Høring forslag til ny straffeprosesslov høringsuttalelse fra Språkrådet

Transkript

1 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/7600 ES AIK/SRY 17/357-1/AAS Høring forslag til ny straffeprosesslov høringsuttalelse fra Språkrådet Vi viser til høringsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet om forslag til ny straffeprosesslov. Språkrådet er ikke oppført på listen over høringsinstanser, men vi ønsker likevel å gi en kort høringsuttalelse med utgangspunkt i følgende formulering i lovutvalgets mandat: «Loven skal utformes i et klart og godt språk og være informativ og brukervennlig, også for ikke-jurister.» Når et lovutvalgs mandat inneholder et så eksplisitt formulert krav til språket i teksten, bør Språkrådet være blant høringsinstansene. Bakgrunn for Språkrådets uttalelse Lover og forskrifter påvirker beslutninger på alle nivåer i samfunnet, og de setter standard for andre tekster i det offentlige. Skribenter i det offentlige er ofte bundet av teksten i det regelverket de skal forvalte. Klarere språk i regelverket vil føre til klarere forvaltningsspråk på de områdene reglene gjelder. Skal en lov virke etter sin hensikt, må den bli forstått av dem den angår. Språk i lover og forskrifter er et politisk prioritert tema. Den sittende regjeringen satser på «en enklere hverdag for folk flest», og en forenkling av regelverket inngår i denne satsingen. De siste årene har vi registrert en økende interesse for språket i lover og forskrifter. Klart språk og ryddig struktur inngår i mandatet til flere utvalg som skal skrive nye eller revidere eksisterende lover. Blant dem er straffeprosesslovutvalget. Språkrådet har en sentral rolle i klarspråksarbeidet i offentlig sektor, og vurdering av tekster (blant annet lovtekster) er en viktig del av oppdraget vårt. I flere år har Språkrådet arbeidet for et klarere språk i lover og forskrifter, blant annet ved å holde kurs om språk i regelverk og ved å bistå lovutvalg og arbeidsgrupper med kvalitetssikring av språket i utvalgte lovtekster, som ny adopsjonslov, ny forsvarslov, ny kommunelov og ny opplæringslov mfl. Vi har gjennomgått straffeprosesslovutvalgets lovforslag og vurdert teksten i et klarspråksperspektiv. Vår vurdering gjelder hovedsakelig det språklige. Postadresse Besøksadresse Sentralbord E-post Organisasjonsnummer Postboks 8107 Dep NO-0032 OSLO Observatoriegata 1 B NO-0254 OSLO post@sprakradet.no Internett

2 Språkrådets vurdering av lovteksten Noen strukturelle merknader Overskrifter Noen av paragrafoverskriftene er ikke helt i samsvar med paragrafinnholdet. Enkelte steder (for eksempel 5-10, 5-11) brukes ord i overskriften som ikke gjentas i selve paragrafteksten. Man kan da gå ut fra at paragrafteksten er ment å skulle fungere som en definisjon av begrepet i overskriften. Det er mer brukervennlig å utforme eksplisitte definisjoner. Punktlister De aller fleste paragrafene har punktlisteoppsett. Flere av listene er så omfattende at strukturen motvirker forståelsen av innholdet. Punktlisteoppsett kan faktisk bidra til dårligere oversikt og tekstsammenheng i tilfeller der flere tilleggsvilkår/undervilkår eller unntak fra vilkårene er tatt inn i ett og samme punkt. Eksempel: første ledd bokstav f. Andre punktlister er såpass korte at de ikke er nødvendige for oversiktens skyld; vanlig tekst kan fungere bedre. Eksempel: 5-6 annet ledd. Et annet problem er at punktene i mange av listene ikke er logisk og grammatisk sideordnet. De formelle reglene for punktlister er ikke alltid fulgt. De fleste steder brukes bokstaver i punktene, men det er også brukt strekpunkter ( 37-2 annet ledd), som det er vanskelig å henvise til. Merknader til språket Etter Språkrådets mening er denne lovteksten i liten grad tilrettelagt for andre enn jurister. Mye kunnskap forutsettes kjent. Informasjon som er nødvendig for å forstå sammenhengen i en paragraf eller en setning, er noen steder utelatt eller svært komprimert. Det finnes en del eksempler på svak tekstbinding; blant annet brukes henvisningsord som mangler en klar referanse i den foregående teksten, eller bestemt form av ord som ikke er brukt tidligere i paragrafen. Språket er gjennomgående komplisert. Paragrafer som berører menigmann, er like vanskelige å lese som paragrafer som gjelder profesjonelle. Teksten i noen av paragrafene blir i verste fall uforståelig for lesere utenfor det juridiske fagmiljøet. Noen eksempler følger nedenfor. Setningsbygning Mange av setningene er svært lange, med opphopning av vilkår og undervilkår. Eksempler: 4-11 annet ledd tredje punktum, 5-4 bokstav b, 5-11 første ledd, 40-4 tredje ledd. I mange tilfeller er det hensiktsmessig å bruke passiv. Men noen steder i teksten er det brukt passivkonstruksjoner uten spesiell grunn, også i tilfeller der agens (den handlende) lett kan identifiseres. Eksempler: 10-8 annet ledd, 23-5 annet ledd. Språket er unødig substantivisk. I stedet for presise innholdsverb brukes ofte vage verb + verbalsubstantiv. Eksempler: 28-5 (2) Aksepterer mistenkte forelegget, skjer vedtakelse ved signatur. Alternativ formulering: Mistenkte vedtar forelegget ved å signere det. Side 2 av 5

3 28-9 (2) Underretning om forelegg til andre enn mistenkte skjer bare dersom forelegget vedtas. Alternativ formulering: Andre enn mistenkte kan bli orientert om forelegget bare dersom mistenkte vedtar det. Bakvendt syntaks gjør det unødig krevende for leseren å tilegne seg innholdet. Eksempler: Rettens forhold til partenes krav og påstander mv. (2) Til skade for mistenkte kan retten bare bygge på et faktisk grunnlag som er påberopt. Setningen er maksimalt komprimert og griper saken an i feil ende. Resultatet er meget unaturlig norsk. Mulig tolkning: Skal retten kunne ta en avgjørelse som er til skade for mistenkte, kan den bare bygge på et faktisk grunnlag som partene har påberopt seg / argumentert med Underretning mv. (1) Beslutning om å ilegge forbud rettet mot en bestemt person etter dette kapitlet skal forkynnes for vedkommende. Alternativ formulering: Dersom/hvis det besluttet at det skal ilegges forbud etter dette kapitlet, skal beslutningen forkynnes for den personen som rammes av forbudet Rettslig prøving (3) En beslutning om ikke å ilegge forbud etter 23-1 og 23-2 kan bringes inn for retten av den forbudet skal beskytte. Alternativ formulering: Dersom/hvis det er besluttet at det ikke skal ilegges forbud etter 23-1 og 23-2, kan den som forbudet skal beskytte, bringe beslutningen inn for retten. Flere steder er det valgt omstendelige uttrykksmåter uten at det faglige innholdet ser ut til å kreve det. Eksempler: 6-8. Unntak fra rett til innsyn i opplysninger som ikke påberopes som bevis i saken, eller som er fremlagt som grunnlag for bruk av hemmelig tvangstiltak (2) Nektelsen må ikke i noe tilfelle medføre vesentlige betenkeligheter av hensyn til mistenktes forsvar. Her ser det ut til at «av hensyn til» er brukt synonymt med «med hensyn til». «Av hensyn til» betyr normalt enten «av omtanke for» eller «på grunn av». Utypisk bruk av «av hensyn til» finnes for øvrig flere steder i teksten. Mulig tolkning: Nektelsen må ikke føre til at forsvaret av mistenkte påvirkes i vesentlig grad. Eller: Påtalemyndigheten kan nekte å gi innsyn i slike opplysninger bare dersom/hvis forsvaret av mistenkte ikke blir påvirket i vesentlig grad Underretning til personer som har vært underlagt kommunikasjonskontroll (1) Enhver skal på begjæring som fremsettes for påtalemyndigheten, gis underretning om hvorvidt det har vært iverksatt tiltak mot vedkommende etter dette kapitlet. Alternativ formulering: Enhver (ev. alle) som ber (ev. skriftlig spør) påtalemyndigheten om det er iverksatt tiltak mot ham eller henne (ev. dem) etter dette kapitlet, skal få opplyst om det er det. Side 3 av 5

4 I de delene av loven som angår fornærmede, mistenkte, siktede, tiltalte og domfelte (for eksempel kapittel 3, 4, 9, 14, 15, 16, 17, 18, 20, 21, 23, 41), er det etter vår mening særlig viktig at teksten har et klart og forståelig språk. Men språklig sett skiller ikke disse bestemmelsene seg fra resten av teksten. Det bør være mulig for partene i en sak å kunne lese og forstå innholdet i bestemmelser som direkte berører dem, uten ekstern bistand. Ordvalg På ordnivå er fagterminologi det minste problemet, for fagtermer kan forklares. Men når enkelte vanlige ord (som anta, antakelse, godtgjøre(lse)) brukes i mindre vanlig betydning, kan det tynge lesingen. Noen verb er brukt på uvanlig måte: unnvike (brukt intransitivt), unnlate (brukt passivt), påberope (brukt passivt), forspille (brukt om formål). Utypisk bruk av uttrykket «av hensyn til», blant annet i kombinasjon med betenkelig(heter), kan også skape forvirring, for eksempel i 6-8 annet ledd. Se også merknaden om dette ovenfor. For en vanlig leser er det uklart om frihetsberøvet skal bety det samme som eller noe annet enn «fengslet». Det er også uklart om «påtalemyndighetens tjenestepersoner» skal bety «påtalejurister» eller noe annet, og om «tjenesteperson i politiet som ikke tilhører påtalemyndigheten» er det samme som «politifolk». Vage ord som forhold er det noen ganger nødvendig å bruke, men der det er mulig, bør man velge noe mer presist. I fraser som «på grunn av mistenktes forhold» og «forhold ved fornærmede» er det ikke lett å forstå hva forhold skal bety. Lovutvalget har valgt å bruke gjenåpne og gjenåpning i stedet for gjenoppta og gjenopptakelse. Begrunnelsen er at gjenopptakelse angivelig vil bli oppfattet som «gammelmodig». (I parentes bemerket: En rekke andre mer gammelmodige og omstendelige uttrykksmåter har fått passere i teksten, som herunder, anses/finnes (u)betenkelig, undergis + substantiv mfl.) Gjenåpning/gjenåpne kan til nød brukes om sak, men ikke om avgjørelse og dom, se for eksempel 41-5: «En avgjørelse skal gjenåpnes når det opplyses om et nytt bevis eller en ny omstendighet [...]» Språkrådet mener det er uheldig at gjenåpning er innført i stedet for gjenopptakelse. Å ta opp en sak er tidløs og lettfattelig norsk. Den utvidede bruken av «åpne» er opplagt inspirert av engelsk. Rettskrivning og tegnsetting Vi noterer oss at lovforslaget er korrekturlest, og det er godt. Det er viktig at de få formelle feilene som likevel gjenstår i teksten, blir rettet (for eksempel bruk av stor og liten forbokstav i en del titler: riksadvokaten med liten r betegner personen, ikke embetet). Oppsummering og konklusjon Ovenfor har vi bare vist noen få eksempler av mange. I flere tilfeller er det formuleringen, ikke regelen, som gjør det vanskelig å forstå teksten. Ideelt sett bør man finne formuleringer som letter forståelsen. Språkrådet kan ikke se at det i dette lovforslaget er lagt nevneverdig vekt på å tilpasse språket, til tross for mandatets eksplisitte formulering om klart språk. Etter vårt skjønn er språket i lovforslaget gjennomgående innadvendt, komplisert og omstendelig, også i bestemmelser som berører og dermed i prinsippet bør være forståelige for personer uten juridisk bakgrunn. Det fører til at sammenhenger, rettigheter og plikter ikke blir godt nok belyst. Filologisk kompetanse burde ha vært trukket inn i arbeidet med teksten i en tidlig fase. En sluttkorrektur som fjerner formelle feil, gir ikke alltid tilstrekkelig kvalitetssikring. Side 4 av 5

5 Det materielle innholdet i straffeprosessloven er stort sett ikke mer innfløkt enn at det bør kunne formidles i et klarere, mer verbalt og konkret språk. Og på de punktene der det virkelig måtte være vanskelig, er det desto viktigere å legge seg i selen for å gjøre det mer tilgjengelig. Det er ikke rimelig å belemre borgerne med tolkningsarbeid som staten kunne ha gjort unna på forhånd. Språkrådet oppfordrer departementet til å sette av god tid til å revidere teksten språklig etter høringsrunden. Vennlig hilsen Åse Wetås direktør Aud Anna Senje seniorrådgiver Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrifter. Side 5 av 5