FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE

Transkript

1 FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE UDI v/sverre Fiskaa Postboks 8108 Dep Dep. Deres ref. Vår ref. Dato 12/ IWA - SVAR PÅ HENVENDELSE OM PROFORMAEKTESKAP, IDJUKS OG FLERE IDENTITETER Vi viser til deres henvendelse vedrørende informasjon om sivilstatus, oppholdstillatelser, identitetsjuks og trygdesvindel. Sakene vi håndterer innholder ofte alle disse momentene, og det er derfor nødvendig å kunne se momentene i sammenheng. I våre to kommuner opplever vi at dette er et stort problem med forgreninger til andre steder i fylket og andre fylker. Oppholdstillatelser og idtvil De fleste asylsøkere legger ikke frem pass. Asylsøkeren har derfor plikt til å medvirke til å avklare sin identitet, se utlendingsloven 83 annet ledd. I flere vedtak om oppholdstillatelse fremgår det at identiteten ikke er sannsynliggjort og at mye av den informasjon som søkeren gir fremstår som tvilsom. Dette gjelder feks. opplysninger om klantilhørighet, sivilstatus og språk. Eksempler på begrunnelser fra vedtak: Eksempel 1: "UDI mener det er tvil om søkeren identitet. Det vises til at søkeren legitimerte seg med et norsk pass pålydende (navn1). Ved konfrontasjon oppga søkeren at hennes egentlige navn er (navn2). Søkeren har i forbindelse med søknad om asyl ikke fremlagt annet pass eller dokument som kan bekrefte hennes identitet (..). Søkeren har gjennomført intervju (...). UDI mener det er tvil om søkerens identitet". Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 Side 2 Eksempel 2: "Det er foretatt en språktest av søkeren som er analysert ved Skandinavisk Språkanalys AB. (..)."(Vedkommende) snakker sitt morsmål slik som åpenbart ikke hører hjemme (der hun sier hun kommer fra)." Eksempel 3: Vurdering av klantilhørighet. "UDI mener at søker har vesentlige mangler i sin kunnskap. Søkeren kan ikke nevne noen av (klanenes) tradisjoner, eller forklare hvorfor de utføres. Søker kan heller ikke nevne noen kjente personer fra klanen (..)". Eksempel 4: Sivilstatus "(Det bemerkes blant annet at) det ikke festes lit til klagerens forklaringer om at hun ikke kjente til ektefelles klantilhørighet da hun giftet seg med ham, til tross for at han hadde vært hennes nabo i flere år, og at hun var kjent med at medlemmer av (klanen) ble sett ned på". "Det fremstår som meget lite sannsynlig at søker ikke kjenner det fulle navn til barnas far". Kommunen blir ikke varslet av UDI i saker hvor det er tvil om den oppgitte identitet er korrekt, og det beror ofte på tilfeldigheter om vi i kommunen ser vedtak om opphold. Vi i kommunen lurer ofte på om den oppgitte identiteten er til å stole på. De vedtak vi ser inneholder ofte viktig informasjon om dette. Hva kan være resultatet av idtvil Svært ofte ser vi at i tilfeller hvor vi får innsyn i vedtak, og det har vært idtvil, så har tvilen vært berettiget, og det oppstår situasjoner som proformaekteskap, idjuks og trygdesvindel. Noen situasjoner vi har kjenneskap til, hvor bedrageri forekommer, starter allerede ved førstegangsregistrering av sivilstatus på folkeregisteret. Det er ikke hjemmel for kontroll eller for å kreve dokumentasjon av opplysninger om sivilstand ved førstegangsregistrering i Folkeregisteret jf. folketrygsloven 8, 2 ledd, 6 og 11, 2 ledd. Opplysninger gitt til UDI ved søknadstidspunkt, er kjent for folkeregisteret, men de har ikke hjemmel til å legge inn annet enn den sivilstatus som de får opplyst av flyktningen selv. Dette ser vi at i mange tilfeller har ført til svindel ved at stønader som ikke er berettiget blir utbetalt. Vi vil vise flere eksempler på hvordan proformaekteskap, idjuks og trygdesvindel kan forekomme. Eksempel 1:

3 I UDI s register står kvinnen som gift. Folkeregisteret har tilgang på disse opplysningene, men har ikke hjemmel til å legge inn annet enn det kvinnene selv opplyser ved førstegangsregistrering. Ved førstegangsregistrering registrer hun seg som ugift. Side 3 Nav får varsel om sivilstatus gjennom folkeregisteret. Kvinnen nevnt overfor har dermed rett på overgangsstønad uten å måtte legge frem dokumentasjon på at hun er ugift. Hun er dermed ugift i Norge, men gift i UDI sitt register med en i hjemlandet. - Vedkommende får trygdeytelser hun ikke har rett på. Eksempel 2: Et annet eksempel er en kvinne med barn som står som gift i UDI sitt register. Til folkeregisteret opplyser hun at hun er skilt med en fra en annen stat i Europa, men i realiteten er hun religiøst gift her i Norge. Hun er med andre ord gift med en i en annen stat i Europa, skilt i Norge, men religiøst gift med en som i realiteten bor med henne i kommunen. Det er han som er far til det første barnet og barna de senere får sammen. Han er folkeregistrert i en annen kommune, og har trygdeytelser derifra. - Vedkommende får trygdeytelser hun ikke har rett på. - Identitetsjuks finner sted fordi feil far oppgis. Eksempel 3: Kvinnen kommer som gift med ett barn til en annen stat i Europa og søker asyl der. Der får hun flere barn med en person hun sier hun ikke kan det fulle navnet på. Hun får avslag på søknaden sin om asyl fra staten i Europa hvor hun har framlagt søknaden. Hun kommer til Norge alene med barna. Hun skiller seg etter bosetting. Hun blir gravid igjen i Norge, men vet fortsatt ikke navnet på faren. I UDI sitt vedtak framkommer det "at det fremstår som meget lite sannsynlig at søker ikke kjenner det fulle navn på barnas far". UDI skriver også at behandlingen som er foretatt fra den andre staten i Europa vedrørende hennes asylsøknad der, er betryggende. Det legges vekt på at det ikke er har fremkommet opplysninger til norske myndigheter som tilsier en annen vurdering enn den som er foretatt av den andre staten i Europa. Likevel blir det gitt medhold av utlendingsloven 8 andre ledd, jf. utlendingsforskriften 21 første ledd, fordi søker er vernet mot utsendelse etter loven 15. Mannen til det første barnet som hun sier hun kom bort i fra dukker plutselig opp igjen i Norge og snakker svært godt norsk. - vedkommende får i en lang periode utbetalt uberettigede trygdeytelser. - Idtvil knyttet til fars identitet. Eksempel 4:

4 Side 4 Eksempel på dette er at vedkommende kan komme til kommune A som familiegjenforent, og det blir ikke tatt fingeravtrykk. Det har ikke vært praksis å ta fingeravtrykk i familieinnvandringssaker. Vedkommende gir vekk denne identiteten som familiegjenforent til en som har fått avslag på asylsøknaden sin i samme kommune. Vedkommende reiser så til mottak og får en ny identitet, det blir nå tatt fingeravtrykk. Vedkommende blir bosatt i kommune B. Hun er registrert som gift med en som er i hjemlandet. Etter kort tid blir hun gravid, med en som er bosatt i en annen kommune C. Hun opplyser at hun er religiøst gift og er kone nummer to til mann bosatt i kommune C, men ønsker ikke å oppgi navnet hans eller hvem han er. Hun ønsker å søke om skilsmisse med sin mann i hjemlandet. Hun ønsker også å søke om overgangsstønad og ha egen leilighet. Konsekvenser av et slikt hendelsesforløp blir at: - en som ikke har fått opphold, får opphold. - en person som skulle bo med sin mann med grunnlag i familieinnvandring får opphold på eget grunnlag, og får overgangsstønad. Far til barnet er i Norge, er i arbeid og burde kunne forsørge dem. Eksempel 5 Flyktning som egentlig er en borger i en annen stat i Europa. Fingeravtrykk som tas i utlendingssaker beholdes i registeret i forholdsvis kort tid. Det er derfor fult mulig å være statsborger i en annen stat i Europa parallelt med at en er registrert som flyktning i en kommune i Norge. - Personer som ikke har rett på opphold i Norge får dette, og har derfor gyldig opphold i to land i Europa. Eksempel 6: UDI gir innvilgelse av søknad om beskyttelse, utlendingsloven 28 andre ledd jf. 28 første ledd bokstav b. UDI retter imidlertid stor tvil til identitet, og avslår søknad om reisebevis. Problemer blir overlatt til kommunene å løse - Utfordringer for kommunen. Vedkommende får ikke kontonummer eller annen id, slik at det oppstår store utfordringer ved feks. å få seg arbeid og motta lønn. Eksempel 7 Religiøst gift med en i kommunen, men vil forsatt søke familieinnvandring Vi opplever også at det er flyktninger som er religiøst gift og har barn sammen, men som forsatt på hver sin kant søker om familieinnvandring med ektefelle og barn i hjemlandet. Barna som far søker familiegjenforening med er ikke hans, men det opplyses at de er fra

5 konas tidligere ekteskap. I vedtaket hennes er det stor tvil knyttet til hennes identitet og opplysninger om sivilstatus. Side 5 - Flerkoneri eller proformaekteskap. Eksempel 8 Vi har opplevd at det er søkt om familieinnvandring og ektemannen dukker opp. Det blir ikke tatt fingeravtrykk av ham. Vi får opplyst kort tid etter at han er forsvunnet. Kona vil ikke etterlyse ham. Det er det vi, som kommune, som da etterlyser vedkommende. - Idjuks da vedkommende mest sannsynlig ikke er ektemannen. - Mannen kan søke asyl igjen under ny identitet, og så søke familieinnvandring dersom han får opphold. Konklusjon Politiet kommer bare inn i slike saker dersom vi som ansatte melder i fra. Kommune og stat har ikke hjemmel for å kontrollere opplysningene som gis, det er derfor tilfeldig hva vi oppdager her på kontoret. Årsaken til at vi har oppdaget det vi har gjort er at flyktninger selv har fortalt oss gangen i dette, og slik sett har vi hatt mulighet til å forstå og se mønsteret i hvordan dette omfattende bedrageriet kan gjennomføres. Gjennom erfaringer har vi flere tanker og ønsker om hva som kunne vært gjort for å hindre proformaekteskap, idjuks og trygdesvindel: - Fingeravtrykk Fingeravtrykk bør vurderes som identifikasjonsmiddel i familieinnvandringssaker for å hindre at flere bruker samme identitet eller at samme person kan operere med flere identiteter. - Kommunen bør få vite om saker der det er tvil om identitet. Dette bør også følges opp av noen i det offentlige som bør ha kontakt med kommunene. - Folkeregisteret burde rapportere til UDI dersom det til folkeregister blir informert om annen sivilstand enn til UDI. Folkeregisteret burde også ha hjemmel til ikke å legge inn det som blir informert om, dersom det er misvisende i forhold til informasjon UDI sitter med. Alle sakene er anmeldt til politiet og eller NAV kontroll øst, i tillegg til den berørte avdelingen i UDI.

6 Vi ønsker svar på denne henvendelsen og hva dere har tenkt å gjøre for å løse disse utfordringene. Dersom det er ønskelig møter vi dere gjerne for å diskutere dette. Side 6 Med vennlig hilsen Tore M. Andresen Rådmann Ingvill Alisøy-Gjerløw Tjenesteleder Kopi sendt: - Justisdepartementet v/pål Lønseth - UDI v/frode Forfang - UDI v/ Snorre Sæther - FFKF v/vanja Jensen - Kripos v/leiv Rune Gully - Politidirektoratet v/trond Egil With