Tinn og Øst-Telemarks utvikling

Like dokumenter
Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet

Thon Hotel Høyers 7. november 2013

Bosteds- attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Attraktivitetsmodellen:

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Bosteds- attraktivitet

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober

utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Programteori for attraktivitet. Steinkjer 19 april 2013 Knut Vareide

Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Tanker og teori om attraktivitet

Attraktivitetspyramiden

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide

Transkript:

Tinn og Øst-Telemarks utvikling Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Og hvordan henger Tinn sammen med omgivelsene?

130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark Midt-Telemark Grenland Øst-Telemark 125,1 118,1 112,9 106,5 106,2 104,1 Det er først og fremt næringslivsveksten som har sviktet. 100 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 97,3 Arbeidsplassvekst indeksert slik at nivået i 2000=100

115 Dermed blir befolkningsveksten så svak. 113 111 109 107 105 103 101 99 97 Buskerud Norge Kongsberg/Nu medal Øst-Telemark Telemark 95 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Befolkningsutvikling, indeksert slik at nivået i 2000=100.

Innenlands flytting Innvandring Fødsel Notodden 3 2,5 2 Tinn 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5-3 -3,5 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Veldig bra trend i Notodden i 2013 og 1. kv 2014 Forholdsvis bra i Tinn i 2013, men litt ned nå

Attraktivitetsmodellen

Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Befolkningsvekst Fødselsbalanse Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet

Tinn har en beliggenhet som gjør at pendlingsmulighetene er dårlige. Det fører til svakere flyttebalanse.

3 2 Faktisk nettoflytting 1 0-1 -2 Nore og Uvdal Hjartdal Tinn Rollag Kongsberg Flesberg Notodden -3-4 -3-2 -1 0 1 2 3 Forventet nettoflytting Bostedsattraktiviteten er grei. Det er arbeidsplassveksten som er problemet.

Kommune 2 483 28 % Fylke og stat 1 031 12 % Lokal 451 5 % Besøksnæringer 1 570 17 % Regionale næringer 2 183 24 % Basisnæringer 1 274 14 % Mer besøksnæringer enn basisnæringer i Øst- Telemark 120 110 100 90 80 70 60 2000 Regionale næringer Besøks-næringer Fylke og stat 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Basis-næringer Lokal + kommune 2008 2009 2010 2011 111,1 105,5 2012 Ikke vekst i besøksnæringer Sterk nedgang i basisnæringer 99,2 95,1 68,2

Øst-Telemark, siste tiårsperiode Arbeidsplassvekst -14,8 Offentlig sektor -2,9 Privat sektor -12,0 Flyttefaktorer 0,5 Bostedsattraktivitet 1,2 Strukturelle faktorer -0,7 Strukturfaktorer -6,3 Attraktivitet Basis -3,6 Attraktivitet Regionale -2,2 Besøksoverskudd 0,3 Befolkningsvekst -12,4 Fødselsbalanse -6,3 Flytting -6,1 1 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 83 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

Hva skaper attraktivitet?

Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur 13

Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene kan gjøres gjeldende både for bedrifts- besøks- og bostedsattraktivitet 14

Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur

Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også sentral verdi for å skape endring i andre faktorer

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur

Attraktivitetsfaktorer Attraktivitet Bedrift Besøk Bosted Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Kommunens tjenester, Barnehager, skoler, etc. Natur, tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilb. Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet! Hva som virker, vil 28.05.2014 18 variere fra sted til sted. Og det er summen av alle som avgjør.

Mulige vekststrategier: Befolkningsvekst Fødselsbalanse Off. institusjoner Flyttestrømmer Kommunikasjon i regionen Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Hvilke faktorer kan vi påvirke best? Gjennom samhandling? Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

Øst- og Midt-Telemark Hvordan henger regionen sammen internt? Og hvilke av kommunene utenfor er viktige? 20

Pendlingstall 2012 Bo-kommune Arbeids-kommune Navn Bø Hjartdal Nome Notodden Sauherad Tinn Ut av reg: SUM syss Bø 1669 0 154 125 242 4 609 2803 Hjartdal 7 445 2 198 5 10 167 834 Nome 306 1 1765 40 95 5 901 3113 Notodden 60 115 10 4225 103 45 1293 5851 Sauherad 385 3 110 342 856 5 435 2136 Tinn 3 4 5 46 0 2533 398 2989 Ut av reg: 359 37 352 555 113 255 Sum arbplass 2789 605 2398 5531 1414 2857

Andel av de bosatte som pendler til: Navn Bø Hjartdal Nome Notodden Sauherad Tinn Bø 59,5 0,0 5,5 4,5 8,6 0,1 Hjartdal 0,8 53,4 0,2 23,7 0,6 1,2 Nome 9,8 0,0 56,7 1,3 3,1 0,2 Notodden 1,0 2,0 0,2 72,2 1,8 0,8 Sauherad 18,0 0,1 5,1 16,0 40,1 0,2 Tinn 0,1 0,1 0,2 1,5 0,0 84,7 Tinn: 84,7 arbeider i egen kommune Notodden: 72,2 prosent arbeider i egen kommune Sauherad: 40,1 prosent arbeide i egen kommune Hjartdal, Nome og Bø: mellom 50 og 60 prosent.

Pendling som andel av sysselsetting: Bø Hjartdal Nome Notodden Sauherad Tinn Kongsberg Navn Bø 0,0 5,5 4,5 8,6 0,1 0,8 0,6 5,6 5,3 0,6 1,1 3,0 1,5 3,2 Hjartdal 0,8 0,2 23,7 0,6 1,2 2,5 0,8 1,4 5,4 1,0 1,6 3,5 1,3 2,5 Nome 9,8 0,0 1,3 3,1 0,2 0,3 0,8 18,7 1,8 0,4 1,2 2,5 0,9 2,4 Notodden 1,0 2,0 0,2 1,8 0,8 10,0 0,8 2,3 0,6 1,9 1,0 2,4 1,1 2,0 Sauherad 18,0 0,1 5,1 16,0 0,2 2,9 1,0 6,9 1,5 1,4 0,7 2,9 0,6 2,3 Tinn 0,1 0,1 0,2 1,5 0,0 1,2 1,9 1,4 0,8 1,0 1,0 3,5 0,5 2,0 Sokkelen Grenland Vest-Telemark rest buskerud Akershus Oslo Vestfold Rest Notodden: Mye pendling til Kongsberg, Lite til andre kommuner Bø: En del pendling i alle retninger Tinn: Lite pendling Mest til Oslo, resten av landet og sokkelen. Sauherad: Mye pendling til Bø og Notodden Nome: Mye pendling til Grenland Og Bø

Endring fra 2001 til 2012: Bø Hjartdal Nome Notodden Sauherad Tinn Kongsberg Sokkelen Grenland Oslo Vest- Telemark Navn Bø 6,5-0,1 0,8 0,6 1,4-0,4 0,3 0,0-0,2 1,8-2,2 9,7 Hjartdal 0,7 4,9 0,2-1,0-0,7 0,0 0,8 0,2-1,8 2,3-0,1 7,7 Nome 2,5 0,0-3,8-0,3 0,6 0,0-0,1 0,4-0,4 1,1-0,9-1,3 Notodden 0,3-0,1-0,1-2,9 0,3-0,4 4,2 0,1-0,7 0,3-1,7 0,7 Sauherad 4,6-0,1 0,7-1,2-1,7 0,0 1,2 0,2 0,1 0,4-2,6 1,9 Tinn 0,1 0,1 0,1 0,3-0,1-5,8 0,2 0,0-0,3 0,2 0,0-4,8 Syss-vekst Notodden: Nedgang egen kommune Sterk vekst til Kongsberg Bø: Økning i egen kommune, og økt pendling ut. Tinn: Sterk nedgang egen kommune, lite endring i pendling Sauherad: Nedgang egen kommune Vekst til Bø Nedgang Notodden Nome: Sterk nedgang egen kommune Vekst til Bø

Viktigste kommuner for sysselsetting i Tinn Andel av sysselsetting som pendler til: Andel av syss i Tinn som pendler til: Vinje 0,4 Notodden 1,5 Oslo 3,5 Hjartdal 0,1 Kongsberg 1,2 Seljord 0,1 Skien 0,8 Tokke 0,1 Porsgrunn 0,6 Kviteseid 0,2 Nome 0,2

Kommuner som henter arbeidskraft fra Tinn: Andel av syss i Tinn som pendler til: Utpendling fra og til Tinn Vinje 0,4 0,7 Notodden 1,5 0,8 Oslo 3,5 0,0 Hjartdal 0,1 0,7 Kongsberg 1,2 0,2 Seljord 0,1 0,1 Skien 0,8 0,1 Tokke 0,1 0,4 Porsgrunn 0,6 0,1 Kviteseid 0,2 0,4 Nome 0,2 0,2

Kommuner som er avhengige av Tinn for sysselsettingen: Andel som pendler til Tinn: Andel av syss i Tinn som pendler til: Utpendling fra og til Tinn Tinns andel av arbeidsplassene i Vinje 0,4 0,7 2,2 Notodden 1,5 0,8 0,8 Oslo 3,5 0,0 0,0 Hjartdal 0,1 0,7 1,2 Kongsberg 1,2 0,2 0,1 Seljord 0,1 0,1 0,8 Skien 0,8 0,1 0,0 Tokke 0,1 0,4 0,4 Porsgrunn 0,6 0,1 0,1 Kviteseid 0,2 0,4 0,3 Nome 0,2 0,2 0,2

Kommuner som leverer arbeidskraft til Tinn: Andel av syss i Tinn som pendler til: Utpendling fra og til Tinn Tinns andel av arbeidsplassene i Andel av arbeidsplass fra: Vinje 0,4 0,7 2,2 1,6 Notodden 1,5 0,8 0,8 1,6 Oslo 3,5 0,0 0,0 0,7 Hjartdal 0,1 0,7 1,2 0,4 Kongsberg 1,2 0,2 0,1 0,3 Seljord 0,1 0,1 0,8 0,4 Skien 0,8 0,1 0,0 0,3 Tokke 0,1 0,4 0,4 0,2 Porsgrunn 0,6 0,1 0,1 0,3 Kviteseid 0,2 0,4 0,3 0,1 Nome 0,2 0,2 0,2 0,2

Notodden: Hvilke kommuner har størst betydning for Tinn? Og hvilke kommuner er Tinn mest betydningsfull for? Andel av syss i Tinn som pendler til: Utpendling fra og til Tinn Tinns andel av arbeidsplassene i Andel av arbeidsplas s fra: Sum integrasjon Betydning for Tinn Tinns betydning for: Vinje 0,4 0,7 2,2 1,6 4,8 1,9 2,8 Notodden 1,5 0,8 0,8 1,6 4,7 3,1 1,6 Oslo 3,5 0,0 0,0 0,7 4,3 4,3 0,0 Hjartdal 0,1 0,7 1,2 0,4 2,3 0,5 1,9 Kongsberg 1,2 0,2 0,1 0,3 1,8 1,5 0,3 Seljord 0,1 0,1 0,8 0,4 1,4 0,5 0,9 Skien 0,8 0,1 0,0 0,3 1,2 1,1 0,1 Tokke 0,1 0,4 0,4 0,2 1,1 0,3 0,8 Porsgrunn 0,6 0,1 0,1 0,3 1,0 0,9 0,1 Kviteseid 0,2 0,4 0,3 0,1 1,0 0,3 0,7 Nome 0,2 0,2 0,2 0,2 0,7 0,3 0,4

Navn 1 Hjartdal Kongsberg Nome Notodden Sauherad Seljord Tinn Bø 1,2 32,7 9,9 57,6 16,4 0,5 Hjartdal 3,0 0,5 48,3 1,6 7,9 2,3 Kongsberg 0,4 17,4 3,6 1,8 Nome 2,6 19,5 3,6 0,7 Notodden 31,2 3,2 4,7 Sauherad 4,2 Seljord 1,4 Sterkeste bindinger: 1. Bø/Sauherad 2. Notodden/Hjartdal 3. Bø/Nome 4. Notodden/Sauherad 5. Nome/Sauherad 6. Notodden/Kongsberg 7. Bø/Seljord 9. Notodden/Bø

Takk for meg! Knut Vareide