Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen (høringsutkast) Anbefalinger for mat og måltider i barnehagen Søk i kapittelet Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider om dagen med medbrakt eller servert mat Det bør legges l re e for tre faste mål der (frokost, lunsj og e ermiddagsmat) hver dag, og det bør ikke gå mer enn tre mer mellom mål dene. Mål dene i barnehagen kan bestå av medbrakt eller servert mat, og maten kan være kald eller varm. Barnehagen bør legge l re e for at barn som ikke har spist frokost hjemme kan innta medbrakt frokost, dersom det ikke finnes et fast frokos lbud i barnehagen. Melk og vann bør være lgjengelig for barna som spiser medbrakt frokost i barnehagen. Se egen anbefaling om drikke (h ps://helsedirektoratet.no/horinger/mat-og-mal der-ibarnehagen/seksjon?ti el=anbefalinger-for-mat-og-20014641#barna-b%c3%b8r-f%c3%a5- lbud-om-le --eller-skummetmelk-og-vann- l-m%c3%a5l dene-i-barnehagen%2c-og-vannb%c3%b8r-all d-v%c3%a6re- lgjengelig). Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise o ere for å få i seg nok mat. På avdelinger med småbarn, bør barnehagen vurdere om det skal legges opp l hyppigere mål der enn hver tredje me. Barna i barnehagen bør få god tid til å spise, minst 30 minutter Det er vik g å se e av god d l mål dene, minst 30 minu er, slik at alle barna får ro l å oppleve mål dsglede og l å spise seg me e. Det bør tas hensyn l at de minste barna kan behøve lengre d både l å spise og l andre ak viteter kny et l mål det. Tid l forberedelser, som håndvask, og e erarbeid kommer i llegg l 30 minu ers spise d. BEGRUNNELSE REFERANSER https://helsedirektoratet.no/horinger/mat-og-maltider-i-barnehagen/seksjon?tittel=anbefalinger-for-mat-og-20014641 1/7
Mat og måltider som serveres i barnehagen bør være varierte og bygge på Helsedirektoratets kostråd Ved servering av mat og drikke følger det et ansvar for å sikre at lbudet er i tråd med Helsedirektoratets kostråd. Barnehagen kan bidra l å fremme et variert og sunt kosthold blant barn ved å servere grønnsaker, frukt og bær, grove brød- og kornvarer, bønner, linser, erter og nø er, fisk, magert kjø, magre meieriprodukter og matoljer og flytende/myk margarin. Barnehagen bør begrense bruk av rødt kjø og bearbeidede kjø produkter, salt og sukker. Mat- og drikke lbud for barn under 1 år bør være i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring (helsedirektoratet.no) (h ps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering). Dere er kan barns kosthold følge kostrådene. Det er vik g å huske at barn har et stort behov for næringsstoffer i forhold l det totale energiinntaket. Ulike mat- og drikkevarer gir ulik mengde av næringsstoffer. Mål dene i barnehagen, enten de er kalde eller varme, bør se es sammen av flere grupper matvarer for å ha god ernæringsmessig kvalitet og sikre inntak av næringsstoffer barn trenger. Vår anbefaling er å se e sammen mål det av matvarer fra disse tre gruppene: Gruppe 1: Grovt brød, grove gryn og kornprodukter, havregrøt, poteter, fullkornsris, fullkornspasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker, frukt eller bær Gruppe 3: Fisk og annen sjømat, kjø, ost og andre meieriprodukter, egg, belgfrukter (linser, bønner og erter) etc. I llegg inngår myk margarin l brødmål det og myk/ flytende margarin eller matoljer i lberedning av varmmat. Variert bruk av matvarer vil også sikre at barna får smake ulik mat, og dermed kan lære å like flere forskjellige smaker, lukter og konsistenser. Brødmål det Et brødmål d med god ernæringsmessig kvalitet kan bestå av grove brødvarer, variert pålegg, grønnsaker og/eller frukt/bær. Melk bør inngå i brød- og kornmål der (som drikke ved siden av brødmat, i grøt eller l kornblanding). (Se egen anbefaling om drikke). Barnehagen bør lby barna brød og kornprodukter med høyt innhold av sammalt mel, fullkorn og fiber, og lavt innhold av fe, sukker og salt. Gode valg er brød- og kornprodukter som har Nøkkelhullsmerket, eller er merket grovt (3/4) eller ekstra grovt (4/4) i følge Brødskala n. Det bør lbys minimum 3-5 typer pålegg l hvert brødmål d, som forskjellige fiskepålegg, vegetabilske pålegg, egg og magre varianter av kjø pålegg og ost. Varier gjerne lbudet gjennom uken. Unngå de søteste påleggene. Jernrike pålegg er for eksempel leverpostei, magert kjø pålegg, prim og brunost lsa jern og hummus (laget av kikerter). Andre pålegg laget av linser, bønner og erter er også gode valg. Bruk gjerne li myk margarin på brødskiven. Varmmat Dersom det lbys varmmat hver dag, bør fisk lbys minst 1-2 ganger per uke og vegetarre én gang i uken eller o ere. I kjø re er bør det brukes magert kjø / magre kjø produkter. Rødt kjø og bearbeidet kjø bør begrenses. https://helsedirektoratet.no/horinger/mat-og-maltider-i-barnehagen/seksjon?tittel=anbefalinger-for-mat-og-20014641 2/7
For å vri inntaket av me et fe l ume et fe, bør matoljer, flytende margarin og myk margarin velges fremfor hard margarin og smør l matlaging. Fet fisk inneholder det sunne ume ede fe et og kan derfor med fordel beny es i matre er. Begrens bruk av salt i matlaging, og velg produkter med lite salt. Sammenlikn sal nnholdet i matvarer ved å se på næringsdeklarasjonen eller kjøp matvarer merket med Nøkkelhullet. Med større religiøst og kulturelt mangfold er det vik g med god kunnskap om hvordan man best kan lre elegge for barn som på bakgrunn av religion eller kultur har begrensninger kny et l hva de kan spise eller drikke. Kosthåndboken har et eget kapi el om Kosthåndboken har et eget kapi el om religiøse og kulturelle kostholdshensyn (kapi el 5), (helsedirektoratet.no) (h ps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/kosthandboken-veileder-ierneringsarbeid-i-helse-og-omsorgstjenesten). Dersom barnehagen har mange barn med ulike behov kny et l matservering, kan flere av disse hensynene ivaretas ved å lby et vegetarisk alterna v. Barnehagen bør servere grønnsaker og frukt eller bær hver dag Alle barnehager bør lby grønnsaker og frukt eller bær hver dag. Tilbudet i barnehagen kan sees i sammenheng og lpasses med eventuelt medbrakte grønnsaker og frukt/bær. Det bør være et mål at barna inntar minst tre av «fem om dagen» av grønnsaker og frukt/bær i løpet av barnehagedagen. Halvparten bør være grønnsaker. Selv om juice kan inngå som en av «fem om dagen», bør lbudet begrenses. Mange barn spiser mindre grønnsaker og frukt enn anbefalt. Tilgjengelighet er ved siden av variasjon og gjentakelser den vik gste faktoren for å få barn l å spise mer, og her kan barnehagen spille en vik g rolle. Tilstrekkelig med oppku ede grønnsaker og frukt eller bær øker lgjengeligheten og kan bidra l et økt inntak blant barna. Ved å spise grønnsaker og frukt eller bær l hvert mål d, er det enklere å oppnå anbefalingen om å spise fem porsjoner daglig. Barna bør få tilbud om lett- eller skummetmelk og vann til måltidene i barnehagen, og vann bør alltid være tilgjengelig Barnehagen bør lby vanlig hvit melk og vann l mål dene. Med vanlig hvit melk menes melketypene skummet melk og le melk. Barnehagen bør ikke lby helmelk eller bruke helmelk i matlaging. Dersom kun én melkevariant skal lbys, er le melk med 0,7 % fe eller mindre med lsa vitamin D et godt valg. https://helsedirektoratet.no/horinger/mat-og-maltider-i-barnehagen/seksjon?tittel=anbefalinger-for-mat-og-20014641 3/7
Ved laktoseintoleranse eller melkeproteinallergi bør det beny es allergivennlige produkter. (Se egen anbefaling om matallergi og -intoleranser). Vann er nødvendig for å oppre holde normale kroppsfunksjoner. Barn er ak ve og trenger forholdsvis mer væske enn voksne. Det bør all d være kaldt drikkevann lgjengelig, både l og mellom mål dene. Vann er den beste tørstedrikken. Inntak av sukker- eller syreholdig drikke (som sa, brus, nektar og juice) mellom mål dene bør unngås. Det kan føre l overvekt, karies (tannråte) og syreskader på tennene og ødelegge appe en på ordentlig mat. Tilbud av juice bør begrenses. (Se egen anbefaling om grønnsaker og frukt / bær). Spisemiljøet i barnehagen bør fremme helse, mat og måltidsglede, og personalet bør delta aktivt Det bør arbeides for god fysisk lre elegging for mål dene. De e innebærer å se på hvordan bord og stoler er plassert i rommet og vurdere om det skal deles opp i mindre spisegrupper, eller om barna skal fordeles på flere rom. Utstyr, dekketøy, bord og stoler bør være lpasset barnas alder og funksjonsnivå. Det bør legges l re e for at personalet kan ta ak vt del i mål det og gjerne spise sammen med barna av flere årsaker. Mål dene har, i llegg l å skulle gi barna energi og næringsstoffer, stor betydning som sosial og kulturell arena. I barnehagehverdagen er mål det som sosial arena vik g for møtet mellom barn og mellom barn og voksne. Mål det gir en strukturert ramme for samspill, deltakelse og dialog, og er vik g for fellesskapet og for å skape trivsel. Personalet er vik ge rollemodeller, og barna lærer av hva de gjør og hvordan man skal omgås rundt et bord. Deltakelse av personalet kan videre sikre en god ramme rundt mål det, der alle barna i llegg l samspill og dialog, opplever ro l å spise. (Se egen anbefaling om mål det som pedagogisk arena). Måltidene i barnehagen bør være en pedagogisk arena der barna får medvirke i mat- og måltidsaktiviteter Daglige mål der i barnehagen gir gode muligheter for læring på mange områder. Barnehagens arbeid med mat og mål der bør forankres i årsplanen. Hva som skal være mål denes pedagogiske mål og funksjon påvirkes av den enkelte barnehages https://helsedirektoratet.no/horinger/mat-og-maltider-i-barnehagen/seksjon?tittel=anbefalinger-for-mat-og-20014641 4/7
rammebe ngelser. Barnehagen ved styrer og pedagogisk leder oppfordres l, i samarbeid med foresa e, å definere hvordan mål dene skal brukes inn i barnehagens pedagogiske mål og arbeid. Barna bør også inkluderes i denne planleggingen. Det må legges til rette for god håndhygiene i barnehagen, og håndvask skal gjennomføres før måltidene Gode ru ner for håndvask hindrer smi eoverføring og forebygger infeksjoner. Det bør legges l re e for håndvask med såpe og vann før mål dene, e er toale besøk og ellers ved behov. Barna bør kjenne l hva som er god hygiene i forbindelse med mat og mål der. Maten i barnehagen må være lagret, tilberedt, servert og merket i samsvar med regelverk og råd fra Mattilsynet Ved matservering må Matloven og lhørende forskri er følges. Det er barnehagens ansvar å innføre ru ner som sikrer at regelverket e erleves, og at maten som serveres er trygg. Ma lsynet er det statlige forvaltningsorganet som overvåker at forbrukerne får trygg mat og trygt drikkevann. God hygiene og rik g temperatur ved oppbevaring og lberedning av mat er nødvendig for å sikre at maten er helsemessig trygg. Alle som ønsker å starte produksjon av mat eller matservering i barnehage skal på forhånd melde fra om de e l Ma lsynet (ma lsynet.no) (h p://www.ma lsynet.no/). På Ma lsynets ne sider gis det ny g informasjon om hvilke regler som gjelder for å sikre helsemessig trygg mat, og at oppbevaring, lberedning og mo ak av ferdig mat og matvarer skjer ved lfredss llende be ngelser. Personer kan være allergiske eller intolerante mot mange ingredienser i matvarer, men regelverket lsier at det er 14 bestemte allergener som all d skal merkes (se mer under prak sk). Disse kravene gjelder all mat og drikke som omse es, både med og uten emballasje. Ved behov for veiledning kny et l krav i regelverket, kan Ma lsynet gi de e. Barnehagen skal ta hensyn til barn som har særlige behov knyttet til matallergi eller matintoleranse https://helsedirektoratet.no/horinger/mat-og-maltider-i-barnehagen/seksjon?tittel=anbefalinger-for-mat-og-20014641 5/7
Mål dene skal lre elegges for barn med matallergi, ma ntoleranse og sykdom. Utover krav l merking av og informasjon om allergener i henhold l regelverket, bør det ved planlegging av mat- og drikke lbud og gjennomføring av mål der, lstrebes at barn med særlige behov serveres samme matre som de andre barna (se egen anbefaling om mathåndtering). Gode erstatningsprodukter kan beny es for å sikre at maten l barn med matallergi og ma ntoleranser har like god ernæringsmessig kvalitet som maten l de andre barna (se egen anbefaling om mat og mål der). Med enkle grep kan vanlige matre er lpasses. Det å lby allergivennlig mat og drikke krever kunnskap og gode ru ner for å ha et kvalitetssikret lbud. De fleste allergiske reaksjoner hos barn skyldes melk, egg, fisk og nø er og sjeldnere soya og hvete. De vanligste ma ntoleransene er laktoseintoleranse og cøliaki. Det er vik g med god dialog mellom hjem, barnehage og eventuelt helsepersonell om reaksjoner på mat hos barn i barnehagen. Foresa e har ansvar for å gi informasjon om hva barnet reagerer på, hvilke symptomer barnet kan få, graden av sensi vitet og hvilken behandling som brukes. Barnehagen må sørge for at de har slike nødvendige opplysninger skri lig. Barnehagen bør ha en miljøvennlig praksis med lite matsvinn og et mattilbud hvor plantebaserte matvarer og fisk og sjømat er sentralt Barnehagen kan bidra l en miljøvennlig praksis gjennom god planlegging av mål der og ved å gjøre barna bevisste, engasjerte og handlekra ige. Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjø, rødt kjø, salt, sukker og me et fe. Et sunt kosthold sammenfaller med et mer miljøvennlig kosthold ved at ma lbudet dreies mot mer plantebaserte matvarer og fisk og mindre kjø, spesielt mindre rødt kjø. Matsvinn kan reduseres gjennom god kunnskap om oppbevaring, holdbarhet og utny else av matvarer, samt god planlegging av innkjøp. Servering av kaker, kjeks, is, saft og liknende bør begrenses i barnehagen. Godteri, snacks og brus bør unngås https://helsedirektoratet.no/horinger/mat-og-maltider-i-barnehagen/seksjon?tittel=anbefalinger-for-mat-og-20014641 6/7
Gjennom et barnehageår er det mange bursdager, merkedager, høy der og spesielle anledninger som foreldrekaffe, turdager og temadager. Dersom det ved flere slike anledninger serveres søt og fet mat og søt drikke, kan barnehagen medvirke l at barn får et for høyt inntak av sukker og fe sam dig som annen og mer næringsrik mat og drikke fortrenges. De e kan bidra l at barns totale kosthold blir helsemessig uguns g. De fleste feiringer og markeringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke. Barn har o e stor lgang l mat og drikke med sukker, og barnehagen bør representere en arena der slike mat- og drikkevarer begrenses. Barnehagen oppfordres l å finne alterna ver l søt og fet mat og søt drikke ved feiringer og markeringer. Slik vil barna i praksis få oppleve alterna ver l den søte maten og få mulighet l å innarbeide gode holdninger og matvaner som de tar med seg videre i livet. Mat og matre er inngår o e som en naturlig del ved kulturelle begivenheter og høy der, og det vil ved slike anledninger være naturlig å servere mat som inngår i disse. https://helsedirektoratet.no/horinger/mat-og-maltider-i-barnehagen/seksjon?tittel=anbefalinger-for-mat-og-20014641 7/7