Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme"

Transkript

1 SILING AV ALTERNATIVER - HOVEDRAPPORT Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme Interkommunal kommunedelplan med konsekvensutredning April 2016

2

3 Siling av alternativer - HOVEDRAPPORT Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme Innhold Forord Innledning Bakgrunn og formål med utredningen Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy til Tjøme Bakgrunn for siling Møter med fagmyndigheter Konsekvensutredning fra Tønsbergpakken fase 2 (2004) Oppdatert kunnskapsgrunnlag Behandling av silingsrapporten Metode Ikke prissatte tema Anleggskostnader Trafikkanalyser

4 Måloppnåelse Felles for de ulike alternativene Tunnelinnslag på Kolberg Forbindelse fv. 308 Kirkveveien og fv. 309 Smidsrødveien Tilslutning til E Optimalisering av linjer i neste fase Korridor 1: Kolberg Kaldnes Hogsnes/Jarlsberg Alternativ 10000: Høy bru Ramberg - Hogsnes Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser Trafikkanalyser Kostnad Oppsummering Anbefaling Alternativ 10100: Undersjøisk tunnel Ramberg Hogsnes Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser Trafikkanalyser Kostnader Oppsummering Anbefaling

5 Alternativ 11000: Høy bru Ramberg - Smørberg Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser Trafikkanalyser Kostnader Oppsummering Anbefaling Alternativ 11100: Undersjøisk tunnel Ramberg - Smørberg Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser Trafikkanalyser Kostnader Oppsummering Anbefaling Alternativ 11200: Fjelltunnel Kolberg Jarlsberg travbane Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser Trafikkanalyser

6 Kostnader Oppsummering Anbefaling Alternativ 11300: Undersjøisk tunnel/fjelltunnel Kaldnes Jarlsberg travbane Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser Trafikkanalyser Kostnader Oppsummering Anbefaling Alternativ 11500: Høy bru/tunnel Ramberg - Smørberg Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser Trafikkanalyser Kostnader Oppsummering Anbefaling Alternativ 12000: Bru Kaldnes - Smørberg

7 Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser Trafikkanalyser Kostnader Oppsummering Anbefaling Alternativ 12100: Undersjøisk tunnel Kaldnes Smørberg Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser Trafikkanalyser Kostnader Oppsummering Anbefaling Alternativ 12200: Åpen spunt/kort undersjøisk tunnel Kaldnes Smørberg Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser Trafikkanalyser Kostnader

8 Oppsummering Anbefaling Korridor 2: Kolberg Kaldnes - Korten Alternativ 16000: Undersjøisk tunnel Kaldnes Korten Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser Trafikkanalyser Kostnader Oppsummering Anbefaling Alternativ 16200: Bru Kaldnes Korten Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser Trafikkanalyser Kostnader Oppsummering Anbefaling Alternativ 16300: Bru Kaldnes nord for Slottsfjellet

9 Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser Trafikkanalyser Kostnader Oppsummering Anbefaling Alternativ 16400: Undersjøisk tunnel Kaldnes nord for Slottsfjellet Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser Trafikkanalyser Kostnader Oppsummering Anbefaling Alternativ 16500: Bru Kaldnes Nordbyen tunnel Farmandsveien Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser Trafikkanalyser Kostnader Oppsummering

10 Anbefaling Alternativ 16600: Bru Kaldnes Nordbyen tunnel Slottsfjellet mot Korten Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser Trafikkanalyser Kostnader Oppsummering Anbefaling Alternativ 16700: Åpen spunt/kort undersjøisk tunnel Kaldnes nord for Slottsfjellet Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser Trafikkanalyser Kostnader Oppsummering Anbefaling Alternativ 16800: Åpen spunt/kort undersjøisk tunnel Kaldnes Korten Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser

11 Trafikkanalyser Kostnader Oppsummering Anbefaling Alternativ 17000: Fjelltunnel Kolberg - Korten slyng om Teieskogen Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser Trafikkanalyser Kostnader Oppsummering Anbefaling Alternativ 17100: Fjelltunnel Kolberg Korten Teknisk gjennomførbarhet Ikke-prissatte konsekvenser Trafikkanalyser Kostnader Oppsummering Anbefaling Oppsummering og anbefaling

12 Oppsummering ikke-prissatte konsekvenser Oppsummering prissatte konsekvenser Sammenstilling og anbefaling Alternativ som foreslås videreført i korridor 1 og Alternativ som ikke foreslås videreført i korridor 1 og

13 Forord Hovedmålsettingen for Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme er behovet for en robust og samfunnssikker fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme som sikrer viktige samfunnsfunksjoner. I praksis betyr dette at det er behov for et alternativ til Kanalbrua og at dette alternativet kan håndtere trafikkøkningen fra forventet befolkningsvekst på en miljøvennlig måte. I samarbeid med de berørte kommuner og Vestfold fylkeskommune utarbeider Statens vegvesen en interkommunal kommunedelplan med konsekvensutredning for å avklare trase og kryssplasseringer for fremtidig Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme. Planprogrammet for interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme ble fastsatt i mars og april I planprogrammet er det beskrevet at det skal gjennomføres en silingsprosess. Målet med silingsprosessen er å forkaste alternativ som er dårligere enn andre alternativ innenfor den enkelte korridor (korridor 1 og korridor 2). På bakgrunn av det utarbeidede silingsmaterialet har A2-gruppen gitt en anbefaling om hvilke alternativ man bør gå videre med. Denne rapporten gir en grovmasket vurdering av de prissatte og de ikke-prissatte konsekvensene for alternativene som er beskrevet i planprogrammet. På bakgrunn av disse vurderingene gis et begrunnet forslag til hvilke alternativ som foreslås videreført og hvilke som foreslås forkastet. Silingens materiale, «Siling av alternativer HOVEDRAPPORT» og «Siling av alternativer SAMMENDRAG» skal behandles politisk i Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og Stokke kommuner. Silingsmaterialet vil også bli vedlagt kommunedelplanmaterialet når dette skal til offentlig ettersyn og senere til politisk behandling. 11

14 Innledning I samarbeid med de berørte kommuner og Vestfold fylkeskommune utarbeider Statens vegvesen en interkommunal kommunedelplan med konsekvensutredning for å avklare trase og kryssplasseringer for fremtidig Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme. I startfasen i prosjektet er det jobbet med svært mange ulike vegløsninger i begge korridorene. Som en del av arbeidet med planprogrammet var det et mål å redusere antall alternativ, slik at et overkommelig knippe alternativer skal konsekvensutredes. Det er gjennomført en silingsprosess hvor målet er å forkaste alternativ som er dårligere enn andre alternativ innenfor den enkelte korridor (korridor 1 og korridor 2). Alternativene er vurdert med hensyn på «prissatte» og «ikke-prissatte» konsekvenser. Alternativene er også vurdert opp mot måloppnåelsen for Bypakke Tønsberg-regionen. 12

15 Bakgrunn og formål med utredningen Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme er et delprosjekt innenfor Bypakke Tønsberg-regionen. Bypakken er et samarbeidsprosjekt mellom Vestfold fylkeskommune, Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og Stokke kommuner, og bygger på Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tønsberg-regionen (KVU), Samferdselsdepartementets beslutning i samråd med regjering om KVU, samt vedtak knyttet til høring av KVUen og vedtak om organisering av Bypakke Tønsberg-regionen, gjort hos partene våren Samfunnsmålet i KVUen er at transportsystemet skal være miljøvennlig, robust og effektivt. De prosjektutløsende behovene i KVU en som ligger til grunn for arbeidet med bypakken og for kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse er todelt: 1) Behov for en robust og samfunnssikker fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme som sikrer viktige samfunnsfunksjoner. I praksis betyr det at det er behov for et alternativ til Kanalbrua. 2) Behov for å håndtere trafikkøkningen fra forventet befolkningsvekst på en miljøvennlig måte. Bypakken skal løse den omfattende oppgaven om et helhetlig transportsystem for Tønsberg-regionen, og består av flere delprosjekter. Sammen med ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme er tiltak som fremmer mer miljøvennlig og arealeffektiv transport en viktig del av pakken. En helhetlig transportløsning for Tønsberg-regionen forutsetter en sterk satsing på kollektivtransport og gang-/sykkelvegsystemer. Som en del av bypakkearbeidet skal det utarbeides gatebruksplan for Tønsberg sentrum og planer for hovedaksene for buss og sykkel med tilhørende tiltak. Pakken inneholder også etter lokalpolitiske vedtak tiltak på Teie, i Hogsnesbakken, Presterødbakken og på Tjøme, samt at tilknytning til E18 skal vurderes i det videre arbeidet. Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy til Tjøme Konseptvalgutredningen med Statens vegvesens anbefaling ble lagt fram i november Statens vegvesen anbefaler bl.a. at det bygges et ringvegsystem tett på Tønsberg sentrum fordi det tilfredsstiller samfunnsmålet om et miljøvennlig, robust og effektivt transportsystem i Tønsberg-området. Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme er et vesentlig og kostnadsmessig dominerende element i det anbefalte konseptet. 13

16 Det skal utarbeides en interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse mellom Nøtterøy og fastlandet etter plan og bygningsloven 9-1. Det er utarbeidet et planprogram som beskriver hvilke alternativer som skal utredes samt planprosessen og metode for utsiling av alternativer. Kommunedelplanen skal, i henhold til KVU-brevet fra Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet datert 16. oktober 2015, inkludere alternative vegløsninger i følgende korridorer fra Nøtterøy til fastlandet: i) Korten, og ii) Hognes/ Jarlsberg. Planen skal omfatte løsning fra syd for Teie på Nøtterøy og utredningene skal analysere transportløsningen frem til E18. Nøtterøy og Tjømes sårbarhet med hensyn til kommunikasjoner må løses med en ny fastlandsforbindelse, og den nye fastlandsforbindelsen bør være en nord-sørløsning, som Statens vegvesen anbefaler i konseptvalgutredning av november Bakgrunn for siling Møter med fagmyndigheter A2-gruppen har avholdt møte 1. desember 2015 med fagetater (Fylkesmannens miljøvernavdeling i Vestfold, Fylkeskommunens avdeling for kulturarv) og representanter fra de tre berørte kommunene og Vestfold fylkeskommune. Konsekvensutredning fra Tønsbergpakken fase 2 (2004) Vurderingen av ikke-prissatte tema er i hovedsak basert på eksisterende arbeid fra tidligere konsekvensutredning datert oktober Den inneholder kart over verdifulle områder for alle de fem ikke-prissatte temaene (landskap, nærmiljø og friluftsliv, kulturmiljø, naturmiljø, naturressurser). Oppdatert kunnskapsgrunnlag Det er i silingsfasen utført nye trafikkberegninger, vurdering av ikke prissatte og prissatte (anleggskostnader) konsekvenser. Det er i tillegg gjort en rådgivende risikovurdering for trafikksikkerhet. 14

17 Behandling av silingsrapporten Silingsrapportene behandles i administrativ styringsgruppe (ASG) før den fremmes for behandling i overordnet styringsgruppe (OSG). Rapportene skal videre behandles i Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og Stokke kommuner samt i Vestfold fylkeskommune. Metode Siling er gjennomført ut fra følgende hovedprinsipper: Alternativer i begge korridorer skal være med videre Både bru og tunnel er med videre i begge korridorer Sammenligning av alternativer som grunnlag for siling, er foretatt innenfor hver korridor I arbeidet med planprogrammet er det blitt konstruert mange ulike veglinjer som kan være aktuelle løsninger. Det er til nå ikke jobbet med optimalisering av disse linjene hverken geometrisk eller landskapsmessig. Som inngangsparametre for linjene er det benyttet geometriske krav i henhold til Statens vegvesen sine håndbøker (kurvatur, stigning, siktkrav knyttet til kryssplasseringer ved tunnel osv.). Disse alternativene, samt kunnskapen man nå har knyttet til anleggskostnader og de ikke-prissatte temaene samt alternativenes måloppjnåelse, har vært grunnlag for forslaget til siling av løsningsforslagene. Arbeidsmetoden i silingsprosessen har vært å vurdere veglinjene i planprogrammet innenfor hver av korridorene opp mot hverandre. Alternativ som vurderes til å være dårligere enn andre i samme korridor foreslås silt ut. I silingsprosessen har det derfor vært fokusert på virkninger og tema som har betyrning for vurdering av alternativene opp mot hverandre innenfor hver korridor. Det er foretatt med en skjønnsmessig, faglig vurdering basert på måloppnåelse, prissatte og ikke-prissatte tema, som er omtalt i håndbok V712 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2014). 15

18 Tabell 1: Tema som blir vurdert på et overordnet nivå i silingsprosessen Ikke-prissatte tema Prissatte og andre tema Landskapsbilde Teknisk gjennomførbarhet Bomiljø Anleggskostnader Friluftsliv Trafikkanalyser Naturmangfold Måloppnåelse Kulturmiljø Naturressurser (landbruk) Bymiljø Ikke prissatte tema For ikke prissatte tema er hvert alternativs konfliktivå vurdert i forhold hvert enkelt av temaene. Det er arrangert fagmøter hvor metodikk og konfliktvurderinger er diskutert med representanter fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Tønsberg kommune og Nøtterøy kommune i tillegg til Statens Vegvesens egne fagfolk på de ulike områdene. Landskapsbilde Bomiljø Det er valgt å vurdere overordnede konflikter i forhold til landskapsrom, silhuetter i landskap og bylandskap, visuelle og fysiske barrierer i landskapet samt forstyrrelse av Slottsfjellet som landemerke. Arbeidsgruppa besto av fagfolk fra Tønsberg kommune, Nøtterøy kommune samt medarbeidere fra Statens Vegvesen med landskapskompetanse. For temaet nærmiljø er det i silingsfasen valgt å fokusere på bomiljøet. Andre aspekter ved temaet nærmiljø er ikke vurdert som silingsrelevant. For bomiljø er antall boliger som må rives (saneres) som følge av vegtiltaket vurdert. Det er også sett på hvor mange boliger i det gjenværende bomiljøet som får betydelig redusert bokvalitet ved at de får veganlegget tett på. I de tilfellene hvor mange boliger blir påvirket negativt av vegalternativet, har dette talt med. Arbeidsgruppe besto av fagfolk fra Tønsberg kommune, Nøtterøy kommune samt Statens Vegvesen med landskapskompetanse. Totalt 4 personer. 16

19 Friluftsliv Bymiljø brygga Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurser (landbruk) I silingsfasen er det fokusert på de områdene som i ekisterende grunnlagsmateriale har fått høy verdi. Dette er områdene Ilene og Slottsfjellet som tur og rekreasjonsområde samt sjø- og strandområdene i Byfjorden og Kanalen som område for båtliv og sjørelatert friluftsliv. Arbeidsgruppe besto av fagfolk fra Tønsberg kommune, Nøtterøy kommune og Statens Vegvesen. Det er ønske om å ha med temaet bymiljø for å synliggjøre hvilken påvirkning alternativene har på bylivet og opplevelsen av bryggeområdet. Dette området er ikke godt nok dekket opp av de andre temaene. Temaet er kun relevant for siling i korridor 2. Arbeidsgruppa har bestått av fagfolk fra Statens Vegvesen. Naturreservatet Ilene er av internasjonal verdi. Selve reservatområdet er en del av en større økologisk sammenheng, som består av bl.a. Aulivassdraget og ålegrassamfunn flere steder i Byfjorden. Konfliktgraden er vurdert for et samlet økologisk system siden alt henger sammen. I tillegg vil et fysisk inngrep i Ilene naturreservat utløse en omfattende prosess da Ilene naturreservat sammen med fuglereservatet i Presterødkilen utgjør et Ramsarområde som Norge har forpliktet seg til å beskytte i henhold til Ramsarkonvensjonen. Andre verdier innenfor temaet naturmangfold er ikke vurdert som relevant for silingen, og er derfor ikke tatt med her. Arbeidsgruppe besto av fagfolk fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, Tønsberg kommune og Statens vegvesen. Tønsbergområdet har blant landets største kulturminnetetthet, og har flere områder av nasjonal verdi. Vestfold Fylkeskommunes avdeling for kulturarv har gjort en prioritering av hvilke områder blant de mange viktige som likevel er viktigst. Dette er: Middelalderbyen, Slottsfjellet og Jarlsberg hovedgård med omgivelser. Kulturarvavdelingen har selv foreslått metode for vurderingene for å ha et bedre redskap for siling. Metoden er den mest detaljerte av de ikke prissatte temaene. Arbeidsgruppe besto av fagfolk fra Vestfold Fylkeskommunes Kulturarvavdeling, Tønsberg kommune, Nøtterøy kommune og Statens vegvesen. For temaet naturressurser (dvs landbruk i dette tilfellet) er det i tillegg til Kolbergområdet, (som er likt for alle alternativene, og som derfor ikke er relevant når alternativ skal sammenlignes med hverandre) området på Smørberg det oppstår konflikt med noen av vegalternativene. Konfliktgraden er vurdert i forhold til faktisk 17

20 arealbeslag av dyrkbar jord og i forhold til driftsulemper som en oppspliitting av arealene kan medføre. Arealbeslaget er vurdert som viktigst og er vektet tyngst. Dette temaet er bare relevant for siling i korridor 1 da alternativene i korridor 2 ikke berører landbruksarealer (bortsett fra på Kolberg). Beslag av dyrkbar jord som følge av eventuell utvidelse av eksisterende tilførselsveger til E18 er ikke tatt med i vurderingene da disse forholdene er like innenfor hver korridor. Arbeidsgruppe besto av fagfolk fra Fylkesmannens Landbruksavdeling, Tønsberg kommunes Landsbruksavdeling og Statens Vegvesen. Den samlede konfliktgraden for ikke prissatte tema er gjort skjønnsmessig for hvert alternativ med bakgrunn i poeng gitt i fagvurderingene. Eksempelvis vil svært alvorlige konsekvenser for et av eller flere tema kunne medføre en høyere samlet konfliktgrad enn det poengsummen skulle tilsi. Dette er markert i tabellen med et +tegn i kolonnen for samlet konfliktvurdering. For eksempel vurdering av bomiljø på Ramberg og Vear for alternativ Der det vurderes flere parametere/delområder innenfor et tema og flertallet har høy konfliktgrad, vil dette være retningsgivende for den samlede konfliktgraden selv om ett av delområdene har lav konfliktgrad og således trekker poengsummen ned. Dette markeres også med et +tegn. Anleggskostnader De oppgitte kostnadsanslagene er gjennomført i forbindelse med silingsprosessen og gjort på et grovt nivå. Det ble arrangert et to-dagers møte med høyt kvalifiserte brutekniske konsulenter (Johs Holt, Aas-Jacobsen, Rambøll) og byggeledere fra Statens vegvesen Region sør der kostnadene ble beregnet. Kostnadene er først og fremst fremskaffet for å kunne sammenligne alternativ innenfor samme korridor. De oppgitte kostnadene er grove og derfor lite egnet til å fastsette endelige kostnader. Det vil bli gjennomført en ny kostnadsberegning i forbindelse med konsekvensutredningen etter at silingsprosessen er gjennomført. Alle kostnader er foreløpige og gitt i 2015-kr og inkluderer mva. 18

21 Trafikkanalyser Trafikkberegningene er gjort i Regional transportmodell (RTM), versjon 3.8.4, delområdemodell Vestfold. Modellen er kalibrert godt nok for dette nivå i utredningen hvor en skal sile innenfor den enkelte korridor. Det er i disse beregningene fokusert kun på biltrafikk. Det samme prinsippet som brukes i bompengeutredninger, modellberegnet trafikk justert for tellinger, er brukt her. Beregnings år er 2014 og det er gjort beregninger både med og uten bomring og andre restriksjoner i og rundt Tønsberg (stenging av Nedre Langgate for gjennomkjøring). Det er ikke alle linjer som er beregnet ettersom noen linjer er trafikalt sett er vurdert til å ha lik effekt. I korridor 1 er linje 10000, 10100, og (11100, 11200, 11300, og vurderes som trafikalt like) beregnet. I korridor 2 er linje 16500, 16600, (16000, 16200, og vurderes som trafikalt like) og linje (17000 vurderes som trafikalt lik) er beregnet. Trafikkendringer er tatt ut i noen utvalgte punkt og snitt. Punkene er kanalbrua, travbanen, fv300 Aulilund, fv300 Auli øst og Kjelle nord. Det ene snittet er nord for Slottsfjelltunnelen og over Farmannsveien. Det andre snittet er rett etter Mammutkrysset over Stoltenbergs gate og Nedre Langgate. Det tredje snittet er sør for Teie veidele. Det er også sett på endringer på fv303 i Vear, fv428 og i et snitt sør for Kolberg. Beregningene viser at det er større forskjell mellom de to korridorene enn det er mellom linjene internt i den enkelte korridor, men dette vil vurderes nærmere i konsekvesnutredningen. Måloppnåelse I silingsfasen vurderes aktuelle alternativer i korridor 1 og korridor 2 hver for seg. Effektmålene er definert i planprogrammet for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme, slik: 19

22 Detaljeringen av beregninger og vurderinger i silingsfasen vil ikke være tilstrekkelig til å rangere linjene endelig i forhold til måloppnåelse. Den forenklede gjennomgangen som gjøres her kan allikevel bidra til å legge grunnlag for en utsiling av linjer, når vi ser deler av måloppnåelsen sammen med andre viktige kriterier, i hovedsak ikke-prissatte og prissatte konsekvenser. Det er faglig nødvendig å utrede både bruløsninger og tunnelløsninger i begge korridorer. Gjennom konsekvensutredningen (KU) som videreføres fra silingsfasen vil fordeler og ulemper med de to forskjellige prinsippene, bru eller tunnel, bli godt belyst. Dette er også i tråd med departementets avgjørelse av KVU en hvor bru og tunnel i begge korridorer pekes på som aktuelle løsninger. Måloppnåelsen vil bli forskjellig for alternativene innenfor hver av de to korridorene. Innenfor den enkelte korridor er imidlertid forskjellene i måloppnåelse liten. Nå i silingsfasen vurderes vegalternativene opp mot hverandre separat innenfor hver korridor, uten å sette korridorene opp mot hverandre. I det etterfølgende er det gitt en kort kommentar for effektmålene (E1 - E10) med hensyn til videre arbeid og mulig påvirkning i silingsfasen. 20

23 E1 (klimagass) og E2 (reisemiddelfordeling) vil ha innvirkning på vurderingene i KU en, hvor trafikkfordeling, kjørelengde, effekt av kollektivtrafikktiltak, bompenger og bilrestriksjoner i bysentrum vil bli belyst. Det er for tidlig i planfasen til å vurdere forskjeller mellom alternativene. Dette er således ikke tillagt vekt i silingen. E3 (avlastning biltrafikk). Forenklede trafikkberegninger i silingsfasen er gjennomført, og er tillagt noe vekt i silingsvurderingene. Dette er omtalt under gjennomgang av linjene og gjelder spesielt de linjene som skiller seg ut innenfor hver av korridorene, linjer via Vear i korridor 1 (alt og 10100) og de lange fjelltunnelene i korridor 2 (alt og 17100). E4 (stenging av ny fastlandsforbindelse). Robust framtidig fastlandsforbindelse er et prosjektutløsende behov som kommer til å bli grundig vurdert i konsekvensutredningen gjennom en en risiko- og sårbarhetsanalyse. Både lokalisering, tilgrensende vegnett og kryss, funksjon av naboområder, ekstremvær og andre forhold vil inngå i vurderingen. I silingsfasen er det for tidlig med en slik vurdering. E5 (sentrumsrettet kollektivtrafikk). Vurderes i KU en og samordnes med løsninger og tiltak innenfor pågående arbeid med gatebruksplan (arbeidsgruppe A1) og pågående arbeid med hovedaksene for buss og sykkel (arbeidsgruppe A4). I silingsfasen er det for tidlig med en slik vurdering. E6 (syklende) og E7 (gående). Framkommelighet for syklende og gående er tillagt vekt i silingen innfor hver korridor, da tunnellengder er avgjørende for hvor attraktive løsningene er for g/s-trafikk. De lange fjelltunnelene mener vi er uegnet g/s-trafikk, mens de lange undersjøiske tunnelene vurderer vi ligger i grenseland for brukervennlighet for g/s-trafikk. De kort undersjøiske tunnelene ( m) og bruer gir et godt tilbud til alle trafikantgrupper, også g/s-trafikk. Dette er omtalt under gjennomgang av linjene i kapitel 6. E8 (næringstrafikk). Trafikkberegninger i KU-fasen med mer detaljerte trafikkmodeller som bl.a. tar hensyn til kryssutforming, vil bidra til å gi svar på om det er forskjeller mellom veglinjene når det gjelder framkommelighet for næringstrafikk. Dette kommer senere og er således ikke tillagt vekt i silingen. E9 (trafikkulykker). Det er gjennomført en risikovurdering av veglinjene for å identifisere eventuelle svakheter med hensyn til trafikksikkerhet. Arbeidet er gjort i en tverrfaglig gruppe som dekker trafikksikkerhet, planlegging, drift av vegnettet og bruk av vegnettet. Vurderingene har gitt 21

24 holdepunkter for å belyse forskjeller mellom veglinjene og funnene er tatt hensyn til i silingsprosessen. Dette er omtalt under gjennomgang av de enkelte linjene i kapitel 6. E10 (Middelalderbyen og Ramsar-områdene). Forskjellen på linjene er tydelige for disse forhold, og dette er tillagt vekt i silingen. Noen av alternativene går nær eller berører disse verdifulle områdene, og det er ugunstig for kulturmiljø og naturmangfold. Dette er omtalt under gjennomgang av de enkelte linjene i kapitel 6. Felles for de ulike alternativene Tunnelinnslag på Kolberg Alle alternativene har innslag på Kolberg, der tunnelpåhugg med tilhørende kryssområde og ny vegforbindelse mellom Smidsrødveien og Kirkeveien. Innslag på Kolberg, samt tilsutnign fra annet vegnett, vil beslaglegge noe dyrka mark. Da tiltaket ligger i randsonen av et sammenhengende landbruksområde forventes mindre negative arronderingsmessige og økonomiske konsekvenser. Denne konflikten er dessuten vurdert som «irrelevant» for siling, da den er identisk i alle alternativer. Forbindelse fv. 308 Kirkveveien og fv. 309 Smidsrødveien Tilknytning til Østre Nøtterøy og Husøy/Føynland via Smidsrødveien skal belyses i det videre arbeidet med konsekvesnutredningen, og har ikke vært en del av arbeidet med silingen. I Nøtterøy kommunes kommuneplan er det avsatt hensynssone for ny vegtrasé mellom Smidsrødveien og Kirkeveien ved Kolberg, via Bekkeveien. Denne traseen er en del av korridorene som skal konsekvensutredes. Trasévalget skal kvalitetssikres ved at det skal gjennomføres en analyse av oppgradering av fv 430 Tanstadveien og fv 308 Kirkeveien fra Nøtterøy kirke til Kolbergveien som en eventuell alternativ løsning. Tilslutning til E18 Tilslutning til E18 har heller ikke vært en del av silingskriteriene, da silingen er foretatt internt i hver korridor. Planprogrammet beskriver imidlertid at trafikkanalysene skal omfatte tilknytninger mellom ny fastlandsforbindelse og E18. Fastlandsforbindelsens innvirkning på trafikken 22

25 på fv 300, fv 308 og fv 35 skal synliggjøres i konsekvensutredningen. Dersom trafikkfordelingen og tilhørende tiltak viser seg å kreve investeringer skal dette inngå i analysene og tas hensyn til ved anbefaling og valg av trasé for fastlandsforbindelsen. Dersom analysene avdekker behov for tiltak på veilenkene mellom ny fastlandsforbindelse og E18 eller på Tanstadveien/Kirkeveien som alternativ til Bekkeveien skal regulering og gjennomføring av disse tiltakene ivaretas som en del av Bypakka. Det skal vurderes nærmere om tiltakene ivaretas som en del av de eksisterende delprosjektene i bypakka eller om det opprettes et nytt delprosjekt. Optimalisering av linjer i neste fase Linjene vil bli optimalisert med hensyn til både beliggenhet, kryssplassering, tunnel- og brolengder, samt høyder i det videre arbeidet med kommundelplanen og konsekvensutredning. I tillegg skal behovet for vegstandard vurderes, inkludert om det er behov for 2- eller 4-felts veg. 23

26 Korridor 1: Kolberg Kaldnes Hogsnes/Jarlsberg Korridor 1 for ny fastlandsforbindelse strekker seg fra Kolberg til Kaldnes, over fjorden til Hogsnes/Smørberg, og ut til fv. 300 Semslinna ved Jarlsberg travbane. 24

27 Alternativ 10000: Høy bru Ramberg - Hogsnes Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Munkerekkeveien, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan. Traséen går videre i tunnel gjennom Rambergåsen og i høy bru over Vestfjorden mot Vear. Brua vil få en seilingshøyde på ca. 40 m. Videre går vegen i tunnel gjennom Skomakeråsen og under Melsomvikveien og kommer ut av tunnelen ved Firingsmyrene. Her vil traséen vende 90 grader og gå i dagen før den går i tunnel gjennom Hogsnesåsen og kommer ut i dagen syd for Jarlsberg Travbane hvor det blir et kryss i dagen med Bjellandsveien og Hogsnesbakken. Videre går vegen i dagen frem til krysset ved Semslinna. 25

28 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) Veg geometri, konstruksjon etc. Geofag 5905m Geometrien tilfredsstiller kravene i normalene. Teknisk utfordring ved åpning og lukking av klaffebru/svingbru. Ved bruåpning vil det kunne oppstå tilbakeblokkering inn i tunnelen, dette er meget uheldig trafikksikkerhetsmessig. Kystverket stiller krav til 55m fri seilingshøyde. Dagens løsning er på 40m. For å unngå at brua må ha en åpningsmekanisme, må konsekvensene ved å heve brua 15m vurderes i det videre arbeidet. Mellom tunnelåpningene ved Ramberg er det en dagsone på ca. 200m. Krav i normalene for avstand mellom tunnelåpning og kryss er 75m for 60km/t, dette er tilfredsstilt. Ønsket avstand trafikksikkerhetsmessig, er imidlertidig 145m, dette på grunn av fare for hastighet på ca. 80km/t på grunn av kurvatur. Ønsket avstand mellom tunnelene blir da 335m, og det er ikke mulig i dette alternativet. Kryssløsning ved Ramberg må utformes slik at det blir en trafikksikker løsning. Ramper av på mot vest bør vurderes, alternativt må krysset fjernes. På Vear er det kort avstand fra tunnelmunninger til rundkjøringer, det vil kunne føre til tilbakeblokkeringer i tunnelene. I tillegg er det utfordrende å løse GS-trafikken. For at alternativet skal bli bedre trafikksikkerhetsmessig, må en se på å erstatte de to rundkjøringene på Vear med kun én. Denne bør plasseres minst 145m fra tunnelåpning. Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg, Vear og Jarlsberg på grunn av bløte masser. I fjelltunnelen det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i deler av tunnelen. Under Boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. Brua fundamenteres på peler til fjell. Midtpartiet (150m) har dybder til fjell på 90m og kan bli en utfordring med tanke på en fundamenteringsløsning ned til fjell. 26

29 Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Høy bru Ramberg-Hogsnes Tema Landskapsbilde Bomiljø Parameter/ delområde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere -Landemerket Slottsfjellet -Sanerte boliger -Betydelig redusert bokvalitet -Større bomiljø negativt påvirket Forklaring Landskapsrom: Brua ligger godt forankret i det overordnede landskapet som består av høye, bratte fjordsider. Silhuetter: Brytes ikke Barriere: Liten barrierevirkning siden brua er høy. Landemerke: Slottsfjellet påvirkes ikke. Berører boligområde på Ramberg og Skomaker-åsen med kryss og veg i dagen. Barrierevirkning fysisk og visuelt. (samt støy fra kryss og bru. ) Medfører sanering av boliger på Ramberg og 5-10 boliger i Skomakeråsen. For gjenværende bomiljø på Ramberg får boliger betydelig redusert bokvalitet, og for Skomakeråsen gjelder dette boliger. Friluftsliv Ilene Ingen konflikt 1 Slottsfjellet Ingen konflikt 1 Byfjorden/Kanalen Noe begrenset bruksverdi ved landkar 2 Bymiljø Naturmangfold Naturressurser (landbruk) -Opplevelsesverdi i nedre bydel/ bryggeområdet Ilene -Verneområde -Økologisk funksjonsområde -Aulivassdraget Ligger lengst bort fra verneområdet, men i ledelinjen inn mot våtmarksområdet. Barriere i en viss grad (fugl). Ingen problemer med sedimentering. Poeng (1-6)/ Sum 2 5 Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) Lavt konfliktnivå Høyt konfliktnivå Lavt konfliktnivå 4:3 =1,3 0 Ikke relevant i denne korridoren 2 Lavt konfliktnivå Ingen områder påvirket 1 Lavt konfliktnivå 27

30 Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 1 0,8 4,0 : 4 = 1,0 Lys-forurensing 1 0,8 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 1 0,8 5,2 : 4 Lys-forurensing 1 0,8 = 1,3 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 2 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 1 0,8 4,0 : 4 Lysforurensing 1 0,8 = 1,0 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Sum: 1,1 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) Lavt Konfliktnivå 28

31 Trafikkanalyser Trafikkberegningene for linje viser at det er en av de linjene i begge korridorer som avlaster Kanalbrua minst. Denne linjen gir mest nyskapt trafikk og medfører mest økning av lokaltrafikk på fv303 sør for Vear. Linjen har ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig ut fra de øvrige linjene som er beregnet i korridor 1. Kostnad Investeringskostnad: 3,0 mrd +/- 40 % (2015-kroner) Oppsummering Alternativet går i høy bru over Vestfjorden fra Ramberg mot Vear og får samlet god karakter for ikke-prissatte konsekvenser, med ett vesentlig unntak, og det gjelder nærmiljø/bomiljø. Nærføring til godt etablerte boområder på Ramberg og Vear medfører støybelastning og barrierevirkning foruten innløsning av boliger. Dagsoner er sannsynligvis ikke gode nok med hensyn til trafikksikkerhet da avstanden mellom kryss og tunnelmunninger blir korte både på Ramberg og Vear. Løsningen er vanskelig å optimalisere idet boligområdene ligger tett opp mot veganlegget. Det kan vurderes å sløyfe krysset, noe som vil virke positivt for bomiljøet i området. Investeringskostnaden er ca 3,0 mrd kr (± 40 %) som er den mest kostbare for brukryssingene i korridor 1, men rimeligere enn for den undersjøiske tunnelen i korridoren (alternativ 12200). Åpning av brua for store skip i Vestfjorden blir driftsmessig en utfordring, foruten at alternativet også inneholder mye tunneler, bl.a. Hogsnesåsen tunnel. Dette alternativet er for øvrig det lengste av samtlige alternativer. Trafikkberegningene viser at alle alternativer som går oppom Vear for å få med seg Hogsnesåsen tunnel som del av fastlandsforbindelsen, medfører økt trafikk på fv 303 sør for Vear. Dette vurderes som uheldig. Anbefaling Dette alternativet tas ikke med videre i konsekvensutredningen på grunn av konsekvensene for boligområdene på Ramberg og Vear samt at løsningen er dårlig med hensyn til trafikksikkerhet og innebærer en ugunstig trafikkøkning på Fv 303 sør for Vear. Løsningen er også ½ milliard kr dyrere enn høy bruløsning lenger nord (alt 11000). 29

32 Alternativ 10100: Undersjøisk tunnel Ramberg Hogsnes Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Ramdalveien, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan. Traséen går videre i tunnel og undersjøisk tunnel i Vestfjorden og videre i tunnel mot Vear. Traséen kommer ut av tunnelen ved Firingsmyrene. Her vil traséen vende 90 grader og gå i dagen før den går i tunnel gjennom Hogsnesåsen og kommer ut i dagen syd for Jarlsberg Travbane hvor det blir et kryss i dagen med Bjellandsveien og Hogsnesbakken. Videre går traséen i dagen frem til krysset ved Semslinna. 30

33 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) Veg geometri, konstruksjon etc. Geofag 6180m Geometrien tilfredsstiller ikke krav i normalene (5%) med 6% stigning i fjelltunnelen. Mellom tunnelåpningene ved Ramdal er det en dagsone på ca. 200m. Krav i normalene for avstand mellom tunnelåpning og kryss er 75m for 60km/t, dette er tilfredsstilt. Ønsket avstand trafikksikkerhetsmessig, er imidlertidig 145m, dette på grunn av fare for hastighet på ca. 80km/t på grunn av kurvatur. Ønsket avstand mellom tunnelene blir da 335m, og det er sannsynligvis ikke mulig i dette alternativet. Kryssløsning ved Ramdal må utformes slik at det blir en trafikksikker løsning. Hvis det ikke er mulig bør krysset fjernes. På Vear er det svært kort avstand mellom tunnelmunning og rundkjøring (25m) og utfordrende med GS-trafikk. Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg, Kaldnes, Vear og Jarlsberg på grunn av bløte masser. I fjelltunnelene er det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i deler av tunnelene. Under boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. 31

34 Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Undersjøisk tunnel Ramberg - Hogsnes Tema Landskapsbilde Parameter/ delområde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere -Landemerket Slottsfjellet Forklaring Landskapsrom: Liten innvirkning på de overordnede landskapsrommene. Silhuetter: Ingen konflikt Barriere: Ingen konflikt Landemerke: Ingen konflikt Poeng (1-6)/ Sum 1 Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) Lavt konfliktnivå Bomiljø -Sanerte boliger -Betydelig redusert bokvalitet -Større bomiljø negativt påvirket Berører i liten grad boligområde på Ramberg og Vear med kryss og veg i dagen. Medfører sanering av 1-5 boliger på Ramberg og 0 boliger på Vear. For gjenværende bomiljø på Ramberg får 5-10 boliger betydelig redusert bokvalitet, og for Vear gjelder dette 1-5 boliger. 2 Lavt konfliktnivå Liten barrierevirkning fysisk og visuelt. Friluftsliv Ilene Ingen konflikt 1 Slottsfjellet Ingen konflikt 1 Lavt konfliktnivå Byfjorden/Kanalen Ingen konflikt 1 3:3 = 1 Bymiljø -Opplevelsesverdi i nedre 0 Ikke relevant i denne bydel/ bryggeområdet korridoren Naturmangfold Ilene Mindre konfliktfylt enn bru. Usikkert hvordan 1 Lavt konfliktnivå -Verneområde undersjøisk tunnel vil påvirke sedimenter og mulig -Økologisk funksjonsområde forurenset grunn. Løsbare utfordringer. -Aulivassdraget 32

35 Naturressurser (landbruk) Ingen områder påvirket 1 Lavt konfliktnivå Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 1 0,8 4,0 : 4 = 1,0 Lys-forurensing 1 0,8 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 1 0,8 4,0 : 4 Lys-forurensing 1 0,8 = 1,0 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 1 0,8 4,0 : 4 Lysforurensing 1 0,8 = 1,0 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Sum: 1,0 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) Lavt konfliktnivå 33

36 Trafikkanalyser Trafikkberegningene for linje viser at det er en av de linjene i begge korridorer som avlaster Kanalbrua minst. Det er den linjen som gir nest mest nyskapt trafikk og den medfører en økning av lokaltrafikk på fv303 sør for Vear og sør for Kolberg på Nøtterøy. Linjen har ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig ut fra de øvrige linjene som er beregnet. Kostnader Investeringskostnad: 3,7 mrd. +/- 40% (2015-kroner) Oppsummering Alternativet krysser Vestfjorden i undersjøisk tunnel og består også ellers hovedsakelig av tunneler. Det er således et godt alternativ i forhold til ikke-prissatte konsekvenser (nærmiljø/bomiljø, friluftsliv, naturmangfold, landskapsbilde, kulturmiljø og naturressurser). Høydeforholdene langs linja gjør imidlertid at det blir for bratte stigninger (6 %) på begge sider av Vestfjorden. De tekniske vegnormalene tillater maks stigning på 5 %. Dagsoner er sannsynligvis ikke gode nok med hensyn til trafikksikkerhet da avstanden mellom kryss og tunnelmunninger blir korte både på Ramdal og Vear. Løsningen er vanskelig å optimalisere idet boligområdene ligger tett opp mot veganlegget. Det kan vurderes å sløyfe krysset, noe som vil virke positivt for bomiljøet i området. Investeringen er høy, ca 3,6 mrd kr (± 40 %). Samlet tunnellengde for alternativet vil medføre betydelige framtidige vedlikeholdskostnader, foruten at tunnellengden under Vestfjorden ( ca 1800 m) er så lang at den sannsynligvis vil være en utfordring å benytte for syklister og spesielt for fotgjengere. Trafikkberegningene viser at alle alternativer som går oppom Vear for å få med seg Hogsnesåsen tunnel som del av fastlandsforbindelsen, medfører økt trafikk på fv 303 sør for Vear. Dette vurderes som uheldig. 34

37 Anbefaling Dette alternativet tas ikke med videre i konsekvensutredningen da stigningene (6 %) i tunnelen blir for bratte og ikke tilfredsstiller tekniske krav (5 %). 35

38 Alternativ 11000: Høy bru Ramberg - Smørberg Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Munkerekkeveien/ Ramdalveien, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan. Traséen går videre i tunnel gjennom Rambergåsen og i høy bru over Vestfjorden mot Smørberg. Underkant bru vil ligge på ca. kote 40. Videre går vegen i dagen over Smørberg til syd for Jarlsberg Travbane hvor det blir et kryss i dagen med Bjellandsveien og Hogsnesbakken. Videre går traséen i dagen frem til krysset ved Semslinna. 36

39 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) Veg geometri, konstruksjon etc. Geofag 5200m Geometrien tilfredsstiller kravene i normalene. Teknisk utfordring ved åpning og lukking av klaffebru/svingbru. Ved bruåpning vil det kunne oppstå tilbakeblokkering inn i tunnelen, dette er meget uheldig trafikksikkerhetsmessig. Kystverket stiller krav til 55m fri seilingshøyde. Dagens løsning er på 40m. For å unngå at brua må ha en åpningsmekanisme, må konsekvensene ved å heve brua 15m vurderes i det videre arbeidet. Dette medfører imidlertid lite overdekning og muligens løsmassetunnel ved Ramberg. Mellom tunnelåpningene ved Ramdal er det en dagsone på ca. 200m. Krav i normalene for avstand mellom tunnelåpning og kryss er 75m for 60km/t, dette er tilfredsstilt. Ønsket avstand trafikksikkerhetsmessig, er imidlertidig 145m, dette på grunn av fare for hastighet på ca. 80km/t på grunn av kurvatur. Ønsket avstand mellom tunnelene blir da 335m. Det er sannsynligvis ikke mulig i dette alternativet. Alternativet er uheldig trafikksikkerhetsmessig slik det foreligger nå. Kryssløsning ved Ramdal må utformes slik at det blir en trafikksikker løsning, ramper av på mot vest kan vurderes, alternativt bør krysset fjernes. Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg, nord for bebyggelsen på Smørberg og Jarlsberg på grunn av bløte masser. I fjelltunnelen det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i deler av tunnelen. Under Boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. Brua fundamenteres på peler til fjell. Midtpartiet (150m) har dybder til fjell på 90m og kan bli en utfordring med tanke på en fundamenteringsløsning ned til fjell. 37

40 Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Høy bru Ramberg - Smørberg Tema Landskapsbilde Bomiljø Parameter/ delområde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere -Landemerket Slottsfjellet -Sanerte boliger -Betydelig redusert bokvalitet -Større bomiljø negativt påvirket Forklaring -Landskapsrom: Brua ligger forankret i det overordnede landskapet som består av markerte fjordsider, men forankring mot sideterreng er noe dårligere enn alt Silhuetter: Ingen konflikt -Barriere: Betydelig barriere på Smørberg og sammenhengen med Ilene. -Landemerket Slottsfjellet: Ingen konflikt Berører boligområde på Ramberg med kryss og veg i dagen. Barrierevirkning fysisk og visuelt. (samt støy fra kryss og bru. ) Medfører sanering av 5-10 boliger på Ramberg og 1-5 boliger på Smørberg. For gjenværende bomiljø på Ramberg får boliger betydelig redusert bokvalitet, og for Smørberg gjelder dette 1-5 boliger. Poeng (1-6)/ Sum 4 3 Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) Middels konfliktnivå Middels konfliktnivå Friluftsliv Ilene Ingen konflikt 1 Slottsfjellet Ingen konflikt 1 Lavt konfliktnivå Byfjorden/Kanalen Noe begrenset bruksverdi ved landkar 2 4:3 = 1,3 Bymiljø -Opplevelsesverdi i nedre bydel/ bryggeområdet 0 Ikke relevant i denne korridoren 38

41 Naturmangfold Naturressurser (landbruk) Ilene -Verneområde -Økologisk funksjonsområde -Aulivassdraget Selve brua og veg i dagen fra Smørberg til Semslinna ligger relativt nært verneområdene. Den vestre delen av Ilene er viktigst for fugl, og vegen forbi Hogsnes vil kunne påvirke dette området. Støy, lys, forstyrrelser, men ikke direkte arealbeslag. Mulig å få til enkle avbøtende tiltak som støyskjermer etc. Brua kan utgjøre en barriere for fugl. Tap av dyrkbar jord, høy kvalit. Konflikt: 5 Vekting 1,2 6 Driftsulempe Konflikt: 4 Vekting 0,8 3,2 Landbruksarealene på Smørberg utgjør en forholdsvis stor enhet med dyrka mark av høy Sum: 4,6 kvalitet. Disse enhetene er egnet for grønnsaker, korn etc. Tiltaket vil beslaglegge betydelig jordbruksareal for enkelte gårder på Smørberg. Det er ytterligere arealtap ved at mindre jordstykker som trolig blir liggende igjen SV for en ny vei går ut av produksjon. Et areal som gjenstår på NØ-siden av ny vei vil kunne drives rasjonelt. Dette «restarealet» deles av Smørbergveien. Om denne veien flyttes inn til nybygd vei (fastlandsforbindelsen), vil det bli en stor og lettdrevet enhet igjen i arealene mot fjorden og Jarlsberg travbane. Det er trolig noe mulighet for optimalisering, ved justering av veigeometrien (slik at minst mulig areal sentralt på Smørberg tapes). Konfliktnivået vurderes som høyt, men er i grenseland mot middels. Det er selve tapet av dyrkbar mark som gir det største bidraget til den høye konfliktvurderingen. 4 Middels konfliktnivå Høyt konfliktnivå Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 1 0,8 5,2 : 4 = 1,3 Lys-forurensing 1 0,8 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) Lavt konfliktnivå Visuell påvirkning sett mot kulturmiljø 1 1,2 39

42 Visuell påvirkning sett fra 2 1,2 kulturmiljø Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 1 0,8 6,0 : 4 Lys-forurensing 2 0,8 = 1,5 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 2 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 1 0,8 6,0 : 4 Lysforurensing 2 0,8 = 1,5 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 2 1,2 kulturmiljø 1 Sum: 1,4 40

43 Trafikkanalyser Trafikkberegningene for linje viser at det er den linjen i korridor 1 som avlaster Kanalbrua best. Linjen har ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig ut fra de øvrige linjene som er beregnet. Kostnader Investeringskostnad: 2,5 mrd +/- 40 % (2015-kroner) Oppsummering Alternativet går i høy bru over Vestfjorden fra Ramdal mot Smørberg, med dag-løsning over Smørberg. Alternativet får samlet middels karakter for de ikke-prissatte konsekvensene (nærmiljø/bomiljø, friluftsliv, naturmangfold, landskapsbilde og kulturmiljø). Unntaket er konsekvensene for naturressurser som gis dårlig karakter da alternativet legger beslag på og deler opp fulldyrkede arealer over Smørberg. Dagsonen på Ramdal er sannsynligvis ikke god nok med hensyn til trafikksikkerhet da avstanden mellom kryss og tunnelmunninger blir kort. Løsningen kan optimaliseres noe gjennom videre planlegging eventuelt kan det vurderes å sløyfe krysset, noe som også vil virke positivt for bomiljøet i området. Investeringskostnaden er ca 2,5 mrd kr (± 40 %), som er den laveste kostnaden for brukryssing av Vesfjorden i korridor 1. Åpning av brua for store skip i Vestfjorden blir driftsmessig en utfordring. Brua tilrettelegges for g/s-trafikk. Anbefaling Det anbefales at dette alternativet utredes videre. De negative konsekvensene for trafikksikkerhet og boforhold på Ramdal og Smørberg kan reduseres i den videre planleggingen gjennom optimalisering av løsningene. Dette alternativet er en bruksmessig god løsning for alle trafikkantgrupper og det er dessuten den rimeligste bruløsningen i korridor 1. 41

44 Alternativ 11100: Undersjøisk tunnel Ramberg - Smørberg Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Ramdalveien, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan. Traséen går videre i fjelltunnel gjennom Rambergåsen og direkte i en undersjøisk tunnel i Vestfjorden før den går over i en fjelltunnel igjen videre mot Smørberg. Traséen går deretter i dagen over Smørberg til syd for Jarlsberg Travbane, hvor det blir et kryss i dagen med Bjellandsveien og Hogsnesbakken. Videre går traséen i dagen frem til krysset ved Semslinna. 42

45 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) Veg geometri, konstruksjon etc. Geofag 5510m Geometrien tilfredsstiller kravene i normalene. Mellom tunnelåpningene ved Ramdal er det en dagsone på ca. 220m. Krav i normalene for avstand mellom tunnelåpning og kryss er 75m for 60km/t, dette er tilfredsstilt. Ønsket avstand trafikksikkerhetsmessig er imidlertidig 145m, dette på grunn av fare for hastighet på ca. 80km/t på grunn av kurvatur. Ønsket avstand mellom tunnelene blir da 335m, det er ikke mulig i dette alternativet. Det er vanskelig å legge godt til rette for syklister. Kryss ved Ramdal anbefales fjernet dersom det ikke er mulig å få til en bedre løsning. Alternativet slik det foreligger er uheldig av trafikksikkerhetsmessige hensyn. Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg, nord for bebyggelsen på Smørberg og Jarlsberg på grunn av bløte masser. I fjelltunnelene er det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i deler av tunnelene. Under Boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. Ved gartneriet på Smørberg kan det bli dyp løsmasseskjæring i bløte masser, det antas her stabiliserende tiltak/spuntløsning. 43

46 Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ 11100: Undersjøisk tunnel Ramberg - Smørberg Tema Landskapsbilde Bomiljø Parameter/ delområde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere -Landemerket Slottsfjellet -Sanerte boliger -Betydelig redusert bokvalitet -Større bomiljø negativt påvirket Forklaring -Landskapsrom: Liten konflikt -Silhuetter: Ingen konflikt -Barriere: Betydelig barriere på Smørberg og sammenhengen med Ilene. -Landemerket Slottsfjellet: Liten konflikt Berører boligområde på Ramberg med kryss og veg i dagen. Barrierevirkning fysisk og visuelt. Medfører sanering av 1-5 boliger på Ramberg og 1-5 boliger på Smørberg. For gjenværende bomiljø på Ramberg får 5-10 boliger betydelig redusert bokvalitet, og for Smørberg gjelder dette 1-5 boliger. Friluftsliv Ilene Ingen konflikt 1 Slottsfjellet Ingen konflikt 1 Byfjorden/Kanalen Ingen konflikt 1 Bymiljø Naturmangfold -Opplevelsesverdi i nedre bydel/ bryggeområdet Ilene -Verneområde -Økologisk funksjonsområde -Aulivassdraget Kryssing av fjorden skjer i undersjøisk tunnel og utgjør liten risiko for fuglelivet, men det er usikkert hvordan undersjøisk tunnel vil påvirke sedimenter og mulig forurenset grunn. Løsbare utfordringer. Veg i dagen fra Smørberg til Semslinna ligger relativt nært verneområdene. Den vestre delen av Ilene er viktigst for fugl, og vegen forbi Hogsnes vil kunne påvirke dette Poeng (1-6)/ Sum 3 2 Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) Middels konfliktnivå Lavt konfliktnivå Lavt konfliktnivå 3:3 = 1 0 Ikke relevant i denne korridoren 3 Middels konfliktnivå 44

47 Naturressurser (landbruk) området. Støy, lys, forstyrrelser, men ikke direkte arealbeslag. Mulig å få til enkle avbøtende tiltak som støyskjermer ect. Tap av dyrkbar jord, høy kvalit. Konflikt: 5 Vekting 1,2 6 Driftsulempe Konflikt: 4 Vekting 0,8 3,2 Landbruksarealene på Smørberg utgjør en forholdsvis stor enhet med dyrka mark av høy Sum: 4,6 kvalitet. Disse enhetene er egnet for grønnsaker, korn etc. Tiltaket vil beslaglegge betydelig jordbruksareal for enkelte gårder på Smørberg. Det er ytterligere arealtap ved at mindre jordstykker som trolig blir liggende igjen sørvest for en ny vei går ut av produksjon. Et areal som gjenstår på nørdøst -siden av ny vei vil kunne drives rasjonelt. Dette «restarealet» deles av Smørbergveien. Om denne veien flyttes inn til nybygd vei (fastlandsforbindelsen), vil det bli en stor og lettdrevet enhet igjen i arealene mot fjorden og Jarlsberg travbane. Det er trolig noe mulighet for optimalisering, ved justering av veigeometrien (slik at minst mulig areal sentralt på Smørberg tapes). Konfliktnivået vurderes som høyt, men er i grenseland mot middels. Det er selve tapet av dyrkbar mark som gir det største bidraget til den høye konfliktvurderingen. Høyt konfliktnivå Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 1 0,8 4 : 4 = 1 Lys-forurensing 1 0,8 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 1 0,8 4 : 4 Lys-forurensing 1 0,8 = 1 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) Lavt konfliktnivå 45

48 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 1 0,8 4 : 4 Lysforurensing 1 0,8 = 1 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Sum: 1 Trafikkanalyser Linje vurderes som trafikalt lik linje Linje er en linje som avlaster nordvestre delen av byen bra. Den avlaster Kanalbra nest best i korridor 1. Linjen har ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig ut fra de øvrige linjene som er beregnet. Kostnader Investeringskostnad: 3,3 mrd +/- 40 % (2015-kroner) Oppsummering Alternativet krysser Vestfjorden fra Ramdal til Smørberg i lang undersjøisk tunnel. Løsningen får god karakter når det gjelder ikke-prissatte konsekvenser, med unntak av naturressurser da alternativet legger beslag på og deler opp fulldyrkede arealer over Smørberg. Dagsonen på Ramdal er sannsynligvis ikke god nok med hensyn til trafikksikkerhet da avstanden mellom kryss og tunnelmunninger blir kort. Løsningen kan optimaliseres noe gjennom videre planlegging eventuelt kan det vurderes å sløyfe krysset, noe som også vil virke positivt for bomiljøet i området. 46

49 Investeringskostnaden er 3,3 mrd kr (± 40 %) som er høyere enn for bruene i korridor 1. Samlet tunnellengde for alternativet vil medføre betydelige framtidige vedlikeholdskostnader. Tunnellengden under Vestfjorden og oppover mot Smørberg (ca 1100 m) er så lang at den sannsynligvis vil være en utfordring å benytte for syklister og spesielt for forgjengere. Anbefaling Dette alternativet tas ikke med videre i konsekvensutredningen. De negative konsekvensene for trafikksikkerhet og boforhold på Ramdal og Smørberg kan reduseres i den videre planleggingen gjennom optimalisering av løsningene. Alternativet har en bruksmessig svakhet for g/strafikk på grunn av tunnellengden. Dette bidrar til at målet om økt framkommelighet for gående og syklende svekkes. 47

50 Alternativ 11200: Fjelltunnel Kolberg Jarlsberg travbane Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg, under Teieskogen, Ramdalåsen, Smørberg og Hogsnes og kommer ut i dagen syd for Jarlsberg Travbane. Her blir det et kryss i dagen med Bjellandsveien og Hogsnesbakken. Videre går traséen i dagen frem til krysset ved Semslinna. 48

51 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) Veg geometri, konstruksjon etc. Geofag 5300m Geometrien tilfredsstiller ikke krav i normalene (5%) med 8% stigning i fjelltunnelen. Alternativet kan ikke aksepteres av geometriske og trafikksikkerhetsmessige hensyn. Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg og Jarlsberg på grunn av bløte masser. I fjelltunnelen det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i deler av tunnelen. Under boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. Midt i Vestfjorden er det registrert store knusningssoner på tvers av linja. Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Fjelltunnel Kolberg Jarlsberg travbane Tema Landskapsbilde Bomiljø Parameter/ delområde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere -Landemerket Slottsfjellet -Sanerte boliger -Betydelig redusert bokvalitet -Større bomiljø negativt påvirket Forklaring Poeng (1-6)/ Sum Få negative konsekvenser for landskapet 1 Påvirker ikke bomiljø 1 Friluftsliv Ilene Ingen konflikt 1 Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) Lavt konfliktnivå Lavt konfliktnivå 49

52 Bymiljø Slottsfjellet Ingen konflikt 1 Lavt konfliktnivå Byfjorden/Kanalen Ingen konflikt 1 3:3 = 1 -Opplevelsesverdi i nedre bydel/ bryggeområdet 0 Ikke relevant i denne korridoren Naturmangfold Naturressurser (landbruk) Ilene -Verneområde -Økologisk funksjonsområde -Aulivassdraget Det meste av traséen går i tunnel. Veg i dagen forbi travbanen til Semslinna ligger relativt nært de viktigste delene av verneområdet. Støy, lys, forstyrrelser, men ikke direkte arealbeslag. Mulig å få til enkle avbøtende tiltak som støyskjermer ect. 2 Lavt konfliktnivå Ingen områder påvirket 1 Lavt konfliktnivå Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 1 0,8 4 : 4 = 1 Lys-forurensing 1 0,8 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 1 0,8 4 : 4 Lys-forurensing 1 0,8 = 1 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 1 0,8 4 : 4 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) Lavt konfliktnivå 50

53 Lysforurensing 1 0,8 = 1 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Sum: 1 Trafikkanalyser Linje vurderes som trafikalt lik med linje Linje er en linje som avlaster nordvestre delen av byen bra. Den avlaster Kanalbra nest best i korridor 1. Linjen har i ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig fra de øvrige linjene som er beregnet. Kostnader Investeringskostnad: 2,1 mrd. +/- 40 % (2015-kroner) Oppsummering Lang fjelltunnel fra Kolberg under Vestfjorden og nesten fram til Jarlsberg travbane er vurdert. På grunn av dype knusningssoner i nor/sørretning i Vestfjorden på tvers av tunnellinja, må traséen legges så dypt at stigningene både på øysiden og landsiden blir for bratte, 7-8 %. Tekniske vegnormaler tillater 5 % som maksimal stigning i fjelltunneler. Anbefaling Dette alternativet tas ikke med videre i konsekvensutredningen da stigningene i tunnelen blir for bratte og ikke tilfredsstiller tekniske krav. 51

54 Alternativ 11300: Undersjøisk tunnel/fjelltunnel Kaldnes Jarlsberg travbane Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Ramdalveien som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan. Traséen går videre i fjelltunnel gjennom Rambergåsen og direkte i en undersjøisk tunnel i Vestfjorden før den går over i en fjelltunnel igjen som går syd for Smørberg og mot Hogsnes og kommer ut i dagen syd for Jarlsberg Travbane. Her blir det et kryss i dagen med Bjellandsveien og Hogsnesbakken. Videre går traséen i dagen frem til krysset ved Semslinna. 52

55 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) Veg geometri, konstruksjon etc. Geofag 5650m Geometrien tilfredsstiller kravene i normalene. Mellom tunnelåpningene på Kaldnes er det en dagsone på ca. 250m. Krav i normalene for avstand mellom tunnelåpning og kryss er 75m for 60km/t, dette er tilfredsstilt. Ønsket avstand trafikksikkerhetsmessig, er imidlertidig 145m, dette på grunn av fare for hastighet på 80 km/t på grunn av kurvatur. Ønsket avstand mellom tunnelene blir da 335m, det er ikke mulig i dette alternativet. Det er vanskelig å legge godt til rette for syklister. Kryss ved Ramdal anbefales fjernet. Alternativet er uheldig av trafikksikkerhetsmessige hensyn. Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg, Kaldnes og Jarlsberg på grunn av bløte masser. I fjelltunnelene er det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i deler av tunnelene. Under Boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. På et parti på Smørberg-siden må det utføres kontrollboringer for å kartlegge om det er nok fjelloverdekning. Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Undersjøisk tunnel/fjelltunnel Kaldnes Jarlsberg travbane Tema Landskapsbilde Parameter/ delområde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere Forklaring Poeng (1-6)/ Sum Få negative konsekvenser for landskapet 1 Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) Lavt konfliktnivå 53

56 Bomiljø -Landemerket Slottsfjellet -Sanerte boliger -Betydelig redusert bokvalitet -Større bomiljø negativt påvirket Berører noen boliger på Kaldnes med veg og kryss i dagen. Medfører sanering av 1-5 boliger. For gjenværende bomiljø på Ramberg får 5-10 boliger betydelig redusert bokvalitet 2 Lavt konfliktnivå Friluftsliv Ilene Ingen konflikt 1 Slottsfjellet Ingen konflikt 1 Lavt konfliktnivå Byfjorden/Kanalen Ingen konflikt 1 3:3 = 1 Bymiljø -Opplevelsesverdi i nedre bydel/ bryggeområdet 0 Ikke relevant i denne korridoren Naturmangfold Naturressurser (landbruk) Ilene -Verneområde -Økologisk funksjonsområde -Aulivassdraget Det meste av traséen går i tunnel. Dagsonene på Nøtterøy lite konfliktfylte. Veg i dagen forbi travbanen til Semslinna ligger relativt nært de viktigste delene av verneområdet. Støy, lys, forstyrrelser, men ikke direkte arealbeslag. Mulig å få til enkle avbøtende tiltak som støyskjermer ect. 2 Lavt konfliktnivå Ingen områder påvirket 1 Lavt konfliktnivå Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 1 0,8 4 : 4 = 1 Lys-forurensing 1 0,8 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) Lavt konfliktnivå Visuell påvirkning sett mot kulturmiljø 1 1,2 54

57 Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 1 0,8 4 : 4 Lys-forurensing 1 0,8 = 1 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 1 0,8 4 : 4 Lysforurensing 1 0,8 = 1 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Sum: 1 55

58 Trafikkanalyser Linje vurderes som trafikalt lik linje Linje er en linje som avlaster nordvestre delen av byen bra. Den avlaster Kanalbra nest best i korridor 1. Linjen har ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig ut fra de øvrige linjene som er beregnet. Kostnader Investeringskostnad: 3,4 mrd. +/- 40 % (2015-kroner) Oppsummering Alternativet krysser Vestfjorden i lang undersjøisk tunnel fra Kaldnes mot Smørberg og løsningen består ellers hovedsakelig av tunneler. Det er således et godt alternativ i forhold til ikke-prissatte konsekvenser (nærmiljø/bomiljø, friluftsliv, naturmangfold, landskapsbilde, kulturmiljø og naturressurser). Fjelltunnelen på Smørberg bidrar til dette, men løsningen kommer i konflikt med vedtatt reguleringsplan for Hogsnestunnelen på Fv 303. I konsekvensutredningen må det derfor vurderes alternative løsninger for å gi trafikksikre forhold i Hogsnesbakken. Samlet sett har alternativet en god geometrisk standard, men dagsonen på Kaldnes-siden er sannsynligvis ikke god nok med hensyn til trafikksikkerhet da avstanden mellom kryss og tunnelmunninger blir kort. Løsningen kan optimaliseres noe gjennom videre planlegging eventuelt kan det vurderes å sløyfe krysset. Investeringskostnaden blir høy, ca 3,4 mrd kr (± 40 %), som er høyere enn for bruene i korridoren. Samlet tunnellengde for alternativet vil medføre betydelige framtidige vedlikeholdskostnader. Tunnellengden under Vestfjorden og oppover mot Jarlsberg travbane er så lang (ca 2100 m) at det ikke er lagt til rette for å kunne brukes av fotgjengere og syklister. 56

59 Anbefaling Dette alternativet tas ikke med videre i konsekvensutredningen på grunn av at alternativet er klart dårligere enn alternativ (omtales senere). Dette fordi alternativ er både rimeligere og bruksmessig bedre enn alternativ Alternativet har, på grunn av lange tunneler, ikke tilbud til fotgjengere og syklister. Dette medfører at målet om økt framkommelighet for gående og syklende ikke tilfredsstilles. 57

60 Alternativ 11500: Høy bru/tunnel Ramberg - Smørberg Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Munkerekkeveien/ Ramdalveien, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan. Traséen går videre i tunnel gjennom Rambergåsen og i høy bru over Vestfjorden mot Smørberg. Underkant bru vil ligge på ca. kote 40. Vegen går i dagen en kort strekning på Smørberg før den fortsetter i tunnel frem til kryss i dagen med Bjellandsveien og Hogsnesbakken. Videre går traséen i dagen frem til krysset ved Semslinna. 58

61 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) Veg geometri, konstruksjon etc. Geofag 5250m Geometrien tilfredsstiller kravene i normalene. Teknisk utfordring ved åpning og lukking av klaffebru/svingbru. Ved bruåpning vil det kunne oppstå tilbakeblokkering inn i tunnelen, dette er meget uheldig trafikksikkerhetsmessig. Kystverket stiller krav til 55m fri seilingshøyde. Dagens løsning er på 40m. For å unngå at brua må ha en åpningsmekanisme, må konsekvensene ved å heve brua 15m vurderes i det videre arbeidet. Dette medfører imidlertid lite overdekning og muligens løsmassetunnel ved Ramberg. Mellom tunnelåpningene ved Ramdal er det en dagsone på ca. 200m. Krav i normalene for avstand mellom tunnelåpning og kryss er 75m for 60km/t, dette er tilfredsstilt. Ønsket avstand trafikksikkerhetsmessig, er imidlertidig 145m, dette på grunn av fare for hastighet på ca. 80km/t grunnet kurvatur. Ønsket avstand mellom tunnelene blir da 335m, det er ikke mulig i dette alternativet. Alternativet er uheldig trafikksikkerhetsmessig slik det foreligger nå. Kryssløsning ved Ramdal må utformes slik at det blir en trafikksikker løsning, ramper av på mot vest kan vurderes, alternativt må krysset fjernes. Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg og Jarlsberg på grunn av bløte masser. I fjelltunnelen det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i deler av tunnelen. Under Boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. Brua fundamenteres på peler til fjell. Midtpartiet (150m) har dybder til fjell på 90m og kan bli en utfordring med tanke på en fundamenteringsløsning ned til fjell. På et parti på Smørberg-siden må det utføres kontrollboringer for å kartlegge om det er nok fjelloverdekning. 59

62 Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Høy bru/tunnel Ramberg - Smørberg Tema Landskapsbilde Bomiljø Parameter/ delområde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere -Landemerket Slottsfjellet -Sanerte boliger -Betydelig redusert bokvalitet -Større bomiljø negativt påvirket Forklaring -Landskapsrom: Brua ligger forankret i det overordnede landskapet som består av markerte fjordsider, men forankring mot sideterreng er noe dårligere enn alt Silhuetter: Ingen konflikt -Barriere: Ingen barrierevirkning av betydning -Landemerket Slottsfjellet: Ingen konflikt Berører boligområde på Ramberg med kryss og veg i dagen. Barrierevirkning fysisk og visuelt. (samt støy fra kryss og bru. ) Medfører sanering av 5-10 boliger på Ramberg og 1-5 boliger på Smørberg. For gjenværende bomiljø på Ramberg får boliger betydelig redusert bokvalitet, og for Smørberg gjelder dette 1-5 boliger. Poeng (1-6)/ Sum 2 3 Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) Lavt konfliktnivå Middels konfliktnivå Friluftsliv Ilene Ingen konflikt 1 Slottsfjellet Ingen konflikt 1 Lavt konfliktnivå Byfjorden/Kanalen Noe begrenset bruksverdi ved landkar 2 4:3 = 1,3 Bymiljø -Opplevelsesverdi i nedre bydel/ bryggeområdet 0 Ikke relevant i denne korridoren 60

63 Naturmangfold Naturressurser (landbruk) Ilene -Verneområde -Økologisk funksjonsområde -Aulivassdraget Selve brua ligger relativt nært verneområdene, og kan utgjøre en barriere for fugl. Tunnel i området nærmest verneområdene er gunstig for fuglelivet. Tap av dyrkbar jord, høy kvalit. Konflikt: 2 Vekting 1,2 2,4 Driftsulempe Konflikt: 2 Vekting 0,8 1,6 Liten påvirkning av landbruksarealer Sum: 2 2(3) Lavt konfliktnivå Lavt konfliktnivå Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 1 0,8 5,2 : 4 = 1,3 Lys-forurensing 1 0,8 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 2 1,2 kulturmiljø Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 1 0,8 6,0 : 4 Lys-forurensing 2 0,8 = 1,5 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 2 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 1 0,8 6,0 : 4 Lysforurensing 2 0,8 = 1,5 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 2 1,2 kulturmiljø 1 Sum: 1,4 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) Lavt konfliktnivå 61

64 Trafikkanalyser Linje vurderes som trafikalt lik linje Linje er en linje som avlaster nordvestre delen av byen bra. Den avlaster Kanalbra nest best i korridor 1. Linjen har ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig ut fra de øvrige linjene som er beregnet. Kostnader Investeringskostnad: 2,7mrd +/- 40 % (2015-kroner) Oppsummering Alternativet går i høy bru over Vestfjorden fra Ramdal mot Smørberg, med fjelltunnel forbi Smørberg. Alternativet får samlet god karakter for de ikke-prissatte konsekvensene (nærmiljø/bomiljø, friluftsliv, naturmangfold, landskapsbilde og kulturmiljø). Fjelltunnelen på Smørberg bidrar til dette, men løsningen kommer i konflikt med vedtatt reguleringsplan for Hogsnestunnelen på Fv 303. I konsekvensutredningen må det derfor vurderes alternative løsninger for å gi trafikksikre forhold i Hogsnesbakken. Dagsonen på Ramdal er sannsynligvis ikke god nok med hensyn til trafikksikkerhet da avstanden mellom kryss og tunnelmunninger blir kort. Løsningen kan optimaliseres noe gjennom videre planlegging eventuelt kan det vurderes å sløyfe krysset, noe som også vil virke positivt for bomiljøet i området. Investeringskostnaden er ca 2,7 mrd kr (± 40 %), som er av de laveste kostnadene for brukryssing av Vestfjorden i korridor 1. Åpning av brua for store skip i Vestfjorden blir driftsmessig en utfordring. Brua tilrettelegges for g/s-trafikk. Anbefaling Det anbefales at dette alternativet utredes videre. De negative konsekvensene for trafikksikkerhet og boforhold på Ramdal og Smørberg kan sannsynligvis reduseres i den videre planleggingen gjennom optimalisering av løsningene. Dette alternativet er en bruksmessig god løsning for alle trafikkantgrupper og det er dessuten av de rimeligste bruløsningene i korridor 1. 62

65 Alternativ 12000: Bru Kaldnes - Smørberg Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Ramdalveien, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan. Traséen går videre i en lav bru over Vestfjorden mot Smørberg. Videre går den i dagen over Smørberg til syd for Jarlsberg Travbane hvor det blir et kryss i dagen med Bjellandsveien og Hogsnesbakken. Videre går traséen i dagen frem til krysset ved Semslinna. 63

66 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) 5217 Veg geometri, konstruksjon etc. Geofag Geometrien tilfredsstiller kravene i normalene. Teknisk utfordring ved åpning og lukking av klaffebru. Ved bruåpning vil det kunne oppstå tilbakeblokkering inn i tunnelen, dette er meget uheldig trafikksikkerhetsmessig. Gs-veg må ligge med minst 3m avstand og fysisk skille fra hovedveg. Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg, Kaldnes, hele Smørberg og Jarlsberg på grunn av bløte masser. I fjelltunnelen det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i deler av tunnelen. Under Boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. Brua fundamenteres på peler til fjell. Midtpartiet (350m) har dybder til fjell på 60-80m og kan bli en utfordring i de til dels bløte avsetningene av leire. Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Bru Kaldnes - Smørberg Tema Landskapsbilde Parameter/ delområde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere -Landemerket Slottsfjellet Forklaring -Landskapsrom: Landskapet har større sårbarhet for inngrep i dette området enn lenger sør i fjorden. Konstruksjonen vil bryte med overordnede linjer i landskapet og har en dårligere forankring til sideterrenget enn de sørligere brualternativene. -Silhuetter: Vil bryte med dagens silhuetter i landskapet. -Barriere: Danner en markert barriere i fjordlandskapet og på Smørberg Poeng (1-6)/ Sum 5 (6) Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) Høyt konfliktnivå 64

67 -Landemerket Slottsfjellet: Påvirker negativt utsikten mot Slottsfjellet Bomiljø -Sanerte boliger Berører noen boliger på Kaldnes og Smørberg med veg i 3 -Betydelig redusert bokvalitet -Større bomiljø negativt påvirket dagen. Barrierevirkning fysisk og visuelt. (samt støy fra kryss og bru. ) Medfører sanering av 1-5 boliger på Kaldnes. På Smørberg gjelder det 1 bolig. For gjenværende bomiljø på Kaldnes får 1-5 boliger betydelig redusert bokvalitet. Middels konfliktnivå Friluftsliv Ilene Forstyrrer rekreasjonsverdien 4 Slottsfjellet Forstyrrer rekreasjonsverdien 4 Middels konfliktnivå Byfjorden/Kanalen Begrenser båttrafikken, og forstyrrer rekreasjonsverdien 5 13:3 = 4,3 Bymiljø -Opplevelsesverdi i nedre bydel/ bryggeområdet 0 Ikke relevant i denne korridoren Naturmangfold Ilene -Verneområde -Økologisk funksjonsområde -Aulivassdraget Selve brua og tilførselsveger ligger meget nært verneområdene, uten særlig naturlig skjerming. Den vestre delen av Ilene er viktigst for fugl, og vegen forbi Hogsnes vil kunne påvirke dette området. Støy, lys, forstyrrelser, men ikke direkte arealbeslag i verneområdet. Mulig å få til enkle avbøtende tiltak som støyskjermer ect. Økt forurensningsbelastning. Berører viktige naturtyper (ålegreseng). Kollisjonsfare er mindre 5 Høyt konfliktnivå Naturressurser (landbruk) med lav bru enn med høy. Tap av dyrkbar jord, høy kvalit. Konflikt: 6 Vekting 1,2 7,2 Driftsulempe Konflikt: 6 Vekting 0,8 4,8 Landbruksarealene på Smørberg utgjør en forholdsvis stor enhet med dyrka mark av høy Sum: 6 kvalitet. Disse enhetene er egnet for grønnsaker, korn etc. Tiltaket vil beslaglegge betydelig jordbruksareal for enkelte gårder på Smørberg. I tillegg til korridoren for ny vei, må påkobling til gårder sikres, slik at Smørbergveien trolig må parallellføres med ny vei på (større deler) av strekningen over jordene. Selve arealbeslaget til dermed stort. Tiltaket deler dessuten dagens enhet på Smørberg i to deler, som begge gjenstår som mellomstore og kan bli problematiske mtp rasjonell drift. Tilgang vil være et betydelig problem. Det er sannsynlig at en utbygging etter dette Høyt konfliktnivå 65

68 alternativet vil medføre slutt for grønnsaks- og kornproduksjon, og en nedgradering til grasproduksjon. Dette medfører et betydelig tap av matproduksjonen på Smørberg. Mindre justeringer vil ikke kunne redusere påvirkningen og konflikten nevneverdig. Konfliktnivået vurderes som (svært) høyt. Både tapet av dyrka mark og fragmentering/arrondering yter store bidrag til denne vurderingen. Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 2 0,8 10,4 : 4 = 2,6 Lys-forurensing 2 0,8 Visuell påvirkning sett 3 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 3 1,2 kulturmiljø Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 3 0,8 13,2: 4 Lys-forurensing 3 0,8 = 3,3 Visuell påvirkning sett 3 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 4 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 3 0,8 12 : 4 Lysforurensing 3 0,8 = 3 Visuell påvirkning sett 3 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 3 1,2 kulturmiljø Sum: 2,97 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) Middels konfliktnivå 66

69 Trafikkanalyser Linje vurderes som trafikalt lik linje Linje er en linje som avlaster nordvestre delen av byen bra. Den avlaster Kanalbra nest best i korridor 1. Linjen har ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig ut fra de øvrige linjene som er beregnet. Kostnader Investeringskostnad: 2,8 mrd. +/- 40 % (2015-kroner) Oppsummering Alternativet går i lav klaffebru helt nord i Vestfjorden fra Kaldnes mot Smørberg, og får samlet dårlig karakter for ikke-prissatte konsekvenser spesielt på grunn av nærføring til Ilene naturreservat (naturmangfold), landskapsbilde som blir forringet med bru og naturressurser da alternativet legger beslag på og deler opp fulldyrket mark over Smørberg. Løsningen har god geometrisk standard, er trafikksikkerhetsmessig god ved noe optimalisering av kryssløsning på Kaldnes og er også brukervennlig for g/s-trafikk som kan krysse Vestfjorden på brua. Investeringskostnaden er 2,8 mrd kr (± 40 %), som er noe høyere enn for høy bru noe lenger syd. Klaffebru er som kjent (jfr dagens kanalbru) en utfordring driftsmessig på grunn av behov for hyppige åpninger. Ellers er driftskostnadene gunstige for dette alternativet da innholdet av tunnel bare omfatter fellesstrekningen for alle alternativer fra Kolberg til Kaldnes/Ramberg. Anbefaling Det anbefales at alternativet utredes videre. Selv om alternativet har en del negative konsekvenser i forhold til Ilene naturreservat, landbruk og landskap har det bruksmessige kvaliteter for alle trafikantgrupper som gjør at fordeler og ulemper må klargjøres nærmere gjennom konsekvensutredningen. Investeringskostnaden er også blant de laveste i korridor 1. 67

70 Alternativ 12100: Undersjøisk tunnel Kaldnes Smørberg Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Ramdalveien, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan. Traséen går videre i en undersjøisk tunnel over Vestfjorden mot Smørberg. Videre går den i dagen over Smørberg til syd for Jarlsberg Travbane hvor det blir et kryss i dagen med Bjellandsveien og Hogsnesbakken. Videre går traséen i dagen frem til krysset ved Semslinna. 68

71 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) 5217 Veg geometri, konstruksjon etc. Geofag Geometrien tilfredsstiller kravene i normalene. Alternativet har problemer med tilkobling til lokalvegen grunnet to tunneler med kort avstand. Mellom tunnelåpningene på Kaldnes er det en dagsone på ca. 250m. Krav i normalene for avstand mellom tunnelåpning og kryss er 75m for 60km/t, dette er tilfredsstilt. Ønsket avstand trafikksikkerhetsmessig, er imidlertidig 145m, dette på grunn av fare for hastighet på ca. 80km/t grunnet kurvatur. Ønsket avstand mellom tunnelene blir da 335m, det er ikke mulig i dette alternativet. Det er vanskelig å legge godt til rette for syklister i tunnelen. Gs-veg må ligge med minst 3m avstand og fysisk skille fra hovedveg. Kryss ved Ramdal anbefales fjernet. Alternativet er uheldig av trafikksikkerhetsmessige hensyn. Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg, Kaldnes, hele Smørberg og Jarlsberg på grunn av bløte masser. I fjelltunnelen det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i deler av tunnelen. Under Boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Undersjøisk tunnel Kaldnes Smørberg Tema Landskapsbilde Parameter/ delområde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere -Landemerket Slottsfjellet Forklaring -Landskapsrom: Liten konflikt -Silhuetter: Ingen konflikt -Barriere: Betydelig barriere på Smørberg og for sammenhengen med Ilene. -Landemerket Slottsfjellet: Liten konflikt Poeng (1-6)/ Sum 3 Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) Middels konfliktnivå 69

72 Bomiljø -Sanerte boliger -Betydelig redusert bokvalitet -Større bomiljø negativt påvirket Berører noen boliger på Kaldnes og Smørberg med veg i dagen. Barrierevirkning fysisk og visuelt. Medfører sanering av 1-5 boliger på Kaldnes. På Smørberg gjelder det 1 bolig. For gjenværende bomiljø på Kaldnes får 1-5 boliger betydelig redusert bokvalitet 2 Lavt konfliktnivå Friluftsliv Ilene Vegen over Smørberg påvirker rekreasjonsverdien på 2 Ilene i noen grad. Lavt konfliktnivå Slottsfjellet ingen konflikt 1 Byfjorden/Kanalen Ingen konflikt 1 4:3 = 1,3 Bymiljø -Opplevelsesverdi i nedre bydel/ bryggeområdet 0 Ikke relevant i denne korridoren Naturmangfold Ilene -Verneområde -Økologisk funksjonsområde -Aulivassdraget 4(5) Det meste av traséen går i tunnel. Dagsonene på Nøtterøy lite konfliktfylte. Undersjøisk tunnel Kaldnes kan berøre viktige naturtyper (ålegreseng). På vestsiden av fjorden vil veg i dagen forbi Hogsnes ligge meget nært den viktige vestre delen av Ilene, og selve reservatet. Støy, lys, forstyrrelser, men ikke direkte arealbeslag i verneområdet. Mulig å få til enkle avbøtende tiltak som støyskjermer ect. Økt 4 Middels konfliktnivå Naturressurser (landbruk) forurensningsbelastning. Tap av dyrkbar jord, høy kvalit. Konflikt: 6 Vekting 1,2 7,2 Høyt konfliktnivå Driftsulempe Konflikt: 6 Vekting 0,8 4,8 Landbruksarealene på Smørberg utgjør en forholdsvis stor enhet med dyrka mark av høy Sum: 6 kvalitet. Disse enhetene er egnet for grønnsaker, korn etc. Tiltaket vil beslaglegge betydelig jordbruksareal for enkelte gårder på Smørberg. I tillegg til korridoren for ny vei, må påkobling til gårder sikres, slik at Smørbergveien trolig må parallellføres med ny vei på (større deler) av strekningen over jordene. Selve arealbeslaget til dermed stort. Tiltaket deler dessuten dagens enhet på Smørberg i to deler, som begge gjenstår som mellomstore og kan bli problematiske mtp rasjonell drift. Tilgang vil være et betydelig problem. Det er sannsynlig at en utbygging etter dette 70

73 alternativet vil medføre slutt for grønnsaks- og kornproduksjon, og en nedgradering til grasproduksjon. Dette medfører et betydelig tap av matproduksjonen på Smørberg. Mindre justeringer vil ikke kunne redusere påvirkningen og konflikten nevneverdig. Konfliktnivået vurderes som (svært) høyt. Både tapet av dyrka mark og fragmentering/arrondering yter store bidrag til denne vurderingen. Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 1 0,8 4 : 4 = 1 Lys-forurensing 1 0,8 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 2 0,8 6,8 : 4 Lys-forurensing 2 0,8 = 1,7 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 2 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 1 0,8 4 : 4 Lysforurensing 1 0,8 = 1 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Sum: 1,23 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) Lavt konfliktnivå 71

74 Trafikkanalyser Linje vurderes som trafikalt lik linje Linje er en linje som avlaster nordvestre delen av byen bra. Den avlaster Kanalbra nest best i korridor 1. Linjen har ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig ut fra de øvrige linjene som er beregnet. Kostnader Investeringskostnad: 4,2 mrd. +/- 40 % (2015-kroner) Oppsummering Alternativet går i lang undersjøisk tunnel fra Kaldnes til Smørberg, og får middels karakter for ikke-prissatte konsekvenser. Svakheten ved løsningen er konsekvensene for naturmangfold på grunn av nærføringen med Ilene naturreservat og naturressurser på grunn av at alternativet legger beslag på og deler opp fulldyrket mark over Smørberg. Løsningen har god geometrisk standard, og er trafikksikkerhetsmessig god ved noe optimalisering av kryssløsningen på Kaldnes. Det er tatt høyde for at tunnelen skal kunne brukes av fotgjengere og syklister selv om tunnellengden er lang (ca 1000 m). Investeringskostnaden er høy, ca 4,2 mrd kr (± 40 %), noe som er den høyeste kostnaden for alle alternativer som er vurdert i korridor 1. Anbefaling Dette alternativet tas ikke videre med i konsekvensutredningen, først og fremst på grunn av høy investeringskostnad. Alternativet har dessuten en bruksmessig svakhet for gang-sykkeltrafikk på grunn av at den undersjøiske tunnelen er lang (ca 1000 m). Konsekvenser for landbruk og naturreservatet teller negativt for alternativet. 72

75 Alternativ 12200: Åpen spunt/kort undersjøisk tunnel Kaldnes Smørberg Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Ramdalveien, som passeres i dagen. Her vil det bli kryss i plan. Traséen går videre i en åpen spuntløsning før en undersjøisk tunnel under Vestfjorden og videre i en åpen spuntløsning mot Smørberg. Videre går den i dagen langs eksisterende lokalveg nord for Smørberg, til syd for Jarlsberg Travbane hvor det blir et kryss i dagen med Bjellandsveien og Hogsnesbakken. Videre går traséen i dagen frem til krysset ved Semslinna. 73

76 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) 5288 Veg geometri, konstruksjon etc. Geofag Geometrien tilfredsstiller kravene i normalene. Gs-veg må ligge med minst 3m avstand og fysisk skille fra hovedveg. Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg, Kaldnes, hele Smørberg og Jarlsberg på grunn av bløte masser. I fjelltunnelen det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i deler av tunnelen. Under Boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Åpen spunt/kort undersjøisk tunnel Kaldnes Smørberg Tema Landskapsbilde Parameter/ delområde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere -Landemerket Slottsfjellet Forklaring -Landskapsrom: Landskapet har større sårbarhet for inngrep i dette området enn lenger sør i fjorden. Konstruksjonen vil i noen grad bryte med overordnede linjer i landskapet. -Silhuetter: liten konflikt -Barriere: Visuell barriere i fjordlandskapet på Nøtterøysiden hvor spunten går ut i sjøområdet. -Landemerket Slottsfjellet: Ingen konflikt Poeng (1-6)/ Sum 4 Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) Middels konfliktnivå 74

77 Bomiljø -Sanerte boliger -Betydelig redusert bokvalitet -Større bomiljø negativt påvirket Berører noen boliger på Kaldnes med veg i dagen. Barrierevirkning fysisk og visuelt. 1-5 boliger får betydelig redusert bokvalitet på Kaldnes og Smørberg. Friluftsliv Ilene Forstyrrer i liten grad rekreasjonsverdien. (Det er usikkert hvordan etablering av nye landformer vil påvirke sedimentasjonsforholdene, som kan få konsekvenser for hele områdets karakter og dermed attraktivitet som område for friluftsliv. Må utredes nærmere) Bymiljø Naturmangfold Naturressurser (landbruk) Slottsfjellet Påvirker i liten grad Slottsfjellets rekreasjonsverdi. 2 Byfjorden/Kanalen Påvirker i liten grad båttrafikken i fjorden. (Mulig endring i sedimentasjonsforhold kan gi konsekvenser for bruksverdien av byfjorden. Må utredes) 2 -Opplevelsesverdi i nedre bydel/ bryggeområdet Ilene -Verneområde -Økologisk funksjonsområde -Aulivassdraget Selve spunt og tilførselsveger ligger meget nært verneområdene, uten særlig naturlig skjerming. Den vestre delen av Ilene er viktigst for fugl, og vegen forbi Hogsnes vil kunne påvirke dette området. Støy, lys, forstyrrelser, men ikke direkte arealbeslag i verneområdet. Økt forurensningsbelastning. Mulig å få til enkle avbøtende tiltak som støyskjermer etc. Ingen barriere for fugl (flygende). Mulig endring i sedimentasjonsforhold og strømforhold og dermed økologisk funksjonsområde. Må utredes. Gruntområdene er viktige beiteområde og oppvekstområde for sjøørret. Direkte beslag av viktige ålegrasforekomster (A). Fiskevandring til/fra Aulivassdraget kan påvirkes. 2 2 Lavt konfliktnivå Lavt konfliktnivå 6:3 = 2 0 Ikke relevant i denne korridoren 5 Høyt konfliktnivå Tap av dyrkbar jord, høy kvalit. Konflikt: 6 Vekting 1,2 7,2 Høyt konfliktnivå Driftsulempe Konflikt: 6 Vekting 0,8 4,8 75

78 Landbruksarealene på Smørberg utgjør en forholdsvis stor enhet med dyrka mark av høy kvalitet. Disse enhetene er egnet for grønnsaker, korn etc. Tiltaket vil beslaglegge betydelig jordbruksareal for enkelte gårder på Smørberg. I tillegg til korridoren for ny vei, må påkobling til gårder sikres, slik at Smørbergveien trolig må parallellføres med ny vei på (større deler) av strekningen over jordene. Selve arealbeslaget til dermed stort. Tiltaket deler dessuten dagens enhet på Smørberg i to deler, som begge gjenstår som mellomstore og kan bli problematiske mtp rasjonell drift. Tilgang vil være et betydelig problem. Det er sannsynlig at en utbygging etter dette alternativet vil medføre slutt for grønnsaks- og kornproduksjon, og en nedgradering til grasproduksjon. Dette medfører et betydelig tap av matproduksjonen på Smørberg. Mindre justeringer vil ikke kunne redusere påvirkningen og konflikten nevneverdig. Konfliktnivået vurderes som (svært) høyt. Både tapet av dyrka mark og fragmentering/arrondering yter store bidrag til denne vurderingen. Sum: 6 Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 3 0,8 12 : 4 = 3 Lys-forurensing 3 0,8 Visuell påvirkning sett 3 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 3 1,2 kulturmiljø Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 3 0,8 13,2 : 4 Lys-forurensing 3 0,8 = 3,3 Visuell påvirkning sett 3 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 4 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 2 0,8 8 : 4 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) Middels konfliktnivå 76

79 Lysforurensing 2 0,8 = 2 Visuell påvirkning sett 2 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 2 1,2 kulturmiljø Sum: 2,77 Trafikkanalyser Linje er en linje som avlaster nordvestre delen av byen bra. Den avlaster Kanalbrua nest best i korridor 1. Linjen har ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig ut fra de øvrige linjene som er beregnet. Kostnader Investeringskostnad: 3,4 mrd. +/- 40 % (2015-kroner) Oppsummering Alternativet går i kort undersjøisk tunnel fra Kaldnes til Smørberg, og får middels karakter for ikke-prissatte konsekvenser. Svakheten ved løsningen er konsekvensene for naturmangfold på grunn av nærføringen med Ilene naturreservat og naturressurser på grunn av at alternativet legger beslag på og deler opp fulldyrket mark over Smørberg. Løsningen vurderes også som negativ i forhold til landskapsbilde da spuntløsningen fram til den undersjøiske delen vil danne en barriere i sjølandskapet. Løsningen har god geometrisk standard og er trafikksikkerhetsmessig god med noe optimalisering av kryssløsningen på Kaldnes. Det er forutsatt bygd gang-sykkelløsning gjennom tunnelen (ca 400 m) noe som medfører at løsningen gir et godt tilbud for gående og syklende på tvers av Vestfjorden. 77

80 Investeringskostnaden er høy, ca. 3,4 mrd kr (± 40 %), noe som er høyere enn kostnaden for bruene, men noe lavere enn for de lange undersjøiske tunnelene i korridor1. Anbefaling Det anbefales at alternativet utredes videre. Alternativet er det rimeligste av de undersjøiske løsningene i korridor 1. Konsekvenser for landbruk og naturreservatet teller negativt for alternativet, men det har en bruksmessig fordel for gående og syklende fordi tunnelen er relativt kort (ca 400 m). Dette bidrar til at målet om økt framkommelighet for gående og syklende tilfredsstilles. 78

81 Korridor 2: Kolberg Kaldnes - Korten Korridor 2 for ny fastlandsforbindelse strekker seg fra Kolberg til Kaldnes, over fjorden til Korten og til Kjelle-krysset. 79

82 Alternativ 16000: Undersjøisk tunnel Kaldnes Korten Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Kaldnes, som passeres i dagen. Her vil det bli sett på mulighet for kryss i plan med Ramdalveien og Kaldnesgaten. Traséen går videre i undersjøisk tunnel under byfjorden og kommer opp i dagen nord for Færder Videregående skole. Her vurderes kryss i plan med Kjelleveien. Videre går veien ut til eksisterende rundkjøring på Kjelle. En eventuell omgjøring av Kjellekrysset vurderes når kapasitets- og trafikkberegninger foreligger. 80

83 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) 4240 Veg geometri, konstruksjon etc. Geofag Geometrien tilfredsstiller kravene i normalene. Mellom tunnelåpningene på Kaldnes er det en dagsone på ca. 250m. Krav i normalene for avstand mellom tunnelåpning og kryss er 75m for 60km/t, dette er tilfredsstilt. Ønsket avstand trafikksikkerhetsmessig, er imidlertidig 145m, dette på grunn av fare for hastighet på ca. 80km/t. Ønsket avstand mellom tunnelene blir da 335m, det er ikke mulig i dette alternativet. Det er vanskelig å legge godt til rette for syklister. Kryss ved Kaldnes anbefales fjernet. Alternativet er uheldig av trafikksikkerhetsmessige hensyn. Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg, Kaldnes og Korten på grunn av bløte masser. I fjelltunnelen det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i deler av tunnelen. Under Boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Undersjøisk tunnel Kaldnes Korten Tema Landskapsbilde Parameter/ delområde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere -Landemerket Slottsfjellet Forklaring Poeng (1-6)/ Sum Få negative konsekvenser for landskapet 1 Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) Lavt konfliktnivå 81

84 Bomiljø -Sanerte boliger -Betydelig redusert bokvalitet -Større bomiljø negativt påvirket Berører noen boliger på Kaldnes med veg og kryss i dagen. Barrierevirkning fysisk og visuelt. Medfører sanering av 1-5 boliger på Kaldnes og 1-5 boliger av gjenværende bomiljø får betydelig redusert bokvalitet. Friluftsliv Ilene Ingen konflikt 1 Slottsfjellet Ingen konflikt 1 Byfjorden/Kanalen Ingen konflikt 1 Bymiljø -Opplevelsesverdi i nedre bydel/ bryggeområdet 2 Lavt konfliktnivå Lavt konfliktnivå 3:3 = 1 Påvirker ikke opplevelsesverdi i bryggeområdet 1 Lavt konfliktnivå Naturmangfold Ilene -Verneområde -Økologisk funksjonsområde -Aulivassdraget Fysisk inngrep og varig arealbeslag en lang strekning innenfor verneområdet Ramsar-prosess nødvendig. Kryssing av fjorden skjer i undersjøisk tunnel, usikkert hvordan undersjøisk tunnel vil påvirke sedimenter og mulig forurenset grunn. Kan påvirke ålegrassamfunn og bløtbunnsområder (A-verdi) i anleggsperioden 4 Middels konfliktnivå Naturressurser (landbruk) 0 Ikke relevant i denne korridoren Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 3 0,8 8,8: 4 = 2,2 Lys-forurensing 2 0,8 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) Lavt konfliktnivå Visuell påvirkning sett mot kulturmiljø 2 1,2 82

85 Visuell påvirkning sett fra 2 1,2 kulturmiljø Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 3 0,8 7,6: 4 Lys-forurensing 2 0,8 = 1,9 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 2 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 1 0,8 4 : 4 Lysforurensing 1 0,8 = 1 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Sum: 1,7 Trafikkanalyser Linje vurderes som trafikalt lik linje Trafikkberegningene for linje viser at det er en av linjene som ser ut til å avlaste Tønsberg sentrum best. Alternativet medfører økt trafikk på Munkerekkeveien. Linjen har ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig ut fra de øvrige linjene som er beregnet. Kostnader Investeringskostnad: 4,1 mrd. +/- 40 % (2015-kroner) Oppsummering Alternativet går i lang undersjøisk tunnel mellom Kaldnes og Korten, og får god karakter på ikke-prissatte konsekvenser da mesteparten av løsningen går under bakken. 83

86 Samlet sett har alternativet en god geometrisk standard, men dagsonen på Kaldnes-siden er sannsynligvis ikke god nok med hensyn til trafikksikkerhet da avstanden mellom kryss og tunnelmunninger blir kort. Tunnellengden under Byfjorden og mot Korten (ca 1000m) er så lang at den vil sannsynligvis vil være en utfordring å benytte for syklister og spesielt for forgjengere. Investeringskostnaden er høy, ca. 4,1 mrd kr (± 40 %), og er den høyeste kostnaden for alle alternativer som er vurdert i korridor2. Anbefaling Dette alternativet tas ikke videre med i konsekvensutredningen, først og fremst på grunn av høy investeringskostnad. Alternativet har dessuten en bruksmessig svakhet for gang-sykkeltrafikk på grunn av lang undersjøisk tunnel (ca 1000 m). Dette bidrar til at målet om økt framkommelighet for gående og syklende ikke tilfredsstilles fullt ut. 84

87 Alternativ 16200: Bru Kaldnes Korten Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Kaldnes, som passeres i dagen. Her vil det bli sett på mulighet for kryss i plan med Ramdalveien og Kaldnesgaten. Traséen går videre i lav bru over byfjorden og lander nordvest for Færder Videregående skole. Her vurderes kryss i plan med Kjelleveien. Videre går alternativet ut til eksisterende rundkjøring på Kjelle. En eventuell omgjøring av Kjellekrysset vurderes når kapasitets- og trafikkberegninger foreligger. 85

88 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) 4200 Veg geometri, konstruksjon etc. Geofag Geometrien tilfredsstiller kravene i normalene. Teknisk utfordring ved åpning og lukking av klaffebru. Ved bruåpning vil det kunne oppstå tilbakeblokkering inn i tunnelen, dette er meget uheldig trafikksikkerhetsmessig. Det er noe usikkerhet rund krav til åpningsbredde for klaffebrua. Seilingsløpet mot Kaldnes krysses i kurve, noe som betyr at krav til åpningsbredde vil kunne bli utvidet i forhold til 80m som er lagt inn i dag. Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg, Kaldnes og Korten på grunn av bløte masser. I fjelltunnelen det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i deler av tunnelen. Under Boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. Brua fundamenteres med peler til fjell. Midtpartiet(200m) har dybder til fjell på 60-80m og kan bli en utfordring i de til dels bløte avsetningene av leire. Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Bru Kaldnes Korten Tema Landskapsbilde Parameter/ delområde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere -Landemerket Slottsfjellet Forklaring -Landskapsrom: Bryter på en uheldig måte opp et særpreget landskapsrom som består av Byfjorden og Jarlsberglandskapet. -Silhuetter: Svært negativ påvirkning på bysilhuetten og silhuetten av Jarlsberglandskapet. -Barriere: Betydelig barriere i Byfjorden -Landemerke Slottsfjellet: Forstyrrer i stor grad Slottsfjellet som landemerke Poeng (1-6)/ Sum 6 Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) Høyt konfliktnivå 86

89 Bomiljø -Sanerte boliger -Betydelig redusert bokvalitet -Større bomiljø negativt påvirket Berører noen boliger på Kaldnes med veg og kryss i dagen. Barrierevirkning fysisk og visuelt. (samt støy fra kryss og bru.) 1-5 boliger på Kaldnes får betydelig redusert bokvalitet. Påvirker Nordbyen negativt og 1-5 boliger får betydelig redusert bokvalitet. Flere boliger i Nordbyen får redusert bokvalitet. Friluftsliv Ilene Redusert rekreasjonsverdi 3 Slottsfjellet Forstyrrer og reduserer rekreasjonsverdien på 5 Slottsfjellet Byfjorden/Kanalen Begrenser i stor grad båttrafikken i Kanalen/Byfjorden 6 14:3 = 4,7 Bymiljø -Opplevelsesverdi i nedre Medfører støy, lysforurensing og manglende utsikt og 4 bydel/ bryggeområdet dermed reduseres opplevelsesverdien i bryggeområdet Naturmangfold Ilene 5 (6) -Verneområde -Økologisk funksjonsområde -Aulivassdraget Naturressurser (landbruk) Fysisk og varig arealbeslag i verneområdet Ramsarprosess nødvendig. FM har varslet innsigelse. Kan påvirke ålegrassamfunn og bløtbunnsområder (Averdi) ved utskygging. Økt forurensningsbelastning. Støy, lys, forstyrrelser (kollisjoner) inn i verneområdet, reduserer buffersonen til de viktigste delene av verneområdet. Ikke det viktigste området for fugl innen verneområdet, allerede en del forstyrrelser i form av byen. Mindre usikkerheter ved denne løsningen. 4 Middels konfliktnivå Høyt konfliktnivå Middels konfliktnivå Høyt konfliktnivå Ikke relevant i denne korridoren Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 6 0,8 21,6: 4 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) 87

90 Lys-forurensing 6 0,8 = 5,4 Visuell påvirkning sett 4 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 6 1,2 kulturmiljø Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 6 0,8 19,2: 4 Lys-forurensing 3 0,8 = 4,8 Visuell påvirkning sett 6 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 4 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 5 0,8 20 : 4 Lysforurensing 5 0,8 = 5 Visuell påvirkning sett 5 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 5 1,2 kulturmiljø Sum: 5,06 Høyt konfliktnivå Trafikkanalyser Linje vurderes som trafikalt lik linje Trafikkberegningene for linje viser at det er en av linjene som ser ut til å avlaste Tønsberg sentrum best. Alternativet medfører økt trafikk på Munkerekkeveien. Linjen har ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig ut fra de øvrige linjene som er beregnet. 88

91 Kostnader Investeringskostnad: 2,6 mrd. +/- 40 % (2015-kroner) Oppsummering Alternativet går i lang og lav bru over Byfjorden mellom Kaldnes og Korten, og får dårlig karakter på ikke-prissatte konsekvenser spesielt på grunn av at brukonstruksjonen bryter opp et særpreget landskapsrom, har nærføring med Slottsfjellet og Ilene naturreservat, foruten at det påvirker boligområder negativt. Dette gir dårlig score på nærmiljø/bomiljø, friluftsliv, naturmangfold, landskapsbilde og kulturmiljø. Alternativet ligger såpass langt fra bryggeområdet at opplevelsen derfra blir mindre dominerende enn for bruene nærmere byen. Linjeføring og kryssplassering for alternativet er god og dette gir en trafikksikker og brukervennlig løsning, hvor gang-sykkeltrafikk får et godt tilbud over brua. Investeringskostnaden er ca 2,6 mrd kr (± 40 %), som er lavere enn for undersjøiske tunneler i området, både korte og lange. Bruer er generelt rimeligere å drifte og vedlikeholde enn tunneler. Anbefaling Det anbefales at alternativet utredes videre. Dette alternativet er en bruksmessig god løsning for alle trafikantgrupper og det er dessuten en rimeligere løsning enn undersjøiske tunneler både med hensyn på drift og investering. De negative konsekvensene knyttet til bomiljø, naturmangfold, kulturmiljø og landskap gjelder alle bruløsninger i korridor 2. Samlet sett er alternativ den beste representanten for bruløsningene i korridor 2, og bør utredes nærmere. 89

92 Alternativ 16300: Bru Kaldnes nord for Slottsfjellet Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Kaldnes, som passeres i dagen. Her vil det bli sett på mulighet for kryss i plan med Ramdalveien og Kaldnesgaten. Traséen går videre i lav bru over byfjorden og lander sør for Færder Videregående skole. Her vurderes kryss i plan med Kjelleveien. Videre går alternativet ut til eksisterende rundkjøring på Kjelle. En eventuell omgjøring av Kjellekrysset vurderes når kapasitets- og trafikkberegninger foreligger. 90

93 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) 4240 Veg geometri, konstruksjon etc. Geofag Geometrien tilfredsstiller kravene i normalene. Teknisk utfordring ved åpning og lukking av klaffebru. Ved bruåpning vil det kunne oppstå tilbakeblokkering inn i tunnelen, dette er meget uheldig trafikksikkerhetsmessig. Det er noe usikkerhet rund krav til åpningsbredde for klaffebrua. Seilingsløpet mot Kaldnes krysses i kurve, noe som betyr at krav til åpningsbredde vil kunne bli utvidet i forhold til 80m som er lagt inn i dag. Utfordrende kryssløsning med Kjellevegen. Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg, Kaldnes og Korten på grunn av bløte masser. I fjelltunnelen det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i deler av tunnelen. Under Boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. Brua fundamenteres med peler til fjell. Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Bru Kaldnes nord for Slottsfjellet Tema Landskapsbilde Parameter/ delområde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere -Landemerket Slottsfjellet Forklaring -Landskapsrom: Bryter på en uheldig måte opp et særpreget landskapsrom som består av Byfjorden og Jarlsberglandskapet. -Silhuetter: Svært negativ påvirkning på bysilhuetten og silhuetten av Jarlsberglandskapet. Poeng (1-6)/ Sum 6 Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) Høyt konfliktnivå 91

94 Bomiljø -Sanerte boliger -Betydelig redusert bokvalitet -Større bomiljø negativt påvirket -Barriere: Betydelig barriere i Byfjorden -Landemerke Slottsfjellet: Forstyrrer i stor grad Slottsfjellet som landemerke Berører noen boliger på Kaldnes. Medfører sanering av 1-5 boliger og 1-5 boliger i gjenværende bomiljø får betydelig redusert bokvalitet. Berører Nordbyen sterkt i form av visuell og fysisk barriere samt støy fra bru. 1-5 boliger saneres på Korten/Nordbyen boliger i gjenværende bomiljø får betydelig redusert bokvalitet. Flere boliger i Nordbyen får redusert bokvalitet. 5 Høyt konfliktnivå Friluftsliv Ilene Redusert rekreasjonsverdi 3 Slottsfjellet Forstyrrer og reduserer rekreasjonsverdien på 5 Slottsfjellet Byfjorden/Kanalen Begrenser i stor grad båttrafikken til indre havn 6 14:3 = 4,7 Bymiljø -Opplevelsesverdi i nedre Medfører støy, lysforurensing og manglende utsikt og 4 bydel/ bryggeområdet dermed reduseres opplevelsesverdien i bryggeområdet. Høyt konfliktnivå Middels konfliktnivå Naturmangfold Naturressurser (landbruk) Ilene -Verneområde -Økologisk funksjonsområde -Aulivassdraget Skjærer fysisk gjennom en mindre del av naturreservatet. Påvirker ålegrassamfunn og bløtbunnsområder (A-verdi) ved utskygging. Økt forurensningsbelastning. Støy, lys, forstyrrelser (kollisjoner) inn i verneområdet, reduserer buffersonen til de viktigste delene av verneområdet. Ikke det viktigste området for fugl innen verneområdet, allerede en del forstyrrelser i form av byen. Mindre usikkerheter ved denne løsningen. 5 Høyt konfliktnivå Ikke relevant i denne korridoren 92

95 Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 6 0,8 24: 4 = 6 Lys-forurensing 6 0,8 Visuell påvirkning sett 6 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 6 1,2 kulturmiljø Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 6 0,8 19,2: 4 Lys-forurensing 3 0,8 = 4,8 Visuell påvirkning sett 6 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 4 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 6 0,8 24 : 4 Lysforurensing 6 0,8 = 6 Visuell påvirkning sett 6 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 6 1,2 kulturmiljø Sum: 5,6 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) Høyt konfliktnivå Trafikkanalyser Linje vurderes som trafikalt lik linje Trafikkberegningene for linje viser økt trafikk på Munkerekkeveien. Det er en av de linjene som ser ut til å avlaste Tønsberg sentrum best. Linjen har ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig ut fra de øvrige linjene som er beregnet. 93

96 Kostnader Investeringskostnad: 2,6 mrd. +/- 40 % (2015-kroner) Oppsummering Alternativet går i lang og lav bru over Byfjorden mellom Kaldnes og Korten, men lander noe nærmere Slottsfjellet enn alternativ Alternativet får dårlig karakter på ikke-prissatte konsekvenser spesielt på grunn av at brukonstruksjonen bryter opp et særpreget landskapsrom, har nærføring med Slottsfjellet og Ilene naturreservat, foruten at det påvirker boligområder negativt. Dette gir dårlig score på nærmiljø/bomiljø, friluftsliv, naturmangfold, landskapsbilde og kulturmiljø. Alternativet ligger såpass langt fra bryggeområdet at opplevelsen derfra blir mindre dominerende enn for bruene nærmere byen. Linjeføring og kryssplassering for alternativet er god og dette gir en trafikksikker og brukervennlig løsning, hvor gang-sykkeltrafikk får et godt tilbud over brua. Investeringskostnaden er ca 2,6 mrd kr (± 40 %), som er lavere enn for undersjøiske tunneler i området, både korte og lange. Bruer er generelt rimeligere å drifte og vedlikeholde enn tunneler. Anbefaling Dette alternativet tas ikke med videre i konsekvensutredningen. Alternativet er svært likt alternativ men er dårligere med hensyn på bomiljø og friluftsliv. 94

97 Alternativ 16400: Undersjøisk tunnel Kaldnes nord for Slottsfjellet Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Kaldnes, som passeres i dagen. Her vil det bli sett på mulighet for kryss i plan med Ramdalveien og Kaldnesgaten. Traséen går videre i undersjøisk tunnel under byfjorden og kommer opp sør for Færder Videregående skole. Her vurderes kryss i plan med Kjelleveien. Videre går alternativet ut til eksisterende rundkjøring på Kjelle. En eventuell omgjøring av Kjellekrysset vurderes når kapasitets- og trafikkberegninger foreligger. 95

98 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) 4240 Veg geometri, konstruksjon etc. Geofag Geometrien tilfredsstiller kravene i normalene. Mellom tunnelåpningene på Kaldnes er det en dagsone på ca. 250m. Krav i normalene for avstand mellom tunnelåpning og kryss er 75m for 60km/t, dette er tilfredstilt. Ønsket avstand trafikksikkerhetsmessig, er imidlertidig 145m, dette på grunn av fare for hastighet på ca. 80km/t på grunn av kurvatur. Ønsket avstand mellom tunnelene blir da 335m, det er ikke mulig i dette alternativet. Det er vanskelig å legge godt til rette for syklister. Kryss ved Kaldnes anbefales fjernet. Utfordrende kryssløsning med Kjellevegen. Alternativet er uheldig av trafikksikkerhetsmessige hensyn. Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg, Kaldnes og Korten på grunn av bløte masser. I fjelltunnelen det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i deler av tunnelen. Under Boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Undersjøisk tunnel Kaldnes nord for Slottsfjellet Tema Landskapsbilde Parameter/ delområde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere -Landemerket Slottsfjellet Forklaring Poeng (1-6)/ Sum Få negative konsekvenser for landskapet. 1 Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) Lavt konfliktnivå 96

99 Bomiljø -Sanerte boliger -Betydelig redusert bokvalitet -Større bomiljø negativt påvirket Berører noen boliger på Kaldnes. Medfører sanering av 1-5 boliger og 1-5 boliger i gjenværende bomiljø får betydelig redusert bokvalitet. 1-5 boliger saneres på Korten/Nordbyen og 1-5 boliger i gjenværende bomiljø får betydelig redusert bokvalitet Friluftsliv Ilene Ingen konflikt 1 Slottsfjellet Ingen konflikt 1 Byfjorden/Kanalen Ingen konflikt 1 Bymiljø Naturmangfold Naturressurser (landbruk) -Opplevelsesverdi i nedre bydel/ bryggeområdet Ilene -Verneområde -Økologisk funksjonsområde -Aulivassdraget 2 Lavt konfliktnivå Lavt konfliktnivå 3:3 = 1 Påvirker ikke opplevelsesverdi i bryggeområdet 1 Lavt konfliktnivå 2(3) Fysisk inngrep i sydøstre hjørne av naturreservatet. Usikkert hvordan undersjøisk tunnel vil påvirke sedimenter og mulig forurenset grunn. Kan påvirke ålegrassamfunn og bløtbunnsområder (A-verdi) i anleggsperioden. Midlertidige inngrep i utkanten av Ramsarområdet i anleggsperioden, men vil sannsynligvis gå enklere gjennom prosessen enn alt Liten påvirkning på viktige naturverdier i Ilene i driftsfasen. 2 (3) Lavt konfliktnivå Ikke relevant i denne korridoren Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 3 0,8 7,6: 4 = 1,9 Lys-forurensing 2 0,8 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) Lavt konfliktnivå Visuell påvirkning sett mot kulturmiljø 2 1,2 97

100 Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 1 0,8 4,0 : 4 Lys-forurensing 1 0,8 = 1 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 2 0,8 5,6 : 4 Lysforurensing 2 0,8 = 1,4 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Sum: 1,43 Trafikkanalyser Linje vurderes som trafikalt lik linje Trafikkberegningene for linje viser at det er en av linjene som ser ut til å avlaste Tønsberg sentrum best. Alternativet medfører økt trafikk på Munkerekkeveien. Linjen har ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig ut fra de øvrige linjene som er beregnet. Kostnader Investeringskostnad: 3,6 mrd. +/- 40 % (2015-kroner) 98

101 Oppsummering Alternativet går i lang undersjøisk tunnel mellom Kaldnes og Korten, og lander nærmere Slottsfjellet enn den andre lange undersjøiske tunnelen (alt 16000). Alternativet får god karakter på ikke-prissatte konsekvenser da mesteparten av løsningen går under bakken. Samlet sett har alternativet en god geometrisk standard, men dagsonen på Kaldnes-siden er ikke god nok med hensyn til trafikksikkerhet da avstanden mellom kryss og tunnelmunninger blir kort. Tunnellengden under Byfjorden og mot Korten (ca 800 m) er så lang at den vil sannsynligvis vil være en utfordring å benytte for syklister og spesielt for forgjengere. Investeringskostnaden er høy, ca 3,6 mrd kr (± 40 %), noe som er av de høyeste kostnadene for alle alternativer som er vurdert i korridor1. Anbefaling Dette alternativet tas ikke videre med i konsekvensutredningen, først og fremst på grunn av høy investeringskostnad. Tunnellengden under Byfjorden og mot Korten (ca 800 m) er så lang at denne også sannsynligvis vil være en utfordring å benytte for syklister og spesielt for forgjengere. Dette bidrar til at målet om økt framkommelighet for gående og syklende ikke tilfredsstilles fullt ut. 99

102 Alternativ 16500: Bru Kaldnes Nordbyen tunnel Farmandsveien Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Kaldnes, som passeres i dagen. Her vil det bli sett på mulighet for kryss i plan med Ramdalveien og Kaldnesgaten. Traséen går videre i lav bru over byfjorden og lander sør for Slottsfjelltunnelen. Her vurderes kryss i plan med Nedre Langgate. Videre går alternativet i tunnel opp til Grev Wedels gate. 100

103 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) 4670 Veg geometri, konstruksjon etc. Geofag Teknisk utfordring ved åpning og lukking av klaffebru. Ved bruåpning vil det kunne oppstå tilbakeblokkering inn i tunnelene, dette er meget uheldig trafikksikkerhetsmessig. Brua vil ligge lavt på Kaldnes-siden på grunn av at krysset og må ligge ca. 6m over Nedre Langgate, for å krysse denne planskilt. Ved kryss i plan med Nedre Langgate blir stigningen for bratt opp til Grev Wedels gate. Geometrien tilfredsstiller ikke kravene i normalene for kryss med Grev Wedels gate. Anbefalt kryssløsning vil være lysregulert kryss. Det stilles da krav til 150m mellom kryss og tunnelåpning, mens det bare er 100m avstand i dette alternativet. Utfordrende for GS-trafikk. Alternativet er uheldig av trafikksikkerhetsmessige hensyn. Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg på grunn av bløte masser. Brua fundamenteres med peler til fjell. Mellom Nedre Langgate og Farmandsvegen er det usikkert hvor dypt fjellet ligger i skjæringspartiene under dagens bebyggelse, og det kan bli skjæringer på 5-8m i bløte avsetninger. Det antas her stabiliserende tiltak. I fjelltunnelen det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i deler av tunnelen. Under Boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. 101

104 Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Bru Kaldnes Nordbyen tunnel Farmandsveien Tema Landskapsbilde Bomiljø Parameter/ delområde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere -Landemerket Slottsfjellet -Sanerte boliger -Betydelig redusert bokvalitet -Større bomiljø negativt påvirket Forklaring -Landskapsrom: Ligger i grensen mellom to overordnede landskapsrom, noe som bidrar til at hovedstrukturene i landskapet opprettholdes. -Silhuetter: Svært negativ påvirkning på bysilhuetten og påvirker også silhuetten av Jarlsberglandskapet. -Barriere: Betydelig barriere i Byfjorden/Kanalen og i byen. -Landemerket Slottsfjellet: Forstyrrer Slottsfjellet som landemerke Berører noen boliger på Kaldnes. Medfører sanering av 1-5 boliger og 1-5 boliger i gjenværende bomiljø får betydelig redusert bokvalitet. Berører Nordbyen sterkt i form av visuell og fysisk barriere samt støy fra bru boliger (inkl bygninger med flere boenheter) saneres i Nordbyen/Fjerdingen boliger i gjenværende bomiljø får betydelig redusert bokvalitet. Et stort antall boliger på kaldnes og i Nordbyen får redusert bokvalitet. Friluftsliv Ilene Liten konflikt 2 Slottsfjellet Reduserer rekreasjonsverdien, skaper barrierer og 5 medfører mer trafikk og støy rundt Slottsfjellet Byfjorden/Kanalen Begrenser i svært høy grad båttrafikken og tilgangen til 6 Tønsberg brygge Poeng (1-6)/ Sum :3 = 4,3 Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) Høyt konfliktnivå Høyt konfliktnivå Høyt konfliktnivå+ 102

105 Bymiljø Naturmangfold Naturressurser (landbruk) -Opplevelsesverdi i nedre bydel/ bryggeområdet Ilene -Verneområde -Økologisk funksjonsområde -Aulivassdraget Medfører trafikk,støy og forurensing tett på bryggeområdet. Betydelig redusert opplevelsesverdi. 6 Høyt konfliktnivå Lav bru, liten kollisjonsfare 2 Lavt konfliktnivå Ikke relevant i denne korridoren Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 6 0,8 24: 4 = 6 Lys-forurensing 6 0,8 Visuell påvirkning sett 6 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 6 1,2 kulturmiljø Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 4 0,8 14: 4 Lys-forurensing 3 0,8 = 3,5 Visuell påvirkning sett 3 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 4 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 6 0,8 24 : 4 Lysforurensing 6 0,8 = 6 Visuell påvirkning sett 6 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra kulturmiljø 6 1,2 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) Høyt konfliktnivå 103

106 Kommentar: Uakseptabel konflikt med Middelalderbyen Sum: 5,16+ Trafikkanalyser Trafikkberegningene for linje viser at trafikken på Munkerekkeveien øker. Det er den linjen i begge korridorer som gir økt trafikk i nordvestre sentrum. Linjen ser ut til å avlaste Teie sentrum relativt godt. Det er den linjen i begge korridorer som avlaster Kanalbrua best. Linjen har ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig ut fra de øvrige linjene som er beregnet. Kostnader Investeringskostnad: 2,6 mrd. +/- 40 % (2015-kroner) Oppsummering Alternativet går i lav bru over Byfjorden fra Kaldnes over gjestebrygga og lander bynært rett sør for Slottsfjelltunnelen. Alternativet får dårlig karakter på ikke-prissatte konsekvenser. I forhold til kulturmiljø (middelalderbyen og Slottsfjellet) vil dette alternativet ha svært negativ virkning. Dette gjelder også nærmiljø/friluftsliv på grunn av nærheten til boområder og Slottsfjellet som rekreasjonsområde. Brua vil forringe landskapsbilde på grunn av barrierevirkning og gi et dominerende inntrykk i forhold til Slottsfjellet og byen. Alternativet har imidlertid ingen negativ virkning i forhold til naturmangfold (Ilene naturreservat). Med hensyn til trafikksikkerhet er det en dårlig løsning med krysstilknytning i Grev Wedels gate ved jernbanestasjonen. Det vurderes som uheldig med et trafikksterkt hovedvegkryss i et område hvor myke trafikanter utgjør et vesentlig innslag. Brua vil gi et godt tilbud til gang-sykkeltrafikken på tvers av Byfjorden. Når det gjelder investeringskostnader er alternativet blant de rimeligste, 2,6 mrd kr (± 40 %). 104

107 Anbefaling Dette alternativet tas ikke videre med i konsekvensutredningen. Dette skyldes den bynære lokaliseringen som har mange negative konsekvenser for byen som bo- og rekreasjonsområde, dårlig trafikksikkerhet spesielt for gående og syklende og alternativet er også svært uheldig i forhold til kulturmiljøet på og rundt Slottsfjellet. Både landskapet, kulturmiljøet og byen vil få forringet kvalitet dersom dette alternativet gjennomføres. 105

108 Alternativ 16600: Bru Kaldnes Nordbyen tunnel Slottsfjellet mot Korten Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Kaldnes, som passeres i dagen. Her vil det bli sett på mulighet for kryss i plan med Ramdalveien og Kaldnesgaten. Traséen går videre i lav bru over byfjorden og lander sør for Slottsfjelltunnelen. Her vurderes kryss i plan med Nedre Langgate. Videre går alternativet i tunnel langs med Slottsfjelltunnel og videre ut til Kjellekrysset. En eventuell omgjøring av Kjellekrysset vurderes når kapasitets- og trafikkberegninger foreligger. 106

109 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) 4220 Veg geometri, konstruksjon etc. Geofag Geometrien tilfredsstiller kravene i normalene. Teknisk utfordring ved åpning og lukking av klaffebru. Ved bruåpning vil det kunne oppstå tilbakeblokkering inn i tunnelene, dette er uheldig trafikksikkerhetsmessig. Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg på grunn av bløte masser. Brua fundamenteres med peler til fjell. Fra Slottsfjellstunnelen mot Kjellekrysset er det antatt løsmasser inn mot bebyggelsen på høyre side, her må det sikres stabilitetsmessig. I fjelltunnelen det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i deler av tunnelen. Under Boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Bru Kaldnes Nordbyen tunnel Slottsfjellet mot Korten Tema Landskapsbilde Parameter/ delområde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere -Landemerket Slottsfjellet Forklaring -Landskapsrom: Ligger i grensen mellom to overordnede landskapsrom, noe som bidrar til at hovedstrukturene i landskapet opprettholdes. -Silhuetter: Negativ påvirkning på by-silhuetten og påvirker også silhuetten av Jarlsberglandskapet. -Barriere: Lav bro som bryter vannspeilet virker som barriere i Kanalen -Landemerket Slottsfjellet: Forstyrrer i noen grad Slottsfjellet som landemerke. Poeng (1-6)/ Sum 4 Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) Middels konfliktnivå 107

110 Bomiljø -Sanerte boliger -Betydelig redusert bokvalitet -Større bomiljø negativt påvirket Berører noen boliger på Kaldnes. Medfører sanering av 1-5 boliger og 1-5 boliger i gjenværende bomiljø får betydelig redusert bokvalitet. Berører Nordbyen sterkt i form av visuell og fysisk barriere samt støy fra bru. 1-5 boliger (inkl bygninger med flere boenheter) saneres i Nordbyen. 1-5 boliger i gjenværende bomiljø får betydelig redusert bokvalitet. 5 Høyt konfliktnivå Friluftsliv Ilene Påvirker ikke Ilene som friluftsområde 2 Slottsfjellet Reduserer rekreasjonsverdien og medfører mer trafikk 5 Høyt konfliktnivå+* og støy rundt Slottsfjellet. Byfjorden/Kanalen Begrenser i svært høy grad båttrafikken og tilgangen til Tønsberg brygge 6 13:3 = 4,3 Bymiljø -Opplevelsesverdi i nedre bydel/ bryggeområdet Brua kommer tett på bryggeområdet og påvirker dette med støy og forurensing. 6 Høyt konfliktnivå Naturmangfold Ilene -Verneområde -Økologisk funksjonsområde -Aulivassdraget Naturressurser (landbruk) *Forhøyet samlet konfliktnivå Lav bru, liten kollisjonsfare. 2 Lavt konfliktnivå Ikke relevant i denne korridoren Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 6 0,8 24: 4 = 6 Lys-forurensing 6 0,8 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) Høyt konfliktnivå 108

111 Visuell påvirkning sett 6 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 6 1,2 kulturmiljø Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 4 0,8 14: 4 Lys-forurensing 3 0,8 = 3,5 Visuell påvirkning sett 3 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 4 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 6 0,8 24 : 4 Lysforurensing 6 0,8 = 6 Visuell påvirkning sett 6 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra kulturmiljø 1,2 Kommentar: Uakseptabel konflikt med Sum: 5,16+ Middelalderbyen Trafikkanalyser Trafikkberegningene for linje viser at trafikken på Munkerekkeveien øker. Det er en av de linjene som avlaster Tønsberg sentrum best. Linjen har ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig ut fra de øvrige linjene som er beregnet. Kostnader Investeringskostnad: 2,2 mrd. +/- 40 % (2015-kroner) 109

112 Oppsummering Alternativet går i lav bru over Byfjorden fra Kaldnes over gjestebrygga og lander bynært rett sør for Slottsfjelltunnelen. Alternativet får dårlig karakter på ikke-prissatte konsekvenser. I forhold til kulturmiljø (middelalderbyen og Slottsfjellet) vil dette alternativet ha svært negativ virkning. Dette gjelder også nærmiljø/friluftsliv på grunn av nærheten til boområder og Slottsfjellet som rekreasjonsområde. Brua vil forringe landskapsbilde på grunn av barrierevirkning og gi et dominerende inntrykk i forhold til Slottsfjellet og byen. Alternativet har imidlertid ingen negativ virkning i forhold til naturmangfold (Ilene naturreservat). Brua vil gi et godt tilbud til gang-sykkeltrafikken på tvers av Byfjorden. Når det gjelder investeringskostnader er alternativet det rimeligste, 2,2 mrd kr (± 40 %). Anbefaling Dette alternativet tas ikke videre med i konsekvensutredningen. Dette skyldes den bynære lokaliseringen som har mange negative konsekvenser for byen som bo- og rekreasjonsområde og alternativet er også svært uheldig i forhold til kulturmiljøet på og rundt Slottsfjellet. Både landskapet, kulturmiljøet og byen vil få forringet kvalitet dersom dette alternativet gjennomføres. 110

113 Alternativ 16700: Åpen spunt/kort undersjøisk tunnel Kaldnes nord for Slottsfjellet Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Kaldnes, som passeres i dagen. Her vil det bli sett på mulighet for kryss i plan med Ramdalveien og Kaldnesgaten. Traséen går videre i en spuntløsning før en undersjøisk tunnel under Byfjorden og videre i en spuntløsning mot Korten. Det vil bli vurdert en kryssløsning i plan sør for Færder Videregående skole. Videre går alternativet ut til eksisterende rundkjøring på Kjelle. En eventuell omgjøring av Kjellekrysset vurderes når kapasitets- og trafikkberegninger foreligger. 111

114 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) 4205 Veg geometri, konstruksjon etc. Geofag Geometrien tilfredsstiller kravene i normalene. Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg, Kaldnes og Korten på grunn av bløte masser. I fjelltunnelen det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i deler av tunnelen. Under Boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Åpen spunt/kort undersjøisk tunnel Kaldnes nord for Slottsfjellet Tema Landskapsbilde Parameter/ delområde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere -Landemerket Slottsfjellet Forklaring -Landskapsrom: Alternativet medfører etablering av nye landformer på Kaldnes. Disse er godt forankret i hovedstrukturene i landskapet. -Silhuetter: liten konflikt Poeng (1-6)/ Sum 3 Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) Middels konfliktnivå 112

115 -Barriere: Liten visuell barriere. -Landemerket Slottsfjellet: Liten konflikt Bomiljø -Sanerte boliger -Betydelig redusert bokvalitet -Større bomiljø negativt påvirket Berører noen boliger på Kaldnes. 1-5 boliger i gjenværende bomiljø får betydelig redusert bokvalitet. På Korten/Nordbyen vil 1-5 boliger få betydelig redusert bokvalitet. 2 Lavt konfliktnivå Friluftsliv Ilene Liten konflikt 2 Slottsfjellet Noe økt trafikkstøy som kan redusere 3 Middels konfliktnivå rekreasjonsverdien Byfjorden/Kanalen Påvirker i liten grad båttrafikken, men tilfører trafikkstøy i et verdifullt rekreasjonsområde. 3 8:3 = 2,7 Bymiljø -Opplevelsesverdi i nedre bydel/ bryggeområdet Liten påvirkning på opplevelsesverdi i bryggeområdet 2 Lavt konfliktnivå Naturmangfold Naturressurser (landbruk) Ilene -Verneområde -Økologisk funksjonsområde -Aulivassdraget Det vil kun være Ramsarprosess i forhold til anleggsperioden, få eller ingen permanente virkninger for verneområdet. Usikkerhet rundt endrede strømningsforhold, opphopning av sedimenter. Må utredes. Kan påvirke ålegrassamfunn og bløtbunnsområder (A-verdi). 4 Middels konfliktnivå Ikke relevant i denne korridoren Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 3 0,8 10: 4 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) 113

116 Lys-forurensing 2 0,8 = 2,5 Visuell påvirkning sett 2 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 3 1,2 kulturmiljø Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 2 0,8 4,8: 4 Lys-forurensing 1 0,8 = 1,2 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 5 0,8 19,2 : 4 Lysforurensing 4 0,8 = 4,8 Visuell påvirkning sett 5 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 5 1,2 kulturmiljø Sum: 2,83 Middels konfliktnivå Trafikkanalyser Trafikkberegningene for linje viser at det er en av linjene som ser ut til å avlaste Tønsberg sentrum best. Alternativet medfører økt trafikk på Munkerekkeveien. Linjen har ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig ut fra de øvrige linjene som er beregnet. Kostnader Investeringskostnad: 2,9 mrd. +/- 40 % (2015-kroner) 114

117 Oppsummering Alternativet går i kort undersjøisk tunnel fra Kaldnes til Korten, og får middels karakter for ikke-prissatte konsekvenser. Kort undersjøisk tunnel med nedføring fra landsiden mellom spuntvegger blir lite eksponert i området, og er således vesentlig bedre med hensyn på ikke-prissatte konsekvenser enn bruene i samme område. Løsningen har god geometrisk standard, og er trafikksikkerhetsmessig god med noe optimalisering av kryssløsning på Kaldnes. Lengden på den undersjøiske tunnelen (ca 500 m) gjør at løsning gir et godt tilbud for gang-sykkeltrafikktrafikk på tvers av Byfjorden. Investeringskostnaden er ca 2,9 mrd kr (± 40 %), noe som er høyere enn kostnaden for bruene, men noe lavere enn for de lange undersjøiske tunnelene i korridor 2. Anbefaling Det anbefales at alternativet utredes videre. Alternativet er det rimeligste av de undersjøiske løsningene i korridor 2. Alternativet har en bruksmessig fordel for gang-sykkeltrafikk på grunn av kort undersjøisk tunnel. Dette bidrar til at målet om økt framkommelighet for gående og syklende tilfredsstilles. I forhold til konsekvenser for naturmangfold, kulturmiljø, nærmiljø og landskap er løsningen på et akseptabelt nivå. 115

118 Alternativ 16800: Åpen spunt/kort undersjøisk tunnel Kaldnes Korten Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Kaldnes, som passeres i dagen. Her vil det bli sett på mulighet for kryss i plan med Ramdalveien og Kaldnesgaten. Traséen går videre i en spuntløsning før en undersjøisk tunnel under Byfjorden og videre i en spuntløsning mot Korten. Det vil bli vurdert en kryssløsning i plan nord for Færder Videregående skole med Kjellevegen. Videre går alternativet ut til eksisterende rundkjøring på Kjelle. En eventuell omgjøring av Kjellekrysset vurderes når kapasitets- og trafikkberegninger foreligger. 116

119 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) 4190 Veg geometri, Geometrien tilfredsstiller kravene i normalene. konstruksjon etc. Geofag Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg, Kaldnes og Korten på grunn av bløte masser. I fjelltunnelen det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i deler av tunnelen. Under Boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Åpen spunt/kort undersjøisk tunnel Kaldnes Korten Tema Landskapsbilde Bomiljø Parameter/ delområde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere -Landemerket Slottsfjellet -Sanerte boliger -Betydelig redusert bokvalitet Forklaring -Landskapsrom: Alternativet medfører etablering av nye landformer.disse er godt forankret i hovedstrukturene i landskapet på Kaldnes, men bryter med naturlige landformer på Korten-siden. -Silhuetter: liten konflikt -Barriere: Utgjør en visuell barriere i byfjorden. -Landemerket Slottsfjellet: Liten konflikt Berører noen boliger på Kaldnes. Poeng (1-6)/ Sum 5 1 Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) Høyt konfliktnivå 117

120 -Større bomiljø negativt påvirket 1-5 boliger i gjenværende bomiljø får betydelig redusert bokvalitet. Lavt konfliktnivå Friluftsliv Ilene Noe konflikt p.g.a. nærhet 3 Slottsfjellet Noe økt trafikkstøy som kan redusere 3 Middels konfliktnivå rekreasjonsverdien Byfjorden/Kanalen Påvirker i liten grad båttrafikken, men tilfører trafikkstøy i et verdifullt rekreasjonsområde. 3 9:3 =3 Bymiljø -Opplevelsesverdi i nedre bydel/ bryggeområdet Liten påvirkning på opplevelsesverdi i bryggeområdet 2 Lavt konfliktnivå Naturmangfold Naturressurser (landbruk) Ilene -Verneområde -Økologisk funksjonsområde -Aulivassdraget Største permanente inngrep i Ramsarområdet med spuntløsning prosess nødvendig. FM har varslet innsigelse. Endrede strømningsforhold må forventes, opphopning av sedimenter, barriere fiskevandring. Påvirker ålegrassamfunn og bløtbunnsområder (Averdi). 5 (6) Høyt konfliktnivå Ikke relevant i denne korridoren Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 5 0,8 18: 4 = 4,5 Lys-forurensing 4 0,8 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) Middels konfliktnivå Visuell påvirkning sett mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra kulturmiljø 4 1,2 5 1,2 118

121 Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 3 0,8 8,8 : 4 Lys-forurensing 2 0,8 =2,2 Visuell påvirkning sett 2 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 2 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 5 0,8 19,2: 4 Lysforurensing 4 0,8 = 4,8 Visuell påvirkning sett 5 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 5 1,2 kulturmiljø Sum: 3,83 Trafikkanalyser Linje vurderes som trafikalt lik linje Trafikkberegningene for linje viser at det er en av linjene som ser ut til å avlaste Tønsberg sentrum best. Alternativet medfører økt trafikk på Munkerekkeveien. Linjen har ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig ut fra de øvrige linjene som er beregnet. Kostnader Investeringskostnad: 3,0 mrd. +/- 40 % (2015-kroner) 119

122 Oppsummering Alternativet går i kort undersjøisk tunnel fra Kaldnes til Korten, og lander noe lenger nord enn den andre korte undersjøiske tunnelen (alt 16700). Alternativet får middels karakter for ikke-prissatte konsekvenser. Kort undersjøisk tunnel med nedføring fra landsiden mellom spuntvegger blir lite eksponert i området, og er således vesentlig bedre mht ikke-prissatte konsekvenser enn bruene i samme område. Løsningen har god geometrisk standard, og er trafikksikkerhetsmessig god med noe optimalisering av kryssløsning på Kaldnes. Lengden på den undersjøiske tunnelen gjør at løsningen gir et godt tilbud for gang-sykkeltrafikktrafikk på tvers av Byfjorden. Investeringskostnaden er høy, ca 3,0 mrd kr (± 40 %), noe som er høyere enn kostnaden for bruene, men noe lavere enn for de lange undersjøiske tunnelene i korridor 2. Anbefaling Dette alternativet tas ikke videre med i konsekvensutredningen. Løsningen kan karakteriseres som en variant av alternativ , som anbefales videreført. Svakheten ved er at alternativet er mer konfliktfylt enn i forhold til Ilene naturreservat foruten at det forringer landskapsbilde noe mer. 120

123 Alternativ 17000: Fjelltunnel Kolberg - Korten slyng om Teieskogen Alternativ går i fjelltunnel fra Kolberg til Korten og gjør en bue inn under Teieskogen. For å få til en påkobling i Kaldnes området må det anlegges tunnelramper fra Kaldnes ned til fjelltunnelen. En kryssløsning med Kjellevegen vurderes senere. En eventuell omgjøring av Kjellekrysset vurderes når kapasitets- og trafikkberegninger foreligger. 121

124 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) 4005 Veg geometri, konstruksjon etc. Geofag Geometrien tilfredsstiller kravene i normalene. Alternativ med ramper til Kaldnes frarådes av trafikksikkerhetsmessige årsaker, mht. bla. rømningsveg. Uten ramper er alternativet vurdert som akseptabelt trafikksikkermessig. Dette må vurderes nøyere i det videre arbeidet. Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg på grunn av bløte masser. I fjelltunnelen det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i hele tunnelen. Under Boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. Under Teiebanen kan det være lite fjelloverdekning. Nord for Teiebanen mot Slottsfjellet er dybdebestemmelsene usikre og samtidig er det på grunn av kryssende og langsgående svakhetssoner stedvis fare for ekstremt dårlig tunnelfjell og dårlig overdekning. Det kan bli utfordringer når det gjelder tunnelens innvirkninger på vannbalansen på kulturlagene, spesielt under Brygga Hotell og Klubben. Nord for Slottsfjellet må det anlegges løsmassetunnel og utføres stabiliserende tiltak pga. bløte masser. Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Fjelltunnel Kolberg - Korten slyng om Teieskogen Tema Parameter/ delområde Forklaring Poeng (1-6)/ Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) 122

125 Landskapsbilde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere -Landemerket Slottsfjellet Få negative konsekvenser for landskapet. 1 Bomiljø -Sanerte boliger Påvirker ikke bomiljø 1 -Betydelig redusert bokvalitet -Større bomiljø negativt påvirket Friluftsliv Ilene Ingen konflikt 1 Slottsfjellet Ingen konflikt 1 Byfjorden/Kanalen Ingen konflikt 1 Bymiljø -Opplevelsesverdi i nedre bydel/ bryggeområdet Lavt konfliktnivå Lavt konfliktnivå Lavt konfliktnivå 3:3 = 1 Ingen påvirkning av opplevelsesverdi i bryggeområdet 1 Lavt konfliktnivå Naturmangfold Naturressurser (landbruk) Ilene -Verneområde -Økologisk funksjonsområde -Aulivassdraget Ingen konflikter 1 Lavt konfliktnivå Ikke relevant i denne korridoren Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 1 0,8 4: 4 Lys-forurensing 1 0,8 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) = 1 Lavt konfliktnivå* Høyt konfliktnivå* Visuell påvirkning sett mot kulturmiljø 1 1,2 123

126 Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 1 0,8 4: 4 Lys-forurensing 1 0,8 = 1 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 1 0,8 4 : 4 Lysforurensing 1 0,8 = 1 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Sum: 1(2) *Vurderingen av alternativ forutsetter at det er tatt nødvendige hensyn til bevaring av middelalderens kulturlag i Tønsberg sentrum og Teie Hovedgård. Det finnes eksempler på at tunnel- og sprengningsarbeider under slike viktige kulturmiljøer har ført til uttørking av lagene, rystelser og sprekkdannelser. Vestfold Fylkeskommune forutsetter at trygg gjennomføring av dette alternativet er utredet dersom det velges. Dersom tilstrekkelige utredninger knyttet til alternativet ikke gjennomføres er dette alternativet å regne som tilhørende rødt konfliktnivå, høyt. Direkte forstyrrelser av intakt middelalders bygrunn er svært alvorlig og kan ikke støttes av Vestfold fylkeskommune. 124

127 Trafikkanalyser Linje vurderes som trafikalt lik linje Trafikkberegningene for linje viser at det er den linjen i korridor 2 som avlaster Kanalbrua minst. Linjen har ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig ut fra de øvrige linjene som er beregnet. Kostnader Investeringskostnad: 2,4 mrd. +/- 40 % (2015-kroner) Oppsummering Alternativet krysser Byfjorden i lang fjellunnel fra Kolberg under området ved eksisterende gangbru og fram til Korten. Det er således et godt alternativ i forhold til ikke-prissatte konsekvenser (nærmiljø/bomiljø, friluftsliv, naturmangfold, landskapsbilde, kulturmiljø og naturressurser). Geologiske undersøkelser må gjennomføres for å bekrefte teknisk gjennomførbarhet. Tunnelen må bygges tett ved Slottsfjellet for ikke å skade kulturlagene gjennom drenering. På grunn av den lange lengden på tunnelen (3860m) kan det ikke legges til rette for gang-sykkeltrafikk i tunnelen. Trafikkberegninger viser at den lange fjelltunnelen avlaster Kanalbrua dårligere enn alle andre alternativer i korridor 2. Dette gjelder både med og uten rampetilknytninger fra Kaldnes for trafikk til/fra Korten og nordover. Investeringskostnaden er ca 2,4 mrd kr som er blant de aller laveste i korridor 2. Alternativet vil medføre betydelige framtidige vedlikeholdskostnader, siden dette er en fjelltunnel med nesten 4 km lengde. Tunnelen er planlagt med ca 15 m fjelloverdekning. Kravet i Vegvesenets tekniske vegnormaler er 50 m fjelloverdekning. Nærmere geologiske vurderinger vil avklare om det er aktuelt å søke fravik fra kravet om 50 m slik at tunnelen kan utredes videre i KU en eller om den bør siles ut nå. Anbefaling Dette alternativet tas ikke med i konsekvensutredningen. Alternativet er en variant av alternativ 17100, som har forskjellig linjeføring under Teieskogen på Nøtterøy. Av de to løsningene anbefales videreført da den er noe kortere og billigere. Videreføring vil avhenge av geologisk vurdering som vi regner med foreligger i løpet av mai. 125

128 Alternativ 17100: Fjelltunnel Kolberg Korten Alternativ går i fjelltunnel nesten rett fra Kolberg til Korten. For å få til en påkobling i Kaldnes området må det anlegges tunnelramper fra Kaldnes ned til fjelltunnelen. En kryssløsning med Kjellevegen vurderes senere. En eventuell omgjøring av Kjellekrysset vurderes når kapasitets- og trafikkberegninger foreligger. 126

129 Teknisk gjennomførbarhet Veglengde (m) 3880 Veg geometri, konstruksjon etc. Geofag Geometrien tilfredsstiller kravene i normalene. Alternativ med ramper til Kaldnes frarådes av trafikksikkerhetsmessige årsaker, mht. bla. rømningsveg. Uten ramper er alternativet vurdert som akseptabelt trafikksikkermessig. Dette må vurderes nøyere i det videre arbeidet. Det antas behov for stabiliserende tiltak på Kolberg på grunn av bløte masser. I fjelltunnelen det registrert en rekke svakhetssoner. Det må tas høyde for sikringsarbeider i hele tunnelen. Under Boligområder må det tas høyde for tetningsløsninger i forbindelse med mulig drenering av grunnvannet. Under Teiebanen kan det være lite fjelloverdekning. Nord for Teiebanen mot Slottsfjellet er dybdebestemmelsene usikre og samtidig er det på grunn av kryssende og langsgående svakhetssoner stedvis fare for ekstremt dårlig tunnelfjell og dårlig overdekning. Det kan bli utfordringer når det gjelder tunnelens innvirkninger på vannbalansen på kulturlagene, spesielt under Brygga Hotell og Klubben. Nord for Slottsfjellet må det anlegges løsmassetunnel og utføres stabiliserende tiltak pga. bløte masser. Ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Fjelltunnel Kolberg Korten Tema Landskapsbilde Parameter/ delområde -Landskapsrom -Silhuetter -Barriere Forklaring Poeng (1-6)/ Sum Få negative konsekvenser for landskapet. 1 Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6), middels (2,5-4,4) lavt (0-2,4) Lavt konfliktnivå 127

130 -Landemerket Slottsfjellet Bomiljø -Sanerte boliger 1-5 boliger på Kaldnes får betydelig redusert bokvalitet. 1 -Betydelig redusert bokvalitet Lavt konfliktnivå -Større bomiljø negativt påvirket Friluftsliv Ilene Ingen konflikt 1 Slottsfjellet Ingen konflikt 1 Lavt konfliktnivå Byfjorden/Kanalen Ingen konflikt 1 3:3 = 1 Bymiljø -Opplevelsesverdi i nedre Ingen påvirkning av opplevelsesverdi i bryggeområdet 1 Lavt konfliktnivå bydel/ bryggeområdet Naturmangfold Ilene Ingen konflikter 1 -Verneområde -Økologisk funksjonsområde -Aulivassdraget Lavt konfliktnivå Naturressurser (landbruk) Ikke relevant i denne korridoren Kulturmiljø Delområde Parameter Konfliktgrad 6(høy) -1(lav) Slottsfjellet Lyd-forurensing 1 0,8 4 : 4 Lys-forurensing 1 0,8 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Jarlsberglandskapet Lyd-forurensing 1 0,8 4: 4 Lys-forurensing 1 0,8 = 1 Vekting Sum Samlet konfliktnivå høyt (4,5-6) middels (2,5-4,4) lavt (1-2,4) = 1 Lavt konfliktnivå* Høyt konfliktnivå* 128

131 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Middelalderbyen Lydforurensing 1 0,8 4 : 4 Lysforurensing 1 0,8 = 1 Visuell påvirkning sett 1 1,2 mot kulturmiljø Visuell påvirkning sett fra 1 1,2 kulturmiljø Sum: 1 *Vurderingen av alternativ forutsetter at det er tatt nødvendige hensyn til bevaring av middelalderens kulturlag i Tønsberg sentrum og Teie Hovedgård. Det finnes eksempler på at tunnel- og sprengningsarbeider under slike viktige kulturmiljøer har ført til uttørking av lagene, rystelser og sprekkdannelser. Vestfold Fylkeskommune forutsetter at trygg gjennomføring av dette alternativet er utredet dersom det velges. Dersom tilstrekkelige utredninger knyttet til alternativet ikke gjennomføres er dette alternativet å regne som tilhørende rødt konfliktnivå, høyt. Direkte forstyrrelser av intakt middelalders bygrunn er svært alvorlig og kan ikke støttes av Vestfold fylkeskommune. Trafikkanalyser Trafikkberegningene for linje viser at det er den linjen i korridor 2 som avlaster Kanalbrua minst. Linjen har ingen andre trafikale virkninger som skiller seg særlig ut fra de øvrige linjene som er beregnet. Kostnader Investeringskostnad: 2,3 mrd. +/- 40 % (2015-kroner) 129

132 Oppsummering Alternativet krysser Byfjorden i lang fjellunnel fra Kolberg under området ved eksisterende gangbru og fram til Korten. Det er således et godt alternativ i forhold til ikke-prissatte konsekvenser (nærmiljø/bomiljø, friluftsliv, naturmangfold, landskapsbilde, kulturmiljø og naturressurser). Geologiske undersøkelser må gjennomføres for å bekrefte teknisk gjennomførbarhet. Tunnelen må bygges tett ved Slottsfjellet for ikke å skade kulturlagene gjennom drenering. Det kan ikke legges til rette for g/s-trafikk gjennom tunnelen. Trafikkberegninger viser at den lange fjelltunnelen avlaster Kanalbrua dårligere enn alle andre alternativer i korridor 2. Dette gjelder både med og uten rampetilknytninger fra Kaldnes for trafikk til/fra Korten og nordover. Investeringskostnaden er 2,4 mrd kr som er blant de aller laveste i korridor 2. Alternativet vil medføre betydelige framtidige vedlikeholdskostnader, siden dette er en fjelltunnel med nesten 4 km lengde. Tunnelen er planlagt med ca 15 m fjelloverdekning. Kravet i Vegvesenets tekniske vegnormaler er 50 m fjelloverdekning. Nærmere geologiske vurderinger vil avklare om det er aktuelt å søke fravik fra kravet om 50 m slik at tunnelen kan utredes videre i KU en eller om den bør siles ut nå. Anbefaling Det anbefales at alternativet utredes videre. Alternativet har lav investeringskostnad, og det har spesielt god karakter for ikke-prissatte konsekvenser. Videreføring vil avhenge av geologisk vurdering som vi regner med foreligger i løpet av mai. 130

133 Oppsummering og anbefaling Oppsummering ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Bomiljø Friluftsliv Naturmangfold Landskapsbilde Kulturmiljø Naturressurser Bymiljø Samlet vurdering konfliktnivå Korridor 1: Bru: , ,1 1 Ikke relevant +* , ,4 4,6 Ikke relevant ,3 2(3) 2 1,4 2 Ikke relevant ,3 5 5(6) 3 6 Ikke relevant Kort undersjøisk tunnel ,8 6 Ikke relevant Lang undersjøisk tunnel ,8 Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant ,3 4(5) 3 1,2 6 Ikke relevant Fjelltunnel Ikke relevant *Forhøyet samlet konfliktnivå Høyt konfliktnivå Middels konfliktnivå Lavt konfliktnivå 131

134 Alternativ Bomiljø Friluftsliv Naturmangfold Landskapsbilde Kulturmiljø Naturressurser Bymiljø Samlet vurdering konfliktnivå Korridor 2: Bru ,7 5(6) 6 5,1 Ikke relevant , ,6 Ikke relevant , Ikke relevant , Ikke relevant 6 Kort undersjøisk tunnel ,7 4 3(4) 2,8 Ikke relevant ,3 5(6) 5 3,8 Ikke relevant 1 +* Lang undersjøisk tunnel ,3 Ikke relevant ,4 Ikke relevant 1 Fjelltunnel ** Ikke relevant ** Ikke relevant 1 *Forhøyet samlet konfliktnivå **Dersom tunnelen påvirker dreneringen i fjellgrunnen i og rundt Slottsfjellet med fare for uttørking og skade på kulturlagene. 132

135 Oppsummering prissatte konsekvenser I silingsprosessen er det kun anleggskostnadene for alternativene som er vurdert. Kostnadene er gitt på et grovt plannivå og med en nøyaktighet på +/- 40 %. 133

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksframlegg

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksframlegg BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksframlegg Saksgang Møtedato Møte nr. Sak nr. Administrativ stryingsgruppe 15.04.2016 2-2016 14/16 Overordnet styringsgruppe 26.04.2016 2-2016 15/16 Behandling i by- og kommunestyrer

Detaljer

Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme

Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme Siling av alternativer Sammendrag 18.04.2016 Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme Interkommunal kommunedelplan 1. Forord Det skal utarbeides planer for et helhetlig transportsystem for Tønsberg,

Detaljer

Møte i Overordnet styringsgruppe 7. november 2017

Møte i Overordnet styringsgruppe 7. november 2017 Møte i Overordnet styringsgruppe 7. november 2017 Dagsorden 40/17 Valg av representanter for godkjenning møtereferat 41/17 Godkjenning referat fra 17. oktober 2017 42/17 Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy

Detaljer

Interkommunal kommunedelplan med konsekvensutredning. Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme. Illustrasjonshefte

Interkommunal kommunedelplan med konsekvensutredning. Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme. Illustrasjonshefte Interkommunal kommunedelplan med konsekvensutredning Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme Illustrasjonshefte FORORD Foreliggende dokument er et visuelt virkemiddel for konsekvensutredning for

Detaljer

Bypakke Tønsberg-regionen Ny fastlandsforbindelse - Konsekvensutredning og anbefaling

Bypakke Tønsberg-regionen Ny fastlandsforbindelse - Konsekvensutredning og anbefaling Bypakke Tønsberg-regionen Ny fastlandsforbindelse - Konsekvensutredning og anbefaling Program 18:00 Presentasjon Bakgrunn Alternativer på høring Videre prosess 18:45 Tid til spørsmål 19:00 Pause 19:15

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Referat

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Referat BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Referat Ny fastlandsforbindelse fra Tjøme og Nøtterøy - Referat fra åpent møte 26. november 2015 på T11 i Tønsberg Samferdselssjef i Vestfold fylkeskommune Siv Tørudbakken ønsket

Detaljer

Velkommen til. Informasjonsmøte om ny fastlandsforbindelse for direkte berørte/mulig berørte grunneiere. Tinghaug 4.april 2019, kl

Velkommen til. Informasjonsmøte om ny fastlandsforbindelse for direkte berørte/mulig berørte grunneiere. Tinghaug 4.april 2019, kl Velkommen til Informasjonsmøte om ny fastlandsforbindelse for direkte berørte/mulig berørte grunneiere Tinghaug 4.april 2019, kl. 18.00 20.00 VELKOMMEN Hvorfor har vi møtet i dag? Vi vil informere om det

Detaljer

Bypakke Tønsberg-regionen. Møte i Samarbeidsgruppa 18. juni 2015 17:00-19:00 Quality hotell Tønsberg (Oseberg)

Bypakke Tønsberg-regionen. Møte i Samarbeidsgruppa 18. juni 2015 17:00-19:00 Quality hotell Tønsberg (Oseberg) Bypakke Tønsberg-regionen Møte i Samarbeidsgruppa 18. juni 2015 17:00-19:00 Quality hotell Tønsberg (Oseberg) 19.06.2015 1. Velkommen Møte i Samarbeidsgruppen 18.06.2015 Dagsorden 1. Velkommen v/fylkesordfører

Detaljer

Ny fastlandsforbindelse fra Færder

Ny fastlandsforbindelse fra Færder Ny fastlandsforbindelse fra Færder VELKOMMEN Hvorfor har vi møtet i dag? Vi vil informere om det vi vet så langt Vi vil informere om planprosessen og når det er «åpent» for innspill Vi vil gjerne ha innspill

Detaljer

Velkommen til åpent møte!

Velkommen til åpent møte! Velkommen til åpent møte! Åpent møte forslag til planprogram Dagsorden 1. Konseptvalgutredning for Tønsbergregionen og Samferdselsdepartementets beslutning 2. Bypakke Tønsberg-regionen 3. Planprogram for

Detaljer

Konseptvalgutredning. helhetlig transportløsning. Tønsbergregionen

Konseptvalgutredning. helhetlig transportløsning. Tønsbergregionen Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)

Detaljer

INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING. Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme KORRIDOR 2 KORRIDOR 1 KORTVERSJON

INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING. Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme KORRIDOR 2 KORRIDOR 1 KORTVERSJON INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme KORRIDOR 2 KORRIDOR 1 KORTVERSJON Januar 2018 1 Forord Statens vegvesen, Vestfold fylkeskommune og Tønsberg

Detaljer

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning sning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)

Detaljer

Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme

Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme RAPPORT FRA ÅPENT ARBEIDSMØTE 14. DESEMBER 2015 Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme Interkommunal kommunedelplan med konsekvensutredning April 2016 Innhold Forord... 2 1 Teie og Kolberg... 3

Detaljer

Bypakke Tønsberg-regionen - orientering til Samferdselsdepartementet

Bypakke Tønsberg-regionen - orientering til Samferdselsdepartementet Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Marit Gagnat / 22073682 17/198017-1 09.11.2017 Bypakke

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg Saksgang Møtedato Møte nr. Sak nr. Overordnet styringsgruppe 15.05.2017 2-2017 19/17 Videre prosess og fremdrift for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme

Detaljer

Bypakke Tønsberg-regionen

Bypakke Tønsberg-regionen Bypakke Tønsberg-regionen Tema Læringspunkter/suksessfaktorer fra arbeid med bypakker i forhold til følgende forhold: Samarbeid og prosess for gjennomføringsevne Kommunikasjon i samspillet fag og politikk

Detaljer

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Folkemøte Kvaløya Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Bakgrunn for og hensikt med møtet Varslet oppstart av planarbeid 9. april Forslag til planprogram er på høring frem til 2. juni Planprogram:

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg Saksgang Møtedato Møte nr. Sak nr. Administrativ styringsgruppe 13.09.2019 4-2019 30/19 Overordnet styringsgruppe 26.09.2019 3-2019 23/19 Ny fastlandsforbindelse fra

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Notat

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Notat BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Notat Ny fastlandsforbindelse - Kryss/ikke kryss ved Smørberg og løsning for fv. 303 Hogsnesbakken Innledning Kommunedelplan for «Ny fastlandsforbindelse fra Færder» ble vedtatt

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss Region sør Prosjektavdelingen 08.06.16 Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss Silingsrapport. Alternativer som foreslås utredet videre og alternativer som foreslås forkastet Magnus Greni Innhold

Detaljer

Veikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult 16.12.2014 Vedlegg 3

Veikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult 16.12.2014 Vedlegg 3 Alternativ 2.1, E18 i dagen mellom Slependen og Høn Vei i dagen gir lavere samlet kostnadsnivå for investering og drift enn tunneler, og er mer robust i forhold til uforutsette hendelser. God trafikal

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Notat

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Notat BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Notat Ny fastlandsforbindelse - Kryssløsning ved Kolberg Innledning Kommunedelplan for «Ny fastlandsforbindelse fra Færder» ble vedtatt i Færder og Tønsberg kommune i mars-2019.

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Tertialrapportering

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Tertialrapportering BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Tertialrapportering 2 Saksgang Møtedato Møte nr. Sak nr. Administrativ styringsgruppe 02.09. 4-36/16 Overordnet styringsgruppe 20.09. 4-35/16 Tertialrapportering 2 Sammendrag Bypakke

Detaljer

Interkommunal kommunedelplan med konsekvensutredning. Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme. Hovedrapport

Interkommunal kommunedelplan med konsekvensutredning. Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme. Hovedrapport Interkommunal kommunedelplan med konsekvensutredning Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme Hovedrapport 15. november 2017 2 FORORD Forslag til planprogram for ny fastlandsforbindelse var på høring/offentlig

Detaljer

Silingsrapport rv. 23 Linnes E18. Lier kommune

Silingsrapport rv. 23 Linnes E18. Lier kommune Silingsrapport rv. 23 Linnes E18 Lier kommune Region sør Prosjektavdelingen Oktober 2016 1 Forord Dette er vedlegg til planprogrammet for rv. 23 Linnes - E18, kommunedelplan med konsekvensutredning. Silingsrapporten

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen 06.09.2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Orientering til formannskapet 5. sept Orientering til formannskapet 5. sept. Bakgrunn

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte 3. okt 2016 Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen Helganesvegen på Karmøy. Informasjonsmøte 3. oktober 2016 Oppstart av planarbeid og høring

Detaljer

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A Tiltakshavers anbefaling Det er i teksten under gitt en felles anbefaling for Ås og Ski kommuner da det er viktig for Statens vegvesen at strekningen blir sett på under ett. Statens vegvesen har konsekvensutredet

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Notat

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Notat BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Notat 19.09.2019 Ny fastlandsforbindelse fra Færder - Kryss/ikke kryss ved Smørberg og løsning for fv. 303 i Hogsnesbakken Innledning Kommunedelplan for «Ny fastlandsforbindelse

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Tertialrapportering

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Tertialrapportering BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Tertialrapportering 1 Saksgang Møtedato Møte nr. Sak nr. Administrativ styringsgruppe 03.06. 3-25/16 Overordnet styringsgruppe 21.06. 3-23/16 Tertialrapportering 1 Sammendrag Bypakke

Detaljer

Silingsrapport rv. 23 Linnes E18. Lier kommune

Silingsrapport rv. 23 Linnes E18. Lier kommune Silingsrapport rv. 23 Linnes E18 Lier kommune Region sør Prosjektavdelingen Oktober 2016 1 Forord Dette er vedlegg til planprogrammet for rv. 23 Linnes E18, kommunedelplan med konsekvensutredning. Silingsrapporten

Detaljer

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013 Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør Informasjonsmøte 21. mai 2013 Dagsorden Velkommen Orientering om planprosessen Hva skal planlegges - orientering om prosjektet + video Innspill og spørsmål til planarbeidet

Detaljer

Møte i Overordnet styringsgruppe 17. oktober 2017

Møte i Overordnet styringsgruppe 17. oktober 2017 Møte i Overordnet styringsgruppe 17. oktober 2017 Dagsorden 34/17 Representanter for godkjenning av møtereferat 35/17 Godkjenning av referat fra 20. september 36/17 Bypakka Kort status 37/17 Ny fastlandsforbindelse

Detaljer

Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel og areal /16 Fylkestinget /16

Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel og areal /16 Fylkestinget /16 Arkivsak-dok. 201505156-32 Arkivkode ---/L04 Saksbehandler Line Havstein Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel og areal 2015-2019 08.03.2016 13/16 Fylkestinget 2015-2019 17.03.2016 4/16.

Detaljer

KVU-prosessen fra A til Å

KVU-prosessen fra A til Å KVU for kryssing av Oslofjorden KVU-prosessen fra A til Å I KVU for kryssing av Oslofjorden utredes muligheter for mer effektiv transport over Oslofjorden, blant annet mulighet for faste forbindelser for

Detaljer

Gjennomgang av vegstrekninger etter fase 1 fra konseptvalgutredningen

Gjennomgang av vegstrekninger etter fase 1 fra konseptvalgutredningen Gjennomgang av vegstrekninger etter fase 1 fra konseptvalgutredningen (KVU) Konklusjon Følgende vegtiltak tas ut av byutredningen: Fv 356 Knarrdalstrand Flakvarp FV 32 Borgeåsen-Menstad De resterende vegtiltak

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksframlegg

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksframlegg BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksframlegg Saksgang Møtedato Møte nr. Sak nr. Administrativ styringsgruppe 03.11.2017 5-2017 47/17 Overordnet styringsgruppe 28.11.2017 6-2017 46/17 Bypakke Tønsberg-regionen

Detaljer

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte Ivar Thorkildsen, Henry Damman og Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Bakgrunn

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Referat

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Referat BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Referat REFERAT: Bypakke for Tønsbergregionen - møte i Overordnet styringsgruppe (OSG) MIDLERTIDIG I PÅVENTE AV GODKJENNING I OSG Dato: 26.04.2016 Tid: 15:30-19:30 Møte nr: 2-2016

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Vindafjord ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min

Detaljer

Åpent møte Gatebruksplan Tønsberg sentrum 26.mai 2016

Åpent møte Gatebruksplan Tønsberg sentrum 26.mai 2016 Åpent møte Gatebruksplan Tønsberg sentrum 26.mai 2016 PROGRAM 18.00 - Velkommen v/linda Lomeland - Bypakka i Tønsberg-regionen v/nina Ambro Knutsen - Byplanen i Tønsberg kommune v/jan Ronald Eide - Gatebruksplan

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

Kommunedelplan for. Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme PLANBESKRIVELSE

Kommunedelplan for. Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme PLANBESKRIVELSE Kommunedelplan for Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme PLANBESKRIVELSE Nøtterøy kommune Tønsberg kommune 08.11.17 FORORD Kommunedelplanen for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme er

Detaljer

E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte

E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte Gjesdal 3. mars 2010 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen Hensikt med møtet Informere om planarbeidet og videre

Detaljer

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder

Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensanalyse. Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder Rv. 4 Kjul Åneby sør Kommunedelplan med konsekvensanalyse Lise-Lotte Bjarnadottir Prosjektleder Rv. 4 Kjul Åneby sør. Tunnelmunning Rv. 4 Kjul Åneby sør Standard som ligger inne i alternativene 4 felt

Detaljer

NOTAT FV 303 HOGSNESBAKKEN

NOTAT FV 303 HOGSNESBAKKEN Beregnet til Statens vegvesen (Bypakke Tønsberg-regionen) v/ Steinar Aspen Dokument type Notat Dato 16. oktober 2017 NOTAT FV 303 HOGSNESBAKKEN NOTAT Revisjon 0 Dato 2017/10/16 Arild Vestbø Utført av Kontrollert

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Øvre Eiker kommune: 12. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

E16/E39 Arna-Vågsbotn-Klauvaneset Planprogram og silingsrapport. Folkemøte i Åsatun lagshus

E16/E39 Arna-Vågsbotn-Klauvaneset Planprogram og silingsrapport. Folkemøte i Åsatun lagshus E16/E39 Arna-Vågsbotn-Klauvaneset Planprogram og silingsrapport Folkemøte i Åsatun lagshus Agenda Innledning Regionvegsjef Helge Eidsnes, Statens vegvesen Geir Steinar Dale, Leder for Komité for miljø

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Årsrapportering 2018

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Årsrapportering 2018 BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Årsrapportering Saksgang Møtedato Møte nr. Sak nr. Administrativ styringsgruppe 01.02.2019 Overordnet styringsgruppe 05.03.2019 1-2019 7/19 1-2019 7/19 Årsrapportering Sammendrag

Detaljer

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE Statens vegvesen Region sør NY FASTLANDSFORBINDELSE FRA NØTTERØY OG TJØME Alternativ 10000 grunnundersøkelser Oppdrag nr: 1350013855 Rapport nr. 01 Dato: 15.02.2017 AVDELING

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Årsrapportering 2017

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Årsrapportering 2017 BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Årsrapportering 2017 Saksgang Møtedato Møte nr. Sak nr. Administrativ styringsgruppe 13.02.2018 1-2018 03/18 Overordnet styringsgruppe 06.03.2018 1-2018 03/18 Årsrapportering 2017

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksgang Møtedato Møte nr. Sak nr. Administrativ styringsgruppe 10.02.2015 1-2017 3/17 Overordnet styringsgruppe 28.02. 1-2017 3/17 Sammendrag Årsrapporten gir en status på økonomien

Detaljer

Prosjekt: Teie torg Lengde: km Trafikkmengde

Prosjekt: Teie torg Lengde: km Trafikkmengde Prosjekt: Teie torg Lengde: km Trafikkmengde Revidert 19.02.15 (ÅDT): 12000 Kollektiv Sykkel Presterød, Teie, Tjøme og Hogsnes Fastlandsforbindelse Bompenge Fartsgrense: 30 km/t Oversiktskart Beskrivelse

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Etne ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min Åpent møte

Detaljer

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling Region sør Utbyggingsavdelingen Dato: April 2009 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mulighetsanalyse for ny rv. 305 fra 1999 og endring av premisser

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Ingeniørgeologisk vurdering av Alternativ Innledning

Statens vegvesen. Notat. Ingeniørgeologisk vurdering av Alternativ Innledning Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Anette W. Magnussen / 913 69 501 Vår dato: 13.05.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Prosjekt Fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme v/steinar Aspen

Detaljer

Bypakke Tønsbergregionen. Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse. Organisering styringsgruppe.

Bypakke Tønsbergregionen. Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse. Organisering styringsgruppe. Nøtterøy kommune JournalpostID: 15/3413 Arkiv: FE-016, FA-N10 Saksbehandler: Per Ole Bing-Jacobsen, Telefon: 33 40 21 98 Rådmannen Bypakke Tønsbergregionen. Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse.

Detaljer

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1 Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 med tunnelarm til Sekken 1 Forord Statens vegvesen Region Midt har, som tiltakshaver, igangsatt plan- og utredningsarbeid for fv 64 og tunnelarm til Sekken. Prosjektet

Detaljer

Ny fastlandsforbindelse - Kryssløsning ved Kolberg.

Ny fastlandsforbindelse - Kryssløsning ved Kolberg. JournalpostID: 19/31927 Arkiv: PLANID-2019001, PLANNAVN-Ny fastlandsforbindelse, FA-L13 Saksbehandler: Anne Delbeck Telefon: Kommuneutvikling Ny fastlandsforbindelse - Kryssløsning ved Kolberg. Utvalg

Detaljer

Kommunedelplan for ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya. Silingsrapport og trasévalg Byutviklingskomitéen

Kommunedelplan for ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya. Silingsrapport og trasévalg Byutviklingskomitéen Kommunedelplan for ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Silingsrapport og trasévalg Byutviklingskomitéen Bakgrunn for planarbeidet Vegvalg Tromsø 2010 (KVU) Kombinasjonskonseptet Tverrforbindelsen

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksgang Møtedato Møte nr. Sak nr. Administrativ styringsgruppe 16.03.2018 3-2018 17/18 Overordnet styringsgruppe 10.04.2018 3-2018 16/18 Bypakke Tønsberg-regionen Kommunedelplan

Detaljer

Høring av Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud

Høring av Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud Høring av Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud VELKOMMEN Agenda for dagen Presentasjon av oss som jobber med prosjektet Historikk Litt om Buskerudbyen Gjennomgang av planprogrammet

Detaljer

Statens vegvesen. Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme Temarapport Prissatte konsekvenser Kommunedelplan med KU

Statens vegvesen. Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme Temarapport Prissatte konsekvenser Kommunedelplan med KU Statens vegvesen Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme Temarapport Prissatte konsekvenser Kommunedelplan med KU 1 2 Forord Denne rapporten beskriver resultatene av beregningene av prissatte konsekvenser

Detaljer

Bypakke Tønsbergregionen. Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse. Organisering overordnet styringsgruppe.

Bypakke Tønsbergregionen. Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse. Organisering overordnet styringsgruppe. Side 1 av 10 Tjøme kommune JournalpostID: 15/1586 Saksbehandler: Gunnar E. Rougnø, telefon: 33 06 78 82 Plan teknikk og miljø Bypakke Tønsbergregionen. Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse.

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksprotokoll

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksprotokoll BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksprotokoll Saksprotokoll: Bypakke Tønsbergregionen - møte i Overordnet styringsgruppe (OSG) MIDLERTIDLIG I PÅVENTE AV GODKJENNING I OSG Dato: 10.04.2018 Tid: 18:00-18:30 Møte

Detaljer

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Planprosess - planprogram Planprogrammet har vært styrende for den kommunedelplanen med KU som vi har lagd. Det har Fastsatt formålet med

Detaljer

Oppsummering av tidligere vurderte varianter

Oppsummering av tidligere vurderte varianter Oppsummering av tidligere vurderte varianter I forkant av utarbeidelse av planprogrammet er det vurdert flere varianter for løsning av E39 på strekningen fra utløpet av Byhaugtunnelen og til Smiene. Det

Detaljer

E16 Skaret - Hønefoss. Kommunestyremøte i Hole og Ringerike kommuner Onsdag 19. desember 2012

E16 Skaret - Hønefoss. Kommunestyremøte i Hole og Ringerike kommuner Onsdag 19. desember 2012 E16 Skaret - Hønefoss Kommunestyremøte i Hole og Ringerike kommuner Onsdag 19. desember 2012 Planprosess Prosjektet startet i 2007, men stoppet tidlig i 2008. Ny oppstart ved årsskiftet 2009/2010 Planoppstart

Detaljer

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE Statens vegvesen Region sør NY FASTLANDSFORBINDELSE FRA NØTTERØY OG TJØME Alternativ 11000 grunnundersøkelser Oppdrag nr: 1350013855 Rapport nr. 01 Dato: 15.02.2017 AVDELING

Detaljer

Bypakke Tønsberg-regionen

Bypakke Tønsberg-regionen Bypakke Tønsberg-regionen Trafikkløsninger Teie Gatebruksplan Prosjektbestilling til Statens vegvesen fra Bypakke Tønsberg-regionen Dato: 23.08.2016 1 Innledning Denne prosjektbestillingen omhandler planlegging

Detaljer

E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport

E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport E16 Skaret - Hønefoss Silingsrapport Alternativer som foreslås utredet videre og alternativer som foreslås forkastet Region sør Prosjektavdelingen Dato: 2010-06-28 Innhold 1 Innledning... 3 2 Løsninger

Detaljer

E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud

E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud Presentasjon i Asker rådhus 19.3.2015 Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Dagens temaer Vurderte løsninger og viktige konsekvenser av disse Endringer

Detaljer

Bypakke Tønsbergregionen. Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse. Organisering styringsgruppe.

Bypakke Tønsbergregionen. Interkommunal kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse. Organisering styringsgruppe. Arkivsak-dok. 201314604-31 Arkivkode ---/L04 Saksbehandler Linda Lomeland Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 04.03.2015 19/15 Fylkestinget 12.03.2015 Bypakke Tønsbergregionen.

Detaljer

Bypakke for Tønsberg-regionen - Kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme - Valg av løsning

Bypakke for Tønsberg-regionen - Kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme - Valg av løsning Tønsberg kommune JournalpostID 18/29280 Saksbehandler: Elisabet Finne, telefon: Kommuneutvikling Bypakke for Tønsberg-regionen - Kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme - Valg

Detaljer

Samarbeidsgruppemøte KVU Tønsberg

Samarbeidsgruppemøte KVU Tønsberg Statens vegvesen Notater Dato: 29. august 2012 Tid: 13.00 15.00 Skriver: Per Harald Hermansen Saksbehandler/innvalgsnr: Per Harald Hermansen - +47 911 69 781 Vår dato: 5. september 2012 Vår referanse:

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for

Detaljer

Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning

Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning Reguleringsplaner som alltid skal konsekvensutredes. Reguleringsplaner

Detaljer

E134 Dagslett E18

E134 Dagslett E18 E134 Dagslett E18 E134 Dagslett Linnes - E18 Kort status Frem til våren 2018 ble det jobbet med to separate prosjekt E134 Dagslett Linnes klart til bygging E134 Linnes E18 kommunedelplan nesten klar E134

Detaljer

E16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør

E16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør E16 Skaret Hønefoss Gert Myhren Statens vegvesen Region sør Disposisjon Prosess og tidsplan Merknadene som kom inn i høringen/det offentlige ettersynet revidert forslag til planprogram Prosess og tidsplan

Detaljer

Konseptvalgutredninger for byområder-hva har vi lært?

Konseptvalgutredninger for byområder-hva har vi lært? Konseptvalgutredninger for byområder-hva har vi lært? Konferanse om Bærekraftig mobilitetsplanlegging Oslo, 9. april 2015 Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet 16.04.2015 Agenda Kort om KVU Formål og prosess

Detaljer

Ryfast alternativer som foreslås regulert Rapport fase 1: Utvikling av løsninger. Orientering 19. januar Bjørn Åmdal, planleggingsleder

Ryfast alternativer som foreslås regulert Rapport fase 1: Utvikling av løsninger. Orientering 19. januar Bjørn Åmdal, planleggingsleder Ryfast alternativer som foreslås regulert Rapport fase 1: Utvikling av løsninger Orientering 19. januar 2007 Bjørn Åmdal, planleggingsleder Hensikt med orienteringen Presentere de hovedalternativene Statens

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Ny Behandling av Kommunedelplan for E6 Åsen - Mære Gjennom Verdal kommune. Saksbehandlere: E-post: Tlf.: Anders Nordgård-Larsen og Mari Høvik anders.nordgard-larsen@verdal.kommune.no

Detaljer

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2009/1789-67 Arkiv: Q12 Dato: 12.06.2014 SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Kari Marte Haugstad Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Saksfremlegg Saksgang Møtedato Møte nr. Sak nr. Administrativ styringsgruppe 01.02.2019 Overordnet styringsgruppe 05.03.2019 1-2019 8/19 1-2019 8/19 Forslag til budsjett 2019 Sammendrag

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

Framtidas transportsystem over Oslofjorden

Framtidas transportsystem over Oslofjorden Framtidas transportsystem over Oslofjorden Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst Hva skal jeg snakke om? Bru for rv 23 over Oslofjorden Hva er en konseptvalgutredning (KVU)? Prosess Formål Vurderte

Detaljer

Nytt vegkryss på Mære

Nytt vegkryss på Mære Planprogram - folkemøte Nytt vegkryss på Mære 1 Bakgrunn og problemstillinger Eksisterende bru er ikke høy nok for å få etablert nødvendig kjøreledning med tilhørende mastesystem for jernbanen i forbindelse

Detaljer

Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme

Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme FASTSATT PLANPROGRAM Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy og Tjøme Interkommunal kommunedelplan med konsekvensutredning April 2016 Forord Statens vegvesen Region sør har fått i oppdrag av Bypakke Tønsberg-regionen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 Høring av KVU for kryssing av Oslofjorden Forslag til innstilling: 1. Rygge kommune støtter anbefalingen om å forkaste alternativ

Detaljer

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix Orientering for formannskapet i Fredrikstad 16.05.2019 Varslet utredningsområde, delt opp i to strekninger Seut Rolvsøy Rolvsøy Klavestad Fremdrift

Detaljer

Framtidas transportsystem over Oslofjorden

Framtidas transportsystem over Oslofjorden KVU for kryssing av Oslofjorden Framtidas transportsystem over Oslofjorden Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Hva skal jeg snakke om? Om utgangspunktet og bestillingen

Detaljer

Kommunedelplan E18. Temamøte i Asker kommunestyre

Kommunedelplan E18. Temamøte i Asker kommunestyre Kommunedelplan E18 Temamøte i Asker kommunestyre 19.3.2015 Kommunedelplan E18 Prosess og politisk behandling hittil Opprinnelig planområde: Holmen-Drengsrud Planprogram vedtatt 30. august 2011 Rapport

Detaljer

InterCity Fredrikstad Sarpsborg Rv. 110 Simo St. Croix Fv. 118 Ny Sarpsbru inkl. rv. 111

InterCity Fredrikstad Sarpsborg Rv. 110 Simo St. Croix Fv. 118 Ny Sarpsbru inkl. rv. 111 InterCity Fredrikstad Sarpsborg Rv. 110 Simo St. Croix Fv. 118 Ny Sarpsbru inkl. rv. 111 Orientering for styringsgruppe og referansegruppe i Bypakke Nedre Glomma 26.01.2017 1 Agenda Intro Kort om bakgrunn,

Detaljer

Høringsuttalelse: Forslag til kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse

Høringsuttalelse: Forslag til kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse Vestfold fylkeskommune firmapost@vfk.no 09.02.18 Høringsuttalelse: Forslag til kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse Forutsetningene for arbeidet med Bypakka Forutsetningene er vedtatt av samferdselsdepartementet

Detaljer

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Tertialrapportering

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Tertialrapportering BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Tertialrapportering 2 2017 Saksgang Møtedato Møte nr. Sak nr. Administrativ styringsgruppe 30.08.2017 3-2017 26/17 Overordnet styringsgruppe 07.09.2017 3-2017 26/17 Tertialrapportering

Detaljer

Fv.156 Bråtan Tusse Planprogram. Presentasjon for Nesodden kommune

Fv.156 Bråtan Tusse Planprogram. Presentasjon for Nesodden kommune Planprogram Presentasjon for Nesodden kommune 7.12.2016 Prosjektmål til planprogrammet Samfunnsmål: prosjektet skal Gi en forutsigbar og stabil vegforbindelse til Nordre Frogn og Nesodden Gi god trafikksikkerhet

Detaljer