Helse og Rehabilitering Sluttrapport for prosjekt I klemme mellom kulturer Forebygging 2008/1/0389 Telemark Røde Kors
Forord Telemark Røde Kors søkte i 2008 Helse og Rehabilitering om midler til prosjektet I klemme mellom kulturer. I dette prosjektet tas det tak i bevisstgjøring av kulturkompetanse for minoritetsungdom. Gjennom tett oppfølging av minoritetsungdom gjennom to år får deltakerne belyst hvilke muligheter flere kulturer gir. Ungdommen gis økt bevisstgjøring rundt egen kompetanse og dermed virker bevisstgjøringskurset, som er kalt Flexid, forebyggende. Telemark Røde Kors har jobbet med dette konseptet i flere år, men takket være støtte fra Helse og Rehabilitering har det vært mulig å videreutvikle konseptet slik at vi har jobbet frem metode til å nå ut til flere i målgruppen samt at tidligere deltakere har blitt utdannet til ungdomsledere og dermed gode rollemodeller. Gloria Leyian ved Telemark Røde Kors har hatt en overordnet ansvar med å sikre fremdrift i dette prosjektet slik at vi stadig når ut til flere i målgruppen. Vi merker at flere blir nysgjerrige på Flexid og at ungdom som har vært eller er deltakere ønsker at deres venner også skal få delta på kurset. Dette har ført til at nærmere 90 ungdommer har deltatt eller deltar på Flexid. Telemark Røde Kors har gjennom 2009 fått støtte fra IMDI til å starte opp: Flexid inn i ungdomsskole. Det er et pilotprosjekt ved Sauherad ungdomsskole. Evaluering halvveis i dette prosjektet viser at det er ressursbesparende samt at vi når ut til flere ungdommer i målgruppen. Dette vil være en riktig måte å drive Flexid på i årene som kommer. Etterspørselen etter kurset er stor så det er tydelig at vi har truffet et behov hos ungdommene. Telemark Røde Kors takker Heidi Reif og Kjell Østby fra Norskskolen i Larvik som støtter oss i arbeidet med å videreutvikle Flexid i Telemark. Det er de som har utviklet konseptet og de er verdifulle samarbeidspartnere for Telemark Røde Kors. Skien 12. november Eli C. Ducros Prosjektleder Telemark Røde Kors
Sammendrag Å komme i klemme mellom kulturer, er ofte en utfordring for unge med minoritetsbakgrunn. Larvik Læringssenter har utarbeidet et bevisgjøringskurs for minoritetsungdom kalt Flexid. Telemark Røde Kors og Larvik Læringssenter har samarbeidet siden 2004 med å spre Flexid budskapet for flere unge i målgruppen. Telemark Røde Kors har parallelt jobbet med andre integreringstiltak og har i dette arbeidet også brukt momenter fra Flexid inn i våre aktiviteter. Dette arbeidet bidrar til økt sosial inkludering og ikke minst forståelse for hva en migrasjonsprosess innebærer. Gjennom Flexid bevisstgjøres deltakerne på egne ressurser og kompetanse. Kurset har et sterkt ressursperspektiv hvor fokus på mulighetene står svært sentralt. Gjennom Flexid utdannes brobyggere og gode rollemodeller, Med støtte fra Helse og Rehabilitering har Telemark Røde Kors rekruttert flere ungdommer, utdannet ungdomsledere med minoritetsbakgrunn og hatt et større fokus ut mot foreldregruppen. Vår målsetning om å utdanne flere kursledere fikk vi av utenforstående årsaker ikke gjennomført i 2009. Vi søkte derfor om å overføre restmidler pålydende kr. 78.762,- til å jobbe videre med dette samtidig som vi knyttet til oss et større nettverk av frivillige som kan være aktuelle kursledere. I september 2009 fikk mange aktuelle kursledere tilbud om Mangfold og Dialog kurs.. Mangfold og Dialog (MOD) er et prosessorientert holdningsskapende kurs som går over to hele dager. Målet er å motvirke intoleranse, fordommer og diskriminering overfor etniske minoriteter i det norske samfunnet. Dette er et godt basiskurs for senere Flexid instruktører. Telemark Røde Kors opplever en voksende interesse for Flexid konseptet. Flere ønsker å lære om det. Ungdom som har vært deltakere rekrutterer nye deltakere. De ulike teamene i konseptet blir brukt i ulike arenaer til å nå ut til interesserte, frivillige, samarbeidspartnere og økonomiske bidragsytere. Kap. 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Telemark Røde Kors driver en viktig og voksende virksomhet på det flerkulturelle feltet. Røde Kors blir gjennom dette arbeidet et talerør for humanitære behov i samfunnet. Det er en viktig del av arbeidet å påpeke behovene uten å generalisere og stigmatisere målgruppen. Det er også viktig å holde fokus på det som virker helsefremmende, gir økt sosial inkludering og på positive sider ved verdien mangfold. Siden 2005 har Telemark Røde Kors jobbet med bevisstgjøringskurs for minoritetsungdom, kalt Flexid. Dette er et kurstilbud til ungdom som vokser opp med to eller flere kulturer. Kurset er utviklet ved Larvik Læringssenter som vi har et godt samarbeid med. Tilbudet går ut på å: - Bevisstgjøre minoritetsungdom på det å ha en flerkulturell identitet. - Bevisstgjøring av egne ressurser og kompetanse. Mye av deres kunnskap og erfaring kan gjøres relevant gjennom bevisstgjøring og fokus på mulighetene - Utfordringer forbundet med det å være minoritet. - Tilpasningsvansker ved et kulturskifte kan utfordre selvbildet, særskilt i en tenåringsfase når en er på leting etter mer selvstendig identitet. - Erfaringer med egen (og familiens) flytting. Mange har flere flyttinger bak seg. Dette er ofte erfaringer de ikke har satt ord på, og de mangler en bevissthet i forhold til egne identitet og bakgrunn - Hva det betyr å være norsk og muligheten til å være brobygger. Deres kjennskap til ulike kulturer, språk, tradisjoner og tenkemåter gir dem et unikt utgangspunkt og potensial til å bygge broer mellom mennesker. Gjennom kurset settes det fokus på hvilke muligheter ungdom som vokser opp med flere kulturer har og hvordan det er å bo og leve i et nytt land der foreldrerollen og barnerollen ofte
får et annet innhold. Kurset går over to skoleår med en overnattingssamling og 3 dagsamlinger i året. Kurset er delt inn i egne jente- og guttegrupper og ender opp med kursbevis og attest. I løpet av 2009 videreutviklet vi kurset og startet et pilotprosjekt inn i Sauherad Ungdomsskole. Ungdommen lever både med og mellom kulturene, med forventninger, krav og spørsmål fra flere sider. Foreldrene vet ofte lite om barnas hverdag og virkelighet, og har lett for å forvente det samme som om de vokste opp i deres hjemland. Deres norske venner og miljø har også forventninger, og vet lite om hvordan det er å leve slik som minoritetsungdom ofte gjør. Denne forventningsklemma kan oppleves vanskelig. I sin daglige kulturpendling må de forholde seg til mange ulike situasjoner og faktorer som det fleste jevnaldrende slipper å møte på samme måte. Negativ medieomtale, manglende følelse av mestring (ikke minst på skolen) samt foreldre som sliter med å få jobb, tilpasning til et nytt samfunn og lignede gjør at mange sliter med lav selvfølelse. Samtidig vil det å bevege seg mellom ulike kulturer og miljøer også gi mye viktig erfaring, ressurser og kunnskap. Det er denne viktige kunnskapen som blir formidlet til ungdommen gjennom Flexid kursene Flexid har blitt gitt til minoritetsungdom i Bamble, Porsgrunn, Drangedal, Nome, Sauherad og Bø. Nærmere 90 ungdommer fra disse kommunene har deltatt eller deltar i aktiviteten Responsen fra ungdommen, ledere, foreldre og skoler viser at dette er en nyttig modell i integreringsarbeidet. Ungdom som har deltatt på kurset vil ha mer, og stadig flere som ikke har vært med ønsker å delta. Flexid har siden 2005 blitt finansiert gjennom partnerskap med nevnte kommuner. Vi har hatt 6 undervisningsgrupper over denne perioden. I 2009 fikk vi støtte fra IMDI til å gjennomføre Flexid som pilot inn i en ungdomsskole. Hensikten med dette var å se om det var mulig å gjennomføre en mindre ressurskrevende modell hvor ungdommen fikk like stort utbytte av kursets faglige innhold. En fordel med dette tiltaket er at vi parallelt når ut til skolens ledelse og lærere som selv sier at de er mer bevisst på minoritet elevenes utfordringer i hverdagen. De har nå et sterkere ressursperspektiv til denne gruppen. Støtte fra helse og Rehabilitering har hjulpet oss med å bevisstgjøre flere om kursets verdi og innhold. Støtten har også bidratt til at vi har fått utdannet gode rollemodeller blant tidligere kursdeltakere. Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Målsetningen med vårt flerkulturelle arbeid er å øke den mellommenneskelige forståelsen ved å skape gode møteplasser som gir økt sosial inkludering. Med våre frivillige har vi en unik mulighet til å skape økt kontakt mellom folk i lokalmiljøet. Behovene for frivillig innsats i inkluderingsarbeidet er stort. Flyktninger og asylsøkere og også nye arbeidsinnvandrere kan lett bli en ny underklasse i vårt samfunn med opphoping av negative levekårsindekser. Det er grunn til å understreke spesielt behovene til barn med minoritetsbakgrunn. Deltagelse i Flexid for ungdommen er basert på frivillighet. Ungdom som har fullført kurset ønsker å gå videre til i å bli ungdomsledere i kurs for nye ungdommer. Larvik Læringssenter har kompetanse på utdanning av ungdomsledere samt sertifisering av kursholdere. Vi har hatt et tett samarbeid om utdanning av 15 nye ungdomsledere hvorav 7 bosatt i Telemark. Ungdommen startet sin instruktør utdannelse i 2009 og den ble fullført i 2010. Ungdommen bruker nå sin kompetanse og videreformidler Flexid budskapet inn mot andre ungdomsgrupper, bl.a Røde Kors ungdom. For unge med minoritetsbakgrunn er de gode rollemodeller og for norske ungdommer har de blitt gode brobyggere. Vi har hatt forelesninger om Flexid for lærere i Telemark Fylkeskommune, for elever som etter endt utdanning vil være i stor kontakt med målgruppen. Vi har satt temaet på dagsorden i Telemark Folkehelseforum. Vi har arrangert Mangfold og Dialogkurs for nye potensielle Flexid instruktører. Telemark Røde Kors har i tillegg knyttet til oss 9 sertifiserte instruktører hvorav 3 av disse gikk i 2010 inn i den nasjonale ressursgruppen for Flexid.
Støtten fra helse og Rehabilitering har bidratt til at vi har hatt større mulighet til å tenke helhet i dette arbeidet med bevisstgjøring av kulturkompetanse. Ungdom som har fullført et toårig kurs, har fått tilbud om å bli kursledere. I samarbeid med Larvik Læringssenter arrangerte vi et lederkurs høst/vinter 2009-2010. Responsen er så stor at vi planlegger å gjennomføre et nytt lederkurs i 2011.. Vi har vært mer bevisst i vår kontakt med foreldregruppen og har gjennomført noen foreldremøter. Det er likevel en gruppe det har vært vanskelig å samle til egne temakvelder. Takket være støtte fra Helse og Rehabilitering har vi imidlertid hatt en ansatt ressurs som kunne bruke mye tid til å nå ut til foreldrene ved besøk i hjemmene og oppfølging via telefonsamtaler. Foreldrene har satt stor pris på denne individuelle oppfølgingen. I Drangedal har Flexid tematikken blitt brukt for elevene på Introduksjonsprogrammet. I samarbeid med Røde Kors ble to ansatte i Drangedal kommune utdannet til å bli Flexid instruktører i 2008. Vi har en dialog med disse to instruktørene og fått positive tilbakemeldinger på bruk av Flexid temaer inn for voksne flyktninger. En annen av våre instruktører har i 2009 brukt Flexid tematikken inn mot voksne flyktninger i Introduksjonsprogrammet i Skien kommune. Dette var ikke en del av vår opprinnelige fremdriftsplan, men det har gitt oss verdifulle erfaringer om hvor mottakelige foreldrene har vært for denne bevisstgjøringen i en klasse setting. Dette har blitt gjennomført i tett dialog med vår ansatt ressurs innenfor området. Vi har stilt vårt undervisningsmateriell til disposisjon. Vi vil jobbe videre med å nå ut til foreldregruppen og har fått både erfaringer og tilbakemeldinger å bygge videre på. I Porsgrunn kommune har vi opprettet kontakt med en del foreldre i introduksjonsprogrammet gjennom månedlige temagrupper. Det fokuseres på det metodiske hele veien i tiltaket. Flexid for ungdom er en kombinasjon av undervisning og aktiviteter. Mange innvandrerungdommer mangler en del fellesopplevelser som andre norske ungdommer har, bl.a. overnattingsturer, båt og kanoturer, vinteraktiviteter m.m. Derfor kombineres dette med kursdelen. Gjennom aktivitetene har vi mulighet for å bli bedre kjent med deltakerne, ha en dialog rundt det vi har snakket om på kursene noe som vi anser som en viktig del av prosessen i bevisstgjøringen, og å prøve ut aktiviteter i trygge omgivelser. Tiltaket fordrer et tett samarbeid med deltakernes foreldre og skole. Det har vi brukt mye ressurser på hvilket bl.a. har ført til at noen deltakere som opprinnelig ikke fikk lov til å delta av sine foreldre har fått lov likevel takket være den tette kontakten foreldrene har hatt med Røde Kors. Årsaken til at noen foreldre har vært skeptiske til konseptet er at de har vært engstelige for at barna blir mer norske og mister fotfeste i egen kultur. Foreldrene har etter hvert forstått at gjennom bevisstgjøring av egen kulturkompetanse er det akkurat det motsatte som skjer. Bevisstgjøring av hvordan de kan bruke egen kulturkompetanse på en positiv måte fører til en sterkere tilhørighet til denne samtidig som det blir enklere å tilpasse seg den norske kulturen. Tiltak i prosjektplan kan med bakgrunn i informasjon gitt i kap. 2 oppsummeres som følger: - Utdanning av ungdomsledere er gjennomført - Kontakt med foreldregruppen gjennomført i svært stor grad Tilbud om Mangfold og Dialogkurs til ungdomsledere og potensielle nye instruktører er gjennomført - Humanitært forum om temaet ble gjennomført i Sauherad kommune - Vi har knyttet til oss 9 sertifiserte voksne instruktører - De nye ungdomslederne har fått bruke sine erfaring i praksis gjennom 2010. Kap. 3 Resultater og resultatvurdering Vi har lykkes i å nå ut til flere om hvorfor det er viktig å ha fokus på bevisstgjøring av kulturkompetanse blant minoritetsungdom. Minoritetsungdom har tilbrakt en vesentlig del av utviklingsårene utenfor foreldrenes hjemland og kultur. De har gjerne et forhold til begge kulturene uten å ha full tilhørighet til noen av dem. De betegnes som Tredje Kulturs Barn.
Minoritetsungdom møter oppvekstlandets kultur i større grad enn det deres foreldre gjør. Det gjør de gjennom venner, skole og fritid. De absorberer den norske kulturen i større grad enn foreldrene. Her oppstår det på mange måter et gap mellom generasjonene. Gjennom å informere foreldregruppen om Flexid har flere av foreldrene vi har nådd fått en større forståelse i hvordan det oppleves for deres barn å vokse opp i et land hvor foreldrekulturen og barnekulturen er svært forskjellige. Det er likevel vanskelig å stadfeste hvorvidt informasjon om Flexid til foreldregruppen gjør noe med deres identitet og selvfølelse. Det vi imidlertid opplever er at ressurssterke flyktninger med minoritetsbakgrunn har henvendt seg til oss for å vite mer om dette arbeidet. De har hørt på våre presentasjoner i ulike settinger og sier de kjenner seg igjen i veldig mye av det som blir tatt opp, spesielt det med å bygge ny tilhørighet. Bevisstgjøring av dette ser de på som svært verdifullt. Vi har bl.a. knyttet til oss to sentrale politikere i Telemark med minoritetsbakgrunn. Disse vil være svært viktige bidragsytere i arbeidet med å nå ut i det politiske Telemark og dermed sikre videre støtte til dette viktige arbeidet. Her følger et vitnesbyrd fra en av deltakerne på lederkurset om hva Flexid har betydd for henne: Jeg lærte veldig mye ut av Flexid, Jeg møtte mange nye mennesker som skjønte meg og hadde samme følelsene som meg når det gjelder å være ungdom med utenlandsk bakgrunn. Når man har to kulturer, så blir man ofte forvirra, hvem er jeg, hva er jeg, norsk eller tyrkisk? Men Flexid lærte meg veldig mye av den norske kulturen, og hvordan det er å være ungdom som har utenlandsk bakgrunn. Vanligvis så er ikke det så lett å ha to kulturer, det hender at man føler seg dum av og til eller at man føler seg utafor. Det som er så viktig at når man bor i Norge så skal man tilpasse seg til den norske kulturen og den norske miljøet, men jeg lærte på flexid at uansett hvor man kommer fra så skal man ikke glemme der man kommer fra, men vi skal selvfølgelig tilpasse oss til der vi bor. Vi var flere jenter på dette kurset, og mange av dem ble jeg god venn med. Når vi hadde kurs møter delte vi mange erfaringer. Jeg følte meg veldig letta hver gang det var Flexid møter, for da tenkte at jeg er ikke alene om de ekle følelsene som jeg får noen ganger. Det er mange andre ungdommer burde være med på dette kurset. Jeg vil tro at det er kjempe mange ungdommer som trenger å være med på dette kurset, og lære hvordan det er å tilpasse seg til norske kulturen og samtidig beholde sin egen kultur. Det er kjempe mange ungdommer som gjør feil og vet ikke hva som er rett og galt, men det er vel fordi de har opplevd veldig mye vondt i hjemmelandet sitt som for eksempel krig, terrorisme, oppleve fattigdommen og kanskje veldig strenge foreldre. Og når de kommer til Norge som er et fritt land, så vet ikke hva som er hva og hva som er rett og galt. Men hvis vi kan beholde kursene våre over lengre tider, så vil de ungdommene skjønne hva som er rett og galt, og hva som er hva. Det å være sammen med andre ungdommer som har samme følelser som deg og kanskje har opplevd samme situasjoner som deg gjør deg bare lettere, og det var veldig mange av dem på flexid, grunn til at det blir lettere å snakke om det, er vel fordi utenlandske ungdommer skjønner hverandre mye bedre enn nordmann gjør, fordi nordmenn ikke har opplevd krig, fattigdom, terrorisme og veldig strenge foreldre, derfor blir det lettere for de å snakke om det når det er flerkulturelle ungdommer på et kurs. Kurdisk jente, 18 år Det denne unge kurdiske jenta skriver sammenfaller godt med hva flere av våre deltakere føler. Hun understreker viktigheten ved å tilpasse seg den norske kulturen samtidig beholde egen identitet og kultur for bedre å forstå det norske samfunnet som igjen fører til lettere integrering og inkludering.
Telemark Røde Kors opplever en voksende interesse for Flexid konseptet. Flere ønsker å lære om det. Ungdom som har vært deltakere rekrutterer nye deltakere. De ulike teamene i konseptet blir brukt i ulike arenaer til å nå ut til interesserte, frivillige, samarbeidspartnere og økonomiske bidragsytere. Erfaring med Flexid inn i skole har lært oss at dette er en modell for videre fremdrift av tiltaket. Ulempen med dette er imidlertid at all undervisning vil foregå på dagtid og derfor vil noen frivillige, grunnet arbeide, ikke kunne delta på denne delen av konseptet, men de vil være bidragsytere på aktivitetsdelen. Vi har erfart at vi er sårbare når det gjelder instruktører og vil være total avhengig av å knytte til oss flere frivillige instruktører for at arbeidet skal kunne videreføres med like stor kraft også fremover. Fokus på Flexid har bidratt til at vi har vakt stor interesse om tiltaket og effektene av dette. Det hadde ikke vært mulig uten tett samarbeid med Larvik Læringssenter. Den kontakten vil opprettholdes og videreutvikles i årene fremover til beste for begge parter. Kap. 4 Oppsummering/Konklusjon/videre planer Gjennom kurset settes det fokus på hvilke muligheter ungdom som vokser opp med flere kulturer har og hvordan det er å bo og leve i et nytt land der foreldrerollen og barnerollen ofte får et annet innhold. Erfaringene og tilbakemeldingene vi har fått viser at vi når ut med vårt budskap og at ungdommen sier at bevisstgjøringen gjør noe med deres selvbilde og identitet. Vi vil derfor jobbe videre med å sikre økonomisk støtte til å gjennomføre nye kurs for nye deltakere i skolemodellen. Tiltaket forankres inn i egen organisasjon og det er allerede gjort avtale med ungdomsorganisasjonen i Telemark Røde Kors om implementering av noe av tematikken. Våre nye ungdomsledere har allerede holdt mini Flexid kurs for Røde Kors ungdom. Dette bygger på tilbakemeldinger fra våre Flexid ungdommer om at norske ungdommer må få lære om dette slik at de lettere skal forstå hvordan det er å leve i klemme mellom kulturer. Videre vil vi jobbe for forankring inn i Norges Røde Kors. Leder av Flerkulturelt utvalg i Norges Røde Kors ønsker i tillegg at vi skal presentere konseptet for de frivillige tillitsvalgte på nasjonalt plan. IMDI gir oss positive tilbakemeldinger på at dette konseptet synes å være en viktig del av inkluderingsarbeidet. I 2009 omprioriterte de en søknad vi hadde sendt om støtte til et annet tiltak til å gjelde Flexid i stedet fordi de ønsket å legge ekstra tyngde på dette prosjektet. Flexid har en stor overføringsverdi til mange arenaer. Denne type bevisstgjøring er det flere som vil ha og nytte av, også etniske norske. Det er viktig at flere får en forståelse for hva det innebærer å vokse opp med to eller flere kulturer. Det vil bidra til å skape et mer inkluderende samfunn.