Lillehammer kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom Wiese. Møtedato: 19.09.2017 Tid: 10:00-15:00 Eventuelt forfall meldes til grim.syverud@lillehammer.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 56/17 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2017-2021 57/17 PRINSIPP VEDTAK FOR HANDELS OG NÆRINGSLOKALISERING HANDELS OG NÆRINGSANALYSE 2017 LEGGES TIL GRUNN FOR FREMTIDIGE LOKALISERING 58/17 3-ÅRIG PARTNERSKAPSAVTALE MED SKÅPPÅ FOR DRIFTING AV INKUBATOR 59/17 TILLITSREFORM I LILLEHAMMER KOMMUNE ORIENTERINGER: Budsjett 2017 Status nordre ål skole. Oppfølging regional næringsplan Økt satsing på kulturbasert næringsutvikling Lillehammer, 11.9.2017 Espen Granberg Johnsen
Ordfører
Sak 56/17 Sak 56/17 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2017-2021 Saksbehandler: Agnes Olafson Lundemo Arkiv: 144 Q80 17/76-20 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 16/17 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 11.09.2017 14/17 Fagutvalg for helse og omsorg 13.09.2017 16/17 Fagutvalg for helse og omsorg 13.09.2017 17/17 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 14.09.2017 72/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 14.09.2017 56/17 Formannskapet 19.09.2017 / Kommunestyret 28.09.2017 15/17 Lillehammer seniorråd 15.09.2017 Vedlegg: 1. Trafikksikkerhetsplan 2017-2021 2. Høringsuttalelser Sammendrag: I denne saken foreslår Rådmannen at vedlagte trafikksikkerhetsplan for 2017-2021 vedtas, og at Lillehammer kommune søker om å bli godkjent som «trafikksikker kommune». Det foreslås også at utvalg for plan og samfunnsutvikling har ansvaret for oppfølging trafikksikkerhetsplanen. Rådmannen har ansvar for årlig rullering og prioritering ved søknad om fylkeskommunale midler til trafikksikkerhetstiltak. Bakgrunn:I kommunal planstrategi for Lillehammer, sak 54/16 ble det 22.juni 2016 vedattt en revidering av eksisterende trafikksikkerhetsplan. Eksisterende plan ble vedattt 29.april 2012. Trafikksikkerhetsplanen er blant annet grunnlaget for å kunne søke fylkeskommunen om tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak. Fakta: «Kommunen har ansvar for investeringer, drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet. Som vegholder, har også kommunen et spesifikt ansvar for trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger. I henhold til folkehelseloven og plan- og bygningsloven, har kommunen et generelt ansvar for å forebygge skader og ulykker lokalt.» (Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017) Kommuen må ha en trafikksikkerhetsplan som er gjeldende og revidert de siste fire år for å kunne søke fylkeskommunale midler til kommunle trafikksikkerhetstiltak. Samtidig er planen et grunnlag når kommunen skal gi innspill til hvilke fylkeskommunale veger som skal prioriteres når det gjeleder trafikksikkerhetstiltak. FTU (Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg) og Trygg Trafikk tok kontakt med kommunen i juni 2016 for å bistå i arbeidet med å bli godkjent som «trafikksikker kommune». Side 3
Sak 56/17 Godkjenningen utløser et tilskudd på kr.100.000.-. Et av kravene er at kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Det foreslås her at det ansvaret legges til Utvalg for plan og samfunnsutvikling. I arbeidet med trafikksikkerhetsplanen har kriteriene for å bli godkjent som «trafikksikker kommune» vært en del av grunnlaget. FTU og Trygg Trafikk har bistått oss i prosessen med dette. Ansvaret for revideringen av planen har vært lagt til Fagavdeling for Oppvekst, utdanning og kultur. Det ble nedsatt en tverrsektoriell arbeidsgruppe bestående av representanter fra fagavdeling for sektor helse og velferd, fagavdeling sektor for by- og samfunnsutvikling, folkehelsekoordinator, TO - leder veg og trafikk og representant fra fagavdeling sektor oppvekst, utdanning og kultur som har hatt koordineringsansvaret. Prosessen startet i desember 2016 med et møte i regi av FTU der aktuelle kommunale virkomheter var invitert, inkludert politi, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og seniorrådet. Det ble blant annet orienterte den planlagte prosessen i kommunen. Tidlig i januar 2017 ble de ovennevnte bedt om å komme med innspill til en ny plan, med frist 1.mars. Samtidig ble det annonsert i lokalpressen. Det kom en del innspill som er tatt med i ny plan. Planen ble sendt til offentlig høring 18.april, med frist 5.mai. Det er kommet 10 høringsuttalelser Vurdering: Innspillene har i hovedsak gått på kommunale og fylkeskommunale skoleveier. Noen innspill gjelder skoleveier i byggeperioder, særlig med tanke på nye Norde Ål skole. Disse er videresendt til prosjektleder som har ansvaret for trafikksikkerhetstiltak i utbyggingsperioden. I planen skilles det mellom kommunale og fylkeskommunale veger fordi kommunen bare kan komme med innspill/ønsker når det gjelder utbedring av fylkeskommunale veger. Arbeidsgruppa vil i august hvert år vurdere hva som kan være realistisk å gjennomføre kommende år av tiltakene i planen. Utredninger og beregninger vil deretter bli laget og prioriteringer og søknad om fylkeskommunale midler til trafikksikkerhetstilstak vil bli utarbeidet og lagt fram for Utvalg for plan og samfunnsutvikling for godkjenning. Deretter sendes søknaden til Oppland fylkeskommune innen fristen 15.januar hvert år. Konseptet «Trafikksikker kommune» er utarbeidet av Trygg Trafikk for å sikre at kommunene arbeider systematisk og tverrsektorielt med trafikksikkerhetstiltak. Fylkeskommunen vil ved tildeling av midler legge til grunn at kommunene må være godkjent som «trafikksikker kommune». Konklusjon: Vedlagte Trafikksikkerhetsplan 2017-2021 vedtas. Lillehammer kommune søker om godkjenning som «trafikksikker kommune» Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Side 4
Sak 56/17 1. Vedlagte Trafikksikkerhetsplan for 2017-2021 vedtas. 2. Lillehammer kommune søker om å bli godkjent som «trafikksikker Kommune. 3. Utvalg for plan og samfunnsutvikling har ansvaret for oppfølging av trafikksikkerhetsplanen. Lillehammer, 06.09.17 Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Side 5
Sak 58/17 Sak 58/17 3-ÅRIG PARTNERSKAPSAVTALE MED SKÅPPÅ FOR DRIFTING AV INKUBATOR Saksbehandler: Eirik Haagensen Arkiv: 223 U01 17/9225-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 58/17 Formannskapet 19.09.2017 / Kommunestyret 28.09.2017 Vedlegg: Forespørsel fra Skåppå Kunnskapspark om 3-årig partnerskapsavtale vedr. ansvar for Inkubator Forslag til 3-årig partnerskapsavtale for driftsansvar Inkubator Sammendrag: Rådmannen tilrår at det inngås en 3-årig partnerskapsavtale mellom Lillehammer kommune og Skåppå Kunnskapspark der sistnevnte på vilkår har driftsansvar for Inkubatoren i Lillehammerregionen. Inkubatoren ytes et tilskudd fra Lillehammer kommune på kr. 150.000,- årlig i avtaleperioden. For 2017 er tilskuddet allerede innarbeidet i budsjettet, og tilsvarende søkes gjort for 2018 og 2019. Bakgrunn: Lillehammer kommune har tidligere årlig gjort vedtak om tilskudd til Inkubatoren driftet av Skåppå Kunnskapspark (tidligere Lillehammer Kunnskapspark). For 2017 har dette tilskuddet ligget inne i ordinært budsjett. Inkubatoren inngår som et sentralt element i Lillehammerregionens satsing på gründerskap. Skåppå Kunnskapspark ønsker å inngå en 3-årig partnerskapsavtale med kommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer vedrørende ansvar for Inkubatoren for å få større grad av forutsigbarhet med hensyn til drift og finansiering. Fakta: Inkubatoren er et program med formål å gi en tett oppfølging av og stimulere frem gründerkonsepter med et særlig vekstpotensial med hensyn til arbeidsplasser og/eller omsetning. Inkubatoren håndteres av en egen Inkubatorleder ansatt i Skåppå, og driftes som en del av Skåppå Kunnskapspark. Inkubatoren har pr tiden gründere fra alle tre kommunene i Lillehammerregionen og flere av disse holder til eller har holdt til i entreprenørskapssenteret Hub LHMR frem til vekst har gjort det naturlig med egne lokaliseringer. Den generelle oppfølgingen av etablerere og gründere i Lillehammer, håndteres av næringsutviklerne i Lillehammer-regionen Vekst. Gründerkonsepter med et særlig potensial rutes til Inkubatoren for en tettere sparring av Inkubatorlederen samt opptak i nettverket av eksisterende inkubatorbedrifter. Inkubatoren har et nivå som gjør at den har status som SIVA-partner og er dermed en del av SIVAs nasjonale innovasjonsnettverk. Statusen som SIVA-partner, innebærer også at SIVA bidrar Side 6
Sak 58/17 aktivt med finansiering til Skåppå Kunnskapspark for drifting av Inkubatoren. SIVAs bidrag har de senere årene ligget på kr. 1,5 millioner kroner årlig. Bidraget fra SIVA er gitt under forutsetning av at kommunene Inkubatoren omfatter, bidrar med medfinansiering. For uten SIVA og kommunene, bidrar Oppland fylkeskommune og inkubatorbedriftene selv med midler. SIVA er et statsforetak som skal tilrettelegge nyskaping gjennom å bygge, eie og utvikle infrastruktur for innovasjon, med et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Denne satsingen finansieres av Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Bakgrunnen for satsingen er nasjonale erfaringer med inkubatorprogram fra siste ti-år, som viser at inkubasjon er en effektiv metode er for å utvikle nye bedrifter og skape vekst i eksisterende næringsliv. I henhold til forslag til partnerskapsavtalen, skal Skåppå årlig fremlegge prestasjons- og økonomirapport for Inkubatoren. Rapporten skal baseres på forhåndsavtalte måltall. Vurdering: Partnerskapsavtaler har av de tre kommunene i Lillehammer-regionen vært brukt i varierende grad som virkemiddel i næringsutviklingen. Partnerskapsinstituttet er hensiktsmessig i pre- eller ikke-kommersielle satsinger der kommunen ønsker å stimulere aktører eller miljøer av virksomheter til å ville prestere over tid. Partnerskapsavtaler inngås normalt for 3-årsperioder og sikrer at utviklingsprosjekter eller tiltak får en mer forutsigbar økonomisk situasjon forutsatt at de øvrige betingelsene i partnerskapsavtalen håndteres. Flere grep har vært gjort de senere årene for å løfte næringsutvikling og gründerskap i mer aktiv retning i Lillehammer kommune og i Lillehammer-regionen. Etableringen av Lillehammerregionen Vekst (LRV), entreprenørskapssenteret Hub LHMR samt bidraget til omdannelsen av Lillehammer Kunnskapspark via Lillehammer og Gudbrandsdalen Kunnskapspark til Skåppå Kunnskapspark, har vært sentrale elementer i denne strategien. En vellykket satsing på gründerskap, forutsetter at innovasjonsprosjekter med særlig potensial gis en best mulig oppfølging. Den tette oppfølgingen samt den omfattende erfaringsutvekslingen innen inkubatornettverket er viktige elementer i den videre utviklingen av gründerkonseptene. LRV og Skåppå jobber tett sammen og er samlokalisert i Hub LHMR, noe som gjør at enhetene gjennom daglig dialog kan avklare muligheter og utfordringer. Skåppå med Inkubatoren, utfyller LRV godt, og har gjennom sitt mandat og finansiering mulighet til å jobbe tettere med den enkelte bedrift over en lenger periode enn det LRV gjør. Inkubatoren tilbyr rådgivning innen utvikling av forretningsmodell, konseptutvikling, markedsanalyse, strategiutvikling, salgstrening, partnersøk, IPR rådgiving, kapitalinnhenting (inkl. søknadsskriving), budsjettarbeid, likviditetsstyring, handlingsplaner, avtaler og forhandlingsteknikk Finansieringsstrukturen til Inkubatoren der SIVAs bidrag er knyttet til forutsetningen om bidrag fra kommunene selv, vurderes som gunstig og gjør det samtidig nødvendig med midler fra Lillehammer kommune. Det årlige foreslåtte bidraget fra Lillehammer er i tråd med hva kommunen de senere årene har bevilget til Inkubatoren. Konseptet med mer systematisk årlig rapportering basert på måltall, vurderes også som positivt. Det gir mulighet for en mer strukturert årlig evaluering av Inkubatoren både fra politisk og administrativ side. Side 7
Sak 58/17 Tilskuddet for 2017 er allerede innarbeidet i budsjettet for inneværende år. Konklusjon: Rådmannen tilrår at det inngås en 3-årig partnerskapsavtale mellom Lillehammer kommune og Skåppå Kunnskapspark om ansvar for Inkubatoren. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: 1. Forslag til partnerskapsavtale mellom Lillehammer kommune og Skåppå Kunnskapspark om ansvar for Inkubatoren godkjennes. 2. Årlig tilskudd på kr 150.000 søkes innarbeidet i rådmannens budsjettfremlegg for årene 2018 og 2019. Lillehammer, 5. september 2017 Tord Buer Olsen Rådmann Eirik Haagensen Næringssjef Side 8
Sak 59/17 Sak 59/17 TILLITSREFORM I LILLEHAMMER KOMMUNE Saksbehandler: Nanna Kr Egidius Arkiv: 17/9380-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 20/17 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 14.09.2017 73/17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling 14.09.2017 59/17 Formannskapet 19.09.2017 / Kommunestyret 28.09.2017 18/17 Fagutvalg for helse og omsorg 18.09.2017 Utrykte vedlegg: Tillit og styring (Tankesmien Agenda, perspektivnotat 2015) København kommunes sider om tillitsreform Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at det igangsettes et program for å teste ut tillitsreform i flere virksomheter i Lillehammer kommune. Bakgrunn: I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2017 gjorde kommunestyret 15. desember 2017 følgende vedtak: Lillehammer kommune har som mål å implementere tillitsreformen i hele eller deler av pleie- og omsorgssektoren. For å skaffe nødvendig erfaring skal det gjennomføres en forsøksordning med tillitsreform etter modellen som gjennomføres i København. En slik reform vil gi større faglig frihet for de ansatte, større fleksibilitet, medføre mindre byråkrati og gi bedre kvalitet på tjenestene. Kommunestyret ber derfor rådmannen å komme med en egen sak om dette i løpet av 2017 med følgende føringer: Prosjektet gjennomføres innenfor minst et tjenesteområde eller institusjon innen helseog omsorgssektoren. Prosjektet skal ha en varighet på tre år og evalueres ved prosjektets slutt. Rapporteringsrutinene for de ansatte gjennomgås og søkes holdt på et forsvarlig, men lavest mulig nivå. Fakta: Tillitsreform er ikke et begrep med et entydig innhold eller en allment anerkjent betydning, men brukes gjerne om de prinsipper og prosesser som ligger til grunn for København kommunes (fortsatt pågående) forenklingsarbeid. Med utgangspunkt i dette arbeidet beskriver Tankesmien Agenda en tillitsreform som et sett av tiltak som systematisk flytter ansvar og endrer spilleregler for rapportering, organisasjon, økonomistyring og kontroll. Tillit i seg selv kan ikke vedtas og tillitsreform handler ikke om å slippe hverken styring eller økonomikontroll, men om å endre den gjennom konkrete organisatoriske grep kombinert med gradvis kulturendring. Sosialborgermester i København, Ninna Thomsen, beskriver reformprosessen som å snu styringen på hodet fra en pyramide der ledelsen styrer nedover, Side 9
Sak 59/17 til en opp-ned pyramide der ledelsen legger til rette for brukerne og førstelinjen får mer ansvar. Tillitsbasert styring og ledelse, som er grunnsteinen i en tillitsreform, bygger på New Public Governance tankegangens tro på at over- og underordnet i en organisasjon har overlappende interesser (i motsetning til New Public Management, som bygger på at over- og underordnetes interesser er i konflikt med hverandre). Tillit blir derfor en styringsmekanisme som handler om å øke det lokale handlingsrom og skape bedre betingelser for selvstyring. Selv om tillitsbasert styring ofte handler om å fjerne kontroll, er tillit og kontroll ikke nødvendigvis motsetninger, men kan under de rette omstendigheter understøtte hverandre. Det avgjørende her er hvor meningsfull kontrollen oppleves av den underordnede og i hvor høy grad styringen understøtter de ansattes motivasjon. Målet med tillitsbasert ledelse er å skape en organisasjon som i langt høyere grad er selvledende, gjennom involvering, delegering og oppbygging av kompetanse hos de ansatte. Tillitsbasert ledelse er svært avhengig av ledere som evner å understøtte og legge til rette for selvledelse. En sentral utfordring for den formelle leder, blir å demonstrere konsistens, ydmykhet og risikovillighet. På et mer generelt nivå kan en tillitsreform beskrives som endring langs tre dimensjoner: økonomi, organisasjon og dokumentasjon. Økonomisk selvstendighet innenfor rammen av absolutte budsjetter, flatere struktur med færre og mer involverte ledere, og rydding i regler og rapporteringsrutiner. Det er denne beskrivelsen Lillehammer kommune vil legge til grunn for sin gjennomføring av en tillitsreform. En tillitsreform kan ikke gjennomføres uten at medarbeiderne selv ønsker det. Deltakelse fra ansatte og de ansattes organisasjoner i alle prosesser er en forutsetning for å gjennomføre en slik reform. Samtidig vil mer desentraliserte beslutninger flytte makt til mindre enheter og kan i prinsippet svekke arbeidstakernes forhandlingsposisjon. Erfaringer fra Danmark viser at presset øker på de ansatte og den lokale tillitsvalgte. Samtidig blir lokale tillitsvalgte mer relevante, fordi de involveres mer også i det faglige og organisatoriske utviklingsarbeidet. Vurdering: Kommunestyret målsetter i sitt vedtak å gjennomføre en tillitsreform til hele eller deler av pleie- og omsorgssektoren. Rådmannen ber om at målet utvides til å omfatte hele organisasjonen Lillehammer kommune, men slik at de første prosjektene settes i gang i pleieog omsorgssektoren nærmere bestemt på Lillehammer Helsehus. I kommunestyrets vedtak vises det til at tillitsreform vil gi større faglig frihet for de ansatte, større fleksibilitet, medføre mindre byråkrati og gi bedre kvalitet på tjenestene. Rådmannen oppfatter dette som kommunestyrets mål og føringer på hva det skal legges vekt på i forsøksordningen. Rådmannen vil imidlertid også trekke fram de utfordringer som kommunesektoren komme til å stå overfor noen år fram i tiden, når antallet eldre øker samtidig som det blir færre i jobb. Det er helt nødvendig å utvikle andre måter å levere tjenestene på for å opprettholde et bredt velferdstilbud. En tillitsreform må derfor også ha som mål å skape rom for innovasjon i organisasjonen gjennom å gi tillit og myndighet til medarbeidere som møter brukerne i hverdagen. Side 10
Sak 59/17 I utgangspunktet er det en selvmotsigelse å organisere en tillitsreform som ett stort, overordnet prosjekt. Tillitsreformen vil handle om forskjellige ting i de ulike sektorene, og sikkert innenfor sektorene også. Noen grep vil kunne testes ut og gjennomføres raskt, andre krever lenger prosesser og dermed mer tid. Dette er i samsvar med den måten København kommune har organisert sin tillitsreform på og der det som en del av reformen er det forutsatt at syv etater som kommunen er delt inn i selv best vet hvordan organiseringen av tillitsreformen i egen etat bør foregå. Rådmannen vil derfor anbefale at tillitsreformen organiseres som et program med underliggende prosjekt som kobles på løpende, og med et programstyre som primært har som mandat å sikre framdrift, erfaringsoverføring og involvering av de ansatte og deres organisasjoner. Programstyret bør organiseres som et trepartssamarbeid med til sammen ni deltakere likt fordelt med medlemmer fra kommunestyret, administrasjon og de ansattes organisasjoner. Fagorganisasjonene oppnevner selv tre deltakere, rådmannen oppnevner administrasjonens tre deltakere og kommunestyret oppnevner to deltakere gjennom vedtak i denne saken. Gruppen ledes av ordføreren. Fagorganisasjonenes og administrasjonens deltakere bør gjenspeile fagligheten til de til enhver tid største prosjektene i programmet. De underliggende prosjektene bør som hovedregel initieres og organiseres der endringene skal finne sted og ikke gjøres mer omfattende enn høyst nødvendig. Alle prosjekt skal organiseres i henhold til prosjektstandard der minimumskravet er et mandat, en prosjektansvarlig, en plan for medarbeider-involvering og en dato for avslutning/ overføring til vanlig drift. Det skal utarbeides hensiktsmessige maler for prosjektadministrasjon. Det vil være aktuelt å organisere noen prosjekter sentralt, blant annet vil det bli behov for å vurdere hvordan tildeling av tjenester bør organiseres i en tillitsbasert modell. Et av punktene i kommunestyrets opprinnelige vedtak er at rapporteringsrutinene for de ansatte gjennomgås og søkes holdt på et forsvarlig, men lavest mulig nivå. Rådmannen anser at dette i mange tilfelle vil være en god inngang, blant annet når det gjelder å identifisere områder for mulige prosjekt. Rådmannen vil imidlertid påpeke rapporteringskrav ofte er en følge av eksterne pålegg og krav, og at den norske sentralforvaltningen ikke har vært like aktive som svenske og danske myndigheter når det gjelder en sentral tillitsreform overfor kommunene. Når det er sagt mener rådmannen at det ligger et betydelig potensial i «å rydde i eget hus». Det er viktig at en tillitsreform i seg selv ikke skaper nytt byråkrati og nye krav til rapportering. Rapportering om reformen må derfor så langt som mulig innarbeides i eksisterende rapporter. Dette gjelder både administrativ og politisk rapportering. Saken legges fram for fagutvalgene til orientering og uttalelse før formannskapet og kommunestyret behandler den. Konklusjon: Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Side 11
Sak 59/17 1. Lillehammer kommune har som mål å implementere en tillitsreform i hele organisasjonen. 2. Lillehammer kommune legger til grunn at en tillitsreform innebærer at styrings- og ledelses-systemet i virksomhetene skal gjennomgås med sikte på sikre økonomisk selvstyre innenfor rammen av absolutte budsjetter, flatere struktur med færre og mer involverte ledere, og opprenskning i regler og rapporteringsrutiner med mål å gi ansatte større faglig frihet, sikre større fleksibilitet, mindre byråkrati, bedre kvalitet på tjenestene og øke virksomhetenes innovasjonsevne. 3. Lillehammer kommune iverksetter et program for å gjennomføre en tillitsreform. I første omgang prioriteres prosjekt i pleie- og omsorgssektoren med Lillehammer helsehus som første prosjekt. 4. Prosjekter i programmet skal gjennomføres på en slik måte at det ikke forutsetter (vesentlige) endringer i organisasjonsstrukturen eller i rammebetingelser som lønn og arbeidstid. 5. Prosjekter i programmet skal som hovedregel finansieres innenfor virksomhetenes ordinære rammer. 6. Prosjekter i programmet evalueres og avsluttes løpende, programmet er treårig og evalueres samlet 4. kvartal 2020. 7. Det oppnevnes et programstyre med mandat å sikre framdrift, erfaringsoverføring og ansatte involvering. Til programstyret oppnevnes: Navn Navn 8. Økonomiske rammer for programmet innarbeides i budsjettene for 2018-2020. Lillehammer, 11. september 2017 Tord Buer Olsen Rådmann Nanna Egidius Strategi- og utviklingssjef Side 12
Side 13 Sak 59/17