I vårt høringssvar har vi spesielt sett på forslag og tiltak knyttet til arbeid.

Transkript

1 // Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Deres ref: Vår ref: 11/ Vår dato: Høring: IS-1957 Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser - Høringssvar fra Arbeids- og velferdsdirektoratet Vi viser til høringsbrev mottatt 5.desember 2011 angående nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser. Høringsfrist 1. mars I vårt høringssvar har vi spesielt sett på forslag og tiltak knyttet til arbeid. Generelle kommentarer til Ka 12 o 13 I retningslinjene anbefales det at tiltak knyttet til arbeid skal være en sentral del av behandlings- og oppfølgingstilbudet til mennesker med psykoselidelser med en gradering 2B. Skole, utdanning og arbeid er lite omtalt i kapitlene som omhandler utredning og behandling. Dette kan gi inntrykk av at inkludering av skole, utdanning og arbeid i behandlings- og oppfølgingstilbudet er et lite prioritert tiltak. Når man tar i betraktning viktigheten av å raskt komme i gang med arbeids- og utdanningsrettede tiltak for å motvirke sosial isolasjon og ekskludering fra samfunnet anbefaler vi at skole, utdanning og arbeid tydeliggjøres i kapittel 12 og 13 selv om dette har et eget kapittel (Kap.16). Ka 12 Utrednin I innledningen til kapitelet omtales viktigheten og nødvendigheten av en bred utredning fordi det kan være behov for flere tiltak fra ulike tjenestesteder. I innledningens tredje avsnitt omtales kartlegging av sosial og praktisk fungering, livssituasjon og sosialt nettverk. Her anbefaler vi at kartlegging av fungering i skole, utdanning og arbeid nevnes eksplisitt for å tydeliggjøre betydningen av deltagelse på disse områdene Anamnese Med henvisning til kommentaren over anbefaler vi at det under dette punktet også tas inn symptomenes konsekvenser i forhold til skole og utdanning sammen med interpersonlig, sosial og arbeidsmessig fungering. Eventuelt kunne man ta inn et eget underkapitel som omhandler kartlegging av skole, utdanning og arbeidssituasjon. Arbeids og Velferdsetaten Postadresse: Postboks 5, St. Olavs plass // 0130 OSLO Besøksadresse: Akersgata // Tel: // Faks: //

2 Ka. 13 Behandlin Det er bra at arbeidsrehabilitering og tilrettelegging av arbeid og skole er omhandlet under underkapitlene om Kognitiv trening (13.9) og Andre tiltak ved kognitive vansker (13.9.1). Spesielt er siste avsnitt under bra. Vi mener at man bør vurdere å legge dette avsnittet som et eget underkapittel (på samme måte som man har gjort med Fysisk aktivitet, trening og fysioterapi) slik at dette kommer tydeligere fram og ikke bare knyttes opp til kognitiv trening og kognitive vansker. Ka.14 Behandlin rehabiliterin o o fol in 14.9 Inntekt og forvaltning av økonomi Her omtales at en viktig oppgave for hjelpeapparatet er å utrede muligheter for bedret økonomi og rettigheter til bostøtte, trygd, sosialtjenester og andre kommunale ytelser. Vi foreslår at det i dette avsnittet også tas med utredning av muligheter for utdanning og arbeid. Slik det står nå kan det leses som om trygd og sosialtjenester er eneste mulighet til å få en bedret økonomi for denne pasientgruppen. Ka. 15 Samhandlin o ansvarsdelin 15.1 Psykoselidelser og utfordringer i samhandling Vi oppatter dette avsnittet som poengtert og godt NAV Overskriften på underkapitelet bør være: Arbeids- og velferdsetaten (NAV) Her er NAVs ansvarsområdet noe snevert beskrevet, da NAV ikke bare har et overordnet ansvar for gjennomføring av arbeidsmarkedspolitikken, herunder formidling av arbeid og sikring av inntekt ved arbeidsledighet, men også har et ansvar etter folketrygdloven om å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Folketrygden skal bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig (Folketrygdlovens 1-1). Ved psykoselidelser vil det ofte være aktuelt med et tett samarbeid med NAV, og NAV vil ofte komme inn både på tiltaks- og inntektssikringssiden Vi foreslår at første avsnitt byttes ut med følgende: Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av arbeidsmarkeds-, trygde- og pensjonspolitikken, og skal forvalte arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven og andre lover hvor oppgavene er lagt til etaten, og sikre rett ytelse til den enkelte. Etaten skal stimulere den

3 enkelte stønadsmottaker til arbeidsaktiviteter der dette er mulig, og gi råd og veiledning til arbeidsgivere og arbeidstakere for å forhindre sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. NAV har videre et ansvar etter folketrygdloven for å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall, og skal bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig (Folketrygdlovens 1-1). Vi foreslår også et nytt avsnitt 3: Alle som henvender seg til NAV kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til a få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til åfå en arbeidsevnevurdering (Lov om arbeids- og velferdslorvaltning, 14a). Brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov, har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). NAV har ansvaret for at vurderingene blir gjennomført, og at aktivitetsplanene blir utarbeidet. For brukere som samtidig har krav på en individuell plan skal NAV legge til rette for at aktivitetsplanen og den individuelle planen så langt som mulig blir samordnet. Videre forslår vi at nåværende tredje avsnitt om kommunens ansvar flyttes til 15.2 Kommunens ansvarsområde Kap.16 Skole, utdanning og arbeid Individuell plassering og stotte (IPS) Boksen: la Arbeidsrettede tiltak i samsvar med IPS-modellen bør benyttes framfor andre tilnærminger. I NAV har vi valgt å oversette IPS til Individuell jobbstøtte (IPS), altså med IPS i parentes, dette i samråd med våre samarbeidspartnere i Helsedirektoratet. Vi skal sette i gang prøveprosjekter der dette er benevnelsen og det vil være uheldig med flere ulike navn nasjonalt Vilje Viser Vei Teksten er noe upresis. Her kommer et forslag til ny tekst: Vilje Viser Vei er betegnelsen på en rekke tiltak i forbindelse med NAV og helse sin felles innsats på området arbeid og psykisk helse. Tiltaket retter seg mot personer som har psykiske lidelser, og som trenger bistand til å komme seg ut i aktivitet eller arbeid. Vilje Viser Vei handler om integrasjon mellom behandling og arbeid/aktivitet og tar opp i seg prinsipper fra IPS-modellen. Målsettingen er å komme ut i ordinært arbeid helt eller delvis eller å

4 gjennomfore et utdanningslop. Er det behov for arbeidstrening, skal den primært foregå i ordinære bedrifter med tett, individuell oppfølging etter behov. De som er ansatt for å drifte disse plassene, har spesialkompetanse på feltet psykisk helsearbeid. Alle landets ftlker har Vilje Viser Vei-tiltaksplasser. Mer informasjon om spesialtiltak på området arbeid og psykisk helse finnes på Jobbmestrende oppfølging Vi ønsker at behandlingsperspektivet ved Jobbmestrende Oppfølging belyses tydeligere i tillegg til at det er et arbeidstiltak. Vi foreslår at teksten erstattes med folgende: Jobbmestrende oppfølging er et arbeidsrehabiliteringstiltak for personer som har alvorlige psykiske lidelser. Tiltaket er et samarbeid mellom helsevesenet og NAV og er basert på grunnprinsippene bak IPS. Målet er at flere personer med en alvorlig og langvarig psykisk lidelse skal kunne nyttiggjore seg sin arbeidsevne og komme i arbeid, og beholde tilknytningen til arbeidslivet. Det legges til rette for arbeidspraksis hos ordinære arbeidsgivere eller i en tiltaksbedrift. Oppfølgingen har to fokusområder: Tilrettelegging av arbeidsplassen og nødvendig støtte for å utfore arbeidet. Øke deltakernes forutsetninger for å mestre arbeidslivet gjennom å benytte metodikk fra behandlingsapparatet i arbeidsrehabiliteringen. Disse metodene er kognitiv trening (CRT) og elementer fra kognitiv atferdsterapi (CBT). Deltakerne har to ukentlige samtaler med sin arbeidskonsulent hvor henholdsvis CRT eller CBT benyttes og relateres opp mot mestring av arbeidssituasjoner. Deltakernes ønsker, kompetanse og tidligere arbeidserfaring legges til grunn for å bistå dem i å skaffe arbeid. Jobbmestrende Oppfølging er et forsknings- og utviklingsprosjekt hvor resultatene først blir klare mot slutten av Det vil bli gjennomført et oppfølgingsstudie for å evaluere langtidseffekten av tiltaket. Dette vil være klart medio Foreløpige resultater er positive i forhold til at deltakere knytter seg til og fungerer i arbeidslivet Kvalifiseringsprogrammet Teksten er upresis og vi foreslår følgende som ny tekst: Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstonad retter seg mot personer i aldersgruppen år med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Dette handler i stor grad om personer som uten et slikt program ville vært avhengig av okonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde over lengre perioder. Formålet med kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstonaden er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Tilbudet skal gis personer som vurderes å ha mulighet til å

5 komme i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfolging, også i tilfeller der veien fram kan være relativt lang. Kvalifiseringsprogrammet er en lovpalagt oppgave lbr kommunene. Programmet er regulert i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsfbrvaltningen. Forvaltningen av programmet er lagt til NAV kontorene hvor ordningen ble landsdekkende fra 1.januar Kartlegging av arbeidsevne et verktøy Underkapitelet er kort og upresist. Det omhandler i stor grad NAVs egne interne metoder for utredning og oppfølging. Og slik det er satt opp blir det feil. Vi forslår derfor at hele underkapitlet tas ut og at det erstattes med følgende underkapitel: Bistand og oppfølging fra NAV Alle som henvender seg til NAV kontoret, og som onsker eller trenger histand.får å komme i arheid, har rett til ùf2.i vurdert sitt histandsbehov. Brukere som har behov får en mer omfattende vurdering av sitt histandshehov. har rett til üa en arheidsevnevurdering (Lov om arheids- og velkrdsfbrvaltning, 14a). Brukere som har fatt fastslatt at de har et bistandsbehov, har rett til a delta i utarbeidelsen av en konkret plan.for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). NAV har ansvaret for at vurderingene blir gjennomfbrt, og at aktivitetsplanene blir utarbeidet. For brukere som samtidig har krav på en individuell plan skal NAV legge til rette får at aktivitetsplanen og den individuelle planen så langt som mulig blir samordnet. Nar NAV foretar en arbeidsevnevurdering skal bruker fa vurdert sine muligheter for a komme i arbeid. Hva slags arbeid som skal være malet, behovet for bistand for a komme i arbeid, om og eventuelt hvor mye arbeidsevnen er nedsatt og hvilken bistand som kan være aktuell for brukeren, herunder hva NAV kan tilby av tiltak. M d hilse J im ys d A eids- og velferdsdirektør Ingrid Nikolic direktør Fagstab tjenester