Prosjektnotat nr Anita Borch. Kalendergaver 2012

Transkript

1 Prosjektnotat nr Anita Borch

2 SIFO 2012 Prosjektnotat nr STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo Det må ikke kopieres fra denne rapporten i strid med åndsverksloven. Rapporter lagt ut på Internett, er lagt ut kun for lesing på skjerm og utskrift til eget bruk. Enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette må avtales med SIFO. Utnyttelse i strid med lov eller avtale, medfører erstatningsansvar.

3 Prosjektnotat nr Tittel Antall sider 21 Dato Title ISB ISS Forfatter(e) Anita Borch Prosjektnummer Faglig ansvarlig sign. Oppdragsgiver Sammendrag Dette notatet omhandler nordmenns praksiser knyttet til julekalendre, både kalendre med ferdig utfylt innhold (godteri og annet) og selvlagde julekalendre med kalendergaver. Undersøkelsen viser at 57 % nordmenn oppga at de ga minst én julekalender i fjor. 47 % ga minst én kjøpekalender og 22% ga minst en julekalender med kalendergaver. I fjor bruket nordmenn vanligvis rundt 150 kr på kjøpekalender og 500 kr på kalendergaver. De fleste kjøpekalendre (40 %) og kalendergaver (55 %) ble gitt til egen barn som bor hjemme. Henholdsvis 22% og 13% ga kjøpekalendre og kalendergaver til partner. 29 % oppgir at de ga kjøpekalendre til seg selv. 7 oppgir at de ga mat, drikke og godteri i kalendergavene i fjor. Samme andel ga ting som mottaker ellers ville ha fått, slik som tannbørste. TS Gallup samlet inn dataene uke 2 og 3 i november 2012 blant 1000 personer fra 18 år. Summary Stikkord Julekalender, kalendergaver Keywords

4 2

5 av Anita Borch 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG postboks 4682 ydalen, 0405 Oslo

6 4

7 Forord Hensikten med denne del-rapporten er å presentere de viktigste funnene fra en undersøkelse om kalendergaver i orge anno Studien inngår i en større undersøkelse av julegavegiving der deler av materialet vil sammenlignes med en tilsvarende studie fra En varm takk til kollega Lisbet Berg for hjelp i utarbeidelsen av spørreskjema og i analysen av data. Oslo, desember 2012

8 6

9 Innhold Forord... 5 Innhold... 7 Sammendrag Innledning Resultater Hvem gir? Hvem får? Hva koster det? Hva gir man? Figur 2-1: Ga minst én kjøpekalender eller julekalender med kalendergave i fjor. Frekvensanalyse. Prosentvis andel. = Figur 2-2: Ulike mottakerkategorier av kjøpekalender og kalendergaver blant dem som oppgir at de hhv. ga minst én kjøpekalender (=407) og minst én julekalender med kalendergaver (=) i fjor. Frekvensanalyse. Prosentvis andel Figur 2-3: Innhold i kalendergavene blant personer som ga minst én julekalender med kalendergaver i fjor (=). Frekvensanalyse. Prosentvis andel Tabell 1-1: Bakgrunnsvariable. Prosentvis andel Tabell 2-1: Ga minst én kjøpekalender og minst én julekalender med kalendergaver i fjor fordelt på bakgrunnsvariable. Bivariate krysstabeller. Prosentvis andel Tabell 2-2: Kjøpekalender til egne barn som bor hjemme, partner og seg selv. Bivariate krysstabeller. Prosentvis andel Tabell 2-3: Ga julekalender med kalendergave til egne barn som bor hjemme og partner i fjor. Bivariate krysstabeller. Prosentvis andel Tabell 2-4: Totale kostnader brukt på kjøpekalendre og kalendergaver i fjor. Sentraltendenser og variasjon Tabell 2-5: Totale kostnader brukt på kjøpekalendre og kalendergaver i fjor, fordelt på bakgrunnsvariable. Gjennomsnitt og median Tabell 2-6: Innhold i kalendergaver fordelt på bakgrunnsvariable. Prosentvis andel. Bivariate krysstabeller

10 8

11 Sammendrag Dette notatet omhandler nordmenns praksiser knyttet til julekalendre, både kalendre med ferdig utfylt innhold (godteri og annet) og selvlagde julekalendre med kalendergaver. oen av de viktigste spørsmålene som stilles i dette notatet er: Hvor utbredt er det å gi julekalendre? Hvor mye penger bruker man på dette? Hva inneholder kalendergavene? Hvordan fordeler disse praksisene seg på kjønn, alder, utdannelse, inntekt, type husstand og religiøs tilknytning? Undersøkelsen viser at 57 % nordmenn oppga at de ga minst én julekalender i fjor. 47 % ga minst én kjøpekalender og 22 % ga minst en julekalender med kalendergaver. De fleste kjøpekalendre (40 %) og kalendergaver (55 %) ble gitt til egen barn som bor hjemme. Ikke overraskende er barnefamilier de ivrigste giverne. Hele 94 % av dem som har barn under 15 år i husstanden gir kalendergaver til barn som bor hjemme. Henholdsvis 22 % og 13 % ga kjøpekalendre og kalendergaver til partner. Dette er fortrinnsvis unge par. 29 % oppgir at de ga kjøpekalendre til seg selv. Dette er i hovedsak unge, enslige kvinner uten barn. I fjor bruket nordmenn vanligvis rundt 150 kr på kjøpekalender og 500 kr på kalendergaver. Kvinner med høy utdannelse er blant dem som brukte mest på kalendergaver. 70 % oppgir at de ga mat, drikke og godteri i kalendergavene i fjor. Samme andel ga ting som mottaker ellers ville ha fått, slik som tannbørste. 53 % ga ting som mottaker ellers ikke ville ha fått, 24 % ga kjøpte tjenester som kinobesøk og 11 % ga andre gjøremål som å lese en bok, gå på besøk og lignende. 3 % ga kjente sitater, sanger og lignende. Flere høyt enn lavt utdannede ga kjøpte tjenester og andre gjøremål. TS Gallup samlet inn dataene uke 2 og 3 i november 2012 blant 1000 personer fra 18 år. Utvalget ble rekruttert gjennom GallupPanelet. Denne undersøkelsen avgrenser seg imidlertid til 866 personer som oppgir at de har stilling som «husfar» eller «husmor» i husholdet. Døtre, sønner og andre personer i husholdet er altså ikke inkludert i analysen. Selv om spørsmålene i denne undersøkelsen rettet seg mot personen som besvarte spørreskjemaet, kan vi ikke utelukke at personen har svart på vegne av husholdet. Kjønnsforskjeller kan derfor være underrapportert i husstander bestående av par og i undersøkelsen som helhet.

12 10

13 1 Innledning Dette notatet omhandler nordmenns praksiser knyttet til julekalendre, både kalendre med ferdig utfylt innhold med godteri og annet, og selvlagde julekalendre med kalendergaver. oen av de viktigste spørsmålene som stilles i dette notatet er: Hvor utbredt er det å gi julekalendre? Hvor mye penger bruker man på dette? Hva inneholder kalendergavene? Hvordan fordeler disse praksisene seg på kjønn, alder, utdannelse, inntekt, type husstand og religiøs tilknytning. TS Gallup samlet inn dataene uke 2 og 3 i november 2012 blant 1000 personer fra 18 år. Utvalget ble rekruttert gjennom GallupPanelet. Analysen begrenser seg til 866 hushold hvor respondenten har stilling som «husmor» eller «husfar» i husholdet. Hushold hvor respondenten er datter, sønn eller annet er altså ekskludert fra analysen. Tabell 1-1 viser fordelingen av bakgrunnsvariablene som inngår i analysen. Tabell 1-1: Bakgrunnsvariable. Prosentvis andel. Kjønn: Mann Kvinne Alder: år år år år 67 år + Utdanning: Lav (grunnskole/vg. skole) Høy (universitet/høyskole) Husholdsinntekt: Mindre enn kr kr kr kr Fra kr Ønsker ikke å svare 2012 () 48 (425) 51 (441) 6% (52) 16% (142) 27% (235) 37% (317) 14% (120) 42 (457) 59 (509) 12% (91) 18% (139) 26% (206) 24% (194) 21% (163) 9% (74) Barn under 15 år som bor hjemme 26% (221) Beskrivelse av husstanden Enslig uten barn Enslig med barn/enslig med samværsrett/delt foreldreansvar Par uten barn Par med kun felles barn Par med dine/mine og/eller felles barn Annet Religiøs tilknytning Kristendom Andre religioner Er ikke religiøs, ateisme eller agnostisisme Ønsker ikke å svare/ubesvart % (106) 9% (76) 15% (131) 43% (388) 16% (139) 3% (27) 46% (398) 2% (14) 38% (333) 5% (47)

14 12 Selv om spørsmålene i denne undersøkelsen rettet seg mot personen som besvarte spørreskjemaet, kan vi ikke utelukke at personen har svar på vegne av husholdet. Kjønnsforskjeller kan derfor være underrapportert i husstander bestående av par og i undersøkelsen som helhet.

15 2 Resultater 2.1 Hvem gir? Spørreskjemaet ble innledet med følgende tekst: «Dette skjemaet handler om julegaver og andre gaver. Først noen spørsmål om julekalendre. Vi skiller mellom to typer julekalendre: kjøpte julekalendre (ferdig fylt med godteri o.a.) og selvlagde julekalendre med kalendergaver:» 57 % nordmenn oppgir at de ga enten kjøpekalender eller kalendergaver i fjor. Figur 2-1 viser prosentvis andel som oppgir at de ga minst én kjøpekalender og andel som oppgir at de gir minst én julekalender med kalendergaver i fjor Kjøpekalender Kalendergaver Figur 2-1: Ga minst én kjøpekalender eller julekalender med kalendergave i fjor. Frekvensanalyse. Prosentvis andel. = % (407) oppga at de kjøpte minst én julekalender i fjor. 22 % () ga minst én julekalender med kalendergaver. Tabell 2-2 viser hvordan andelen som ga minst én kjøpekalender og minst én julekalender med kalendergaver fordeler seg på bakgrunnsvariablene som inngår i analysen.

16 14 Tabell 2-1: Ga minst én kjøpekalender og minst én julekalender med kalendergaver i fjor fordelt på bakgrunnsvariable. Bivariate krysstabeller. Prosentvis andel. Kjønn: Mann Kvinne Alder: år år år år 67 år + Utdanning: Lav (grunnskole/vg. skole) Høy (universitet/høyskole) Husholdsinntekt: Opp til kr kr kr kr Fra kr Barn under 15 år som bor hjemme ei Ja Beskrivelse av husstanden Enslig uten barn Enslig med barn Par uten barn Par med kun felles barn Par med dine/mine og/eller felles barn Religiøs tilknytning Kristendom Andre religioner Er ikke religiøs, ateisme eller agnostisisme Kjøpekalender 46% 54% % 6 38% 35% % % 45% 45% 51% 55% % 45% 48% 48% 53% % 57% 46% Kalendergaver 17% 27% ** 21% 26% 33% 18% 6% % 24% % 17% 19% 29% 25% * % 25% 14% 26% 26% ** 21% 29% 23% Tabellen indikerer at andelen som gir minst én kjøpekalender er høyest blant barnefamilier og svekkes fra alderen 50 år. Andelen som gir minst én julekalender med kalendergaver er høyest blant kvinner og barnefamilier. Andelen øker fram til aldergruppen år, for så å reduseres. 2.2 Hvem får? Figur 2-2 viser svarfordelingen på spørsmålene: «Til hvem ga du kjøpekalender?» og «til hvem ga du julekalender med kalendergaver»?

17 Resultater 15 Figur 2-2: Ulike mottakerkategorier av kjøpekalender og kalendergaver blant dem som oppgir at de hhv. ga minst én kjøpekalender (=407) og minst én julekalender med kalendergaver (=) i fjor. Frekvensanalyse. Prosentvis andel. Blant dem som oppga at de ga minst én julekalender med kalendergaver i fjor, rapporterte 55 % at minst én av disse ble gikk til egne barn som bor hjemme. Blant dem som oppga at de ga minst én kjøpekalender, rapporterte 40 % at de minst én av disse ble gitt til egne barn som bor hjemme. Det er altså mer vanlig å gi kalendergaver enn kjøpekalendre til barn som bor hjemme.

18 16 Tabell 2-2 viser prosentvis andel som oppgir at de gir kjøpekalender til egne barn som bor hjemme, partner og seg selv. Tabell 2-2: Kjøpekalender til egne barn som bor hjemme, partner og seg selv. Bivariate krysstabeller. Prosentvis andel. Kjønn: Mann Kvinne Alder: år år år år 67 år + Utdanning: Lav (grunnskole/vg. skole) Høy (universitet/høyskole) Husholdsinntekt: Opp til kr kr kr kr Fra kr Barn under 15 år som bor hjemme ei Ja Beskrivelse av husstanden Enslig uten barn Enslig med barn Par uten barn Par med kun felles barn Par med dine/mine og/eller felles barn Religiøs tilknytning Kristendom Andre religioner Er ikke religiøs, ateisme eller agnostisisme Egne barn Partner Seg selv 44% 35% % 35% 75% % 44% % 22% 39% 46% 53% % 407 3% 5 57% 48% % 25% % 21% % 25% 18% 18% 17% ** 21% 22% % 19% 28% 17% 23% % 12% 406 5% 3% 52% 16% % 22% % % 37% 21% 27% 27% % 29% % 39% 27% 28% 21% % 14% % 33% 45% 19% 21% 395 Andelen som gir kjøpekalender til egne barn som bor hjemme er høyere i barnefamilier og øker fram til aldergruppen år, for så å svekkes. Andelen øker også med husholdsinntekt. Andelen som gir kjøpekalender til partner er høyest i aldergruppen år og blant par uten barn. Andelen er signifikant lavere blant husstander bestående av barn under 15 år. Andelen som gir kjøpekalender til seg selv er høyest blant kvinner, aldergruppen år og enslige uten barn. Andelen er signifikant lavere blant husstander bestående av barn under 15 år. 29% 38% 29%

19 Resultater 17 Tabell 2-3 viser prosentvis andel som gir julekalender med kalendergave til egne barn som bor hjemme og partner. Tabell 2-3: Ga julekalender med kalendergave til egne barn som bor hjemme og partner i fjor. Bivariate krysstabeller. Prosentvis andel. Kjønn: Mann Kvinne Alder: år år år år 67 år + Utdanning: Lav (grunnskole/vg. skole) Høy (universitet/høyskole) Husholdsinntekt: Mindre enn kr kr kr kr Mer enn kr Barn under 15 år som bor hjemme ei Ja Beskrivelse av husstanden Enslig uten barn Enslig med barn Par uten barn Par med kun felles barn Par med dine/mine og/eller felles barn Religiøs tilknytning Kristendom Andre religioner Er ikke religiøs, ateisme eller agnostisisme Egne barn 57% 53% % 43% 87% 27% % 59% % 33% 51% 56% 73% * 21% 94% 68% 71% 56% % 5 62% Partner 14% 12% % 26% 9% % 13% % 8% 18% 11% 5% * 17% 8%.085 7% 61% 1 6% % 14% Hele 94 % av dem som har barn under 15 år i husstanden gir kalendergaver til barn som bor hjemme. Andelen øker fram til alderen år for så å reduseres og er høyest blant enslige og par med barn. Andelen som gir kalendergaver til seg selv er høyest i aldergruppen år og blant par uten barn. Det er også en svak tendens til at andelen er høyere blant husstander med inntekt under kr. 2.3 Hva koster det? Personer som oppga at de hadde gitt minst én kjøpekalender og julekalender med kalendergaver fikk spørsmålet «omtrent hvor mye kostet dette til sammen?»

20 18 Tabell 2-4 viser totale kostnader brukt på kjøpekalendre og kalendergaver i fjor. Tabell 2-4: Totale kostnader brukt på kjøpekalendre og kalendergaver i fjor. Sentraltendenser og variasjon. Kjøpekalendre Kalendergaver Minimum 9 0 Maximum Gjennomsnitt Median Variasjon Tabellen indikerer at nordmenn vanligvis betalte om lag 150 kr for kjøpekalendrene 500 kr for kalendergavene i fjor. Gjennomsnittet lå på henholdsvis 328 kr og 753 kroner, men da dette er trukket opp av en liten andel husstander, gir medianen (som oppgir den vanligste kostnaden) et riktigere bilde. Variasjonen er fra 9 til 8000 kr på kjøpekalendre og 0 til 8000 kr på kalendergaver. Merk at bare 311 av 407 som oppgir at de ga minst én kjøpekalender og 154 av som oppga at de ga minst én julekalender med kalendergaver har besvart spørsmålet. oen reservasjoner med hensyn til tallenes validitet må derfor tas.

21 Resultater 19 Tabell 2-5 viser totale kostnader brukt på kjøpekalendre og kalendergaver i fjor fordelt på bakgrunnsvariable. Tabell 2-5: Totale kostnader brukt på kjøpekalendre og kalendergaver i fjor, fordelt på bakgrunnsvariable. Gjennomsnitt og median. Kjønn: Mann Kvinne Alder: år år år år 67 år + Utdanning: Lav (grunnskole/vg. skole) Høy (universitet/høyskole) Husholdsinntekt: Opp til kr kr kr kr Fra kr Barn under 15 år som bor hjemme ei Ja Beskrivelse av husstanden Enslig uten barn Enslig med barn Par uten barn Par med kun felles barn Par med dine/mine og/eller felles barn Religiøs tilknytning Kristendom Andre religioner (1 person) Er ikke religiøs, ateisme eller agnostisisme Kjøpekalender Kalendergaver Gjennomsnitt Median Gjennomsnitt Median 380,- 291, ,- 186,- 317,- 413,- 322, ,- 260, ,- 279,- 444,- 263,- 346, ,- 282, ,- 188,- 147,- 333,- 551, ,- 638,- 254, ,- 150, ,- 100,- 200,- 150,- 100, ,- 150, ,- 142,- 150,- 200,- 150, ,- 200, ,- 117,- 50,- 200,- 200, ,- 194,- 150, ,- 877, ,- 771,- 829,- 760,- 648, ,- 864, ,- 532,- 681,- 854,- 734, ,- 815, ,- 670,- 419,- 790,- 1013, ,- 1000,- 687, , ,- 457,- 275, , ,- 480,- 501, ,- 355,- 213, ,- 146 Aldersgruppen år, høyt utdannede, hushold med inntekt mellom og kr, hushold med barn under 15 år og par med barn bruker vanligvis mest på kjøpekalendre. Kvinner, høyt utdannede, husholds med inntekt fra kr og par med barn bruker vanligvis mest på kalendergaver. 2.4 Hva gir man? Personer som oppga at de hadde gitt minst én kalendergave fikk spørsmålene: «Hva inneholdt kalendergavene?» Flere svar var mulig. Figur 2-3 viser andelen som oppgir at ulike former for innhold i kalendergavene, blant personer som ga minst én julekalender med kalendergaver i fjor.

22 20 Figur 2-3: Innhold i kalendergavene blant personer som ga minst én julekalender med kalendergaver i fjor (=). Frekvensanalyse. Prosentvis andel. 70 % oppgir at de ga mat, drikke og godteri i kalendergavene i fjor. Samme andel ga ting som mottaker ellers ville ha fått som tannbørste og annet. 24 % ga kjøpte tjenester som kinobilletter, og 11 % ga andre gjøremål som å lese en bok eller gå på besøk. 3 % ga kjente sitater, sanger, fortellinger eller annet.

23 Resultater 21 Tabell 2-6 viser innholdet i kalendergaver fordelt på bakgrunnsvariable. Tabell 2-6: Innhold i kalendergaver fordelt på bakgrunnsvariable. Prosentvis andel. Bivariate krysstabeller. Kjønn: Mann Kvinne Alder: år år år år 67 år + Utdanning: Lav (grunnskole/vg. skole) Høy (universitet/høyskole) Husholdsinntekt: Opp til kr kr kr kr Fra kr Barn under 15 år som bor hjemme ei Ja Beskrivelse av husstanden Enslig uten barn Enslig med barn Par uten barn Par med kun felles barn Par med dine/mine og/eller felles barn Religiøs tilknytning Kristendom Andre religioner Er ikke religiøs, ateisme eller agnostisisme Godteri 74% 68% % 73% 63% 71% % 72% % 75% 82% 63% 71% % 74% % 85% 94% 67% 69% * 75% 5 65% yttige ting 58% 71% % 63% 33% % 71% % 56% 73% 73% % 74%.023* 71% 68% 44% 71% 64% % 5 73% Unyttige ting 51% 54% % 58% 56% 46% % 54% % 58% 44% 48% 71% % 59% % 47% 33% 57% 53% % 5 54% Kommersielle tjenester 19% 27% % 8% 35% 19% 14%.016* 14% 29%.016* 6% 21% 31% 16% 32% % 24% % 32% 17% 22% 31% % 75% 28% * Andre gjøremål 7% 13% % 17% 7%.221 3% 15%.009** 7% 9% 15% 11% % 16%.039* 7% 5% 11% 15% 6% % 12% Der generelle bilde er at innholdet i kalendergaver i liten grad varierer mellom kjønn, alder, inntekt, type hushold og religiøs tilknytning. Et lite unntak er at høyt utdannede oftere enn lavt utdannede gir ikke-kommersielle gjøremål som å lese bok eller gå på besøk. Det er også en svak tendens til at høyt utdannede gir kinobesøk og andre tjenester i kalendergave.