Oslo universitetssykehus Psykisk lidelse hos voksne med autisme og utviklingshemning. Erfaringer fra 19 kliniske samarbeids prosjekter.
DELTAKERE Harald Martinsen Professor ved institutt for spesialpedagogikk Trine Lise Bakken Forsker Oslo universitetssykehus Nils Egil Foss Psykologspesialist Oslo universitetssykehus, Jarle Eknes Nå SOR, Tidligere PPU Sverre Løvold, Psykiater Oslo universitetssykehus Sissel B. Helverschou Forsker Nå :Rikshospitalet, før: Autismeenheten Gro Kalvenes Cand. San. HIAK/Oslo universitetssykehus.
OPPDRAGET Skal være Brukerrettet Skal være en del av det tjenesteytende nettverket Skal være prosjektorganisert
Initiativ og Henvisende instanser Initiativ og Henvisninger 12 10 8 Habilite ring 6 Psykiatri 4 2 0 Initiativ henvis Henvisning Kom m une Fam ilie Andre
Planlegging og organisering Planlegging Utredning Påbegynnende behandling Evaluering av utredning, behandling og samarbeide/prosessen i prosjektgruppen
De som henvises grad av utviklingshemming 4 A vedtak let t grad ut v moderat grad ut v. alvorlig grad ut v. 0 1 2 3 4 5 6 ant all personer - 4A
Medikasjon Av 19 klienter hadde 18 av dem medisiner i form av antipsykotika, antidepressiva, sedativa og antiepileptika. 10 av klientene fikk mer enn 1. type av medisiner. 5 personer fikk antiepileptika ingen var diagnostisert med epilepsi 5 klienter fikk medikamenter mot psykose/depresjon men uten diagnose.
Livshendelser Positive livshendelser
Livshendelser hos klientene Oversikt 12 10 8 6 4 2 0 Tap av foreldre Skilsmisse Flytting Innlagt psykiatri Innlagt HVPU Sykdom/smerter Psykotisk episode Negative tiltak
PAC Psychopatohology in Autism Checklist Sjekkliste for å kunne identifisere indikatorer på psykisk lidelse innenfor hovedgruppene (innledningsvis 82 indikatorer, nå 60) og disse innenfor: 1. Angst 2. Depresjon 3. Psykose 4. Tvang
Utredning En kompleks prosess Differensialdiagnostisk oppgave Krever grunnleggende forståelse av hva som kjennetegner og skiller tilstandene Kan ikke følge strenge kriteriebaserte diagnostiske prosedyre
Symptomkategorier Totalt Symptomkategorier Totalt Generelle vansker Stemningslidelse / depresjon Funksjonsfall 14 Stemningssvingninger (i perioder) 11 Søvnvansker 14 Lavt stemningsleie 11 Uro 18 Gråteanfall/gråtetokter 9 Aggressivitet (utagerer mot personale / gjenstander) 16 Energitap 14 Passivitet 15 Mistet interessen for tidligere positive aktiviteter 13 Selvskading 14 Humørsvingninger 11 Vegring ( vil ikke ) 13 Stemningssvingninger (i perioder) 11 Økt ritualisering ( tvangsatferd ) 10 Angst Irritabilitet 16 Angst 14 Får ikke gjennomført aktiviteter 16 Angst for spesielle objekter 10 Ernæringsvansker (får ikke i seg mat) 8 Virker nervøs 15 Sosial tilbaketrekking 9 Angstanfall / panikk 11 Redusert tale / kommunikasjon 10 Tvangslidelse Grising m. fekalier 4 Tvangsatferd mer enn før Psykose / mani Kommer ikke videre i aktivitet pga tvang 8 Disorganisert atferd 12 Spesielle former for tvang /(berører, slår av & på etc) Vrangforestillinger 5 Annet Hallusinasjoner 3 Selvmordstanker / forsøk 3 Taleflom 3 Kjønnsidentitetsvansker 1 Vanskelig å få kontakt med 10
Generelle vansker 0 5 10 15 20 Funksjonsfall Søvnvansker Uro Utagering Passivitet Selvskading Vegring akt. Tvangsatferd Irritabilitet Red. aktivit. Red. ernær. Red. sos. Red. komm. Fekalier
Psykosesymptomer Oversikt - psykosesymptomer Disorg.at f. Vrang. Hall. Talef lom Red. kont akt Forvirring Bisarr atf. Økt mot.akt. 0 2 4 6 8 10 12 14
Symptomer på stemningslidelse St em.sving. Lavt.st em. Gråt Energit ap Red. int er. Labilt humør 0 2 4 6 8 10 12 14 16
Symptomer på angst Angst Angst obj. Ner vøs Pani kk 0 2 4 6 8 10 12 14 16
Symptomer på tvang Økt tvang St opp pga t v. Spes. Tvan g 0 2 4 6 8 10 12
Fordeling av diagnoser 19 klienter Pasient Schiz. Bipolar Depr. Tvang Angst Annen Somatisk 1 X 2 X X 3 X 4 X 5 X X 6 X X 7 X 8 X X 9 X X 10 X 11 X X X 12 X 13 X 14 X X 15 16 X X 17 X X X 18 X X 19 X X Sum 8 7 2 1 10 1 2
Stressutløsende faktorer 25 20 15 10 5 0 Somatikk Objekter /sit. Samhandling
Spesielle objekter og situasjoner 7 6 5 4 3 2 1 0 Objekter Menneskemengder Uforutsigbarhet Være alene Overstim uli Spesielle ord
Stressutløsende samhandlingsfaktorer 10 8 6 4 2 0 Aktivitetsnivå Personalendring Lite respons Besøk og moro Krav/press
Foranledninger -Store menneskemengder -Andre situasjoner / objekter? -Fysisk sliten? Angsttegn -Gjemmer seg (under teppe eller dyne) -Utvidede pupiller Mørk i blikket -Hurtig og overfladisk pust -Stiv og anspent -Rynker i pannen -Klam (i hendene rødflammet i kinnene) -Sterk motorisk uro (løper) NB! Flere av tegnene (og minst tre) må være tilstede samtidig ved angst. Angstanfall (meget sterk angstreaksjon panikkanfall) -Angsttegn som over, men svært intense -Løper -Hyler -Virker forvirret -Oppnår ikke kontakt Angstreaksjoner -Hopper, roper / skriker -Løper -Angrep på personalet (sparker / slår) -Kan kaste gjenstander Tiltak ved moderat angst -Gå tur -Holde i hånden -Synge (sanger NN kjenner godt) -Fotbad -Ikke instrukser, håndled isteden eller bruk piktogram Tiltak ved sterk angst (panikk) -Holde i hånden -Kuledyne -Være til stede (ikke gå fra NN)
Endringer i strukturelle forhold Struktur Bemann s.før Bemann færre Bemann flere IP Opplæringsplan Tverrfaglig 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
Behandlingsformer i prosjektet Lysbeh. 1 Zyp test 4 Med som før 1 Med oppstart 6 Med endret 11 Miljø endret 18 FFG 2 Samtale 4 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20
Miljøvariabler før og etter prosjektperioden Idologiske motsetn. Fasetilpasset miljø Fasebeskrivelser Etter prosjekt Før prosjekt Uhensiktsmessige krav Valgmuligheter Ros og oppmerksomhet 0 5 10 15 20
Faser Kjennetegn Spesielle tiltak Symptomfri fase Lavsymptomfase Manisk fase Depressiv fase Varseltegn: Vil ikke legge seg om kvelden Går på tåspissene Irritabel Kaller personalet upassende ting Godt humør God søvn Klar i kommunikasjonen Rolig Varierende humør Mindre / urolig søvn Noe uklar Økt tempo Svært lite / ingen søvn Hyppige angstanfall Total forvirring Massiv uro Utfordrende atferd (slår personalet eller ødelegger gjenstander) Meget lavt aktivitetsnivå Ligger mye i sengen Spiser lite Trist Irritabel Personer m. alv. psykisk lidelse er ekstra sårbare for: Kritikk, bebreidelser, sinne og følelsesmessig overinvolvering Tiltak i bolig: Følge døgnrytme nøye Tilrettelegge for et passe aktivitetsnivå Medikamentell behandling vurderes fortløpende Mer strukturert hverdag Ingen krav, personalet tar over oppgaver Ikke skole eller dagsenter Ev. korte turer Medikamentell behandling vurderes fortløpende Ingen krav til egenaktivitet Personalet tar over Personalet må forholde seg rolig, ikke støyende personalaktivitet
Plan for krisehåndtering. Bruker NN - Et eksempel. VARSELTEGN Tidlige varselsignal: Mer grimaser enn vanlig. Vil ikke stå opp om morgenen. Varselsignal som kan observeres senere i forløpet: Mer fliring og latter, selvstimulering, blir mer utålmodig. Tegn på sannsynlig psykose: Gråteanfall, brå bevegelser / fysisk urolig, redd, høye rop.
Plan for krisehåndtering forts. -TILTAK: Redusere krav, verbal veiledning ved gjøremål, redusert egeninnsats ved måltider og aktiviteter. Færre aktiviteter på dagsprogrammet.gi ekstra medisin som forordnet (står i permen til Bruker.) Vurdere om det skal taes kontakt med fastlege eller kontaktperson ved DPS.Vurderingen gjøres av boligleder NN eller fagansvarlig NN i boligen.fastlege: NN, adr. + tlf: XXXXXKontaktperson DPS, NN, adr + tlf XXXX Ev. innleggelse i psykiatrisk avdeling på sykehus YY, når andre tiltak ikke gir effekt.kontaktperson i psykiatrisk avd.: NN, adr + tlf. XXXXProsedyre ved innleggelse i psykiatrisk avdeling vedlagt.