gjensidig læring i medlemsarbeidet, men det viktigste er at den gir unik innsikt i hvordan disse byene jobber for å vinne frem i sentrale saker og nasjonale budsjettkamper. DET FINNES FLERE EKSEMPLER på at byene på Vestlandet har fått gjennomslag i saker av felles interesse, og da spesielt innen samferdsel. For tiden står de samlet i saken om Intercitytog mellom Oslo og de største byene i vest. Gjennom «Vestlandsrådet» har kommuner og fylker over flere år arbeidet intenst og samlet i samferdselsspørsmål. Før noen i nord skjønte hva som skjedde, var fergefri E39 inne i Nasjonal transportplan! Det er lett å bli oppgitt over det nordnorske motstykket med fylkespolitiske maktkamper og en komplett uprioritert liste av vei prosjekter. Det er forsmedelig å tenke på at utbygging av en fergefri og sikker E6, kunne vært inne i den kommende NTP, dersom saken hadde vært frontet av et «Nord-Norgeråd.» ETTER FLERE ÅRS STILLHET etter Landsdelsutvalgets fall, er det nå flere som tar til ordet for samarbeid og felles front i viktige saker for nærings- og samfunnsutvikling i nord. Det er gledelig at media gjennom sjefsredaktør i Nordlys, Anders Opdal og den nye konsernsjefen i Sparebanken Nord-Norge, Jan-Frode Janson, hever sine stemmer for samarbeid i nord. Det gjør også Næringsarena NORD som er en sammenslutning av næringsforeningene i hele Nord-Norge. Denne næringsarenaen organiserer majoriteten av bedrifter i landsdelen og kan, nå som også Bodø og Lofoten/Vesterålen er innlemmet, være et godt verktøy og talerør for landsdelen. Fusjonen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark er også et stort skritt i riktig retning for styrking og samordning av utdanning og forskning i nord. TILBAKE TIL DEN LILLE storbyen i nord og de utfordringene vi står overfor her. Ja, jeg vet at ordet muligheter er det ordet som brukes til å beskrive den situasjonen Tromsø har vært i de siste årene. Utfordringene ligger blant annet i forhold som kan bremse realisering av disse mulighetene. Innen samferdsel er det minst to saker som bør nevnes. I byrådets selverklærte Ja-kommune, fremstår den fastlåste NEI-holdningen til bompengefinansiert utbedring av innfartsveien til Tromsø, som en lite næringsvennlig strategi. Veien faller sannsynligvis ut av Nasjonal transportplan og fortsetter å være en utfordring for næringslivet som er avhengig av en god og trafikksikker flyt av varer, kunder og arbeidskraft. Vi får bare håpe dagens byråd sitter på noen garantier om statlig fullfinansiering av E8 ved et eventuelt regjeringsskifte. Når det gjelder tiltak har vi faktisk gjort mye av miljøhjemmeleksen på forhånd. DEN ANDRE SAKEN GJELDER behov for et samferdselsløft i Tromsø. Her har vi mulig heten til å få en andel av den såkalte «Bymiljøpakken» som nettopp har lekket ut fra NTP, og hvor Stavanger, Bergen og Trondheim ligger an til å få flere milliarder hver til byutvikling. Forutsetningen er at byene innfører strenge miljøtiltak for å få ned bilbruken, f.eks gjennom veiprising, rushtidsavgift og restriksjoner på parkering i sentrum. I denne sammenheng defineres Tromsø som en storby på lik linje med de andre, uten at vi har de samme trafikale storbyproblemene. Når det gjelder tiltak har vi faktisk gjort mye av miljøhjemmeleksen på forhånd. Vi har hatt drivstoffavgift i mange år, og selv om den ikke monner nok, er den brukt til bygging av miljøriktige gang- og sykkelveier og forbedret kollektivtilbud. Tro det eller ei, men vi ligger faktisk helt på nasjonaltoppen når det gjelder bussbruk. Vi sykler og går året rundt, selv om forholdene og infrastrukturen langt ifra skulle tilsi det. Et tiltak som rushtidsavgift blir jo helt tullete for lille Tromsø! Ytterligere restriksjoner på parkering vil i verste fall bidra til enda større utfordringer for Tromsø sentrum. Bymiljøpakken kan benyttes til en nødvendig opprustning av infrastruktur i sentrum slik at dette fremstår som et utstillingsvindu i miljøbyen Tromsø. En rekke tiltak er beskrevet i prosjekt Sentrumsløftet som ble avsluttet rett før jul, og som straks skal opp til en viktig og avgjørende politisk behandling. NÆRINGSFORENINGEN ARBEIDER SPESIELT MED infrastruktur og samferdsel i 2013, fordi dette er uhyre viktige rammebetingelser for både næringsliv og befolkning i Nord-Norge og Tromsø. Jeg vil oppfordre landsdelens politikere til å lære av et mangelfult for arbeid og samarbeid inn mot Nasjonal transportplan. Det er helt tydelig at Nord-Norge må legge for dagen en helt annen og klokere metode for å nå frem i samferdselspolitikken. Oppfordringen går også til byrådet i Tromsø som også bør legge an en ny og offensiv metode for å få en solid andel millioner fra Bymiljøpakken i NTP. Våre venner i de andre storbyene lykkes langt på vei, både når det gjelder landsdel og i egen by.
4 aktuelt 39.600 kroner var den gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsgodtgjørelse for alle ansatte per 3. kvartal 2012. Det er 1 500 kroner, eller 3,9 prosent, mer enn på samme tidspunkt året før. 17 land i Eurosonen er blant de der steg arbeidsløsheten til rekordhøye 12 prosent i løpet av februar. I alt er det nå i overkant av 19 millioner arbeidsløse i eurosonen, 1,8 millioner flere enn for ett år siden. Butikk innendørs action utendørs I august i fjor åpnet Moods of Norway sine dører i Tromsø sentrum. Fortauet utenfor døren deres har ikke vært det samme etterpå. Tekst: Linda Vaeng Sæbbe Jeg forsøker å lete etter medarbeidere som synes det er morsomt å gi noe ekstra og å skape et miljø rundt seg. Jeg vil at kunder som kommer til oss skal få en positiv opplevelse. Ikke bare av en flott kolleksjon og en fin butikk. Men også en ekstra dimensjon gjennom det hyggelige møtet med våre ansatte, sier Dan Granath, butikksjef ved Moods of Norway i Storgata. Butikken har klart seg bra etter åpningen, selv om debatten rundt sentrumshandelen i Tromsø har gått hett for seg. For Moods of Norway sin del kan i alle fall Granath fastslå at handelen går langt bedre i bykjernen enn det inntrykket som er skapt gjennom media. Og butikken var veldig bevisste på at de ønsket å etablere seg midt i Tromsø sentrum. Noe av det vi liker best ved sentrumsbeliggenheten er friheten til å gjøre hva vi vil med uterommet. Friheten til å lage aktiviteter som passer vårt konsept, sier han. En frihet de bruker aktivt så ofte de kan. Kast ringer og vinn premie om du slår våre ansatte. Vil du ha en gratis vaffel, kanskje? Finn snømannen og få gave. Dette er eksempler på type aktiviteter Moods of Norway stadig setter i gang utenfor butikken sin. Og mer vil komme. Hele våren er spekket av ideer på gøyale ting de ønsker å sette i verk på yttersiden av butikkdøra. Vi forsøker å finne på aktiviteter og å by folk på noe som de setter pris på. Saker som folk synes er morsomt å være med på og som vi synes er morsomt å gjøre. Så håper vi det også gir dem en god følelse for Moods of Norway. Men viktigst er at vi synes det er gøy. Han understreker at aktivitetene ikke lages bare for å trekke folk inn i butikken. Folk velger selv om de vil komme inn å hilse på etterpå eller bare gå videre. Vi gjør dette like mye for å skape stemning på yttersiden, sier han. Granath mener det finnes et stort potensiale i å lage Tromsø sentrum morsommere. Og at flere av hans kolleger rundt om i handlegatene også ville hatt stort utbytte av å lage slike «happeninger». At hele storgata kunne ha sydet av aktiviteter. Vi gjør dette så ofte vi kan. Både for å være synlig i bybildet. Men også fordi vi synes det er morsomt. Det fungerer også veldig bra for miljøet blant våre medarbeidere, sier butikksjefen. Når vi så spør Dan Granath om han kort kan fortelle hva han mener er service, får vi dette svaret: For meg er service å være tilgjengelig. Service er at kunden alltid skal kjenne seg velkommen, selv om de bare er og titter. Service er alltid å strebe etter å gjøre det lille ekstra for kundene sine. Service er kult. Service er morsomt, fastslår Granath.
aktuelt Tromsø har etablert seg som en aktivitetshovedstad i Norge. Tilbudet vi har er det ingen andre i Norge som kan måle seg mot. Daglig leder Victoria Bakken i Visit Tromsøregionen til Nordlys. 2,3 prosent 5 var arbeidsledige i Troms februar, mot 2,4 prosent for ett år siden. Det er nå 1947 arbeidsledige i fylket. Samatidig viser tallene at antall arbeidsløse stiger i landet. Ved nyttår var det 96 000 arbeidsløse på landsbasis, noe som utgjør 3,6 prosent av arbeidsstyrken. Vær så god Skal det være slik også i framtiden at en kunde må oppføre seg for å fortjene service? Eller er service noe en kunde fortjener bare i kraft av å være kunde? Tekst: Linda Vaeng Sæbbe Foto: Kjell Arvid Andreassen Det er en av landets fremste foredragsholdere Morten Brandt (bilde) som spør. Han sørget for å inspirere og samtidig trimme lattermusklene til 130 deltakere på Næringsforeningens seminar «Vær Så God» på Aurora kino Fokus i Tromsø 19. mars. Men det var ikke bare Brandt, som delte tips og sine serviceerfaringer. Også lokale suksesshistorier ble presentert. Som hotelldirektør og tidligere toppseriedommer, Øyvind Alapnes ved Clarion Hotel With i Tromsø. Han er kåret til årets hotelldirektør av Choice-kjeden. I løpet av et drøyt år har han ledet det lille hotellet i Tromsø fra bunn til topp på Tripadvisor. Service handler om forventninger, fastslår Alpanes. Om å levere på nivå med, eller aller helst over, kundenes forventninger. Tok hotellet fra bunn til topp Da Alapnes overtok som direktør, innførte han raskt noen få, men viktige, endringer i hotellets behandling av gjestene sine - og han fikk de ansatte med seg. De ble enige om felles regler som «ikke pek men vis». «Ta alle gjestenes klager på alvor». «Bruk god tid i innsjekken å gi gjestene en fin opplevelse allerede ved første møtet». Dette sammen med en del andre justeringer i driften, har ført til at Clarion Hotel With i dag er rangert som et av landets fem beste hoteller på hotellgjesters viktigste tilbakemeldingsportal, Tripadvisor. Ikke minst har det medført at en svært fornøyd Petter Stordalen har fått et lønnsomt Clarion Hotel With. Deltagerne på «Vær så god» ble også inspirert av Harstad-jenta Cecilie Slåtto Olsen. Hun drev fram Årets Ungdomsbedrift i Troms i 2008. Etterpå har hun spesialisert seg videre i høyskolesystemet, og i dag er 23-åringen leder ved skobutikken DNA på Jekta. Denne unge bedriftslederen delte flere nyttige tips om aktiviteter og service. Hva er service? Morten Brandt minner om ordet service sin opprinnelse. Det engelske verbet «to serve». Å tjene. Forholdet mellom tjener og herre mellom servicemedarbeider og kunde. En milliardær som sykler på jobb med matpakken på bæreren vil applauderes i Norge. I andre land ville det vært sett på som sykt. Mens vårt ideal er likhet, innledet Morten Brandt. Men hva gjør likhetsidealet
Fleksibe 6 aktuelt Gnist Design har sørget for at Næringsforeningen nå har fått nye nettsider. En forvandling som merkes på alle plattformer. Hotelldirektør og tidligere toppseriedommer, Øyvind Alapnes ved Clarion Hotel With i Tromsø. med vår evne til å gi service med vår evne til å tjene noen. Til å ta inn over oss at kunden har alltid rett? Mens service i andre kulturer er en selvfølge. Så er vår serviceholdning: Oppfør deg så skal du få service». Du må gjøre deg fortjent til service her i landet. Harselerte Brandt. Som ironiserte over at han hadde lest flere artikler i norske magasiner som gav kundene oppskrifter på hvordan de skulle oppnå god service. Og da tenker jeg: Å ja, så det er jeg som kunde som er problemet? Brandt mener service handler om profesjonalisering. Om opplevelse og om forventninger. Og at de som tar dette på alvor, også vil være de som vinner kundene. Seniorrådgiver i Virke, Anne K. Eggen Lervik snakket om framtidens arbeidstakere. Hva etterspør arbeidsgivere. Personlig kompetanse. Arbeidslivet vil etterspørre karakter mer enn karakterer. Hvem du er og hvordan du framstår, sier hun. Det betyr at viktige karrieremuskler vil være innsikt i egen væremåte. Innsikt i arbeidslivet. Evne til å utvikle eget handlingsrepertoar. Næringsforeningen gjorde rett etter inspirasjonsseminaret en deltagerundersøkelse som gav en svært positiv tilbakemelding. Over 90 prosent av deltagerne gav arrangementet terningkast fra fire til seks. Administrasjonssjef i Næringsforeningen Gry Heggås Jensen var dermed strålende fornøyd og lover at dette arrangementet er kommet for å bli. Seniorrådgiver i Virke, Anne K. Eggen Lervik snakket om framtidens arbeidstakere. Tekst: Knut E. Sandersen Foto: Rune Stoltz Bertinussen I mer enn elleve år har Gnist vært med å hjelpe bedrifter med å etablere og utvikle seg i den digitale verden, og referanselisten er etter hvert blitt lang. Vi ønsker å være en langsiktig og verdiskapende lokal partner, det har jeg inntrykk av at våre kunder setter stor pris på. Vi hjelper dem å holde fokus på brukerne av nettsiden, og på oppgaveløsing og oppfordring til handling og kontakt, sier daglig leder Linn Hustad. Som internettbruker vet Gnist at man i stort sett alle tilfeller hovedsakelig er ute etter å finne svar på noe man lurer på, ikke lese «siste nytt» fra en bedrift. Som byrå mener vi at den gode nettsiden er lett å orientere seg på, den er brukervennlig på alle måter og den speiler avsenderens profil, sier Hustad. Enkelt å publisere Gnist bruker en publiseringsløsning basert på åpen kildekode, og er dermed trygg på at både videreutvikling og sikkerhet er og blir prioritert. Wordpress er en av verdens mest brukte systemer i dag, og Gnist er stolt over for å kunne tilby ekspertise på akkurat dette. Jeg vil påstå det er mange fordeler med å ha en profesjonell webpartner. Du har tilgang på fagpersonell, et team som arbeider med web hele uken, hele året, og som ønsker å se deg lykkes på nett. Gnist er i tillegg
aktuelt 7 lt og spennende en av få lokale totalleverandører på web, det vil si at vi bidrar gjennom hele webutviklingsprosessen fra planlegging til lansering. Videre er det også trygt å ha en partner etter lansering, når nettsiden skal driftes og etter hvert videreutvikles. Vi ønsker som sagt å tenke langsiktig og utviklende med våre kunder, sier Hustad. Passer til alle plattformer De siste par årene har mobile enheter kommet for fullt. Vi bruker internett i stadig større grad på mobil eller nettbrett. Gnist leverer derfor responsive webløsninger, som betyr at nettsiden selv tilpasser seg etter hvilke skjermstørrelse den vises på. Dette er altså hva vi har gjort for Næringsforeningen nå sist. Responsiv design har absolutt noe med brukervennlighet å gjøre, og for våre partnere handler det om å være beredt og tilstede for sine potensielle kunder. Slikt blir det mer og bedre business av, sier Hustad. Godt fornøyd Næringsforeningen er fornøyd med arbeidet som er gjort med deres nettsider. Nå passer de inn på alle plattformer, og gir våre brukere en bedre opplevelse av dem. Med de nye sidene vil det bli enklere å lese nyheter, melde seg på arrangementer og melde seg inn i Næringsforeningen enten man sitter på smartphone eller nettbrett, sier markedskoordinator Trond Agnar Hanssen. Gnist består av Stian Andreassen, Emma Johanson og Linn Hustad ENDELIG ET NYTT SMART HOTELL I TROMSØ! 525,- 725,- 725,- 525,- 525,- 725,- 525,- 725,- i helgene i ukene Fast lav pris for alle. Alltid. 525,- 525,-
8 aktuelt Nytt liv i Gamlebyen Skansen Utviklingsselskapet Gamlebyen Skansen AS er etablert og har store planer for å skape et unikt opplevelsesområde for både byens innbyggere og gjester som kommer på besøk. Tekst: Knut E. Sandersen Foto: Rune Stoltz Bertinussen I generalplanen for Tromsø sentrum, som ble vedtatt i 1979, heter det at «Skansenområdet må utvikles til et «gamleby-område» ved bevaring og modernisering av eksisterende bevaringsverdig bebyggelse, og ved tilflytting av gammel bebyggelse fra andre strøk». Først nå i 2013 begynner det for alvor å skje ting. Byutviklingsprosjektet Gamlebyen initiert av forfatteren Hallvard Birkeland og markedsføreren Tom Willeng Strøm er blitt aksjeselskapet Gamlebyen Skansen; med 50 aksjonærer og 100.000 kroner i kapital. Styret består av Stig Næsh, gårdeierne Lars Ehroll og Snorre S. Stinessen, Nora Kiil og Tom W. Strøm og arbeidet med å konkretisere planene er i full gang. Alle gårdeierne, med ett unntak, støtter prosjektet. Men når det gjelder å legge penger på bordet så sitter det lenger inne, sier Strøm som tror at det vil løsne etter hvert som prosjektet skrider frem og gård- og grunneierne ser nytteverdien i å være med og ser hva selskapet gjør. Levende historie Et av hovedmålene er å vitalisere området; med nye virksomheter og nytt liv. Gamlebyen Skansen vil gi sentrum et løft og ikke bare bli en del av papirplanen «Sentrumsløftet» mener Strøm. Det kommer til å skje så mye i sørbyen de neste årene at det er viktig å skape aktivitet og attraktivitet også i nordbyen; sier Strøm som legger til at Tromsø definitivt trenger en gamleby. Nord-Norge har ingen gamleby i dag og i de byer som har en gamleby er det disse områdene som trekker folk og ikke bare turister; som vil se, lære, oppleve og nyte. Gamlebyene skaper trivsel og gode opplevelser. Det gode vertskapet er helt sentralt å få på plass, sier Strøm og gjør oppmerksom på at noen av de mest innovative og populære utestedene som er etablert i byen de senere år er kommet nettopp her og viser til African Oase, Perez, Sushibaren Rå, Tante Ingers Tehus og Verdensteateret. - Den levende historien er viktig også i et læringsperspektiv, ikke minst for barn og unge, men også gjennom ulike småskalavirksomheter vi ønsker å etablere. Bedrifter som kan tilby lokalproduserte varer og tjenester som knapt finnes i byen i dag, mener Strøm. Det å ivareta gamle håndverkstradisjoner, brukskunst, retro, antikvitetshandel, gallerier og kunstatelier er også stikkord for hva som gjør gamlebyer unike. Også lokalhistorie og kulturminner skal synliggjøres i gamlebyen, sier Strøm og legger til de gode mulighetene gjennom blant annet samarbeid med Polarmuseet og Perspektivet Museum, som begge ligger i området. Vi ønsker imidlertid ikke at gamlebyen skal bli et rent musealt område, men en høyst levende og vital bydel hvor det skal bo folk, som i dag, sier prosjektlederen. Det er planer om å bygge 20 30 flere leiligheter i gamlebyen i løpet av et par år, og det er Strøm svært glad for. Det nye inn i det gamle Tollbodstranden eller byens indrefilet som
aktuelt 9 Strøm liker å kalle Verfttomta; er også et stort utviklings- og transformasjonsområde som ligger helt inntil gamlebyen. Vi er positive til utbyggingsplanene. Først og fremst fordi det her planlegges hundrevis nye boliger og store allmennyttige og attraktive byrom. Vi har ingenting i mot at det bygges helt nytt i mot det gamle. Gamlebyen kan bli en flott portal til det nye. Problemet er at dette vil ta lang tid. Ikke bare på grunn av Riksantikvarens innvendinger, men også arbeidet og kostnadene ved å ta opp alle miljøgiftene som ligger i grunnen. Verftet har tross alt drevet virksomhet her i over 160 år og det er mye giftig avfall som skal opp sier Strøm. Det gledelige er at Gamlebyen Skansen AS skal være et utviklingsselskap og vi har allerede en egen innovasjonsgruppe med 20 ulike gründere; som alle har, er i ferd med eller vil etablere sine egne næringsvirksomheter i gamlebyen. Så vidt jeg vet er dette den eneste innovasjonsgruppa som finns i Tromsø, sier Strøm og forteller videre at gruppa jobber med 4 konkrete utviklingsprosjekter. Gamlebyen skal på ingen måte bare lukte av tjære og tran, men av mye nytt og spennende, sier en engasjert Strøm som blant annet viser til planer om et nytt konditori, et mikrobryggeri, et håndverksatelier og utsalg, et nytt vertshus, galleri og ikke minst et eget gründersenter. For meg er ikke en gründer innovativ før han eller hun kommer opp med noe nytt. Denne byen har nok av dårlige kopier; det vi mangler er gode orginaler. Vi har en ambisjon om at Gamlebyen Skansen skal bli det nye attraksjonsområdet i byen, sier en smilende Strøm. Innovasjonsgruppa er bare ei av seks arbeidsgrupper som styret nå etablerer. De øvrige gruppene er Gamlebyens Oppussingsprogram, Lokalhistorie og kulturminner, Maritim profil, Kunstnerisk profil, og ei egen arrangementsgruppe. Sistnevnte skal bla. jobbe fram et eget 17.mai-program på Skansen og en egen Skansen-dag og se om det er mulig et by-spill i Gamlebyen; som kan spilles sommerstid. Å utvikle Gamlebyen Skansen er imidlertid ingen quick-fix, men et langsiktig prosjekt. Vi ser for oss at det vil ta cirka ti år før Gamlebyen står «ferdig», og den tiden trenger vi for å sørge for at dette arbeidet gjøres skikkelig og med en så god kvalitet at det kan glede byens innbyggere og gjester i all fremtid, sier Strøm. FAST LAV PRIS FOR ALLE. ALLTID. 525,- 725,- 525,- 725,- En engasjert Tom Strøm jobber for å skape liv og røre i Gamlebyen Skansen. 725 i ukene, 525 i helgene. 525,- 725,- 525,- 725,-
suksesshistorier suksesshistorier Eventyret i Lyngsfjord «Det var en gang en kommuneoverlege som kranglet med en kollega og ble kastet ut fra en luksusrestaurant i Italia» Tekst: Jørn Indresand Foto: Lyngsfjord Adventure Lyngsfjord Adventure er virkelig blitt et nordnorsk reiselivseventyr uten sidestykke. Gründer og pådriver, Hans Olav Eriksen er opprinnelig fra Målselv. Han fikk sin første introduksjon til profesjonelt drevet vinterturisme da han var kommuneoverlege i Gol for noen år siden. Han så det tette båndet mellom lokalbefolkning og driverne av turistopplevelsene. Gol og Hemsedal er bygd opp på turisme og reiseliv. Jeg hadde flere venner som var i bransjen, og jeg fikk opp øynene og interessen for måten de jobbet på. Jeg lærte utrolig mye av dem, sier Hans Olav Eriksen. Når man møter hans Olav Eriksen blir man slått av entusiasmen og engasjementet. Praten går fort og engasjert, og han legger virkelig sjela i å forklare og fortelle om det de har oppnådd inne i Tamokdalen. Jeg er engasjert, og jeg er nok stor i munnen av og til. Alt dette kom nok til overflaten da jeg og en svært god kompis var på en av Italias finere restauranter, som faktisk hadde to Michelinstjerner. Han er ikke spesielt lavmælt han heller, og han kastet ut en påstand om at Nord-Norge ikke hadde noe å bidra med. Da ble jeg så sint og diskusjonen ble så høylytt at vi begge ble kastet ut. Jeg freste og sa at jeg skal vise deg. Deretter flyttet jeg hjem til Storfjord i Nord-Norge og satte nye ideer ut i livet, sier han og ler godt. Med klokkeklar tro på menneskene og mulighetene som et lite lokalsamfunn 1,5 times kjøring fra Tromsø kan tilby, tok Hans Olav Eriksen fatt på jobben med å bygge opp et solid vintertilbud i villmarken som passer for hvem som helst. Dette skjedde samtidig som han var kommuneoverlege, fastlege og helsesjef i Storfjord kommune. Galskap, mente mange, bortsett fra rådmannen og ordføreren i Storfjord. De hadde like god tro på dette som meg, og det skal sies at jeg på ingen måte gjort dette alene. I 2006 samlet jeg et knippe lokale mennesker fra alle mulige samfunnslag og profesjoner som fikk presentert ideene mine. De tente og fikk trua de også. Det jeg ba om var at de brukte tre år av sine liv der de la hele sjela i å lykkes på sine områder. Det sa de ja til. Ingen av våre folk har reiselivsutdannelse. Deres styrke er at de virkelig bryr seg om gjestene og de har et brennende engasjement for det de gjør, sier en svært engasjert Hans Olav Eriksen som i dag kan konstatere at han gikk ut som vinner av diskusjonen på restauranten i Italia. Det viser at jeg hadde rett og kompisen min tok feil den gangen. I dag er han faktisk stolt av det vi har fått til her oppe, sier Hans Olav Eriksen og smiler bredt. Sterkt reiselivsprodukt I dag, snart fem år etter, er Lyngsfjord Adventure blitt et av de sterkeste reiselivsproduktene i Nord-Norge. De er 30 personer som er engasjert i vintersesong fra november til april, og tar i mot 10.000 aktivitets-sultne gjester i perioden. På fire år har selskapet vokst fra 2,2 til 14 millioner i omsetning, og ble Gasellebedrift i 2011. Vi har fra 20 til 210 gjester hver enste dag i sesongen. Vi har pick-up point i Tromsø på morgen og kveld og på Finnsnes om formiddagen. Her snakker vi i all hovedsak om utenlandske gjester, 99,8% av alle gjestene er fra utlandet. Vår tjenester er dessuten forholdsvis dyr, der det kost fra 1700 til 3000 kroner per person. Lyngsfjord Adventure bruker svært lite penger på annonsering. Vi har bygd opp et svært sterkt merke- VRI Troms har, sammen med Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd, satt i gang et spennende prosjekt for å inspirere aktører i næringslivet og forskningsmiljøene til å satse sterkere på FoU-basert innovasjon. Ved å knytte bånd mellom næringsliv, forskning og offentlig forvaltning ønsker en å bidra til å sikre et framtidsrettet og tilpasningsdyktig næringsliv. En sentral del av dette prosjektet er å synliggjøre bedrifter som har tatt i bruk FoU-basert innovasjon. Markant har valgt å bidra gjennom å presentere en rekke av disse bedriftene i denne utgaven, og påfølgende utgave, av vårt næringslivsmagasin. Lyngsfjord Adventure har ved hjelp av en rekke gode hjelpere bygd opp en fantastisk villmarkscamp inne i Tamokdalen. Her har de besøk av 10.000 godt betalende gjester fra midten av oktober til slutten av mars.
suksesshistorier 11 navn både gjennom gjester som har vært her og vårt eget magasin. Vi har også et godt samarbeid med en rekke turoperatører. Nettsiden vår alene står faktisk for like under halvparten av omsetningen vår på 14 millioner. Vi har også trykkskjermer på hoteller i Tromsø og vi får en god del gjester gjennom Hurtigruten, sier Hans Olav Eriksen. Hans Olav Eriksen er gründer og pådriver for suksessen med Lyngsfjord Adventures. Turistene kommer i tusentall til Tamokdalen for å kjøre hunde slede, dra på reinsdyrsafari og ikke minst kjøre snøskuter. 725 I UKENE 525 I HELGENE 525,- 525,- 525,- 525,- 525,- 525,- 725,- 725,- Fast lav pris for alle. Alltid.
12 suksesshistorier Tradisjonsrik kvalitetsmat Aron Mat sin TromsøRull er blitt et signaturprodukt for bedriften, som setter absolutt alt inn på å levere topp kvalitet i hvert eneste produkt. Det har da også gitt resultater. I dag er hver femte lamme rull som selges over disk i Norge levert av Aron Mat. Tekst og foto: Jørn Indresand Kvalitet kommer ikke av seg selv. «Alle» matprodusenter snakker om kvalitet, men noen produsenter viser det i handling fra start til slutt. Hos Aron Mat handler det om tradisjon, bærekraftig matproduksjon og en grunnleggende tanke om å ta vare på kjøttproduksjon «på den gode gamle måten,» noe som også gjenspeiles i både logoen og tankesettet til alle de 17 ansatte. Historien til Aron Mat startet i 1990, nærmere bestemt i en ombygd stall i Grøtfjord på yttersida av Kvaløya, godt og vel tre mil utenfor Tromsø. Far og sønn Aronsen kom fra henholdsvis restaurantbransjen og kjøttproduksjon, og de fant ut at de ville startet sin egen produksjon av pinnekjøtt og fenalår fordi de var lei av fjorårskvalitetene som var å finne på markedet. Ved oppstarten satset vi på sesongproduksjon, men etter hvert så vi potensialet i produktrestene som ble til overs, og min tante Aslaug ble kontaktet for å sy lammerull på den gode gamle måten, forteller Espen Aronsen, som er daglig leder for Aron Mat. Snart var nesten alle damene i Grøtfjord sysselsatt med sying av lammerull slik de alltid hadde gjort det hjemme, og slik generasjoner før dem også hadde gjort. Uten tilsetningsstoffer, kun krydder, salt, lammekjøtt og fersk løk. I dag produserer Aron Mat fremdeles lammerull på akkurat samme måte med solid håndverk fra start til slutt. Produktspekteret er nå ni produkter, og det produseres påleggsprodukter fra både lam, okse og gris. I tillegg har de også bacon, pinnekjøtt og fenalår i sortimentet. Når vi sier okserull, så mener vi okserull. Vi kjøper ikke inn storfekjøtt til vår produksjon. Vi bruker kun okse, ikke ku. Det gir bedre smak og vi firer aldri på kvaliteten, sier Espen Aronsen bestemt. Kvalitetstanken til Aron Mat har gitt resultater. Som første kjøttprodusent i Norge ble TromsøRull, og senere også fenalår fra Aron Mat godkjent for bruk av Spesialitet»-merket. I dag har åtte av ni produktene fra oss dette merket, forteller han. Dette er en betegnelse som henger høyt? Ja, det er en nasjonal merking, som driftes av Matmerk, og det er kun 200 produkter i hele landet som har denne merkingen. Åtte av disse er våre, sier han stolt. Espen Aronsen er opptatt av å opprettholde kvaliteten og ikke minst ha så mye lokalt kjøtt som mulig i sine produkter. Det er ikke enkelt. Det er uhyre viktig for oss å få mer nordnorske råvarer i vår produksjon. Eksempelvis trenger vi årlig 10.000 lam bare til lammerullproduksjonen vår. I Tromsø produserer det kun 5000 lam som skal fordeles på flere produsenter. Det gjør at vi må hente lam fra hele Norge. På ti år har vi mistet 45 prosent av den lokale saueproduksjonen, til tross for at vi kan garanterer avsetning på kjøttet. Det er frustrerende, sier Aronsen, som også er oppgitt over at det brukes så mye kraftfòr i kjøttproduksjonen. Man burde heller satse på å produsere lokalt gress til fòr. Det er bærekraftig og øker kvaliteten. I dag brukes det blant annet kraftfor fra Sør-Amerika og det er ikke bærekraftig, sier han engasjert. D Liver får Vi besitter unik kompe tanse og hele verden er vårt marked, sier Mari Nilsen ved D Liver i Tromsø. Tekst og foto: Jørn Indresand Etter 30 års intens forskning gikk professor Bård Smedsrød i spissen for å etablere selskapet D Liver som har unik kunnskap om leverens rensefunksjon. Daglig leder i Aron Mat, Espen Aronsen er opptatt av kvalitet og tradisjoner, noe som også gjennomsyrer hele bedriften. Forsker Kjetil H. Elvevold og d a plass i laboratoriet i kunnskap av jobben med utviklingen av
suksesshistorier 13 Banebrytende teknologi Tekst og foto: Jørn Indresand Eksperter beskriver etterslepet i vedlikeholdet av vannrørene som en tikkende bombe. Breivoll Inspection Technologies i Tromsø har med utgangspunkt i en ide fra Det Norske Veritas utviklet en metode som gir en effektiv og nøyaktig tilstands rapport på rørene basert på ultralyd. Gjennom et tett samarbeid med flere av Norges største kommuner, forskningsmiljøer i inn- og utland, kompetente leverandører og virkemiddelapparatet har Breivoll Inspection Technologies som de første i verden utviklet en maskin som foretar en tilstandsrapport på metalliske vannrør ved hjelp av såkalt akustisk resonansteknologi. For å unngå at man enten lar forfallet i vannrørene gå for langt, eller at man rett og slett bytter ut rør som er helt i orden, er det helt avgjørende å kartlegge tilstanden helt nøyaktig. Det finnes omlag 47.000 kilometer vannrør i Norge, som har en snittpris på ca 10.000 kroner per meter. Gjenanskaffelsesverdien per innbygger er dermed cirka kr 100.000 kroner. Det er med andre ord enorme verdier som ligger i bakken under oss. Problemet for kommuner og eiere av vannverkene er at et rør kan være nesten gjennomrustet på et sted, mens like bortenfor kan det være helt i orden. Hvis man ikke vet det, risikerer man å grave opp og bytte ut alt for mye rør, eller det som verre er, man vet ikke at rørene er dårlige og unnlater å skifte eller rehabilitere de ødelagte eller svekkede rørene tidsnok, sier administrerende direktør Arne Christian Vangdal. En slik tilnærming til forvaltningen av infrastrukturen beskriver han som kostbar, ineffektiv og ikke bærekraftig. Kunnskap om den faktiske tilstanden på vanndistribusjonsnettet gir vannverk muligheten til å treffe de riktige beslutningene til rett tid, og slik ta bedre vare på en av verdens viktigste ressurser, nemlig vann, sier han. I Norge forsvinner om lag 35 prosent av vannet i lekkasjer. Dette skyldes dårlige rør og dårlig vedlikehold. Dette er imidlertid ikke bare et norsk fenomen. Etterslepet på vedlikehold i vannverkene er et globalt problem og en stor utfordring, både for rike og fattige land. Man er fullstendig avhengig av at vanntilgangen er trygg og sikker for at samfunnet skal fungere, derfor er det også viktig å ha systematisk vedlikehold og ikke minst vite hvor og når man bør gjøre tiltak. Det handler om å jobbe smartere med ny kunnskap og ny teknologi, sier Arne Christian Vangdal. Daglig leder ved Breivoll Inspection Technologies, Arne Christian Vangdal, viser her frem eksempler på vannrør med korrosjonsskader. medisin dit den skal glig leder Mari Nilsen på sparken i Tromsø, der mye D` Liver er gjort. Alle produsenter av biofarmasøytiske legemidler sliter med å få disse til å passere leveren på sin vei mot den delen av kroppen de er beregnet til. For at legemidlet skal ha den ønskede effekten og unngå skadevirkninger er det viktig at legemidlene ikke hoper seg opp i levra. Gjennom langvarig og grundig forskning har professor Smedsrød utviklet metoder for å påvise hvor mye av legemiddelet som tas opp av leveren, samtidig som vi vurderer å utvikle metoder som skal hindre medisinen å hope seg opp der, sier daglig leder i D Liver, Mari Nilsen. D Liver har i løpet av kort tid opparbeidet seg et særdeles godt rykte i bransjen, og den kunnskapen de besitter om leveren beskrives som enestående. Ja, vi besitter unik kunnskap om leveren, og denne kunnskapen er vi alene om i verden, sier hun stolt. Hvilken tjeneste er det dere tilbyr legemiddelprodusentene? Veldig forenklet, så får vi tilsendt legemiddel som er på et tidlig stadium i utviklingen. Vi analyserer så legemidlet, og med våre metoder kan vi se hvordan legemidlet vil fordele seg i kroppen og spesielt hva som vil skje når det kommer til leveren, forteller hun engasjert. Kundene til D Liver er legemiddelprodusenter over hele verden, og med beinhard jobbing, dyktighet og litt flaks har man allerede klart å etablere kontakt med flere store kunder med et fantastisk potensiale. Jobben nå er å selge oss inn til disse selskapene, men det er også mye som må gjøres i forhold til å søke midler og finne støtteordninger og finansiering. Hittil har tilskuddsordningene til Innovasjon Norge i stor grad bidratt i utviklingen av D Liver, sier Mari Nilsen.
SPACETEC 50 millioner Frankrike, Asia KSAT 382 millioner USA, Canada, Europa AYANDA 251 millioner USA, Tyskland, Italia, Frankrike, Sverige, Østerrike FAROUT 7 millioner England LERØY AURORA 700 millioner Japan, Russland, Storbritania og Norden 14
NERGÅRD Over 1 millliard Land i EU, Russland, Ukarina NORFRA 300 millioner Storbritania, Frankrike og vest Europa DUALOG 20 millioner Asia og Europa Eksporterer for milliarder NOFI 47 millioner USA, land rundt Mexicogulfen og Persiagulfen, Sør- Amerika, Mosambik, Russland Flere Tromsø-bedrifter satser internasjonalt og lykkes med det! Men fortsatt står Tromsø bare på terskelen av det som vil være framtidens marked; nemlig resten av verden. I norsk sammenheng er Tromsø en liten, men atypisk eksportby. Bedre samarbeid eksportbedriftene i mellom, god kompetanse om miljøene de skal inn i og ikke minst flinke ansatte med internasjonal erfaring, er de første budene til enda større suksess. Reportasje: Linda Vaeng Sæbbe, Knut E. Sandersen, Oddny J. Johnsen, Skjalg Andreassen og Rune Stoltz Bertinussen. 15
Med verden som ARBEIDSPLASS Som internasjonal selger i KSAT farter Nina Soleng verden rundt for å hente nye inntekter til Tromsø. Arbeidshverdagen hennes inneholder både arabiske prinser og meksikanske statsråder. Det er grytidlig morgen i Mexico City. Nina Soleng sitter i en svett taxi på vei til sitt aller første salgsmøte med den meksikanske regjeringen. Representanten fra KSAT Tromsoe, Norway skal møte ikke mindre enn fem ulike departement. Hun skal krysse språkbarrierer og kulturelle barrierer, og hun skal ikke minst sørge for at beslutningstakerne i Mexicos regjering får tillit til henne og KSAT som en høykompetent og riktig samarbeidspartner. Soleng er ikke bare i Mexico for aller første gang. Dette er hennes aller første internasjonale salgsmøte. Ilddåpen. Og hun er helt alene. Selvsagt er jeg vanvittig nervøs. Da ringer telefonen. Hjemme i det som er sen kveld i Tromsø har direktøren og resten av ledergruppa begynt på den sosiale delen av strategisamlingen i KSAT. Vi vil bare si at vi heier på deg. Denne kontrakten får du, Nina! er meldingen. Der og da gikk det virkelig opp for meg at jeg ikke hadde havna i Mexico fordi ingen andre kunne dra. Jeg var der fordi sjefene i KSAT trodde på meg. At de mente at de hadde satt den beste de hadde på jobben. De ga meg akkurat den selvtilliten jeg trengte. Kvinne i manneland Svært mye innen salg handler om tillit, og hvis det å møte fremmede mennesker på kjente arenaer kan høres skummelt ut for noen, er arbeidshverdagen til internasjonale Til daglig har Nina Soleng kontor og familie i Tromsø. Men hun jobber kun internasjonalt, og er som regel i en annen verdensdel en til to ganger hver måned. selgere for ekstremsport å regne. Nær sagt alle faktorer er usikre. Nina Soleng selger i tillegg et produkt som gjør at hun ofte må skaffe seg selv innpass på ministernivå, derav de arabiske prinsene. Trikset er å ha kontroll på det du kan kontrollere. På faget vårt og det jeg skal selge, er jeg så forberedt som det går an å være. Så foregår mye av det andre på ren intuisjon. Jeg er ofte helt utladet når jeg kommer hjem fra en slik jobbreise. Hjernen har vært på høygir hele veien for å oppfatte og tyde hvert minste signal. Du må være «på» og levere det beste av deg selv hele tiden. Og lære deg å takle alt av hersketeknikker. Soleng ble advart mot at det ville bli vanskelig for henne å få gode kontakter, spesielt i Midtøsten, siden hun er kvinne. Norske fordommer, mener hun selv. I de årene jeg har holdt på nå må jeg vel egentlig konkludere med at det faktisk kan være en fordel å være kvinne på en så mannsdominert arena. Mange har gjerne garden litt nede i forhold til meg, og jeg kan begynne å snakke business med dem tidligere enn jeg kunne gjort om jeg skulle deltatt i den mentale styrkekonkurransen som menn gjerne kjører på hverandre. Ikke en eneste gang har hun opplevd å bli avvist fordi hun er kvinne. Business is people En til to ganger i måneden er Soleng i en annen verdensdel. For tiden 16
jobber hun mye mot Brasil ved siden av Mexico, og hun er den i KSAT med ansvar for Midtøsten. Så har det også blitt en del kontakter i Nigeria og Kina. Første vei inn i nye områder er alltid å delta på konferanser. Fra å være en anonym fersking på bakerste benk som febrilsk forsøker å lære seg ansikter og navn, er hun nå ofte foredragsholder selv. I bunn og grunn handler det om å møte mennesker. Business is people, sier Nina Soleng. Sjarm og menneskekunnskap viser seg å være universelle greier. Men balansegangen er hårfin for å lykkes i utlandet. Gjør du en feil, enten faglig eller ved å bryte med skrevne og uskrevne normer er du ute. Heldigvis har jeg en hel vegg av dyktige kolleger i ryggen, som hjelper meg med det jeg trenger å vite. Alt Møte i palasset i emiratet Al Fujairah: Nina Soleng håndhilser på His Highness Sheikh Mohammad bin Hamad Al Sharqi The Crown Prince of Fujairah. Nina Soleng møter her kronprins Haakon under en konferanse i Mexico, hvor han i kraft av sin posisjon er en viktig støttespiller for norsk næringsliv i utlandet. fra romteknologi til kulturforskjeller. Og så er vi flinke til å dele erfaringer med hverandre. Ikke bare suksesshistoriene, men også tabbene. Det er enormt viktig og lærerikt. Tålmodighet Det er nå gått tre år siden den morgenen i taxien. Omsider kan Soleng begynne å vente på at den meksikanske regjeringen kunngjør hvem som har vunnet anbudet. Kanskje kommer beslutningen alt i morgen, kanskje neste uke, kanskje neste måned. For KSAT handler det om å få lov å overvåke store deler av Mexicogulfen og en kontrakt verdt betydelige summer. Vi har ikke noe bjelle å plinge i her nei hver gang vi får salg, den hadde ringt sjelden. Her gjelder det å jobbe langsiktig og tålmodig. Kanskje skal investeringen inn i et lands statsbudsjett, kanskje må det til og med vedtas nye lover først. Som regel tar det flere år fra vi kommer oss inn et sted til vi kan forvente et salg. Alt handler om å bygge gode relasjoner, og så overbevise om at det er du som har det aller beste produktet. 17
Morten Lind-Olsen og Dualog har aldri tenkt tanken på å gå via Oslo for å erobre verden. Vi må være der kunden er. Markedet vårt er internasjonalt, og egen tilstedeværelse er helt avgjørende, mener han. Siden 1994 har Dualog utviklet, solgt og levert programvareløsninger for mobil datakommunikasjon. I all hovedsak har selskapet rettet seg mot maritim sektor internasjonal skipsfart. Vi selger en avansert teknologi, og det krever kompetanse å selge den teknologien vi leverer. Derfor er det ikke hensiktsmessig å bruke meglere eller andre former for stråmenn for å nå ut til markedet. Det har aldri vært tema, sier han. 40 medarbeidere Kanskje hadde utfordringen og strategien sett annerledes ut dersom han solgte produkter til konsummarkedet, men Dualog selger et svært målrettet produkt til et svært målrettet marked, og da er tilstedeværelse og direkte kontakt det avgjørende. Bare da kan man forstå de kundene man leverer til. Er det en fordel eller en ulempe å jobbe i et internasjonalt marked fra Tromsø? I utgangspunktet er det en fordel. Produktet er jo skapt her! Men fordelene blir færre, og tilgangen på kompetanse er én begrensning. I dag har vi et godt miljø, og vi klarer oss godt i det internasjonale markedet. Men vi er ikke mer enn 40 medarbeidere, det står ikke akkurat lange køer av kandidater med kompetanse og erfaring som vil jobbe her. Så i dag er situasjonen at vi bygger ut mer i utlandet enn hva vi gjør her hjemme, forklarer han. 18 Direktør Morten Lind-Olsen i Dualog fotografert på havna i Hamburg. Han mener myten om nordlendingen som underle Ikke underlegne Han tror likevel ikke disse utfordringene er spesielle for Tromsø, og han tror heller ikke Tromsø har utfordringer som skiller seg så veldig mye i forhold til resten av kysten. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av at Nord-Norge og nordlendingene fremstår underlegne i den internasjonale konkurransesituasjonen. Historisk sett har Kyst-Norge rettet seg mot utlandet også den nordnorske kysten. Det mener jeg er tilfelle også i dag, sier han og gir et eksempel: For en tid tilbake deltok jeg på en sjømatmiddag i Singapore. Der traff jeg over raskende
Vil bli markedsleder i verden Invenia AS er et selskap fra Tromsø som har utviklet programmet Ensafer for å kunne kryptere sensitiv informasjon på Internett, og sørge for trygg forsendelse og lagring i nettskyen. Nå er turen kommet for å starte ferden mot å bli markedsleder på verdensbasis. gen og beskjeden i internasjonal konkurransesammenheng er feil! mange tromsøfolk. De var der av de samme grunnene: For å lete etter muligheter for sine produkter og sine løsninger i et marked som er stort og spennende. Bildet av at vi fra Nord-Norge står med lua i handa i møtet med verden stemmer ikke med virkeligheten, mener han. Vi har ikke et fysisk produkt, og er avhengig av at folk finner våre nettsider, laster ned, betaler og bruker programmet. Den digitale løsning må være god, men det som er jobben er å få folk i verden til å finne oss. Det er ikke nok å legge seg ut på nettet og tro at det er nok, sier administrerende direktør Terje Wold og legger til at det er to hovedting som behøves om de skal lykkes på sitt område: Kloke hoder og investorkapital. Silicon Valley Derfor har Invenia tatt flere turer til Silicon Valley det siste året for å komme i kontakt med investorer og andre ressurspersoner som igjen kan sikre videre eksportsatsing. Silicon Valley er smeltedigel av investorer, gründere, industri og Terje Wold i Invenia leter etter investorer og ressurspersoner i Silicon Valley, for å selge sitt produkt «Ensafer» til verden. akademia for teknologiselskaper, og her finner du folk som har vært med på oppturer før og ser etter nye muligheter. Her er det kapitaltilgang, og den må du ha om du vil ekspandere og bli markedsledende, forklarer Wold. To år Tid er penger, og innen den teknologiske bransjen går tiden fort. Veldig fort. Selskapene har ikke mange år på seg til å lykkes, og Invenia har sagt at de har et par år på seg. Så det er bare å stå på. Møte- og nettverkskulturen i Silicon Valley er ganske annerledes enn her hjemme. Det er enkelt å få til møter, og du treffer gjerne mulig investorer og andre på en kafé eller et lite møterom. Møtene er uformelle og som regel av kort varighet. Veldig effektivt for begge parter, sier Wold. Dersom det er match i første møte, kan det lede til videre dialog og mer formelle presentasjoner og prosesser. I tillegg er de mye mer villig til å henvise deg til andre om de selv ikke kan bidra. Innovasjon Norge Det amerikanske holdningen om at «Jeg hjelper deg når du trenger det, og du hjelper meg nå jeg trenger det», er litt utypisk. Men for oss i Invenia klinger det godt, sier Wold. Invenia oppfordrer bedrifter som tenker eksport om å ta kontakt med Innovasjon Norge. Finn ut hva de tilbyr av tjenester og ordninger, og se om det er noe din bedrift kan trekke veksel på, er oppfordringen fra Wold. Vi har hatt et godt samarbeid med dem, sier han. 19
Tromsø - en atypisk eksportby i Norge Eksportbyen Tromsø er annerledes enn Nord- Norge. Annerledes enn resten av Norge. Det mener Erik Werner Jakobsen, partner og daglig leder i Menon Business Economics, et Oslo-basert økonomisk analyseselskap som nylig også åpnet kontor i Tromsø. Han er sentral medforfatter i publikasjonen «Eksport fra norske regioner Hvorfor så store forskjeller» som ble utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet i fjor. Tromsø som har en så høy grad av kunnskapsbasert og tjenesteytende eksport er atypisk i forhold til resten av Nord-Norge. Men også i forhold til det generelle eksportbildet av Norge, fastslår han. SSB gir ut hyppige statistikker over norsk eksport. Den konsentrerer seg om eksport av varer. Eksport av tjenester er nærmest fraværende i de nasjonale statistikkene selv om framtiden i stor grad vil handle om innovasjon og videreutvikling av kunnskap. Statistikkene er gammeldags SSB sine statistikker er gammeldags og baserer seg i stor grad på et gammelt industrieksportmønster. For noen næringer svært detaljert. For andre næringer fraværende. Da vi skulle søke å finne tall for norsk eksport måtte vi bruke et lappeteppe av ulike datakilder for å få et bilde av eksportsituasjonen, sier Jakobsen. Under utarbeidelsen av eksportpublikasjonen i fjor utviklet Menon et regionalt eksportbilde basert på tall fra 2009. Dette er stort sett det enste som materialet som finnes over norsk eksport fordelt på regioner. Under utarbeidelsen av Menon sin rapport søkte en å ta hensyn til hovedkontorproblematikken og fordelte eksporten til regionale enheter i foretakene. Det betyr at fiskerieksporten også ble 20 fordelt til regionene hvor produksjonen skjer og ikke til hovedkontoret i Tromsø. 4,2 milliarder kroner Samlet framkommer Tromsø by med en eksport på 4,2 milliarder kroner i 2009. Men mye har skjedd siden 2009. Romteknologibedriftene har økt eksporten enormt. Det samme har reiselivsnæringen gjennom vinter turismen og ikke minst bioteknologibedriftenens intense markedsjobbing har gitt resultater. At selskap som Hurtigruten nå flytter hovedkontoret sitt til Tromsø vil få statistikken ytterligere i været. Bedrifter som Nofi, Dualog, Troms offshore og Drytech representerer også svært positive selskaper som Tromsø kan vokse videre på. Slik kan en lykkes Jakobsen ser en viktig faktor for å lykkes i å skape eksportkultur i en region: Det er å bygge et miljø rundt, og utvikle den internasjonale erfaringen en har i regionen, fastslår Erik W. Jakobsen. Han mener at det som kjennetegner samtlige bedrifter som har høy eksport er at de har ansatte med internasjonal erfaring, med internasjonal kunnskap og nettverk. Dette er gull verd å ta utgangspunkt i for å fremme mereksport. Kan en videreutvikle denne internasjonale markedskompetansen i det lokale næringsmiljøet? Kan en gå sammen om markedsframstøt og oppbygging av markedskompetanse? Kan en samarbeide? Kan en utvikle lokale klynger? Utfordrer Menonsjefen næringslivet i Tromsø. Erik Werner Jakobsen, partner og daglig leder i Menon Business Economics.