Tilrettelegging i hverdagen for barn med SMA1 og SMARD

Like dokumenter
Hvordan styrke barnets muligheter for samspill og deltagelse?

Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov

VIRKSOMHETSPLAN. Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune

Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER

Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018

Planlegging av en god overgang fra barnehage til skole. Monica Andresen Spesialpedagog Frambu,

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Høringssvar, endringer i barnehageloven- barn med særlige behov

NAV Hjelpemiddelsentral Oslo/Akershus Trond Knudsen Dagligliv Bolig, ASK og kognisjon

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D

Barnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016

Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Ellingsrud private barnehage Årsplan

De yngste barna i barnehagen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Hjelpemidler til kommunikasjon og kognisjon Elin Svendsen, Ergoterapispesialist MSc, Nav Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag

Pedagogisk tilrettelegging

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Fredrikstad kommune avgir følgende uttalelse ved høring av forslag om endringer i barnehageloven og opplæringsloven.

Veileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE

Fladbyseter barnehage 2015

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?

Kompetanse for mangfold. Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

FROL SKOLE. Spesialpedagogisk avdeling Toa

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk

Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark

PLAN FOR SAMMENHENG BARNEHAGE-SKOLE/SFO RYGGE KOMMUNE

Handlingsplan for Siggerud område

Barnehagelovens kapittel 5 A og grunnleggende bestemmelser i forvaltningsloven

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

FORSLAG. Plan for spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven

Veiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

Rutine for overgang fra barnehage til skole Gjerdrum kommune

Ivaretaking av barn i barnehagealder som trenger ekstra støtte og tilrettelegging

Utarbeidelse av individuell opplæringsplan

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Sosial kompetanse og deltagelse

Læring og livskvalitet. Bruk av deltakelsesfokusert IUP/IOP i barnehage og skole

Behandlet i styrer- og rektormøte mars 2010, Rutiner for overgang barnehage - skole i Øyer kommune

NORDREISA KOMMUNE Plan for overgang mellom barnehage og skole

Barnehagen mål og satsingsområder.

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Høringssvar - endringer i barnehageloven - barn med særlige behov. Saksordfører: Bijan Gharahkhani

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Program samarbeidsdager V3

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

VEILEDER. Individuell utviklingsplan

Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

TILTAKSMODELLEN BARNEHAGE

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Tanker om skolestart og foreldremedvirkning

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Blåbærskogen barnehage

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

NORDREISA KOMMUNE Plan for overgang mellom barnehage og skole

Askeladden Kommunikasjonsbok

Kvalitetsstigen 0-6 år

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Grunnskolen Hva har barn krav på?

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BARNEHAGE OG PPT

Kropp, bevegelse og helse

Person som henvises: Fødselsnummer (11 siffer): Jente Gutt. Adresse: Postnr.: Poststed: Botid i Norge:

Alna Åpen barnehage - Tveita

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

Foresattes navn. Pedleder

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Lier kommune PP-tjenesten

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Fra størst til minst Samarbeidsplan for overgangen fra barnehage til skole

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Fysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

RETTIGHETER FRA ET MINORITETSPERSPEKTIV FYLKESMANNEN I HEDMARK 2015

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH

Hva er å kommunisere?

Transkript:

Tilrettelegging i hverdagen for barn med SMA1 og SMARD Frambu, 18- oktober 2017 Monica Andresen spes.ped.

Hvilke utfordringer kan barn med SMA1 og SMARD ha som gjør at de har behov for ekstra tilrettelegging?

Muskelsykdom mer enn bare muskler Medisinske utfordringer (pust, smerter, smerter, søvn) Ernæring (underernæring/overvekt, tygge-/svelgevansker, refluks) Fysiske utfordringer (nedsatt muskelkraft, koordinasjon, balanse, bevegelighet, mimikk, skoliose, kontrakturer) Språklige-/kognitive utfordringer Økt trettbarhet Varierende dagsform mmmm mmmm mmmm mmmm

«children and adolescents with spinal muscular atrophy have a general intelligence in the normal range!. «It could be speculated that the development of cognitive skills and knowledge is a creative way to compensate the many restrictions due to their physical handicap» Von Gontard et. al. (2002). Intelligence and cognitive function in children and adolescents with spinal muscular atrophy.

Behov for kartlegging Hva kan barnet? Hva er vanskelig? Hvorfor? Hva liker/liker barnet? Hva ønsker vi fokus på? Hvilken type tilrettelegging trengs? Hvem er våre samarbeidspartnere? https://cdgcare.com mmmmmm mmmmmm mm

Kartlegging krever samarbeid Helhetlig kartlegging nært samarbeid mellom ulike parter (tverrfaglig) informasjon om barnet må overleveres og diskuteres Målet med samarbeid i kartleggingsfasen: finne barnets ståsted på de ulike utviklingsområdene ivareta og videreutvikle barnets ferdigheter på alle arenaer komme fram til felles arbeidsmetoder mmmmmm mmmmmm mm

Hva ønsker barnet selv? Være frisk Leke og gjøre ting hun liker og har lyst til Ha det gøy, være glad Ha venner rundt seg og gjøre det samme som dem Mye av den nødvendig oppfølgingen kan oppleves litt styrete o Nødvendig å gjøre om daglige rutiner til lek mmmmmmmm mmmmmmmm mmmmm

Hva trenger barnet i hverdagen? trygghet og nærhet medisinsk oppfølging fysisk ivaretakelse og stimulering varierte opplevelser og nye erfaringer oversikt og struktur å forstå og bli forstått venner og sosiale relasjoner mmmmmmm mmmmmmm mmmmmmm mmm

Stimulering og læring av dagliglivets ferdigheter Skape felles rutiner rundt hverdagslige gjøremål alle arenaer jobber med/mot det samme Bruke bevisst naturlige situasjoner - start i situasjoner hvor barnet er motivert, f.eks. avkledning før bading Gjøre situasjonen til en hyggelig stund - sett ord på det du og barnet gjør - skap en hyggelig ramme - sang /regler, småprating og lek

Tre viktige begreper i tidlig stimulering Imitasjon Turtaking Felles oppmerksomhet mmmmmm mmmmmm mm

Sosial deltagelse og lek - 3 viktige perspektiver å ta i betraktning BARNET Hva barnet er interessert i? Hvordan får barnet uttrykt seg? Hvordan kan barnet best mulig kan få deltatt i situasjoner og aktiviteter? STØTTEPERSONER Hvordan være gode samspillspartnere? Hvordan støtte opp om barnets deltagelse? d AKTIVITETER Hva slags aktiviteter er egnet til å gi barnet glede og lærerike erfaringer? mmmmm mmmmm mm Knut Slåtta, 2016

Voksne samspillspartnere Kjenne til barnets ønsker og behov Tilrettelegge for opplevelser og meningsfulle aktiviteter Bistå i samhandling med jevnaldrende Være barnets høyre hånd Være gode rollemodeller Viktig å avklare assistent/bpa sin rolle! d mmmmm mmmmm mm

Barnehagen er både en læringsarena og en sosial arena

Mål og innhold i barnehagen Formålsparagrafen - 1 i Barnehageloven Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i samarbeid med barnas hjem. Barnehagelovens 2 fjerde ledd Barnehagen skal ta hensyn til blant annet barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. Innholdet skal dermed være individuell tilpasset barna. mmmmmmm mmmmmmm mmm

Fortrinnsrett for barn med nedsatt funksjonsevne Barn med nedsatt funksjonsevne - fortrinnsrett til barnehageplass ( 13). Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å fastslå om barnet har nedsatt funksjonsevne og om konsekvensene for barnet skaper et større behov for barnehageplass enn for førskolebarn ellers. Gjelder bare dersom barnet tilhører barnehagens opptakskrets. Gir ikke rett til barnehageplass, men barnet går foran andre søkere. mmmmmmm mmmmmmm mmm

Fysisk utforming av barnehager Det fysiske miljøet i barnehagen og omgivelsene skal fremme barns utvikling. Rammeplanen barnehagens fysiske miljø skal utformes slik at alle barn får gode muligheter for å delta aktivt i lek og andre aktiviteter. Universell utforming utforming av produkter, bygninger, transportmidler og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for spesiell tilpasning. mmmmmmm mmmmmmm mmm

Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Barnehagelovens kapittel V Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det.«rettigheten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke. Formålet med den spesialpedagogiske hjelpen er å gi barnet tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Før kommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av om barnet har behov for spes.ped. hjelp Skal foreligge foreldres samtykke mmmmmmm mmmmmmm mmm

Skyss Dersom barnet har behov for gratis skyss for å kunne motta spesialpedagogisk hjelp, har barnet rett til slik skyss jfr. 19 f.

Alternativ og supplerende kommunikasjon Den spesialpedagogiske hjelpen kan omfatte bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). ASK omfatter ulike måter å kommunisere på og kan bli brukt dersom barnet helt eller delvis mangler tale Eksempler på ulike kommunikasjonsformer er håndtegn, fotografi, grafiske symboler, konkrete handlinger, væremåter og kroppslige uttrykk. Eksempler på kommunikasjonshjelpemidler er kommunikasjonsbøker, tematavler og talemaskin. Mer info på www.statped.no.

Prosessen for å få et ASK hjelpemiddel Ta opp tema på ansvarsgruppe-/samarbeidsmøte Samarbeid med PPT, hab.tjenesten og/eller Statpet Kartlegging Søk NAV hjelpemiddelsentral om utprøving Søk om kommunikasjonshjelpemiddel Søknadsskjema på www.nav.no

Aktuelle nettsteder ASK www.statped.no www.ask-loftet.no www.isaac.no www.hjelpemiddeldatabasen.no www.nav.no Forhandlere av kommunikasjonshjelpemidler www.abilia.no www.cognita.no www.tobiidynavox.no www.normedia.no www.me-too.no

Hvordan skape og finne «gylne øyeblikk» med bruk av video i samspillsveiledning http://sjelden.no/katalog/laer-om/barn-sommister-ferdigheter-hvordan-skape-gylneoeyeblikk/?l=0

Barnehageloven Spesialpedagogisk hjelp, tilpasset opplæring og spesialundervisning - Elektronisk veileder til opplæringsloven Temahefte om barn med nedsatt funksjonshefte i barnehagen Diskriminerings og tilgjengelighetsloven www.rcfm.dk