Deres ref: 14/5626 Vår ref: NKF - AK Dato:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres ref: 14/5626 Vår ref: NKF - AK Dato: 18.11.2016 Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv. NKF har hatt høringsforslaget til diskusjon i styreene i NKF byggesak og NKF plan og miljø. Forslaget medfører betydelige endringer i hvordan eiendom etableres og endres i Norge. Videre har forslaget store konsekvenser for hvordan matrikkelens eiendomsdel forvaltes og vedlikeholdes. Sammendrag: Departementets foreslåtte endringer fordeler seg på tre hovedområder. For det første foreslås at oppmåling av eiendommer skal utføres som profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning, såkalt «fritt landmålervalg». Dette medfører at saksområdet opphører å være en kommunal myndighetsutøvelse. For det andre foreslås å innføre kompetanse- og autorisasjonskrav for arbeid med eiendomsoppmåling, og for det tredje foreslås det å sentralisere ansvaret for føring av matrikkelens eiendomsdel til Statens kartverk på Hønefoss. NKF s hovedkonklusjon er som følger: Fra et faglig ståsted er NKF uenig i at oppmåling av eiendom opphører som kommunal myndighetsutøving og at ansvar for føring av matrikkelens eiendomsdel skal sentraliseres. Vi er imidlertid enige i at tiden er moden for evaluering av behov og mulighet for å implementere kompetansekrav på saksområdet. Vurderingene baserer seg på følgende hovedpunkt: 1. Overgang til profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning a. Det blir brudd i prosessen rundt danning og endring av eiendom b. Det blir økt byråkrati for å etablere, endre og utvikle fast eiendom. Viktige synergieffekter i samhandlingen mellom plan, byggesak, seksjonering og matrikkel går tapt. Kompliserte saker vil ta lenger tid. c. Kostnaden ved etablering og endring av eiendom kan bli uforutsigbar, ref. kommunalt vedtatt gebyrregulativ. d. Matrikkellovens formål om «eit einsarta og påliteleg register» kan bli undergravd bl.a. fordi kommunen i dag subsidierer mindre endringer. e. Kommunen tappes for nødvendig eiendomskompetanse for bruk i kommunens egne saker og saksbehandling. 2. Sentralisering av matrikkelens eiendomsdel a. Man taper både nærheten til landmåler og miljøet hvor premissene for danning og endring av eiendom legges. Samspill mellom matrikkellov, plan- og bygningslov og eierseksjonslov er svært viktig for å sikre kvalitet og smidighet i prosessen rundt eiendomsdanning og matrikkelføring. b. Man taper lokalkjennskapen til matrikkelen og matrikkelkartet. c. Man taper samspillet med matrikkelens bygningsdel. Spesielt i seksjoneringssaker er dette viktig d. Man taper samspillet med matrikkelens adressedel. 2

e. I sum et stort tap av synergieffekt og kvalitet. Hovedansvaret for all matrikkelføring må være i kommunene. Vi ser at det i enkelttilfeller kan være kommuner som ikke greier å løse dette selv eller gjennom kommunesamarbeid. I de tilfellene kan det være nyttig med et sentralt tilbud 3. Kompetanse- og autorisasjonskrav til eiendomsmåling a. Kompetanse- og autorisasjonskrav gitt under de rette forutsetninger kan være et godt tiltak for ytterligere heving av kvaliteten på eiendomsdanning i Norge. Tiden er også moden for å formalisere det kompetanseløftet som er gjort i sammenheng med innføring av matrikkelloven, i det vesentlige i regi av kommunene. Dette kompetanseløftet er skjedd gjennom kommunenes bevisste satsing på kursing i tingsrett og matrikkellære, samt gjennom erfaringer gjort rundt praktisering av matrikkelloven. I tillegg stilles det spørsmål ved departements prioritering når det gjelder hvilke deler av matrikkelloven som kan ha behov for revisjon. Det vises til evalueringen av matrikkelloven som ble gjennomført av Statens kartverk i perioden 2013-2014. Det viktigste påpekte momentet var der det manglende samsvar mellom matrikkellov, plan- og bygningslov og lov om eierseksjoner samt behovet for nødvendige avklaringer om anleggseiendom i matrikkelloven. Dette er forhold som har store økonomiske konsekvenser i utbyggings- og transformasjonsområder, men som departementet har valgt ikke å gå inn på i det lovframlegget som nå ligger på bordet. Det må til slutt nevnes at departementet kan ha rett i at det i en del mindre kommuner er vanskelig å opprettholde god nok kompetanse for føring av matrikkelens eiendomsdel. Det blir imidlertid feil dersom en velger å løse dette problemet på den måten departementet nå foreslår. Mindre kommuner kan nok ønske at dette skal skje dersom de ikke har fagfolk/ kapasitet til disse oppgavene, men her må andre modeller enn den foreslåtte vurderes for å bøte på dette. NKF er i denne sammenheng tydelige på at hovedansvaret for føring av matrikkelens eiendomsdel må ligge lokalt. Utdypende kommentarer: Departementets kartlegging av nåsituasjonen viser at det med få unntak står meget bra til i kommune-norge når det gjelder utførelse av saksområdet eiendomsoppmåling. Arbeidet utføres av kvalifisert personell, og 96 % av sakene er gjennomført innenfor fristen slik at matrikkelforskriftens bestemmelser om reduksjon i gebyr ikke kommer til anvendelse. Av tabellverket vist i departementets høringsnotat fremgår det også at gjennomsnittstiden i Norge for etablering av ny eiendom i 2015 var mindre enn 6 uker, noe som må betegnes som raskt da det innenfor disse 6 ukene ligger en lovpålagt varslingsfrist på minimum 2 uker. 3

Av tabellverket går det også frem at mange saker har en langt kortere saksbehandlingstid og hastesaker prioriteres. Når det gjelder kostnader er det i høringsnotatet ikke konkludert med at et såkalt fritt landmålervalg vil føre til reduserte priser. Undersøkelsen det er vist til i notatet tyder på at Norge har et relativt likt kostnadsnivå ved etablering av ny eiendom med de landene vi sammenligner oss med. Forskjellen var at i Danmark kommer det merverdiavgift i tillegg på den sammenlignede prisen. Det går fram av høringsnotatet at det er svært få klager på kommunens saksbehandling etter matrikkelloven. Dette tyder på at vi i Norge har en god prosess rundt etablering og endring av fast eiendom, og at prosessen ledes av personell med god fagkompetanse, både teknisk og juridisk Faktaopplysningene i departementets høringsnotat viser at kommunene i Norge forvalter eiendomsoppmåling og matrikkelføring av eiendom på en god måte. Drøfting av høringsnotatets hoveddeler: 1. Overgang til profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning Brudd i prosessen rundt eiendomsdanning. Etablering og endring av eiendom i samsvar med dagens regelverk kan beskrives som en sammenhengende linje av prosesser. Trekkes dette inn i en større sammenheng i kommunens plan- og bygningsprosess kan dette illustreres som under. Eiendomsdanning og matrikulering er en naturlig del av verdikjeden fra «plan til virkelighet», og det er god kommunikasjon mellom de ulike ledd i kjeden. I praksis er dette ikke bare en verdikjede, men en «evig loop» og løpende prosess som fører til en stadig kvalitets- og verdiøkning av matrikkel- og geodata. Hvert av leddene i kjeden er med og bidrar til dette, og for at disse dataene skal spille best mulig sammen er det helt avgjørende med god kommunikasjon og utveksling av informasjon. Dersom oppmåling av eiendom opphører som kommunal myndighetsutøving fører det til brudd i verdikjeden rundt danning og endring av eiendom. Økt byråkrati tap av kunnskap. Det blir økt byråkrati for å etablere, endre og utvikle fast eiendom. Viktige synergieffekter i samspillet mellom plan, byggesak, seksjonering og matrikkel går tapt. Kompliserte saker vil ta lenger tid. Vi har i dag et system hvor kommunen bidrar med en koordinert veiledning i slike saker. Eiendomsetablering i kompliserte transformasjons- og fortettingsområder byr på store utfordringer, spesielt dersom anleggseiendom er tema. Det er da en forutsetning med koordinert informasjon og veiledning i forhold til både plan- og bygningslov, matrikkellov, eierseksjonslov og utbyggingsavtaler. Kommunene har høy kompetanse rundt disse problemstillingene, og utbyggere får tilgang på denne informasjonen på ett sted. Endring i forhold til gitt delingstillatelse. Nærhet til de som fatter vedtak etter plan- og bygningslov er en forutsetning for smidighet rundt gjennomføring av oppmålingssaker. Vi ser at det ofte er behov for endringer i grenseforløpet sammenlignet med hva om går fram av delingstillatelsen. I dagens lovverk er 4

det klart definert hvilke avvik landmåleren kan godta innenfor sin egen kompetanse. Dette er en mulighet som vil bli fjernet ved privat tjenesteyting. I og med at oppmålingsvirksomheten og plan- og bygningsmyndigheten er en del av den samme kommunale organisasjonen kan også mindre endringer som går utover landmålers kompetanse løses på en smidig måte. Ved organisering som tjenesteyting vil dette bli en langt tyngre prosess. Når departementet i høringsnotatets kap. 6.2.1 framholder at dette ikke vil representere noen praktiske utfordringer er dette ikke riktig. Departementet velger å se bort fra forsinkelsene som vil oppstå når en ny, formell vurdering etter plan- og bygningsloven er nødvendig. En saksbehandling som skissert i høringsnotatets kap. 7.1.5 vil være langt mindre smidig og ta vesentlig lenger tid enn i dagens system. Utsatt oppmålingsforretning Ved fradeling av eiendommer i byggefelt brukes ofte utsatt oppmålingsforretning dersom tomtene er lite opparbeidet og grensemerking på fradelingstidspunktet er uhensiktsmessig. Kommunen har da et ansvar for å fullføre oppmålingsarbeidet når rekvirenten ønsker dette, og innen en gitt frist fra tinglysningsdato. Eiendommene registreres i matrikkelen med utsatt oppmålingsforretning, og kommunen kan lett hente ut en liste over disse. Dersom flere ulike firmaer i hver kommune oppretter eiendommer med utsatt oppmålingsforretning, vil det bli mye mer krevende å holde oversikt over hvem som er ansvarlig for å fullføre hvilke forretninger. Og hva skjer hvis et firma går konkurs før utsatte oppmålingsforretninger fullføres? I høringsnotatets kap. 7.2 foreslås det i slike tilfeller en hjemmel til å fullføre forretningen for hjemmelshavers regning. Dette virker svært urettferdig og usikkert for hjemmelshaver. Slik ordningen er i dag, omfatter oppmålingsgebyret som betales på fradelingstidspunktet også den eventuelt utsatte grensemerkingen. Dersom private landmålerforetak tar betaling i samme størrelsesorden ved fradeling, er det meget urimelig at hjemmelshaver risikerer å få enda en stor regning i forbindelse med at et annet firma pålegges å fullføre den utsatte oppmålingsforretningen. Retting av feil i matrikkelkartet. Kommunene har i dag gode rutiner for retting av feil i matrikkelkartet. Det er enkelt for grunneiere å ta kontakt med kommunen dersom en mener noe er feil. Fra kommunens side blir det i disse sakene lagt mye arbeid i å kvalitetssikre slike krav om retting. Det sørges også for at en eventuell retting skjer på en slik måte at rettssikkerheten for alle involverte blir ivaretatt på en god måte. Slik retting av matrikkeldata vil bli langt vanskeligere og mer byråkratisk hvis forslaget vedtas. Spesielt om høringsnotatets 6.2.4 I høringsnotatets punkt 6.2.4 (s.38-39) omtales komplekse, urbane prosjekter og det argumenteres for at lovendringene vil øke kvaliteten og sikre raskere saksbehandling. Situasjonen som beskrives om at denne sakstypen er økende og krever kompetanse på mange fagfelt, er velkjent i kommunene. Vår erfaring er at tidsbruken til etablering av eiendomsforholdene ikke forsinker prosjektene. Det er dårlig arbeid med eiendomsforhold i tidlig fase som kan gi forsinkelser. Nettopp ved utvikling av sentrumsområder utfører kommunen viktig myndighetsutøvelse. Høy og samlet kompetanse innen plan-, bygg- og oppmålingsfaget er en forutsetning for dette. Upartiskheten og den samlede fagkompetansen i kommunene bidrar til gjennomføring med god kvalitet. Kommunene tilegner seg stadig ny kunnskap på dette området, i takt med at sakene blir stadig mer komplekse. Vår erfaring er at utviklere søker råd hos kommunen i slike saker. Pris og kostnader Forslaget om fri prisdanning innebærer at prisen for å etablere og endre eiendom blir uforutsigbar for rekvirent og grunneier. Dette i motsetning til dagens ordning med et fast 5

gebyrregulativ som gir et forutsigbart kostnadsnivå. Dagens gebyrordning sikrer at oppmålingsgebyret ikke overstiger det som var forespeilet for den aktuelle sakstypen, selv om saken viser seg å bli mer ressurskrevende enn først antatt. Det er også viktig å understreke at dagens gebyrer dekker hele saksgangen fra varsling til matrikkelføring. I tillegg driver kommunens oppmålingsavdeling i stor grad med rådgivning og veiledning i forbindelse med søknad og gjennomføring, uten at det tas ekstra betalt for dette. At rekvirenten kan ta kontakt med et landmålerforetak og avtale gunstige, faste priser for oppdrag kan la seg gjennomføre i store feltutbygginger, men for enkelttomter i etablerte områder vil det resultere i høyere priser enn i dag. Disse sakene er ofte konfliktfylte, og det skal ikke så stor uenighet til mellom parter før tidsbruken i slike saker går kraftig opp. Dagens system med faste priser iht. gebyrregulativ er forutsigbar og gir relativt jevne priser hos de fleste kommuner og over hele landet. Denne saken har også en konsekvens for utkanter og mindre tettbygde strøk. Fri prisdanning vil nødvendigvis medføre at befolkningen ute i distriktene vil måtte betale en høyere pris grunnet lange avstander mellom aktuell eiendom og foretakets kontorsted. Matrikkellovens formål Matrikkellovens formål er å sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde. Gebyrregulativet for matrikkellovsaker er utarbeidet etter gjennomtenkte prinsipper som er med og ivaretar dette. I mange kommuner er grensejusteringer og tilleggsarealer til allerede eksisterende grunneiendommer priset lavere enn selvkost. Dette bidrar til at grunneiere velger å få slike saker formalisert gjennom oppmålingsforretning og matrikulering. Alternativet vil være inngåelse av uregistrerte, private avtaler, og dermed en mangelfull matrikkel. Det er en stor fordel at myndighetene kan stimulere til at alle inngåtte avtaler vedrørende eiendomsforhold blir formalisert og ført i matrikkelen. Kommunen selv er storbruker av matrikkeldata, og gjennom det også stor bidragsyter til kvalitetsheving og komplettering. Mange kommuner gjenbruker matrikkeldata til faktagrunnlag for både eiendomsskatt og kommunale avgifter. Denne systematiske bruken er med på å avdekke feil og mangler, og bidrar til fullstendighet og høy datakvalitet. Arkiv Kommunene har gjennom mange år opparbeidet omfattende arkiv over oppmålingssaker. Viktigheten av god bakgrunnsdokumentasjon er stor. Det er også slik at nødvendig bakgrunnsdokumentasjonen er mer enn en protokoll for oppmålingsforretning og ei «KOF-fil» med landmålingsdokumentasjon. Endringene foreslått i høringsnotat reiser flere problemstillinger vedrørende arkiv. Det forutsettes for det første at private foretak skal ha tilgang til opplysningene i de kommunale arkiv, noe som er en selvfølge i henhold til offentlighetsloven. Det er imidlertid slik at bruken av disse arkivene forutsetter kunnskap og erfaring med gjenfinning og tolking. Dette krever lokalkunnskap og er tidkrevende. Av departementet avskrives dette som udokumenterbar kunnskap, men denne kunnskapen er helt sentralt i mange eiendomssaker. Vi spør oss også hvordan mange forskjellige firmaer skal kunne gjøre denne jobben korrekt og på en forsvarlig måte. Det er også klart at det blir et merarbeid for kommunen å forsyne disse firmaene med tilrettelagte arkivopplysninger, et merarbeid som det er begrenset mulighet til å ta seg betalt for. 6

Når det gjelder fremtidig arkivering etter en eventuell lovendring mener vi det er grunn til bekymring. Så vidt vi skjønner legges det opp til en sentral lagring av protokollen i matrikkelsystemet. Denne funksjonen er foreløpig ikke på plass i matrikkelen, men vi er positive til at slik funksjonalitet eventuelt utvikles. Bakgrunnsdokumentasjonen i oppmålingssaker er imidlertid mye mer enn bare protokollen. I samsvar med arkivloven og god arkiveringsskikk er det en forutsetning at all korrespondanse og dokumentasjon arkiveres i saken. Disse dokumentene forutsettes nå arkivert ute i det enkelte landmålerforetak. Viktig arkivmateriale rundt eiendomsdanningen vil være spredt på flere aktører. Det er uklart hvor lenge en eventuell plikt til å arkivere slike dokumenter varer, og det er det uklart hva som skjer med slik dokumentasjon når et firma opphører. Kommunen kan miste nødvendig eiendomskompetanse Personellet som arbeider med oppmålingssaker representerer en viktig ressurs når det gjelder eiendomskompetanse i kommunene. Vår erfaring er at gjennom bruk av denne kompetansen tidlig i planprosessen sikres gjennomførbare prosjekter. Selv om det i høringsnotatets 6.2.2 antydes at kommunene fortsatt kan tilby oppmålings- tjenester er dette neppe realistisk. Vi tror ikke dette kan gjøres i en form hvor kommunen selv har mulighet til å trekke veksler på eiendomskompetansen internt. Regler innenfor konkurranselovgivningen og ESAdirektiv fordrer antakelig at en slik tjeneste må organiseres utenfor kommunen. Det er derfor god grunn til å anta at denne eiendomskompetansen vil forsvinne fra kommunene. Hvis kommunen ikke har kompetansen i egne rekker må den kjøpes inn. 2. Sentralisering av matrikkelens eiendomsdel Ved en sentralisering av matrikkelens eiendomsdel mister man både nærheten til landmåler og til miljøet hvor premissene for endring og danning av eiendom legges. Nærhet mellom landmåler og matrikkelfører gjør at detaljer kan avklares og feilføringer unngås. Samspill mellom matrikkellov, plan- og bygningslov og eierseksjonslov er svært viktig for å sikre kvalitet og smidighet i prosessen rundt eiendomsdanning og matrikkelføring. Vi har i dag et system hvor det kontinuerlig arbeides med forbedring av matrikkelens innhold. Dette skjer både gjennom systematiske prosjekter, og på grunnlag av feil og mangler eiere eller medarbeidere blir oppmerksomme på i tilknytning til pågående saker. For å sikre forsvarlig bruk og utvikling av matrikkelkartet er lokalkunnskap om matrikkelen og matrikkeldata helt avgjørende. Matrikkelens eiendomsdel er et resultat av sammenstilling av eiendomsdata fra en rekke forskjellige kilder med varierende kvalitet. I mange kommuner har oppmålingspersonale her spilt en nøkkelrolle, og kunnskap om kvaliteten på matrikkeldata ligger her. Denne lokalkunnskapen videreforedles gjennom at vi har et levende matrikkelkart som oppdateres av personer med nødvendig historisk kunnskap om hvordan matrikkelkartet er blitt til, og hvilken kvalitet dataene i kartet har. Vi ser ikke for oss at det ved en massiv sentral føring vil bli opprettholdt et like godt faglig nivå på denne oppgaven. Dette kommer i tillegg til ulempen med å være historieløs i forhold til kvalitet og innhold i den enkelte kommunes matrikkelkart. Forholdet til matrikkelens bygningsdel. 7

Departementet foreslår å splitte fagmiljøet som nå matrikkelfører adresser, bygning og eiendom, uten å vurdere dette opp mot matrikkellovens formålsparagraf om «...eit einsarta og påliteleg register». Matrikkelførere for bygning og matrikkelførere for eiendom er gjensidig avhengig av hverandre for å fullføre disse sakene. Det samme gjelder for anleggseiendom. Det vil bli rigid og lite smidig hvis matrikkelførere for henholdsvis eiendom og bygg verken er samlokalisert eller tilhører samme forvaltningsorgan. Det er en styrke å ha et samla fagmiljø både på matrikkelens eiendoms- og bygningsdel. Manglende samsvar mellom plan- og bygningslov, eierseksjonslov og matrikkellov medfører at potensialet som ligger i matrikkelregisteret ikke kan nyttiggjøres fullt ut. Når sentrale begrep som bruksenhet til bolig ikke er likt definert i ulikt lovverk, minker samfunnsnytten av registeret blant annet til analyseformål. 3. Kompetanse og autorisasjonskrav til eiendomsmåling Både før og etter innføringen av matrikkelloven har kommunene jobbet bevisst med kompetanseheving på fagfeltet. Høgskolen i Bergen og NMBU på Ås har i samme periode tilbudt etterutdanningskurs i tingsrett og matrikkellære. Dette er et tilbud som har vært flittig brukt av kommunene. Resultatet av dette har vært en kraftig heving av formalkompetansen rundt om i kommunene, og svært mange kommunale landmålere oppfyller allerede de kompetansekrav som foreslås i høringsnotatet. Vi tror tiden kan være moden for å stille kompetansekrav for å utføre saker etter matrikkelloven. Vi tror også at det utdanningsnivået som foreslås i høringsnotatet er riktig. Et eventuelt kompetansekrav må også utformes slik at det kan være gjeldende uavhengig av om eiendomsmåling fortsetter som kommunal myndighetsutøvelse eller går over til å bli privat tjenesteyting. Vi mener også at kompetansekravet må knyttes til landmåleren som utfører den formelle oppmålingsforretningen. Det er ikke tilfredsstillende at kun en person på det aktuelle kontorstedet innehar slik kompetanse på vegne av andre. Dette må også gjelde for en eventuell autorisasjonsordning. Annet: Innføring av 7, Måleplikt ved eiendomsomsetning. NKF byggesak er positive til iverksettelse av 7. Dette vil kunne bidra til å øke fullstendigheten og bedre kvaliteten i matrikkelen. Hovedutfordringen med iverksettelse av paragrafen er tilgangen på kvalifisert personell. Det utdannes få personer årlig, og de er vanskelige å få tak i. De vi ansetter har gjerne bachelor i Geomatikk, og så må vi gi dem intern opplæring i tillegg til etterutdanning i tingsrett og matrikkellære. Registrering av bruksretter Registrering av bruksretter er behandlet i høringsnotatets kap 7.3, uten at det foreslås noen endring. Behandlingen er ikke grundig, men spørsmålene som reises rundt stedfesting og registrering av varige bruksretter er viktige, spesielt i lys av at tinglysingslovens 4, sjette ledd er foreslått opphevet. Så vidt vi skjønner skal da kart som viser eksempelvis en veiretts beliggenhet ikke lenger følge med til tinglysing. I behandlingen av delingssaker etter plan- og bygningsloven stilles det ved behov vilkår om rettighetserklæringer for vei, vann og avløp. Det er ofte kommunen som utformer disse erklæringene, og den kommunale landmåleren besørger erklæringen tinglyst samtidig som den nye eiendommen blir opprettet. 8

Det blir en svakhet i systemet dersom kart ikke lenger skal følge med til tinglysing. Vi ser klart et behov for videre arbeid og utredning rundt dette tema. Tas det nå tak i de riktige tingene? På oppdrag fra departementet gjennomførte Statens kartverk i perioden 2013-2014 en evaluering av matrikkeloven. Evalueringen peker på den samfunnsutviklingen som har vært siden NOU nr. 1 1999, og at utredningen som den gang ble gjort ikke inneholdt mange av de utfordringer vi har rundt eiendomsdanning i urbane strøk. Eiendomsdanning og endring av eiendom dreier seg i hovedsak om samspillet mellom plan- og byggesak, eierseksjonslov og matrikkellov. Dette er det ikke grepet fatt i. I tillegg er det et stort behov for en gjennomgang av matrikkelenheten anleggseiendom og for hvordan merkekravet utøves i utbyggingsområder. Forslaget til endring av matrikkelloven har betydelige konsekvenser for hvordan matrikkelen skal forvaltes og utvikles i fremtiden. Med hilsen NKF byggesak Elisabeth Kynbråthen styreleder NKF plan og miljø Ståle Undheim styreleder POST- OG BESØKSADRESSE TELEFON E-POST OG INTERNETT BANKGIRO ORG. NR Borggata 1 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no 1600 42 55384 970 168 427 MVA 0650 Oslo www.kommunalteknikk.no 9