LOKAL LÆREPLAN i KROPPSØVING SUNNLAND SKOLE
Skolens plan: Overordnede mål for faget: - Gi elevene forståelse for at fysisk aktivitet i oppveksten er viktig for å fremme god helse. - Gi elevene kunnskaper om hvordan kroppen fungerer i aktivitet og hvile. - Gi elevene kunnskaper om hvordan ulike treningsformer virker på kroppen, slik at de blir i stand til å legge opp fornuftige egentreningsaktiviteter. Kanskje spesielt viktig for dem som ikke driver med organisert idrett. - Gi elevene allsidig bevegelseserfaring gjennom deltakelse i et stort utvalg idrettsaktiviteter, og gi dem erfaring med hvordan de kan utvikle praktiske ferdigheter i de ulike aktivitetene. - Gi elevene fysiske utfordringer og mot til å tøye egne grenser for mestring. - Gi elevene naturopplevelser og lære dem at det er uproblematisk å trene utendørs, også i dårlig vær! - Prøve å tilstrebe at elevene skal oppleve glede ved å være aktive i kroppsøvingstimene, og på den måten bidra til å øke motivasjonen deres for aktivitet også på fritiden. - Påvirke elevene til å ha respekt for hverandre og samarbeide på en positiv måte. Faget består av 3 hovedområder: - Aktivitet og livsstil. - Idrett og Dans - Friluftsliv Vurdering: Kjennetegn på i kroppsøving er utviklet innenfor to kategorier: 1. Kroppsmestring/ferdigheter, aktivitetsnivå og kreativitet. 2. Kunnskap, både anvendt og teoretisk. Kroppsøving er det eneste faget som tar hensyn til individuelle forutsetninger ved karaktersetting. Det er imidlertid viktig å presisere at det er helt spesielle retningslinjer for denne praksisen. De fleste elevene vil derfor bli vurdert på linje med resten av elevmassen og det som er normalt for alderstrinnet. Det tilstrebes at elevene i starten på skoleåret blir gjort kjent med vurderingskriteriene, og minst to ganger i året får anledning til å fylle ut et egenvurderingsskjema. Skjemaet vil bli utgangspunkt for en samtale mellom lærer og elev om hvordan eleven klarer seg i faget. (se vedlegg) En nærmere presisering av vurderingskriteriene i kroppsøving kommer senere i heftet!
KROPPSØVINGSFAGET VED SUNNLAND SKOLE, HOVEDOVERSIKT: Mange aktiviteter går igjen på samtlige klassetrinn, men det vil være en progresjon i øvelsesmomenter og vanskegraden på disse. Det vil være naturlig å forvente en positiv utvikling av elevenes evne til å mestre de ulike aktivitetene fra 8-10.klasse. 1) Aktivitet og livsstil 8.klasse 9.klasse 10.klasse Allsidig fysisk aktivitet med vekt på å skape positive opplevelser og styrket selvoppfatning Valg av riktig utstyr/bekledning. Fokus på hvordan og hvorfor vi bør varme opp i forkant av fysisk aktivitet, og tøye ut i etterkant av en treningsøkt. Ergonomi / riktig kroppsbruk. Allsidig fysisk aktivitet med vekt på å skape positive opplevelser og styrket selvoppfatning. Nytte ulike treningsformer med utgangspunkt i kjente aktiviteter. Fokus på hvordan og hvorfor vi bør trene utholdenhet, styrke og bevegelighet. Kjennskap til sammenhenger mellom ulike typer fysisk aktivitet, livsstil og helse. Fokus på hvordan og hvorfor vi bør trene utholdenhet, styrke og bevegelighet. Planlegge, gjennomføre og vurdere egentrening over en periode.
2) Idrett og dans 8.klasse 9.klasse 10.klasse Erfaring med og kunnskap om minst 2 lagidretter og 2 individuelle idretter. Vi har valgt å ha fokus på: - Volleyball og Basketball. - Friidrett og Svømming. Andre idretter / aktiviteter vil også bli vektlagt som f.eks: Grunntrening, friluftsliv, orientering, turn, dans fotball, håndball, rugby, bandy, slåball m.m.. Utvikle funksjonelle bevegelsesbaner i de valgte idrettene. Aktivitetsdag: - svømming - friidrett - Basketturnering. - Innebandyturnering. Arbeide videre med idrettene fra 8.klasse. Fokus på tekniske og taktiske ferdigheter. Sammenlikne ulike idretter med vekt på fysiske krav/kvaliteter. Livredning i vann. Gruppevis planlegge og gjennomføre deler av kroppsøvingstimer. Aktivitetsdag: - svømming - friidrett - Volleyballturnering. - Innebandyturnering. Arbeide videre med idrettene fra 8. og 9.klasse. Individuelt eller gruppevis planlegge, gjennomføre og vurdere egentrening over en periode. Gruppevis planlegge og gjennomføre kroppsøvingstimer med bakgrunn i egne idrettserfaringer og/ eller idrettstradisjoner i nærmiljøet. Livredning i vann Aktivitetsdag: - svømming - friidrett - Volleyball mot lærerlag - Fotball mot lærerlag 8.klasse 9.klasse 10.klasse Aerobic Gammeldans og folkedans norske og utenlandske. Aerobic Dans fra ungdomskulturen break dance, hip hop, swing og salsa. Kreativ dans - for eksempel jazz. Aerobic. Lage egne danser. Presentere danser for hverandre. Vurdere egne og andres danser.
3) Friluftsliv 8.klasse 9.klasse 10.klasse - Kunnskap om og bruk av nærmiljøet; Løping, orientering, aking og ski. Erfaring med turer på barmark og snø for eksempel fottur, skitur, sykkeltur og skøytetur. Bli-kjent-tur Erfaring med å være ute om vinteren. Naturopplevelser Vurdere veivalg, disponere egne krefter. Utedag i nærområdet med skilek hvis mye snø, eventuelt skøyter ved barfrost. Aktuelle skiaktiviteter: - hopp - kuler og staup - orgeltramp - langrenn/skiskyting Skidag på Kvamskogen. Livredning i vann. Livredningshopp. Klær som flytemiddel. Dykking, ilandføring og løft på land. Hjertekompresjon og fullstendig hjerte og lungeredning. Planlegge og gjennomføre en overnattingstur Sette opp lavo/telt Orientere seg ved hjelp av kart og kompass. Gjøre greie for andre måter en kan orientere seg på.
GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I FAGET I kunnskapsløftet legges det vekt på at de grunnleggende ferdighetene; evne til å uttrykke seg muntlig og skriftlig, lesing, regning og bruk av digitale verktøy skal ha en sentral plass i alle fag. I kroppsøving virker det noe søkt å legge stor vekt på disse ferdighetene, her er det utvilsomt andre ferdigheter som bør vektlegges i større grad. En kan likevel se for seg de grunnleggende ferdighetene brukt slik i kroppsøving: Å kunne uttrykke seg muntlig i kroppsøving kan dreie seg om å formidle inntrykk og opplevelser fra ulike aktiviteter. En uttrykker seg muntlig i utforming av regler for lek, ulike typer spill og annen samhandling. Å kunne skrive i kroppsøving kan dreie seg om å føre logg eller treningsdagbok, lage turneringsoppsett og føre resultater. Å kunne lese i kroppsøving kan dreie seg om å kunne tolke kart og forstå symbol. Det kan også være aktuelt å hente, tolke og forstå informasjon fra fagspesifikke tekster. Å kunne regne i kroppsøving kan innbære å måle lengder og tider. Å forstå tall er dessuten nødvendig når en skal planlegge og gjennomføre treningsarbeid. Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving kan være aktuelt når en skal hente informasjon for å planlegge / lede aktiviteter. Det kan også være aktuelt å bruke ved føring av resultater og tabeller i forbindelse med ulike turneringsspill.
Kjennetegn på / Vurderingskriterier Kjennetegn på i Kroppsøving er utviklet innenfor to kategorier: 1) Kroppsmestring/ferdigheter, aktivitetsnivå og kreativitet. 2) Kunnskap, både anvendt og teoretisk. Det er vanskelig ut fra kompetansemålene i Kunnskapsløftet å vekte disse kategoriene. Kroppsøving er et praktisk fag hvor elevene skal være med i, utøve, praktisere og gjennomføre ulike former for fysisk aktivitet. Samtidig skal de også på mange områder kunne forklare, gjøre greie for, planlegge og vurdere aktivitet. De lokale målene vil avgjøre hvor mye vekt en tillegger kroppsmestring og kunnskap. I Idrett og dans og Friluftsliv vil hovedvekten ligge på kroppsmestring, mens den i Aktivitet og livsstil vil ligge på kunnskap, både anvendt og teoretisk. Fokus skal i utgangspunktet holdes på totalt, og ikke på kroppsmestring og kunnskap som to atskilte forhold. 1) Kroppsmestring/ferdigheter, aktivitetsnivå og kreativitet: Vurdering av kroppsmestring/ferdighet gjøres ut fra et bredt utvalg aktiviteter. I lys av fagets mål innebærer kroppsmestring lite som lar seg måle på en lettvint måte. Det omfatter ferdigheter i tradisjonell forstand, men vil også være knyttet til hensiktsmessig bruk av kroppen. I tillegg kommer evnen til kreativitet, som for eksempel å skape egne enkle og mer sammensatte bevegelsesløsninger. Fagets egenart tilsier at aktiv deltakelse, det å gjenta øvelser og delta i forskjellige aktiviteter, viser faglig kvalitet. Det er viktig både for den enkelte elev og for medelevenes utbytte av opplæringen. Med andre ord, kvalitet i kroppsøving viser seg både gjennom aktivitetsnivå og/eller treningsvilje. Det er nødvendig både for å oppnå mestring og for å holde kroppen ved like. Samarbeid må ofte til for å få aktivitetene til å fungere for hele klassen. Det å vise fair play, spre trivsel, være innsatsvillig, oppmuntrende og samarbeidsvillig, er viktig i den faglige prosessen og gir uttrykk for det faglige nivået i mange aktiviteter.
2) Kunnskap Kunnskapene kan vise seg i måten elevene løser bevegelsesoppgaver på og i dialog mellom elev og lærer. Kunnskapen kan også komme til uttrykk i planlegging og gjennomføring av ulike oppgaver/aktiviteter. Det er altså den anvendte kunnskapen som er sentral i kroppsøving. Skriftlige prøver kan bli brukt, men i liten grad. For å nå de to høyeste karakterene i faget vil eleven jevnt over måtte vise positivitet og treningsvilje, et høyt aktivitetsnivå og ha brukbare ferdigheter på flere aktivitetsområder. En elev som på det jevne fremviser positivitet og et høyt aktivitetsnivå uten å mestre ulike typer ferdigheter i aktivitetene, vil derfor ikke kunne regne med å få 5 eller 6 i faget. Det samme gjelder for elever som er meget dyktige, men lite treningsvillige/arbeidsvillige/samarbeidsvillige! På de neste sidene finner du en nærmere spesifisering av hvilke kriterier som blir vektlagt innenfor hvert av hovedområdene nevnt ovenfor.
Aktivitetsnivå, engasjement og samarbeidsevne Mål: Gjennom handling skal eleven vise vilje til å yte sitt beste og samarbeide med medelever og lærere; Eleven oppfyller disse kriteriene i Eleven skal - være raskt på plass og klar til å lytte til beskjeder fra lærer. - være positiv overfor medelever og oppmuntre dem til innsats. - vise interesse, initiativ og engasjement. - være med på å skape trivsel i timene. - vise evne til å samarbeide med andre elever og lærere. - prøve å være positiv også til aktiviteter eleven i utgangspunktet ikke liker så godt / eller som ikke passer så godt for eleven. - vise evne til selvstendighet, ved for eksempel å delta aktivt selv om lærer ikke alltid holder øye med eleven. - følge regler, både spilleregler og sosiale regler. - i lagspill prøve å involvere elever som ikke behersker spillet så godt, ved å sentre til dem når det er naturlig i spillets gang. - hjelpe til å rydde inn utstyr etter gymtimene. Eleven skal også hjelpe til å holde orden i garderoben, både før og etter gymtimene. - huske gymtøy eller ha med melding når han/hun ikke kan delta. liten grad Karakter 1-2 *Er ofte seint på plass, ukonsentrert *Viser lite engasjement, er passiv i aktivitetene *Er lite interessert i å samarbeide, kan opptre negativt og respektløst overfor medelever *Har vansker med å innordne seg regler. *Kan hjelpe til med rydding,men sjelden på eget initiativ middels grad Karakter 3-4 *Er sjelden seint på plass, har bra fokus *Viser engasjement i et utvalg aktiviteter *Er samarbeidsvillig og viser respekt for medelever *Klarer å innordne seg regler *Hjelper til med rydding, ofte på eget initiativ høy grad Karakter 5-6 * Er alltid raskt på plass og fokusert * Viser positivt engasjement i et bredt utvalg av aktiviteter * Er samarbeidsvillig og konstruktiv. Viser respekt for, og er oppmuntrende i forhold til medelever *Innordner seg regler, viser alltid fair play * Hjelper alltid til med rydding uoppfordret
Kroppsmestring, ferdigheter og kreativitet: Her vurderes følgende: Ferdigheter i alle aktiviteter. Fremgang eventuelt tilbakegang. Riktig bruk av kroppen. Evne til å utføre enkle og mer sammensatte bevegelsesmønstre. Evne til å være kreativ. Tester vil bli gjennomført for å prøve ferdigheter i noen av delemnene, samtidig som ferdigheter vurderes fortløpende i hver time. Nedenfor følger noen aktuelle ferdigheter i et utvalg av aktiviteter: Mål: Gjennom aktivitetene skal eleven vise vilje til å yte sitt beste, og presenter ferdigheter så godt han/hun kan i hver enkelt aktivitet; Ballspill Tekniske ferdigheter: - Pasning, mottak, føring, finter, skudd, slag m.m. Taktiske ferdigheter: - Spilleforståelse (plasseringsevne, bevegelighet for å gjøre seg spillbar og lignende) Utholdenhet: - Orke å være i bevegelse i spilløkter. Tilstrebe å gjøre seg spillbar til enhver tid, jobbe tilbake når en mister ball. Styrke: - Stå for en støyt. I de fleste ballspill må man forvente fysisk kontakt med motspillere. Koordinasjon / god motorikk: - Evne å sette sammen og utføre sentrale bevegelsesmønstre i de aktuelle ballspillene. liten grad Karakter 1-2 *Får til noen enkle momenter, men mestrer ikke grunnleggende ferdigheter i aktiviteten *Deltar, men er passiv og viser liten innsikt og forståelse i aktiviteten *Prøver, men viser mangelfull evne til å skape og utvikle bevegelsesløsninger Eleven mestrer aktiviteten i middels grad Karakter 3-4 *Har begynt å få tak på en del av de grunnleggende ferdighetene i aktiviteten *Deltar og viser bra innsikt og forståelse i aktiviteten *Viser evne til å skape og utvikle bevegelsesløsninger stor grad Karakter 5-6 *Har automatisert de grunnleggende ferdighetene i aktiviteten *Deltar aktivt og viser god innsikt og forståelse *Viser god evne til å skape og utvikle bevegelses -løsninger *Mestrer noen få enkle momenter *Mestrer et utvalg av momenter *Mestrer et bredt utvalg av momenter *Holder et lavt ferdighetsnivå og/eller viser liten eller ingen *Holder et middels nivå og/eller viser noe fremgang *Holder et høyt nivå og/eller viser stor
Friidrett Hurtighet - Forflytte seg raskt fra A til B i for eksempel sprintøvelser, stafetter, tilløp lengde o.s.v. Spenst - Viktig ved sats i høyde -og lengdehopp. Utholdenhet - Viktig for å kunne holde seg i gang ved forflytning over en lengre distanse. Grad av kondisjon styrer farten en er i stand til å holde. Tekniske ferdigheter - Mange friidrettsøvelser, spesielt kast og hoppøvelser (tilløp sats, svev og landing), er teknisk svært krevende. Motoriske ferdigheter / god kroppskontroll er vesentlig i disse aktivitetene. Aktuelle ferdigheter forts. Dans Rytme, smidighet, kreativitet og koordinasjon. - Det å bevege seg i takt med musikk, alene eller i samhandling med en partner/gruppe, er krevende. Dans er imidlertid en morsom form for trening som er med på å utvikle overnevnte ferdigheter samt kondisjon. Elevene mestrer disse ferdighetene i liten grad Karakter 1-2 *Får til noen enkle momenter, men mestrer ikke grunnleggende ferdigheter i aktiviteten middels grad Karakter 3-4 *Har begynt å få tak på en del av de grunnleggende ferdighetene i aktiviteten stor grad Karakter 5-6 *Har automatisert de grunnleggende ferdighetene i aktiviteten *Deltar, men er passiv og viser liten innsikt og forståelse i aktiviteten *Deltar og viser bra innsikt og forståelse i aktiviteten *Deltar aktivt og viser god innsikt og forståelse *Prøver, men viser mangelfull evne til å skape og utvikle bevegelsesløsninger *Viser evne til å skape og utvikle bevegelsesløsninger *Viser god evne til å skape og utvikle bevegelses -løsninger *Mestrer noen få enkle momenter *Mestrer et utvalg av momenter *Mestrer et bredt utvalg av momenter *Holder et lavt ferdighetsnivå og/eller viser liten eller ingen fremgang *Holder et middels nivå og/eller viser noe fremgang *Holder et høyt nivå og/eller viser stor fremgang
Turn Smidighet / bevegelighet Styrke Spenst Koordinasjon Kreativitet - Turn er en idrett der en kombinasjon av ferdighetene over er sentrale. - Matteturn med momenter som framlengs og baklengs rulle, piruetter, hodestående, håndstående, kipp fra hodestående til håndstående og lignende, kan være aktuelt å jobbe med. Elevene bør kunne klare å lage et enkelt program med en kombinasjon av flere momenter satt sammen til en serie. - Hopp på kasse vil også være aktuelt ; Ridehopp, mellomhopp og hodestift er eksempler på momenter på kasse. Svømming Teknikk - Armtak, benspark og pusting i ulike svømmedisipliner. Hovedvekt på crawl. - Dykking/undervannssvømming - Hopp/stup - Livredning Koordinasjon - Sette sammen og utføre sentrale bevegelsesmønstre i de ulike svømmeartene som armtak, benspark og pusting. Utholdenhet - Viktig for å kunne forflytte seg i vannet over en lengre distanse. Grad av kondisjon styrer farten en er i stand til å holde. Over har vi sett på aktuelle ferdigheter i et utvalg aktiviteter. Elevene vil i løpet av ungdomsskolen være innom enda flere aktivitetsområder enn de vi har sett på her, men ferdighetene som kreves vil være en kombinasjon av de ferdighetene som er nevnt over. Kunnskaper: Det blir i liten grad aktuelt å ha egne teoritimer i faget, bortsett fra i forbindelse med emnet friluftsliv (orientering, førstehjelp, livredningm.m). Ellers vil mye av kunnskapen bli formidlet i forbindelse med det praktiske arbeidet; Generell treningslære - Hvorfor varme opp? / Hvordan varme opp? - Hvorfor tøye ut? / Hvordan tøye ut? - Hvorfor trene utholdenhet? / Hvordan trene utholdenhet? - Hvorfor trene styrke? / Hvordan trene styrke?
- Kjennskap til treningsmetoder, erfare noen av treningsmetodene på egen kropp. Hvilken effekt har treningsmetodene på kroppen vår over tid? Regelkunnskap - Kjennskap til regler i et utvalg aktiviteter - Kunne vise regelkunnskap gjennom å lede aktiviteter og gjennom deltakelse i aktiviteter. Ergonomi - Riktig bruk av kroppen i forbindelse med trening og flytting av utstyr Førstehjelp - Brannskader, bruddskader, blødninger, kvelning, drukning m.m. - Hva gjør vi? Hvordan gjør vi det? Hvorfor gjør vi det slik? - Hjerte og lungeredning - Praktisk arbeid på dukker. - Praktisk arbeid i bassenget hente dukke fra bassengbunn, ilandføring, løft på land, kontroll av tilstand, stabilt sideleie eventuelt hjerte og lungeredning. Mål Eleven skal - vise kunnskap i samtale/diskusjon med lærer i vanlige undervisningssituasjoner og gjennom elevsamtaler. - vise evne til å anvende kunnskap i planlegging og utførelse av ulike oppgaver/aktiviteter (lede deler av gym timer/planlegge og gjennomføre et egentreningsopplegg). - vise evne til å anvende kunnskap gjennom deltakelse i ulike aktiviteter (regelkunnskap). - vise kunnskap gjennom skriftlige prøver (lite brukt), eller praktiske oppgaver. Eksempelvis gjennomføre livredningsprøven, sette opp en lavo, lage bål, fyre opp primus, lage en lévegg/nød bivuakk/snøhule eller lignende. (FRILUFTSLIV) liten grad Karakter 1-2 Viser mangelfulle faktakunnskaper og innsikt *Anvender ikke kunnskap i praksis *Har vansker med å lage og gjennomføre opplegg *Viser manglende evne til å analysere og forstå Eleven klarer å vise kunnskapen i middels grad Karakter 1-2 *Har noen faktakunnskaper og viser noe innsikt *Anvender til en viss grad kunnskap i praksis *Lager tilfredsstillende og stort sett gjennomførbare opplegg *Viser evne til å analysere og forstå stor grad Karakter 1-2 *Viser gode faktakunnskaper og innsikt *Er flink til å anvende kunnskap i praksis *Lager og gjennomfører gode opplegg *Viser gode evner til å analysere og forstå Tester: Blir brukt for å måle framgang /tilbakegang av noen grunnleggende ferdigheter; hurtighet, utholdenhet, spenst og styrke. Det presiseres at testene bare måler elevens kompetanse innenfor en svært liten del av faget. Dette betyr at et godt testresultat ikke er ensbetydende med en god karakter i faget og omvendt! Det legges vekt på å ufarliggjøre testene.
- Så sant det er mulig kjøres testene i små elevgrupper der elevene er trygge på hverandre. Resten av elevene er da delt i grupper og holder på med andre aktiviteter. Det rulleres på aktivitetene til alle har gjennomført testen. - Det gjøres klart at testene ikke er ment som en konkurranse elevene imellom, men et redskap for å måle den enkelte elevs fremgang i noen få aktiviteter/ferdigheter fra 8. 10. klasse. Resultatene blir mellom eleven og lærer, og vil ikke bli offentliggjort. Med bakgrunn i skolens overordnede målsettinger om økt fysisk aktivitet for alle, vil det være flott om elevene bruker testene som en motivasjon til økt egentreningsaktivitet. Flere av testene måler elevenes fysiske kapasitet på en grei måte, og fremgang på testene vil være et signal om at man er i ferd med å komme i bedre form. Mange av testene er enkle og kan kjøres alene, eller sammen med andre utenom skolen. Forutsetninger: Kroppsøving er det eneste faget hvor det er slått fast at man ved vurdering/karaktersetting skal ta hensyn til elevens forutsetninger. Dette punktet har vært gjenstand for tolkning og har noen ganger ført til at enkeltelever har følt seg urettferdig behandlet ved fastsetting av karakter. Eksamenssekreteriatet har tidligere hatt helt klare føringer for hva som skal tas hensyn til; Syns-og hørselsskader Allergi og astma Skade med legeerklæring Fysiske/Psykiske handikap Atferdsvansker (etter sakkyndig utredning) Fedme som skyldes dokumenterte fysiologiske forhold Hjemmeforhold kan også, i helt spesielle tilfeller, bli tatt hensyn til Det vil i ethvert tilfelle være nødvendig at hjemmet sørger for å dokumentere forhold av overnevnte type i form av en legeerklæring. Elevens vansker vil da bli tatt hensyn til i aktiviteter hvor vanskene helt klart hemmer eleven, i andre aktiviteter blir eleven vurdert på linje med resten av elevmassen. NB! Det er viktig å presisere at eleven ikke nødvendigvis skal ha karakteren 5 eller 6 i faget fordi om vi tar hensyn til elevens forutsetninger. Hvilken karakter eleven skal ha avhenger av innstilling, aktivitetsnivå og ferdighetsnivå sett i forhold til de problemene eleven måtte ha. I og med at forutsetninger teller ved karaktersetting i kroppsøving, har det liten hensikt å sammenlikne karakteren med andre.
Sluttvurdering i 10.Klasse: Ifølge læreplanen Kunnskapsløftet skal elevene etter 3 års opplæring, i større eller mindre grad, ha nådd følgende kompetansemål: Idrett og dans Kompetansemål Elevene skal kunne- Være med i et bredt utvalg av idretter Utøve tekniske og taktiske ferdigheter i utvalgte idretter, praktisere noen individuelle idretter og gjøre greie for treningsprinsipper for disse idrettene. Svømme på magen, på ryggen og dykke. Forklare og utføre livberging i vann og livbergende førstehjelp. Danse danser fra norsk kulturtradisjon og andre kulturer. Lav grad av * Deltar i idrettene, men viser lite initiativ og engasjement. * Utfører en del sentrale teknikker på enkelt og grovmotorisk vis. * Klarer ikke å koordinere ulike momenter. *Svømmer v.h.a flytemidler. *Klarer å holde hode under vann, men får ikke til å dykke. *Har liten innsikt i livberging, og mangler ferdigheter til å utføre livberging i vann! *Deltar i dansene, men klarer ikke å koordinere Middels grad av * Viser interesse i arbeidet med idrettene. * Begynner å få tak på en del sentrale teknikker, men har fremdeles litt vansker med å koordinere ulike momenter. * Svømmer, men har vansker med å kombinere armtak, benspark og pust. *Dykker, men klarer ikke å orientere seg godt under vann. *Har brukbar innsikt i livredning, men strever med livredningsprøven. *Viser interesse i arbeidet med dansene *Viser brukbar Høy grad av * Er meget aktiv og interessert. * Viser god utførelse av sentrale teknikker, og klarer å koordinere ulike momenter. Bevegelsene er i ferd med å bli automatisert. * Koordinerer armtak, benspark og pusting i flere svømmearter. * Dykker til bunnen av bassenget, og har ingen vansker med å orientere seg under vann. *Har god innsikt i livredning og klarer livredningsprøven. *Viser stor iver og glede i arbeidet med dansene.
Skape dans og delta i danser som andre har laget. Utføre danser fra ungdomskultur. Planlegge og lede idretts-og danseaktiviteter sammen med medelever. bevegelser i takt med musikken mangler rytmesans. *Er lite inspirert i arbeidet med dansene *Har vansker med å skape egne danser *Tar del i planlegging, men har vansker med å komme i mål med planleggingsarbeidet og få gjennomført opplegget sitt rytmesans og beveger seg delvis i takt med musikken *Viser evne til å skape egne danser *Planlegger og leder tilfredsstillende og stort sett gjennomførbare idretts-og danseopplegg *Viser god kroppskontroll og evne til å bevege seg i takt med musikken *Viser kreative evner i arbeidet med å skape egne danser *Viser god innsikt i planlegging og gjennomføring av idretts-og danseaktiviter Kompetansemål Elevene skal kunne- Praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø. Planlegge og gjennomføre turer til ulike årstider, medregnet overnatting ute Lav grad av Deltar, men er lite motivert for uteaktiviteter. Mangler kunnskap om, og forståelse for hva som kreves for å ferdes trygt i naturen ( bekledning, utstyr, oppakning, forsyning kartkunnskaper m.m) Friluftsliv Middels grad av Viser interesse for friluftsliv. Viser en del kunnskaper om, og forståelse for hva som kreves for å ferdes trygt i naturen uavhengig av årstid Høy grad av Viser stor iver og interesse for friluftsliv. Viser god innsikt og forståelse for hvordan man kan bruke naturen på en positiv og trygg måte til alle årstider Orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjøre greie for andre måter som en kan orientere seg på. Kan noen enkle symbol og karttegn, men klarer ikke å gjøre seg nytte av kartet i praksis. Kjenner lite til andre måter å orientere seg på Kan mange karttegn og symbol, og klarer til en viss grad å bruke kunnskapen ute i terrenget. Kjenner også til andre måter å orientere seg på Har gode kunnskaper om orientering v.h.a kart og kompass, og kan bruke kunnskapen i praksis. Kan gjøre greie for andre måter å orientere på også Aktivitet og livsstil Kompetansemål Elevene skal kunne- Nytte ulike treningsformer med utgangspunkt i kjente aktiviteter. Lav grad av *Har kjennskap til noen treningsformer, men kan ikke gjøre greie for hensikten Middels grad av *Kan nytte ulike treningsformer og til en viss grad gjøre greie for hensikten Høy grad av *Har kjennskap til et bredt utvalg treningsformer, og kan gjøre greie for
Planlegge, gjennomføre og vurdere egentrening over en periode, og bruke digitale redskaper i arbeidet. Gjøre greie for sammenhenger mellom fysiske aktiviteter, livsstil og helse med dem *Har vansker med å planlegge, gjennomføre og vurdere egentrening pga mangel på struktur/kunnskaper *Vet at mosjon er sunt, men kan ikke si hvorfor med dem *Viser bra innsikt i planlegging, gjennomføring og vurdering av egentrening *Kan i noen grad gjøre greie for sammenhenger- helse, livsstil og mosjon. hensikten med dem *Viser god innsikt i planlegging, gjennomføring og vurdering av egentrening * Har god innsikt i sammenhenger mellom fysiske aktiviteter, livsstil og helse Den lokale læreplanen i kroppsøving for Sunnland skole en rammeplan. Vi prøver å gjennomgå så mye som mulig av det som er nevnt i planen, men klimatiske forhold, heldagsprøver, eksamener, ekskursjoner og annen aktivitet ved skolen kan føre til at vi ikke rekker over alt. Mye er nevnt, men hovedmålet vårt som faglærere er å få elevene til å bli glade i fysisk aktivitet. Da har vi gitt dem et grunnlag som gjør det mulig å ta vare på egen helse, og det er tilfredsstillende.