Klarspråk Ivar Utne 17.3.2017 (versjon 17.3.2017 kl. 08) 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 1 Plan 17. mars 2017, språkbruksanalyse, språkkunnskap Presentasjoner Moment for oppgaveskriving Liks, på kjente tekster Steiner for brød-artikkelen Undersøkelse av lovspråk, artikkel; også med andre eksempler Ordforståing, artikkel; også med andre eksempler Passiv-artikkelen - Tekstvurdering, dels i grupper/individuelt/plenum Drotningsvik, ledig stilling; levert oppgave for NORMAU641 O-fagsbok, 4. klasse (= 5. klasse), vanlig og lettlest Førerkort, tekst fra Vegdirektoratet Skoleskyss, Skyss i Hordaland, Kringom i Sogn og Fjordane; info og avtale med foreldre 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 2 Oppgavesvar fra NORMAU641, klarspråk 1) Linjenummer eller avsnittsnummer (mulig å finne fram) 2) Ord, setningar og tekst 3) Sitat og referansar (markert, sidetall) 4) Kommentere tekst (typisk for trekket, bra/ikkje bra i teksten, forslag) 5) Kor mykje eksempelstoff? 6) Teori og metode (hva viser undersøkelser, oppfatninger; framgangsmåte) 7) Forklar fagord (som du/dere bruker) 8) Faglegheit i kommentarane (ikke «meiner», «reagerer på»; heller: korleis vanskelig, uklart, og for kven) 9) Uklare formuleringar (i svar, som «vagt og upresist», «uklar og tung»...) 10) Avslutning, konklusjon eller samandrag (kort om funn, med språklege trekk) - Bra om opprydding, om ord og setninger. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 3 1
Liks / lix % ord over 6 bokstaver + gjennomsnittlig antall ord i setninger 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 4 Revidert KOPI Lesbarhetsindekser, liks/lix, målte tekst, ikke personer Liks (lix): % lange ord (over 6 bokstaver) + antall ord i snitt pr. periode Siffer skal tolkes som tekst (ulikt hos Hvenekilde, s. 27: 6 eller flere) Kombinerer altså lange ord og periodelengde Symptom på vanskelig tekst: 40 middels, 60 vanskelig Lite forklaringsverdi for både skrift og tale, dvs. forklarer ikke årsak (jf. Lagerholm, s. 218 219, ref. Platzack) Lix 20: meget lett 30: lett 40: middels 50: vanskelig 60: meget vanskelig 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 5 Berge Furre, klipp Stortingsvalet 1927 gav full utteljing for det nysamla Arbeidarpartiet, 59 mandat, 10 % fram og 27 fleire mandat enn dei to partia hadde sist. Særleg var framgangen stor på bygdene der partikrisa herja verst. I fleire landkrinsar dobla DNA røystetalet. For Høgre vart valet ein katastrofe. Regjeringa Lykke søkte avskil. Eit forsøk på å få til ei borgarleg samlingsregjering stranda. Skulle Arbeidarpartiet skipa regjering? For dei borgarlege var det utenkjeleg, og dei både sa og skreiv det. Slikt provoserte. Da kong Haakon rådførte seg med stortingspresidentane, peika DNAs mann i presidentskapet, Chr[istopher] Hornsrud, på at det ville vera korrekt å venda seg til det partiet som hadde vunne valet. Kongen gjorde det, og dagen etter sa Arbeidarpartiet ja til oppdraget og bad Hornsrud skipa regjering. For mange var dette uventa. «Men er dere blitt spenna gærne da, gutter?» skal nestformann Edvard Bull ha uttalt da han kom tilbake til Oslo frå utlandet. Tradisjon og teori gjekk imot «ministersosialisme». Men spørsmålet var ikkje så enkelt. Veljarane hadde kome over til DNA i store flokkar i protest mot politikken til høgreregjeringa. Skulle DNA la dei borgarlege partia styra vidare som om ingen ting var hendt? Dei nye veljarane hadde kome i von om at Arbeidarpartiet skulle gjera meir med arbeidsløysa og tvangsauksjonane enn dei som hadde styrt før. Kvar ville dei venda seg om DNA sa frå at regjeringsansvar ikkje var deira kaffikopp? Å skipa regjering gjekk ikkje utan motstand innetter, sjølv om fleirtalet var klårt både i stortingsgruppa og i sentralstyret. Professor Edvard Bull, som vart utanriksminister, førte regjeringsfråsegna i pennen og gav ho ei form som markerte eit klårt prinsipielt grunnlag: Regjeringa stod fram «på vegne av Det norske arbeiderparti», ho ville «la sig lede av hensynet til arbeiderklassen og hele det arbeidende folks interesser», og ho emna på å «lette og forberede overgangen til et sosialistisk samfund». På borgarleg side vart dette oppfatta som svært provoserande: Hornsruds regjering stod fram som ei partiregjering, ei klasseregjering, ei kampregjering som avviste samarbeid med det borgarlege fleirtalet på Stortinget. Ho vart utnemnd 27. januar 1928 og felt 8. februar på regjeringsfråsegna. Det var fleire grunnar til at dei borgarlege partia samla seg til regjeringsstorm. Krona var driven opp i pari [...]. Ville DNA skriva ho ned? Partiet sa det ikkje ville. Men det kom teikn til press på krona og til kapitalflukt. Dessutan vakla store delar av bankstellet. Noregs Bank ville ha statens garanti for ein innskotssentral som kunne hjelpa bankar i naud. Regjeringa sa nei. Ho ville ikkje vera tryggingsnett for bankane utan at ho fekk større kontroll med dei. Banksjef Rygg kunne ikkje tenkja seg det. Han venta ei ny bankkrise, og sa frå til Mowinckel at regjeringa måtte bort om tillita skulle venda tilbake. Dagen etter stilte Mowinckel mistillitsframlegg og viste til regjeringsfråsegna. Det borgarlege fleirtalet felte Hornsrud, og Mowinckel skipa si andre regjering. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 6 2
Berge Furres tekst, liks http://www.lix.se/ Beräkning Antal meningar (M): 42 Antal ord (O): 475 Antal ord med fler än 6 tecken (L): 115 Genomsnittlig meningslängd (Lm = O / M): 11,31 Andel långa ord (Lo = L / O * 100): 24,21 Läsbarhetsindex (LIX = Lm + Lo): 36 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 7 Lix/liks, http://www.lix.se/ Tolkning < 30 Mycket lättläst, barnböcker 30-40 Lättläst, skönlitteratur, populärtidningar 40-50 Medelsvår, normal tidningstext 50-60 Svår, normalt värde för officiella texter > 60 Mycket svår, byråkratsvenska % ord over 6 bokstaver + gjennomsnittlig antall ord i setninger 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 8 hjul teknikk [...] Sirkulær skive anbrakt på en aksel. Benyttes dels for å utføre en rullende bevegelse, dels for å overføre krefter og bevegelse (transmisjonshjul). Hjulet beveger seg om en aksel (i lager) eller er festet til en aksel. Det er bygd av tre deler: kransen (hjulring, felg) ytterst, navet innerst og eikene eller skiven som forbinder krans og nav. Hjulet er en av menneskehetens grunnleggende oppfinnelser. Rullestokken kan ha vært hjulets forløper, antakelig har også dreieskiven vært forbilde. Dets aller eldste historie er vanskelig å etterspore; de eldste hjulfunn stammer fra Mesopotamia ca. 3500 f.kr. I Egypt tok man hjulet i bruk ca. 2500 f.kr. Både skivehjul og eikehjul er kjent fra førhistorisk tid. De eldste eikehjul er kjent fra Mesopotamia og kan dateres til ca. 2000 f.kr. Eikehjulet var kjent i Egypt ca. 1600 f.kr., i Kina ca. 1300 f.kr. og i Nord-Europa ca. 1000 f.kr. I de amerikanske høykulturer var hjulet ikke kjent før europeerne brakte det med seg på 1500-tallet. Luftgummihjulets prinsipp ble oppfunnet i 1845 av skotten Robert William Thompson (1822-1873), mens den skotske dyrlegen John Dunlop utviklet 1888 ideen til praktisk bruk (se bildekk) og bil (Hjul og dekk). 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 9 3
Hjul teknikk, liks Beräkning Antal meningar (M): 28 Antal ord (O): 192 Antal ord med fler än 6 tecken (L): 54 Genomsnittlig meningslängd (Lm = O / M): 6,86 Andel långa ord (Lo = L / O * 100): 28,13 Läsbarhetsindex (LIX = Lm + Lo): 35 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 10 Deltidsstillinger x 3 Drotningsvik bofellesskap Laksevåg botjenester fungerer som en koordinerende enhet innenfor tjenesteområde for utviklingshemmede i Laksevåg. Resultatenheten har 7 bofellesskap og yter tjenester til ca. 200 personer som inkluderer tjenester til barn, unge og voksne med utviklingshemming og deres familier, uavhengig av boform. Enhetens administrasjon består av avdelingsledere og tre konsulenter i enhetsleders stab, lokalisert i Godviksvingene 125. Resultatenheten virksomhetsmål er i tråd med Bergen kommunes styrende dokumenter som bla har fokus på brukermedvirkning og medarbeiderutvikling som inkl. tilretteleggende ledelse med myndiggjorte medarbeidere og kompetanseutvikling. Drotningsvik bofellesskap er et døgnbemannet bofellesskap for seks mennesker med ulik grad av utviklingshemming. I tillegg ytes det tjenester til barn og voksne i hjem/andre lokaliteter utenfor bofellesskapet. Bofellesskapet har ca. 17 årsverk og har en engasjert og tverrfaglig personalgruppe. Bofellesskapet har mange faglige utfordringer relatert til helse, medikamenthåndtering, epilepsi, helse og omsorgstjenesteloven Kap. 9, utfordrende adferd, hjelpemidler og forflytning. Bofellesskapet yter målrettede tjenester forankret i resultatenhetens virksomhetsplan. Stillingen byr på varierte utfordringer i en engasjert og positiv personalgruppe med fokus på samarbeid og tverrfaglighet i og mellom bofellesskapene i enheten. Vi kan tilby et arbeidsmiljø med fokus på trivsel, faglig kompetanse og tett samarbeid innen hele resultatenheten. Bofellesskapet søker etter miljøarbeidere for tre ledige stillinger som varierer mellom 16 %- 38 %. To av stillingene er fast og innebærer arbeid i turnus med arbeid tredje hver helg. Stillingen i 38 % stilling er et vikariat på ca. seks måneder med arbeid i turnus tredje hver helg. Stillingene passer godt for studenter innen hele- og sosial. Titredelse etter avtale. https://m.finn.no/job/parttime/ad.html?finnkode=68450310 http://folk.uib.no/hnoiu/v17/klarsprak/normau641_mappeoppg_del1/ 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 11 Deltidsstillinger x 3 Drotningsvik bofellesskap, liks Beräkning Antal meningar (M): 21 Antal ord (O): 251 Antal ord med fler än 6 tecken (L): 97 Genomsnittlig meningslängd (Lm = O / M): 11,95 Andel långa ord (Lo = L / O * 100): 38,65 Läsbarhetsindex (LIX = Lm + Lo): 51 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 12 4
Liks, oppsummert Tekst Setningslengde Andel lange ord Liks Berge Furres tekst 11,31 24,21 36 Hjul-tekst 6,86 28,13 35 Drotningsvik 11,95 38,65 51 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 13 Steiner for brød.. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 14 Lix = «6 bokstaver eller mer», s. 27 (Normal regnemåte: over 6) Lix 20: meget lett 30: lett 40: middels 50: vanskelig 60: meget vanskelig «Steiner for brød»-tekstene Tekst A: 29,5 Tekst B: 26,4 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 15 5
Statistikk, s. 27 A-tekstene B-tekstene 1 Totalt antall ord 9326 4983 2 Antall forskjellige ord for maskinen 2092 1322 3 Antall forskjellige rotlemmaer 1465 954 4 Antall bokstaver i gjennomsnitt pr. ord ( 4,45) 4,453 ( 4,48) 4,475 5 Antall perioder 792 561 6 Antall ord i gjennomsnitt pr. periode 11,774 8,882 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 16 Kommentar til statistikk, s. 27 og 29 Total antall ord: Teksta er tynna ut hele veien. Mer på kommende sider. Antall forskjellige ord: ordformer Forholdet mellom antall forskjellige rotlemmaer og antall løpende ord:.. A: 1465/9326 = 0,157 ( 0,16) Flest ulike rotlemmaer, 570 flere; flere fskj i A... B: 954/4983 = 0,191 ( 0,19) Størst variasjon i forhold til løpeord; normalt i korte tekster i forhold til lange. Antall bokstaver pr. ord: Ganske likt A 4,45 og B 4,48. B: forholdsvis færre ord over 15 bokstaver, men få slike i begge tekstene. Antall ord i gjennomsnitt pr. periode: Klart lengst i A. A 11,8 og B 8,9. Her er utslaget i statistikken klarest. Om leddsetninger på neste side. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 17 Leddsetninger, s. 29 Mest redusert for relativsetninger og at-setninger Relativsetninger (som-setn.) 17,4 -> 8,7 At-setninger 7,0 -> 2,7 Tidssetninger (da, når osv.) 6,6 -> 3,7 Reduksjon i antall leddsetninger A: 41,3 (139+56+53+32+17+5+3+4+18=327/792=) B: 17,5 (47+2+13+2+12+2+7+4+2+1+6=98/561=) Til klarere markering av leddsetningene, med subjunksjoner Relativsetninger uten «som» fra 2,1 til 0,4 % (Hun reiste med båten (som) vi kom med.) Betingelsessetninger med inversjon fra 1,8 til 0,4 % (Dersom båten kommer,.. / Kommer båten,..) 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 18 6
Årsaksforhold, s. 29 33; halvert markering EKSPLISITTE, absolutt / % perioder A-tekstene B-tekstene adverbielle årsakssetninger for som konjunksjon (sideordning) derfor grunn årsak 48 / 6,0 25 / 4,5 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 19 Årsaksdimensjonen faller ut, s. 31 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 20 Tidsdimensjonen faller ut, s. 32 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 21 7
Sideordning, s. 32--34 Og, eller, men, for Motsetningsforhold blir borte, med «men» To typer «men» fjerna: 1) valg (effektivt, men dyrt; velgegnet, men arbeidskrevende) Øverst s. 34, om helikopter 2) før og nå A: Før var det mye slitsomt og tungt arbeid for gardbrukerne, men etter hvert har de fått god hjelp av maskiner. B: Maskinene gjør mye av arbeidet på en gard nå. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 22 Motsetning faller ut eller blir svekka, s. 33 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 23 Motsetning, fts., s. 34; 1) valg, 2) tid 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 24 8
Ordforklaring, s. 36 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 25 Sammenligning av tekstene «Steiner...», s. 35--36 1) Korta sterkt ned: færre perioder, færre ord og mindre informasjon 2) Periodene har blitt kortere. De lengste orda har blitt fjerna. 3) Innenfor enkelte avsnitt og innenfor setninger. Ikke flytta, ikke lagt til. 4) Fjerning av «men» (motsetning, valg) og årsak 5) Overskrifter passer dels dårligere for B-teksta fordi informasjon er tatt ut (oppdrett) 6) Nøkkelord som betyr noe for sammenhengen er tatt vekk -- Jf. Findahl og Höjer (svensk, 1980-åra årsaksforhold i nyheter, fremmer forståelse, dvs. mulighet for å gjengi innhold 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 26 Undersøkelse av lovspråk Vatn, Eriksen, Fjørtoft (red.), 2015, Klart lovspråk? Juridiske tekster i et virksomhetsperspektiv 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 27 9
Forskningsspørsmål For leseundersøkelsen Hvordan opplever brukerne å forholde seg til lovteksten? Hvordan forstår brukerne formål og hovedinnhold i loven? Hva gjør brukerne for å orientere seg i lovteksten, og for å forstå vanskelige aspekter av teksten? For tekstanalysen Hvilke virkemidler tas i bruk for å hjelpe leseren å navigere i lovteksten? Hvilke virkemidler tas i bruk for å vise hva som er hovedinnholdet i lovteksten? Er språket i lovteksten tilgjengelig for ikke-jurister? 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 28 Leseforståelse Lesing: En aktiv prosess der leseren sjøl konstruerer mening med å kople kjent og nytt (Harris & Hodges, 2005, s. 22) «Leseforståelsen til et individ påvirkes av en rekke egenskaper ved teksten (lesbarhet, bruk av fagtermer, setningsbygning, sjanger osv.) og en tilsvarende rekke egenskaper hos leseren (generelt og fagspesifikt ordforråd, bakgrunnskunnskaper og forforståelse for emnet, forståelsesstrategier, kunnskaper om sjangeren, leserens metakognitive bevissthet osv.).» Språklig kontekst, utenomspråklig kontekst og leserens bakgrunnskunnskaper (Golden 2009, s. 103) 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 29 Kategorier/begreper i loven, definert, ikke hverdagslige Juridiske tekster avgrenser og definerer ulike kategorier, og vi kan derfor si at lover former hvordan vi lever, snakker og tenker (Calavita, 2010, s. 35). I lovene vi studerer her, er begreper som fremmed stat, uskifte, basisgruppa eller kontraktsbefal eksempler på slike kategorier. Samtidig finnes det også eksempler på begrep som refererer til et sammensatt fenomen. Grensen mellom tilpassa opplæring og spesialundervisning i opplæringslova er kanskje juridisk avklart, men i en profesjonssammenheng er det ikke enkelt å si hva tilpassa opplæring er, bør eller kan være. Det er heller ikke enkelt å si hvordan grenseoppgangen skal praktiseres i skolen, eller hvordan man som skoleleder kan skape forståelse for dette hos ulike foreldregrupper. Å undersøke forståelsen av lovtekster i et virksomhetsperspektiv, innebærer derfor å analysere hvordan ulike aktørers tenkning og forståelse er preget av deres utdanning, erfaringer og sosiale posisjon. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 30 10
Opplæringslova, s. 25 spesialundervisning -- tilpassa opplæring evner føresetnader klasse basisgruppe -- gruppe særleg leggjast vekt på svak dugleik snarast mogleg -- innan rimeleg tid tilfredsstillande utbytte enkeltvedtak evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 31 Navneloven, upresise uttrykksmåter Mellomnavn Tradisjon som gutte- eller jentenavn Vesentlig ulempe (tidligere: ulempe) Varig Samboere 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 32 Navneloven, «mellomnavn» (faglig/folkelig oppfatning) 9. Mellomnavn Navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn. 1. Plikt til å ha navn Alle skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn og kan i tillegg ha mellomnavn. Enhver har plikt til å bruke sitt fornavn og etternavn som personnavn. Ingen kan ta, endre eller sløyfe navn på annen måte enn etter loven her. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 33 11
Navneloven, «mellomnavn», før 2003 3.4.1 Hva er mellomnavn? Mellomnavnet er etter sin art et slektsnavn og settes mellom fornavnet og slektsnavnet. Det er et personlig navn og er ikke en del av slektsnavnet. Det kan bare i begrenset utstrekning overføres til ektefelle og barn. I motsetning til fornavn og slektsnavn er det et "unødvendig" navn sett fra det offentliges synspunkt. Ingen må ha mellomnavn, og ingen plikter å bruke mellomnavnet. Mellomnavn blir ofte oppfattet og brukt som en del av slektsnavnet, dvs. som dobbelt slektsnavn. Dette kan skape praktiske problemer og etter noen tid uklarhet om vedkommende har mellomnavn eller dobbelt slektsnavn. Ikke minst gjelder dette for doble slektsnavn som skrives uten bindestrek. Det er ikke gitt at folk flest er bevisst på forskjellen mellom slektsnavn og mellomnavn. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 34 Navneloven, «tradisjon»... 8. Fornavn Som fornavn kan det ikke velges et navn som er registrert i Det sentrale folkeregister som et navn som er eller har vært i bruk som etternavn eller mellomnavn. Navnet kan likevel tas som fornavn dersom det har opphav eller tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet eller har tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 35 Navneloven, «tradisjon» Opphav og tradisjon som gutte- eller jentenavn «For at tilstrekkelig tradisjon skal foreligge, må det kreves at navnet både har vært brukt i et visst omfang og over en viss tid som navn for det aktuelle kjønnet. Med hensyn til omfang bør navnet ha hatt en utbredelse som [...]navn som overstiger det ubetydelige. Når det gjelder varighet bør bruken som [...]navn kunne spores over en periode som utgjør mer enn én generasjon. Praksis må avklare hvor mye som skal kreves. Det kan innhentes uttalelser fra navnefaglig hold om navn har slikt opphav eller tradisjon. Det må legges stor vekt på den navnefaglige vurderingen og konklusjonen.» (Rundskriv G- 20/2002, pkt. 2.3.7.1; https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-g-2002/id109097/) Praktisering (uten klar hjemmel, ev. klagevedtak):! Minst 5 bærere med samme kjønn i et land med navnelov som skiller mellom fornavn og etternavn og mellom jente- og guttenavn. (Det begynte med 10.)! Generasjon er ca. 20 år. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 36 12
Navneloven, 10, første ledd 10. Alminnelige begrensninger Selv om de øvrige vilkår er oppfylt, skal en melding om å ta, endre eller sløyfe navn ikke godtas dersom vedkommendes personnavn ellers kan bli til vesentlig ulempe for vedkommende eller andre sterke grunner tilsier det. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 37 Navneloven, «vesentlig ulempe», i 10 Etter bestemmelsen skal en melding om å ta, endre eller sløyfe navn ikke godtas dersom vedkommendes personnavn kan bli til vesentlig ulempe for vedkommende. Bestemmelsen gjelder fornavn, mellomnavn og etternavn. Kriteriet tilsier en svært liberal praksis. Det skal altså mye til før et navn kan avslås under henvisning til ulempene det vil påføre bæreren. Hvor grensen eksakt skal trekkes i hvert enkelt tilfelle, må avgjøres konkret - dels subjektivt i forhold til alder, og dels objektivt. Det sentrale må være at nektelse bare skal skje i snevre unntakstilfelle. Tolkningen vil også kunne endres over tid i pakt med endringer i samfunnsforhold og oppfatninger. Poenget er også å tillate en naturlig utvikling av fornavns forskjellige skrivemåter. Praksis bør som utgangspunkt ikke hindre en naturlig utvikling av skriftspråket - heller ikke når det gjelder fornavn. Det skal mye til for at et fornavnsønske skal nektes fordi det kan bli til vesentlig ulempe. På samme måte skal fantasinavn og konstruerte navn vurderes. Fordi navneloven 1964 stilte opp en regel om at navn som kunne bli til ulempe skulle nektes, betyr ordlyden at det er grunnlag for å nekte færre navn under henvisning til ulempekriteriet etter navneloven 2002 enn etter navneloven 1964. (Rundskriv G-20/2002, pkt. 2.3.7.1; https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-g-2002/id109097/) 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 38 Navneloven, «varig», 14 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 39 13
Navneloven, «varig», 14 [...] må vedkommende ha til hensikt å bli boende her varig. I forhold til dette vilkåret er utgangspunktet vedkommendes subjektive hensikter. Det kreves ikke at hensikten er å bli i Norge for bestandig, men det må dreie seg om et varigere opphold, og man må ikke ha konkrete planer om å flytte innen en viss kortere tid. Selv om utgangspunktet er vedkommendes subjektive hensikter, legges det vesentlig vekt på hvordan situasjonen objektivt bedømmes, dvs. hvordan tilsvarende faktiske forhold vanligvis utvikler seg. Eksempelvis vil personen ikke anses for å ha domisil i Norge dersom oppholdet på forhånd er avgrenset til et bestemt oppdrag. Det samme vil ofte være tilfelle dersom personen har oppholds- eller arbeidstillatelse for et bestemt tidsrom og ikke kan regne med fornyelse. Videre vil opphold i Norge i utdannelsesøyemed normalt ikke skape den påkrevde bopel i landet. Konkrete omstendigheter kan likevel tilsi at personen må anses for å ha bopel i Norge. Dette vil f.eks. være tilfelle dersom en utenlandsk student gifter seg i Norge, og dermed innretter seg på å bli boende i Norge. (Rundskriv G-20/2002) 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 40 Navneloven, «samboere» 4. Avledede etternavn Uavhengig av begrensningene i 3 kan følgende navn tas som etternavn:.. 4. navn som er eller har vært ektefellens etternavn eller mellomnavn, og som ikke er ervervet ved et tidligere ekteskap eller samboerskap. 5. ektefellens fornavn når navnet har en tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn... Samboere som har bodd sammen i minst to år eller som har felles barn, kan velge navn etter første ledd nr. 4 og 5 på samme måte som ektefeller dersom samboeren samtykker. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 41 Noen formål med ny navnelov i 2003 Overføre all saksbehandlinga til folkeregistera (fra fylkesmenn), derfor bl.a.: Minst mulig skjønn Klare/entydige regler Begrense unntak Mer liberale regler som skulle føre til færre begrensninger 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 42 14
Metode, leseundersøkelse Fokusintervjuer, grupper med ulike brukerforhold til loven Temaer: Formåls- og innholdsforståelse Opplevelse Vanskelige ord og uttrykk Navigasjons- og forståelseshindringer Forslag fra informantene 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 43 Oppsummmering, leseforståelse, ordforråd Arkaiske ord og uttrykk som ikke lenger er i bruk, hindrer forståelse og kan trolig erstattes av nyere og oppdaterte ord. Ord som hører til en juridisk stil eller sjargong (dog, herunder) kan hindre forståelse, og har neppe noen annen funksjon i teksten enn rent estetiske og stilistiske. Ord som hører til juridisk fagterminologi (punktum brukt om en del av en lovtekst) kan neppe erstattes, men det kan være mulig å omformulere eller omstrukturere loven slik at antallet interne referanser eller hierarkier reduseres. Fagspesifikke ord og uttrykk som krever bakgrunnskunnskap for å forstås på korrekt måte (etatsutdannet) bør forklares slik at de kan forstås av lesere som ikke tilhører bestemte profesjoner. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 44 Oppsummmering, leseforståelse, frase- og setningsstruktur Informantene påpeker både stilistiske og formmessige trekk ved lovtekstene. Substantiver med dobbel bestemmelse (f.eks. i denne loven) oppleves som mer naturlig og mindre høytidelig eller gammelmodig. Flere informanter ønsker seg kulepunkter istedenfor lange setninger i lovteksten. Lange og tunge setninger kan deles opp i mindre enheter. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 45 15
Oppsummmering, leseforståelse, navigerings-og forståelseshindringer I vår studie har vi forsøkt å belyse hvordan ulike aktører med varierende juridisk kompetanse orienterer seg i lovtekstene. Studien viser at proffbrukere anvender primært tekstorienterte strategier for å skape mening av lovtekstene. De har forskrifter og rundskriv tilgjengelig, og kan orientere seg i andre tekster dersom selve loven ikke gir mening. brukere med lavere juridisk kompetanse foretrekker sosiale strategier for å skape mening av lovtekstene. De snakker med andre som kan ha kunnskaper og meninger om lovtekstenes betydning. Dette kan være jurister i egen omgangskrets, interesseorganisasjoner eller andre som har innsikt i juridiske tekster. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 46 Hovedfunn fra leseundersøkelsen: Mange av informantene kommenterer ord og uttrykk som de opplever som gammelmodige. Noen av disse kan utvilsomt erstattes, mens andre må vurderes ut fra juridiske og faglige hensyn. Ulike leseres ordforråd varierer, og enkelte utrykk vil alltid kreve mer faglig eller juridisk bakgrunnskunnskap for å gi mening. Mange kommenterer setnings- og tekststrukturen i lovtekstene. De opplever lange setninger som tunge, og synes det er vanskelig å forstå dem. Flere ønsker seg kulepunkter istedenfor lange setninger der mange elementer nevnes. Det er forskjeller mellom ulike brukeres strategier for å navigere i eller forstå lovteksten. Profesjonelle brukere som har juristutdanning eller som jobber i et profesjonelt fellesskap, har etablerte linjer som de følger i egen virksomhet for å avklare tolkningsspørsmål. De forholder seg også primært til andre tekster når de skal forstå vanskelig lovspråk. Eksempler på slike tekster er forskrifter, rundskriv, veiledninger og nettsider. Vanlige borgere forholder seg derimot primært til andre lesere når de skal forstå vanskelig lovspråk. De henvender seg til familie og venner, interesseorganisasjoner eller det offentlige for å få hjelp til å skjønne teksten. Vi finner altså et skille mellom tekstorienterte strategier og sosiale strategier blant våre informanter. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 47 Metode, analyse av lovtekstene 1) Tittel og innholdsfortegnelse: Tittel, Innholdsfortegnelse, Nummerering 2) Paragrafoverskrifter 3) Innrammingsparagrafer. Forslag: Innføring i loven, Definisjoner, Kongens bestemmelser 4) Paragrafer og ledd 5) Henvisninger 6) Punktlister 7) Setningsnivå 8) Ordnivå 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 48 16
4.1 Tittel og innholdsfortegnelse Eksempel: Lov om arv m.m. /Flere eksempler i 4.2/ «Lovenes tittel, innholdsfortegnelse, overskrifter og nummerering fungerer som veivisere for leserne, og må derfor utformes på en måte som hjelper leseren å navigere i teksten.»... Forslag til forbedringer: «Unngå bruk av vanskelig lovterminologi og forkortelser i titler og overskrifter. Bruk formuleringer som er tydelige og presise, og som faktisk forklarer innholdet. Sett inn paragrafoverskrifter i innholdsfortegnelsen i korte lover, del opp lengre lover i hoveddeler. Bruk vanlige tall i stedet for romertall i nummereringen av kapitlene. Rekkefølgen mellom de ulike delene og kapitlene må være organisert tematisk. Spesifikke og tydelige innholdsfortegnelser kan godt være fyldige.» 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 49 4.1 Tittel og innholdsfortegnelse, fts. Arvelova har fire hoveddeler som samler paragrafene som handler om de samme temaene, noe man også ser i innholdsfortegnelsen. Dette letter orienteringsarbeidet og vi anbefaler å gjøre det samme i lange lover, som opplæringslova. Vi foreslår derfor at opplæringslova for eksempel kan deles opp i fire deler: 1. Opplæring (kapittel 1-6 og 8) 2. Utforming, personal og skyss (kapittel 9-10 og 7) 3. Medverknadsorgan, forvaltning og tilsyn (kapittel 11-15) 4. Iverksetjing, overgangsreglar og endringar i andre lover (kapittel 16) Vi har valgt å flytte kapittel 8 opp i del 1, da dette samler alle kapitlene om opplæring. Kapittel 7 er flyttet til nederst i del 2, da kapittel 9, 9a og 10 hører sammen tematisk, mens kapittel 7 kan komme som et tillegg. Det er tenkt at dette må omnummereres i en ny innholdsfortegnelse. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 50 4.2 Paragrafoverskrifter, eksempler Opplæringslova 3-10: Punktskriftopplæring m.m. Forslag: Blinde og svaksynte elevers rettigheter i den vidaregåande skolen. Forsvarspersonelloven: Oppsigelse mv. og Oppsigelse m.m. Opplæringslova 12 c Billighetserstatning Vernepliktsloven: Utskrivning og rulleføring Arveloven: Forlottsrett for barn i visse høve. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 51 17
4.2 Paragrafoverskrifter «Paragrafoverskrifter som inneholder sammenfattinger av innholdet, kan forenkle lesingen av en lang lov. De virker som navigeringspunkt underveis i teksten, og gjør innholdsfortegnelsen mer oversiktlig. Overskriftene bør tydelig speile innholdet i delene, kapitlene eller paragrafene.» Forkortelser > ord Generelle overskrifter > mer spesifikke Vanskelige ord > forståelige ord Forslag til forbedringer: «Alle paragrafer bør ha paragrafoverskrifter. Unngå vanskelige ord og forkortelser. Bruk formuleringer som er tydelige og presise og som faktisk forklarer innholdet.» 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 52 4.3 Innrammingsparagrafer «Lovtekster er for mange en ukjent tekstsjanger. I arbeidet med lovtekstene så vi et behov for å gi hjelp til den ferske lovleseren ved å føye til en ny paragrafkategori, innrammingsparagrafer. Innrammingsparagrafer skal hjelpe leseren til å forstå hvordan lovteksten er bygd opp og hva som er lovens virkeområder.»... «Forslag til forbedringer: Lag innrammingsparagrafer for hver lov. I lange lover bør det være en egen innrammingsparagraf for hver del av loven.» 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 53 Stadnmanlova, innføring 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 54 18
Stadnamnlova, definisjoner 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 55 4.4 Paragrafer og ledd «Paragrafer bør omhandle kun ett tema. I adopsjonsloven ser vi at det er flere paragrafer som handler om samme tema hvem som kan og ikke kan adoptere. En hensiktsmessig løsning kan være å samle bestemmelsene i én paragraf, som har det generelle temaet hvem kan adoptere, i stedet for å skrive om det i 3, 3 a, 4, 5 og 5 a. Her blir paragrafene unødvendig korte og de handler om det samme temaet.» «Forslag til forbedringer: Sjekk at paragrafer står i tematisk rekkefølge. Samle bestemmelser som handler om samme tema i samme paragraf, i stedet for å spre bestemmelsene i flere ulike paragrafer. Del opp i flere paragrafer hvis det blir for mange ulike tema i samme paragraf.» 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 56 4.5 Henvisninger «Henvisninger bidrar til at en tekst kan leses av flere typer lesere. På steder i teksten hvor det kreves bakgrunnskunnskap, kan det stå en enkel henvisning til et sted hvor man kan hente informasjonen. En slik henvisning kan være til en innrammingsparagraf, et annet sted i loven, en annen lov, et vedlegg, lovens forarbeider eller på nettsider. Henvisninger bidrar til å korte ned lengden på teksten. [...]»... /DETALJER PÅ NESTE SIDE/ Forslag til forbedringer: Pass på at henvisningene er nøyaktige og konsekvente. Det er viktig at de stedene en henviser til, faktisk er oppklarende. Hold gjerne henvisninger korte og effektive.» 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 57 19
4.5 Henvisninger, fts. «I opplæringslova 4A-3 står det at departementet gir nærmere forskrifter om hvem som har rett til videregående opplæring, men det står ikke hvor disse forskriftene finnes.» «I vernepliktsloven 5 finner vi et eksempel på en henvisning som i utgangspunktet er tydelig, men paragrafen det henvises til, er ikke oppklarende: I denne er enhver tjenestedyktig mann som ikke tilhører de faste oppbud ( 2) tjenestepliktig fra og med den dag han fyller 18 år til og med det år han fyller 55. Her gjøres det et forsøk på å oppklare hva oppbud er, ved å henvise til 2, men dette mislykkes da dette ikke er godt nok forklart i 2.» Mer om henvisninger i omtale av skoleskyss, i eget opplegg. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 58 4.6 (om punktlister) Lang setning, fra forsvarspersonelloven 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 59 4.6 Punktlister I forsvarspersonelloven 15 a [KOPI FORRIGE SIDE] andre ledd er det en svært lang setning med bare ett komma. Dette leddet kunne med hell blitt delt opp i en punktliste, for eksempel slik som dette: Militære myndigheter kan begjære om at det foretas vandelsvurdering etter reglene i politiregisterloven 45 av personer som tilhører rikets krigsmakt eller som er i sivil tjeneste i Forsvaret, dersom opplysningene: kan ha betydning for avgjørelsen av om det skal reageres mot vedkommende ved disiplinær refselse kan ha betydning for avgjørelsen av om det skal reageres mot vedkommende ved påtale er av særlig viktighet for de militære myndigheter å få tak i på grunn av den tjeneste vedkommende utfører er av særlig viktighet for de militære myndigheter å få tak i på grunn av den tjeneste vedkommende overveies å pålegges. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 60 20
Systematikk i navneloven, 3 tredje ledd nr. 3 -- mulige eller utelukkende? 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 61 4.7 Setningsnivå [...] alle de fire lovene er preget av: uoversiktlige og lange setninger med få punktum og komma at bestemmelsen kommer langt ut i setningen stor avstand mellom setningsledd som hører sammen substantivtunge formuleringer I tillegg finner vi setninger med mange leddsetninger, og mange setninger som er fremtunge. (Jf. Klarspråk i praksis) 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 62 4.7 Setningsnivå, fts., framtung I 15 i heimevernloven finner vi for eksempel denne setningen: For øyeblikkelig å styrke militær avdeling eller lignende utenom Heimevernet under dens oppsetting ved mobilisering eller i krig, plikterheimevernssoldater i vernepliktig alder som er opplært til spesiell stilling eller tjeneste, etter pålegg å møte og tjenestegjøre ved avdelingen inntil vedkommende kan bli avløst. Mye av problemet med denne setningen er at den er fremtung, som vil si setninger som har mye informasjon plassert før hovedverbet. Et annet problem er at den har mange leddsetninger. Setningen kunne blitt mer forståelig dersom en unngikk for stor avstand mellom setningsleddene som hører sammen. En burde også dele opp setningen og heller sette flere punktum. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 63 21
Framtung For øyeblikkelig å styrke militær avdeling eller lignende utenom Heimevernet under dens oppsetting ved mobilisering eller i krig, plikter heimevernssoldater i vernepliktig alder som er opplært til spesiell stilling eller tjeneste, etter pålegg å møte og tjenestegjøre ved avdelingen inntil (at) vedkommende kan bli avløst. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 64 Lov om sosial omsorg (pr. 1982) 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 65 Lov om sosial omsorg (pr. 1982) 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 66 22
Regelanalytikere (i Regelforenkling), Jon Bing, 1982 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 67 4.8 Ordnivå (mer under leseundersøkelsen tidligere) Vanskelige ord og uttrykk som ikke er tydelig forklart (forlottsrett, prejudisiell prøving) (jf. «mellomnavn» navneloven) Ulike ord med samme betydning (utenlansk adopsjon og adopsjon fra fremmed stat) Vanskelig å forstå sammenheng mellom ord Gammeldagse ord og uvante formuleringer 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 68 Hovedfunn fra tekstanalysen: Lovene bør ha oversiktlige og fyldige innholdsfortegnelser. Disse må gjerne ha utfyllende og selvforklarende overskrifter. Dette hjelper leseren å finne ut hvor i loven det de trenger, befinner seg. Delene, kapitlene og paragrafene bør komme i en rekkefølge som gjør det enkelt å forstå loven som helhet. Hver enkelt paragraf bør handle om det samme temaet. Innrammingsparagrafer bør være med i alle lovene for å lette lesearbeidet for nye lovlesere. De hjelper leserne å forstå hva loven hovedsakelig gjelder, hvordan de skal lese loven og forklarer vanskelige ord. Vi har foreslått tre innrammingsparagrafer: innføringsparagraf, definisjonsparagraf og en paragraf til Kongens bestemmelser. Lange og omfattende setninger bør kortes ned og deles opp. Sett oftere punktum. Skriv aktive setninger der det er mulig. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 69 23
«Ordforståing og offentleg språk», JM & IU, 2000 «Vanskelige ord i det offentlige Norge» «Eit enklare Noreg», 1999, Statens informasjonsteneste «Vanskelige ord i det offentlige Norge». å finna ut korleis nokre sentrale ord i norsk politikk og samfunnsliv vert forstått av publikum, og på denne måten kanskje seia noko om trongen for tiltak. Granskinga fekk nærast form av ei stikkprøve, med orda nedanfor. Nokre typiske «forvaltingsord»: prioritere, hjemmel, opinion og legitim Eit viktig nytt omgrep knytt til forbrukarsfæren: matsminke, Nokre (ny)ord frå det politiske området: prinsipielt, innovasjon og infrastruktur. Intervju på telefon av meiningsmålingsfirmaet OpinionAS i januar 2000 pdf: http://folk.uib.no/hnoiu/klarsprak/mykingutne_2003_ordforstaing_snytt003.pdf html: http://www.sprakradet.no/vi-og-vart/publikasjoner/spraaknytt/arkivet/spraaknytt_2000/spraaknytt_2000_3/ordforstaaing_og_offentleg_sp/ 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 70 Ordforståing, ord og utdanning Ord Berre grunnskule Minst 6 år vidareutd. Alle prioritere 81 99 95 hjemmel 70 93 Ca. 80 opinion 62 91 Ca. 80 legitim 68 95 Ca. 80 matsminke 68 90 Ca. 80 prinsipielt 50 88 69 innovasjon 31 84 66 infrastruktur 41 82 64 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 71 Ord..., kjønn, ulikt bare for to av orda Ord Menn Kvinner innovasjon 72 61 infrastruktur 75 54 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 72 24
Ord..., pc Ord Har ikkje PC Har PC og Internett innovasjon 52 76 infrastruktur 51 73 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 73 Ord..., alder Ord Under 30 år 30 44 år 45 59 år 60 år og meir prioritere 95 98 94 93 matsminke 80 82 82 80 innovasjon 68 70 73 55 hjemmel 71 90 84 85 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 74 Ord..., fts. Relevans Yrkesliv Samenheng mellom alder og utdanning, lavere utdanning blant eldre 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 75 25
Ord..., fts., holdbarhet 1007 informanter Avkryssingsspørsmål Bare ord er undersøkt. Annet som teller: tekststruktur, samenheng og setningsbygning VON («Vanskelige ord i nyhetene»), 1979: 78 (298 informanter (flervalgsdelen), 6 norske kommuner) «Et enklere Norge», 2000: 77,9 (1007 informanter, hele landet) 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 76 VON, «Vanskelige ord i nyhetene» Gjennomført september 1979 Utvalg gjort av SSB for 6 norske kommuner, 3 Østlandet, 3 Vestlandet Urbanisering, næringsstruktur, utdanningsnivå Fredrikstad, Oslo, Gran, Odda, Fjell, Førde Lister sorterte etter fødselsdato, ikke år; supplere ved bortfall (nekting, bortreist, ikke mulig å få kontakt) 50 i hver kommune 298 svarte på flervalgssvar (flere, men dels ufullførte) 40 ord med flervalg, 40 ord med åpne svar (flere spm-former) 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 77 VON ALDER % rett, flervalg 15--24 66 25--44 85 45--64 79 65--79 71 TOTAL 78 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 78 26
VON UTDANNING % rett, flervalg Folkeskole 73 Ungdomsskole 71 Realskole 91 Gymnas 87 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 79 VON UTDANNING, ALDER 15 24 år 25 69 år Folkeskole/ungdomsskole 58 % 75 % Realskole/gymnas 77 % 93 % 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 80 VON KJØNN % rett, flervalg menn 84 kvinner 72 alle 78 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 81 27
VON YRKE % rett, flervalg Arbeider 77 Lavere funksjonær 82 Høgre funksjonær 91 Sjølstendige 86 Ikke yrkeaktive 70 TOTAL 78 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 82 VON Ikke medlem 73 Medlem 73 Tillitsverv 83 TOTAL 78 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 83 VON Type organisasjon medlem Ikke medlem Politisk 86 76 Religiøs 71 79 Idrett, hobby 81 77 Yrke 81 76 Humanitær 85 76 TOTAL 84 78 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 84 28
VON, flervalg LEGITIM % Gjenkjennelig 37 Kroppsbygning 7 Rettmessig 40 Beroligende medisin 5 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 85 VON, flervalg KREDITOR % En som ikke kan betale 8 En som kontrollerer regnskap 11 En som skylder penger 32 En som har penger til gode 47 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 86 VON, flervalg, med og uten tekst 20 ord med tekst: 79 % rett 20 ord uten tekst: 78 % rett I praksis ikke ulikt 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 87 29
KOPI; Upersonlige setninger (Kip. 3.3); type: umotivert passiv Uinteressant med hvem: Her skal det bygges en skole. (OK) Ukjent hvem: I portrommet ble det begått et drap. (OK) Kjent, men vane: Det vises til Deres brev (ev. dempe «jeg» og «du») Snudd, dempa aktør: Direktoratet anmodes om å gi saken høy prioriet. Vi/departementet ber direktoratet om å prioritere saken. Uklare aktører: Det bes derfor om at det tas kontakt med bostyrer. > Vi/jeg ber derfor om at du/de tar kontakt med bostyreren. 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 88 KOPI; Passiv, for og mot, kort oppsummert (mer neste gang) Mot: Skjule aktør Stivt, fjernt, unaturlig (naturlig er aktivt, dvs. som talespråk) For: Fokus Variasjon Ukjent aktør / ønske om å skjule aktør (jf. Øvregård 2015, s. 19; Løj og Wille 1985, neste gang) 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 89 + Passiv, Kritikken, Ib Poulsen m.fl., 1976; (Løj og Wille, s. 7) De fleste skriver passiv (vanlig i bruk) Med passiven bedrar man, ikke klart hvem som utfører handling (ansvarlig) Aktiv form gjør tekster lettere å lese Aktiv er mer direkte og muntlig -- Engelsk/amerikansk tradisjon Dansk: Frans Mortensen, 1973, boka 22.00 radioavis : kommunikationskritisk analyse af 22-radioavisen (om holdninger i nyheter) 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 90 30
-Otto Jespersen, 1968; (Løj og Wille, s. 11) 1) Aktive er ukjent, vanskelig å uttrykke 2) Aktive er sjølinnlysende/opplagt 3) Spesielle grunner til ikke å nevne subjektet (den aktive) 4) Stor/større interesse for det passive subjektet 5) Når det er lettere å binde setninger sammen 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 91 + Fra gjennomgang av litteraturen (Løj og Wille, s. 12).. Moralsk og estetisk Aktive: Mer personlige og dynamiske Ønsker å skrive så det umiddelbart virker medrivende og aktuelt (vedkommende) for leseren; som journalistisk, popularisering, PR og reklame 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 92 - Passivens funksjoner i dansk (L&W, s. 14 15) Avpersonalisering med ensidig fokus på verbhandlinga («Der/Det gås en tur.» Generalisering («Det anses som sannsynlig at han kommer i morgen.») Tematisering av patiens (som det blir gjort noe med) Tematisering av verbhandlinga («Der leses...») Utelating av en kjent eller klart implisert agens (aktiv utøver; samme gjelder i mange setninger, ev. unngå tiltaleform, vil unngå å nevne «tabu») Utelating av agens (aktiv utøver) som det ikke er klar betegnelse for (mange ulike aktører, ev. bruk / ikke bruk av tiltaleform) Utelating av klart implisert, men aktuelt ukjent person (drap) Undertrykking av kjent med ubekvem/ubehagelig informasjon om agens (jf. problem-person) 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 93 31
-Veiledninger, der passiv er del (L&W, s. 28) Lange perioder Forvekt Parentetiske innskudd Særlige ord og vendinger Verbalsubstantiver Tabuisering av 1. og 2. person - Leservennlighet: Umiddelbart forståelig Åpen og imøtekommende holdning 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 94 + Institusjonelle tekster, krav (L&W, s. 29 30) Preges av samme bilde av institusjonen (ikke personlig) Personlige pronomen egner seg ikke, erstatninger er klossete eller pompøse (undertegnede, nærværede, man) Ingen akseptabel betegnelse for adressaten/mottakeren (verken høflighetsform eller du-form; til allmenheten; «vi» nedlatende; sammensatt gruppe) Samme agens i en lengre serie av setninger 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 95 + Kontekstuelt bestemt valg av passiv (L&W, s. 34) «den tekstlingvistiske tilgang til forståelsen av passivformene» Sammenkjeding med tematiserende ledd i forfeltet (først i setninger) Framheving av ny informasjon når samme agens gjelder flere setninger Stilistisk variasjon Stilistisk enhetspreg (objektiv stil) 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 96 32
+ Konklusjon og avslutning hos Løj og Wille, s. 40--41 Konklusjon (s. 40) Tekstlig relevans Sammenheng Variasjon/monotoni Intimitet/pseudo-intimitet («vi»?) Avsluting (s. 41) «Den egentlige synd er altså ikke at bruge passiv i «overdrevent» mål, men at skrive generelt, upersonligt, stilistisk stereoltypt, kompliceret og omstændeligt, i hvert fald når der ikke er særlige forhold der gør sig gældende.» (Dvs.: Andre forhold enn passiv.) 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 97 Skoleskyss Sogn og Fjordane http://www.kringom.no/skuleskyss.318957.no.html Hordaland https://www.skyss.no/verdt-a-vite/skoleskyss/ http://www.hordaland.no/nn-no/vegogtransport/skyss/skuleskyss/ https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1998-07-17-61?q=opplæringslova https://lovdata.no/sok?q=barnelova 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 98 Opplæringslova, 7 1 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1998-07-17-61?q=opplæringslova 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 99 33
Barnelova, 36 https://lovdata.no/sok?q=barnelova 17.3.2017 Klarspråk, Ivar Utne 100 34