-/ KONFERANSE OM POLITIKKEN FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMNING I NOVEMBER 2;.;;: O~=_ 11. _ ~~~ HVORDAN KAN DE KOMMUNALE RADENE FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE BIDRA? MIN BAKGRUNN FOR A TA OPP DETTE TEMAET ER DDLIGERE VERY SOM FOLKEVALGT pa KOMMUNE- OG FYLKESKOMMUNEPLAN, SAMT LEDERINESTLEDERVERV I KOMMUNALT - FYLKESKOMMUNALT OG STATLIG RAD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE. SOM ALLE HER VIL V JERE KJENT lvled, ER DE KOMMUNALE RADENE - SOM ER TEMA HER - PARTSSAMMENSATTE: AV REPRESENTANTER FRA BRUKERORGANISASJONENES LOKALLAG, AV FOLKEVALGTE OG FRA KOMMUNENS ADMINISTRASJON. FOR DEN SISTE GRUPPENS VEDKOMMENDE, DREIER DET SEG SOM REGEL IKKE OM FAST REPRESENTASJON, MEN AT ETATSLEDERE M0TER FOR REDEGJ0RELSER OG SAMTALER I RADET. MED ANDRE ORD ER RADET EN BRUKERM EDVIRKNINGSARENA INNENFOR DET KOMMUNALE SYSTEM, ET SAMHANDLINGS - OG RADGIVENDE ORGAN pa SYSTEMNIV A I SAKER SOM ANGAR FUNKSJONSHEMMEDES BEHOV OG INTERESSER. RADET SKAL ARBEIDE FOR AT MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE IKKE BLIR DISKRIMINERT, OG DET SKAL BIDRA TIL TILGJENGELIGE OG BRUKERVENNLIGE TJENESTER I KOMMUNEN. ET GODT FUNGERENDE RAD VIL pa DENNE MATEN BIDRA VED A TILF0RE KUNNSKAP OG ERFARING FRA BRUKERNE - OG SLIK GI KOMMUNEN ET BEDRE BESLUTNINGSGRUNNLAG I SITT ARBEIDE pa FELTET. NAR KOMMUNEN SER AT RADET KAN BISTA SOM EN VIKTIG RESSURS, VIL DET V JERE NATURLIG A GI DET SLIKE ARBEIDSBETINGELSER AT DET KAN FUNGERE ETTER SIN HENSIKT. I DET F0LGENDE VIL JEG NEVNE NO EN VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR AT RADET SKAL FUNGERE GODT. 1. KOMMUNEN MA HA EN BEVISST HOLDNING TIL A BRUKE RADET - LA DET FA INNFL YTELSE. 2. SEKRETARIATETS BEMANNING, PLASSERING, ARBEIDSMULIGHETER. 3. UTVELGELSEN AV RADSMEDLEMMER. 4. SKOLERING AV DISSE. 5. TILRETTELEGGING pa RADSM0TENE, sa ALLE KAN DELTA pa LIK LINJE. 6. PRIORITERING AV SAKER, ETABLERE RUTINER OG SYSTEMER. 7. RADET V JERE INNSTILT pa SAMARBEID - INNAD OG UTAD.
-0& JEG VIL NA KOMME NJERMERE INN pa HVA DETTE INNEBJERER - HVA DE TRE PARTENE HVER FOR SEG MA YTE FOR A SKAPE GRUNNLAG FOR ET GODT RADSARBEID. TIL PUNKT 1. AT ALLE KOMMUNALE ETATER SER BETYDNINGEN AV A PRAKTISERE BRUKERMEDVIRKNING, DVS A VJERE N0YE paa OVERSENDE TIL RADET TIL UTTALELSE ALLE SAKER SOM VEDR0RER FUNKSJONSHEMMEDES BEHOV OG INTERESSER I KOMMUNEN. OG A M0TE RADET TIL REDEGJ0RELSER OG SAMTALE ETTERBEHOV TIL PUNKT 2. ET GODT FUNGERENDE SEKRETARIAT ER EN BJEREBJELKE FOR RADETS VIRKSOMHET. RADETS VIRKEFELT ER ALLE SAKER SOM ANGAR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE I KOMMUNEN, INNENFOR ALLE OMRADER OG GJENNOM HELE LIVSL0PET, DET ER MED ANDRE ORD SEKTOROVERGRIPENDE. DERFOR B0R RADSSEKRETARIATET V JERE KNYTTET TIL DET LEDDET SOM HAR ANSVARET FOR HELE KOMMUNENS VIRKSOMHET - TIL RADMANNSETATEN RADSSEKRETJEREN B0R HA EN RIMELIG STILLINGSBR0K TIL DETTE ARBEIDET, SLIK AT FREMDRIFTEN AV OG KVALITETEN pa RADETS VIRKSOMHET SIKRES. MIN ERFARING ER AT ALTFOR MANGE RADSSEKRET JERER FAR DETTE ARBEIDET pa TOPPEN AV SIN ORDINJERE VIRKSOMHGET - DET BLIR DA LETT ET VENSTREHANDSARBEIDE - OG EN SVEKKELSE AV RADET. TIL PUNKT 3. UTVELGELSEN AV RADSMEDLEMMER ER VIKTIG. DERFOR ER DET DE FOLKEVALGTES ANSVAR A VELGE INN SENTRALE, ENTEN NA V JERENDE ELLER TIDLIGERE, POLITIKERREPRESENTANTER. OG DE MA HA EN L0PENDE, GOD KONTAKT TIL SINE GRUPPER. OG DET ER LOKALLAGENES ANSVAR A FORESLA SENTRALE TILLITSVALGTE SOM MEDLEMMER AV RADET. DETTE FORDI RADETS STYRKE OG GJENNOMSLAGSKRAFT OGsA ER AVHENGIG AV PERSONENE SOM SITTER DER. DET KAN NOEN GANGER BLI ET DILEMMA A VELGE UT SENTRALE PERSONER, SOM SAMTIDIG HAR NOK TID TIL RADIGHET FOR INNSATS I RADET. MEN VED A V JERE BEVISSTE pa DETTE, F. EKS. VED GOD FORDELING AV ARBEIDSOPPGAVER, B0R DETTE LA SEG L0SE. DET ER VIDERE VIKTIG AT KOMMUNEN STILLER MED SENTRALE ETATSPERSONER TIL REDEGJ0RELSER OG SAMTALE MED RADET, OG AT BADE ORDF0RER OG RADMANN SER NYTTEN AV A M0TE RADET.
-J TILPUNKT4: SKOLERING. FOLKEVALGTOPPLJERINGEN SOM DE FLESTE KOMMUNER ARRANGERER I STARTEN AV HVER NY VALGPERIODE, B0R OGsA TILBYS RADSMEDLEMMENE. I TILLEGG B0R RADET SETTE AV TID TIL SIN EGEN INTERNOPPLJERING: DENNE INTERNOPPLJERINGEN KAN EEKS V JERE ET HALVDAGS SEMINAR, HVOR MEDLEMMER OG VARAMEDLEMMER KAN DR0FTE SINE FORVENTNINGER TIL RADSARBEIDET, OG TIL SAMARBEIDET MELLOM GRUPPENE. BLANT ANNET VIL EN ROLLEAVKLARING V JERE NYTTIG. JEG HAR GOD ERFARING FOR AT ORDF0RER, RADMANN, BLIR INVITERT TIL STARTEN AV ET SLIKT SEMINAR, HVOR DE KAN FORTELLE OM SINE FORVENTNINGER TIL RADET, OG A SAMTALE OM HVORDAN ARBEIDET KAN TILRETTELEGGES BEST MULIG. TIL PUNKT 5: TILRETTELEGGING SLIK AT ALLE MEDLEMMER KAN DELTA FULLT UT UANSETT FUNKSJONSNEDSETTELSE. JEG KAN NEVNE TO EKSEMPLER pa DETTE. ET MEDLEM MED STERKT NEDSATT SYN BRUKTE LESEBRETT MED STOR FORST0RRELSE, SOM GJORDE AT HAN STILTE pa LINJE MED DE 0VRIGE UNDER REDEGJ0RELSER SOM BLE VIST pa LERRET. ET ANNET EKSEMPEL VAR AT DET BLE BRUKT EN MOBIL TELESLYNGE I M0TEROMMET, FOR AT ET MEDLEM SOM VAR STERKT H0RSELHEMMET KUNNE HA UTBYTTE AV SINE H0RSELHJELPEMIDLER. TIL PUNKT6: PRIORITERING AV SAKER -ARBEIDSSTRUKTUR - SYSTEMER: DET ER BADE VIKTIG OG N0DVENDIG AT RADET PRIORITERER A LEGGE HOVEDVEKT pa SAKER SOM BEHANDLER KOMMUNENS OVERORDNEDE PLANER SOM ARSBUDSJETT, KOMMUNEPLAN, BOLIG- OG REGULERINGSPLAN MY. SLIKE PLANER KAN V JERE KOMPLISERTE A SETTE SEG INN 1- DET ER DERFOR N0DVENDIG A SETTE AV NOK TID OG GA SYSTEMATISK TIL VERKS. RADET HAR EN padriverfunksjon MED FOR EKSEMPEL A FA UNIVERSELL UTFORMING INN I OVERORDNEDE PLANER.
-4 SOM JEG NEVNTE FORAN SKAL RADET HA TILSENDT TIL UTTALELSE RELEVANTE SAKER. IMIDLERTID - SKAL RADET SOM BRUKERMEDVIRKN INGSARENA BLI GODT UTNYTTET - TIL BESTE FOR KOMMUNEN - MA SAKENE OGsA V JERE OVERSENDT I sa GOD TID AT MEDLEMMENE FAR ANLEDNING TIL A HA DR0FTINGER MED SINE LOKALLAG OG GRUPPER I FORKANT AV RADSM0TET, DER DET ER AKTUELT. OG DESSUTEN AT RADETS ANBEFALINGER KOMMER TIDSNOK INN I SAKSGANGEN TIL A FA REELL INNFLYTELSE, F0R SAKEN AVSLUTTES I VEDTAKSORGANENE. DET ER VERDT A MERKE SEG AT ETTER LOV OM RAD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE, 5, ANNET LEDD, VIL DET V JERE FElL I SAKSGANGEN DERSOM ANBEFALINGEN SOM RADET HAR GITT IKKE LIGGER VED SAKSDOKUMENTENE FREM TIL VEDTAKSORGANET, ELLER HVIS RADET IKKE HAR FATT ANLEDNING TIL A UTTALE SEG I RELEVANTE SAKER. M0TEORDEN - HER HAR JEG GOD ERFARING FRA ORDNINGEN MED EN TEMADEL I STARTEN AV RADSM0TET, MED ORIENTERING OM AKTUELLE SAKSOMRADER OG SAMTALE. HIT VIL DET V JERE NATURLIG A INVITERE ORDF0RER, RADMANN, ETATSJEFER, ANDRE AKTUELLE RESSURSPERSONER -AVHENGIG AV AV DET OMRADET RADET TRENGER A FA BELYST. SLIKE TEMADR0FTINGER VIL 0KE KUNNSKAPSNIV AET OG GI RADET GRUNNLAG FOR A GI GODT BEGRUNNEDE UTTALELSER OG ANBEFALINGER. DESSUTEN BADE KAN OG B0R RADET TA OPP SAKER pa EGEN HAND. DET KAN V JERE SAKER SOM REISER SEG GJENNOM DEBATT OG SAMTALE I RADET, ELLER DET KAN V JERE BRUKERREPRESENTANTER SOM KANALISEREER EN SAK FRA SITT LOKALLAG. HER ER ET EKSEMPEL P A DET SISTE: ET RADSMEDLEM FRA LOKALLAGET AV NORSK FORBUND FOR UTVIKLINGSHEMMEDE TOK F0LGENDE SAK OPP I RADET: "DET B0R KREVES VANDELSATTEST ( POLITIATTEST) FRA PERSONER MED OMSORG FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I OFFENTLIG ELLER PRIVAT AVLASTNING". SAKEN FIKK FULL TILSLUTNING I RADET, OG I FORSTAELSE MED KOMMUNALE MYNDIGHETER BLE SAKEN FREMMET GJENNOM RADSNETTVERKET. DET VIL SI FRA KOMMUNALT TIL FYLKESKOMMUNALT TIL STATLIG RAD FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE.
DERFRA GIKK SAKEN FRA HELSE-OG SOSIALDEPARTEMENTET TIL JUSTISDEPARTMENTET OG VIDERE TIL STORTINGET, HVOR DET BLE LOVFESTET AT DET SKAL KREVES POLITIATTEST VED ANSETTELSE AV PERSONER SOM HAR OPPGAVER I FORBINDELSE MED OMSORGEN FOR BARN OG UTVIKLINGSHEMMEDE ( 20 A I HELSEPERSONELL-LOVEN ). FOR A SIKRE AT RADET SKAL V JERE GODT ARBEIDENDE, ER DET VIDERE N0DVENDIG A LAGE GODE SYSTEMER OG RUTINER; RADET B0R VED ARSSKIFTENE SETTE AV TID TIL STRATEGIM0TER HVOR DET LAGES HANDLINGSPROGRAM MED DELMAL, MAL OG OVERORDNEDE MAL, OG SOM RULLERES ARLIG. VIDERE AT DET SETTES OPP EN M0TEPLAN FOR HVERT AR, SOM ER TILPASSET M0TEPLANEN TIL DE KOMMUNALE VEDTAKSORGANENE OG AT DET UTARBEIDES EN KORTFATTET, INFORMATIV ARSRAPPORT SOM SENDES KOMMUNESTYRET, LOKALLAGENE OG MEDIA. MANGE KOMMUNESTYRER HAR EN TEMADEL I FORKANT AV ENKELTE KOMMUNESTYREM0TER. DETTE ER EN ARENA SOM VIL V JERE NYTTIG OGsA FOR RADET - FOR A KUNNE PRESENTERE SEG OG SINE SAKSOMRADER FOR KOMMUNESTYREREPRESENTANTENE. TIL PUNKT 7: RADET SOM SAMARBEIDSORGAN. INNENFOR SYSTEMET HAR RADET SINE NATURLIGE SAMARBEIDSKANALER SOM NEVNT FORAN. MEN OGsA UTENFOR DET KOMMUNALE SYSTEMET VIL RADET KUNNE FA OG GI NYTTIGE BIDRAG GJENNOM SAMARBEIDE. TIL EKSEMPEL HAR JEG ERFARING FOR AT ARLIGE STORM0TER MED REPRESENTANTER FRA ALLE BRUKERORGANISASJONENES LOKALLEDD I KOMMUNEN - MED GJENSIDIG INFORMASJON OG ERFARINGSUTVEKSLING - ER SVJERT NYTTIG FOR BEGGE PARTER. OG LIKEDAN AT RADSMEDLEMMENE ER IM0TEKOMMENDE NAR RADET BLIR BEDT OM A STILLE MED EN REPRESENTANT VED EKSTERNE ARRANGEMENTER I KOMMUNEN, SOM TAR OPP FORHOLDENE FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE. RADSNETTVERKET HAR JEG OMTALT TIDLIGERE. SAMARBEIDE HER ER VERDIFULLT. TIL EKSEMPEL ARRANGERER MANGE AV DE FYLKESKOMMUNALE
-b- RADENE ARLIGE KONFERANSER FOR DE KOMMUNALE RADENE. DETTE ER EN GLIMRENDE ANLEDNING TIL A SKAFFE SEG NY KUNNSKAP, DR0FTE FELLES UTFORDRINGER OG DELE ERFARINGER MED HVERANDRE. NAR DET GJELDER RADETS ROLLE SOM VAKTBIKKJE OG pavirker ER IKKE MINST SAMARBEIDE MED OG KONTAKT TIL MEDIA BETYDNINGSFULLT. GJENNOM DETTE KAN RADET FORMIDLE VIKTIG KUNNSKAP OM P AGAENDE ARBEID FOR A HINDRE DISKRIMINERING, OG TILTAK FOR A 0KE DELTAGELSE OG LIKEVERD FOR DE AV KOMMUNENS INNBYGGERE SOM HAR NEDSATT FUNKSJONSEVNE. OG DERIGJENNOM FA SIGNALER TILBAKE FRA BEFOLKNINGEN, SOM VIL V JERE VERDIFULLT I RADETS ARBEID. TILSVARENDE ER KOMMUNENS HJEMMESIDER pa INTERNET NYTTIGE A BRUKE. AVSLUTTENDE VIL JEG SI AT KOMMUNEN SOM TJENESTETILBYDER OG TILRETTELEGGER AV GODE OG LIKESTILTE LEVEKAR FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE, ER AVHENGIG AV BRUKERNES KOMPETANSE I SITT ARBEID. OG HER KOMMER RADET INN SOM EN M0TEPLASS FOR BRUKERMEDVIRKNING INNENFOR DET KOMMUNALE SYSTEM, SOM KAN BIDRA TIL A GI KOMMUNEN ET BESL UTNINGSGRUNNLAG SOM SIKRER AT TJENESTER OG MILJ0UTFORMING TREFFER BEST MULIG. EN KLAR FORUTSETNING ER IMIDLERTID AT RADET FAR GO DE ARBEIDSMULIGHETER OG BLIR BRUKT - SLIK JEG HAR SKISSERT IDETTE INNLEGGET.