Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie Postboks 5 St Olavs plass 0130 OSLO Osterhausgate 27, 0183 OSLO www.raudt.no 22 98 90 50 Oslo, 8. juni 2009 NAV må behandle trygdemottakere etter de samme prinsipper som Kjell Magne Bondevik ble behandlet i den såkalte Stortingspensjonssaken Vi viser til NAVs pressemelding 29. mai 2009 om at NAV anmelder rekordmange for trygdesvindel, der det framgår at NAV til nå i år har anmeldt 563 personer for trygdesvindel. Vi viser også til vedlagte påtegning fra Riksadvokaten 14. mai 2009, om behandling av Kjell Magne Bondeviks sak om uberettiget mottak av pensjon. Det er selvsagt helt uakseptabelt å behandle dem som mottar trygd fra NAV annerledes enn samfunnstopper som kommer i liknende situasjoner. Rødt må derfor kreve at NAV gjennomgår disse anmeldelsene for å sikre at de samme prinsipper som Riksadvokaten anvender på Kjell Magne Bondevik, også blir anvendt på NAVs trygdesaker. Vi er kjent med at NAV i flere tilfeller har anvendt andre prinsipper enn Riksadvokaten bruker på Bondeviks sak. Enkelte er kjent gjennom pressen, for eksempel saken om den utenlandske bussjåføren som selv meldte fra til NAV om at han hadde fått 168 000 kroner for mye utbetalt i attføringspenger på grunn av mangelfulle kunnskaper om regelverket, og han ville da tilbakebetale beløpet. Mangelfulle kunnskaper hos en fremmedspråklig person om et komplisert regelverk ble ikke godtatt, og det at han selv hadde meldt fra og selv ville betale var ikke tilstrekkelig. Han ble straks politianmeldt av NAV og ble til slutt dømt til 75 timers samfunnsstraff (Aften 28.08.08). Som det framgår av de etterfølgende sitater fra Riksadvokatens påtegning, må NAV nå følge disse prinsippene: Dersom en person uberettiget mottar trygd fra NAV, og i ettertid gir opplysninger som viser at den mottatte trygden var uberettiget, er det tilstrekkelig at vedkommende deretter tilbakebetaler det som er mottatt for mye. Saken skal da ikke forfølges strafferettslig, idet staten da ikke har lidt noe tap. Vedkommende har vist både vilje og evne til å dekke det uberettiget mottatte beløpet. Hvis en trygdemottaker kan henvise til tidligere muntlig kontakt med en saksbehandler hos NAV, og trygdemottakeren hevder at de manglende opplysningene da ble gitt muntlig, skal det ikke anses å foreligge opplysningssvikt fra trygdemottakerens side. Det er ikke nødvendig at saksbehandleren kan huske at noe slikt ble opplyst under samtalen. Riksadvokatens standpunkt er da at Rimelig tvil på dette punkt skal komme mistenkte til gode. Den forrige anførselen om rimelig tvil gjelder selv om vedkommende også etter den tid mottar uberettiget trygd, i hvert fall hvis vedkommende til slutt dekker tapet og har hatt evne til å gjøre det.
Rødt er opptatt av at trygdesystemet i Norge skal fungere best mulig, til fordel for dem som er berettiget til det og trenger det. Det er da selvsagt også viktig å slå ned på svindel, bl.a. for ikke å undergrave forståelsen for at det er viktig at Norge skal ha et godt og velfungerende trygdesystem som sikrer at alle skal kunne leve et rimelig godt liv også når de måtte bli rammet av problemer i livet sitt. Men samtidig er det helt nødvendig at mennesker likebehandles uavhengig av sosial status, og det er nødvendig at NAV og rettssystemet opptrer på en måte som oppfattes som rimelig og rettferdig overfor folk. De sitater som vi spesielt vil peke på fra Riksadvokatens påtegning av 14. mai 2009, er: Bondevik hadde ikke rett til pensjon etter 1. juli 2006, og den pensjon han mottok ut året var følgelig uberettiget. De ubettigede utbetalingene for andre halvår 2006 er senere tilbakebetalt. Spørsmålet er så på hvilket tidspunkt Bondevik etterkom sin opplysningsplikt. På dette punkt er ikke faktum helt avklart. Det må i alle fall være klart at opplysningsplikten ble oppfylt eller mer presist at opplysningssvikten opphørte ved Bondeviks brev til Pensjonsordningen 23. november 2006, der han redegjorde for at han hadde hatt fast stilling fra og med 1. juli s.å. Bondevik hevder at han informerte muntlig om alle relevante inntektsforhold herunder ansettelsen ved Fredssenteret til Pensjonsstyrets sekretær i september s.å. Det er på det rene at Bondevik var i kontakt med Pensjonsstyrets sekretær i alle fall om andre spørsmål i denne perioden, og hun har ikke helt kunnet utelukke at også tilsettingen ved Fredssenteret kan ha vært nevnt. Rimelig tvil på dette punkt skal komme meistenkte til gode, og ved den videre strafferettslige vurdering må det legges til grunn at Bondevik informerte om sin tilsetting ved Fredssenteret omkring medio september 2006. Dette innebærer uansett at det forelå opplysningssvikt for månedene juli og august. Man kan dessuten spørre om muntlig informasjon til Pensjonsstyrets sekretær var tilstrekkelig til å ivareta opplysningsplikten. Ikke minst kan det spørres om det ikke måtte stilles krav til ytterligere informasjon da det ble utbetalt pensjon også for oktober. Slik saken ligger an, er det imidlertid ikke nødvendig å ta endelig stilling til om det forelå opplysningssvikt etter september. Det er et vilkår for straffansvar etter bestemmelsene om bedrageri at det voldes tap eller fare for fap for den som forledes. Som nevnt har Bondevik betalt tilbake det beløp han har mottatt i pensjon etter sin tiltredelse i fast stilling ved Fredssenteret den 1. juli 2006. Det foreligger således ikke noe tap for staten. Han har videre gitt uttrykk for at han i hele 2006 hadde til hensikt å tilbakebetale eventuell uberettiget pensjonsutbetaling. Denne opplysningen styrkes av at han faktisk av eget tiltak har sørget for å gi relevante inntektsopplysninger og besørget et korrekt etteroppgjør. Det synes således å være på det rene at Bondevik hele tiden også i den perioden det har foreligget opplysningssvikt har hatt både evne og vilje til å sørge for tilbakebetaling av eventuell uberettiget pensjonsutbetaling. I en slik situasjon kan det ikke sies å ha vært voldt fare for tap i bedrageribestemmelsens forstand. 2
Vurderingstemaet må være om Bondevik da han mottok pensjonsutbetalinger etter 1. juli 2006, hadde til hensikt å oppgi alle relevante inntekter på et senere tidspunkt, og eventuelt tilbakebetale uberettigede pensjonsutbetalinger samt om han hadde sikker evne til dette. I så fall kan det ikke sies at det forelå fare for tap i bedrageribestemmelsens forstand. Når det ses hen til at Bondevik selv tok initiativ for å avklare sine pensjonsrettigheter, og at han i ettertid faktisk også har tilbakebetalt den uberettigede pensjonen han har mottatt, må det bevismessig legges til grunn at det ikke oppstod fare for tap for staten. Vi ser fram til tilbakemelding om hvordan NAV vil sikre at prinsippene fra Bondevik-saken blir lagt til grunn i NAVs behandling av trygdemottakerne. Med hilsen for Rødt Torstein Dahle, leder Vedlegg: Brev av 14. mai fra Økokrim, med Riksadvokatens påtegning av samme dato 3
4
5
6
7
8
9