Støtteark om pensjon til hjelp i arbeidet med tariffhøringa Etter delte dagskurs 16. og 18. oktober, dukka det opp en del spørsmål om pensjon. Dette skrivet er et forsøk på å svare på de spørsmålene og gi dere hjelp når dere skal diskutere pensjon i klubbene. Lærere og pensjonsalder De siste tallene vi har fått som sier noe om når lærere går ut av arbeidslivet, viser at gjennomsnittsalder ved avgang er 61,8 år. Dette er et tall som har gått opp de siste årene. Det var lavere før. Fordelinga av de som går av er omtrent som dette: En tredel går av med uførepensjon. En tredel går av med AFP (tidligpensjon mellom 62 og 67). En tredel går av med alderspensjon ved 67 år eller seinere. Alderspensjon i folketrygden, offentlig tjenestepensjon og tidligpensjon (AFP) Mange blir forvirra av pensjon er mange forskjellige ting og ville ha en avklaring på hva det kan komme til å handle om i dette tariffoppgjøret. Alderspensjon i folketrygden gjelder alle i Norge. Når det snakkes om pensjonsreformen eller den nye folketrygden er det alderspensjonen i folketrygden det snakkes om. Denne biten av pensjonen vår har tradisjonelt utgjort mer enn to tredeler av pensjon for de som har hatt full opptjening, det er altså hoveddelen av pensjonen vår. Pensjonsreformen ble vedtatt av Stortinget for å senke pensjonsutgiftene. I de nye reglene ligger det at alle må jobbe lengre for å få samme alderspensjon som før (se vedlagt tabell fra nav.no). Hvis du ikke klarer å jobbe så lenge som tabellen angir, vil du få lavere alderspensjon. Reglene gir rett til å gå av med pensjon ved 62 år hvis du har tjent opp minimum nok pensjon til at det tilsvarer garantipensjonen (tidligere kjent som minstepensjon) som for øyeblikket ligger på rundt 170 000 kr. Alle har rett til å slutte å jobbe ved 67 år (pensjonsalder) Du kan tjene opp pensjon helt til du blir 75 år. Endringene i folketrygden er gjort. De kan vi ikke påvirke i tariffoppgjør, men gjennom valg og påvirkning av politikere. Offentlig tjenestepensjon er et fellesnavn på de ulike pensjonsordningene som finnes i stat og kommune. Lærerne i skolen er i Statens Pensjonskasse, barnehagelærere er i Oslo Pensjonsforsikring. Offentlig tjenestepensjon gir i dag rett til: En pensjon på 66% av pensjonsgrunnlaget før levealdersjustering; livet ut. Forutsetningen er at du har 30 års opptjening og har arbeidet i full stilling. AFP (tidligpensjon) fra 62 år uten tap i livsvarig pensjon. At uføre får det samme i alderspensjon som om de hadde vært i jobb til 67 år. Nå skal tjenestepensjonen vår tilpasses endringene i folketrygden, og det er dette som forhandlerne våre skal jobbe for at vi skal komme best mulig ut av. Tjenestepensjonen vår er i hovedsak IKKE regulert i tariffavtalene, men organisasjonene har blitt lovet at det ikke skal bli foretatt store endringer uten at det forhandles om dette.
Forslag som Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) har kommet med tidligere, viser at de ønsker å innføre samme ordninger for tjenestepensjonen som det som er gjort i folketrygden. De vil fjerne regelen om 30 års opptjening og garantien som gir oss 66% av sluttlønna i pensjon. Tidligpensjonen vår heter AFP (avtalefestet pensjon). Den gir oss rett til å gå av ved 62 år uten å tape opptjening i folketrygden. AFP er som navnet sier avtalefestet, og det betyr at den er en del av tariffoppgjøret. Hvordan diskuterer vi? Utdanningsforbundet har en klar politikk på hva slags pensjonsordninger vi ønsker. Dette står det om i høringspapirene dere har fått. Gjennom tariffhøringa ønsker vi å få høre hva dere ute i klubbene mener er viktig, og dere kan skrive det ned hvordan dere vil, og dere kan legge vekt på hva dere vil. På dagskursene ble det etterspurt flere mulige diskusjonstemaer, så her er noen: - Vil dere at AFP skal fortsette som i dag eller vil dere forandre på tidligpensjonsordningen. Skal grensa settes høyere enn 62? Skal grensa kunne settes lavere for noen? - Skal tjenestepensjonen fortsatt ha en garanti for utbetaling, den som i dag er på 66% av sluttlønna? Skal garantien henge sammen med opptjeningstid eller avgangstidspunkt? - Hvis dere måtte sette en ting som det viktigste, ville dere valgt en fortsatt god tidligpensjonsordning eller en fortsatt 66% av sluttlønna i pensjon (det er ikke gitt at disse tingene står opp mot hverandre). Hvordan skriver vi om det etterpå Dere kan skrive akkurat hva og hvordan dere vil. Dere kan lage punkter, skrive en tekst med forklaring eller bare si «vi vil ha det som nå». Det viktige er at dere sier noe om hva dere mener. Nederst er en uttalelse fra flere fagforeninger i Sør-Trøndelag som sier det på sin måte.
Fra nav.no. Oversikt over hvor lenge man må jobbe for å kompensere for levealdersjusteringa. Kilde: https://www.nav.no/no/person/pensjon/alderspensjon/uttak%2c+regulering+og+levealdersjusterin g/levealdersjustering-av-alderspensjon Årskull Nødvendig uttaksalder for å kompensere for levealdersjusteringen 1 Forventet levealder på uttakstidspunktet 2 Forventet antall år som pensjonist 2 1943 67 år 85 år 7 mnd. 18 år 7 mnd. 1944 67 år 1 mnd. 85 år 8 mnd. 18 år 7 mnd. 1945 67 år 2 mnd. 85 år 10 mnd. 18 år 8 mnd. 1946 67 år 3 mnd. 85 år 12 mnd. 18 år 9 mnd. 1947 67 år 4 mnd. 85 år 1 mnd. 18 år 9 mnd. 1948 67 år 5 mnd. 85 år 3 mnd. 18 år 10 mnd. 1949 67 år 6 mnd. 86 år 4 mnd. 18 år 10 mnd. 1950 67 år 8 mnd. 86 år 6 mnd. 18 år 10 mnd. 1951 67 år 9 mnd. 86 år 8 mnd. 18 år 11 mnd. 1952 67 år 10 mnd. 86 år 9 mnd. 18 år 11 mnd. 1953 68 år 86 år 11 mnd. 18 år 11 mnd. 1954 68 år 2 mnd. 87 år 1 mnd. 18 år 11 mnd. 1955 68 år 4 mnd. 87 år 2 mnd. 18 år 10 mnd. 1956 68 år 6 mnd. 87 år 4 mnd. 18 år 10 mnd. 1957 68 år 8 mnd. 87 år 6 mnd. 18 år 10 mnd. 1958 68 år 9 mnd. 87 år 7 mnd. 18 år 10 mnd. 1959 68 år 11 mnd. 87 år 9 mnd. 18 år 10 mnd. 1960 69 år 1 mnd. 87 år 10 mnd. 18 år 9 mnd.
1961 69 år 2 mnd. 87 år 12 mnd. 18 år 10 mnd. 1962 69 år 4 mnd. 88 år 1 mnd. 18 år 9 mnd. 1963 69 år 5 mnd. 88 år 3 mnd. 18 år 10 mnd. 1964 69 år 6 mnd. 88 år 4 mnd. 18 år 10 mnd. 1965 69 år 7 mnd. 88 år 5 mnd. 18 år 10 mnd. 1966 69 år 8 mnd. 88 år 7 mnd. 18 år 11 mnd. 1967 69 år 9 mnd. 88 år 8 mnd. 18 år 11 mnd. 1968 69 år 10 mnd. 88 år 9 mnd. 18 år 11 mnd. 1969 70 år 88 år 11 mnd. 18 år 11 mnd. 1970 70 år 1 mnd. 88 år 12 mnd. 18 år 11 mnd. 1971 70 år 2 mnd. 89 år 1 mnd. 18 år 11 mnd. 1972 70 år 3 mnd. 89 år 3 mnd. 19 år 1973 70 år 4 mnd. 89 år 4 mnd. 19 år 1974 70 år 5 mnd. 89 år 5 mnd. 19 år 1975 70 år 6 mnd. 89 år 6 mnd. 19 år 1976 70 år 7 mnd. 89 år 8 mnd. 19 år 1 mnd. 1977 70 år 8 mnd. 89 år 9 mnd. 19 år 1 mnd. 1978 70 år 10 mnd. 89 år 10 mnd. 19 år 1979 70 år 11 mnd. 89 år 11 mnd. 19 år 1980 71 år 90 år 1 mnd. 19 år 1 mnd. 1981 71 år 1 mnd. 90 år 2 mnd. 19 år 1 mnd. 1982 71 år 2 mnd. 90 år 3 mnd. 19 år 1 mnd. 1983 71 år 3 mnd. 90 år 4 mnd. 19 år 1 mnd.
1984 71 år 4 mnd. 90 år 5 mnd. 19 år 1 mnd. 1985 71 år 5 mnd. 90 år 6 mnd. 19 år 1 mnd. 1986 71 år 6 mnd. 90 år 8 mnd. 19 år 2 mnd. 1987 71 år 7 mnd. 90 år 9 mnd. 19 år 2 mnd. 1988 71 år 8 mnd. 90 år 10 mnd. 19 år 2 mnd. 1989 71 år 9 mnd. 90 år 11 mnd. 19 år 2 mnd. 1990 71 år 10 mnd. 90 år 12 mnd. 19 år 2 mnd. 1991 71 år 11 mnd. 91 år 1 mnd. 19 år 2 mnd. 1992 72 år 91 år 2 mnd. 19 år 2 mnd. 1993 72 år 1 mnd. 91 år 3 mnd. 19 år 2 mnd. 1994 72 år 2 mnd. 91 år 4 mnd. 19 år 2 mnd. 1995 72 år 3 mnd. 91 år 5 mnd. 19 år 2 mnd. 1996 72 år 4 mnd. 91 år 6 mnd. 19 år 2 mnd. 1997 72 år 5 mnd. 91 år 7 mnd. 19 år 2 mnd. 1998 72 år 6 mnd. 91 år 8 mnd. 19 år 2 mnd. 1999 72 år 7 mnd. 91 år 9 mnd. 19 år 2 mnd. 2000 72 år 8 mnd. 91 år 10 mnd. 19 år 2 mnd 1)Viser bare den direkte effekten av levealdersjusteringen. Nye opptjeningsregler for alderspensjon, som gjelder delvis for personer født fra 1954 og fullt ut for personer født fra 1963, har også innvirkning på størrelsen på pensjonen. 2)Prognoser for levealder og antall år som pensjonist der det er tatt hensyn til redusert dødelighet i befolkningen også i løpet av tiden som pensjonist.
Vi vil kjempe for vår solidariske offentlige pensjon. Offentlig tjenestepensjon er et gode offentlig ansatte har etter å ha vært tro i tjenesten gjennom år. Ordningen er kjempet frem, og har bidratt sterkt til å sørge for stabil arbeidskraft til offentlig sektor. Som medlem i en offentlig pensjonskasse har du til nå vært garantert: En pensjon på 66% av pensjonsgrunnlaget før levealdersjustering; livet ut. Forutsetningen er at du har 30 års opptjening og har arbeidet i full stilling. AFP fra 62 år uten tap i livsvarig pensjon. At uføre får det samme i alderspensjon som om de hadde vært i jobb til 67 år. Full førtidspensjon gjennom særaldersgrenser for renholdere, helsearbeidere, hjelpepleiere, sykepleiere, brannkonstabler, politi og andre med tungt arbeid eller med spesielle krav til fysikk. Nå truer endringer i viktige prinsipper grunnlaget for den offentlige pensjonsordningen. Sparereformen er allerede gjennomført i pensjonsreformen gjennom levealdersjustering samt underregulering av pensjonen på minus 0,75% av lønnsveksten hvert år. Nå står vi overfor en ny omfordeling i pensjonsreformen der: 30-årsregelen skal erstattes med en alleårsregel. AFP skal omgjøres til et livsvarig tillegg. Opptjening av pensjon for uføre skal stanse ved 62 år. En slik omfordeling vil ramme de som ikke har helse eller krefter til å stå lenge i arbeidslivet. De svakeste blir taperne. De fleste i offentlig sektor har problemer med å nå 30 års opptjeningstid. Alleårsregelen som vil kreve godt over 40 år i arbeidslivet vil dermed slå svært uheldig ut. De som har god helse og som har en jobb til å bli gammel i blir vinnerne. Det er usolidarisk å ta fra de som må gi seg tidlig i arbeidslivet grunnet helsa eller arbeidsbelastning. Vi vil derfor nekte å ta fra de svakest stilte for å gi til de privilegerte som har bevart helsa og har en jobb det går å bli gammel i. Vi vil nekte å gi fra oss særaldersgrensene i yrker svært få står lenge i. Vi ber våre forhandlere stå imot presset og kjempe for å beholde de solidariske prinsippene i dagens offentlige pensjon. De er kjempet frem gjennom kamp fra fagbevegelsen og må bevares for å sikre offentlig sektor i fremtiden. LO i Trondheim, Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag, Fagforbundet Trondheim, NTL Fylkesutvalget Sør-Trøndelag, Sykepleierforbundet Trondheim, SL Sør-Trøndelag, Norsk Jernbaneforbund Elektropersonalets avdeling 66.