FAGKONFERANSE FKT 06.06.12 TILSYN STATLIG OG KOMMUNALT SAMARBEID Fagkoordinator Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold
Perspektiver på tilsyn Risikosamfunnet - Ulrich Beck umulig å planlegge for det optimale, men for å unngå det verste The audit society - Michael Power, regulering i form av tilsyn, kontroll og revisjon utgjør en betydelig del av statlig virksomhet Tre begreper forbundet med tilsyn, og ett sosialt fenomen Risiko, styring, rettsliggjøring og skjebnefellesskapet Tilsyn for å forebygge risiko (avverge / håndtere) Samfunnsutvikling, globalisering og sårbarhet Teknologi, IKT, infrastruktur, osv Virkelighetsforståelse - kan alt kontrolleres, ev. til hvilken pris Frykten for det ukjente er større enn redselen for det kjente
Statens tilsyn med kommunene Tilsyn er styring! Spørsmålet er; Oppfylles lov- og myndighetskrav? Tilsyn er kontroll med tjenestenes lovlighet og ev reaksjon. Når Stortinget gir en lov, må noen se til at den virker. Andre styringsmidler; økonomiske, pedagogiske... Styringsmoter og trender de skifter Fra mål- og resultat- til risikostyring, (de lever parallellt) Proaktiv og reaktiv styring
Statens tilsyn med kommunene Rettsliggjøring mange sider: Profesjonsvirksomhet styres ikke bare av fagnormer lenger, men av lovregler; Brukerrettigheter Personellplikter Krav til internkontroll og kvalitetssystem Det føres tilsyn med IK og kval.syst., fordi loven krever det Tilsvarende for tilsyn med tjenestene Tilsyn er en vekstbransje hvorfor? Foregående punkter: Og ikke minst; Skjebnefellesskapet mellom folk og forvaltning
Kommunenes egenkontroll Den vokser også! Dels fordi kommunene har en selvsagt plikt til å holde orden i eget hus, og reflekterer derfor oppgaveveksten Dels av samme grunner som redegjort for foran; styringstrend, rettsliggjøring/reguleringsvekst, hverdagsliv og tjenester, osv Dels pga påviste problemer, jf. skandaler som Romerike vannverk, Undervisningsbygg i Oslo, og en rekke andre. Ot.prp.nr.17 (08/09) Om tillitskapende forvaltning i kommuner, jf senere innlegg i dag Dels som ledd i demokratisk styring som statlig tilsyn er det God kontroll gir bedre styring 85 tilrådningar for styrkt eigenkontroll des. 09, nå kommer prp.en Kontrollen vokser hvordan får vi positiv nytte? For den koster
Dagens utfordring Ap-nestleder Helga Pedersen vil gå gjennom tidsbruken i hele kommunesektoren, slik et utvalg nylig gjorde i skolen. Hun vil ha mer tjenester og mindre byråkrati for pengene. Samme person 12. mars i år: Fang tidstyvene! Velferdsstatsansatte bør ikke bruke all tid på rapportering og kontroll Hvordan vi bruker tida vår, blir en viktig debatt når vi skal stake ut kursen for framtidas velferdssamfunn. Med en voksende eldre befolkning vil stadig flere eldre trenge pleie
Bedre samarbeid Styring og samspel Departementet meiner at om ein i større grad ser samanhengar mellom kommunens eigenkontroll og statens tilsyn, kan ein oppnå ei meir effektiv ressursutnytting og betre vilkår for læring og forbetring i kommunane.. Eit tiltak for å oppnå betre samanheng mellom statleg tilsyn og kommunal eigenkontroll er å innrette det statlege tilsynet ulikt overfor ulike kommunar, avhengig av kva situasjon kommunen er i. Gjennom slik differensiering av tilsynet vil tilsynet ikkje berre bli meir effektivt ressursmessig, men også meir målretta. Eit anna tiltak er at tilsynsorgana meir aktivt gjenbrukar dokumentasjon som kommunane sjølve har skaffa fram i si eiga kontrollverksemd, som grunnlag for førebuing, prioritering og gjennomføring av statleg tilsyn Eit samspel for å unngå dobbeltarbeid og for å auke læringa av kontroll og tilsyn må gå begge vegar. Kommunal- og regionaldepartementet meiner at fylkesmannen bør ta omsyn til eigenkontrollen i kommunane ved valet av kommunar det skal førast tilsyn med. Departementet meiner at på same måte som tilsynsorgana må ta omsyn til kommunane si eiga kontrollverksemd når dei førebur, prioriterer og gjennomfører tilsyn, bør kommunane aktivt bruke tilsynsrapportane frå staten som grunnlag for planlegging av eigenkontrollen sin. Departementet meiner dessutan at kommunane bør bruke tilsynsrapportane aktivt som grunnlag for læring og vidare kvalitetsutvikling av eigne tenester og sakshandsaming. Kommunane kan til dømes sørgje for at tilsynsrapportar blir lagde fram på ein eigna måte i dei folkevalde organa i kommunen, anten til orientering eller for handsaming. Sekretariatet for kontrollutvalet bør sørgje for å halde kontrollutvalet orientert om planar og rapportar frå statlege tilsynsmyndigheiter som har interesse for kommunen og kontrollarbeidet. Departementet vil peike på at handsaming av statlege tilsynsrapportar, til dømes i faste utval eller kontrollutvalet, kan leggje grunnlaget for ei god folkevald forankring i kommunen som kan støtte opp under dei endringsprosessane som tilsynsrapporten eventuelt peikar på at det er behov for.
.Slik kommunene ser det Så litt tilbake: Kapittel 10 A i kommuneloven Felles rammer, regler, prosedyrer og virkemidler Oversiktlig, enhetlig og forutsigbart for kommunen Målrettet og effektivt for staten Lovlighet i fokus veiledning utskilt, - tydelig kommunalt handlingsrom Fylkesmannen; rett og plikt til å samordne tilsyn Vårt hovedspørsmå blel: virker tilsyn på lokal praksis, (i tråd med lovkrav) som forutsatt? Utnyttes læringspotensialet
Forståelse og tilnærming Ikke nok kunnskap om: hvordan kommunene oppfatter tilsyn, og om hvordan tilsyn forstår kommunene Så, vi spurte kommunene alle interessenter Oppfatningene endrer seg over tid - erfaring Kommunene er store, komplekse organisasjoner. Flere måter å forholde seg til tilsyn på Mål: øke tilsynets lokale relevans - for praksis, for adm. og pol. ledelse, styrke vilkårene for læring
Resultater og funn Kommunene har mange og varierte oppfatninger om tilsyn - viktig å forstå om en skal få til gode læringsbetingelser. Hovedmønsteret var at sentralledelsen var mer tilsynskritisk, mens fagfolk og -ledere var mer tilsynspositive, men ikke uten unntak. Over tid ble holdningene mer positive / aksepterende Erfaring, involvering og dialog påvirker oppfatninger om tilsyn. Gode erfaringer gir positive oppfatninger og kan bedre læringsbetingelsene - selvforsterkende Lokalpolitikere hadde tidligere hatt forholdsvis beskjeden informasjon om tilsyn. Ble primært ansett som et faglig/administrativt anliggende. Dette har endret seg over tid, ved en mer bevisst aktiv involvering av politisk nivå etter tilsyn Kommunene forventer både høy fag- og metodekompetanse og kommunekompetanse av tilsynene. Konstruktive tilsyn forutsetter altså ikke bare faglig/profesjonell innsikt, men tilstrekklig forståelse for den kommunale konteksten Kommunene er naturlig opptatt av at tilsynstemaene lokalt oppleves vesentlige, relevante og nyttige, og at standarden / målestokken er (aner)kjent Svaret er systemrevisjon, men hva var egentlig spørsmålet? Metodevariasjon
Fortsetter. Tilsyn kan preges av følelser, som naturlig er ved kontroller og jakt på feil. Husk at ved tilsyn er myndigheten både etterforsker, påtalemyndighet og dommer i en og samme skikkelse. Gjennomføringen er derfor kritisk for konstruktiv læring Systemrevisjonens (og tilsynsrapportenes) oppmerksomhet om avvik medfører utfordringer knyttet til (eksternt) omdømmetap og (internt) motivasjonstap. Rådmennene, og til dels ordførerne, er særlig opptatt av dette forholdet Både en mer involverende tilsynsforberedelse (orientere kommunene om tilsynsprogrammet på forhånd, slik at de kan ordne opp før tilsyn ), og en mer bevisst oppfølgingsstrategi etter, både overfor den enkelte kommune og kommunene i fellesskap, er aktuelt. Lengre tilsynsløp for sentrale tjenester bør også vurderes Systematisk info.utveksling mellom kommunal egenkontroll og statlig tilsyn, jf foran Samordning kan ofte bli bedre ved forholdsvis enkle grep; særlig hvis aktørene er kjent med hverandres perspektiver og forutsetninger hvilket vi holder på med nå!
Nye modeller, S & Fj, Rogaland, Vestfold