1 En kamp på liv og død Frank og Joe Har dy sto an sikt til an sikt på en øde klip pe. Ne den for slo bøl ge ne hardt inn mot land. Beg ge gut te ne holdt et syl skarpt sverd i hen de ne. De stir ret på hver and re en lang stund. Plut se lig skrek Joe høyt. Arrrgh! Han løf tet sver det og be gyn te å løpe mot Frank! I sis te øye blikk, ak ku rat da Joe sving te sver det mot bro rens hode, kas tet Frank seg ned. Han stup te krå ke på bak ken og reis te seg rett opp igjen, så Joe ikke kun ne nå ham. 5
Sver det til Joe traff bare luft, og et øye blikk mistet han balansen. Frank benyttet sjansen til å svin ge sver det mot ma gen hans. I sis te li ten klar te Joe å løf te sitt sverd og blok ke re angrepet. De danset frem og tilbake på klippekanten mens de fek tet. Det enes te som hør tes, var den tun ge pus ten de res og den klir ren de ly den av me tall hver gang de krys set klin ger. Fle re gan ger så det ut som om Joe klar te å pres se Frank inn i et hjør ne, men hver gang spratt Frank unna i sis te se kund. And re gan ger vir ket det som om Joe had de tenkt å over gi seg, men i ste det gjor de han et vold somt ut fall mot Frank. En de lig, et ter en run de med lyn rask fek ting, klar te Joe å slå sver det ut av hån den på Frank og tvin ge ham ut mot kan ten av 6
stupet. Han presset sverdspissen mot brorens stru pe, så ham rett inn øy ne ne og sa: Mitt navn er Inigo Mon toy a. Du drep te min far. Gjør deg klar til å Gut ter! Hva er det dere hol der på med? Er det mine gardinstenger?! Plut se lig for svant både klip pen og ha vet, og Frank og Joe sto i ha gen bak fa mi li en Hardys hus. I hen de ne holdt de ikke sverd, men hver sin gar din stang. Både mo ren og tan te Gertrude len te seg ut av kjøk ken vin du et. De så ikke særlig blide ut. Joe senket gardinstangen sin. Vi øver til talentkonkurransen på skolen! svarte han. Vi skal fremføre den sto re fek te sce nen fra «Prinsessebruden», sa Frank. «Prinsessebruden» 7
var ynd lings fil men de res. Både Frank og Joe had de sett den syt ten gan ger. Det sto re sla get mellom Inigo og Wesley var favorittscenen deres. Den had de de an ta ke lig sett mer enn hund re ganger. De var sikre på at fekteoppvisningen ville slå godt an i talentkonkurransen som Bayport bar ne sko le plei de å hol de hver vår. Nå var tan ten og mo ren kom met ut på plenen. Det var lett å se at de var sin te. Beg ge had de hen de ne på hof te ne og var sma le i øynene. Det er ikke trygt å den ge løs på hver and re med de sten ge ne, sa mo ren. En av dere kan mis te et øye! Ja, nik ket tan te Gert rude. Noen kan bli ska det. Tan ten had de flyt tet inn hos dem for noen uker si den. Mes te par ten av ti den var det 8
bare ko se lig å ha hen ne der, men noen gan ger be tyd de det at de måt te føl ge dob belt så man ge regler. Men mam ma, da! sa Joe. Vi er nødt til å øve. Kon kur ran sen blir bein hard. De had de ter pet på inn sla get sitt i fle re uker! Hvis de måt te drop pe det nå, rakk de ikke å fin ne på noe nytt. Ja, la Frank til. Cis sy skal sjong le re med fire ba se bal ler på én gang. Og Me lis sa og Todd skal syn ge du ett! Cis sy «Spee dy» Zermeño var den ras kes te kas te ren på Bayport Bandits, som ba se ballaget de res het. Hun var en god venn av Frank og Joe, li ke vel vil le de gjer ne vin ne over hen ne i talentkonkurransen. Og Me lis sa og Todd var så godt som kjen di ser i Bayport, for de had de vært med i en re kla me film for 9
iskrem. I tillegg hadde de spilt hovedrollene i hver eneste teateroppsetning siden barnehagen! Men fru Har dy var ikke til å rik ke. Dere kan like gjer ne øve med noe mind re far lig. Hit med dem. Hun holdt ut hen de ne. Frank og Joe tus let bort til hen ne og ga fra seg gar din sten ge ne. All den øv in gen til in gen nyt te! De kun ne like gjer ne gi opp. Vent litt. Tan te Gert rude smil te. Jeg har en idé. Hun skynd te seg inn i hu set. Gut te ne hør te at hun løp opp trap pen og smel te igjen loftsdø ren. Noen mi nut ter se ne re kom hun ut i hagen igjen. Her, sa hun for nøyd. Dere kan bru ke dis se. Hun holdt frem to papp rør som det 10
had de vært ga ve pa pir rundt. Jeg fant dem da jeg ryd det på lof tet her om da gen. Egent lig had de jeg tenkt å kas te dem, men hel dig vis glem te jeg det. Frank og Joe grep hvert sitt rør. De tok noen prøvende slag. Rørene var akkurat lange nok! Og det vil le ikke gjø re så vondt hvis de traff hver and re ved et uhell. Det te var per fekt! Takk, tan te Gert rude, sa de i kor. Frank snud de seg mot Joe. Ha gen, tan te Gert rude og mo ren for svant. Plut se lig sto de på kan ten av klippen igjen. En garde! skrek Frank. Fektekampen kunne fortsette! 11