Kommunelovutvalet. Fagkonferanse kontroll og tilsyn Utvalsleiar Oddvar Flæte. Kommunelovutvalet - FKT 4. juni 2015

Transkript

1 Kommunelovutvalet Fagkonferanse kontroll og tilsyn Utvalsleiar Oddvar Flæte 1

2 Bakgrunn Tjueto år sidan Jan Fridthjof Bernt Frå 1. januar 1993 kva har skjedd? Etterkontroll Stortinget 2012: Komiteen ser behov for ein heilskapleg gjennomgang av kommunelova for å styrkje det kommunale sjølvstyret, og ber regjeringa kome tilbake til Stortinget på eigna måte Ekspertutval på 13 personar, avlevering Haustkonferansen i Sogn og Fjordane, 4. november 2013

3 Kommunelova er ramma Blir sett på som «grunnlova» for kommunane Skal vere ramme for kva kommunane er og deira evne til å handle Dei grunnleggande reglane skal finnast i Kommunelova Lova skal ha reglar som set kommunane i stand til å utøve sjølvstyre, vere ein lokaldemokratisk arena, yte tenester og drive samfunnsutvikling 3

4 Kommunalt sjølvstyre Kommunalt sjølvstyre har ein eigenverdi: Desentraliserer makt, gir demokratisk deltaking og effektiviserer forvaltninga Krev ei god rettsleg forankring for å ta vare på desse funksjonane Sjølvstyret skal fungere innanfor einskapsstaten si ramme, men bør ikkje avgrensast meir enn det som er nødvendig for å ta vare på nasjonale mål og offentlege oppgåver. 4

5 Demokratisk arena Ei sterk politisk leiing krev ein sterk og tydeleg administrasjon, vektlegg derfor å tydeleggjere skiljet mellom folkevalde og administrasjonen Opne kommunar er eit særtrekk som utvalet ønskjer å vidareføre Den parlamentariske styringsmodellen gir utfordringar når det gjeld openheit i høve ålmenta og opposisjonen 5

6 Effektive kommunar Krev handlingsrom på kommunalt nivå Økonomi er ein premiss for reell handlefridom Dei fire hovudoppgåvene må sjåast i samanheng Tenesteytar Demokratisk arena Myndeutøvar Samfunnsutviklar 6

7 Formålsbestemmelse 1 Lovens formål Formålet med loven er å fremme det kommunale og fylkeskommunale selvstyret og legge nødvendige rammer for dette. Loven skal legge til rette for et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. Loven skal legge til rette for kommuner og fylkeskommuner som yter tjenester og driver samfunnsutvikling til beste for innbyggerne, og som er effektive, tillitskapende og bærekraftige. 7

8 Prinsipp for nasjonale styresmakter sitt forhold til det kommunale sjølstyret Forholdsmessighetsprinsippet Det kommunale selvstyret bør ikke begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål. Nærhetsprinsippet Offentlige oppgaver bør utføres så nært innbyggerne som mulig. Finansieringsprinsippet Innenfor rammene av nasjonal økonomisk politikk bør kommuner ha frie inntekter som gir økonomisk handlingsrom. 8

9 Økonomireglane Økonomi premiss for reell handlefridom Ikkje muleg eller ønskjeleg å detaljregulere Behalde grunnstamma i nåverande reglar bygge vidare på enkle prinsipp Innføre generalbestemmelse markere kommunane sitt eige ansvar for økonomisk handleevne over tid 9

10 Meir økonomi Vidareføre balansekravet men sterkare markering av behovet for å bygge reservar og å finansiere investeringar med eigenkapital Vidareføre lånetilgangen kanskje utvide med nokre bestemte låneformål men stramme inn på kravet til låneavdrag ikkje fastsetjing av øvre låneramme 10

11 Robek Objektive kriterier for kven ordninga skal gjelde for inn, kan fråvikast når ut Manglande vedtak om årsbudsjett, økonomiplan eller årsrekneskap kvalifiserer for Robek Kommunar med eit samla meirforbruk på meir enn x% av driftsinntektene skal inn i Robek frå dag 1 Forholdet mellom konsernøkonomi og Robek blir drøfta 11

12 Eigenkontroll Utvalet vidarefører at kommunestyret har det overordna ansvaret for all kommunal verksemd inkludert eigenkontrollen Utvalet har vektlagt å styrke kommunane sin eigenkontroll Det faglege grunnlaget for eigenkontrollen er rekneskapsog forvaltningsrevisjon og administrasjonssjefen sitt apparat i internkontrollen Utvalet meiner at måten tilsyn og kontroll fungerer på har stor tydnad for det kommunale sjølvstyret Både internkontrollen og kontrollutvalet bør leggast opp slik at det gir mest muleg læring for organisasjonen 12

13 Kommunane sin eigenkontroll Kommunestyret KL. 76 Innbyggarar Rådmannens oppgaver KL 23. nr 2..Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll Tilsyn og kontroll KL kap. 12 Kontrollutvalet KL 77 Revisjon KL 78 Nasjonale styresmakter 13

14 Rådmannen og internkontroll Vi drøftar Vil ei lov som i større grad definerer rådmannen sine oppgåver med internkontroll gi betre eigenkontroll? Kva bør i så tilfelle lovfestast: Eit samla og dokumentert system? Krav til å gjennomføre risikovurderingar? Krav til rapportering? 14

15 Utgangspunkt for kontrollarbeidet Spørsmål som diskuteres Det overordna målet med tilsyn og kontroll er å bidra til læring om kva som faktisk skjer og kva som skal til for å endre det som vi ikkje er nøgde med Læringspersperspektivet skal stå sentralt i alt kontrollarbeid Styrka eigenkontroll kan styrke det kommunale sjølvstyret God eigenkontroll bør redusere det statleg tilsynet 15

16 Kontrollutvalet Utvalet er grunnpilaren for kontrollen som blir gjort på vegne av kommunestyret KU bidrar til å skilje mellom kontroll på politisk arena administrativt Utvalet bør både ha lekmannsskjønn, representativitet, kompetanse og vere uavhengig Minstekrav til medlemmer i utvalet 16

17 Sekretariatet Har drøfta storleik og kompetansekrav Bør det kunne gjennomføre eigarskapskontroll? Bør framleis ikkje kombinerast med andre arbeidsoppgåver som tilsett i kommunen Reguleringen av sekretariatet flyttes fra (i hovedsak) forskrift til lov. 17

18 Selskapskontroll Bør det setjast konkrete krav til gjennomføring av selskapskontroll? Bør det utformast klare reglar om innhaldet i eigarskapskontrollen? I dag kan eigarskapskontrollen gjennomførast av sekretariatet. Bør det vere slik? Bør det innførast krav til eigarmeldingar eller andre reglar om kommunane si eigarstyring om det som skjer i kommunale foretak, selskap eller interkommunale samarbeid? Bør det fastsetjast reglar om innsynsrett for kommunen når andre enn kommunalt heileigde selskap utfører oppgåver/tenester for kommunen? 18

19 Forvaltningsrevisjon Bør det lagast meir spesifikke krav til gjennomføring av forvaltningsrevisjon i lova? Tilsyn frå statlege styresmakter og forvaltningsrevisjon har nokre fellestrekk særleg når det gjeld systemrevisjonar, kan det tenkjast noko form for samordning her? Er det muleg å gi kommune-norge færre tilsyn? 19

20 Oppgåver og plikter for kommunane Mykje kommunal verksemd er flytta ut i samarbeidsorgan eller blitt konkurranseutsett Bør skiljet i Kommunelova mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll halde fram? Bør regelverket for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll sjåast meir i samanheng? Kva bør leggjast til grunn når ein gjer risiko- og vesentleghetsvurdering? Er forvaltningsrevisjon eit godt eigna hjelpemiddel for denne type kontroll med verksemda i eksterne selskap? 20

21 Utvida ansvar for revisor Spørsmål som diskuteres Utvalet vurderer å gjere framlegg om at Reglane om rekneskapsrevisjonen sitt innhald og revisor sine plikter blir løfta frå forskrift til lov Rolla i bevilgningskontrollen blir noko utvida Det blir innført ein lovpålagt minimumskontroll med økonomiforvaltninga Det blir innført ei nasjonal ordning med kvalitetskontroll av kommunal revisjon 21

22 Nett nå «Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt og ansvar til kommunene» Vårt utval skal sjå på lova med politikarane sine framtidsbilete, juristane sine formuleringar, kommunane sine ønskje om meir sjølvstende og staten sitt behov for å vere ein einskapsstat Eit anna utval - kriterier som må vere på plass for at kommunane skal løyse dei oppgåvene dei har i dag og - kva må vere grunnlaget for at dei skal få nye oppgåver og meir sjølstyre Generalistkommuneprinsippet er lagt til grunn i vårt mandat, står det støtt i den framtidige debatten? 22