Statens vegvesen Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme Temarapport Landskapsbilde Kommunedelplan med KU
Forord Foreliggende rapport er en temarapport for interkommunal kommunedelplan med konsekvensutredning for. Ansvarlig for utredningen er Statens vegvesen Region sør. Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme kommuner er planmyndighet og skal behandle planforslaget. Temarapporten dokumenterer registreringer og verdivurderinger for temaet Landskapsbilde og vurderer konsekvensene av utbyggingsalternativene. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning er i følge forskrift til plan og bygningslovens (FOR 2009 06 26): «...å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres».. Utredningsarbeidet for prosjektet startet i september 2016. Det ble i forkant gjennomført en omfattende silingsprosess. Denne silingsprosessen resulterte i korridorer og vegalternativer i forslag til planprogram. Planprogram ble fastsatt 15. mars 2016 av kommunestyret i Tønsberg og Nøtterøy kommuner, og 11. april 2016 av kommunestyret i Stokke kommune. I tillegg er planprogrammet behandlet i Tjøme kommune 15. mars 2016 og i Vestfold fylkeskommune 16. mars 2016. Arbeidet med konsekvensutredningen for temaet Landskapsbilde startet opp høsten 2016. I statens vegvesen Region sør er Nina Ambro Knutsen prosjektleder for Bypakke Tønsberg regionen, mens Steinar Aspen er prosjektleder for delprosjektet «Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme». Utredningen for temaet Landskapsbilde er gjennomført av Rambøll AS v/ landskapsarkitekt mnla Hanne Alnæs og landskapsarkitekt mnla Gøril Mortensen. Kari Therese Svinø har vært Statens vegvesens fagansvarlige. Kristiansand, 16.10.2017 Forside: Tønsberg med Slottsfjellet sett fra Kaldnes. Foto: Rambøll 2
Innhold 1 SAMMENDRAG... 5 1.1 Planprogrammet krav og oppfølging... 5 1.2 Metode og forutsetninger... 5 1.3 Sammendrag av konsekvens... 5 1.4 Sammendrag av konsekvenser av anleggsgjennomføringen... 8 1.5 Sammendrag reiseopplevelse... 9 2 RAMMER OG FØRINGER... 9 2.1 Fra planprogrammet... 9 2.2 Avgrensing av fagområdet... 10 2.3 Krav og retningslinjer... 10 2.4 Mål for tiltaket... 10 3 METODE... 12 3.1 Generelt... 12 3.2 Definisjon av temaet... 13 3.3 0 alternativet... 13 3.4 Definisjon av plan og influensområdet... 13 3.5 Registreringskategorier og inndeling i delområder... 13 3.6 Verdi... 13 3.7 Kriterier for omfang... 14 3.8 Kriterier for konsekvens... 15 4 BESKRIVELSE AV 0 ALTERNATIVET... 16 4.1 Samferdselstiltak... 16 4.2 Boligbygging... 16 4.3 Næringsutvikling/etablering av nye målpunkt... 17 5 BESKRIVELSE AV TILTAKET... 18 5.1 Generelt... 18 5.2 Standard og utforming... 18 5.3 Beskrivelse av de ulike korridorer... 19 6 VERDIANALYSE... 29 6.1 Registreringer... 29 6.2 Generell beskrivelse av overordnete trekk... 30 3
6.3 Influensområde... 32 6.4 Verdikart... 32 6.5 Beskrivelse av delområdene... 34 7 OMFANG OG KONSEKVENS... 50 7.1 Korridor 1... 50 7.2 Korridor 2... 90 8 SAMLET VURDERING ALLE ALTERNATIVENE... 110 8.1 Oppsummering av alle alternativene... 110 8.2 Oppsummering med begrunnelse og rangering... 113 8.3 Oppfølging av planprogrammet... 116 8.4 Usikkerhet... 116 8.5 Oppsummering av konsekvenser av anleggsgjennomføringen... 117 9 REISEOPPLEVELSE... 117 9.2 Avbøtende tiltak... 121 10 SAMLET BELASTNING VEG/JERNBANE... 123 10.1 Innledning... 123 10.2 Vurdering av sumvirkning for tema Landskapsbilde... 124 10.3 Sammendrag sumvirkning av jernbane og veg... 126 KILDER... 129 4
1 SAMMENDRAG 1.1 Planprogrammet krav og oppfølging Konsekvenser utredes i henhold til planprogram fastsatt av kommunestyrene i Tønsberg og Nøtterøy kommuner 15. mars 2016, i kommunestyret i Stokke kommune 11. april 2016, i kommunestyret i Tjøme kommune 15. mars 2016 og i Vestfold fylkeskommune 16. mars 2016. Planprogrammet stiller krav til at følgende skal inngå i vurderingen av tiltakets konsekvenser: Om vegens skala står i et harmonisk forhold til skalaen i landskapet Om vegen medfører skjemmende sår i landskapet, eller skjemmende støytiltak Om vegen bryter med strukturen i landskapet Muligheter for terrengforming og avbøtende tiltak Nær og fjernvirkning (spesielt visuell påvirkning på Slottsfjellet og Jarlsberglandskapet) Alle punktene er fulgt opp i kapittel 7, Omfang og konsekvens. 1.2 Metode og forutsetninger Temaet er utredet i hht metoden i Statens vegvesens håndbok V712. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av Fagrapport landskapsbilde, 16.12.2016, som er utarbeidet for Bane NOR av Asplan Viak. Denne rapporten benyttet også håndbok V712. Verdisettingen og begrunnelsen for verdisettingen er gjennomgått og stort sett beholdt, men det er gjort noen mindre justeringer basert på faglige vurderinger. Det gjelder først og fremst delområde 5.1. Videre er verdianalysen komplettert med delområder som var nødvendig for å dekke hele tiltakets influens og planområde. ID en til de nye delområdene har fått bokstavverdier, mens ID en til delområdene i Bane NOR/Asplan Viak sin verdianalyse har tallverdier. Dette medfører ingen betydning for verdisettingen. Kompletteringen er kalibrert med Bane NOR/Asplan Viak sin verdianalyse for å gi et likt sammenlikningsgrunnlag. Det er vurdert at analysen fra Bane NOR/Asplan Viak er av høy faglig kvalitet og er direkte overførbar til foreliggende rapport. 1.3 Sammendrag av konsekvens Det vil bli noe større inngrep i landskapsbildet ved en fire felts veg enn ved en to felts veg. En firefelts veg innebærer høyere skjæringer, større inngrep i grønnstrukturen langs vegene, i jordbrukslandskap, i private hager og i strandsonen. En fire felts veg vil bli noe mer dominerende og gir både nær og fjernvirkning til et større omland enn en to felts veg. Ingen delområder oppnår positiv konsekvens av tiltaket. De landskapsmessige konsekvensene av ny fastlandsforbindelse avhenger i stor grad av om det blir høybru, lavbru eller tunnelløsning. En høybru vil i stor grad eksponeres i fjordlandskapet. En lavbru vil oppleves som mer diskret. En bru i et åpent landskap vil virke oppdelende på landskapsrommet. Forankring av bruene har stor betydning for konsekvensene. Kryssing av fjorden i tunnel vil i mindre grad påvirke landskapsrommet. 5
De to undersjøiske tunnelene vil gi minst negative konsekvenser i fjordlandskapet fordi de ikke har bruer som bryter vannspeilet eller gir barrierevirkning. De har imidlertid kraftige konstruksjoner i forbindelse med tunnelportalene på hver side av fjorden som er fremmedelementer i landskapet. Som konklusjon på den samlete vurderingen er alternativ 10 000, 11 000 og 11 500 ganske like, men alternativ 11 000 er rangert som nummer én da den er noe bedre enn alternativ 11 500 hvor det blir tunnelportal og terrenginngrep ved Hogsnes. Alternativ 11 500 er rangert som nummer to fordi den er noe bedre enn alternativ 10 000 på Vear. Alternativ 10 000 er rangert som nummer tre på grunn av løsmassetunneler og tunnelportaler nær boligfeltene på Vear og Hogsnes. Alternativ 12 200 er rangert som nummer fire fordi den undersjøiske tunnelen medfører mindre barrierevirkning enn brualternativene. Tunnelportalene til den undersjøiske tunnelen påvirker fjordlandskapet i likhet med alternativ 16 730, men i alternativ 12 200 vil de ikke bli synlige fra Kanalen og Brygga der det er mye folk. Derfor blir alternativ 16 730 rangert som nummer fem. Alternativ 16 730 vurderes som noe bedre enn alternativ 16 200 fordi den går i undersjøisk tunnel og verken gir barrierevirkning eller bryter vannspeilet i fjorden. Alternativ 12 000 blir rangert som nummer seks fordi linjen både bryter fjordlandskapet og fragmenterer jordbrukslandskapet på Smørberg. Alternativ 16 200 blir rangert som nummer syv fordi den gir nærvirkning til både Slottsfjellet og det gamle trehusmiljøet i Nordbyen, den gir fjernvirkning til Jarlsberg Ilene og den blir synlig fra Byfjorden, Kanalen og Brygga. I tillegg brytes fjordlandskapet på skrått uten noen naturlig forankring på land. 0 alternativet har i følge metoden konsekvens = 0. Fordi alle utredningsalternativene har negative konsekvenser, blir 0 alternativet i teorien det beste alternativet. I rangeringen er kun utredningsalternativene rangert. Korridor 1 Korridor 2 Delomr ID, navn 1.1 Frodeåsen 1.2 Farmvn Stasjons. 1.3 Olav Trygvasons gt 4.1 Korten Kjelle 4.2 Jarlsberg Ilene 4.3 Jarlsberg Trav Auli 4.5 Akersvannet 5.1 Slottsfjellet Alternativ 10 000 Alternativ 11 000 Alternativ 11 500 Alternativ 12 000 Alternativ 12 200 Alternativ 16 200 Alternativ 16 730 Konsekvens 0 0 0 0 0 0 0 Konsekvens 0 0 0 0 0 0 0 Konsekvens 0 0 0 0 0 Konsekvens 0 0 0 0/ 0 / / Konsekvens 0 0 0 0/ 0/ Konsekvens 0/ 0/ 0 Konsekvens 0 0 0 0 0 0 0 Konsekvens 0 0 0 / / 6
Delomr ID, navn 5.2 1 Byfjorden 5.3 Kaldnes ind.omr. 5.4 Kaldnes Valhalla 5.5 Hogsnes Vear 5.6 Nordbyen Alternativ 10 000 Alternativ 11 000 Korridor 1 Korridor 2 Alternativ 11 500 Konsekvens Alternativ 12 000 / Alternativ 12 200 / Alternativ 16 200 Alternativ 16 730 / Konsekvens 0 0/ 0/ / / / 0/ Konsekvens 0 / / 0/ 0/ 0 0/ Konsekvens / 0 / 0/ 0/ 0 0 Konsekvens 0 0 0 6.3 Kanalen Konsekvens 0 0 0 0/ 0/ / 6.4 Teie Konsekvens 0 0 0 0 0 0 0 Hovedg 6.5 Findus Konsekvens 0 0 0 0 0 0 0 ScanRop 6.6 Teie Konsekvens 0 0 0 0 0 0 0 nord 6.7 Teieskogen Konsekvens 0/ 0/ 0/ 0 0 0 0 6.8 Munkerekka Konsekvens / 0/ 0 0 0 A.1 Teie Konsekvens / / / / / / / A.2 Teie øst Konsekvens A.3 Smidsrød Konsekvens A.4 Eikeveien Konsekvens A.5 Frogner Konsekvens / / / / / / / Total konsekvens Rangering / 3 1 2 6 4 7 5 1 For delområde 5.2 Byfjorden er omfang og verdi delt i «sjøområder» og «landområder på Smørberg» for de alternativene det er aktuelt for, for å nyansere konsekvensene i delområdet. 7
Tabell 1 Sammendrag av konsekvens for landskapsbilde uten 0 alternativet Alternativ Oppsummering Konsekvens Rangering 10 000 Minst nær/fjernvirkning av brua. Omfattende 3 kryssområde ved Munkerekka. Brua har god terrengtilpasning. Løsmassetunnel påvirker et boligområde på Vear. 11 000 Gir litt nær/fjernvirkning. Omfattende kryssområde ved 1 Munkerekka, men bedre plassert enn 10 000. Brua har god terrengtilpasning. Dagsone på Smørberg ligger godt plassert i terrenget. 11 500 Gir litt nær/fjernvirkning. Omfattende kryssområde ved 2 Munkerekka, men bedre plassert enn 10 000. Brua har god terrengtilpasning. Løsmassetunnel på Smørberg medfører negative konsekvenser i anleggsfasen/i permanent løsning. 12 000 Gir betydelig nær/fjernvirkning i fjordlandskapet, fra / 6 Slottsfjellet og Jarlsberg Ilene. Brua gir betydelig barrierevirkning, men krysser fjorden noe bedre i landskapet enn alternativ 16 200. Fragmenterer jordbrukslandskapet på Smørberg. 12 200 Gir noe nærvirkning til Slottsfjellet. Undersjøisk tunnel 4 gir minst barrierevirkning og bryter ikke vannspeilet. Store konstruksjoner i forbindelse med tunnelportalene bryter med strukturene i landskapet, men blir mest sannsynlig ikke synlige fra Kanalen/brygga slik som alternativ 16 730. 16 200 Er det alternativet som gir mest nærvirkning til 7 Slottsfjellet og til den gamle trehusbebyggelsen i Nordbyen. Er det alternativet som gir mest fjernvirkning til Jarlsberg Ilene og Kanalen/Brygga. Lavbrua krysser på skrå over fjorden og forholder seg ikke til landskapet. Bryter med strukturen i landskapet. 16 730 Tunnelportalen på Kaldnes blir synlige fra 5 Kanalen/brygga. Stor nærvirkning til den gamle trehusbebyggelsen i Nordbyen. Nærvirkning til Slottsfjellet. Store konstruksjoner i forbindelse med tunnelportalene bryter med strukturene i landskapet. Tabell 2 Oppsummering av landskapsbilde med begrunnelse og rangering for alle alternativene inkludert 0 alternativet 1.4 Sammendrag av konsekvenser av anleggsgjennomføringen Anleggsperioden vil medføre større negative konsekvenser for landskapet enn det ferdige veganlegget fordi anleggsområdet berører større arealer. Vegetasjon og noe bebyggelse langs traséen blir fjernet, noe som medfører økt eksponering av anleggsområdet og tilkjøringsvegene. 8
For å begrense de visuelle virkningene er det viktig at rigg og anleggsområdene ikke omfatter mer areal enn nødvendig og at det blir skjerming langs rigg og anleggsområdet der det er mulig. Anleggsområdet avgrenses, og bevaringsverdig og skjermende vegetasjon må inngjerdes i byggeperioden. Lokalisering av massedeponier fra anleggsområdet er per dags dato ikke avklart. Plan for massehåndtering og massedeponi, rigg og marksikringsplan må utarbeides i neste planfase. Det må gjøres landskapsmessige vurderinger med en plan for terrengforming av disse områdene. Felles for alle alternativene er at de medfører masseoverskudd og at disse massene må transporteres vekk og deponeres. Dette påvirker landskapsbildet. Alle alternativene er like på Kolberg. Alternativ 11 000 og 11 500 er de løsningene som gir minst negative konsekvenser i anleggsfasen. 11 000 har bare én tunnel og gir færrest arealkrevende riggområder. Alternativene 12 200 og 16 730 som begge er senketunneler gir mest negative konsekvenser i anleggsfasen, blant annet fordi tunnelene bygges fra land på begge sider og medfører store riggområder på begge sider av fjorden. Alternativ 10 000 medfører riving av bolighus på Vear, og endringer av helheten i dette området er negativt. De store inngrepene i forbindelse med «cut & cover» løsningen på Vear er også å betrakte som store negative konsekvenser. De anleggstekniske ulempene ved denne linja er svært store. Rangering av beste og verste alternativer basert på konsekvenser av anleggsperioden: 11 000 best 11 500 nest best 12 000 og 16 200 12 200 og 16 730 nest verst 10 000 verst 1.5 Sammendrag reiseopplevelse Reiseopplevelsen vil endre seg en del fra eksisterende reiseopplevelse. Det vil bli bedre flyt i trafikken som gjør at reiseopplevelsen blir bedre. Bruene vil øke reiseopplevelsen fordi det blir utsikt, mens tunnelene vil redusere reiseopplevelsen. De undersjøiske tunnelene kan for noen oppleves som negative å kjøre i. 2 RAMMER OG FØRINGER 2.1 Fra planprogrammet Konsekvenser utredes i henhold til fastsatt planprogram for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme, datert april 2016. Planprogrammet stiller utredningskrav for Landskapsbilde. Følgende skal inngå i vurderingen av tiltakets konsekvenser: 9
Om vegens skala står i et harmonisk forhold til skalaen i landskapet Om vegen medfører skjemmende sår i landskapet, eller skjemmende støytiltak Om vegen bryter med strukturen i landskapet Muligheter for terrengforming og avbøtende tiltak Nær og fjernvirkning (spesielt visuell påvirkning på Slottsfjellet og Jarlsberglandskapet) 2.2 Avgrensing av fagområdet Temaet Landskapsbilde defineres i Statens Vegvesens Håndbok V712. Landskapsbilde omhandler det visuelle bildet av landskapet, mens folks oppfattelse av landskapet inngår i tema nærmiljø og friluftsliv. Naturgrunnlaget er behandlet under tema naturmangfold, og tema kulturmiljø tar for seg de kulturhistoriske sporene i landskapet. 2.3 Krav og retningslinjer Det er et overordnet politisk mål å sikre at det blir tatt estetiske hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger dette finnes i: Den europeiske landskapskonvensjonen Stortingsmeldinger (Nr. 23 2001 02 Bedre miljø i byer og tettsteder, nr. 29) NOU 2004: 28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold Plan og bygningslovens formålsparagraf 1 1 samt 3 1 med kommentarer Regjeringens miljøvernpolitikk og nasjonal transportplan 2.4 Mål for tiltaket Formål med tiltaket er å bygge ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme med tilhørende vegnett, kryss, tilstøtende terreng, eventuelle massedeponier, anleggsveger, driftsveger med mer. En felles målstruktur ligger til grunn for alle delprosjektene i Bypakke Tønsberg regionen. Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme er et av delprosjektene og skal derfor bidra til at målene for bypakken nås. Målene for Bypakke Tønsberg regionen er en videreføring av samfunnsmålet og effektmålene for «Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tønsberg regionen» (KVU), med noe tilpasning av effektmålene i bypakke fasen. 10
Samfunnsmål og effektmål for Bypakke Tønsberg regionen Tabell 3. Samfunnsmål og effektmål for Bypakke Tønsberg regionen 11
Basert på den felles målstrukturen for bypakken, utledes følgende hovedmål og effektmål for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme: Hovedmål og effektmål for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme Hovedmål: Effektmål 1 (E1) Effektmål 2 (E2) Effektmål 3 (E3) Hovedmål: Effektmål 4 (E4) Hovedmål: Effektmål 5 (E5) Effektmål 6 (E6) Effektmål 7 (E7) Effektmål 8 (E8) Hovedmål: Effektmål 9 (E9) Hovedmål: Effektmål 10 (E10) Håndtere trafikkøkningen fra forventet befolkningsvekst på en miljøvennlig måte Redusert klimagassutslipp fra transportsektoren i Tønsberg regionen Mer miljøvennlig reisemiddelfordeling der veksten i persontransport tas med kollektivtransport, gåing og sykling Avlaste bymiljøet i Tønsberg og på Teie for biltrafikk Robust og samfunnssaker transportløsning Redusert risiko for stenging av forbindelsen mellom Nøtterøy og fastlandet Effektiv transportløsning Økt framkommelighet for sentrumsrettet kollektivtrafikk Økt framkommelighet for syklende Økt framkommelighet for gående Minst like god framkommelighet for næringstrafikk i rushtid som i dag Trafikksikker transportløsning Redusert risiko for trafikkulykker Middelalderbyen og Ramsar områdene Ivareta middelalderbyen og Ramsar områdene Tabell 4. Hovedmål og effektmål for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme 3 METODE 3.1 Generelt Konsekvensutredningen består av en tre trinns prosedyre som følger Statens Vegvesen håndbok V712: (i) (ii) (iii) Trinn 1, verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Trinn 2, omfang. Med omfang menes en vurdering av hvordan et område påvirkes. Trinn 3, konsekvens: Med konsekvens menes fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvens framkommer ved sammenstilling av områdets verdi og omfanget av påvirkning på området. Vurderingen gjøres først for alle verdisatte delområder, deretter for hvert alternativ. Verdivurderingen gjelder i sammenlikningsåret, 2014 (se kap 0). Endringer vurderes i forhold til referansesituasjonen (null alternativet). Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurderingen av omfang. Andre tiltak som fagutreder foreslår omtales som avbøtende eller kompenserende tiltak. 12
3.2 Definisjon av temaet Temaet Landskapsbilde defineres slik: «Landskapsbilde er et uttrykk for et områdes visuelle særpreg og karakter, og er basert på fagtradisjoner innen landskapsarkitekturen. Temaet tar for seg hvordan landskapet oppleves romlig, ut i fra omgivelsene. Landskapsbilde omfatter alle omgivelsene, fra det tette bylandskapet til det uberørte naturlandskapet.» I tillegg til landskapsbilde skal reiseopplevelse vurderes, dvs. hvordan landskapet oppleves sett fra vegen. 3.3 0 alternativet 0 alternativet er sammenligningsgrunnlaget for vurderingen av konsekvensene ved alternativene. Det betyr at 0 alternativet per definisjon har konsekvensen 0. Konsekvensene av alternativene viser hvor mye alternativene avviker fra nullalternativet (referansesituasjonen). 3.4 Definisjon av plan og influensområdet Planområdet er området som fysisk kan bli berørt av tiltaket. Influensområdet er det området som kan bli påvirket av tiltaket. Utgjør undersøkelsesområdet og vil variere fra tema til tema. Registreringen er mer høyoppløselig innenfor planområdet enn i den øvrige delen av influensområdet. 3.5 Registreringskategorier og inndeling i delområder Temaet består av følgende registreringskategorier, jf. håndbok V712: Registreringskategori Registreringskategori Naturområder Naturpregete områder Spredtbygde områder Tettbygde områder Urbane områder Beskrivelse Beskrivelse Landform/terrengform, vegetasjon, vann, etc Landform/terrengform, vegetasjon, vann, andre elementer, etc Landform/terrengform, vegetasjon, vann, bebyggelse, andre elementer, etc Landform/terrengform, vegetasjon, vann, bebyggelse, andre elementer, etc Landform/terrengform, vegetasjon, vann, bebyggelse, andre elementer, etc Tabell 5 Registreringskategorier for Landskapsbilde Influensområdet er delt i mindre og enhetlige delområder der det er sammenheng i bebyggelse, romdannelser og former i landskapet. Sammenhengen kan være lettere å oppfatte noen steder enn andre. Alle delområdene verdisettes. 3.6 Verdi Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som spenner fra liten til stor verdi, se figuren under. Figur 1. Skala for vurdering av verdi 13
Kriteriene for vurdering av delområdenes verdi for tema Landskapsbilde er gjengitt i Tabell 6. Alle verdisatte områder beskrives og verdivurderingen begrunnes. Alle beskrevne delområder er gitt en ID som gjenfinnes på verdikartet. For prosjektet dominerer områdetypen spredtbebygde områder i influensområdet og tettbebygde og urbane områder i planområdet. Det finnes også naturområder og naturpregede områder innenfor både influens og planområdet. Naturområder og naturpregede områder Spredtbebygde områder Tettbebygde og urbane områder Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder med reduserte visuelle kvaliteter Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk Områder som bryter med byformeno utgjør et mindre godt totalinntrykk Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk Tabell 6. Kriterier for verdisetting av Landskapsbilde etter håndbok V712 Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/ representative for landskapet i et større område/ region. Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuellekvaliteter Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter som er uvanlige i et større område/region Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng, herunder landskapsvernområder Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter som er uvanlige i et større område/region Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk I utredningsområdet er det ett delområde som har nasjonal verdi; Jarlsberg Ilene og ett område som har regional verdi; Slottsfjellet. De har begge stor verdi i verdianalysen og har fått ekstra fokus i konsekvensutredningen. 3.7 Kriterier for omfang Omfangsvurderingene gir uttrykk for hvor stor negativ eller positiv påvirkning det aktuelle tiltaket (alternativet) har for et delområde. Omfang vurderes for de samme delområdene som er verdivurdert. Vurderingen bygger på kunnskap om verdiene i delområdene, kunnskap om tiltakets fysiske utforming og kunnskap om hvordan tiltaket påvirker verdiene i delområdene. Omfangsvurderinger skal alltid begrunnes. Omfanget angis på en glidende skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang, se figuren under. 14
Figur 2. Skala for vurdering av omfang 3.8 Kriterier for konsekvens Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til alternativ 0. Konsekvens for et miljø/område framkommer ved å sammenholde verdi og omfang i hht konsekvensvifta (jfr. Figur under). For hvert tema vurderes konsekvenser først for hvert delområde, deretter sammenstilt for hvert alternativ. Alternativene rangeres deretter. Antall berørte områder, størrelsen på konfliktene og samlet belastning (sumvirkninger) må legges til grunn for vurderingen av alternativets konsekvens. For mer veiledning vises til håndbok V712. Figur 3. Konsekvensvifte, jf håndbok V712 (t.v), de ulike kategoriene for konsekvens med symbol og fargebruk i h.h.t. håndbok V712 (t.h) 15
I utredningsområdet er det som tidligere nevnt ett delområde som har nasjonal verdi. Det gjelder Jarlsberg Ilene og ett delområde som har regional verdi, det gjelder Slottsfjellet som begge har stor verdi. Fordi de har nasjonal verdi og regional verdi har deres verdi vært mer tungtveiende for konsekvens settingen enn områder som har stor verdi uten å ha nasjonal eller regional verdi. 4 BESKRIVELSE AV 0 ALTERNATIVET 0 alternativet, også kalt referansesituasjonen, beskriver forholdene i sammenligningsåret 2024 (året etter forventet åpningsår) dersom det ikke bygges ny veg. I 0 alternativet inngår derfor trafikkveksten fram til sammenligningsåret og gjeldende/vedtatt arealbruk som ventes fullført før sammenligningsåret. Dette kan for eksempel være utbygging av andre veger, boligbygging og næringsutbygging. Trafikkøkning som følge av utbygging ivaretas gjennom de generelle prognosene for trafikkvekst som inngår i trafikkmodellen. Referansealternativet (0 alternativet) gir sammenligningsgrunnlag for å vurdere konsekvenser for alternativene som utredes. Det betyr at alternativ 0 per definisjon har konsekvensen 0. Konsekvensene illustrerer dermed forskjellen mellom hvert enkelt alternativ og alternativ 0. 4.1 Samferdselstiltak Følgende endringer i samferdselssektoren legges inn: Dobbeltspor Oslo Tønsberg med ny jernbanestasjon Skoppum Vest ved Steinbjørnrød inkludert parkeringskapasitet på minimum 400 plasser, mer sannsynlig 600 1000 plasser Rundkjøring i Presterødkrysset/ 4 felt i Presterødbakken (hvorav 2 sambruksfelt) Presterødkrysset vil bli et nytt bompengepunkt Kollektivfelt i Halfdan Wilhelmsens allé G/S veg (snarveg) mellom fv 300 Tønsberg/Jarlsberg travbane og fv 256 Broen/Ås Bomring rundt sentrum avviklet I Bypakken er de viktige tiltakene for kollektiv, gange og sykkel avhengige av ny fastlandsforbindelse, så i 0 alternativet tas ikke bypakketiltakene med. Likeledes er det valgt å ikke ta med prosjektene Hogsnestunnelen/Hogsnesbakken og Teie sentrum fordi det er vurdert som lite sannsynlig at de er ferdigstilte før 2024. Ny trasé for ytre Inter City strekning Tønsberg Skien ligger ikke inne i Jernbaneverkets handlingsplan for perioden før 2024 og tas heller ikke med i 0 alternativet. 4.2 Boligbygging Det er valgt å ta utgangspunkt i Statistisk Sentralbyrås prognose for befolkningsvekst. Denne avviker noe fra planlagt boligbygging i vedtatte kommuneplaner for de berørte kommunene, men erfaringen er at SSBs tall stemmer godt med reell utvikling. Noen justeringer av SSBs prognose vil gjøres i Tønsberg kommune etter innspill fra kommunens administrasjon. Det er tatt utgangspunkt i prognosen for perioden 2014 2028, beregnet et årlig gjennomsnitt og derav hvor stor økningen vil bli for en 8 års periode fra 2016 til 2024. 16
Tønsberg Tønsberg kommune antas i perioden 2016 2024 å få en befolkningsøkning på ca 4000 mennesker. I SSBs prognose vil hovedtyngden av økningen skje øst for Presterødkrysset. Tønsberg kommune har imidlertid en målsetning om at 50 % av befolkningsveksten skjer i sentrum, dvs området som omfattes av byplanen. Det ønskes også dreining av utbyggingen mot vest i kommunen. Denne interne omfordelingen blir hensyntatt i trafikkberegningene for 0 alternativet. Nøtterøy/Tjøme Nøtterøy kommune antas ifølge SSB å få en befolkningsvekst på ca 1200 personer i perioden frem til 2024. Drøyt halvparten av økningen skjer nord for Borgheim. I områdene sør for Borgheim vil hovedtyngden av økningen ligge på østsiden av øya. For Tjømes del antas befolkningsveksten å være ca 200 i angitt periode. Befolkningsøkning til sammen for Nøtterøy og Tjøme i perioden 2016 2024 : ca 1400. I et 0 alternativ vil alle genererte nye reiser fra Nøtterøy og Tjøme måtte skje via Kanalbrua og gangbrua fra Kaldnes til Brygga (g/s trafikk). Stokke/Sandefjord Her er det tatt med de delene av Stokke kommune som er slått sammen med Tønsberg kommune samt de nærmeste områdene i fremtidig Sandefjord kommune. I følge SSB vil området få en befolkningsøkning på ca 160 personer i perioden 2016 2024. I det aktuelle området er det imidlertid ferdig regulert for 250 boliger, og bygging er igangsatt. Det er derfor valgt å oppjustere forventet befolkningsøkning til 500. Atkomsten til Tønsberg vil skje via Hogsnesbakken. 4.3 Næringsutvikling/etablering av nye målpunkt Tønsberg Ny Legevakt på Kjelle På Kilen området legges det til rette for 20 000 m2 med ny handel. Det er valgt å ikke ta med næringsarealer i nærheten av E18 siden dette dreier seg om næringsformål som ikke er arbeidsintensive, og dermed ikke generer transportbehov av betydning. Nøtterøy/Tjøme Borgheim Syd (handel) Stokke/Sandefjord Utvidelse av Brunstad konferansesenter 17
5 BESKRIVELSE AV TILTAKET 5.1 Generelt Det skal utredes en korridor fra Kolberg på Nøtterøy som krysser Vestfjorden til Vear/Hogsnes og en korridor fra Kolberg til Nøtterøy som krysser byfjorden til Korten/Tønsberg. Det er allerede utført et omfattende linjesøk innenfor de to konseptene. Etter linjesøket ble det gjennomført en silingsprosess og resultatet av denne var syv hovedlinjer innenfor de aktuelle korridorene. Disse er vedtatt utredet i planprogrammet for tiltaket. I etterkant ble den søndre kryssingen over Vestfjorden silt bort i tråd med retningslinjer fra vedtatt planprogram, men er senere tatt inn igjen etter et bystyrevedtak. 5.2 Standard og utforming Det er foreløpig ikke besluttet hvilken dimensjoneringsklasse vegen skal ha, og om vegen skal ha to eller fire felt. Konsekvensutredningen skal gi grunnlag for en anbefaling av dimensjoneringsklasse. I temarapportene beskrives omfang og konsekvens av en fire felts veg i dimensjoneringsklasse H6 (totalt 16 meter + evnt. gang og sykkelveg) med en tilleggsformulering som beskriver hvor mye mindre omfang og konsekvens blir ved en to felts veg i dimensjoneringsklasse H5 (totalt 12,5 meter + evnt. gang og sykkelveg). Figur 4. Tverrprofiler av veg med dimensjoneringsklasse H6 øverst, H5 i midten og Fortau/gang /sykkelveg nederst 18
5.3 Beskrivelse av de ulike korridorer Det skal utredes syv alternativer i to korridorer for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme. Fem alternativer i korridor 1 og to alternativer i korridor 2. Figur 5. Oversiktskart som viser alternativene som skal utredes 19
5.3.1 Korridor 1, alternativ 10 000 Høy bru Ramberg Vear Alternativ 10 000 går i fjelltunnel fra Kolberg til Munkerekka, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan. Traséen går videre i tunnel gjennom Rambergåsen og i bru over Vestfjorden mot Vear. Brua vil få en seilingshøyde på ca. 55 m. Videre går vegen i tunnel gjennom Skomakeråsen, under Melsomvikveien og kommer ut av tunnelen ved Firingsmyrene. Her vil traséen koble seg på evt. ny Fv. 303 og gå i dagen før den fortsetter i tunnel gjennom Hogsnesåsen og kommer ut i dagen syd for Jarlsberg Travbane hvor det blir et kryss i dagen med Bjellandveien og Hogsnesbakken. Videre går vegen i dagen frem til krysset ved Semslinna. 10 000 Det er aktuelt med: Buet klaffebru, underkant bru er ca 40 m Flat hevebru med fire tårn, underkant bru er ca 40 m 4 felt 2 felt Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=45 50m 7 Antall kryss d=40m 7 Antall meter H1 1070 Antall meter H1 1070 Antall meter H6 1702 Antall meter H5 1702 Antall meter 2xT9,5 3041 Antall meter 2xT9,5 2661 Antall meter løsmassetunnel 245 Antall meter T12,5 380 Antall meter bru 660 Antall meter løsmassetunnel 245 Antall meter T7,5 (GS) 210 Antall meter bru 660 Figur 6. Generelle opplysninger alternativ 10 000 20
Temarapport Landskapsbilde Konsekvensutredning for kommunedelplan 5.3.2 Korridor 1, alternativ 11 000 Høy bru Ramberg Smørberg Alternativ 11000 går i fjelltunnel fra Kolberg til Munkerekkeveien/ Ramdalveien, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan. Traséen går videre i tunnel gjennom Rambergåsen og i bru over Vestfjorden mot Smørberg. Videre går vegen i dagen over Smørberg til syd for Jarlsberg Travbane hvor det blir et kryss i dagen med Bjellandveien og Hogsnesbakken. Videre går traséen i dagen frem til krysset ved Semslinna. Det er aktuelt med: Buet klaffebru, underkant bru er ca 40 m Flat hevebru med fire tårn, underkant bru er ca 40 11 000 4 felt 2 felt Antall kryss d=35m Antall kryss d=45 50m Antall meter H1 Antall meter H6 Antall meter 2xT9,5 Antall meter bru Antall meter T7,5 (GS) Antall kryss d=35m 3 5 1070 2310 2120 590 230 3 Antall kryss d=35m Antall kryss d=40m Antall meter H1 Antall meter H5 Antall meter 2xT9,5 Antall meter T12,5 Antall meter bru Antall meter T7,5 (GS) Figur 7. Generelle opplysninger alternativ 11 000 21 3 5 1070 2310 1890 230 590 230
5.3.3 Korridor 1, Alternativ 11 500 Høy bru/tunnel Ramberg Smørberg Alternativ 11500 går i fjelltunnel fra Kolberg til Munkerekkeveien/ Ramdalveien, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan. Traséen går videre i tunnel gjennom Rambergåsen og i bru over Vestfjorden mot Smørberg. Vegen går i dagen en kort strekning på Smørberg før den fortsetter i tunnel frem til kryss i dagen med Bjellandsveien og Hogsnesbakken. Her vurderes det å flytte krysset til Smørbergrønningen før tunnelen. Videre går traséen i dagen frem til krysset ved Semslinna. Det er aktuelt med: Buet klaffebru, underkant bru er ca 40 m Flat hevebru med fire tårn, underkant bru er ca 40 m 11 500 4 felt 2 felt Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=45 50m 5 Antall kryss d=40m 5 Antall meter H1 1070 Antall meter H1 1070 Antall meter H6 1295 Antall meter H5 1293 Antall meter 2xT9,5 2940 Antall meter 2xT9,5 2710 Antall meter løsmassetunnel 200 Antall meter T12,5 230 Antall meter bru 590 Antall meter løsmassetunnel 200 Antall meter T7,5 (GS) 230 Antall meter bru 590 Figur 8. Generelle opplysninger alternativ 11 500 22
5.3.4 Korridor 1, Alternativ 12000 Bru Kaldnes Smørberg Alternativ 12000 går i fjelltunnel fra Kolberg til Ramdalveien, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan. Traséen går videre i en lav bru over Vestfjorden mot Smørberg. Videre går den i dagen over Smørberg til syd for Jarlsberg Travbane hvor det blir et kryss i dagen med Bjellandsveien og Hogsnesbakken. Videre går traséen i dagen frem til krysset ved Semslinna. Det er aktuelt med: Flat klaffebru, underkant bru er 10 m 12 000 4 felt 2 felt Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=45 50m 5 Antall kryss d=40m 5 Antall meter H1 1070 Antall meter H1 1070 Antall meter H6 2082 Antall meter H5 2082 Antall meter 2xT9,5 2265 Antall meter 2xT9,5 2265 Antall meter bru 710 Antall meter bru 710 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=45 50m 5 Antall kryss d=40m 5 Figur 9. Generelle opplysninger alternativ 12 000 23
5.3.5 Korridor 1, Alternativ 12200 Åpen spunt/ kort undersjøisk tunnel Kaldnes Smørberg Alternativ 12200 går i fjelltunnel fra Kolberg til Ramdalveien, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan. Traséen går videre i en åpen rampe før en undersjøisk tunnel under Vestfjorden og videre i en åpen rampe mot Smørberg. Videre går den i dagen langs eksisterende lokalveg nord for Smørberg, til syd for Jarlsberg Travbane hvor det blir et kryss i dagen med Bjellandsveien og Hogsnesbakken. Videre går traséen i dagen frem til krysset ved Semslinna. 12 200 4 felt 2 felt Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=45 50m 5 Antall kryss d=40m 5 Antall meter H1 1070 Antall meter H1 1070 Antall meter H6 1815 Antall meter H5 1815 Antall meter 2xT9,5 2310 Antall meter 2xT9,5 2310 Antall meter Senketunnel 570 Antall meter Senketunnel 570 Antall meter rampe/spunt 415 Antall meter rampe/spunt 415 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=35m 3 Figur 10. Generelle opplysninger alternativ 12 200 24
5.3.6 Korridor 2, alternativ 16 200 Bru Kaldnes Korten Alternativ 16200 går i fjelltunnel fra Kolberg til Kaldnes, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan med Ramdalveien og Kaldnesgaten. Traséen går videre i lav bru over byfjorden og ved gamle Maritim skole ved Nordbyen. Her blir det kryss i plan med Kjelleveien. Videre går alternativet ut til eksisterende rundkjøring på Kjelle. Det er aktuelt med: Flat klaffebru, underkant bru er 10 m 16 200 4 felt 2 felt Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=45 50m 4 Antall kryss d=40m 4 Antall meter H1 1070 Antall meter H1 1070 Antall meter H6 955 Antall meter H5 955 Antall meter 2xT9,5 2315 Antall meter 2xT9,5 2315 Antall meter bru 825 Antall meter bru 825 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=45 50m 4 Antall kryss d=40m 4 Figur 11. Generelle opplysninger alternativ 16 200 25
5.3.7 Korridor 2, alternativ 16 730 Åpen spunt/kort undersjøisk tunnel Kaldnes Nord for Slottsfjellet Alternativ 16730 går i fjelltunnel fra Kolberg til Kaldnes, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan med Ramdalveien og Kaldnesgaten. Traséen går videre i en rampe før en undersjøisk tunnel under Byfjorden og videre i en rampe mot Korten. Det blir kryssløsning i plan med Kjelleveien. Videre går alternativet ut til eksisterende rundkjøring på Kjelle. 16 730 4 felt 2 felt Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=45 50m 4 Antall kryss d=40m 4 Antall meter H1 1070 Antall meter H1 1070 Antall meter H6 754 Antall meter H5 754 Antall meter 2xT9,5 2315 Antall meter 2xT9,5 2315 Antall meter senketunnel 670 Antall meter senketunnel 670 Antall meter rampe/spunt 340 Antall meter rampe/spunt 340 Antall kryss d=35m 3 Antall kryss d=35m 3 Figur 12. Generelle opplysninger alternativ 16 730 26
5.3.8 Brualternativer På utredningstidspunktet er det ikke avklart hva slags type bru som skal beskrives for hvert alternativ. Det blir i omfangsvurderingen derfor beskrevet en eller to alternative bruløsninger. Alle bruene skal ha tosidig støyskjerming på 1,5 meter høyde over kjørebanen. Figur 13. Buet klaffebru er aktuelt i alternativ 10 000, 11 000 og 11 500 Figur 14. Buet klaffebru i Alternativ 10 000 Sett fra Vear mot Nøtterøy og Tønsberg tv. Sett fra Vestfjorden mot nord i midten og sett fra Nordbyen th. Figur 15. Buet klaffebru i Alternativ 11 000 og 11 500 Sett fra Vear mot Nøtterøy og Tønsberg tv. Sett fra Vestfjorden mot nord i midten og sett fra Nordbyen th. 27
Figur 16. Flat hevebru med fire tårn er aktuelt i alternativ 10 000, 11 000 og 11 500 Figur 17. Flat klaffebru er aktuelt i alternativ 12 000, 16 200 5.3.9 Tunnelalternativer De undersjøiske tunnelene er bevisst annerledes enn undersjøiske tunneler slik vi ellers er vant til. Normalt vil en undersjøisk tunnel ha tunnelportal på land, gjerne i fjell, for så å synke under havnivå. For senketunnelene i dette prosjektet legges tunnelportalen på en utfylling i sjøen eller i sjøkanten for så å dykke rett ned i sjøen. Dette skyldes at det er behov for kryss på landsiden som det ellers ikke ville vært plass til. Samtidig blir det en kortere tunnel som dermed vil bli mindre kostnadsdrivende. 28
6 VERDIANALYSE 6.1 Registreringer Det er gjort registreringer i felt i august og september 2016 i hele planområdet og tilleggsbefaringer gjennom utredningsperioden. I forbindelse med Bane NOR (Jernbaneverket) sin konsekvensutredning for InterCity prosjektet Vestfoldbanen Tønsberg Larvik, er det utarbeidet en fagrapport for Landskapsbilde (AsplanViak, Foreløpig pr. 16.12.2017). For de delområdene som er sammenfallende med prosjektet Ny Fastlandsforbindelse, er verdianalysen fra Bane NOR benyttet. Det gjelder følgende delområder: 1.1 Frodeåsen 1.2 Farmannsveien stasjonsområdet 1.3 Olav Trygvasons gate 4.1 Korten Kjelle 4.2 Jarlsberg Ilene 4.3 Jarlsberg Travbane Auli 4.5 Akersvannet 5.1 Slottsfjellet Nordbyen Fjerdingen 5.2 Byfjorden 5.3 Kaldnes industriområde 5.4 Kaldnes Valhalla 5.5 Hogsnes Vear 6.3 Kanalen 6.4 Teie hovedgård 6.5 Findus ScanRope 6.6 Teie nord 6.7 Teieskogen 6.8 Munkerekka Delområde 5.1 Slottsfjellet Nordbyen Fjerdingen er tilpasset prosjektet ved å dele det i to områder: 5.1 Slottsfjellet 5.6 Nordbyen Delområde 6.3 Kanalen er tilpasset dette prosjektet ved å kalle det Kanalen Brygga fordi «Brygga» er en så viktig plass for befolkningen. Delområdet er beskrevet utfyllende i kap. 6.5. Registreringen er komplettert med de områdene som ikke er dekket av Jernbaneverkets fagrapport: A1 Teie A2 Teie øst A3 Smidsrød A4 Eikeveien A5 Frogner 29
Delområdene fra Jernbaneverkets fagrapport har altså en tallverdi mens delområdene fra Statens vegvesens fagrapport har bokstavverdi. 6.2 Generell beskrivelse av overordnete trekk Utredningsområdet ligger så og si i sin helhet i landskapsregionen Skagerakkysten, underregion jordbruksbygdene på yttersiden av Raet, men et lite område ved Sem ligger innenfor Leirjordsbygdene på Østlandet. Se Figur. Det samme gjelder influensområdet. De mektige avsetningene på og rundt raet har gitt grunnlag for noen av landets beste jordbruksarealer og er blant de jordbruksområdene i Norge hvor landbruket er mest intensivt, også på grunn av gode klimatiske betingelser. Men disse store landbruksarealene er brutt opp av oppstikkende grunnlendte koller og åsdrag. De skogkledte kollene bidrar til en topografisk veksling som tilfører landskapet variasjon og lokal identitet. I den sørlige delen av regionen er det på disse kollene forekomster av den ettertraktede bergarten Larvikitt, som har gitt grobunn for en betydelig steinindustri. Helt ute mot kysten er landskapet i denne regionen for en stor del preget av skurte og nakne svaberg, men det er i all hovedsak utenfor prosjektets influensområde. Imidlertid finnes innslag av markante byfjell som i betydelig grad bidrar til byens særpreg: Slottsfjellet er Tønsbergs viktigste landemerke. Inn mot Tønsberg danner fjordarmene lange kiler inn fra de ytre fjordområdene som derved gir lune havneområder i møtet mellom by og fjord. I Tønsberg er grensen mellom byen og kulturlandskapet ganske markant mot nord, der Jarlsbergjordene og store, flate jordbruksarealer i Sem tar over for den mer eller mindre tette byen. Sørover, mot Nøtterøy, er det en mer glidende overgang der boligkonsentrasjoner og kulturlandskap danner en mer finmønstret mosaikk. De samme trekkene finner man igjen i og rundt Stokke. Inndelingen i landskapsregioner har ikke tatt hensyn til at by og bynære områder i og rundt byen i liten grad har noen funksjonell og visuell sammenheng med jordbrukslandskapet. Byen danner i større eller mindre grad en enklave av tettbebyggelse som har oppstått rundt handel, sjøfart og industri, og næringene er bare i liten grad basert på samspillet med jordbruket i regionen. Skagerrakkysten har klimatisk noen av de beste vekstbetingelsene i landet. Den har også, sammen med jordsmonn og løsmassedekke, dannet grunnlaget for at man finner Norges største naturlige bøkeskog i Larvik, men også den noe mindre bøkeskogen ved Bokemoa i Stokke samt mindre innslag av bøkeskog og bøk i blanding med annen skog. 30
Temarapport Landskapsbilde Konsekvensutredning for kommunedelplan Figur 18. Kartet viser inndeling i landskapsregioner etter nasjonalt referansesystem for landskap (NIJOS, 2005) 31
6.3 Influensområde Influensområdet for landskapsbildet er det området som tiltaket vil være synlig og visuelt fattbart fra. I denne rapporten er influensområdet sammenfallende med utredningsområdet. 6.4 Verdikart Delområdene som beskrives i det påfølgende kapittelet er vist på verdikartet på neste side. De delområdene som er angitt med tall (f.eks. 1.1) er hentet fra Bane NOR sin Fagrapport Landskapsbilde, Asplan Viak, 16.12.2016. De delområdene som er angitt med bokstav (f.eks. A.1) er utredet i denne rapporten. Delområde 5.1 Slottsfjellet Nordbyen Fjerdingen er endret fra ett til to områder og benevnes 5.1 Slottsfjellet og 5.6 Nordbyen. Dette er gjort fordi området har forskjellig karakter og at det riktigste i denne rapporten er å dele området som tilhører Slottsfjellet med tilhørende bygninger og infrastruktur i ett delområde og bebyggelsen i Nordbyen i ett delområde. Begge beholder verdien stor verdi. Det gjøres oppmerksom på at Vear fra 1.1.2017 er en del av Tønsberg kommune. 32
Temarapport Landskapsbilde Konsekvensutredning for kommunedelplan Figur 19. Verdikart for Landskapsbilde 33
6.5 Beskrivelse av delområdene Delområdene 1.1 6.8 i tabellen under er fra Bane NOR sin verdianalyse. Delområdene A.1 A.5 er utredet i denne rapporten. ID/ Delområde (navn) Beskrivelse Verdibegrunnelse KU verdi Berøres av alternativer 1.1 Frodeåsen Markert høydedrag med fjell i dagen og store trær. Åsen danner en grønn silhuett som avgrenser byrommet mot nord. Her ligger et flott utsiktspunkt med utsyn mot Slotts-fjellet, fjorden, Ilene og Jarlsbergområdet. Frodeåsen utgjør en meget viktig del av de grønne silhuettene som rammer inn Tønsberg by. Delområdet vurderes til å ha stor verdi. Ingen 1.2 Farmannsveien Stasjonsområdet Utsiktspunkt på kanten av Frodeåsen med utsyn mot Slottsfjellet og Byfjorden. Foto: Vestfold fylkeskommune, Register rekreasjonsområder og allmenninger. Området er preget av trafikkarealer med en av hovedadkomstvegene til Tønsberg, toglinje, parkeringsplasser og jernbanestasjon. Stasjonsbygningen utgjør det mest interessante landskapselementet innenfor delområdet. Området har få estetiske og visuelle kvaliteter som innslag i bybildet. Delområdet vurderes til å ha liten - middels verdi. Ingen 34
1.3 Olav Trygvasons gate Boligområdet på nordsiden av Slottsfjellet har variert bebyggelse bestående av eneboliger med store hager og ulike varianter av mer konsentrert bebyggelse. Den sørlige del av området ligger noe høyere enn resten, i Slottsfjellets nordre kant. Mot øst og vest avgrenses delområdet av trafikkerte adkomstveger til Tønsberg sentrum, Kjelleveien og Farmannsveien. Området har relativt stort innslag av store trær og annen vegetasjon. Farmannsveien Stasjonsområdet. Foto: Google Boligområde med variert bebyggelse og til dels gode visuelle kvaliteter, spesielt i den sentrale delen og nærmest Slottsfjellet. Randsonene mot de trafikkerte vegene har noe lavere kvaliteter. Delområdet vurderes til å ha middels verdi. 16200 16730 4.1. Korten Kjelle Olav Trygvasons gate. Boligområdet nord for Slottsfjellet mellom Kjellevegen i vest og Farmannsveien i øst. Foto: Asplan Viak Delområdet har bebyggelse med kontor- og næringsvirksomhet og Området er preget av trafikkarealer og store kontorbygg. Det har 16200 16730 35
store trafikkarealer med to rundkjøringer og jernbanespor. begrensede kvaliteter med henblikk på landskapsbilde. Delområdet vurderes til å ha liten - middels verdi. 4.2 Jarlsberg Ilene Jarlsberg-Ilene er Tønsberg bys nærmeste kulturlandskap og et av Vestfolds mest verdifulle. Jarlsberg hovedgård er midtpunktet og hele området har tilknytning til hovedgården. Elementene som er med på å skape et herregårdslandskap er foruten hovedgården, flere alléer, de mektige parkskogene Gullkronene, og Farmannshaugen. Det er god visuell kontakt til Slottsfjellet, noe som forsterker den historiske dimensjonen i landskapet. Området er et flatt storskalalandskap, og avgrenses av Aulielva understreket med frodig kantvegetasjon i sørvest, og høydedraget ved Frodeåsen i øst. I sør avsluttes området mot sjøen, i nord går herre-gårdslandskapet gradvis over i ordinært jordbruks-landskap. I området ligger Gullkronene edellauvskogreservat, og liene naturreservat (plante, fugleog dyreliv). I nordvest, mellom Gullkronene og Aulielva, er det god visu- Korten Kjelleområdet. Foto: Tønsbergs Blad Delområdet er et nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Det utgjør et storskala herregårdslandskap med mange unike elementer og visuell kontakt med fjorden og Slottsfjellet. Området er en viktig del av Tønsbergs og Vestfolds identitet. Området er av nasjonal verdi. Delområdet vurderes til å ha svært stor verdi. Ingen 36
ell kontakt med toppen av raryggen ved Ås. Mot Tønsberg, ved Aulielva og på Kaldnes, kommer indu-stribebyggelse inn og bryter helheten i landskapet. Hovedadkomstveg til Tønsberg og jernbanespor krysser tvers gjennom området. Dimensjonene i landskapsrommet gjør at disse elementene ikke forstyrrer landskapsbildet nevneverdig. Biltrafikken er imidlertid til tider svært stor og kan redusere verdien av landskapsopplevelsen. 4.3 Jarlsberg Travbane Auli Ilene og deler av Jarlsbergområdet sett fra toppen av Slottsfjellet. Foto: Asplan Viak Delområdet er preget av trafikkarealer med hovedveg mot Tønsberg og rundkjøring. Ved Jarlsberg travbane ligger flere industri- og forretningsbygg. Ved Auli i nordvest ses toppen av Raet på en kortere strekning. Mot sør avgrenses området av skogkledde åsrygger. Området er på det nærmeste helt flatt, men med en svak stigning mot raet i vest og nord. Deler av området har begrensede visuelle kvaliteter på grunn av omfang av trafikkarealer og næringsbygg. Verdien trekkes opp av at toppen av raet oppfattes godt fra enkelte standpunkt. Samlet vurderes området til å ha middels verdi. 10000 11000 11500 12000 12200 37
Jarlsberg travbane. Foto: NRK 4.5 Akersvannet Akersvannet er omgitt av kulturlandskap som skråner ned mot vannflaten. Helheten med vannet og jordene utgjør et stort skålformet landskapsrom. Mot vest avgrenses rommet tydelig av raryggen hvor gårdstunene ligger som et bånd langs Raveien. Mot nord og nordøst danner de skogkledde ubebygde åsene Lånefjell, Manum-åsen og Bjellandåsen en markert grønn bakvegg for landskapsrommet rundt vannet. I nordenden av Akersvannet ligger storgården Aker med en sjelden flott beliggenhet. Stort landskapsrom med stor vannflate omgitt av velpleid kulturlandskap. Avgrenses tydelig av raet mot vest og skogkledde åser i nord. Verdien vurderes som stor. Ingen 5.1 Slottsfjellet er et landemerke og et av Akersvannet med utsyn mot vest fra Råstad. Gårdstunene ligger langs toppen av raet. Foto: Asplan Viak Viktig landemerke i Tønsberg med bred Ingen 38
Slottsfjellet Tønsbergs viktigste symboler. Fjellet med det karakteristiske tårnet kan ses på lang avstand. Høyeste punkt ligger på kote 64. Ved foten av Slottsfjellet på østsiden, ligger Slottsfjellsmuseet. Museet og området rundt er et sammenhengende kulturminne, som representerer byens lange historie, med bl.a. byløkker, markering av teglovn fra middelalder og museets bygdeavdeling. Ruinparken på Slottsfjellplatået viser rester etter en av landets og Nordens største middelalderborger (kilde: Tønsberg kommune). utsikt mot Jarlsberg- Ilene og fjordene. Området har stor symbolverdi og inngår i den visuelle rammen rundt Jarlsberg-Ilene. Området er også klassifisert med nasjonal verdi. Slottsfjellet med den gamle bebyggelsen rundt er et særpreget landskapselement og har stor verdi for landskapsbilde. Slottsfjellet sett fra Jarlsberg hovedgård. Foto: Asplan Viak 5.2 Byfjorden Byfjorden utgjør indre del av Vestfjorden som leder inn til Tønsberg by mellom Nøtterøy og Vear/Stokke og ligger i forlengelsen av Jarlsberg-Ilene. Fjordene med åsene rundt utgjør et stort verdifullt landskapsrom som er en del av Tønsberg bys identitet. Fjordene ligger i forlengelsen av Jarlsberg-Ilene og inngår i det store landskapsrommet som dannes omkring Jarlsberg, Ilene og Slottsfjellet. For byen Tønsberg er fjorden en del av stedets identitet. Delområdet vurderes å ha stor verdi. Alle 39
5.3 Kaldnes industriområde Industriområde med tidligere verft. Bebyggelsen består av store ruvende industrihaller nærmest sjøen, for øvrig ordinær næringsbebyggelse. Arealene mot fjorden er preget av utvendig lagring. Byfjorden sett fra Slottsfjellet. Foto: Rambøll Hele området gir et mindre godt visuelt totalinntrykk. Verdien vurderes som liten 12000 12200 16700 16730 Kaldnes industriområde. Foto: Rambøll 5.4 Kaldnes Valhalla Delområdet omfatter boligbebyggelsen på Kaldnes hvor det er etablert nye blokker i vannkanten. For øvrig har området tradisjonell eneboligbebyggelse og en del rekkehus og mindre leilighetsbygg. Eneboligene ligger i den nord og østvendte skrån-ingen ytterst på Nøtterøy. Fra mange av boligene er Området har varierende visuelle kvaliteter og vurderes som helhet å ha middels verdi. 12000 12200 16200 16730 40
det flott utsyn mot fjorden og Jarlsberg/Ilene. 5.5 Hogsnes Vear Boligbebyggelse på nordspissen av Nøtterøy. Kaldnes industriområde i forgrunnen. Foto: Asplan Viak Åsene på begge sider av fv 303 mellom Hogsnes og Råstad er tatt i bruk som boligområder. Områdene har relativt stort innslag av trevegetasjon og er brutt opp av ubebygde koller. Delområdet omfatter også fritidsbe-byggelsen på Sjuestokk-stranda. Området har mer preg av eneboligbe-byggelse enn hytter. Det er kjøreveg fram til samtlige hytter. I vannkanten er det flere bryggeanlegg som stedvis preger landskapsbildet. Boligområde som er brutt opp av ubebygde koller - vanlige visuelle kvaliteter. Verdien vurderes som middels. 10 000 41
5.6 Nordbyen Hogsnes Vear sett fra motsatt side av fjorden. Hyttebebyggelsen på Sjuestokkstranda i forgrunnen. Foto: Asplan Viak Nordbyen er boligbebyggelsen og gateløpet mellom Slottsfjellet og Byfjorden. Området har særpreget og sjarmerende trehusbebyggelse Boligområde med variert bebyggelse og til dels gode visuelle kvaliteter. Har særpreget og tidstypisk bebyggelse. Delområdet er vurdert til å ha stor verdi. 16200 16730 6.3 Kanalen Brygga Kanalen knytter sammen Byfjorden på vestsiden av Nøtterøy og Træla på østsiden. Den skiller byen Tønsberg fra Nøtterøysiden. Det er anlagt gangbru over kanalen sentralt i byen. I sør ligger kanalbrua som i dag er eneste vegforbindelse til Nøtterøy. Det er mulig å gå på sammenhengende Gateløpet gjennom Nordbyen sett fra nord. Foto: Asplan Viak. Kanalen er en viktig del av Tønsbergs identitet og har gode visuelle verdier. Brygga er transformert til et sentralt byrom med et moderne uttrykk. Delområdet vurderes til å ha stor verdi. 16200, 16730 42
strandpromenade langs kanalen på bysiden fra Nordbyen til kanalbrua. «Brygga» er et begrep i Tønsberg. På Nøtterøysiden er bryggekanten tilgjengelig i sør og lengst nord langs det nye boligområdet på Kaldnes brygge. Kanalen, sett fra Kaldnes. Foto: Rambøll 6.4 Teie Hovedgård Teie hovedgård, Tønsberg kystkultursenter og Færder vgs. ligger på nordsiden av kanalbrua på Nøtterøysiden. Teie hovedgård er en tidligere herregård. Hovedbygn-ingen er en flott empire-bygning i murstein. Den ligger opphøyd i terrenget og er omgitt av kraftig trevegetasjon. Færder vgs. er en ny skole og et eksempel på moderne skolearkitektur. Skolen ligger ut mot kanalen. Teie hovedgård med empirebygningen og trevegetasjonen rundt er et verdifullt landskapselement. Delområdet vurderes til å ha middels - stor verdi. Ingen 43
6.5 Findus ScanRope 6.6 Teie nord Flybilde med Teie hovedgård i midten og Findus Scanrope i forgrunnen. Foto: Asplan Viak. To større industrivirksomheter holder til nær kanalen. Findus er lokalisert bak Teie hovedgård. Parker Scanrope AS er byens eldste eksisterende bedrift. Tønsberg reperbane ble grunnlagt i 1795/1796 og var den første reperbane i Norge som produserte ståltau. (Kilde: Tønsberg havnevesen). Området som helhet er dominert av industrivirksomhet og lagring på utendørs arealer. Delområdet omfatter boligbebyggelsen på sørsiden av kanalbrua. Kommunegrensen mellom Tønsberg og Nøtterøy går gjennom området. Bebyggelsen består av eneboliger og enkelte områder med rekkehus. Det er relativt mye vege-tasjon i området. Områd-et er flatt med regelmes-sig gatestruktur. Terreng-et stiger noe mot Teieskogen i vest. Området har få kvaliteter med henblikk på landskapsbilde. Delområdet vurderes til å ha liten verdi. Se bildet over Som helhet fremstår området som et relativt harmonisk boligområde med tydelig gatestruktur og stort innslag av vegetasjon. Delområdet vurderes til å ha middels - stor verdi. Ingen Ingen 44
6.7 Teieskogen Teieskogen er det ubebygde høydedraget på nordspissen av Nøtte-røy. Området er skog-kledd og har stor betyd-ning som en grønn sil-huett sett fra sjøen og motsatt side av fjorden. På østsiden av Teie-skogen ligger to nye skoleanlegg, Teie skole og Teigar ungdomskole. Begge ligger fint i ut-kanten av skogen og har opparbeidede utearealer. Teie Nord, boligområdene på sørsiden av kanalbrua. Foto: Asplan Viak Teieskogen utgjør en meget viktig del av de grønne silhuettene som rammer inn fjordene og byområdene i Tønsberg og på Nøtterøy. Delområdet vurderes til å ha stor verdi. Ingen 6.8 Munkerekka Teieskogen danner den grønne silhuetten på toppen av Nøtterøy. Boligbebyggelsen på Munkerekka ligger sentralt i bildet som er tatt fra Stokkesiden.Foto: Asplan Viak Delområdet omfatter beltet med boligbebyggelse mellom Teieskogen og Nøtterøy. Bebyggel-sen består av eneboliger med relativt store tomter og enkelte rekkehus. Bo-ligene Som helhet framstår området som et vanlig boligområde med normalt gode visuelle kvaliteter. Delområdet vurderes til å ha middels verdi 10000 11000 11500 45
ligger terrassert i skråningen opp fra sjøen. Terrenget er flatt nærm-est sjøen, men stiger betydelig mot Teie-skogen i øst. Områdene som ligger øverst i ter-renget er preget av omfattende støttemurer rundt hustomtene. Fra deler av området er det flott sjøutsikt. Badeplas-sen på Munkholmen har adkomst gjennom delområdet. Boligbebyggelsen på begge sider av Munkerekkveien sett fra Munkholmen. Foto: Asplan Viak A.1 Teie Delområdet omfatter boligbebyggelsen med tradisjonell eneboligbebyggelse med relativt store tomter og enkelte rekkehus- og leilighetsbygg, forretninger og kirke. Området avgrenses av et grøntdrag i vest og jordbruksarealer i øst Området har varierende visuelle kvaliteter. Delområdet vurderes som helhet å ha middels verdi. Alle 46
A.2 Teie Øst Eneboligstrøk, her fra Kløverveien der veien er smal, tomtene store og hagene frodige og velstelte. Foto: Rambøll Delområdet omfatter boligbebyggelsen med villaer med store tomter preget av storhetstiden under hvalfangstperioden, også noe nyere fortettingsboliger. Rosahaugparken og store alléer bidrar til sterk identitet i området. Området har gode visuelle kvaliteter. Rosahaugparken og det store innslaget av gatetrær trekker verdien opp. Delområdet vurderes som helhet å ha middels - stor verdi. Alle A.3 Smidsrød Fra villastrøket i østre del av Teieområdet, her fra Parkveneoe hvor det er villaer fra hvalfangstperioden, store trær og store hager. Foto: Rambøll Område med dyrka mark mellom Smidsrødveien i vest og sjøen i øst. En bjørkeallé går inn til ett gårdsbruk og en lindeallé til et annet. Disse markerer seg tydelig i det ellers åpne kulturland-skapet. Et næringsom-råde bryter inn i de hel-hetlige jordbruksarealene Alléene gir området identitet. Kulturlandskapet tilfører området visuelle kvaliteter. Delområdet vurderes til å ha middels verdi. Alle 47
A.4 Eikeveien Et lite delområde som består av en del av Eikeveien. En trerekke av gamle eiketrær på nordsiden av Eiekveien mot Grindløkken skole. Smidsrødveien med litt av jordene på Smidsrød til høyre. Foto: Rambøll Kulturlandskapselement som er en del av en større helhet tilfører området visuell kvalitet. Delområdet vurderes til å ha middels -stor verdi. Alle A.5 Frogner Eiketrær langs Eikeveien og dyrka arealer ved Grindløkken skole tilfører området visuell kvalitet. Foto: Rambøll Område med kulturlandskap ligger som en «øy» omgitt av boligbebyggelse. Et gårdstun ligger i kanten av dyrkamarka. Jordet skråner mot øst og utgjør et tydelig landskapsrom. Kulturlandskapet tilfører området visuelle kvaliteter. Delområdet vurderes til å ha middels verdi. Alle 48
Frogner går og jordene runsdt gården gir området identitet. Foto: Rambøll 49
7 OMFANG OG KONSEKVENS 7.1 Korridor 1 7.1.1 ALTERNATIV 10 000 DELOMRÅDE 1.1 FRODEÅSEN 10 000 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Frodeåsen omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens Som 11 000, 11 500, 12 000, 12 200. DELOMRÅDE 1.2 FARMANNSVEIEN STASJONSOMRÅDET 10 000 Liten middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Farmannsveien Stasjonsområdet omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens Som 11 000, 11 500, 12 000, 12 200. DELOMRÅDE 1.3 OLAV TRYGVASONS GATE 10 000 Middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Olav Trygvasons gate 50
omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens Som 11 000, 11 500, 12 000, 12 200. DELOMRÅDE 4.1 KORTEN KJELLE 10 000 Liten middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Korten Kjelle omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 4.2 JARSLBERG ILENE 10 000 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Jarlsberg Ilene omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens Som 11 000, 11 500. DELOMRÅDE 4.3 JARLSBERG TRAVBANE AULI 10 000 Middels Beskrivelse omfang: Tiltaket kommer ut fra tunnelportal i en skråning nord for Hogsnesbakken som ligger godt plassert i terrenget. Den fortsetter i dagsone på ca 100 meter over et lite areal med dyrka mark. Tiltaket fragmenterer en liten åkerlapp som allerede er delt av andre veger. Tiltaket kobler seg på eksisterende veg, Hogsnesbakken, med en rundkjøring og følger Hogsnesbakken forbi Jarlsberg travbane hvor det blir ny rundkjøring og videre fram til Semslinna hvor det blir et opprustet kryss. Tiltaket medfører i hovedsak en utvidelse av eksisterende veg og får to nye rundkjøringer. 51
Dette skjer stort sett i kanten av et jordbruksområde som allerede er preget av veger, bygninger og anlegg. Vegens skala står i dette området i forhold til dagens situasjon og vil her ikke bryte med skalaen i landskapet. Vegen blir liggende godt i dagens terreng og vil ikke medføre skjemmende sår i landskapet. Det vil ikke bli skjemmende støyskjermingstiltak. Vegen vil bli liggende i dagens trasé og vil ikke bryte med strukturen i landskapet. Det blir her ikke vesentlig terrengforming eller behov for avbøtende tiltak. Likevel vil vegen utvides betydelig og det vil bli en ny rundkjøring i jordbruksarealet. Denne vurderingen er felles for alle de fem linjene i korridor 1. Lite negativt omfang Konsekvens: Liten negativ konsekvens( ) Som 11 000, 11 500. DELOMRÅDE 4.5 AKERSVANNET 10 000 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Akersvannet. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 5.1 SLOTTSFJELLET 10 000 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Slottsfjellet. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 5.2 BYFJORDEN 10 000 Stor 52
Beskrivelse omfang: Tunnelportalen på østsiden av Byfjorden ligger godt plassert i den bratte fjordsiden. På vestsiden ligger landkaret også godt i terrenget, men dagsonen medfører fylling. Brua blir synlig i hele fjordlandskapet og bryter landskapsrommet som Byfjorden danner. Skalaen i veganlegget bryter med skalaen i dagens situasjon. Høybrua vil bryte med dagens strukturer i landskapet. Det vil ikke bli skjemmende støyskjermingstiltak. Det er her ikke aktuelt med vesentlig terrengforming. Det er aktuelt med enten buet klaffebru eller flat hevebru som begge blir svært eksponert og gir nær og fjernvirkning i hele fjordlandskapet. Lite negativt omfang Konsekvens: Liten negativ konsekvens ( ) Avbøtende tiltak: Det er svært viktig at brua får en god estetisk utforming slik at den kan tilføre området en ny kvalitet. Den kan bli et nytt og flott element i landskapet dersom den gis en god estetisk utforming. Flat klaffebru er en utforming som gir en god tilpasning fordi den ikke har pilarer i sjøen og den dominerer minst i landskapet. DELOMRÅDE 5.3 KALDNES INDUSTRIOMRÅDE 10 000 Liten Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Kaldnes industriområde omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 5.4 KALDNES VALHALLA 10 000 Middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Kaldnes Valhalla omfang 53
Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 5.5 HOGSNES VEAR 10 000 Middels Beskrivelse omfang: Landkaret treffer land i et ubebygd naturområde. Tunnelportalen ligger tett inntil boligbebyggelsen og bryter med skalaen i bygningsmiljøet. Bekkeveien blir liggende i kulvert under den nye vegen. Det kan bli skjemmende støyskjermingstiltak mot boligbebyggelsen. Det vil her bli vesentlige terrenginngrep som følge av bygging av løsmassetunnel, både i permanent løsning og i anleggsfasen. Stort negativt omfang Konsekvens: Middels stor negativ konsekvens ( / ) Avbøtende tiltak: Tunnelportalen bør trekkes så langt mot øst at det kan bli en buffer med natur, terreng og vegetasjon mellom portalen og bebyggelsen. Terrenget tilbakeføres eller repareres slik at det ikke blir varige sår i landskapet. DELOMRÅDE 5.6 NORDBYEN 10 000 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Nordbyen. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.3 KANALEN BRYGGA 10 000 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Kanalen omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens 54
Som 11 000, 11 500. DELOMRÅDE 6.4 TEIE HOVEDGÅRD 10 000 Middels stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Teie hovedgård omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens Som 11 000, 11 500, 12 000 og 12 200. DELOMRÅDE 6.5 FINDUS SCANROPE 10 000 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Findus Scanrope omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens Som 11 000, 11 500, 12 000 og 12 200 DELOMRÅDE 6.6 TEIE NORD 10 000 Middels stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Teie nord omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens Som 11 000, 11 500, 12 000 og 12 200 DELOMRÅDE 6.7 TEIESKOGEN 10 000 Stor 55
Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Teieskogen, men den vestre tunnelportalen under Teieskogen ligger i kanten av området. Fordi den berører en så liten del av delområdet som i tillegg har lavere verdi enn den øvrige delen av området, vurderes det at det er lite negativt intet omfang. Lite negativt intet omfang Konsekvens: Liten ubetydelig konsekvens ( /0) DELOMRÅDE 6.8 MUNKEREKKA 10 000 Middels Beskrivelse omfang: Ny rundkjøring i kryss ved Munkerekkveien og veg i dagsone før den går inn i tunnel bryter med det småskala landskapsrommet og eneboligbebyggelsen. Linjedraget langs Munkerekkveien blir brutt og danner en visuell barriere. Tiltaket gir stor nærvirkning i det tettbygde området. 15 20 bolighus må innløses. Tunnelportalen og landkaret på fjordsiden ligger i en skjæring og ligger ca 30 meter under boligbebyggelsen i Ramberg terrasse. Det vil derfor ikke bli synlig fra dette delområdet. I det småskala landskapet i Munkerekkveien vil den negative konsekvensen bli betydelig større med en fire felts veg enn med en to felts veg. Stort negativt omfang Konsekvens: Middels stor negativ konsekvens Avbøtende tiltak: Terrenget formes på en slik måte at det ser naturlig ut ved ferdigstillelse. DELOMRÅDE A.1 TEIE 10 000 Dette delområdet berøres likt av alle alternativene. Middels Beskrivelse omfang: Tiltaket medfører et kryssområde med rundkjøring ved Kolberg som kobler alternativet til Kirkeveien. Rundkjøringen blir arealkrevende og er plassert i overgangen mellom boligbebyggelse og kulturlandskap. Kryssområdet berører flere delområder og står i disharmoni med det småskala landskapet. På de nye armene vil det bli to mindre rundkjøringer som kobler seg på Kirkeveien (Fv 308) og en som en kobler seg på Smidsrødveien (Fv 309). Fra rundkjøringen går vegen i en kort dagsone fram til fjelltunnelen under Teieskogen. Hele kryssområdet medfører skjemmende sår i landskapet, skjemmende støyskjerming og bryter med strukturen i landskapet. 56
Stort negativt omfang Konsekvens: Middels stor negativ konsekvens Avbøtende tiltak: Velge en mindre arealkrevende kryssløsning. Felles for alle linjer. DELOMRÅDE A.2 TEIE ØST 10 000 Dette delområdet berøres likt av alle alternativene. Middels stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører delområdet med en rundkjøring helt sør i delområdet. Den vil erstatte et T kryss og blir mer arealkrevende enn dagens situasjon. Enden av et grøntdrag som kommer fra Smidsrød blir berørt og 3 4 privathager vil bli berørt. Landskapet er her så åpent at det ikke kreves store terrenginngrep og tiltaket vil ikke bryte med stedets skala eller struktur. Lite negativt omfang Konsekvens: Liten negativ konsekvens Felles for alle linjer. DELOMRÅDE A.3 SMIDSRØD 10 000 Dette delområdet berøres likt av alle alternativene. Middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører delområdet med en rundkjøring helt nord i delområdet. Den vil erstatte et T kryss og blir mer arealkrevende enn dagens situasjon. En privathage vil bli berørt. Lite negativt omfang Konsekvens: Liten negativ konsekvens ( ) Felles for alle linjer. 57
DELOMRÅDE A.4 EIKEVEIEN 10 000 Dette delområdet berøres likt av alle alternativene. Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører området med en forbindelsesveg mellom nye rundkjøringer på Kirkeveien og Smidsrødveien. Tiltaket medfører at den gamle rekka med eiketrær blir ødelagt eller fjernet. Deler kan bli stående, men vil få nærvirkning av tiltaket. Kryssområdet er i disharmoni med skalaen og strukturen i landskapet. Løsningen medfører skjemmende støyskjermingstiltak. Stort negativt omfang Konsekvens: Stor negativ konsekvens Avbøtende tiltak: Tilførselsvei og rundkjøringer optimaliseres slik at rekka med gamle eiketrær ikke blir berørt. Felles for alle linjer. DELOMRÅDE A.5 FROGNER 10 000 Dette delområdet berøres likt av alle alternativene. Middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører delområdet med kryssområde i den nordre delen av delområdet. Kryssområdet vil omslutte Frogner gård og reduserer helheten i kulturlandskapet hvor randsoner, jordbruksarealer og solitærtrær vil forsvinne. Det reduserer stedets identitet og kvalitet betydelig. Kryssområdet er i disharmoni med skalaen i landskapet og bryter med strukturen på stedet. Løsningen vil medføre skjemmende støyskjermingstiltak. Stort negativt omfang Konsekvens: Middels stor negativ konsekvens Avbøtende tiltak: Optimalisere kryssløsningen slik at den blir mindre arealkrevende. Felles for alle linjer. 58
7.1.1.1 Konsekvenser av anleggsgjennomføring for alternativ 10 000 Løsningen medfører store anleggsområder ved Munkerekkveien, på Ramberg (tunnelportal), for bygging av fundamenter i sjø på Vear og fire tunnelportaler på Vear og Hogsnes. Anleggsområdene medfører inngrep som vil bli satt i stand etter ferdigstillelse av tiltaket. Det blir delvis fjelltunnel og delvis løsmassetunnel (cut & cover) på Vear fordi det er lite eller ingen overdekning. Løsningen medfører et stort anlegg og store konsekvenser i anleggsfasen på Vear med spunting, graving, innløsing av hus, sprenging av fjelltunnel, tilbakestøping av betongfundament og tilbakefylling. Dette vil medføre endringer av landskapsbildet i anleggsfasen. Brua bygges fra sjøen, noe som vil medføre økt skipstrafikk i form av transport på sjøen i anleggsfasen. Det er mulig det må bygges midlertidige kaianlegg, men det er usikkerhet rundt omfanget av dette. 7.1.1.2 Sammendrag av konsekvens for alternativ 10 000 ID Delområde/ Navn Sammendrag av konsekvens Konsekvens 1.1 Frodeåsen Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 1.2 Farmannsveien Stasjonsområdet Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 1.3 Olav Trygvasons gate Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 4.1 Korten Kjelle Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 4.2 Jarslberg Ilene Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 4.3 Jarlsberg Travbane Auli Tiltaket fragmenterer jordbruksareal. Ny rundkjøring. Opprustet kryss ved Semslinna. Ingen Liten negativ ( ) store terrenginngrep, men betydelig utvidelse av vegarealet. 4.5 Akersvannet Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 5.1 Slottsfjellet Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 5.2 Byfjorden Brua gir nærvirkning/fjernvirkning i fjordlandskapet. Bryter med dagens skala og struktur. 5.3 Kaldnes Ubetydelig konsekvens. Industriområde Liten negativ ( ) Ubetydelig 5.4 Kaldnes Valhalla Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 5.5 Hogsnes Vear Tiltaket bryter med skalaen i bygnignsmiljøet. Skjemmende støyskjermingstiltak. Vesentlige terrenginngrep. Middels stor negativ ( / ) 5.6 Nordbyen Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 59
6.3 Kanalen Brygga Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.4 Teie Hovedgård Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.5 Findus Scanrope Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.6 Teie Nord Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.7 Teieskogen Berører litt av den nordre delen av delområdet. Ubetydelig liten negativ (0/ ) 6.8 Munkerekka Tiltaket bryter med det småskala landskapsrommet og eneboligbebyggelsen. Brudd på linjedrag. Visuell barriere. Nærvirkning for boligbebyggelsen. 15 20 bolighus innløses. A.1 Teie Nye omfattende kryss på Kolberg og tilførselsveier. Tiltaket bryter skalaen og strukturen i området. Medfører store terrenginngrep. Middels stor negativ ( / ) Middels stor negativ ( / ) A.2 Teie Øst Ny rundkjøring. Inngrep i flere private hager. Liten negativ A.3 Smidsrød Ny rundkjøring. Inngrep i en tilliggende privat hage. A.4 Eikeveien Gammel trerekke med eik ødelegges/fjernes. Tiltaket medfører nærvirkning og bryter med skala og struktur. Skjemmende støyskjermingstiltak. A.5 Frogner Kryssområde i nordvestre del av delområdet. Kryss området reduserer helheten i kulturlandskapet og reduserer stedets identitet og kvalitet. Kryssområdet er i disharmoni med skalaen og bryter med strukturen. Støyskjermingstiltak. Tabell 7. Sammendrag av konsekvens for alternativ 10 000 7.1.2 ALTERNATIV 11 000 ( ) Liten negativ ( ) Stor negativ ( ) Middels stor negativ ( / ) DELOMRÅDE 1.1 FRODEÅSEN 11 000 Som Linje 10 000, 11 500, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 1.2 FARMANNSVEIEN STASJONSOMRÅDET 11 000 60
Som Linje 10 000, 11 500, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 1.3 OLAV TRYGVASONS GATE 11 000 Som Linje 10 000, 11 500, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 4.1 KORTEN KJELLE 11 000 Som Linje 11 500. Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 4.2 JARSLBERG ILENE 11 000 Som Linje 10 000, 11 500. Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 4.3 JARLSBERG TRAVBANE AULI 11 000 Som Linje 10 000, 11 500. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Tiltaket fragmenterer jordbruksareal. Ny rundkjøring. Opprustet kryss ved Semslinna. Ingen store terrenginngrep, men betydelig utvidelse av vegarealet. Liten negativ konsekvens DELOMRÅDE 4.5 AKERSVANNET 11 000 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Akersvannet omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 5.1 SLOTTSFJELLET 11 000 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Slottsfjellet. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens 61
DELOMRÅDE 5.2 BYFJORDEN 11 000 Stor Omfanget av tiltaket i dette delområdet beskrives i to omganger fordi det påvirker delområdet svært forskjellig på sjøen (Byfjorden) og på land (Smørberg). Beskrivelse omfang Byfjorden: Buet klaffebru eller flat hevebru. Forankringen av brua på hver side av fjorden har god terrengtilpasning. Tunnelportalen på østsiden av fjorden ligger godt plassert i den bratte fjordsiden. Det er negativt at brua krysser på skrå over fjorden. Brua blir eksponert i hele fjordlandskapet og endrer landskapsrommet som Byfjorden danner. Brua bryter med skalaen og strukturen i fjordlandskapet. Det er aktuelt med enten buet klaffebru eller flat hevebru som begge blir svært eksponert og gir nær og fjernvirkning i hele fjordlandskapet. Lite negativt omfang Beskrivelse omfang Smørberg: Brua går videre fra flat klaffebru i dagsone på land over et gartneri og videre på dyrka mark mot Jarlsberg. Den medfører noen skjæringer på vestsiden av linja, men ligger stort sett godt plassert i landskapsrommet ved Smørberg, i overgangen mellom dyrka mark og skog. I nordre del av delområdet, mot Hogsnes, krysser den tvers over dyrka mark og bryter strukturene i landskapsrommet. Tiltaket deler her opp åkerlandskapet. Konsekvens: Liten negativ konsekvens ( ) for sjøen (Byfjorden) Middels negativ konsekvens ( ) for landsiden (Smørberg) Avbøtende tiltak: Det er svært viktig at brua får en god estetisk utforming slik at den kan tilføre området en ny kvalitet. Den kan bli et nytt og flott element i landskapet dersom den gis en god estetisk utforming. Plasseringen justeres for å krysse så rett over fjorden som mulig. Linja optimaliseres slik at den bryter minst mulig det sammenhengende jordbruksområdet mellom Smørberg og Hogsnes/Jarlsberg. DELOMRÅDE 5.3 KALDNES INDUSTRIOMRÅDE 11 000 Liten Beskrivelse omfang: Tiltaket berører kun den sørligste delen av delområdet. Se nærmere beskrivelse under 5.4 Kaldnes Valhalla 62
Lite negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig liten negativ konsekvens (0/ ) Som 11 500. DELOMRÅDE 5.4 KALDNES VALHALLA 11 000 Middels Beskrivelse omfang: Ny rundkjøring i kryss med Munkerekkveien og veg i dagsone før den går inn i tunnel bryter med landskapsrommet. Linjedraget langs Munkerekkveien blir brutt og danner en visuell barriere, men ligger dog i overgangen mellom småhusbebyggelse og industri /næringsbebyggelse. Tunnelportalene gir høye skjæringer mot både Teieskogen og Ramberg. Det medfører endringer i landskapsformene og fysiske barrierer. Tiltaket gir stor nærvirkning i det tettbygde området. Noen bolighus må innløses. Middels lite negativt omfang Konsekvens: Liten middels negativ konsekvens ( / ) Avbøtende tiltak: Optimalisere linja slik at den blir plassert best mulig i forhold til bebyggelse og terreng. Det er svært viktig at brua får en god estetisk utforming slik at den kan tilføre området en ny kvalitet. Den kan bli et nytt og flott element i landskapet dersom den gis en god estetisk utforming. Flat klaffebru er en utforming som gir en god tilpasning fordi den ikke har pilarer i sjøen og den dominerer minst i landskapet. DELOMRÅDE 5.5 HOGSNES VEAR 11 000 Middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Hogsnes Vear, men gir noe nærvirkning til de nærmeste boligene. Det vil bli nærvirkning for områder som er eksponert mot brua. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens 63
DELOMRÅDE 5.6 NORDBYEN 11 000 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Nordbyen. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.3 KANALEN BRYGGA 11 000 Som Linje 10 000, 11 500. Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.4 TEIE HOVEDGÅRD 11 000 Som Linje 10 000, 11 500, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.5 FINDUS SCANROPE 11 000 Som Linje 10 000, 11 500, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.6 TEIE NORD 11 000 Som Linje 10 000, 11 500, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.7 TEIESKOGEN 11 000 Stor Beskrivelse omfang: Den vestre tunnelportalen under Teieskogen berører litt av den nordre delen av delområdet. Fordi den berører en så liten del av delområdet som i tillegg har litt lavere verdi en den øvrige delen av delområdet, vurderes det at det er lite negativt intet omfang. lite negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig liten negativ konsekvens (0/ ) DELOMRÅDE 6.8 MUNKEREKKA 11 000 Middels Beskrivelse omfang: Tiltaket ligger i overgangen mellom tre delområder og beskrives i 5.4 Kaldnes Valhalla. Ny rundkjøring i kryss med Munkerekkveien og veg i dagsone før den går inn i tunnel 64
både i øst og vest, bryter med det småskala landskapsrommet og eneboligbebyggelsen. Dagsonen ligger i overgangen mellom boligbebyggelse og næringsbebyggelse. Linjedraget langs Munkerekkveien blir brutt og danner en visuell barriere. Tiltaket gir stor nærvirkning i det tettbygde området, både av vegen og av brua. Noen bolighus må innløses. I det småskala landskapet i Munkerekkveien vil den negative konsekvensen bli betydelig større med en fire felts veg enn med en to felts veg. Middels stort negativt omfang Konsekvens: Middels negativ konsekvens DELOMRÅDE A.1 TEIE 11 000 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Nye omfattende kryss på Kolberg og tilførselsveier. Tiltaket bryter skalaen og strukturen i området. Medfører store terrenginngrep. Middels stor negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.2 TEIE ØST 11 000 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Ny rundkjøring. Inngrep i flere private hager. Liten negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.3 SMIDSRØD 11 000 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Ny rundkjøring. Inngrep i en tilliggende privat hage. Liten negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.4 EIKEVEIEN 11 000 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Gammel trerekke med eik ødelegges/fjernes. Tilta ket medfører nærvirkning og bryter med skala og struktur. Skjemmende støyskjermingstiltak. Stor negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.4 FROGNER 11 000 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Kryssområde i nordvestre del av delområdet. Kryss området reduserer helheten i kulturlandskapet og reduserer stedets identitet og kvalitet. Kryssområdet er i disharmoni med skalaen og bryter med strukturen. Støyskjermingstiltak. 65
Middels stor negativ konsekvens. 7.1.2.1 Konsekvenser av anleggsgjennomføring for alternativ 11 000 Flat klaffebru uten pilarer i sjøen. Kun en pilar på hver side. Fundamentene står på land. Stålkasse og brudekke kommer sjøvegen og monteres fra lekter/båt. Fundamenteringen er anleggsmessig vanskelig fordi det er bratt og vanskelig tilgjengelig. Kabelfestene medfører midlertidige tiltak. Minimalt med ulemper i anleggsfasen. Det vil bli riggområde ved Smørberg som krever KC stabilisering. Riggområdet må legges slik at det ikke belaster strandengområdet, da dette er verdifullt i landskapsbildet. Den nærmeste gården på Smørberg får uheldige påvirkninger både av rigg og av tiltaket. Det vil også bli riggområde og omlastingsområde for tunnelen ved Hogsnes. Rigg og driftsområde for brua blir mindre arealkrevende fordi mye materialer kan transporteres sjøvegen. Løsningen medfører noe mindre massehåndtering enn i øvrige alternativer. 7.1.2.2 Sammenstilling av konsekvens for alternativ 11 000 ID Delområde/ Navn Sammendrag av konsekvens 1.1 Frodeåsen Som Linje 10 000, 11 500, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens. Konsekvens Ubetydelig 1.2 Farmannsveien Stasjonsområdet 1.3 Olav Trygvasons gate Som Linje 10 000, 11 500, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens. Som Linje 10 000, 11 500, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig Ubetydelig 4.1 Korten Kjelle Som Linje, 11 500. Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 4.2 Jarslberg Ilene Som Linje 10 000, 11 500, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 4.3 Jarlsberg Travbane Auli Som Linje 10 000, 11 500, 12 000, 12 200. Tiltaket fragmenterer jordbruksareal. Ny rundkjøring. Opprustet kryss ved Semslinna. Ingen store terrenginngrep, men betydelig utvidelse av vegarealet. Liten negativ ( ) 4.5 Akersvannet Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 66
5.1 Slottsfjellet Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 5.2 Byfjorden Brutype er pr. 31.5.17 uavklart. Sjøområdene: Brua får god terrengtilpasning på land, gir nær og fjernvirkning i fjordlandskapet og bryter med skalaen og strukturen i landskapet. Landsiden Smørberg: Tiltaket gir noe terrenginngrep på Smørberg, men ligger godt plassert i landskapsrommet. Bryter strukturen i landskapet i nord. Liten negativ ( ) Middels negativ ( ) 5.3 Kaldnes Industriområde Tiltaket berører kun sørligste del av delområdet. Ubetydelig liten negativ (0/ ) 5.4 Kaldnes Valhalla Ny rundkjøring i Munkerekkveien. Linjedraget blir brutt og danner en visuell barriere. Høye skjæringer ifm tunnelportalene. Endringer i landskapsrom, fysiske barrierer. Stor nærvirkning for boligområdet. Bolighus må innløses. 5.5 Hogsnes Vear Tiltaket berører ikke delområdet, men gir noe fjernvirkning av tiltaket. Liten middels negativ ( / ) Ubetydelig 5.6 Nordbyen Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.3 Kanalen Brygga Som Linje 10 000, 11 500. Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.4 Teie Hovedgård Som Linje 10 000, 11 500, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.5 Findus Scanrope Som Linje 10 000, 11 500, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens. 6.6 Teie Nord Som Linje 10 000, 11 500, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig Ubetydelig 6.7 Teieskogen Berører litt av den nordre delen av delområdet. Ubetydelig liten negativ (0/ ) 6.8 Munkerekka Ny rundkjøring i Munkerekkveien. Ligger i overgangen mellom næringsbebyggelse og boligbebyggelse. Bryter med skala og linjedrag. Nærvirkning av vegen og brua. A.1 Teie Felles for alle linjer. Nye omfattende kryss på Kolberg og tilførselsveier. Tiltaket bryter skalaen og strukturen i området. Medfører store terrenginngrep. Middels negativ ( ) Middels stor negativ ( / ) A.2 Teie Øst Felles for alle linjer. Ny rundkjøring. Inngrep i flere private hager. A.3 Smidsrød Felles for alle linjer. Ny rundkjøring. Inngrep i en tilliggende privat hage. Liten negativ ( ) Liten negativ ( ) 67
A.4 Eikeveien Felles for alle linjer. Gammel trerekke med eik ødelegges/fjernes. Tilta ket medfører nærvirkning og bryter med skala og struktur. Skjemmende støyskjermingstiltak. A.5 Frogner Felles for alle linjer. Kryssområde i nordvestre del av delområdet. Kryss området reduserer helheten i kulturlandskapet og reduserer stedets identitet og kvalitet. Kryssområdet er i disharmoni med skalaen og bryter med strukturen. Støyskjermingstiltak. Tabell 8. Sammendrag av konsekvens for alternativ 11 000 Stor negativ ( ) Middels stor negativ ( / ) 7.1.3 ALTERNATIV 11 500 DELOMRÅDE 1.1 FRODEÅSEN 11 500 Som Linje 10 000, 11 000, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 1.2 FARMANNSVEIEN STASJONSOMRÅDET 11 500 Som Linje 10 000, 11 000, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 1.3 OLAV TRYGVASONS GATE 11 500 Som Linje 10 000, 11 000, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 4.1 KORTEN KJELLE 11 500 Som Linje 11 000. Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 4.2 JARSLBERG ILENE 11 500 Som Linje 10 000, 11 000 Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 4.3 JARSLBERG TRAVBANE AULI 11 500 Som Linje 10 000, 11 000. Tiltaket fragmenterer jordbruksareal. Ny rund kjøring. Opprustet kryss ved Semslinna. Ingen store terrenginngrep, men betydelig utvidelse av vegarealet. 68
Liten negativ konsekvens.delområde 4.5 AKERSVANNET 11 500 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Akersvannet. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 5.1 SLOTTSFJELLET 11 500 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Slottsfjellet omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 5.2 BYFJORDEN 11 500 Stor Omfanget av tiltaket i dette delområdet beskrives i to omganger fordi det påvirker delområdet svært forskjellig på sjøen (Byfjorden) og på land (Smørberg). Beskrivelse omfang Byfjorden: Buet klaffebru eller flat hevebru. Forankring av brua har god terrengtilpasning. Tunnelportalene ligger godt plassert på begge sider. Det er negativt at brua krysser på skrå over fjorden Brua blir eksponert i hele fjordlandskapet og endrer landskapsrommet som Byfjorden danner. Brua bryter med skalaen og strukturen i fjordlandskapet. Det er aktuelt med enten buet klaffebru eller flat hevebru som begge blir svært eksponert og gir nær og fjernvirkning i hele fjordlandskapet. Lite negativt omfang 69
Beskrivelse omfang Smørberg: Brua går videre fra bru (buet klaffebru eller flat hevebru) i dagsone på land i et sammensatt område med skog og randsoner og dyrka mark inn i ny tunnelportal under Smørbergrønningen. Den medfører noen skjæringer på vestsiden av linja. Tunnelportalen ligger godt plassert i terrenget. Middels negativt omfang Konsekvens: Liten negativ konsekvens ( ) for sjøen (Byfjorden) Middels negativ konsekvens ( ) for landsiden (Smørberg) Avbøtende tiltak: Det er svært viktig at brua får en god estetisk utforming slik at den kan tilføre området en ny kvalitet. Den kan bli et nytt og flott element i landskapet dersom den gis en god estetisk utforming. Flat klaffebru er en utforming som gir en god tilpasning fordi den ikke har pilarer i sjøen og den dominerer minst i landskapet. På Smørbergrønningen må linja optimaliseres i neste fase fordi det er lite overdekning, for å unngå/redusere løsmassetunnel. DELOMRÅDE 5.3 KALDNES INDUSTRIOMRÅDE 11 500 Som Linje 11 000. (Se linje 11 000 for fullstendig beskrivelse). Tiltaket berører kun sørligste del av delområdet. Ubetydelig liten negativ konsekvens DELOMRÅDE 5.4 KALDNES VALHALLA 11 500 Som Linje 11 000. (Se linje 11 000 for fullstendig beskrivelse). Ny rundkjøring i Munkerekkveien. Linjedraget blir brutt og danner en visuell barriere. Høye skjæringer ifm tunnelportalene. Endringer i landskapsrom, fysiske barrierer. Stor nærvirkning for boligområdet. Bolighus må innløses. Liten middels negativ konsekvens DELOMRÅDE 5.5 HOGSNES VEAR 11 500 Middels Beskrivelse omfang: Tiltaket går i tunnel under Smørbergrønningen. Det blir delvis løsmassetunnel på grunn av tynn fjelloverdekning. Bygging av løsmassetunnel medfører store riggområder og negative konsekvenser i anleggsfasen og i permanent løsning. I nordre del av delområdet, ved Hogsnes, er løsningen lik med Linje 10 000. Her deler linja opp åkerlandskapet og det blir noe skjæringer ved den nordre tunnelportalen. Løsningen gir noe nærvirkning til de nærmeste boligene. Det vil bli fjernvirkning for områder som er eksponert mot brua. 70
Lite middels negativt omfang Konsekvens: Liten middels negativ konsekvens ( / ) Avbøtende tiltak: Tilbakeføring av terreng og eventuelt berørt bebyggelse etter bygging av løsmassetunnelen. DELOMRÅDE 5.6 NORDBYEN 11 500 Stor Beskrivelse omfang: omfang Tiltaket berører ikke Nordbyen. Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.3 KANALEN BRYGGA 11 500 Som Linje 10 000, 11 000. Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.4 TEIE HOVEDGÅRD 11 500 Som Linje 10 000, 11 000, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens. DELOMRÅDE 6.5 FINDUS SCANROPE 11 500 Som Linje 10 000, 11 000, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens. DELOMRÅDE 6.6 TEIE NORD 11 500 Som Linje 10 000, 11 000, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens. DELOMRÅDE 6.7 TEIESKOGEN 11 500 Som Linje 11 000. (Se linje 11 000 for fullstendig beskrivelse). Berører litt av den nordre delen av delområdet. Ubetydelig liten negativ konsekvens. DELOMRÅDE 6.8 MUNKEREKKA 11 500 71
Som Linje 11 000. (Se linje 11 000 for fullstendig beskrivelse). Ny rundkjøring i Munkerekkveien. Ligger i overgangen mellom næringsbebyggelse og boligbebyggelse. Bryter med skala og linjedrag. Nærvirkning av vegen og brua. Middels negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.1 TEIE 11 500 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Nye omfattende kryss på Kolberg og tilførselsveier. Tiltaket bryter skalaen og strukturen i området. Medfører store terrenginngrep. Middels stor negativ konsekvense DELOMRÅDE A.2 TEIE ØST 11 500 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Ny rundkjøring. Inngrep i flere private hager. Liten negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.3 SMIDSRØD 11 500 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Ny rundkjøring. Inngrep i en tilliggende privat hage. Liten negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.4 EIKEVEIEN 11 500 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Gammel trerekke med eik ødelegges/fjernes. Tiltaket medfører nærvirkning og bryter med skala og struktur. Skjemmende støyskjermingstiltak. Stor negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.4 FROGNER 11 500 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Kryssområde i nordvestre del av delområdet. Kryss området reduserer helheten i kulturlandskapet og reduserer stedets identitet og kvalitet. Kryssområdet er i disharmoni med skalaen og bryter med strukturen. Støyskjermingstiltak. Middels stor negativ konsekvens. 7.1.3.1 Konsekvenser av anleggsgjennomføring for alternativ 11 500 Løsningen er ganske lik med 11 000 på Kaldnes siden. 72
Flat klaffebru uten pilarer i sjøen. Kun to pilarer på hver side. Fundamentene står på land. Stålkasse og brudekke kommer sjøvegen og monteres fra lekter/båt. Fundamenteringen er anleggsmessig vanskelig fordi det er bratt og vanskelig tilgjengelig. Kabelfestene medfører midlertidige tiltak. Minimalt med ulemper i anleggsfasen. Det vil bli riggområde ved Smørberg som krever KC stabilisering. Riggområdet må legges slik at det ikke belaster strandengområdet, da dette er verdifullt i landskapsbildet. Den nærmeste gården på Smørberg får uheldige påvirkninger både av rigg og av tiltaket. Det vil også bli riggområde og omlastingsområde for tunnelen ved Hogsnes. Rigg og driftsområde for brua er mindre arealkrevende fordi det kommer mye materialer sjøvegen. På Smørbergrønningen er det lite overdekning, så linja må justeres for å finne optimal plassering. 7.1.3.2 Sammenstilling av konsekvens for alternativ 11 500 ID Delområde/ Navn Sammendrag av konsekvens 1.1 Frodeåsen Som Linje 10 000, 11 000, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens. 1.2 Farmannsveien Som Linje 10 000, 11 000, 12 000, 12 200. Stasjonsområdet Ubetydelig konsekvens. Konsekvens Ubetydelig Ubetydelig 1.3 Olav Trygvasons gate Som Linje 10 000, 11 000, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 4.1 Korten Kjelle Som Linje 11 000. Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 4.2 Jarslberg Ilene Som Linje 10 000, 11 000, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 4.3 Jarlsberg Travbane Auli Som Linje 10 000, 11 000. Tiltaket fragmenterer jordbruksareal. Ny rund kjøring. Opprustet kryss ved Semslinna. Ingen store terrenginngrep, men betydelig utvidelse av vegarealet. 73 Liten negativ ( ) 4.5 Akersvannet Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 5.1 Slottsfjellet Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 5.2 Byfjorden Brutype er pr. 31.5.17 uavklart. Sjøområdene: Brua får god terrengtilpasning på land, gir nær og fjernvirkning i fjordlandskapet og bryter med skalaen og strukturen i landskapet. Landsiden Smørberg: Noe skjæring, men tunnelportalen er godt plassert. 5.3 Kaldnes Industriområde Som Linje 11 000. Tiltaket berører kun sørligste del av delområdet. Liten negativ ( ) Middels negativ ( ) Ubetydelig liten negativ (0/ )
5.4 Kaldnes Valhalla Som Linje 11 000. Ny rundkjøring i Munkerekkveien. Linjedraget blir brutt og danner en visuell barriere. Høye skjæringer ifm tunnelportalene. Endringer i landskapsrom, fysiske barrierer. Stor nærvirkning for boligområdet. Bolighus må innløses. 5.5 Hogsnes Vear Løsmassetunnel under Smørbergrønningen. Bryter opp åkerlandskapet. Noe skjæringer ved nordre tunnelportal. Nærvirkning for boligbebyggelsen. Liten middels negativ ( / ) Liten middels negativ ( / ) 5.6 Nordbyen Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.3 Kanalen Brygga Som Linje 10 000, 11 000. Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.4 Teie Hovedgård Som Linje 10 000, 11 000, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.5 Findus Scanrope Som Linje 10 000, 11 000, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.6 Teie Nord Som Linje 10 000, 11 000, 12 000, 12 200. Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.7 Teieskogen Som Linje 11 000. Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig liten negativ (0/ ) 6.8 Munkerekka Som Linje 11 000. Ny rundkjøring i Munkerekkveien. Ligger i overgangen mellom næringsbebyggelse og boligbebyggelse. Bryter med skala og linjedrag. Nærvirkning av vegen og brua. A.1 Teie Felles for alle linjer. Nye omfattende kryss på Kolberg og tilførselsveier. Tiltaket bryter skalaen og strukturen i området. Medfører store terrenginngrep. A.2 Teie Øst Felles for alle linjer. Ny rundkjøring. Inngrep i flere private hager. A.3 Smidsrød Felles for alle linjer. Ny rundkjøring. Inngrep i en tilliggende privat hage. Middels negativ ( ) Middels stor negativ ( / ) Liten negativ ( ) Liten negativ ( ) A.4 Eikeveien Felles for alle linjer. Gammel trerekke med eik ødelegges/fjernes. Tilta ket medfører nærvirkning og bryter med skala og struktur. Skjemmende støyskjermingstiltak. A.5 Frogner Felles for alle linjer. Kryssområde i nordvestre del av delområdet. Kryss området reduserer helheten i kulturlandskapet og reduserer stedets identitet og kvalitet. Kryssområdet er i disharmoni med skalaen og bryter med strukturen. Støyskjermingstiltak. Tabell 9. Sammendrag av konsekvens for alternativ 11 500 Stor negativ ( ) Middels stor negativ ( / ) 74
7.1.4 ALTERNATIV 12 000 DELOMRÅDE 1.1 FRODEÅSEN 12 000 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Frodeåsen, men får fjernvirkning av tiltaket. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 1.2 FARMANNSVEIEN STASJONSOMRÅDET 12 000 Liten middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Farmannsveien Stasjonsområdet. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 1.3 OLAV TRYGVASONS GATE 12 000 Middels Beskrivelse omfang: av tiltaket. Tiltaket berører ikke Olav Trygvasons gate, men vestre del får fjernvirkning omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens 75
DELOMRÅDE 4.1 KORTEN KJELLE 12 000 Liten middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Korten Kjelle, men søndre del får fjernvirkning. Lite negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig liten negativ konsekvens (0/ ) DELOMRÅDE 4.2 JARSLBERG ILENE 12 000 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Jarlsberg Ilene, men området får fjernvirkning av tiltaket. Lite negativt omfang Konsekvens: Liten negativ konsekvens ( ) DELOMRÅDE 4.3 JARSLBERG TRAVBANE AULI 12 000 Middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører litt av søndre del av Jarlsberg Travbane Auli. Vegen vil ligge på dagens høyde og det blir ikke store terrenginngrep. Østre del av området får fjernvirkning. Lite negativt omfang Konsekvens: Liten negativ konsekvens ( ) DELOMRÅDE 4.5 AKERSVANNET 12 000 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Akersvannet. 76
omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 5.1 SLOTTSFJELLET 12 000 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Slottsfjellet, men gir fjernvirkning. Den flate klaffebrua vil bli en visuell barriere for utsikten ut Byfjorden og bryter med strukturene i landskapet. Disse forholdene er vurdert som tungtveiende for delområde Slottsfjellet. Det er vurdert om Slottsfjellet kan bli visuelt påvirket av lys fra tiltaket fordi det er et viktig landemerke i byen. Tiltaket vil bli eksponert fra Slottsfjellet og veibelysningen vil bli synlig fra Slottsfjellet. Det antas at strølys fra tiltaket ikke vil påvirke lyssettingen av Slottsfjellet. Lys fra bilene vil ikke ha lysretning mot Slottsfjellet. Det er knyttet usikkerhet til dette forholdet. Lite middels negativt omfang Konsekvens: Middels negativ konsekvens ( ) DELOMRÅDE 5.2 BYFJORDEN 12 000 Stor Omfanget av tiltaket i dette delområdet beskrives i to omganger fordi det påvirker delområdet svært forskjellig på sjøen (Byfjorden) og på land (Smørberg). Beskrivelse omfang Byfjorden: Flat klaffebru med pilarer i sjøen og 10 meter seilingshøyde i en uberørt del av Byfjorden. I åpne sonen midt på brua blir det forsterkete pilarer som er kraftige og gjør uttrykket på brua tyngre og mer dominerende. Det er negativt at brua krysser på skrå over fjorden. Brua blir liggende som en fysisk og visuell barriere tvers over Byfjorden og gir nær og fjernvirkning til store områder. Den visuelle barriereeffekten blir forsterket fordi brua ligger lavt i det lave landskapet. Den bryter med skalaen og strukturen i fjordlandskapet. Stort negativt omfang Beskrivelse omfang Smørberg: Fra brua fortsetter vegen i dagsone på land gjennom et strandområde og bryter gjennom et gårdsbruk. Videre krysser den tvers over et jordbrukslandskap som fragmenteres. 77
Stort negativt omfang Konsekvens: Stor meget stor negativ konsekvens ( / ) for sjøen (Byfjorden) Stor negativ konsekvens ( ) for landsiden (Smørberg) Avbøtende tiltak: Optimalisere plasseringen av både linja og tunnelportalene for å redusere de negative tiltakene rundt gårdsbruket. Det må vurderes om gården bør innløses og erstattes fordi ulempene blir så store. Brua bør bli så slank som mulig for å redusere den visuelle barriereeffekten. DELOMRÅDE 5.3 KALDNES INDUSTRIOMRÅDE 12 000 Liten Beskrivelse omfang: Tiltaket kommer ut av tunnelportalen ved Munkerekkveien. Den går i dagsone fram til kryss med Ramdalveien hvor det blir ny rundkjøring. Gang /sykkelvegen legges over tunnelportalen. Noen få bolighus kan bli berørt (mulig innløsning). Videre fortsetter den i dagsone over næringsområdet på Kaldnes og deretter ut på lavbru. Veganlegget vil framstå som en fysisk barriere i området. Løsningen gir nærvirkning til de nærmeste boligene og næringsområdene. Middels negativt omfang Konsekvens: Liten middels negativ konsekvens ( / ) DELOMRÅDE 5.4 KALDNES VALHALLA 12 000 Middels Beskrivelse omfang: Tiltaket går i fjelltunnel under delområdet og vil ikke påvirke det direkte. Det vil bli noe nærvirkning for de nærmeste boligene, men utsikten herfra er i dag preget av lager, industri og næring og er dermed ikke verdifull. lite negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig liten negativ konsekvens (0/ ) DELOMRÅDE 5.5 HOGSNES VEAR 12 000 Middels 78
Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Hogsnes Vear, men gir noe fjernvirkning til de nærmeste boligene. Det vil bli endret utsikt for områder som er eksponert mot brua. lite negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig liten negativ konsekvens (0/ ) DELOMRÅDE 5.6 NORDBYEN 12 000 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Nordbyen, men det blir fjernvirkning av tiltaket. Den flate klaffebrua vil bli en visuell barriere for utsikten ut Byfjorden og bryter med strukturene i landskapet. Lite negativt omfang Konsekvens: Liten negativ konsekvens ( ) DELOMRÅDE 6.3 KANALEN BRYGGA 12 000 Stor Beskrivelse omfang: Smørberg. Tiltaket berører ikke Kanalen, men det kan bli noe fjernvirkning av tiltaket fra lite negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig liten negativ konsekvens (0/ ) DELOMRÅDE 6.4 TEIE HOVEDGÅRD 12 000 Som Linje 10 000, 11 000, 11 500, 12 200. Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.5 FINDUS SCANROPE 12 000 Som Linje 10 000, 11 000, 11 500, 12 200. Ubetydelig konsekvens 79
DELOMRÅDE 6.6 TEIE NORD 12 000 Som Linje 10 000, 11 000, 11 500, 12 200. Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.7 TEIESKOGEN 12 000 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Teieskogen. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.8 MUNKEREKKA 12 000 Middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Munkerekka, men gir noe fjernvirkning til de nærmeste boligene. Det vil bli endret utsikt for områder som er eksponert mot brua. lite negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig liten negativ konsekvens (0/ ) DELOMRÅDE A.1 TEIE 12 000 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Nye omfattende kryss på Kolberg og tilførselsveier. Tiltaket bryter skalaen og strukturen i området. Medfører store terrenginngrep. Middels stor negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.2 TEIE ØST 12 000 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Ny rundkjøring. Inngrep i flere private hager. Liten negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.3 SMIDSRØD 12 000 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Ny rundkjøring. Inngrep i en tilliggende privat hage. 80
Liten negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.4 EIKEVEIEN 12 000 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Gammel trerekke med eik ødelegges/fjernes. Tiltaket medfører nærvirkning og bryter med skala og struktur. Skjemmende støyskjermingstiltak. Stor negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.4 FROGNER 12 000 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Kryssområde i nordvestre del av delområdet. Kryss området reduserer helheten i kulturlandskapet og reduserer stedets identitet og kvalitet. Kryssområdet er i disharmoni med skalaen og bryter med strukturen. Støyskjermingstiltak. Middels stor negativ konsekvens. 7.1.4.1 Konsekvenser av anleggsgjennomføring for alternativ 12 000 Ganske likt på Kaldnes siden som 16 200 med tanke på anleggsfasen. På Smørberg blir det riggområde. Området må KC stabiliseres. Det må bygges egen veg i anleggsfasen, noe som medfører utvidelse av arealene der det foretas inngrep. Nærmeste gårdsanlegg får betydelig nærvirkning av massedeponi og riggområde. 7.1.4.2 Sammenstilling av konsekvens for alternativ 12 000 ID Delområde/ Navn Sammendrag av konsekvens 81 Konsekvens 1.1 Frodeåsen Området får noe fjernvirkning, spesielt av brua, Ubetydelig 1.2 Farmannsveien Stasjonsområdet Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 1.3 Olav Trygvasons gate Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 4.1 Korten Kjelle Søndre del får fjernvirkning av tiltaket, spesielt av brua. Ubetydeligliten negativ (0/ ) 4.2 Jarslberg Ilene Området får fjernvirkning av tiltaket, spesielt av brua. Liten negativ ( ) 4.3 Jarlsberg Travbane Auli Østre del av området får fjernvirkning av tiltaket, spesielt av brua. Ubetydeligliten negativ (0/ ) 4.5 Akersvannet Ubetydelig konsekvens Ubetydelig 5.1 Slottsfjellet Tiltaket berører ikke Slottsfjellet, men det får fjernvirkning. Middels negativ ( )
5.2 Byfjorden Sjøområdene: Flat klaffebru blir liggende som en fysisk og visuell barriere. Gir fjern og nærvirkning til store områder. Brua bryter med skala og struktur i fjordlandskapet. Landsiden Smørberg: Vegen går gjennom et strandområde. Nærvirkning til et gårdsbruk. Fragmenterer et jordbrukslandskap. 5.3 Kaldnes Industriområde Tunnelportal og dagsone, ny rundkjøring i et næringsområde. Mulig innløsning av noen bolighus. Vegen blir en fysisk barriere. 5.4 Kaldnes Valhalla Fjelltunnel under delområdet. Nærvirkning for de nærmeste boligene. Området blir endret, men ikke nødvendigvis forringet. 5.5 Hogsnes Vear Tiltaket berører ikke delområdet, men nordøstre del får fjernvirkning, spesielt av brua. Stor meget stor negativ ( / ) Stor negativ ( ) Liten middels negativ ( / ) Ubetydeligliten negativ (0/ ) Ubetydelig liten negativ (0/ ) Liten negativ ( ) 5.6 Nordbyen Tiltaket berører ikke delområdet, men vestre del får fjernvirkning, spesielt av brua. 6.3 Kanalen Brygga Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.4 Teie Hovedgård Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.5 Findus Scanrope Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.6 Teie Nord Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.7 Teieskogen Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.8 Munkerekka Tiltaket berører ikke delområdet, men gir fjernvirkning til de nordligste boligene. A.1 Teie Felles for alle linjer. Nye omfattende kryss på Kolberg og tilførselsveier. Tiltaket bryter skalaen og strukturen i området. Medfører store terrenginngrep. A.2 Teie Øst Felles for alle linjer. Ny rundkjøring. Inngrep i flere private hager. Ubetydelig liten negativ (0/ ) Middels stor negativ ( / ) Liten negativ ( ) A.3 Smidsrød Felles for alle linjer. Ny rundkjøring. Inngrep i en tilliggende privat hage. A.4 Eikeveien Felles for alle linjer. Gammel trerekke med eik ødelegges/fjernes. Tilta ket medfører nærvirkning og bryter med skala og struktur. Skjemmende støyskjermingstiltak. A.5 Frogner Felles for alle linjer. Kryssområde i nordvestre del av delområdet. Kryss området reduserer helheten i kulturlandskapet og reduserer stedets identitet og kvalitet. Kryssområdet er i disharmoni med skalaen og bryter med strukturen. Støyskjermingstiltak. Liten negativ ( ) Stor negativ ( ) Middels stor negativ ( / ) 82
Tabell 10. Sammendrag av konsekvens for alternativ 12 000 7.1.5 ALTERNATIV 12 200 DELOMRÅDE 1.1 FRODEÅSEN 12 200 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Frodeåsen, men kan få noe fjernvirkning av tiltaket. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 1.2 FARMANNSVEIEN STASJONSOMRÅDET 12 200 Liten middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Farmannsveien Stasjonsområdet. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 1.3 OLAV TRYGVASONS GATE 12 200 Middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Olav Trygvasons gate, men vestre del får fjernvirkning av tiltaket. omfang 83
Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 4.1 KORTEN KJELLE 12 200 Liten middels Beskrivelse omfang: tiltaket. Tiltaket berører ikke Korten Kjelle, men søndre del får fjernvirkning av omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 4.2 JARSLBERG ILENE 12 200 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Jarlsberg Ilene, men søndre del får fjernvirkning av tiltaket. Det er dagsonene og tunnelportalene til senketunnelen som vil bli mest synlige. Lite negativt intet omfang Konsekvens: Ubetydelig liten negativ konsekvens (0/ ) DELOMRÅDE 4.3 JARSLBERG TRAVBANE AULI 12 200 Som Linje 12 000. (Se linje 12 000 for fullstendig beskrivelse). Tiltaket berører litt av søndre del av Jarlsberg Travbane Auli. Vegen vil ligge på dagens høyde og det blir ikke store terrenginngrep. Østre del av området får fjernvirkning. Liten negativ konsekvens. DELOMRÅDE 4.5 AKERSVANNET 12 200 Som Linje 12 000. Tiltaket berører ikke Akersvannet. Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 5.1 SLOTTSFJELLET 12 200 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Slottsfjellet, men det får fjernvirkning av tiltaket. Det er dagsonene og tunnelportalene til senketunnelen som vil bli mest synlige, mens vannspeilet ikke blir 84
berørt midt i fjorden. Disse forholdene er vurdert som tungtveiende for delområde Slottsfjellet.Det er vurdert om Slottsfjellet kan bli visuelt påvirket av lys fra tiltaket fordi det er et viktig landemerke i byen. Tiltaket vil bli eksponert fra og veibelysningen vil bli synlig fra Slottsfjellet. Det antas at strølys fra tiltaket ikke vil påvirke lyssettingen av Slottsfjellet. Lys fra bilene vil ikke ha lysretning mot Slottsfjellet. Tiltaket blir ikke synlig midtfjords der det går i undersjøisk tunnel. Det er knyttet usikkerhet rundt forholdet om lysforurensning av Slottsfjellet. Lite negativt omfang Konsekvens: Liten negativ konsekvens ( ) DELOMRÅDE 5.2 BYFJORDEN 12 200 Stor Omfanget av tiltaket i dette delområdet beskrives i to omganger fordi det påvirker delområdet svært forskjellig på sjøen (Byfjorden) og på land (Smørberg). Beskrivelse omfang Byfjorden: Senketunnel med tunnelportaler på hver side av Byfjorden. Tunnelportalene vil medføre utfyllinger på land og i sjøen på Kaldnes siden. Senketunnelen vil framstå som et fremmedelement i landskapet. Den bryter i mindre grad skalaen og strukturen i fjordlandskapet fordi den ikke blir synlig midt i fjorden. Det er positivt at vannspeilet midtfjords ikke blir brutt Middels tort negativt omfang Beskrivelse omfang Smørberg: Vegen kommer opp fra den undersjøiske tunnelen og går i dagsone gjennom et strandengområde og ligger tett inntil et gårdsbruk. Dette må rives, flyttes eller støyskjermes. Det blir en høy konstruksjon mellom kjørebanene og gårdsanlegget fordi vegen ligger lavere enn terrenget. Tiltaket kommer tett inntil en strandeng som er svært sårbar for inngrep. Videre krysser den tvers over et jordbrukslandskap som fragmenteres. Her blir vegen liggende parallelt med eksisterende adkomstveg til Smørberg slik at det samlet blir stor bredde på vegene. Tiltaket bryter med skalaen og strukturen i landskapet. Stort negativt omfang Konsekvens: Middels stor negativ konsekvens ( / ) for sjøen (Byfjorden) 85
Stor negativ konsekvens ( ) for landsiden (Smørberg) Avbøtende tiltak: Optimalisere plasseringen av både linja og tunnelportalene for å redusere de negative tiltakene rundt gårdsbruket. Det må vurderes om gården bør innløses og erstattes fordi ulempene blir så store. DELOMRÅDE 5.3 KALDNES INDUSTRIOMRÅDE 12 200 Liten Beskrivelse omfang: Tiltaket kommer ut av tunnelportalen ved Munkerekkveien/ Ramdalveien/ Kaldnesveien. Gang /sykkelveg over tunnelportalen. Vegen går i dagsone fram til ny rundkjøring på Kaldnes. Noen få bolighus kan bli berørt (mulig innløsning). Videre i dagsone over næringsområdet på Kaldnes og videre i senketunnel. Veganlegget vil framstå som en fysisk barriere i området. Løsningen gir nærvirkning til de nærmeste boligene og næringsområdene. Middels negativt omfang Konsekvens: Liten middels negativ konsekvens ( / ) DELOMRÅDE 5.4 KALDNES VALHALLA 12 200 Som 12 000 og 16 200. Tiltaket går i fjelltunnel under delområdet og vil ikke påvirke det direkte. Det vil bli noe nærvirkning for de nærmeste boligene, men utsikten herfra er i dag preget av lager, industri og næring og er dermed ikke verdifull. Ubetydelig liten negativkonsekvens. DELOMRÅDE 5.5 HOGSNES VEAR 12 200 Som 12 000. Tiltaket berører ikke Hogsnes Vear, men gir noe fjernvirkning til de nærmeste boligene. Det vil bli endret utsikt for områder som er eksponert mot brua. Ubetydelig liten negativkonsekvens. DELOMRÅDE 5.6 NORDBYEN 12 200 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Nordbyen, men får fjernvirkning av tiltaket. Det er dagsonene og tunnelportalene til senketunnelen som vil bli mest synlige, mens vannspeilet ikke blir berørt midt i fjorden. 86
Lite middels negativt omfang Konsekvens: Liten negativ konsekvens ( ) DELOMRÅDE 6.3 KANALEN BRYGGA 12 200 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Kanalen. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.4 TEIE HOVEDGÅRD 12 200 Som Linje 10 000, 11 000, 11 500, 12 000. Ubetydelig konsekvens. DELOMRÅDE 6.5 FINDUS SCANROPE 12 200 Som Linje 10 000, 11 000, 11 500, 12 000. Ubetydelig konsekvens. DELOMRÅDE 6.6 TEIE NORD 12 200 Som Linje 10 000, 11 000, 11 500, 12 000. Ubetydelig konsekvens. DELOMRÅDE 6.7 TEIESKOGEN 12 200 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Teieskogen. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.8 MUNKEREKKA 12 200 Middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Munkerekka, men gir noe fjernvirkning for den nordligste delen av området som har fjordutsikt. Det vil bli endret utsikt for områder som er eksponert mot portalene på senketunnelen og dagsonene på hver side. 87
omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE A.1 TEIE 12 200 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Nye omfattende kryss på Kolberg og tilførselsveier. Tiltaket bryter skalaen og strukturen i området. Medfører store terrenginngrep. Middels stor negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.2 TEIE ØST 12 200 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Inngrep i flere private hager. Liten negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.3 SMIDSRØD 12 200 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Ny rundkjøring. Inngrep i en tilliggende privat hage. Liten negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.4 EIKEVEIEN 12 200 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Gammel trerekke med eik ødelegges/fjernes. Tilta ket medfører nærvirkning og bryter med skala og struktur. Skjemmende støyskjermingstiltak. Stor negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.4 FROGNER 12 200 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Kryssområde i nordvestre del av delområdet. Kryss området reduserer helheten i kulturlandskapet og reduserer stedets identitet og kvalitet. Kryssområdet er i disharmoni med skalaen og bryter med strukturen. Støyskjermingstiltak. Middels stor negativ konsekvens. 7.1.5.1 Konsekvenser av anleggsgjennomføring for alternativ 12 200 Ganske likt på Kaldnessiden som 16 730 mtp. anleggsfasen. Spunte, støpe, senke tiltak på Smørbergsiden pga. dårlige grunnforhold (cofferdam). Må grabbe under vann, deretter spunte og tømme for vann. KC stabilisering er nødvendig. Mudring og sedimentflukt vil påvirke vannkvaliteten og fargen på vannet, men det vil bli kortvarig. Nærmeste gårdsanlegg får betydelig nærvirkning av massedeponi og riggområde. 88
Det må bygges egen anleggsveg fram til senketunnelportalen. Riggområdet må plasseres slik at det ikke ødelegger strandeng området. 7.1.5.2 Sammenstilling av konsekvens for alternativ 12 200 ID Delområde/ Navn Sammendrag av konsekvens Konsekvens 1.1 Frodeåsen Området kan få noe fjernvirkning. Ubetydelig 1.2 Farmannsveien Stasjonsområdet Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 1.3 Olav Trygvasons gate Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 4.1 Korten Kjelle Området kan få noe fjernvirkning. Ubetydelig 4.2 Jarslberg Ilene Området får noe fjernvirkning av dagsonene og tunnelportalene til senketunnelen. Ubetydeligliten negativ (0/ ) 4.3 Jarlsberg Travbane Auli Østre del av området får noe fjernvirkning av dagsonene og tunnelportalene til senketunnelen. Liten negativ ( ) 4.5 Akersvannet Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 5.1 Slottsfjellet Tiltaket berører ikke Slottsfjellet, men det får fjernvirkning. Slottsfjellet kan bli visuelt påvirket av lys fra tiltaket. 5.2 Byfjorden Sjøområdene: Senketunnel med tunnelportal på hver side av Byfjorden. Utfylling på land på begge sider. Senketunnel blir et fremmedelement, men bryter i liten grad skalaen og strukturen i fjordlandskapet og bryter ikke vannspeilet siden den går under fjorden. Landsiden Smørberg: Vegen går gjennom et strandområde. Nærvirkning til et gårdsbruk som må rives, flyttes el. støyskjermes. Nærvirkning til en strandeng. Fragmenterer et jordbrukslandskap. Vegen ligger parallelt med en eksisterende veg som samlet gir stor bredde på vegene. Bryter med skala og struktur i landskapet. 5.3 Kaldnes Industriområde Tunnelportal og dagsone, ny rundkjøring i et næringsområde. Mulig innløsning av noen bolighus. Vegen blir en fysisk barriere. 5.4 Kaldnes Valhalla Som Linje 12 000 og 16200. Fjelltunnel under delområdet. Nærvirkning for de nærmeste boligene. Området blir endret, men ikke nødvendigvis forringet. 5.5 Hogsnes Vear Som Linje 12 000. Tiltaket berører ikke delområdet, men nordøstre del får fjernvirkning, spesielt av brua. Liten negativ ( ) Middels stor negativ ( / ) Stor negativ ( ) Liten middels negativ ( / ) Ubetydeligliten negativ (0/ ) Ubetydelig liten negativ (0/ ) 89
5.6 Nordbyen Tiltaket berører ikke Nordbyen, men det får noe fjernvirkning. Liten negativ ( ) 6.3 Kanalen Brygga Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.4 Teie Hovedgård Som Linje 10 000, 11 000, 11 500, 12 000. Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.5 Findus Scanrope Som Linje 10 000, 11 000, 11 500, 12 000. Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.6 Teie Nord Som Linje 10 000, 11 000, 11 500, 12 000. Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.7 Teieskogen Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.8 Munkerekka Tiltaket berører ikke Munkerekka, men den nordvestre delen av området får noe fjernvirkning. Ubetydelig A.1 Teie Felles for alle linjer. Nye omfattende kryss på Kolberg og tilførselsveier. Tiltaket bryter skalaen og strukturen i området. Medfører store terrenginngrep. Middels stor negativ ( / ) A.2 Teie Øst Felles for alle linjer. Ny rundkjøring. Inngrep i flere private hager. Liten negativ ( ) A.3 Smidsrød Felles for alle linjer. Ny rundkjøring. Inngrep i en tilliggende privat hage. A.4 Eikeveien Felles for alle linjer. Gammel trerekke med eik ødelegges/fjernes. Tilta ket medfører nærvirkning og bryter med skala og struktur. Skjemmende støyskjermingstiltak. A.5 Frogner Felles for alle linjer. Kryssområde i nordvestre del av delområdet. Kryss området reduserer helheten i kulturlandskapet og reduserer stedets identitet og kvalitet. Kryssområdet er i disharmoni med skalaen og bryter med strukturen. Støyskjermingstiltak. Liten negativ ( ) Stor negativ ( ) Middels stor negativ ( / ) Tabell 11. Sammendrag av konsekvens for alternativ 16 000 7.2 Korridor 2 7.2.1 ALTERNATIV 16 200 90
DELOMRÅDE 1.1 FRODEÅSEN 16 200 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Frodeåsen, men gir fjernvirkning. Lite intet omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 1.2 FARMANNSVEIEN STASJONSOMRÅDET 16 200 Liten middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Farmannsveien Stasjonsområdet. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 1.3 OLAV TRYGVASONS GATE 16 200 Middels Beskrivelse omfang: Tiltaket går på en kort strekning i Kjelleveien hvor det blir kryss med rundkjøring. Rundkjøringen kommer tett på boligbebygelsen vest i delområdet. Vegen fortsetter videre på Kjelleveien og kobler seg på dagens rundkjøring på Korten. Det er positivt at eksisterende veger blir brukt, men de blir utvidet i forhold til dagens veg. Middels lite negativt omfang Konsekvens: Liten negativ konsekvens ( ) DELOMRÅDE 4.1 KORTEN KJELLE 16 200 Liten middels Beskrivelse omfang: Tiltaket går i den eksisterende Kjelleveien, men blir utvidet med tosidig gang /sykkelveg som vil øke bredden på vegen. En eksisterende trerekke med lind som skjuler industri/ 91
næringsbebyggelse kan bli berørt av veganlegget, og grøntrabattene som ligger i og langs dagens veg vil bli redusert. Dette reduserer kvaliteten på landskapsbildet. I dette tett bebygde området vil det utgjøre stor forskjell på en to og en firefelts veg. En firefelts veg vil komme tett inntil bebyggelsen og grønnstrukturen vil forsvinne helt eller bli betydelig redusert. Middels negativt omfang Konsekvens: Liten middels negativ konsekvens ( / ) Avbøtende tiltak: Tilpasse veganlegget slik at den eksisterende trerekka med lind kan bevares. DELOMRÅDE 4.2 JARSLBERG ILENE 16 200 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Jarlsberg Ilene, men brua og vegen gir fjernvirkning. Lite negativt omfang Konsekvens: Liten negativ konsekvens ( ) DELOMRÅDE 4.2 JARSLBERG TRAVBANE AULI 16 200 Middels Beskrivelse omfang: fjernvirkning. Tiltaket berører ikke Jarlsberg travbane Auli, men brua og vegen gir lite omfang Konsekvens: Ubetydelig liten konsekvens (0/ ) DELOMRÅDE 4.5 AKERSVANNET 16 200 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Akersvannet. 92
omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 5.1 SLOTTSFJELLET 16 200 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Slottsfjellet, men det blir nærvirkning. Den lave brua blir et nytt element som vil dominere utsikten mot Byfjorden og bryter med strukturene i området. Disse forholdene er vurdert som tungtveiende for delområde Slottsfjellet. Tiltaket vil bli eksponert fra Slottsfjellet og veibelysningen vil bli synlig fra Slottsfjellet på kvelds /nattestid. Det antas at strølys fra tiltaket kan påvirke lyssettingen av Slottsfjellet. Lys fra bilene i nordgående retning kan ha lysretning mot Slottsfjellet. Det er knyttet usikkerhet til dette forholdet. Stort negativt omfang Konsekvens: Stor meget stor negativ konsekvens ( / ) DELOMRÅDE 5.2 BYFJORDEN 16 200 Stor Beskrivelse omfang: Lav klaffebru med pilarer i sjøen. I åpne sonen midt på brua blir det forsterkete pilarer som er kraftige og gjør uttrykket på brua tyngre og mer dominerende. Det er negativt at brua krysser på skrå over fjorden Brua blir liggende som en fysisk og visuell barriere tvers over Byfjorden og gir fjern og nærvirkning til store områder. Den visuelle barriereeffekten blir forsterket fordi brua ligger lavt i det lave landskapet. Brua blir ca 825 meter lang og er den lengste av alle brualternativene. Brua bryter skalaen og strukturen i fjordlandskapet. Lyssetting av brua vil på nattestid endre karakteren i fjordlandkapet. Stort negativt omfang Konsekvens: Stor meget stor negativ konsekvens ( / ) Avbøtende tiltak: Det er svært viktig at brua får en god estetisk utforming for å redusere de negative konsekvensene DELOMRÅDE 5.3 KALDNES INDUSTRIOMRÅDE 16 200 93
Liten Beskrivelse omfang: Tiltaket kommer ut av tunnelportalen ved Munkerekkveien. Den går i dagsone fram til kryss med Ramdalveien hvor det blir ny rundkjøring. Gang /sykkelveg over tunnelportalen. Noen få bolighus kan bli berørt (mulig innløsning). Videre fortsetter den i dagsone over næringsområdet på Kaldnes og deretter ut på lavbru. Veganlegget vil framstå som en fysisk barriere. Løsningen gir nærvirkning til de nærmeste boligene og næringsområdene. Middels negativt omfang Konsekvens: Liten middels negativ konsekvens ( / ) DELOMRÅDE 5.4 KALDNES VALHALLA 16 200 Som 12 000 og 12 200. Tiltaket går i fjelltunnel under delområdet og vil ikke påvirke det direkte. Det vil bli noe nærvirkning for de nærmeste boligene, men utsikten herfra er i dag preget av lager, industri og næring og er dermed ikke verdifull. Ubetydelig liten negativkonsekvens. DELOMRÅDE 5.5 HOGSNES VEAR 16 200 Middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Hogsnes Vear, men gir fjernvirkning av brua for de nordøstvendte boligene. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 5.6 NORDBYEN 16 200 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket kommer på flat klaffebru og har brukar på land i strandsonen og går videre en kort dagstrekning til Kjelleveien. Den sammenhengende strandlinjen blir brutt av brua. Veganlegget berører litt av den nordligste delen av delområdet Nordbyen og den sjønære delen av delområdet får nærvirkning av tiltaket. Den flate klaffebrua blir svært eksponert i området. Brua kommer tett på den historiske trehusbebyggelsen og bryter strukturen og stedsidentiteten. 94
Stort negativt omfang Konsekvens: Stor negativ konsekvens ( ) DELOMRÅDE 6.3 KANALEN BRYGGA 16 200 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Kanalen, men får fjernvirkning av lavbrua, spesielt fra gangbrua, fra Brygga og de sjønære leilighetsbyggene. Brua vil oppleves som en kraftig visuell barriere da den ligger i siktlinjen fra disse områdene. Stort negativt omfang Konsekvens: Stor meget stor negativ konsekvens ( / ) DELOMRÅDE 6.4 TEIE HOVEDGÅRD 16 200 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Teie Hovedgård, men gir fjernvirkning av lavbrua, kanskje bare om vinteren når det ikke er løv på trærne. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.5 FINDUS SCANROPE 16 200 Liten Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Findus Scanrope, men gir fjernvirkning av lavbrua. 95
omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.6 TEIE NORD 16 200 Middels stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Teie Nord. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.7 TEISKOGEN 16 200 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Teieskogen. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.8 MUNKEREKKA 16 200 Middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Munkerekka. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE A.1 TEIE 16 200 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Nye omfattende kryss på Kolberg og tilførselsveier. Tiltaket bryter skalaen og strukturen i området. Medfører store terrenginngrep. Middels stor negativ konsekvens. 96
DELOMRÅDE A.2 TEIE ØST 16 200 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Ny rundkjøring. Inngrep i flere private hager. Liten negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.3 SMIDSRØD 16 200 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Ny rundkjøring. Inngrep i en tilliggende privat hage. Liten negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.4 EIKEVEIEN 16 200 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Gammel trerekke med eik ødelegges/fjernes. Tilta ket medfører nærvirkning og bryter med skala og struktur. Skjemmende støyskjermingstiltak. Stor negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.4 FROGNER 16 200 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Kryssområde i nordvestre del av delområdet. Kryss området reduserer helheten i kulturlandskapet og reduserer stedets identitet og kvalitet. Kryssområdet er i disharmoni med skalaen og bryter med strukturen. Støyskjermingstiltak. Middels stor negativ konsekvens. 7.2.1.1 Konsekvenser av anleggsgjennomføring for alternativ 16 200 Massene under vegkroppen på Kaldnes må skiftes ut. Det er forurensete fyllmasser som vil gjøre skade hvis de røres. Må fraktes til massedeponi og dekkes til med tette løsmasser. Vanskelig med trafikkavvikling på Kaldnes i anleggsfasen. Krever midlertidige vegløsninger. Det er store arealbehov til rigg på både Kolberg og Kaldnes. Størrelse avhenger av valg av brutype. Fjelltunnelen under Teieskogen kan drives fra begge sider. Lettest å frakte vekk fra Koldbergsiden hvis de skal deponeres. Hvis de skal brukes i vegkroppen uten mellomknusing kan de fraktes vekk fra begge sider. Masser fra Koldbergsiden må fraktes langs hovedveger på Nøtterøy. Masser fra Kaldnessiden må fraktes på mindre veger og vil belaste skoleveger og g/s veger. Som avbøtende tiltak kan massetransporten skje sjøveien. Nøtterøy kommune har sagt nei til utfylling i sjø på Kaldnes, derfor må overskuddsmasser fraktes bort. 97
16 200 forutsetter bygging av brua fra begge sider, ergo riggområde på begge sider. På eksisterende grusplass mellom Fjordgaten og Byfjorden kan det bli riggområde. Må KC stabiliseres. 98
7.2.1.2 Sammenstilling av konsekvens for alternativ 16 200 ID Delområde/ Navn Sammendrag av konsekvens Konsekvens 1.1 Frodeåsen Tiltaket berører ikke delområdet, men gir noe fjernvirkning. Ubetydelig 1.2 Farmannsveien Stasjonsområdet Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 1.3 Olav Trygvasons gate Ny rundkjøring tett ved boligbebyggelse. Eksisterende vegnett benyttes, men blir utvidet. Liten negativ ( ) 4.1 Korten Kjelle Eksisterende Kjellevei blir utvidet med g /s veg og får nytt kryss med rundkjøring. Grønn rabatt forsvinner eller blir redusert betydelig. Liten middels negativ ( / ) 4.2 Jarslberg Ilene Området får fjernvirkning av tiltaket, spesielt av brua. Liten negativ ( ) 4.3 Jarlsberg Travbane Auli Tiltaket berører ikke delområdet, men gir fjernvirkning. Ubetydelig liten negativ (0/ ) 4.5 Akersvannet Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 5.1 Slottsfjellet Tiltaket berører ikke Slottsfjellet, men det gir nærvirkning. Slottsfjellet kan bli berørt av lys fra tiltaket. Stor meget stor negativ ( / ) 5.2 Byfjorden Lav klaffebru med pilarer i sjøen blir liggende som en fysisk og visuell barriere. Både nær og fjernvirkning fra store områder. Brua bryter med skala og struktur i fjordlandskapet. 5.3 Kaldnes Industriområde Tunnelportal og dagsone, ny rundkjøring i et næringsområde. Nærvirkning til noen boliger og mulig innløsning av noen bolighus. Vegen blir en fysisk barriere. Går videre nordover på flat klaffebru. 5.4 Kaldnes Valhalla Som Linje 12 000, 12 200 og 16 730. Fjelltunnel under delområdet. Nærvirkning for de nærmeste boligene. Området blir endret, men ikke nødvendigvis forringet. Stor meget stor negativ ( / ) Liten middels negativ ( / ) Ubetydelig 5.5 Hogsnes Vear Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 5.6 Nordbyen Tiltaket berører kun den nordvestlige delen av delområdet. Flat klaffebru har brukar i strandsonen og bryter den sammenhengende strandlinjen Tiltaket gir nærvirkning til hele den vestre delen og den flate klaffebrua blir liggende svært eksponert. Stor negativ ( ) 6.3 Kanalen Brygga Tiltaket berører ikke Kanalen, men det gir nærvirkning spesielt fra gangbrua, fra Brygga og de sjønære leilighetsbyggene. Brua vil oppleves som en visuell barriere. Stor meget stor negativ ( / ) 99
6.4 Teie Hovedgård Tiltaket berører ikke Teie Hovedgård, men gir fjernvirkning av lavbrua, kanskje bare når det ikke er løv på trærne. 6.5 Findus Scanrope Tiltaket berører ikke Findus Scanrope, men gir fjernvirkning av lavbrua fra enkelte steder i området. Ubetydelig Ubetydelig 6.6 Teie Nord Ubetydelig konsekvenser. Ubetydelig 6.7 Teieskogen Ubetydelig konsekvenser. Ubetydelig 6.8 Munkerekka Ubetydelig konsekvenser. Ubetydelig A.1 Teie Felles for alle linjer. Nye omfattende kryss på Kolberg og tilførselsveier. Tiltaket bryter skalaen og strukturen i området. Medfører store terrenginngrep. Middels stor negativ ( / ) A.2 Teie Øst Felles for alle linjer. Ny rundkjøring. Inngrep i flere private hager. A.3 Smidsrød Felles for alle linjer. Ny rundkjøring. Inngrep i en tilliggende privat hage. A.4 Eikeveien Felles for alle linjer. Gammel trerekke med eik ødelegges/fjernes. Tilta ket medfører nærvirkning og bryter med skala og struktur. Skjemmende støyskjermingstiltak. A.5 Frogner Felles for alle linjer. Kryssområde i nordvestre del av delområdet. Kryss området reduserer helheten i kulturlandskapet og reduserer stedets identitet og kvalitet. Kryssområdet er i disharmoni med skalaen og bryter med strukturen. Støyskjermingstiltak. Tabell 12. Sammendrag av konsekvens for alternativ 16200 Liten negativ ( ) Liten negativ ( ) Stor negativ ( ) Middels stor negativ ( / ) 100
7.2.2 ALTERNATIV 16 730 DELOMRÅDE 1.1 FRODEÅSEN 16 730 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Frodeåsen, men gir fjernvirkning. Lite intet omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 1.2 FARMANNSVEIEN STASJONSOMRÅDET 16 730 Liten middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Farmannsveien Stasjonsområdet. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 1.3 OLAV TRYGVASONS GATE 16 730 Middels Beskrivelse omfang: Vegen går en kort strekning på Kjelleveien før det blir kryss med rundkjøring med Olav Trygvasons gate. Rundkjøringen kommer tett på boligbebygelsen vest i delområdet. Vegen fortsetter videre på Kjelleveien. Det er positivt at eksisterende veger blir brukt, men de blir utvidet i forhold til dagens veg. 101
Lite middels negativt omfang Konsekvens: Liten negativ konsekvens ( ) DELOMRÅDE 4.1 KORTEN KJELLE 16 730 Som 16 200. DELOMRÅDE 4.2 JARSLBERG ILENE 16 730 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Jarlsberg Ilene, men det blir fjernvirkning av tiltaket. Det er kun utfyllingen i sjøen på Kaldnes i forbindelse med portalen til senketunnelen som blir eksponert. lite negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig liten negativ konsekvens (0/ ) DELOMRÅDE 4.3 JARSLBERG TRAVBANE AULI 16 730 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Jarlsberg travbane Auli, men det blir fjernvirkning av tiltaket. Det er kun utfyllingen i sjøen på Kaldnes i forbindelse med portalen til senketunnelen som blir eksponert. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 4.5 AKERSVANNET 16 730 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Akersvannet. 102
omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 5.1 SLOTTSFJELLET 16 730 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Slottsfjellet, men det får nærvirkning av tiltaket. Det blir utfyllingen i sjøen på Kaldnes i forbindelse med portalen til senketunnelen. Den blir eksponert mens vannspeilet ikke blir berørt midt i fjorden. Det er vurdert om Slottsfjellet kan bli visuelt påvirket av lys fra tiltaket, fordi det er et viktig landemerke. Veibelysningen vil bli synlig fra Slottsfjellet. Det antas at strølys ikke vil påvirke lyssettingen av Slottsfjellet fordi mye av løsningen går i tunnel. Lys fra bilene kan ha lysretning mot Slottsfjellet på en kort strekning før de kjører ned i senketunnelen, men det er det knyttet usikkerhet til. Middels negativt omfang Konsekvens: Middels stor negativ konsekvens ( / ) Avbøtende tiltak: Optimalisere plasseringen i horisontal og vertikalplanet for å redusere lysforurensningen på Slottsfjellet. DELOMRÅDE 5.2 BYFJORDEN 16 730 Stor Beskrivelse omfang: Portalen til senketunnelen blir liggende på en omfattende fylling ut fra land på Kaldnes siden. Utfylling og tunnelportal snevrer inn fjorden og forandre fjordlandskapet her og vil framstå som et fremmedelement. Det blir en kraftig konstruksjon i forbindelse med tunnelåpningen. Den bryter i mindre grad skalaen og strukturen i fjordlandskapet. Vannspeilet midtfjords blir ikke brutt. Middels stort negativt omfang Konsekvens: Middel negativ konsekvens ( ) DELOMRÅDE 5.3 KALDNES INDUSTRIOMRÅDE 16 730 Liten 103
Beskrivelse omfang: Tiltaket kommer ut av tunnelportalen ved Munkerekkveien. Den går i dagsone fram til kryss med Ramdalveien hvor det blir ny rundkjøring. Gang /sykkelveg over tunnelportalen. Noen få bolighus kan bli berørt (mulig innløsning). Videre fortsetter den i dagsone over næringsområdet på Kaldnes og deretter ut på fylling i sjøen før den går ned i en undersjøisk tunnel. Veganlegget vil framstå som en fysisk barriere i området. Dagsonen gir nærvirkning til de nærmeste boligene og næringsområdene. Liten middels negativt omfang Konsekvens: Ubetydelig liten negativ konsekvens (0/ ) Avbøtende tiltak: Utfylling i sjøen som er nødvendig i forbindelse med portalen til den undersjøiske tunnelen, kan bli et fint friluftsområde med parkmessige preg, strandpromenade og badeplasser. DELOMRÅDE 5.4 KALDNES VALHALLA 16 730 Som 12 000, 12 200 og 16 200. Tiltaket går i fjelltunnel under delområdet og vil ikke påvirke det direkte. Det vil bli noe nærvirkning for de nærmeste boligene, men utsikten herfra er i dag preget av lager, industri og næring og er dermed ikke verdifull. Ubetydelig liten negativkonsekvens. DELOMRÅDE 5.5 HOGSNES VEAR 16 730 Middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Hogsnes Vear. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 5.6 NORDBYEN 16 730 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører kun litt av delområdet og den vestre delen får nærvirkning. Dagsonene og tunnelportalene vil bli mest synlige, mens vannspeilet ikke blir berørt midt i fjorden. Fra Nordbyen blir det utsikt mot Kaldnessiden der tunnelportal og fylling vil gi fjernvirkning. 104
Lite middels negativt omfang Konsekvens: Middels negativ konsekvens ( ) Avbøtende tiltak: Utfyllingen i forbindelse med tunnelportalen på Kaldnes siden gis en god utforming, gjerne med et parkmessig preg. Utsikt fra Nordbyen vil bli mer positiv enn i dag. DELOMRÅDE 6.3 KANALEN BRYGGA 16 730 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Kanalen, men utfylling og konstruksjon ifm tunnelportalen gir noe fjernvirkning til gangbrua, Brygga og sjønære leilighetsbygg og blir en visuell barriere. Lite negativt omfang Konsekvens: Liten negativ konsekvens ( ) DELOMRÅDE 6.4 TEIE HOVEDGÅRD 16 730 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Teie Hovedgård. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.5 FINDUS SCANROPE 16 730 Liten Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Findus Scanrope. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.6 TEIE NORD 16 730 Middels stor 105
Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Teie Nord. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.7 TEISKOGEN 16 730 Stor Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Teieskogen. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE 6.8 MUNKEREKKA 16 730 Middels Beskrivelse omfang: Tiltaket berører ikke Munkerekka. omfang Konsekvens: Ubetydelig konsekvens DELOMRÅDE A.1 TEIE 16 730 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Nye omfattende kryss på Kolberg og tilførselsveier. Tiltaket bryter skalaen og strukturen i området. Medfører store terrenginngrep. Middels stor negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.2 TEIE ØST 16 730 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Ny rundkjøring. Inngrep i flere private hager. Liten negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.3 SMIDSRØD 16 730 106
Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Ny rundkjøring. Inngrep i en tilliggende privat hage. Liten negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.4 EIKEVEIEN 16 730 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Gammel trerekke med eik ødelegges/fjernes. Tiltaket medfører nærvirkning og bryter med skala og struktur. Skjemmende støyskjermingstiltak. Stor negativ konsekvens. DELOMRÅDE A.4 FROGNER 16 730 Felles for alle linjer. (Se linje 10 000 for fullstendig beskrivelse). Kryssområde i nordvestre del av delområdet. Kryss området reduserer helheten i kulturlandskapet og reduserer stedets identitet og kvalitet. Kryssområdet er i disharmoni med skalaen og bryter med strukturen. Støyskjermingstiltak. Middels stor negativ konsekvens. 7.2.2.1 Konsekvenser av anleggsgjennomføring for alternativ 16 730 Det må graves betydelig i sjøen. Store mengder masser må fjernes. Det må fraktes og legges ut en gruspute. Tunnelen senkes ned i elementer fylt med vann, oppå grusputa. Så legges det minst 1 m oppfylling over og vannet pumpes ut. Anleggsfasen blir visuelt synlig fra svært store områder. Ramper og cut & cover delen må spuntes (=støy). Elementene må slås sammen (= støy). Dette alternativet medfører en kortere periode med støy og mindre støy i anleggsfasen, enn de andre alternativene. Alternativet medfører meget store mengder masser som må fraktes til deponi. De øverste 60 80 cm må til spesialdeponi på land. Masser under dette kan fraktes til utenfor Bolærene eller andre steder og dumpes i sjøen. Hvis mudringsmassene skal på land kreves det store arealer. Det er gode omkjøringsmuligheter i anleggsfasen, så det blir større trafikkbelastning på eksisterende vegnett. 7.2.2.2 Sammenstilling av konsekvens for alternativ 16 730 ID Delområde/ Navn Sammendrag av konsekvens Konsekvens 1.1 Frodeåsen Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 1.2 Farmannsveien Stasjonsområdet Tiltaket berører ikke området, men gir noe fjernvirkning. Ubetydelig 107
1.3 Olav Trygvasons gate Ny rundkjøring tett ved boligbebyggelse. Nærvirkn ing av tiltaket. Eksist. veg benyttes, men blir utvidet. 4.1 Korten Kjelle Eksisterende Kjellevei blir utvidet med g /s veg og får nytt kryss med rundkjøring. Grønn rabatt forsvinner eller blir redusert betydelig. 4.2 Jarslberg Ilene Tiltaket berører ikke delområdet, men gir fjernvirkning av tunnelportalene og utfyllingen på Kaldnessiden. 4.3 Jarlsberg Travbane Tiltaket berører ikke delområdet, men gir Auli fjernvirkning. Liten negativ ( ) Liten middels negativ ( / ) Ubetydelig liten negativ (0/ ) Ubetydelig 4.5 Akersvannet Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 5.1 Slottsfjellet Tiltaket berører ikke Slottsfjellet, men det får nærvirkning av dagsonen på hver side av tunnelportalen til den undersjøiske tunnelen. Slottsfjellet kan bli berørt av lys fra tiltaket. Middelsnegativ ( ) 5.2 Byfjorden Senketunnel medfører utfylling i sjøen på Kaldnes. Tunnelportalen blir en kraftig konstruksjon. Innsne vringen vil framstå som fremmedelement i fjord landskapet, men vannspeilet blir ikke helt brutt. Siden vegen går i undersjøisk tunnel vil den i mindre grad bryte skalaen og strukturen i landskapsrommet 5.3 Kaldnes Industriområde Tunnelportal og dagsone, ny rundkjøring i et næringsområde. Nærvirkning til noen boliger og mulig innløsning av noen bolighus. Vegen blir en fysisk barriere. Går videre nordover på utfylling i fjorden og ned i undersjøisk tunnel. Nærvirkning til noen boliger og næringsbebyggelse. 5.4 Kaldnes Valhalla Som Linje 12 000, 12 200 og 16 200. Fjelltunnel under delområdet. Nærvirkning for de nærmeste boligene. Området blir endret, men ikke nødvendigvis forringet. Middels stor negativ ( / ) Ubetydelig liten negativ (0/ ) Ubetydeligliten negativ (0/ ) 5.5 Hogsnes Vear Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 5.6 Nordbyen Tiltaket berører kun den nordvestlige delen av delområdet. Senketunnelen ivaretar strandsonen og bryter ikke den sammenhengende strandlinjen Tiltaket gir nærvirkning til hele den vestre delen og portalene til senketunnelen blir liggende eksponert. Middels negativ ( ) 6.3 Kanalen Brygga Tiltaket berører ikke Kanalen, men tunnelportalene gir fjernvirkning fra den nordvestre delen av området. Spesielt fra gangbrua. Mindre fra Brygga og de sjønære leilighetsbyggene. Utfyllingen på Kaldnes blir en visuell barriere. Liten negativ ( ) 6.4 Teie Hovedgård Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 108
6.5 Findus Scanrope Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.6 Teie Nord Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.7 Teieskogen Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig 6.8 Munkerekka Ubetydelig konsekvens. Ubetydelig A.1 Teie Felles for alle linjer. Nye omfattende kryss på Kolberg og tilførselsveier. Tiltaket bryter skalaen og strukturen i området. Medfører store terrenginngrep. Middels stor negativ ( / ) A.2 Teie Øst Felles for alle linjer. Ny rundkjøring. Inngrep i flere private hager. A.3 Smidsrød Felles for alle linjer. Ny rundkjøring. Inngrep i en tilliggende privat hage. A.4 Eikeveien Felles for alle linjer. Gammel trerekke med eik ødelegges/fjernes. Tilta ket medfører nærvirkning og bryter med skala og struktur. Skjemmende støyskjermingstiltak. A.5 Frogner Felles for alle linjer. Kryssområde i nordvestre del av delområdet. Kryss området reduserer helheten i kulturlandskapet og reduserer stedets identitet og kvalitet. Kryssområdet er i disharmoni med skalaen og bryter med strukturen. Støyskjermingstiltak. Liten negativ ( ) Liten negativ ( ) Stor negativ ( ) Middels stor negativ ( / ) Tabell 13. Sammendrag av konsekvens for alternativ 16 730 109
8 SAMLET VURDERING ALLE ALTERNATIVENE Ingen delområder oppnår positiv konsekvens av tiltaket. Det vil bli noe større inngrep i landskapsbildet ved en fire felts veg enn ved en to felts veg. En firefelts veg medfører noe høyere skjæringer, noe større inngripen i grønnstruktur langs vegene, i jordbrukslandskap, i private hager og i strandsonen. En fire felts veg vil bli noe mer dominerende og gi både nær og fjernvirkning til et større omland enn en to felts veg. Basert på dette vil det anbefales ut fra hensyn til landskapsbilde at det bygges en to felts veg og ikke en fire felts veg. De landskapsmessige konsekvensene av ny fastlandsforbindelse avhenger i stor grad av om det blir høybru, lavbru eller tunnelløsning. En høybru som er aktuell i tre alternativer i korridor 1, vil i stor grad eksponeres i fjordlandskapet. En lavbru som er aktuell i ett alternativ i korridor 1 og ett alternativ i korridor 2, vil oppleves som mer diskret. En bru i et åpent landskap vil virke oppdelende på landskapsrommet. Forankring av bruene har stor betydning for den totale konsekvensen og kryssing av fjordområdet i undersjøisk tunnel vil i mindre grad påvirke landskapsrommet. 0 alternativet har i følge metoden konsekvens =0. Fordi alle utredningsalternativene har negative konsekvenser, blir 0 alternativet i teorien det beste alternativet. I rangeringen er det kun utredningsalternativene som er rangert. 8.1 Oppsummering av alle alternativene Korridor 1 Korridor 2 Delomr ID, navn Alternativ 10 000 Alternativ 11 000 Alternativ 11 500 Alternativ 12 000 Alternativ 12 200 Alternativ 16 200 Alternativ 16 730 1.1 Frodeåsen 1.2 Farmann svn Stasjons om r. 1.3 Olav Trygvasons gt 4.1 Korten Kjelle 4.2 Jarlsberg Ilene Verdi Stor Stor Stor Stor Stor Stor Stor Omfang Lite intet Lite intet Konsekvens 0 0 0 0 0 0 0 Verdi Litenmiddelmiddelmiddelmiddelmiddelmiddelmiddels Liten Liten Liten Liten Liten Liten Omfang Konsekvens 0 0 0 0 0 0 0 Verdi Middels Middels Middels Middels Middels Middels Middels Omfang Middels lite negativt Lite middels negativt Konsekvens 0 0 0 0 0 Verdi Liten Liten Liten Liten Liten Liten Litenmiddels middels middels middels middels middels middels Omfang Lite Middels Middels negativt negativt negativt Konsekvens 0 0 0 0/ 0 / / Verdi Svært stor Svært stor Svært stor Svært stor Svært stor Svært stor Svært stor Omfang Lite Lite Lite lite negativt negativt negativt negativt intet Konsekvens 0 0 0 0/ 0/ 110
Delomr ID, navn 4.3 Jarlsberg Travban e Auli 4.5 Akersvannet 5.3 Kaldnes ind.omr. 5.4 Kaldnes Valhalla 5.5 Hogsnes Vear 6.3 Kanalen 6.4 Teie Hovedgård Alternativ 10 000 Alternativ 11 000 Korridor 1 Korridor 2 Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ 11 500 12 000 12 200 16 200 16 730 Verdi Middels Middels Middels Middels Middels Middels Middels Omfang Lite Lite Lite Lite Lite negativtintet negativt negativt negativt negativt Konsekvens 0/ 0/ 0 Verdi Stor Stor Stor Stor Stor Stor Stor Omfang Konsekvens 0 0 0 0 0 0 0 Verdi Stor Stor Stor Stor Stor Stor Stor Omfang 5.1 Slottsfjellet Litemiddelsne gativt Lite middels negativt Stort negativt Middels negativt 5.2 2 Byfjorden Konsekvens 0 0 0 / / Verdi Stor Stor Stor Stor Stor Stor Stor mid Omfang dels Mi Mi Sto Sto Sto Middelsstort Lite Lite Lite Stort dd dd rt rt rt negativt neg neg stor negativt neg neg neg neg neg negativt t neg Konsekvens / / / Verdi Liten Liten Liten Liten Liten Liten Liten Omfang Lite negativt Lite negativt Middels negativt Middels negativt Middels negativt Liten middels negativt Omfang Konsekvens 0 0/ 0/ / / / 0/ Verdi Middels Middels Middels Middels Middels Middels Middels Omfang Middelslitlite Middels lite lite lite lite negativt negativt negativt negativt negativt negativt Konsekvens 0 / / 0/ 0/ 0 0/ Verdi Middels Middels Middels Middels Middels Middels Middels Middelsstort negativt Litemidddels negativt lite negativt lite negativt 5.6 Nordbyen Konsekvens / 0 / 0/ 0/ 0 0 Verdi Middelsstostostostostostostor Middels Middels Middels Middels Middels Middels Omfang Litemiddelmiddels Liten Lite Stort negativt negativt negativt negativt Konsekvens 0 0 0 Verdi Stor Stor Stor Stor Stor Stor Stor Omfang lite lite Stort Lite negativt negativt negativt negativt Konsekvens 0 0 0 0/ 0/ / Verdi Middelsstostostostostostostor Middels Middels Middels Middels Middels Middels Omfang Konsekvens 0 0 0 0 0 0 0 2 For delområde 5.2 Byfjorden er omfang og verdi delt i «sjøområder» og «landområder på Smørberg» for de alternativene det er aktuelt for, for å nyansere konsekvensene i delområdet. 111
Delomr ID, navn 6.5 Findus ScanRop e 6.6 Teie nord 6.7 Teieskogen A.1 Teie A.2 Teie øst A.5 Frogner Alternativ 10 000 Alternativ 11 000 Korridor 1 Korridor 2 Alternativ 11 500 Alternativ 12 000 Alternativ 12 200 Alternativ 16 200 Alternativ 16 730 Verdi Liten Liten Liten Liten Liten Liten Liten Omfang Konsekvens 0 0 0 0 0 0 0 6.8 Munkerekka Verdi Middelsstostostostostostostor Middels Middels Middels Middels Middels Middels Omfang Konsekvens 0 0 0 0 0 0 0 Verdi Stor Stor Stor Stor Stor Stor Stor Omfang lite lite lite negativt negativt negativt Konsekvens 0/ 0/ 0/ 0 0 0 0 Verdi Middels Middels Middels Middels Middels Middels Middels Omfang Middelsstorstort Middels Stort lite negativt negativt negativt negativt Konsekvens / 0/ 0 0 0 Verdi Middels Middels Middels Middels Middels Middels Middels Omfang Stort Stort Stort Stort Stort Stort Stort negativt negativt negativt negativt negativt negativt negativt Konsekvens / / / / / / / Verdi Middelsstostostostostostostor Middels Middels Middels Middels Middels Middels Omfang Middels Middels Middels Middels Middels Middels Middels negativt negativt negativt negativt negativt negativt negativt Konsekvens Verdi Middels Middels Middels Middels Middels Middels Middels Omfang A.3 Smidsrød Middelslite negativt Middelslite negativt Middelslite negativt Middelslite negativt Middelslite negativt Middelslite negativt Middelslite negativt A.4 Eikeveien Konsekvens Verdi Middelsstostostostostostostor Middels Middels Middels Middels Middels Middels Omfang Stort Stort Stort Stort Stort Stort Stort negativt negativt negativt negativt negativt negativt negativt Konsekvens Verdi Middels Middels Middels Middels Middels Middels Middels Omfang Stort Stort Stort Stort Stort Stort Stort negativt negativt negativt negativt negativt negativt negativt Konsekvens / / / / / / / Total konsekvens / Rangering 3 1 2 6 4 7 5 Tabell 14 Oppsummering alle alternativene 112
8.2 Oppsummering med begrunnelse og rangering Alternativ Oppsummering Konsekvens Rangering 10 000 Minst nær/fjernvirkning av brua. Omfattende 3 kryssområde ved Munkerekka. Brua har god terrengtilpasning. Løsmassetunnel påvirker et boligområde på Vear. 11 000 Gir litt nær/fjernvirkning. Omfattende kryssområde ved 1 Munkerekka, men bedre plassert enn 10 000. Brua har god terrengtilpasning. Dagsone på Smørberg ligger godt plassert i terrenget. 11 500 Gir litt nær/fjernvirkning. Omfattende kryssområde ved 2 Munkerekka, men bedre plassert enn 10 000. Brua har god terrengtilpasning. Løsmassetunnel på Smørberg medfører negative konsekvenser i anleggsfasen og i permanent løsning. 12 000 Gir betydelig nær/fjernvirkning i fjordlandskapet, fra / 6 Slottsfjellet og Jarlsberg Ilene. Brua gir betydelig barrierevirkning, men krysser fjorden noe bedre i landskapet enn alternativ 16 200. Fragmenterer jordbrukslandskapet på Smørberg. 12 200 Gir noe nærvirkning til Slottsfjellet. Undersjøisk tunnel 4 gir minst barrierevirkning og bryter ikke vannspeilet. Store konstruksjoner i forbindelse med tunnelportalene bryter med strukturene i landskapet, men blir mest sannsynlig ikke synlige fra Kanalen/brygga slik som alternativ 16 730. 16 200 Er det alternativet som gir mest nærvirkning til 7 Slottsfjellet og til den gamle trehusbebyggelsen i Nordbyen. Er det alternativet som gir mest fjernvirkning til Jarlsberg Ilene og Kanalen/Brygga. Lavbrua krysser på skrå over fjorden og forholder seg ikke til landskapet. Bryter med strukturen i landskapet. 16 730 Tunnelportalen på Kaldnes blir synlige fra 5 Kanalen/brygga. Stor nærvirkning til den gamle trehusbebyggelsen i Nordbyen. Nærvirkning til Slottsfjellet. Store konstruksjoner i forbindelse med tunnelportalene bryter med strukturene i landskapet. Tabell 15 Oppsummering av Landskapsbilde med begrunnelse og rangering, for alle alternativene Tabellen over viser en metodisk og teoretisk oppsummering av alle konsekvensene for alle alternativene. Det er på bakgrunn av verdivurderingen, omfangsvurderingen og konsekvensgivingen for hvert delområde for hvert alternativ, gjort en tilleggsvurdering i rangeringen. Det innebærer at negative konsekvenser for delområde 4.2 Jarlsberg Ilene som er et nasjonalt viktig område og delområde 5.1 Slottsfjellet som er et regionalt viktig område er vurdert som mer tungtveiende enn øvrige områder. 113
Som tabell 13 viser, har delområdene 1.1 Frodeåsen, 1.2 Farmannsveien Stasjonsområdet, 6.4 Teie Hovedgård, 6.5 Findus ScanRope og 6.6 Teie Nord ubetydelig konsekvens. Disse delområdene blir ikke berørt og påvirker derfor ikke rangeringen. For delområdene A.1 A.5 er alle alternativene like, så disse områdene påvirker heller ikke rangeringen. Tiltaket medfører store negative konsekvenser fordi det er et stort og omfattende kryssområde med mange rundkjøringer, tilførselsveier og tunnelportaler som legges i et sammensatt område med mange kvaliteter. Delområde 4.5 Akersvannet blir ikke berørt av noen av alternativene, men kan få nærvirkning av alternativ 10 000 hvis det bygges en rundkjøring vest for Melsomvikveien, noe som er uavklart pr. dd. Delområde 5.2 Byfjorden får negative konsekvenser i alle alternativer. Det er fordi fjordlandskapet blir brutt enten av en bru eller av store utfyllinger i fjordlandskapet og fordi tiltaket blir synlige fra store områder. Alternativ 12 000 og alternativ 16 200 er de med størst negative konsekvenser fordi lavbruene blir liggende som kraftige visuelle barrierer i det flate landskapet. De undersjøiske tunnelene medfører konstruksjoner og utfyllinger i fjordlandskapet, spesielt på Kaldnes siden og bryter med strukturen i fjorden, men er bedre for Byfjorden enn lave bruer, noe som veier tungt. For Delområde er 5.6 Nordbyen er det store negative konsekvenser knyttet til både lav bru og undersjøisk tunnel i alternativene 16 200 og 16 730. Bruer og tunnelportaler bryter med skalaen og strukturene i det gamle trehusmiljøet og det blir nærvirkning av tiltaket. Alternativ 16 200 med lav klaffebru er dårligere enn alternativ 16 730 med undersjøisk tunnel fordi nærvirkningen blir større. Disse to alternativene er også de dårligste for delområde 6.3 Kanalen/Brygga fordi tiltaket gir fjernvirkning. Alternativ 16.200 er det dårligste fordi det blir mest eksponert. For Delområde 4.3 Jarlsberg Ilene er det negative konsekvenser i form av fjernvirkning. En bru vil bli en visuell barriere og det er spesielt lavbruene som er ille. Utfyllingene i forbindelse med tunnelportalene til de undersjøiske tunnelene vil også medføre fjernvirkning og gir negative konsekvenser, men ikke så mye som lavbruene. Alternativ 10 000 er blant alternativene som medfører minst negative konsekvenser. Der linjen bryter Munkerekkveien blir det likevel stor negativ konsekvens fordi vegen blir svært eksponert der den bryter linjedrag og landskapsrom og sprenger stedets skala. Dette er den mest negative konsekvensen i dette alternativet. På Vear blir det løsmassetunnel med negative konsekvenser for ett boligområde. Det blir spesielt negative virkninger i anleggsfasen. Alternativ 11 000 og 11 500 krysser Munkerekkveien noe lengre nord enn i alternativ 10 000, og er derfor bedre enn 10 000 da de ligger i overgangen mellom boligbebyggelse og næringsbebyggelse. Linjen bryter ikke opp strukturen på samme måte som i alternativ 10 000 og anses av den grunn som bedre enn alternativ 10 000 her. Alternativ 11 000 og alternativ 11 500 er like bortsett fra på Smørberg og Hogsnes der alternativ 11 000 går i dagsone og alternativ 11 500 går i tunnel. Selv om dagsonen i alternativ 11 000 ligger godt i kanten av et landskapsrom er løsningen dårligere enn alternativ 11 500 som går i tunnel og derfor ikke blir synlig i landskapet. På lang sikt er tunnelalternativet bedre enn dagalternativet fordi tunnelalternativet ikke blir synlig i landskapet. Men på grunn av dårlig fjellkvalitet kan det bli løsmassetunnel, så i anleggsfasen er de negative konsekvensene dårligst i alternativ 11 500 med tunnel. Forutsatt at det er mulig å gjøre det bra etter ansleggsfasen, vil alternativ 11 500 her være 114
det beste alternativet av disse to. Det er vurderingen av at det blir en tunnelportal og terrenginngrep nord ved Hogsnes i alternativ 11 500, som er utslagsgivende for at alternativ 11 000 samlet får litt mindre negative konsekvenser enn alternativ 11 500. Både alternativ 10 000, 11 000 og 11 500 vil krysse Vestfjorden på buet klaffebru eller flat hevebru, dvs. bruer som kan åpnes, og får pilarer i sjøen. Seilingshøyden blir ca 40 meter i lukket posisjon. De vil bli visuelle barrierer og vil gi fjernvirkning fra Byfjorden og Vestfjorden og fra landområdene som vender mot fjorden i nord, øst og vest. Det vil i disse tre alternativene ikke bli fjernvirkning fra Slottsfjellet eller Brygga i Tønsberg. Det er viktig å understreke at både alternativ 10 000, 11 000 og 11 500 får lik konsekvens for Jarlsberg Ilene. Det blir litt fjernvirkning av brua, minst for alternativ 10 000 som ligger lengst vekk. De samme tre alternativene får lik konsekvens fra Slottsfjellet. Det blir ikke fjernvirkning av disse tre alternativene fra Slottsfjellet. Også for Vestfjorden gir disse tre alternativene minst negative konsekvenser, og alternativ 10 000 gir aller minst fordi det ligger lengst vekk fra de tettest befolkete områdene. Det er altså ingen klare forskjeller mellom disse tre alternativene. Alternativ 12 000 og 16 200 får flat klaffebru med seilingshøyde ca 10 meter. Begge alternativene vil bli kraftige barriere i landskapsrommet i Byfjorden og gir både nær og fjernvirkning fra tett befolkete områder. De gir fjernvirkning til Slottsfjellet og Jarlsberg Ilene området. De vil snevre inn fjorden ved Kaldnes fordi det blir utfylling i sjøen for brufundamentene. Løsningene bryter med struktur og skala i området. Alternativ 12 000 krysser fjorden mot vest til Smørberg og bryter den sammenhengende strandlinjen og gir nærvirkning til et gårdsanlegg. Alternativ 16 200 krysser fjorden mot nord til Nordbyen og bryter (ikke fysisk) den sammenhengende strandlinjen og gir nærvirkning til boligbebyggelsen. Alternativ 16 200 er det alternativet som gir mest fjernvirkning til Brygga i Tønsberg av alle. Alternativ 12 200 og 16 730 går i undersjøisk tunnel under Byfjorden. Tunnelportalene vil framstå som kraftige konstruksjoner på land. Begge løsningene medfører utfylling i fjorden på Kaldnes i forbindelse med portalene til senketunnelen. Dette snevrer inn fjorden og endrer fjordlandskapet. Alternativ 12 200 krysser fjorden mot vest til Smørberg og bryter den sammenhengende strandlinjen og gir nærvirkning til et gårdsanlegg. Alternativ 16 730 krysser fjorden mot nord til Nordbyen og bryter den sammenhengende strandlinjen og gir nærvirkning til boligbebyggelsen i Nordbyen. Begge alternativene gir fjernvirkning til Slottsfjellet. De gir i mindre grad fjernvirkning til Jarlsberg Ilene. Vannspeilet i Byfjorden blir ikke brutt på samme måte som brualternativene. Alternativ 16730 gir mer nærvirkning til Brygga i Tønsberg enn alternativ 12 200. Som konklusjon på den samlete vurderingen er alternativ 10 000, 11 000 og 11 500 ganske like, men alternativ 11 000 er rangert som nummer én fordi den er noe bedre enn alternativ 11 500 der det blir tunnelportal og terrenginngrep ved Hogsnes. Alternativ 11 500 er rangert som nummer to fordi den er noe bedre enn alternativ 10 000 på Vear. Alternativ 10 000 er rangert som nummer tre på grunn av løsmassetunneler og tunnelportaler nær boligfeltene på Vear og Hogsnes. Alternativ 12 200 er rangert som nummer fire fordi den undersjøiske tunnelen medfører mindre barrierevirkning enn brualternativene. Tunnelportalene til den undersjøiske tunnelen påvirker fjordlandskapet i likhet med alternativ 16 730, men i alternativ 12 200 vil de ikke bli synlige fra Kanalen og Brygga der det er mye folk, et forhold som er tungtveiende. Derfor blir alternativ 16 730 rangert som nummer fem. Alternativ 16 730 vurderes som noe bedre enn alternativ 16 200 fordi 115
den går i undersjøisk tunnel og verken gir barrierevirkning eller bryter vannspeilet i fjorden. Alternativ 12 000 blir rangert som nummer seks fordi linjen både bryter fjordlandskapet og fragmenterer jordbrukslandskapet på Smørberg. Alternativ 16 200 blir rangert som nummer syv fordi den gir nærvirkning til både Slottsfjellet og det gamle trehusmiljøet i Nordbyen, den gir fjernvirkning til Jarlsberg Ilene og den blir synlig fra Byfjorden, Kanalen og Brygga. I tillegg brytes fjordlandskapet på skrått uten noen naturlig forankring på land. 8.3 Oppfølging av planprogrammet Utredningen beskriver hovedtrekkene og verdiene i landskapet i kapittel 6.5 Delområdene er utfyllende beskrevet. Alle delområdene er kartfestet på verdikartet, kap. 6.4. Følgende forhold er utredet i kapittel 7.1 Omfang og konsekvens, jfr. krav i planprogrammet: Om vegens skala står i et harmonisk forhold til skalaen i landskapet Om vegen medfører skjemmende sår i landskapet, eller skjemmende støytiltak Om vegen bryter med strukturen i landskapet Muligheter for terrengforming og avbøtende tiltak Nær og fjernvirkning (spesielt visuell påvirkning på Slottsfjellet og Jarlsberglandskapet) Reiseopplevelsen er beskrevet og vurdert i kapittel 8.3. 8.4 Usikkerhet Det er pr. dd. Ikke bestemt om det skal være en to felts eller fire felts veg. Utforming av veglinja vil være av betydning for hvor omfattende inngrepene blir i terrenget, i strandsonen, i bebygde områder og private hager. En to felts veg vil derfor få mindre negative konsekvenser enn en fire felts veg. På strekninger med fjelltunnel eller løsmassetunnel vil fjellkvaliteten være avgjørende for hvor stort omfanget av løsmassetunnel blir. Der det er utilstrekkelig overdekning vil det bli løsmassetunnel, en løsning som medfører større inngrep enn en fjelltunnel. Kvaliteten på fjellet vil avdekkes i anleggsfasen og det er derfor knyttet usikkerhet til omfanget av løsmasse /fjelltunnel. Linjene er ikke tilstrekkelig fastsatt og justeringer vil medføre at omfanget og dermed konsekvens, kan endres noe. Det gjelder for eksempel hvor mange hus som må innløses, hvor store terrenginngrepene blir, mm. I flere av alternativene vil det være aktuelt å bygge midlertidige kaianlegg, men det er stor usikkerhet rundt omfanget av dette. Det er reist spørsmål ved om Slottsfjellet som er et regionalt viktig område vil bli berørt av lyssettingen fra veganlegget. Graden av berøring er avhengig av hvordan veganlegget lyssettes og om billysene vil rettes mot Slottsfjellet. 116
8.5 Oppsummering av konsekvenser av anleggsgjennomføringen Anleggsperioden vil medføre større negative konsekvenser for landskapet enn det ferdige veganlegget fordi anleggsområdet berører større arealer. Vegetasjon og noe bebyggelse langs traséen blir fjernet, noe som medfører økt eksponering av anleggsområdet og tilkjøringsvegene. For å begrense de visuelle virkningene er det viktig at rigg og anleggsområdene ikke omfatter mer areal enn nødvendig og at det blir skjerming langs rigg og anleggsområdet der det er mulig. Anleggsområdet må avgrenses. Bevaringsverdig og skjermende vegetasjon må inngjerdes i byggeperioden. Lokalisering av massedeponier fra anleggsområdet er per dags dato ikke avklart. Plan for massehåndtering og massedeponi, rigg og marksikringsplan må utarbeides i neste planfase. Det må gjøres landskapsmessige vurderinger med en plan for terrengforming av disse områdene. Felles for alle alternativene er at de medfører masseoverskudd og at disse massene må transporteres vekk og deponeres. Dette påvirker landskapsbildet. Alle alternativene er like på Kolberg og ganske like på Ramberg. Alternativ 11 000 og 11 500 er de løsningene som gir minst negative konsekvenser i anleggsfasen. 11 000 har bare én tunnel og gir færrest arealkrevende riggområder. Alternativene 12 200 og 16 730 som begge er senketunneler gir mest negative konsekvenser i anleggsfasen, blant annet fordi tunnelene bygges fra land på begge sider og medfører store riggområder på begge sider av fjorden. Alternativ 10 000 medfører riving av bolighus på Vear, og endringer av helheten i dette området er negativt. De store inngrepene i forbindelse med «cut & cover» løsningen på Vear er også å betrakte som store negative konsekvenser. De anleggstekniske ulempene ved denne linja er svært store. Rangering av beste og verste alternativer basert på konsekvenser av anleggsperioden: 11 000 best 11 500 nest best 12 000 og 16 200 12 200 og 16 730 nest verst 10 000 verst 9 REISEOPPLEVELSE Influensområdet for reiseopplevelsen bestemmes som det området som er visuelt synlig fra vegen. I håndbok V712 heter det at «Opplevelse er en del av reisens kvalitet. En må identifisere tilstedeværelsen av spesielle elementer som gjør det lett for de reisende å orientere seg i forhold til omgivelsene og eventuelt gi en opplevelse. Landskapets helhetsinntrykk, variasjon i visuelle hendelser og mektigheten i synsinntrykk er viktige for trafikantens opplevelser». Reiseopplevelsen defineres som den reisendes opplevelse av område og veg sett fra vegen. 117
Reiseopplevelsen skal vurderes i forhold til vegen i nullalternativet og reiseopplevelsen på eksisterende veg skal beskrives. Reiseopplevelsen skal vurderes etter en skala med positiv liten/ingen negativ reiseopplevelse sammenlignet med reiseopplevelsen i nullalternativet. Positiv Liten/ingen Negativ Den nye vegen, som en moderne trafikkåre vil gi en helt ny reiseopplevelse i forhold til dagens situasjon. Vegens dimensjonering, bredde, vertikal og horisontalkurvatur og ikke minst beliggenheten i landskapet vil gi andre opplevelser. Hastigheten og flyten i trafikkbildet blir jevnere. Reiseopplevelsen vurderes ikke for området rundt Kolberg fordi det er likt for alle alternativene. Vurderingen starter etter tunnelen under Teieskogen og beskrives fram til enden på linjene, ved Jarlsberg og Korten. Generelt kan man si at reiseopplevelsen på høye bruer har større opplevelsesverdi enn på lave bruer fordi det er bedre utsikt. Reiseopplevelsen i tunnel vil for de fleste oppleves som nøytral, men for noen som negativ. Reiseopplevelsen i senketunnel vil for mange oppleves som negativ fordi den kan være forbundet med redsel for at tunnelen skal fylles med vann. 9.1.1 0 alternativet I 0 alternativet oppfattes reiseopplevelsen som i en vanlig norsk kystsmåby. Det er tett bebyggelse og åpne områder om hverandre, det er smale og svingete veger, uoversiktlige kryss og utflytende kryss og visuelle kvaliteter undervegs. Det er små variasjoner i landskapet og endringene skjer i korte sekvenser. I dag er det utsyn over kanalen fra kanalbrua og fra flere steder er det utsikt mot Slottsfjellet som er det viktigste landemerke i Tønsberg. Trafikantene kjører gjennom bølgende jordbrukslandskap og forbi tett småhusbebyggelse. Det er både gatestruktur i sentrum og landevegspreg på dagens vegnett. Samlet bidrar dette til en normalt god reiseopplevelse uten verken store høydepunkt eller negative opplevelser. Reiseopplevelsen i 0 alternativet vurderes til liten/ingen. 9.1.2 Alternativ 10 000 Høy bru Vurderingen starter i dagsonen ved Munkerekkveien. Her er det rundkjøring før vegen går inn i en kort tunnel under Ramberg. Den kommer ut av tunnelen ved Vestfjorden og går så og si direkte over på høybru. Reiseopplevelsen på høybrua over Vestfjorden vil bli god, med fin utsikt innover og utover fjorden. Dagsonen videre på land på Vear går nær et boligfelt. Dagsonen er kort før den går inn i ny tunnel og kommer ut igjen i en kort dagstrekning med to rundkjøringer. Her er det normalt god reiseopplevelse. Neste strekning går i en ny, litt lengre tunnel fram til Hogsnes der vegen fortsetter likt med øvrige alternativer i korridor 2, på Jarlsberg. Samlet vil reiseopplevelsen oppleves som noe oppstykket med mange og hyppige sekvenser, og tre tunneler. Høybrua vil være et positivt innslag. Reiseopplevelsen settes til liten ingen. 118
9.1.3 Alternativ 11 000 Høy bru Vurderingen starter i dagsonen ved Munkerekkveien. Her er det rundkjøring før vegen går inn i en kort tunnel under Ramberg. Den kommer ut av tunnelen ved Vestfjorden og går så og si direkte over på høybru. Reiseopplevelsen på høybrua over Vestfjorden vil bli god, med fin utsikt innover og utover fjorden. De reisende vil komme nærmere byen enn i alternativ 10 000. Spesielt kontakten innover fjorden med glimt av deler av byen og de landskapsmessige kvalitetene som den byr på, virker positivt på reiseopplevelsen. Dagsonen videre på land på Smørberg går først inn i en ensidig skjæring før den fortsetter gjennom et vakkert bølgende jordbrukslandskap med ulike kvaliteter på hver side av vegen. Strekningen slutter som for øvrige alternativer i korridor 2, på Jarlsberg. Samlet vil reiseopplevelsen oppleves som flytende med få og lengre sekvenser, men to korte tunneler. Høybrua vil være et positivt innslag. Reiseopplevelsen settes til positiv. 9.1.4 Alternativ 11 500 Høy bru Dette alternativet er likt som alternativ 11 000 fram til Smørberg. Etter brua fortsetter vegen i en kort dagstrekning i tosidig skjæring. Dette vil neppe virke positivt for trafikantene. Vegen går så i en rundkjøring og fortsetter videre inn i en ca 1,5 km lang tunnel og kommer ut ved Hogsnes som alternativ 10 000. Samlet vil reiseopplevelsen være noe oppstykket i mange sekvenser med bru, tunneler og rundkjøringer. Høybrua vil være et positivt innslag. Reiseopplevelsen settes til liten ingen, men likevel noe bedre enn alternativ 10 000. 9.1.5 Alternativ 12 000 Lav klaffebru Kaldnes Smørberg Vegen kommer ut fra tunnelen under Teieskogen i et industriområde. Dagsonen går mellom nærings og fabrikkbygninger og utendørs lagerområder. Deretter fortsetter den på en lav bru over Vestfjorden. Her blir det utsikt både innover mot byen og Jarlsberg området, og utover Vestfjorden. Selv om det er en lavbru vil det være en fin kvalitet å bevege seg over fjorden på bru. På Smørberg går vegen videre over et åpent jordbrukslandskap som vil gi en positiv reiseopplevelse. Samlet vil reiseopplevelsen oppleves som flytende med lange sekvenser og nærhet til omgivelsene. Det er lett å orientere seg på hele strekningen fra Kaldnes til Jarlsberg siden den går i dagsone uten rundkjøringer og retningsendringer. Kaldnes trekker ned, men de øvrige områdene trekker opp reiseopplevelsen, og samlet vurderes den til positiv, og noe bedre enn alternativ 11 500 fordi den gir større visuell kontakt med Tønsberg by og Slottsfjellet. 9.1.6 Alternativ 12 200 Kort undersjøisk tunnel Kaldnes Smørberg Vegen kommer ut fra tunnelen under Teieskogen i et industriområde. Dagsonen går mellom nærings og fabrikkbygninger og utendørs lagerområder. Deretter fortsetter den på en utfylling utenfor Kaldnes før den stuper ned i en undersjøisk tunnel. Det kan for mange oppleves som mer negativt å kjøre ned i en undersjøisk tunnel enn en vanlig fjelltunnel fordi det er knyttet redsel til at tunnelen kan fylles med vann. Senketunnelen innebærer høye konstruksjoner på hver side. Den 119
samme situasjonen blir på Smørbergsiden, men her kommer den reisende til slutt opp i et åpent jordbrukslandskap. Reiseopplevelsen er negativ fordi den lange undersjøiske tunnelen blir en så vesentlig del av den totale strekningen. I dette alternativet mangler det utsiktspunkter. For øvrig er det god flyt, få rundkjøringer og få retningsendringer. Kaldnesområdet og den undersjøiske tunnelen trekker ned og samlet blir reiseopplevelse negativ. 9.1.7 Alternativ 16 200 Lav klaffebru Kaldnes Korten Vegen kommer ut på Kaldnes på samme måte som i alternativ 12 200 og 16 730. På Kaldnes dreier den mot nord og går på en lav bru over fjorden til Korten. Det blir en god reiseopplevelse over brua fordi det er utsikt inn mot Tønsberg by. Herfra vil man se mange av Tønsbergs kvaliteter som våtmarksområdene i Ramsar området, Slottsfjellet og Jarlsberg og hele det bølgende landskapet rundt Tønsberg. Reiseopplevelsen i dette alternativet er positiv. 9.1.8 Alternativ 16 730 Åpen spunt/kort undersjøisk tunnel Kaldnes Nord for Slottsfjellet Vegen kommer ut på Kaldnes på samme måte som i alternativ 12 200 og 16 200. På Kaldnes dreier den mot nord og går på rampe ut på en fylling og ned i en undersjøisk tunnel. Opplevelsen i undersjøisk tunnel er lik som i alternativ 12 200. På Korten kommer trafikantene opp i et bynært og trafikkert landskap, i en rundkjøring med bebyggelse på begge sider. Reiseopplevelsen er negativt ladet fordi den lange undersjøiske tunnelen blir en så vesentlig del av strekningen. I dette alternativet mangler det utsiktspunkter. For øvrig er det god flyt, få rundkjøringer og få retningsendringer. Kaldnesområdet og den undersjøiske tunnelen trekker ned og samlet blir reiseopplevelsen negativ. 9.1.9 Generelle avbøtende tiltak for reiseopplevelse For å øke reiseopplevelsen kan følgende avbøtende tiltak gjøres: Justering av linjen i horisontal og vertikalplanet for å optimalisere terrengtilpasningen God kvalitet på konstruksjoner langs vegen for å oppnå gode estetiske løsninger og visuelle kvaliteter Optimalisere plasseringen av brua for å begrense den fysiske og visuelle barriereeffekten Støyskjerming av bruene bygges med transparente støyskjermer for å ivareta utsikt fra bruene 9.1.10 Oppsummering reiseopplevelse Reiseopplevelsen vil endre seg en del fra eksisterende reiseopplevelse. Bruene vil øke reiseopplevelsen og tunnelene vil redusere reiseopplevelsen. 120
9.2 Avbøtende tiltak 9.2.1 Generelle forslag til avbøtende tiltak - Prinsipper for utforming fastsettes i en formingsveileder som utarbeides i forkant av en mer detaljert planlegging av veganlegget - Vegen tilpasses terrenget mest mulig for å redusere omfanget av skjæringer og fyllinger - Utforme sidearealene slik at veganlegget glir mest mulig naturlig inn i omgivelsene - Etablere vegetasjonsbelter av stedegne arter langs veganlegget for å dempe uheldig fjernvirkning, der det er mulig - Utarbeide en plan for revegetering slik at det ferdige veganlegget fremstår som grønt med naturlik vegetasjon som glir inn i landskapet på en naturlig måte - Tilrettelegge for revegetering av sidearealer og kryssområder etter hvert som anlegget blir ferdig bygd - Tilbakeføre terrenget slik at det glir naturlig inn i terrenget der det skal anlegges løsmassetunnel - Sikre områder der det er utsiktsmuligheter for å ivareta god reiseopplevelse. Konkrete vurderinger av hvor dette er aktuelt må gjøres i neste planfase 9.2.2 Spesielle forslag til avbøtende tiltak - Massetransport fra Kaldnes siden må vurderes å fraktes sjøveien for å redusere de negative konsekvensene. Spesielt der det er nødvendig å bygge midlertidige anleggsveier, vil de negative konsekvensene kunne bli redusert - Flat klaffebru er en brutype som ikke er vurdert i omfang og konsekvens fordi den ikke innfrir kravet til fri seilingshøyde på 55 meter. Det er likevel den brutypen som gir minst negative konsekvenser av anleggsfasen. Det vil derfor være et avbøtende tiltak å bygge Flat klaffebru. En Flat klaffebru uten pilarer i sjøen vil samtidig være den brutypen som er mest tilpasset fjordlandskapet og som vil være mer elegant enn en åpne bru, fordi en åpne bru har kraftigere dimensjoner. Flat klaffebru vil altså være avbøtende tiltak både mht. konsekvenser i anleggsfasen og mht. tilpasning til landskapet den skal bygges i. Dette er kun mulig hvis kravet til fri seilingshøyde reduseres som følge av at den havnebaserte virksomheten på Kaldnes endres - Felles for alle bruløsningene er at de skal støyskjermes tosidig med 1,5 meter høye støyskjermer. Bruene vil framstå som kraftige og utgjør en svært stor barriereeffekt. Dersom støyskjermene utføres med en transparent løsning vil de virke mindre dominerende i landskapsbildet - Utfyllingen i forbindelse med tunnelportalen på Kaldnes siden gis en god utforming, gjerne med en parkmessig opparbeidelse. Utsikten fra Nordbyen vil dermed bli mer positiv enn slik den fremstår i dag; som et industriområde - Kryssområdet på Kolberg blir en mindre komplisert og arealkrevende løsning enn den det er tatt utgangspunkt for i konsekvensutredningen. Se illustrasjon neste side. 121
Figur 20. Avbøtende tiltak på Kolberg; Prinsipp av en krssløsningen som er mindre komplisert og arealkrevende enn den det er tatt utgangspunkt i, i utredningen. Kirkeveien til venstre og Smidsrødveien til høyre. Illustrasjon: SVV - Masseoverskuddet på Nøtterøysiden kan deponeres langs sjøen fra Kaldnes til Munkerekkebukta. På denne måten vil vegnettet bli mindre belastet og deponiet kan formes slik at det kan etableres en kyststi langs sjøen. Terrenget på denne siden av fjorden er bratt og ulendt, men en slik sti vil gjøre nye områder tilgjengelig. Dette vil endre fjordlandskapet, men med en skånsom og estetisk god utforming kan den framstå som et fint element. Se illustrasjon under. Figur 21. Figuren viser hvordan masseoverskudd kan deponeres langs sjøen slik at det kan opparbeides en strandpromenade. Illustrasjon: Rambøll 122