Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin - forvaltningssystemets oppbygning - organisering av helsetjenesten - politisk og administrativ styring Kari Jussie Lønning, Leder Helse
Disposisjon: 1) Sentral helseforvaltning 2) Spesialisthelsetjenester 3) Kommunehelsetjenester Forvaltningsnivåer (politisk-administrativt) Stat Fylkeskommune Kommune 2
Egeninnsats! 3
..og samarbeid 4
Økonomiske nøkkeltall statsbudsjettet 2015 Statens samlede inntekter 1 329 mrd Statens samlede utgifter 1 199 mrd - Spesialisthelsetjenester 131 mrd - Sentral helseforvaltning 4 mrd Økonomiske nøkkeltall kommuner (2013): Brutto driftstutgifter i norske kommuner 356 mrd - Av dette helse- og omsorgstjenester 117 mrd - Kommunehelsetjeneste 14 mrd - Pleie- og omsorgstjenester 96 mrd 5
6
7
8
Helse og omsorgsdepartementet https://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/org/ id445/ Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av blant annet bosted og økonomi. Departementet styrer helse- og omsorgstjenesten gjennom et omfattende lovverk, årlige bevilgninger og ved hjelp av statlige etater, virksomheter og foretak. 9
Helse og omsorgsdepartementet Lover og forskrifter Rundskriv Rundskriv er det enkelte forvaltningsorgan interne "oppskrifter" på hvordan lover og forskrifter skal forstås og praktiseres. Rundskrivene får man fra vedkommende forvaltningsorgan, f.eks. departement eller direktorat, og mange rundskriv er etter hvert å finne på internett, f.eks på Regjeringen.no. En sentral samling av rundskriv er NAVs rundskrivsamling som gjelder regler trygderegelverket. På hjemmesidene til Statens helsetilsyn og Tollvesenet kan man også finne rundskriv og andre regler. 10
11
12
13
Helsedirektoratet https://helsedirektoratet.no/omorganisasjon/ansvar-og-roller oss/ Samfunnsoppdrag Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå. Direktoratet skal gjøre dette med utgangspunkt i rollen som fagorgan, regelverksforvalter og iverksetter på helsepolitiske områder 14
Helsedirektoratet Helsedirektoratet er faglig forvaltningsorgan på sosial- og helseområdet, og har delegert myndighet på noen områder av sosial- og helselovgivningen. Helsedirektoratet skal bidra til å gjennomføre nasjonal helse- og sosialpolitikk samt gi råd til sentrale myndigheter, kommuner, helseforetak og frivillige organisasjoner. Det er en viktig oppgave for direktoratet å utvikle og effektivisere det helsefremmende og forebyggende arbeidet og tjenestetilbudet på helse- og sosialområdet. Direktoratet har også ansvaret for: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Statens autorisasjonskontor for helsepersonell Pasientombudene Faglig ansvar for helse- og sosialtjenester hos fylkesmennene 15
16
Sentral statlig helseforvaltning Nasjonalt folkehelseinstitutt Folkehelseinstitutt arbeider for å bedre befolkningens helse ved å styrke det forebyggende helsearbeidet. Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn er øverste tilsynsmyndighet og har det overordnede faglige tilsynet med helse- og sosialtjenestene. NAV Tema torsdag 19.3. 17
Folkehelseinstituttet Nasjonalt folkehelseinstitutt skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og arbeide for å bedre befolkningens helse ved å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Instituttet kartlegger hvordan folkehelsen utvikler seg og hvilke somatiske, psykiske og sosiale forhold som påvirker helsen. Instituttet skal formidle kunnskap, gi råd om hvordan man kan fremme helse, forebygge sykdom og helseskade. 18
Folkehelseinstituttet - organisasjon og visjon Folkehelseinstituttet er et statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Medarbeiderne er lokalisert i Oslo og Bergen. Instituttet er en nasjonal kompetanseinstitusjon på følgende fagområder: smittevern psykisk og fysisk helse miljøfaktorer, rusmidler, tobakk, ernæring, fysisk aktivitet og andre forhold som påvirker helsetilstanden og ulikhet i helse helsefremmende og forebyggende tiltak i befolkningen internasjonal helse rettsmedisin Folkehelseinstituttet skal først og fremst levere kunnskap for folkehelse og rettssikkerhet. Kunnskapen understøtter instituttets aktiviteter når det gjelder beredskap, rådgivning, helseanalyse, forskning og tjenester. Instituttets visjon: Bedre helse for alle 19
20
Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn er øverste tilsynsmyndighet og har det overordnede faglige tilsynet med helse- og sosialtjenestene. Tilsynsmyndighetene skal ha oversikt over sosiale forhold, befolkningens helsetilstand og behov for tjenester, følge med på hvordan tjenestene og personellet utøver virksomheten sin og gripe inn overfor virksomheter og helsepersonell som utøver virksomheten i strid med lovgivningen. https://www.helsetilsynet.no/no/toppmeny/omtilsynsmyndigheitene/myndigheit-lagt-til-statens-helsetilsyn/ 21
Statens helsetilsyn Tilsyn og rådgivning basert på erfaringer fra tilsyn skal medvirke til at: befolkningens behov for sosiale tjenester og helsetjenester ivaretas tjenestene drives på en faglig forsvarlig måte svikt i tjenesteytingen forebygges ressursene brukes på en forsvarlig og effektiv måte Fra 1. januar 2010 har også Statens helsetilsyn det overordnede faglige tilsynet med barnevernet, samt økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Helsetilsynet i fylket og Fylkesmannen fører tilsyn med henholdsvis helsetjenesten og sosialtjenesten på vegne av Statens helsetilsyn. 22
23
Fylkesmannen planlagt tilsyn: føre tilsyn med sosiale tenester i Nav, barnevern-, helse- og omsorgstenester gjennom systemrevisjonar, kartleggingar, besøk med samtaler med bebuarane og andre metodar. Tilsynet skjer dels som del av landsomfattande tilsyn bestemt av Statens helsetilsyn og dels valt ut frå forholda i fylket hendingsbasert tilsyn: behandling av enkeltsaker med spørsmål om svikt i tenestene (tilsynssaker). rettigheitsklager: behandling av klagesaker som gjeld befolkninga sin rett til tenester etter blant anna pasient- og brukarrettsloven, barnevernloven og lov om sosiale tenester i Nav tvang og makt: overprøve vedtak, behandle klager og nokre andre oppgåver i samband med bruk av tvang og makt overfor menneske med psykisk utviklingshemming, menneske utan samtykkekompetanse som motsett seg helsehjelp og barn og ungdom i barneverninstitusjonar ulike andre oppgåver i samband med barnevern og med smittevern m.m. områdeovervaking formidling av tilsynserfaringar til forvaltninga, tenestene og offentlegheita 24
Meldinger 1. juli 2012 overtok Kunnskapssenteret ansvaret for håndtering av uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten fra Statens helsetilsyn. Meldeordningen ble flyttet til Kunnskapssenteret for å skape et system for læring og forbedring, som ikke er koblet til sanksjonsmyndighet. Melder raskere og mer I 2013 meldte helsepersonell fra om 9540 tilfeller av uønskede hendelser, som førte til eller kunne ha ført til betydelig personskade på pasient. Etter at Meldeordningen ble lagt til Kunnskapssenteret har følgende skjedd: Femdobling i antall meldinger om uønskede pasienthendelser Endret meldemønster flere meldinger om «nesten-uhell» Raskere innmelding 47 prosent av meldingene er sendt innen tre dager etter hendelsen 25
Meldinger 38.Melding om betydelig personskade Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal snarest mulig gi skriftlig melding til Fylkesmannen om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsehjelp, eller ved at en pasient eller bruker skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldeplikten for helsepersonell etter første ledd gjelder ikke dersom helseinstitusjonen har meldeplikt etter lov om spesialisthelsetjenesten 3-3. 26
27
..og samarbeid 28
Gruppene får hver sin oppgave: Gruppe 1: Departement og direktorat, ansvar og oppgavefordeling Gruppe 2: Helsedirektoratets samfunnsoppdrag, roller og oppgaver Gruppe 3: Nasjonalt folkehelseinstitutts samfunnsoppdrag Gruppe 4: FHIs ansvar for statistikk og helseregistre Gruppe 5: Fylkesmennenes ansvar innen helsetjenesten Gruppe 6: Helsetilsynet: Planlagte tilsyn (ansvar/saksgang) Gruppe 7: Helsetilsynet: Tilsynssaker (ansvar/saksgang) herunder meldinger Gi en kort oppsummering av arbeidet = Presentasjon i plenum (ca 3 min pr gruppe) 29
Gruppene får hver sin oppgave 2: Gruppene får ansvar for hver sin etat: Oppgaver og ansvar Gruppe 1: Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda Gruppe 2: Bioteknologinemnda Gruppe 3: Statens helsepersonellnemnd Gruppe 4: Statens legemiddelverk Gruppe 5: Sirus Gruppe 6: Statens strålevern Gruppe 7: Mattilsynet Presentasjon i plenum (ca 3 min pr gruppe) 30
31
https://www.regjeringen.no/nb/tema/helse-ogomsorg/sykehus/innsikt/oversikt-over-landetshelseforetak/id485362/ 32
Spesialisthelsetjenester Statlig ansvar Lovverk Spesialisthelsetjenestelov Pasient- og brukerrettighetslov Foretaksmodellen, sykehusreformen i 2001 Regionale helseforetak (alternativ?) Helseforetak (sykehus) Spesialister utenfor sykehus (avtalespesialister) Finansieringssystemer Rammefinansiering Innsatsstyrt finansiering (ISF) 33
Kommunehelsetjenester Kommuner og bydeler Lovverk Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Helsepersonelloven Forvaltningsloven Folkehelseloven Pasient- og brukerrettighetsloven 34
Lovgrunnlaget https://lovdata.no/dokument/nl/lov/ 2011-06-24-30#KAPITTEL_1 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1999-07-02-64? q=helsepersonelloven https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1999-07-02-63/ KAPITTEL_1#KAPITTEL_1 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-29? q=folkehelseloven https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1999-07-02-63/ KAPITTEL_1#KAPITTEL_1 35
Kommunehelsetjenester Organisering og styring Store forskjeller mellom kommunene (428) Formannskapsmodell Parlamentarisme Finansieringssystemer Rammefinansiering (KRD) Øremerkede tilskudd Kommunehelsetjenester: Ramme og ISF (normaltariffen) Tildeling av tjenester etter enkeltvedtak (forvaltningsloven) 36
37
38
39
..og samarbeid 40
Gruppene får hver sin oppgave 3: Gruppe 1: Spesialisthelsetjenester: styring og ledelse av regionale helseforetak Gruppe 2: Spesialisthelsetjenester: styring og ledelse av sykehus Gruppe 3: Rammefinansiering: fordeler og ulemper Gruppe 4: Innsatsstyrt finansiering (ISF): fordeler og ulemper Gruppe 5: Kommunal styringsform: formannskapsmodell Gruppe 6: Kommunal styringsform: parlamentarisme Gruppe 7: Samfunnsmedisinens plass i lovverket Presentasjon i plenum (ca 3 min pr gruppe) 41