STRATEGIPLAN 2010-2011 MOTVIND

Innhold 1. Innledning... 2 2. Hovedmål... 3 3. Strategi... 4 4. Mulighetsanalyse (SWOT)... 7 5. Organisering... 10 6. Oppsummering... 10 1. Innledning Båtsfjord og Berlevåg har et mangfoldig tilbud for tilreisende, både når det gjelder overnatting, bespisning og aktiviteter. Men i motsetning til andre deler av Finnmark er dette et relativt ukjent område for turister. I slutten av 2008 gikk derfor en rekke aktører sammen om et reiselivsprosjekt som skal gjøre mulighetene i området mer synlig samt gi det en sterkere profil utad. Håpet er at dette arbeidet vil resultere i flere turister og økt kunnskap om regionen både i innog utland. Flere turister vil generere høyere omsetning for medlemsbedriftene og andre aktører og bedrifter i lokalmiljøet. Prosjektet er nå inne i sitt andre år. I løpet av det første prosjektåret ble det gjennomført organiserte presse- og visningsturer for journalister og turoperatører fra forskjellige europeiske land. Målgruppene ble valgt med bakgrunn i Innovasjon Norge og NordNorsk Reiselivs satsingsområder i Europa. Det gjenstår fortsatt å se om disse visningsturene vil bære frukter for regionen. Etter det første prosjektåret ble det gjennomført en evaluering blant medlemsbedriftene. Denne evalueringen synliggjorde at Motvindprosjektet står overfor en rekke utfordringer og muligheter. Videre ble det klart at hovedmålet og føringene for prosjektet har vært noe uklare. Dette kan ha gjort arbeidet for prosjektlederen og medlemsbedriftene vanskeligere. Med bakgrunn i denne evalueringen ble det derfor besluttet å sette opp et nytt hovedmål for hele prosjektet, og lage delmål som følger opp dette gjennom en strategiplan.

2. Hovedmål Etter endt prosjektperiode i 2011 skal Motvindbedriftene være i stand til å selge samarbeidende produktpakker til ett eller flere bevisst valgte markeder. En rekke ting må være på plass for å kunne nå hovedmålet. Disse presenteres her som delmål for prosjektet. 2.1 Resultatmål for prosjektet: 1. Felles profil 2. Sette sammen salgbare produktpakker 3. Markedssegmentering 4. Utarbeide rutiner 5. Videresalg til turoperatører 6. Etablering av salgssystem 1. Felles profil: - En profil alle medlemsbedriftene er enige i og kan identifisere seg med. Profilen kan benyttes i forhold til salg og markedsføring av egen bedrift og prosjektet. 2. Sette sammen salgbare produktpakker: - Gjennom produktpakking og bevisst markedsføring kan Motvindbedriftene selv være med å påvirke førsteinntrykket og opplevelsen av destinasjonen. 3. Markedssegmentering: - Enighet om hvilke markeder det skal satses mot i forhold til prosjektets profil. Fokuset deles opp i ferie- og fritidsmarked og kurs- og konferansemarked. 4. Utarbeide rutiner: - Felles intern informasjonskanal og eventuelt andre verktøy som tar vare på informasjon og kunnskap som angår og er tilgjengelig for alle medlemsbedrifter. Dette kan være maler for blant annet informasjonsmateriell, oversikt over priser og andre hjelpemidler til å følge opp turoperatører. 5. Videresalg til turoperatører: - Sinikkas arbeid mot turoperatører fortsetter direkte og i samarbeid med Innovasjon Norge og NordNorsk Reiseliv. Deltagelse i ulike workshops og arrangering av presse- /visningsturer. Hver enkelt har som oppgave å følge opp turoperatører som besøker deres bedrift. 6. Etablering av et salgssystem - Dette kan anses som gevinst for realisering av prosjektet og videreføring av salg og markedsføring etter prosjektslutt 3

3. Strategi Hovedpunkter: Det er viktig å sette opp en detaljert strategiplan for hvordan man skal gjennomføre de tiltak som behøves for å nå hovedmålet. Vi har i denne planen tenkt å ta utgangspunkt i følgende seks punkter: 1. Produkt, 2. Kunnskap, 3. Marked, 4. Kontakter, 5. Rutiner, 6. Veien videre. For å komme fram til punktene, har vi valgt å fokusere på resultatet av SWOT-analysen og det konkrete arbeidet så langt i prosjektet. I SWOT-analysen fokuseres det på elementer man synes er positive, og hvilke utfordringer man har i forhold til svakheter, trusler og muligheter. Ut fra disse opplysningene ser man hvilke forutsetninger prosjektet har for å lykkes, og hva man må gjøre for å nå sine mål. Strategiplanen vil ta utgangspunkt i SWOT-analysen (se kapittel 4, side 9), som fører til en tiltaks-/handlingsplan. 1. Produkt 2. Kunnskap 3. Marked 4. Kontakter 5. Rutiner 6. Veien videre De fire hovedpilarene innenfor SWOT-analysen er: Styrker: Det er viktig for prosjektet at man opprettholder styrkene, og understøtter med tiltak som kan forbedre og utvikle disse. Svakheter: Vi må gjøre tiltak som opphever eller nøytraliserer svakhetene våre. Muligheter: Vi må være kritiske og profesjonelle i arbeidet med å utnytte mulighetene som finnes. Trusler: Vi må følge med på truslene og lage rutiner eller tiltak som gjør oss i stand til å håndtere disse når de kommer. 4

3.1 Produkt For å øke antall turister som bevisst legger turen til vår destinasjon er det viktig å ha attraktive og gode produkter, som profileres opp mot bevisst valgte markeder: - Lage en oversikt over hvilke produkter man har i dag. - Er det bredt nok spekter på tilbudene i prosjektet, eller har man behov for å komme med nye produkt. - Bedriftene/Sinikka setter sammen salgbare enkeltprodukter/produktpakker som er i samsvar med den felles profil som er valgt, og tilpasset de marked det skal satses på. - Ved å samarbeide og innhente informasjon fra turoperatører og andre utvalgte markedssegment, kan man lettere finne ut hva kundene som drar til denne type destinasjoner etterspør. - Likt nivå/standard på alle bedrifter som justeres etter det marked man har valgt. - Produktbeskrivelsene bør være i samsvar med den profilen man har valgt. - Det er viktig at produktene utvikles kontinuerlig, slik at de er konkurransedyktig i forhold til andre destinasjoner. 3.2 Kunnskap Når man skal selge produktpakker er det ikke nok med kunnskap om egen bedrift og produkt. Det er viktig med helhetlig kunnskap om de andre deltagernes produkter/bedrifter, og ikke minst kunnskap om markedet. - Kartlegging av kompetanse i bedriftene - Kompetansesenteret gjenoppstår? - Kurs og kompetanseheving - Delta på kurs hos IN - Interne visningsturer der man utveksler lokalkunnskap - Viktig med opplysingsmøter i lokalsamfunnet, slik at innbyggere og bedrifter forstår at dette også gagner dem - For å kunne markedsføre seg mot de riktige målgruppene, er det nødvendig med kunnskaper om de ulike markedene som vektlegges. 3.3 Marked Etter man har valg profil er det viktig å studere og vurdere de ulike markedene. Dette er viktig for å kunne velge ut de markedene vi ønsker å satse på: - Markedsundersøkelser/statistikk kan gi svar på hvilke markeder som best matcher våre tilbud, og om det lønner seg å satse på bestemte segment innenfor markedene. - Turoperatører som selger nisjeprodukter - Finnes det en oversikt/statistikk over hvilke turister som besøker resten av Kyst-Finnmark - Viktig å være synlig og profilere seg selv - Segmentering: Finne markedene man vil satse på, skaffe seg kunnskap om disse og sørge for at man når ut til dem. Ferie og fritid vs. kurs og konferanser. Utenlandske turister vs. nordmenn som reiser i Norge. - Ut fra den felles profil og marked som er valgt har bedriftene også mulighet for å satse på nisjemarkeder spesielt tilpasset sine produkt. 3.4 Kontakter I startfasen er det viktig å knytte kontakter innenfor riktige markeder: - Bedrifter med egne kontakter kan gi disse videre til andre aktuelle bedrifter - Hvordan skaffer man de rette kontaktene? - Sinikka har mange og viktige kontakter som man kan benytte seg av og på den måten knytte egne bånd under prosjektet - Referanser - Innovasjon Norge og NordNorsk Reiseliv sitter inne med mye informasjon om marked og kan være behjelpelig med relevant informasjon for dette prosjektet 5

3.5 Rutiner Når man er mange bedrifter sammen om et prosjekt, kan rutiner være avgjørende for om man lykkes eller ikke - Gode verktøy/maler - Felles adresselister og kunderegister - Kalender som oppdateres jevnlig - Medlemsbedriftene er forpliktet til å levere statistikk og dermed vise om man har hatt økt aktivitet som følge av prosjektet eller ikke, og eventuelt hvilke turer som gir størst avkastning i ettertid. Hvilke land og hvilke type turoperatører? - Evaluering jevnlig under prosjektperioden, for hele tiden å lære av feil og hva vi gjør riktig. - Oppfølging av kunder med, for eksempel, nyhetsbrev fra bedriften, julekort og lignende. - Øke kunnskap og forståelse for reiselivsnæringa i lokalsamfunnet. Flere turister vil også generere høyere inntekt og avkastning hos andre type bedrifter. - Hvordan skal presse-/visningsturer følges opp? Det kan, for eksempel, stilles krav til deltagere om å evaluere turen etter de har vært her. 3.6 Veien videre Kan bedriftene finansiere videreutvikling eller et eventuelt salgssystem, eller må man finne alternativ? - Hver enkelt bedrift kan betale en prosentvis andel av inntekt for å finansiere et incomingselskap - Finnes det eksterne finansieringsmuligheter? For eksempel fylkeskommunalt, kommunalt eller andre bedrifter? - En mulighet er å utvide området slik at man blir flere aktører = mindre økonomisk risiko/utgift - Kommunikasjon mot det offentlige. Et løft i reiselivsnæringa vil også komme lokalsamfunnet til gode (for eksempel bensinstasjoner, dagligvarebutikker osv.) - Kontrakt - Samfunnsutvikling = bærekraft - Hvordan skal man organisere salg og markedsføring av produktpakker etter endt prosjektperiode? - Ønsker man å ha et felles bookingsystem? - Direktesalg gjennom egne kanaler og nåværende kunder/bekjentskap - Et salgssystem som tar seg av salg og markedsføring - Eierskap til et salgssystem kan være = forpliktelse - Fellessystem for praktiske ting, for eksempel faktura 6

4. Mulighetsanalyse (SWOT) På evalueringsmøtet i Båtsfjord 06. januar 2010 gjennomførte medlemsbedriftene en SWOT-analyse av prosjektet så langt. Dette er resultatet man kom frem til. Styrker: - Naturen/området/klima: Naturen og klima byr på mange ressurser som er en del av produktpakkene, og til fordel for reiselivsbedriftene. - Motivasjon: Alle deltagere har en personlig interesse for at man skal lykkes, og er motivert til å jobbe for prosjektet. - Fellesskap: At man jobber sammen også på tvers av kommune grenser for å skape et bedre produkt, og en sterkere destinasjon. - Samarbeid(NordNorsk Reiseliv Innovasjon Norge): Både FR og IN har mange og gode kontakter både i innog utland som det er viktig å benytte seg av for å profilere Motvind. - Linkens bidrag: Viktig at noen utenfra kan sette perspektiv på ting, og f.eks. styre møter o.l. slik at medlemsbedriftene og Prosjektleder kan konsentrere seg om prosjektet. Kan også hjelpe med å sette fokus på prosjektet, og ikke hver enkelt bedrift. - Kunnskap om de andre/internt samarbeid: Å ha kunnskap om hvilke produkter de andre bedriftene tilbyr, kan man lettere selge deres produkter når man selv blir kontaktet av potensielle turister. Dette kan øke salget og sannsynligheten for at noen velger å ta turen hit. - Prosjektleder: En meget viktig ressurs i prosjektet, pga sin kunnskap, erfaringer og kontakter. - Godt vertskap: Viktig for at presse og turoperatører og ikke minst gjester skal trives når de kommer hit. - Bredt spekter på en og samme destinasjon: Motvind består av mange ulike aktører, som alle ligger geografisk nært hverandre. Dette gjør at turister ikke behøver å reise langt for å delta på forskjellige aktiviteter i området, noe som igjen kan gjøre området mer attraktivt. Det muliggjør pakking av turer med tilstrekkelig bredt/mangfoldig innhold - Trygt reisemål: I en verden full av terrortrusler, tsunami og andre katastrofer, er Varangerhalvøya et trygt og stabilt reisemål - Utviklingsmuligheter: Da reiselivet her i området er relativt nytt og bedriftene er små, er det også rom for utvikling og tilpassing av både bedrifter og produkter, basert på etterspørselen fra de utvalgte markeder. - Mangfold: Bedriftene har hver sin særegenhet, og med flerkulturell bakgrunn har man et stort mangfold bland de deltakende bedrifter. 7

Svakheter: - Mange små bedrifter med svak økonomi: Produktlønnsomhet og kvalitet er ofte en utfordring hos nye bedrifter. - Kapasitet: Det er begrenset kapasitet i området. Antall overnattingsplasser og infrastruktur kan sette en naturlig sperre på hvor mange man kan ta i mot samtidig for å kunne tilby et helhetlig og fullverdig produkt. - Kompetanse: Både på tvers av bedriftene (oversikt over hva de andre holder på med/kan tilby), og generell kunnskap om markedsføring og salg i reiselivet. - Mangel av/få på plass webside: Mangler en webside som er tilgjengelig for alle medlemsbedrifter. Kan gjøre det enklere å dele info med hverandre. Alternativt å samle info base som er tilgjengelig for bedriftene på et annet vis. - Vær/Klima: Vær og klima byr også på mange utfordringer, både i forhold til å arrangere diverse aktiviteter, og hvordan turister kommer seg til området. - Tilgjengelighet/Kommunikasjon: Få flyavganger til området, ingen direkteruter fra de store byene. Destinasjonen ligger utenfor allfarvei. De som kommer hit har planlagt det, det er ikke på veien til andre destinasjoner. - Uklar profil/målsetting uklar: Bedriftene er mange og svært forskjellige, og man har ikke ennå kommet fram til en felles profil, eller en klar målsetting for prosjektet. Dette gjør det vanskelig/umulig å segmentere hvilke marked man skal satse på, som igjen gjør det vanskeligere å treffe de riktige kundene. Muligheter - Spissa markedsføring En fordel for prosjektet at man spisser markedsføringen inn mot særskilte markeder og målgrupper som er aktuelle for de produkter og den profil Motvind har. - Nasjonalpark: Turisme basert på hva nasjonalparken har å tilby, f.eks. fugletitting. - Ny destinasjon: Ny og spennende destinasjon, en unik mulighet til selv å forme førsteinntrykket til turister og turoperatører, og dermed også ryktet/beskrivelse av området ute i verden. - Felles profil: Ved å bli enige om en felles profil kan man finne de turister som ønsker å reise hit, og oppleve det mangfoldet av natur og kultur man kan tilby her oppe. - Nettverk ut mot markedet: Ved å samarbeide med Sinikka, IN og NNR kan man skaffe seg et nettverk ut mot de markeder som er aktuelle for Varangerhalvøya. Man må utnytte den tiden man har med turoperatører som kommer på visningsturer til området, og forsøke å knytte nære kontakter med flest mulig. - Samarbeid med andre prosjekter: Kontakte andre destinasjoner som er i gang med lignende prosjekter, kan man hente inspirasjon og forslag til hvordan ting kan gjøres hos andre? På noen områder kan man også slå samme knappe resurser for å oppnå best mulig effekt. - Økt kompetanse: Bedriftene kan ved bl.a. å delta på kurs og konferanser tilegne seg mer kunnskap om reiselivet, salg og markedsføring. Også møter og visningsturer hos hverandre kan gi økt kompetanse, som igjen vil heve det total produkt. - Mangfoldighet: Ved å benytte de ressursen man har i området kan man utvikle nye produkt og øke mangfoldet. 8

Trusler - Klima: Transport til og fra området o.l. er svært væravhengig, spesielt i vinterhalvåret. Også aktiviteter er avhengig av at klimaet spiller på lag. - Sviktende marked: Finanskrisa har satt sitt preg på turisters reisemønster. - Mye kunnskap ligger hos Sinikka: Hvis ikke Sinikka får videreformidlet sin kunnskap til bedriftene innen prosjektet tar slutt, vil mye gå tapt, og bedriftene kan sitte igjen med lite når Sinikka forsvinner. Kontakter i reiselivet går mye på bekjentskap. - Store aktører/fyrtårn: Store aktører med en solid økonomi kan true de små bedrifter. Dette gjelder både på priser og hvilke tilbud man kan gi. - Misbruk av intern info: Medlemsbedrifter kan bruke intern info til å ødelegge for andre, evt. utnytte til egen fordel. - Konkurrenter: Andre deler av Finnmark/Norge som har noenlunde samme produkter og profil. Hva skiller Varangerhalvøya seg ut fra disse? - Sårbare deltakere/økonomi: Er meget sårbare i forhold til egen økonomi. Man er avhengig av at prosjektet får et positivt utfall for å kunne utvikle egen bedrift. - Mangfold: Det kan være vanskelig å finne en felles profil som vil fungere for alle, og et felles marked man skal satse på så mange ulike produkter. F.eks. scooterkjøring vs. økoturisme og hundekjøring. - Transport: Henger sammen med vær og klima, som kan sette en stopper for om man kan ta seg fram til området, eller deler av området. Dette kan igjen svekke det helhetlige inntrykk til turister, da man kanskje ikke får besøkt alle steder og delta i aktiviteter man har planlagt. 9

5. Organisering Prosjektorganisasjon Prosjekteier: Berlevåg Reiselivsforum (BRF) Prosjektansvarlig: Linken Næringshage AS (juridisk ansvarlig) Prosjektleder: Sinikka Ruotsalainen Styringsgruppe: Leder BRF Eier/daglig leder av reiselivsbedrift fra Båtsfjord Eier/daglig leder av reiselivsbedrift fra Berlevåg Linken Næringshage AS Prosjektleder er sekretær for styringsgruppa Observatører: Berlevåg kommune Båtsfjord kommune Innovasjon Norge 6. Oppsummering Det er nå 2 år igjen av Motvind prosjektet, og man har både utfordringer og muligheter foran seg til å stake ut veien videre etter prosjektperioden. For i bunn og grunn er hovedagendaen at bedriftene skal kunne fortsette samarbeidet, og tiltrekke seg turister i mange år fremover. Motvindbedriftene går noen spennende år i møte, og ved hjelp av delmål og godt samarbeid kan man klare å profilere området som et godt alternativ til turister som er aktuelle for vår destinasjon. Dette vil vi oppnå ved å støtte hverandre, og ikke minst prosjektleder, med positive holdninger, målrettet arbeid og samtidig huske å ha det gøy underveis. FRA MOTVIND TIL MEDVIND! Prosjektdeltakere: Alle bedrifter som innfrir følgende krav: Medlem av BRF Betalt inn deltakeravgift på kr 5 000.- per år Tidsramme Prosjektperiode: 1.1.2010 31.12.2011 (siste periode av et 3- årig prosjekt) Økonomi Budsjett og finansiering kommer etter godkjenning av IN. 10