Et Grønt, Smart Midtpunkt ByRegionprogrammet fase II Anders H Haraldsen «Kollapsen i oljeprisen og omstillingen i petroleumsbransjen kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt» Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke Petroleumsalderen kommer ikke til å ta slutt på grunn av mangel på olje, men fordi vi finner smartere løsninger. Som en digresjon kan nevnes at steinalderen heller ikke tok slutt på grunn av mangel på stein Per Espen Stoknes, førstelektor ved Bedriftsøkonomisk institutt Norge og særlig Trøndelagsregionen, har svært gode forutsetninger for en bærekraftig industriell produksjon av mat, fôr og produkter til en økende global befolkning. Vi har råvarene, energien, teknologien og kompetansen. Alt ligger til rette for at vi kan ta en nasjonal posisjon i forhold til bioøkonomien. Jon Uthus, fungerende regiondirektør i NHO TA 21.06.2016
Byregionprogrammet nasjonalt Utviklingsprogrammet for byregioner Byregionprogrammet skal bidra til å styrke vekstkrafta for byregionene som er med i programmet, og til å øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland. Byer kan være motorer for omlandet ved at vekst i byen fører til vekst i omlandet, men det er ikke alltid den veien veksten blir spredd. Ofte er by og omlandet gjensidig avhengige av hverandre. Vi vet at bedre samspill i en byregion kan gi positive vekstprosesser, men at dette ikke nødvendigvis går av seg selv. Det må ei villet handling til, seier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner om Byregionprogrammet. Fase 1 av programmet startet våren 2014, og målet var etablering av samarbeidet internt i søkerregionen, gjennomføring av en samfunnsanalyse og på bakgrunn av denne velge et tema som søkerregionen vil jobbe videre med i fase 2, 2015-2018 Det er 37 byregioner med tilsammen 213 kommuner med i Byregionprogrammet. Størrelsen på regionene varierer fra Aust Lofoten med sine to kommuner til Region Namdal som har tretten samarbeidende kommuner. Regionene som er med har både en- og flerkjernestruktur, og det er med både storbykommuner og flere av de minste distriktskommunene. 16 fylke er representert, og det er Nordland som topper statistikken med 25 kommuner fordelt på fem regioner. Målet med fase 2 er at deltagerne skal finne fram til og iverksette lokalt forankra strategier og tiltak. Disse skal utvikles innenfor et tema/samfunnsområde med utgangspunkt i det økonomiske samspillet mellom byen og omlandet. Byregionprogrammet lokalt Fase 1 Inn-Trøndelag med kommunene Verran; Snåsa, Steinkjer og Inderøy søkte som Steinkjerregionen deltagelse i programmet med oppstartsamling 01.03.2014. Et sentralt mål med fase 1 var å gjennomføre en helhetlig samfunnsanalyse for vår region. Som sammen med en nasjonal analyse skulle ta temperaturen den regionale vekstkraften og det regionale samspillet. Peke på vesentlige utfordringer og muligheter samt synliggjøre mulige strategier for å styrke den regionale vekstkraften. Den nasjonale analysen Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst. Menon-publikasjon nr. 3/2015 peker 3 på relativt robuste funn som gir implikasjoner for nasjonale og regionale strategi/politikk-utforminger. Byregioner ma utvikles slik at man legger til rette for vekst i ba de byen og omlandet, siden man ikke kan regne med at økonomisk vekst automatisk smitter over på omlandet. Politikk som fremmer vekst i det eksporterende private næringslivet vil kunne kaste mye av seg. Na r dette er sagt har vi ikke sett på effekten av forskjellige politiske virkemidler og kan dermed ikke komme med mer detaljerte anbefalinger til konkret virkemiddelbruk pa dette området. 2
Vi finner at infrastrukturinvesteringer kan resultere i regionforstørring (arbeidsmarkedsintegrasjon) som igjen kaster av seg i form av flere arbeidsplasser og høyere verdiskaping per innbygger. Menon har gjennom publikasjonene Steinkjerregionen økonomisk samhandling og vekst. Menonpublikasjon 31/2015 også sett spesifikt på vår region. Konklusjonene er som følger: By og land like viktig. I Steinkjerregionen er det samspillet mellom by og omland som gir vekst fremfor byen isolert sett. For Steinkjer sin del viser analysen at veksten i byen og indre omland følger omtrent samme trend. Med andre ord virker det som om at byen er vel så avhengige av raskt voksende omland for å kunne vokse raskt selv som omlandet er avhengig av en voksende by. Privat eksporterende næringsliv bidro mindre til vekst enn hva vi forventet. I regioner med lav befolkningsutvikling, slik som Steinkjerregionen, er det utfordrende å få til vekst i næringslivet. En mulighet er å satse på næringer som primært selger sine varer og tjenester ut av regionen. På den måten er ikke regionen avhengig av en ekstra innbygger for å få vekst. Privat næringsliv spiller en viktig rolle for veksten i Steinkjer, men bidro mindre til vekst enn vi forventet basert på tall fra resten av landets kommuner. Denne tendensen fant vi også i flere av omlandskommunene. Hvilke typer arbeidsplasser som etableres er like viktig som å etablere en arbeidsplass til. På kort sikt må regionen søke å etablere arbeidsplasser som etterspør den kompetansen som finnes. På lang sikt må strategien være å søke å tiltrekke seg bedrifter som driver innenfor samme næring som de bedriftene som lykkes i regionen i dag. På den måten forsterkes de positive effektene av dagens næringsliv. Det å på lang sikt flytte arbeidsplasser over i næringer med høyere produktivitet må være sentralt i en næringsstrategi. Utdannelsesnivået henger nært sammen med verdiskapingsnivå. I Steinkjerregionen ser utdannelsesnivået i befolkningen til å henge nært sammen med verdiskaping i næringslivet. Tilgang til rett kompetanse kan være avgjørende for vekst i en bedrift og i en region. Hvis man ikke finner en relevant, spennende og godt betalt jobb der man bor, kan alternativet være å pendle. Høyt utdannede arbeidstakere pendler i gjennomsnitt lenger enn andre arbeidstakere, spesielt i byene. Skal kompetanseintensive næringer vokse, blir behovet for personer med høyere utdanning forsterket. Planlagte veiutbedringer kan gi økt vekst i regionen. I Steinkjer-regionen jobbes det med å utbedre Fylkesvei 17 (Fv17) mellom Steinkjer og Namsos. Dette er en sentral fartsåre som knytter flere av omlandskommunene til Steinkjer (primært Osen, Namsos, Verran, Namdalseid og Flatanger). I tillegg skal også Fylkesvei 720 (Fv720) utbedres. Statens vegvesen har ikke gjort noen estimeringer av redusert reisetid, men andre studier av veiutbygginger som gir redusert reisetid viser at dette øker produktiviteten i næringslivet og skaper vekst i regioner. Det er grunn til å tro at det samme vil kunne skje også her. Fase 1 stilte krav om at det skulle gjennomføres en helhetlig samfunnsanalyse for regionen som datagrunnlag for valg av tema til fase 2 og en senere strategi. Det ble ikke lagt sterke rammer for hvordan denne analysen skulle gjennomføres. Slik at det som NIBRrapport 2015:16 Byregionprogrammets fase 1: Gjennomgang av 33 samfunnsanalyser påpeker ble utfordrende å trekker noen nasjonale konklusjoner. Analysene spriker kraftig, 3
og variasjonen følger i hovedsak ikke noe mønster som lar seg definere pa en enkel måte med utgangspunkt i egenskaper ved regionene Rapporten peker allikevel på faktorer for vekst som: Fokus på basisnæringer Byenes senterfunksjoner Kompetent arbeidskraft Viktigheten av befolkningsvekst i seg selv Rammebetingelser nasjonale og regionale Betydningen av infrastruktur Samarbeid o Interkommunalt o Kommune/næringsliv o Bedrifter/næringer i mellom o Befolkning/næringsliv o Regional arbeidsdeling Kommunesammenslåing Steinkjerregionen gjennomførte sin samfunnsanalyse i tett samhandling med SINTEF. Samfunnsanalyse Inn-Trøndelag. Inn-Trøndelag som en del av et system av byer. Rapport prosjektnr: 1020089970. SINTEF, Trondheim Vik L. H 2014. En svært god analyse som både ga noen svar og utfordret regionen til å ta noen valg/gjøre noen avklaringer. Hvilket forhold skal Steinkjerregionen ha/ta til Trondheim? Hva er Steinkjerregionens geografiske avgrensning? Hva er regionens næringsmessige naturlige komparative fortrinn? Hvilke type innovasjon skal regionen primært satse på? Hvor finnes nødvendig kompetanse? Hvilke faktorer andre faktorer er vesentlig for måloppnåelse? Noen av disse spørsmålene ble organisert i et diagnosekart som igjen ble gjenstand for analyse i et oppsummeringsseminar på fasen 1. 4
Konklusjoner: Steinkjerregionen bør ta mål av seg til å være egen motor. Men i et nært samspill med blant annet Trondheim Steinkjerregionen bør basere sin vekt på sine naturlige komparative fortrinn o Råvareproduksjon (biomasse) o Energi o Senter for administrasjon o Campus/klyngeutvikling o SMART-teknologi Næringsutviklingen bør i stor grad basere seg på intraprenørskap (videreutvikling av det eksisterende) framfor en tung satsing på innovasjon Kompetansen som etterspørres er mer internasjonal enn lokal Regionen har utfordringer i forhold til: o Regionale drivkrefter/lederskap o Utviklings/forbedringskultur o Alliansebygging o Risikokapital Som et ledd i analysen gjennomførte prosjektlederne i tillegg kvalitative intervjuer med sentrale regionale personer innenfor politikk, administrasjon og næringsliv i regionen. Intervjuer som i stor grad forsterket inntrykket av en region med et stort vekstpotensial og begrensede ferdigheter til å ta det ut. 5
Funn i fase 1 er i presentasjoner oppsummert på følgende måte: 1. Regionen har ikke hatt folkevekst siden 1984 2. Regionens posisjon på Innherred og i forhold til Trondheim er uavklart 3. Satsingene i dag er primært lokale og oppleves fragmentert 4. Steinkjer er alene er ikke en sterk nok motor for regional vekst 5. Regionen er ett av Norges 3 store biomasse/matfat 6. Regionen bør satse tydeligere på sine naturlige komparative fortrinn 7. Regionen bør ha ambisjoner om å være verdensledende på utnyttelse av biomasse 8. Kompetansen som etterspørres er i stor grad internasjonal 9. Regionen må utnytte de store nasjonale og Europeiske satsingene på dette området 10.Utviklingskulturen er for introvert og fastlåst i etablerte strukturer 11.Regionen har liten tilgang til privat risikokapital ByRegionsprogrammet fase 2 Formålet for fase 2 er at deltakerne skal 1) komme fram til og 2) iverksette lokalt forankrete strategier og tiltak innenfor et tema/-samfunnsområde med utgangspunkt i det økonomiske samspillet mellom byen og omlandet for å fremme økonomisk vekst i regionen. Med bakgrunn i kunnskapen fra fase 1 valgte og søkte Steinkjerregionen om deltagelse i programmets fase 2 med følgende tema: Regional næringsutvikling basert på regionens naturlige komparative fortrinn. 6
Noe som utledet problemstillingen: Hvordan løfte seg fra kommunale planer til en felles regional satsing/utviklingsstrategi basert på naturlige komparative fortrinn og sikre nødvendig gjennomføringskraft. I søknaden tydeliggjøres følgende prosjektmål: a) Den økonomisk veksten i regionen er styrket gjennom et tettere og mer forpliktende samspill mellom byen og omlandet. b) Regionen har vedtatt en helhetlig og godt forankret strategi c) Samarbeidet mellom det offentlige, næringsliv og kunnskapsmiljøene er styrket og har økt regionens gjennomføringskraft d) Regionen har utviklet samarbeid med andre ByR regioner, samt etablert samarbeidsprosjekter i Norden og EU e) Regionens fortrinn er synliggjort/markedsført Med tilhørende hovedaktiviteter: 1. Valg og forankring av regionens utviklingsstrategier 2. Styrke regionens gjennomføringskraft 3. Markedsføre regionens fortrinn 4. Samarbeid med andre regioner 5. Sluttrapportering og plan for ByR Fase 3 Konkret vil dette bety: 1. Få på plass en regionalt forankret masterplan for regionen basert på regionens styrker (komparative fortrinn) 2. Utvikle regionens gjennomføringskraft ved å styrke samhandling, relasjoner og tillit mellom utviklingsaktørene 3. Gjennom aktiv markedsføring legge et grunnlag for å ta en posisjon basert på regionens komparative fortrinn. Prosjektet er godkjent med følgende kostnader og finansiering: (prosjektet er i ettertid forskjøvet tidsmessig og vil ha sin avslutning medio 2018) 7
Prosjektet er tenkt organisert på følgende måte: 8
Prosjektets status og planlagt framdrift på de konkrete oppgavene: 1. Få på plass en regionalt forankret masterplan for regionen basert på regionens styrker (komparative fortrinn) Kunnskapsinnhentingen i fase 1 har gitt prosjektet relativt klare indikasjoner på hva som er regionens komparative fortrinn (styrker). En helikopter/flytur fra Trondheim innover mot Inn-Trøndelag på sommerstid vil synliggjøre det grønne bildet. En GRØNN region med store naturressurser med lokal verdiskaping i form av jordbruk, skogbruk og utmark med ressurser som mineral, vannfall og områder for opplevelse, rekreasjon og fangst. Noe som passer særdeles godt inn i regionale, nasjonale og internasjonale/satsinger som det grønne skiftet bærekraftig ressursutnyttelse og industrialisering av biomasse. Utfordringen synes å være å omsette fortinnet til næring. Gjerne i form av eksporterende virksomhet. Uttrykt gjennom begrepet industrialisering av biomasse. Noe som ikke nødvendigvis betyr store fabrikker, men et tydelig næringsfokus. Det finnes gode eksempler og forbilder i regionen som Gangstad og Snåsavann. Som begge er basert på enkeltmenneskers visjoner, kreativitet og pågangsmot. Samtidig synes det å være potensiale for større satsinger i et regionalt samarbeid mellom biomasseprodusenter, industriaktører og det offentlige. Et godt eksempel er hvordan et sterkt lokalt engasjement sammen med administrasjon/politikk og virkemiddelapparat ga nytt liv, i dobbel forstand, til tremassefabrikken i Follafoss. 9
Med biomasse fra tre som utgangspunkt er det allikevel mulig å undre seg over at Borregård leverer sitt beste resultat noensinne i 1. Kvartal 2016, med Norske Skog på Skogn, som den største produsenten av avispapir i Norge, synes å ha relativt store utfordringer. Regionale satsinger som Landbruk 21, Nasjonale satsinger som Skog 22 og Europeiske satsinger som The european bioeconmy 2030 støtter alle opp om vårt regionale komparative fortrinn. Noe som indikerer at region bør smi mens jernet er varmt. At Kystskogbruket er tatt opp i Innovasjon Norges Arenaprogram taler i samme retning. Regionens komparative fortrinn Den landbaserte GRØNNE biomassen er sentral i et internasjonalt framtidsbilde. Utfordringen er å omgjøre fortinnet til lønnsom eksporterende næring. En industrialisering krever, i tillegg til gründerkultur og kapital, kompetanse. I et framtidsperspektiv en kompetanse som tenker i et industri 4.0 og den 6. Innovasjonsbølgen perspektiv. En utvikling hvor internett smelter sammen med produksjon og produkter slik at skreddersøm ikke koster mer en storskala produksjon. Samtidig som den er grønn og bærekraftig. Med andre ord SMART produksjon. Regionen har gjennom prosjekter som Smartgrid og Clusteret Smart Grid Services 10
allerede skaffet seg erfaringer og ikke minst et internasjonalt nettverk som er lang framme i tankegang og teknologi. Medlemsbedriftene i nettverket tilbyr tjenester innenfor et eller flere av produkt/markedssegmentene nedenfor. Med dette som utgangspunkt kan regionen også sies å ha et fortrinn i SMARTperspektiv. Dette anses å være et særdeles godt utgangspunkt for å bygge en regional masterplan basert på regionens fortrinn. En masterplan som vil kunne omtales som GRØNN og SMART. 2. Utvikle regionens gjennomføringskraft ved å styrke samhandling, relasjoner og tillit mellom utviklingsaktørene Utfordring 2 vil være å skape tilstrekkelig forankring for planen slik at den sikres tilstrekkelig gjennomføringskraft. Illustrasjonen under viser noe av det komplekse bildet som ligger bak eventuelle fellessatsinger. 11
Et bilde som krever en gjennomtenkt strategi for verving av medlemmer til både referansegruppe og de mer konkrete arbeidsgrupper som foreslås. En vesentlig avklaring vil være hva som i denne sammenhengen betraktes som regionen. Det er i PSG allerede avklart at styringsgruppen for prosjektet består av ordførerne i Inn- Trøndelagsregionen. Men det synes utfordrende å begrense medlemmer av referanse og arbeidsgrupper til disse 4 kommunene. I tråd med tankegangen som denne gjennomgangen forsøker å tydeliggjøre bør en sikre en sammensetning av referansegruppen utgjør bredden av problemstillingen GRØNN, SMART og OMFORENT. I tankegangen så langt vil det si representanter for: Politikk Administrasjon Næringsliv o Jordbruk o Skogbruk o Industri o Småskala produksjon o Opplevelsesnæring o Teknologi Næringsselskap FoU-miljøer 12
Virkemiddelapparat Kapital Illustrasjonen under forsøker å oppsummere et konkret og mentalt bilde av hva som kan være grunnlaget for både og ta og markedsføre regionen. 3. Gjennom aktiv markedsføring legge et grunnlag for å ta en posisjon basert på regionens komparative fortrinn. Denne utfordringen vil måtte komme når grunnlaget for posisjoneringer er fastslått. Den en allerede kan si er at årets Verrankonferanse er bygget på denne tankegangen. Om dermed sannsynligvis være den første muligheten til å markedsføre e samlet regionalt målbilde. Litteraturhenvisninger som er brukt og bygger opp under konklusjonene: 13 Byregion Steinkjer økonomisk samhandling og vekst. Menon 2015 En framtid for Verran Kommune Agenda Kaupang 15.06.2013 FoU-strategi for Trøndelag 2012-2015 Intensjonsavtale om kommunesammenslåing Verran; Snåsa og Steinkjer. Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning Innherred samkommune 2008-2020 Kommuneplan for Snåsa 2005-2015 Kommuneplan Verran Kommune 2013-2019
Kommuneplanens samfunnsdel Inderøy Kommune 2013-2025 Landbruk 21 programplan 2014 Lensmyra utviklingspark mulighetsstudier 2012 Melding om kystskogbruket 2015 Ny strategi for næringslivet i Verran kommune prosjektplan 2016 RUP-presentasjoner 2014 og 2015 Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014 Regional planstrategi for Nord-Trøndelag 2012-2016 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regionalt Handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping i Sør-Trøndelag Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2016 Samfunnsanalyse Inn-Trøndelag 2014 Samlet utredningsgrunnlag for Steinkjer Kommune kommunereformen 2016 Samspill mellom by og land som kilde til økonomisk vekst. Menon 2015 Skog 22 nasjonal strategi for skog- og trenæringen 2016 Status og utfordringer på landbruks og matområdet 2015 (NTFK) Steinkjer som administrasjonssenter 2013 (Rambøll) Steinkjer som administrasjonssenter 2015 (TFoU) Strategiplan for kulturnæringer i Nord-Trøndelag 2009-2016 Strategis næringsplan for Værnesregionen 2011-2020 Strategis Næringsplan for Ytre Namdal 2015-2025 Strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag 2016-2019 Trøndelagsutredningen 2015 Årsmelding og årsberetning for Nord-Trøndelag Fylkeskommune 2015 14