N0RsK REvITIKERFoRBuND Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Var ref.: mn J.nr.: 026/15 A.nr.: 400 Oslo, 7. september2015 Horing - Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, storre handlingsrom og tettere pa arbeidsmarkedet. Sluttrapport fra ekspertgruppen. Norsk Revmatikerforbund (NRF) harfolgende kommentarertil horingsnotatet. NRF med sine omlag 36 000 medlemmer arbeider for mennesker med revmatisme, muskel- og skjelettplager. Vi er en av Norges storste pasientorganisasjoner og har 19 fylkeslag og 230 lokallag som blant annet organiserer trening i varmtvannsbasseng, likepersonsarbeid og kostholdskurs. NRF ønsker et NAV som ivaretar de som er i arbeid, de som star i fare for a dette ut av arbeid og de som ønsker a komme inn i arbeid. NRF mener at NAV ma se pa frivillige organisasjoner som samarbeidspartnere. Frivilligheten blir en stadig viktigere aktør og samarbeidspartner hva gjelder tjenesteutvikling og tjenesteyting I kommunene. Solberg-regjeringen skriver i sin regjeringserklring at de vil ha et samfunn der alle kan delta, der de fleste har utdanning og arbeid som mâlsetning og kan leve frie og selvstendige liv. Hvilke strategiske satsinger er da nodvendige for a ivareta dette málet. Er dette ivaretatt I de fem strategiske retningene som ekspertgruppen lister opp? 1) Rykke nrmere arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Revmatiske sykdommer og muskel- 09 skjelettplager star for omlag halvparten av alt sykefravr I Norge, og en stor av andel personer pa AAP og uførepensjon.
De totale samfunnsokonomiske kostnadene for muskel og skjelettplager ble for 2009 beregnet til et sted mellom 68,7 og 73,1 milliarder kroner Det a fá flere kronikere tilbake pa arbeidsmarkedet, eller sikre dem mulighet th stá arbeid lengre, gir ápenbare samfunnsokonomiske gevinster. 1. En analyse fra AFI konkiuderle med at en 5 % okning I arbeidsdeltakelse biant personer med kroniske sykdommer og funksjonsnedsetteiser vii gi en samfunnsokonomisk gevinst pa rundt 13 milliarder kroner over en periode pa ti ár At NAV kontorene far en tettere kontakt med arbeidsgivere mener NRF derfor er en riktig vei a gã. Det innebrer biant annet at ansatte i NAV ma a mer arbeidsmarkedskompetanse. Det er ogsá viktig med mer kompetanse om utfordringene kronisk syke med revmatisme, muskel- og skjeiettpiager har I arbeidsilvet. Vi er enige med ekspertutvalget i at slik kompetanse best utvikles i mote med arbeidsgivere og arbeidstakere, primrt pa arbeidsplassen. Det bor ogsâ legges til rette for okt bruk av forebyggings- og tilretteieggingstiiskudd. Dette bidrar til at arbeidsgivere tiirettelegger for arbeidstakere som trenger det. NRF erfarer at dette far opp oynene pa arbeidsgivere om at kronisk syke ikke bare er en okonomisk belastning. En arbeidsplass med mangfold er et gode for alle. Arbeidslivssentrene Nâr det gjelder a overlore Arbeidslivssentrene til NAV-kontorene er vii tvil om det er riktig vei a gá pa nâvrende tidspunkt. Vi ser imidlertid poenget med at det gir bedre mulighet med a sikre bedre koordinerte og mer heihetlige tjenester til arbeidsgiver ved a legge arbeidsiivssentrene innunder NAV. Dette kan muligens gjores pa sikt, men i en startfase vii det vre bedre a finne en ordning for overforing av kompetansen arbeidsiivssentrene har tii NAy. Suksessen til arbeidsiivssentrene ma utredes slik at disse suksesskriteriene kan inngâ i NAV sin kompetanseoppbygging. Arbeidslivssentrenes spesialisering og metode ma tilføres alie NAV-kontor og saksbehandlere ved at man jobber mer samlet inn mot arbeidsmarkedet, arbeidsgivere og potensielie arbeidsgivere. NAV ma selv gjennomfore en vesentlig del av tiltakene som innebrer oppfolging av brukere og arbeidsgivere i ordinrt arbeidsliv. Og som alierede nevnt ma NAV ta et kompetanseloft, men ikke overta arbeidslivssentrene i forste omgang. Arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsrettet rehabiiitering er et tiltak som skai styrke arbeidsevnen din, og som gjennom rehabilitering skal gi hjeip til a mestre heisereiaterte og sosiale probiemer som hindrer deg i a deita i arbeidslivet. Dette er tiitak som ofte har gode effekter og bidrar tii at personer med revmatiske sykdommer og muskei- og skjeiettpiager kommer tiibake i jobb. NRF oppfordrer derfor til okt bruk av arbeidsrettet rehabiiitering og tidiig igangsetting av rehabiiiteringsforiop. 2. 1 Et muskel- og skjelett regnskap, Lrum Even, med flere. 2013 2 Steen, A.H., Legard, S., Jessen, J.E, Anker, N. og Madsen, G. (2012): Samfunnsøkonomisk analyse av økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. AFI-rapport 2012:5. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.
NRF mener som tiltak dersom det er ekspertgruppen at det er en riktig vei a gá ved at i arbeidsliv. hensiktsmessig, gjennomfores ordinrt NRF at behandling I varmt innfores som et rehabiliteringstiltak for lang og bred erfaring med at rehabilitering I varmt kilma bid rar til a funksjon silk at man kan fá tilbake og ta vare pa ønsker 3 klima arbeidsrettet arbeidsrettede personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager. NRF har arbeidsevnen. oppná en bedre Norsk Revmatikertorbund mener at NAV bør rette fokus mot og tidlige tiltak (inklusive rehabilitering) for a forhindre yang utstøtning fra arbeidsllvet. Det er viktig at tiltak I Dette at NAV kontakt med arbeidsgivere og at NAV har god kjennskap til relevante rehabiliteringstilbud. forutsetter yrkesrettet har tettere igangsettes allerede forebyggende sykefravrsperioden. NRF mener ogsá at NAV ma forbedre sin oppfølging av brukere I mellom tiltak og arbeidsliv. arbeidsrettede ordinrt overgangsfasen Bedre informasjon Uvitenhet og liten kjennskap til hva det a ha en kronisk sykdom er en stor utfordring. Aitfor mange arbeidsgivere mangler kjennskap til de ulike og tilretteleggingsmulighetene. Blant kan altfor mange av váre medlemmer informere om at fá har kjennskap til muligheten for fritak for i ved kronisk sykdom folketrygdloven). er at flere for a kronisk syke pa grunn av frykt for merkostnader, høyt eller Det er derfor viktig med tiltak som sikrer den til a møte støtteordningene kompetansen sykepenger Resultatet innebrer arbeidsgiverperioden arbeidsgivere annet arbeidsgivere vegrer seg sykefravr arbeidsgiverne (8-2O ansette redusert arbeidsevne. nodvendige personer med revmatisme, muskel og skjelettplager. Det ma god og tilgjengelig informasjon for rehabiliteringstilbud. utarbeides ansatte I NAV om relevante sykemelder ma oppfordres til økt bruk av gradert sykemelding hensiktsmessig. understreke NRF mener ogsá at det er Viktig a at det ma vre der det er og ikke at det innføres som en regel. der hensiktsmessig 2) Storre lokal frihet til a tilpasse tjenester til brukerens behov lokal frihet ma kommunale en del av Større utøves tjenesteapparatet, kommunens strategiske ved at NAV lokalt og og sektorer. NAVs kontorleder bor bli ledelse.. andre etater jobber mer inn mot hele det A fá en revmatisk sykdom som a ta en ny jobb, bortsett fra at jobben kan du ikke 51 opp, den livet ut. Karakteristisk for revmatiske sykdommer er at sykdomsforlop svinger mye, fra dag til dag og over tid. NRF mener derfor at de viktigste I arbeidslivspolitikken for gruppen er fleksibilitet og varer elementene er bade denne denne Y.A.Staalesen Strumse: The efficacy og rehabilitation in warm and cold climates for patients with rheumatic and neurological diseases. Three randomized controlled studies.
tilrettelegging, samt at gode og nødvendige behandlings- og rehabiliteringstilbud er tilgjengelige nár behovet er der. NRF støtter ekspertutvalget i at det ma vre gode rammer for mer myndighet lokaft i det arbeidsrettede tiitaksarbeidet. Det ma gis rom for at en faglig skjonnsbasert frihet silk at man kan gi de rette tiltakene UI de rette brukerne. NAV-kontorene ma gis større frihet til a gi brukerne individuelt tilpassede tjenester og ha storre frihet til a bestemme hvordan tiltaksmidlene skal benyttes. Og som ekspertutvalget pápeker er det viktig at kvaliteten I NAVs oppfølging kommer til syne motene med brukerne. 3) Mindre styring og mer ledelse Det foreslás a gi mer myndighet til NAVs kontorlederne silk at de far et betydelig større ansvar for at den lokale tjenesteproduksjonen moter brukernes og arbeidsgiverens behov. Dette krever gode og kvalifiserte ledere. At NAV oppfordres til forbedringer av tjenesteproduksjonen gjennom innovasjon og Iring, mener NRF er rett vei a gá. At bade styring og rapportering I større grad ma legge vekt pa resultater for brukerne og mindre pa telling av gjennomforte aktiviteter er vi srdeles enige I. NRF mener ogsá at det er viktig og riktig at kvalitetssikring og kontroll flyttes fra prosedyrestyring og etterlevelse av dokumentasjonskrav til evaluering av møtene med bruker og resultatene av motene. At det etableres et lederprogram for ledere i NAV-kontoret, for eksempel inspirert av lederutdanningen innenfor utdanning og helse, som kombinerer kompetanseutvikiing i ledelse med relevant fagkunnskap er en god ide. NRF mener at det ma utvikles og implementeres kompetansetiltak for ledere og ansatte I forstelinjetjenesten om personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager. Dette er en gruppe som er storforbrukere av NAV. 4) Okt oppmerksomhet pa brukeren, ikke pa system Mange kommer I kontakt med NAV relativt sent i et sykdomsforlop. NRF far tilbakemeldinger om at mange ikke far hjelp til a komme videre nár de forst er kommet dit. Manglende bistand og oppfolging kan utgjore forskjellen pa noen máneder borte fra jobb, og til a havne utenfor pa lang sikt og I ytterste konsekvens bli ufrivillig ufor. For personer med revmatisme, muskel- og skjelettplager er det avgjorende a komme raskt i gang med gode og relevante tiltak. Arbeidsplasser som er godt tiirettelagt og har en mangfoidig arbeidstakermasse, bidrar til a skape okt inkludering og forstaelse for situasjonen UI personer med kronisk sykdom. Ekspertgruppen mener NAV i storre grad ma sikre parallellitet mellom behandling og arbeidsrettede tiltak. Det er NRF enige I. Rehabiliterings- og behandlingsforlop bor utarbeides pa en silk mate at arbeidssituasjonen inngár I disse. VI mener derfor som ekspertgruppen at det er behov for en samlet gjennomgang av ansvar, roller og grásoner mellom arbeids- og helseomrádet for a sikre et godt tilbud til brukerne.
Nár det gjelder kartlegging av arbeidsevne ma brukermedvirkningen styrkes. NRF har sett altfor mange tilfeller av at bruker tvinges inn i tiltak som ikke fører bruker inn I arbeid, men heller det motsatte. Aktivitetsplan ma legges opp silk at det gir brukeren oversikt over sitt tiltaksløp. Individuell plan og aktivitetsplan ma samordnes og digitaliseres. Og det ma bli okt bruk av arbeidsrettet rehabilitering og tidlig igangsetting av rehabiiiteringsforlop. NRF er enig med ekspertgruppen som mener det I dagens NAV legges for stor vekt pa kvaiiteten I de skriftlige dokumentene som er grunniaget for ytelsene og for liten vekt pa kvaliteten i seive brukermøtet og den faktiske oppfølgingen av brukere. NRF har dessverre eksempler pa saksbehandlere som <truer> med ikke a anbefale ytelser om ikke bruker føiger det NAVs saksbehandler mener, framfor a legge vekt pa brukermedvirkningen. 5) Sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møte med brukerne NRF forventer ikke at førstelinjetjenesten I NAV skal ha kompetanse om samtlige diagnoser I Norge. Muskel- og skjeletthelse utgjor imidlertid et stort volum. For a sikre effektiv saksbehandling ma det derfor vre en grunnieggende kompetanse I forsteiinjetjenesten. NRF er derfor helt enige med ekspertgruppen i at det ma stilles kiare kompetansekrav til NAV veiledere som skal løse krevende oppgaver I NAV kontoret. NRF mener det ma utvikles og implementeres et kompetansehevingsprogram i NAV med fokus pa mennesker med muskel- og skjelettplager. Dette er gruppen som representerer storst sykefravr og uføretrygd. Ogsá arbeidsgivere ma tilbys kompetansetiltak som omhandler motet med mennesker med revmatisme, muskel- og skjelettplager Som det ogsá pápekes I rapporten, er det i dag begrenset kunnskap om effekter av tiltak og virkemidler som har som mál a hjeipe mennesker tilbake I arbeid. Det ma derfor bygges opp mer kunnskap om dette. Tiltak som eksisterer i dag ma ikke fjernes losrevet fra et slikt kunnskapsgrunnlag. Det kan ikke vre silk at det er antall tiltak som skal vre avgjorende nár en forenkier tiitaksstrukturen, men hva siags tiltak som virker. NRF mener derfor at det er nodvendig med okt forskning pa hviike tiltak som pãvirker deitakeise I arbeidsilvet og spesielt hos mennesker med muskel 09 skjeiettpiager. Med venniig hilsen NORSK REVMATIKERFORBUND Tone Granaas Generalsekretr Merete Nielsen Rádgiver