Betydningen av voksne barns kjønn for tildelingsvurderinger i kommunehelsetjenesten Astri Syse Forskningsavdelingen, SSB Lenke til rapporten på: http://www.hioa.no/om-hioa/senter-for-velferds-ogarbeidslivsforskning/nova/publikasjonar/notat/2014/formell-oguformell-omsorg Prosjektleder Niklas Jakobsson, NOVA, HiOA
Bakgrunn Uformell omsorg fra voksne barn er den største kilden til langtidsomsorg for eldre Barn yter hyppigst omsorg til forelder av samme kjønn Døtre yter mer uformell omsorg enn sønner Kjønnsgapet er ikke godt forklart Anekdotiske eksempler inkluderer kjønnsnormer, humankapitalinvesteringer og komparative fordeler Forskning tyder på at svenske helsebehandlere diskriminerer eldre med døtre når de vurderer behov for formell omsorg Referanser: Norton 2000; Lee 1993; Bonsang 2013, Szebehely 2000
Formål Å undersøke tildelingsvurderinger og variasjonen i disse i kommunale helse- og omsorgstjenester i Norge, både internt i enkeltkommuner og mellom kommuner Er tildelingen av offentlig langtidsomsorg avhengig av kjønnet på brukerens barn?
Teoretisk motivasjon Uformell omsorg er et substitutt for offentlig omsorg Saksbehandlere som gjør tildelingsvurderinger basert på behov har ikke full informasjon om tilgjengeligheten av uformell omsorg Gir et insentiv for å bruke observerbare kjennetegn (som barns kjønn) for å gjøre antakelser om tilgjengeligheten for uformell omsorg Dette gir en assosiasjon mellom kjønnsmiksen av foreldre-barn og offentlig omsorgstilbud Derfor lagde vi et survey eksperiment hvor brukere er identiske med unntak av kjønn (bruker og barn)
Hvorfor er dette viktig? Saksbehandleres oppfatninger om tilgangen på uformell omsorg er selvbekreftende Alt annet likt, vil døtre yte mer uformell omsorg fordi deres foreldre får mindre offentlig omsorg Dette rammer døtre urettferdig : Døtre må yte mer omsorg til en eldre forelder enn sønnene deres må Uformell omsorgsytelse har en negativ effekt på arbeidstilbudet og helse (Norton et al 2011) Barns kjønn er brukt for å undersøke effekten av uformell omsorg av blant andre Bolin med flere (2008) og Bonsang (2009)
Materiale Et oppdiktet kasus av en representativ potensiell eldre bruker ble vurdert ved et kvantitativt spørreskjema 804 ansatte i tildelingstjenesten 261 kommuner 9% (N=71) ekskludert vignetten ulik kasus de vanligvis vurderer Resultatene basert på N=733 i 255 kommuner
Vignett Bruker 80 år og enslig, tidligere lærer Bor i moderne toromsleilighet sentralt i kommunen Tidligere røyker, sluttet for 10 år siden Håndleddsbrudd for 6 uker siden etter et fall i leilighet, ferdigbehandlet Ingen tidligere fallhistorie Ingen kjente sykdommer med unntak av moderat KOLS Skal bruke Oxis tubuhaler (9 mikrogram/dose, inhalasjon) hver morgen og kveld Husker dette ofte, ikke alltid Ikke tidligere hjelp fra hjemmetjenesten nå søkt om hjelp Tilbake i leilighet etter sykehusopphold, gått med på hjemmebesøk Ingen store problemer med å bevege seg, men er svak. Spiser dårlig Tar ikke vare på hygiene. Leiligheten ikke rengjort på lenge Ikke mange interesser, men løser kryssord og ser på TV. Lever isolert Bruker ønsker bare at noen kommer hver dag og lager middag, og rengjør leiligheten iblant Et barn bor i samme kommune, og noen naboer pleier å titte innom et par ganger i uka
Metode Behovet til individet holdt konstant for å undersøke variasjon i tildelingsbeslutninger for gitt(e) behov I tillegg varierte vi kjønnet på pasienten og på pasientens barn, for å undersøke kjønnsforskjeller i tildeling av tjenester
Resultater (i) Respondentene oppga at de vi ville tildelt praktisk bistand (93%), hjemmesykepleie (78%) og andre tjenester, som inkluderer mer omfattende aktivisering (59%), rehabilitering (19%) eller institusjonsopphold (4%) Det var omfattende variasjon i type og omfang av tjenester, men denne var i liten grad avhengig av målbare trekk ved respondentene eller kommunene
Tildelte minutter totalt
Tildelte minutter/uke i ulike grupper Kvinne med datter Mann med datter Kvinne med sønn Mann med sønn 492 minutter/uke 17 % mer 25 % mer 15 % mer
Resultater
Konklusjon Variasjoner i tildeling av kommunale omsorgstjenester er undersøkt ved en vignettstudie Resultatene tyder på at det er stor variasjon både mellom og innad i kommunene Dermed kan omsorgstilbudet avhenge av hvor du bor og hvilken saksbehandler du får tildelt Funnene tyder på at kjønn spiller en rolle for tildeling av offentlige pleie- og omsorgstjenester i Norge Kvinnelige brukere med døtre vurderes å ha minst behov
Takk for oppmerksomheten! Les rapporten på http://www.hioa.no/om-hioa/senter-for-velferds-ogarbeidslivsforskning/nova/publikasjonar/notat/2014 /Formell-og-uformell-omsorg To artikler er under peer review En norsk artikkel om kommunal variasjon i tildelinger En engelsk artikkel om kjønnsforskjeller i tildelingsvurderinger